Stortinget - Møte onsdag den 23. mai 2018

Dato: 23.05.2018
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:26:41]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til olje- og energiministeren, er overført til utenriksministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste spørretime, da utenriksministeren er bortreist.

Spørsmål 1

Bjørnar Moxnes (R) []: «Det er satt inn en rekke hastetiltak for å avhjelpe den pågående krisen i luftambulansetjenesten, deriblant et ekstra fly hentet inn fra selskapet Babcock.

Kan jeg be om en oversikt over samtlige hastetiltak som er satt inn, og hva disse tiltakene hver for seg beløper seg til hittil?»

Statsråd Bent Høie []: Det er satt inn en rekke hastetiltak for å avhjelpe de pågående utfordringene med redusert beredskap i luftambulansetjenesten, sånn at denne i minst mulig grad skal ramme pasientene. Det er helt nødvendig for å sikre medisinsk beredskap i hele landet, men særlig i Nord-Norge.

Jeg har hatt en tett dialog om beredskapssituasjonen med Helse Nord og gjennom det også med Luftambulansetjenesten. Jeg har bedt Helse Nord legge fram en plan for hvordan de vil ivareta sitt beredskapsansvar i tiden framover. Planen må nødvendigvis videreutvikles og oppdateres etter hvert som situasjonen utvikler seg, ikke minst hvis det skjer endringer i Lufttransport AS’ evne til å levere tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom Helsedirektoratet anmodet Forsvaret om bistand. Forsvaret har etter det satt inn to bemannede helikoptre i Finnmark. I tillegg er det innleid et supplerende fly for å avhjelpe situasjonen.

Jeg har bedt Luftambulansetjenesten og Helse Nord redegjøre for kostnadene for hastetiltakene som er satt inn så langt. Luftambulansetjenesten har oppgitt følgende tiltak og kostnader hos dem: Det er innleid et Beech 250 ambulansefly fra Sverige. Flyet står i beredskap fra mandag til fredag i Tromsø. Prisen vil variere noe, avhengig av bruken, men ligger i størrelsesordenen 600 000 kr per uke. Det er foreløpig avtalt innleid ut mai, altså i fire uker, til en samlet kostnad på 2,4 mill. kr.

Det er også innleid bistand fra Sykehusinnkjøp HF, dette med en kostnad på 250 000 kr. Det er videre kjøpt juridisk kompetanse for 250 000 kr. Luftambulansetjenesten har mulighet til å leie ytterligere ett fly, et jetfly fra Sverige. Dette betales i så fall per time, og kostnaden vil da være avhengig av bruk. Prisen er 31 000 kr per time. Øvrige tiltak under planlegging er foreløpig ikke kostnadsberegnet.

Helse Nord har iverksatt flere avhjelpende tiltak. De har oppgitt følgende kostnader knyttet til disse: leie av to helikoptre fra Forsvaret for mellom 350 000 og 500 000 kr per uke per helikopter. Det er foreløpig avtalt fire uker, noe som innebærer en kostnad på inntil 4 mill. kr.

Det er også satt i verk flere tiltak på bakken for å styrke beredskapen. Det har vært en oppbemanning av regional AMK ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til en kostnad på ca. 70 000 kr per uke. Det er etablert ekstra beredskap for ortopeditjeneste i Lofoten og Vesterålen til en kostnad på ca. 150 000 kr per uke. Finnmarkssykehuset har hatt en styrking av bilambulansetjenesten på enkeltvakter. Beregnet kostnad er 30 000–50 000 kr.

Utover dette har selvfølgelig egne administrativt ansatte, både i Luftambulansetjenesten og i Helse Nord, hatt økt beredskap i perioden.

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for svaret. I går meldte Dagens Næringsliv at helsetoppene valgte den dårligste beredskapen for luftambulansen tross skjerpede krav, og at Babcock vil bruke færre flyvere og satser på å kjøpe flyverne fri fra ferie om det kniper. De tilbød 15 færre flyvere og ett fly mindre enn konkurrenten Lufttransport og vant derfor. Anbudsdokumentene viser at Babcock i omfattende grad baserer seg på å kjøpe fri flyvere fra ferie og helligdager, som er en ordning basert på frivillighet. Det vil altså si at beredskapen som avgjør folks trygghet for liv og helse, er basert på at piloter selger fritiden sin – noe vi så hvordan kunne gå, med Norwegian i fjor sommer.

Det mange lurer på, og som jeg håper vi kan få et svar på, er hvor omfattende fridagskjøp Babcock informerte om i anbudsrunden. Det vil de selv ikke svare på, men de har henvist til myndighetene når media har ønsket svar på dette som er helt avgjørende for beredskapen framover.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Luftambulansetjenesten HF vil selvfølgelig svare på påstandene som kom fram i Dagens Næringsliv i går. Det som også er viktig, er at den samlede beredskapen i det nye anbudet er høyere enn i dagens situasjon. Det har selvfølgelig Babcock forpliktet seg til å levere. Dette vil bli besvart av Luftambulansetjenesten HF, og det vil være en egen høring i helse- og omsorgskomiteen i morgen der dette temaet sikkert vil komme opp.

Bjørnar Moxnes (R) []: Der kom det vel ikke noe svar på et ganske avgjørende spørsmål, men jeg har merket meg at både ministeren og andre har vektlagt at man skulle styrke beredskapen med den nye anbudsrunden.

Likevel vektes krav om økt beredskap, etter hva jeg skjønner, med 7,5 pst. betydning av de åtte kvalitetskravene. Kvalitet teller 60 pst. og pris 40 pst. Dermed teller altså beredskapskravet bare 4 pst. i den totale evalueringen av anbudene.

Jeg vil gjerne spørre ministeren om disse beregningene medfører riktighet – at beredskapskravet er vektet med 7,5 pst. betydning av de åtte kvalitetskravene, og at de i sum kun teller 4 pst. i den totale evalueringen – noe som kan forklare at Babcock, som altså baserer sitt tilbud på frikjøp av flyvernes fritid, en frivillig ordning som kan svekke hele beredskapen, nettopp vant igjennom i denne runden.

Statsråd Bent Høie []: Nå tror jeg representanten er i ferd med å regne seg litt vekk. Utgangspunktet for dette anbudet er jo høyere beredskap. Det betyr at det er mange av de kvalitetskravene som selskapene må levere på som er en absolutt standard som er lagt inn. Det betyr enkelt sagt at beredskapen blir bedre med den nye avtalen enn den er i dagens situasjon, og det er selvsagt selskapene som har ansvaret for å levere dette, som i dag. Det er det som er realiteten, som en konsekvens av dette.

Det er en utvikling vi også har sett ved de tidligere anbudene – bedret kvalitet ikke bare generelt sett, men også, og ikke minst, på utstyr, noe vi nå også ser på de nye helikoptrene som innfases i tjenesten.

Spørsmål 2

Arild Grande (A) []: «Maskinentreprenørenes Forbund har gjort oss oppmerksomme på utfordringene med å tipse a-krimsentrene med bekymringsmeldinger. Målet med sentrene må være å styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og etatene som jobber med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Hvorfor har ikke regjeringen prioritert å gjøre det enkelt for publikum å tipse a-krimsentrene om useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet?»

Statsråd Anniken Hauglie []: Regjeringen har som en viktig del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet opprettet syv sentre. Dette er ikke egne juridiske eller organisatoriske enheter. Etatene legger vekt på at selv om de samarbeider tett, er de fire ulike myndigheter som forvalter hvert sitt regelverk.

Tips fra publikum er viktig for etatene, og det benyttes også i stor grad. Årlig mottar f.eks. Arbeidstilsynet over 7 000 tips. I tillegg kommer en del tips ved direkte henvendelser til a-krimsentrene via telefon og e-post. Dette varierer noe mellom a-krimsentrene. Etatene bestreber seg imidlertid så langt som mulig på å få tipsene inn via de etablerte tipsmottakene.

De berørte etatene har lang tradisjon for å ta imot tips, og godt utviklede systemer for å behandle disse på en god måte. Siden det er selvstendige etater som samarbeider, er det også ønskelig at den som melder fra om en sak, skal vite om han eller hun tipser Arbeidstilsynet, skatteetaten eller annen offentlig myndighet. Ved at tips meldes til den enkelte etat, blir det bedre mulighet for å vurdere saken og hvordan den beste oppfølgingen kan være. Det kan være om tipset skal følges opp i samarbeid mellom flere etater, eller om det skal følges opp gjennom andre tiltak i den enkelte etat. Denne framgangsmåten bidrar også til å målrette innsatsen ved arbeidslivskrimsentrene.

Generelt har etatene inntrykk av at publikum ikke opplever det som vanskelig å melde fra om forhold som kan knyttes til mulig arbeidslivskriminalitet. Skatteetaten ser for øvrig på tiltak for å gjøre det enklere for næringslivet og befolkningen å melde tips til etaten.

Jeg vil også nevne at en viktig del av etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet er dialog og samarbeid med partene i arbeidslivet. Også gjennom slike kontaktflater får etatene en del tips. Ved alle arbeidskrimsentrene er det en koordinator som er gitt ansvar for å være kontaktperson for henvendelser fra bl.a. partene.

En annen viktig kanal for tips om ulovligheter er servicesentrene for utenlandske arbeidstakere, de såkalte SUA-kontorene. Gjennom møter med servicesentrenes brukere får etatene viktig informasjon om mulige useriøse virksomheter og arbeidsgivere som bryter loven. Det tverretatlige samarbeidet om servicesentrene er derfor en viktig kilde til tips til det tverretatlige a-krimsamarbeidet.

Arild Grande (A) []: Nå er det ikke noen hvem som helst som har kommet med bekymringsmelding, det er Maskinentreprenørenes Forbund. Vi må anta at de har ressurser til å lete seg fram i systemet. Når de som en stor aktør opplever at det er kronglete og vanskelig, kan man bare anta hvordan det føles for mindre aktører og for enkeltpersoner som ønsker å tipse.

Jeg prøvde rett før spørretimen å søke på Google etter «a-krimsenter, Oslo, tips». Da kom det opp ti tips til opplevelser i Oslo fra Visit Oslo. Det kunne i og for seg vært hyggelig, men det var kanskje ikke det man var ute etter.

Jeg hører hva statsråden sier, og det handler stort sett bare om å vise til hva etatene selv kan og bør gjøre. Jeg mener at skal a-krimsentrene for alvor bli kanalen for å melde fra om og håndtere tips om arbeidslivskriminalitet, må det være enkelt tilgjengelig å komme med tips. Vil statsråden ta ytterligere initiativ for å sikre publikum lett tilgang til å tipse?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg er enig i at dette er et stort og seriøst forbund, men det som etaten selv sier, er at de ikke opplever at det er en utfordring. De har heller ikke fått noen tilbakemelding på det, så vidt jeg vet. Jeg satt også og googlet litt etter «tips» til de ulike etatene. Det er riktig at det ikke kommer opp så mange treff på a-krimsentre, men det er fullt mulig både å ringe og sende e-post dit. Det er også, som jeg nevnte i mitt hovedsvar, en fast koordinator som har ansvar for arbeidslivets parter og for å håndtere henvendelser fra dem. Her er dette forbundet naturlig nok en aktør som ville falle inn under ansvarsområdet til den koordinatoren.

Alle etatene har gode ordninger for å sende inn tips både via nettsider, via e-post og via telefon. Som etatene selv sier, er a-krimsentrene en samarbeidsarena for etatene, men det kommer ikke til erstatning for etatene. Etatene er også opptatt av å få varslene og tipsene mest mulig inn i linjen til den etaten som skal håndtere de ulike tipsene.

Arild Grande (A) []: For meg er det ikke godt nok at etatene selv ikke opplever at det er noe problem med tipsing. Dette handler om publikums mulighet til å tipse, f.eks. Maskinentreprenørenes Forbund, som ønsker å være med og bidra i kampen mot arbeidslivskriminalitet, at det skal være enklest mulig å få varslet og å finne fram i systemet. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet en rekke forslag, som ganske nylig ble nedstemt av flertallet på Stortinget, med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette ville ha innebåret at hele landet var dekket av a-krimsentre, at a-krimsentrene fikk økte ressurser og bedre virkemidler. Derunder må også arbeidet overfor publikum ligge.

I 2018-budsjettet kom ikke regjeringen med noen nye tiltak mot arbeidslivskriminalitet. I revidert, som nylig ble lagt fram, kom det heller ingen nye tiltak. De la tvert imot ned Seriøsitetsregisteret og Håndverksportalen. Betyr dette at regjeringen ikke prioriterer arbeidet mot arbeidslivskriminalitet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Som jeg nevnte i mitt første svar, har Arbeidstilsynet alene fått 7 000 tips fra publikum, så det tipses i stor grad via både telefon og e-post, og sikkert også via vanlig post og nettsider – og sånn skal det være. Det er også mulig å tipse via a-krimsentrene – naturligvis. Men det er også viktig at etaten som skal håndtere tipsene, får tipsene inn til seg.

Regjeringen har bekjempelse av arbeidslivskriminalitet som et av sine viktigste områder. Det har vi vist gjennom å etablere de syv sentrene som vi her snakker om, og vi har satset betydelig på økonomiske ressurser til tilsynene. Vi har satset betydelig på bedre informasjonsdeling, og det gjøres nå et stort arbeid i flere etater for å bedre mulighetene for informasjonsdeling. Vi har også skjerpet strafferammene for dem som begår denne type kriminalitet, og vi har nå tatt et stort og viktig initiativ overfor EU for å bekjempe kriminalitet internasjonalt, for det må vi gjøre om vi skal klare å løse det.

Spørsmål 3

Sigbjørn Gjelsvik til olje- og energiministeren:

«I forbindelse med Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke vedtok Stortinget at det skulle avgis en formell erklæring overfor EU/EØS. I svar på skriftlig spørsmål nr. 1 518 viser statsråden til at Norges ambassadør til EU har overlevert et brev til EU i sakens anledning. I brevet vedlegges avtalen mellom flertallspartiene 'til informasjon'.

Hvilken juridisk status har dette brevet i EØS-avtalen, eksempelvis i en konfliktsituasjon mellom Norge og EU om fortolkning av dagens eller fremtidig regelverk i EU/EØS på området?»

Presidenten: Dette spørsmålet er overført til utenriksministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste spørretime, da utenriksministeren er bortreist.

Spørsmål 4

Tore Storehaug (KrF) []: «Regjeringa sende i haust på høyring eit framlegg om at vassforvaltingsplanane ikkje lenger skal vedtakast etter plan- og bygningslova, og at oppgåvene blir flytte frå fylkeskommunane til fylkesmennene.

Vil regjeringa legge eventuelle endringar i heimel for vassforskrifta og endringar i lover som følgje av dette, fram for Stortinget, og vil regjeringa avvente vedtak om saka, slik at ho kan sjåast i samanheng med regionreforma?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Forslag til endringer i naturmangfoldloven vil på vanlig måte bli fremmet som en proposisjon for Stortinget. Jeg tar sikte på å fremme en slik i nær framtid. Den foreslåtte endringen i naturmangfoldloven vil gi en ny hjemmel for gjennomføring av vanndirektivet, slik at vannforskriften kan gis med hjemmel også i naturmangfoldloven. Vannforskriften ble fastsatt før naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009, og det er nå ønskelig å ha denne loven som hjemmelslov for det brede, sektorovergripende arbeidet med vannforvaltning. Det foreslås ikke endringer i andre lover.

Den foreslåtte endringen i naturmangfoldloven legger ingen føringer for hvordan organiseringen av vannforvaltningsarbeidet etter vannforskriften eventuelt endres. Hvilke forskriftsendringer som skal gjennomføres, må vurderes grundig ut fra høringsforslaget og de uttalelsene som er kommet inn. Det er Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet som har myndighet til å vedta endringer i medhold av vannforskriften § 33. Det er ennå ikke tatt noen beslutning hva gjelder forskriftsendringer eller endringer i organiseringen av arbeidet, men vi tar sikte på en slik avklaring før sommeren.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg takkar statsråden for svaret. Eg høyrer at han seier at endringane i naturmangfaldlova vil bli lagde fram for Stortinget snarleg. Det må ein jo gjere, all den tid dette er forskrifter som gjev føringar for det som står i naturmangfaldlova.

Eg vil stille eit oppfølgingsspørsmål: Kva skjer om Stortinget ikkje går med på endringane i naturmangfaldlova og heller ønskjer å sjå dette som ein heilskap, all den tid Stortinget har ambisjonar om at fleire oppgåver skal løysast i det regionale, folkevalde nivået?

Statsråd Ola Elvestuen []: Som jeg sa i mitt svar, var ikke naturmangfoldloven en del av lovverket da vannforskriften kom, og jeg synes det er naturlig at den også legges inn som et hjemmelsgrunnlag, og mener at det er riktig å gjøre. Forslaget fra ekspertgruppen for regionreformen har vært ute på høring, og når det gjelder den vurderingen vi nå skal gjøre, vil vi helt klart også se hen til de høringsuttalelsene, akkurat som at høringsuttalelsene knyttet til dette forslaget også er noe som vurderes. Behovet for en avklaring er der imidlertid likevel, også fordi man i høringsuttalelsene fra regjeringen før sommeren la opp til at endringene skulle tre i kraft fra 1. juli, og det gjør at det er behov for å få en avklaring.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg takkar nok ein gong for eit godt svar. Eg vil igjen minne statsråden om at Stortinget og regjeringa deler ambisjonen om at fleire oppgåver skal løysast i det regionale, folkevalde nivået, og at ein her òg har ein ambisjon om at ein får ei mest mogleg samla oppgåvevurdering, fordi dette handlar om at ein skal fylle ei regionreform med innhald.

Eg har merka meg at det i revidert statsbudsjett, under post 22 Statlige vannmiljøtiltak, blir føreslått å flytte på ei løyving på 4 mill. kr mot ein tilsvarande reduksjon i post 70. Forslaget kjem som følgje av eit behov for auka innsats hos Fylkesmannen for å leggje til rette for eit godt grunnlag for dei neste vassforvaltningsplanane. I høyringane har alle fylkeskommunane sagt at dei heller vil ha dette som ein del av ei større oppgåveforvaltning, og dei ønskjer eigentleg å gå mot dei. Fleire fylkesmenn har gjort det same.

Eg vil avslutte med å spørje om dette er uttrykk for at regjeringa sine ambisjonar har falma på området som gjeld å flytte fleire oppgåver til det regionale, folkevalde niåvet?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg har ikke noe annet svar på det enn at det ennå ikke er tatt noen beslutning. Vi har fått inn høringsuttalelsene. Jeg mener det er riktig – jeg kommer også med en sak til Stortinget om dette – å gi en hjemmel i naturmangfoldloven. Jeg mener det er naturlig. Øvrige endringer er det ikke tatt noen beslutninger om.

Spørsmål 5

Arild Grande (A) []: «Politiet skal bruke nær 1 million kroner på å flytte den tidligere lensmannen og medarbeideren ved Leka lensmannskontor til Kolvereid i Nærøy. Det vedtatt nedlagte lensmannskontoret må fremdeles betales for, og begge ansatte skal gå av med pensjon om to år. Det fremstår underlig og lite fleksibelt av staten og politiet som arbeidsgiver.

Mener statsråden at dette er fornuftig bruk av politiets og fellesskapets midler, eller mener statsråden politiet bør gjøre om på avgjørelsen?»

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Det er satt en frist til 1. juni 2018 for politidistriktene og politimestrene til å ha implementert den nye tjenestestrukturen. Det er dette politimesteren i Trøndelag politidistrikt nå følger opp. Jeg er opptatt av at politiet når de mål og krav som er besluttet av Stortinget, regjeringen og Justisdepartementet. Det er og må være opp til politiet og politimesteren selv å bestemme ressursinnsats, fordeling av ressurser og hvilke tiltak og aktiviteter som er best egnet til å oppfylle fastsatte mål og krav.

Jeg må understreke hvor viktig det er at politimesteren gis handlingsrom til å bruke sine ressurser på en slik måte at det gis gode og effektive polititjenester for hele politidistriktet, selvfølgelig innenfor de rammebetingelser som er gitt dem.

Bak vedtaket om nedleggelse av Leka lensmannskontor var det en grundig prosess fra politidistriktet, Politidirektoratet og Justisdepartementets side. Etableringen av større geografiske driftsenheter legger til rette for bedre og likere polititjenester, uavhengig av bosted, bl.a. fordi operativt mannskap kan benyttes fleksibelt der det til enhver tid er behov. Jeg deler politimesterens vurdering – at dette vil kunne bidra til at kommunen får et bedre tjenestetilbud i dag. Det betyr også at Leka samlet sett skal kunne få et bedre tjenestetilbud.

Det vil alltid være omkostninger ved at tjenestesteder blir lagt ned. I prosessen er det derfor lagt vekt på å behandle medarbeidere i politiet likt når det gjelder nedleggelse av kontor, forsøk på tillempninger og bruk av virkemidler i omstillingsavtalen som er inngått. Jeg legger til grunn at det også har skjedd med medarbeideren det her refereres til.

Arild Grande (A) []: Dette var et typisk byråkratisvar. Jeg mener at her skal man lytte til de ansatte som det faktisk handler om. Én ting er at man skal gi politimestrene handlingsrom til å gjennomføre de strukturendringene som nå pågår. Det er jo et svært omstillingsarbeid som er på gang, og det skaper betydelig uro.

En annen ting er det menneskelige perspektivet oppi dette, for det er altså snakk om to som er ansatt i politiet som skal utføre nøyaktig de samme arbeidsoppgavene som i dag. Lensmannskontoret på Leka må fortsatt betales for. De to skal gå av med pensjon om to år og tvinges nå til å pendle for å gjennomføre den samme jobben som de utmerket godt kunne gjort fra kontoret på Leka. For meg er det elendig arbeidsgiverpolitikk, og jeg håper det ikke er et uttrykk for at statsråden mener at den måten å håndtere mennesker på er den kloke måten å gå fram på.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Fra Justisdepartementets side er det noen overordnede prinsipper som ligger til grunn. Det er først og fremst et kvalitativt mål på den polititjenesten vi ønsker å ha, og det kollektive målet gis til politimestrene. Deretter er det ressursene, som er betydelig styrket under denne regjeringen, men som vi samtidig sier er opp til politimestrene å prøve å disponere best mulig. Så er det arbeidsgiverpolitikk, hvor det er om å gjøre å prøve å behandle like tilfeller mest mulig likt.

Jeg må også få lov å legge til at i politietaten er det 17 000 ansatte, hvorav over 10 000 er politifolk, og det er blir en helt underlig situasjon hvis Stortinget skal diskutere enkeltstillinger i en omstillingsprosess med over 17 000 ansatte. Jeg legger fortsatt til grunn at politimesteren gjør det som er riktig for å nå de kvalitative målene innenfor de budsjetter man har fått.

Arild Grande (A) []: Jeg kan ikke gjøre annet enn å registrere at statsråden skyver politimesteren foran seg og ikke har noen som helst synspunkter på hvordan staten og politiet skal utøve sin arbeidsgiverpolitikk. Det synes jeg er nedslående, men vi får bare registrere det.

Så sier statsråden at han er opptatt av at politimestrene skal gis handlingsrom til å gjennomføre de endringene som nå er på gang. Ifølge Menon Economics’ virksomhetsanalyse av politi- og lensmannsetaten i 2017 ble distriktenes budsjettmessige handlingsrom redusert med 426 mill. kr i perioden 2013–2016, altså under dagens regjering, gitt justering for lønns- og prisvekst, øremerkinger og pålagte bemanningsøkninger. Så skal man altså bruke nærmere 1 mill. kr på å flytte to medarbeidere som skal gå av med pensjon om to år, og som skal utføre nøyaktig de samme arbeidsoppgavene, og man skal fortsatt betale for lensmannskontoret på Leka. Er det den måten regjeringen mener er riktig å bruke samfunnets og fellesskapets ressurser på?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Til grunn for det som skjer, ligger de virkemidler som er i omstillingsavtalen som er inngått, og det er den avtalen som regulerer arbeidsforholdet.

Så må jeg igjen understreke at med 17 000 ansatte i politiet blir det en noe underlig debatt å ta stilling til hver enkelt sak som skal vurderes.

Når det gjelder handlingsrommet til politiet, la jeg merke til at representanten Grande snakket om et handlingsrom, men tok bort det økte antallet stillinger. Det å ha økt antallet stillinger er økt handlingsrom. Det å ha flere politifolk – som det er blitt under denne regjeringen – er å gi politiet og politimestrene økt handlingsrom. Det er å styrke polititilbudet også i distriktene.

Spørsmål 6

Ole André Myhrvold (Sp) []: «Indre Østfold politistasjon er politistasjon for seks kommuner og nær 47 500 innbyggere. Den siste tiden har vi fått meldinger fra innbyggere i det tidligere Follo politidistrikt som ikke når politiet på telefon. I Smaalenenes Avis 8. mai 2018 kunne vi nok en gang lese om en innbygger som måtte gjøre vendereis da han skulle levere en anmeldelse i politiets kontortid.

Mener statsråden dette er godt nok, og har politistasjonen god nok dimensjonering for området den skal betjene?»

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Å sikre at befolkningens trygghet og sikkerhet ivaretas, er det høyest prioriterte målet vi har satt for det norske politiet. En viktig forutsetning for dette er at polititjenestene skal være tilgjengelige for befolkningen og yte god service. Det er og må være opp til politiet og politimesteren selv å bestemme ressursinnsats, fordeling av ressurser og hvilke tiltak og aktiviteter som er best egnet til å oppfylle fastsatte mål og krav. Jeg må understreke hvor viktig det er at politimesteren gis handlingsrom til å bruke sine ressurser på en slik måte at det gir gode og effektive polititjenester for hele politidistriktet.

Departementet styrer Politidirektoratet gjennom å sette mål og stille krav på overordnet nivå. For eksempel blir det stilt krav til responstid, reisetid til tjenester og svartid på nødnummer 112. Så har politimesteren i hvert politidistrikt ansvaret for å disponere ressursene effektivt og etter behov, for å oppnå den samfunnseffekten vi vil ha. Den nye operasjonssentralen i Øst politidistrikt ble satt i drift 7. mars i år. Med andre ord er den fremdeles i oppstartsfasen. Øst politidistrikt har erkjent at det til tider er for lang ventetid på sentralbordet, og har satt inn tiltak for å forbedre tilgjengeligheten på tipstelefonen 02800 hva gjelder bemanning, opplæring og tekniske løsninger. Jeg legger til grunn at politimesteren tar de grepene som er nødvendig for å sørge for befolkningens trygghet og sikkerhet.

Det var med et bredt flertall Stortinget sluttet opp om nærpolitireformen, herunder styrkingen av operasjonssentralene. Jeg mener at det nå er viktig at vi viser tillit til dem som føler hvor skoen trykker mest – at de har evne til å iverksette tiltakene i praksis. Regjeringen og Stortinget bør konsentrere seg om å gi gode forutsetninger for å løse oppgaven. Det er derfor regjeringen har gjennomført et historisk løft for norsk politi innenfor bemanning. I Øst politidistrikt har politidekningen per 1 000 innbyggere økt fra 1,43 i desember 2013 til 1,58 i desember 2017.

Jeg forventer at tiltakene Øst politidistrikt har igangsatt og planlagt, vil forbedre situasjonen, slik at innbyggerne i øst får best mulig tilgjengelighet til politiet. Operasjonssentralen er ny, reformarbeidet er krevende, og vi må utvise noe tålmodighet før vi for alvor kan begynne å høste gevinstene av de endringene vi har satt i gang.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vet ikke om statsråden kjenner forhistorien til Indre Østfold politistasjon, men den er et resultat av en frivillig sammenslåing av opprinnelig fem lensmannskontorer i samarbeid med kommunene. Noe av intensjonen var at man nettopp skulle unngå å ha små lensmannskontorer med fire–fem betjenter og risikere å ha kontorer som måtte stenge når man måtte prioritere andre oppgaver.

Nå har man altså en ny politistasjon. I tillegg er Marker kommune lagt til – man har altså seks kommuner og 50 000 innbyggere som skal betjenes. Det burde være robust nok til å holde åpent i åpningstiden, sånn at innbyggerne kan levere anmeldelser og få utført andre typer oppdrag da.

Mener statsråden at det er et godt nok tilbud for innbyggerne når man ikke opplever å kunne møte på politistasjonen uanmeldt og få levert en anmeldelse?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Politidistriktet er fortsatt i en omstillingsfase. Det er viktige krav vi stiller. De kravene vi stiller til politidistriktet så langt, på overordnet nivå, opplever vi at politidistriktet leverer på. Bare for å nevne det: På nødnummeret 112 besvares anropene innenfor de frister som er.

Så skal det sies at det fortsatt er et stykke igjen for å få et servicenivå utover det som er å håndtere akutte tilfeller. Det opplyser også politidistriktet at de jobber med. Det er viktig å huske på at når det gjelder dette distriktet, er det fortsatt i en omstillingsfase. Vi skal selvfølgelig evaluere det når det kommer til stykket, men jeg tror det er viktig å la dem få handlefrihet til å gjennomføre den omstillingen og nå de målene som Stortinget tross alt har vært med på å sette.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Denne omstillingen har vi i Indre Østfold vært igjennom i lang tid. Det vi har opplevd, er brudd på de forutsetningene som ble lagt, nemlig at man skulle ha en robust, sterk politistasjon i Askim, som var felles for de fem – nå seks – kommunene. Nå har vi opplevd at man har flyttet tjenestetilbud, man har flyttet folk fra Askim til Ski, man har flyttet muligheten for å få utstedt pass fra Askim til Ski, og vi ser nå at man kanskje også risikerer å måtte bestille time for å få levert inn en vanlig anmeldelse.

Mener statsråden dette er forsvarlig, og mener han at dette er med på å bygge opp under innbyggernes tillit til politiet?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Politiet har over 17 000 ansatte og over 10 000 politiutdannede folk. Å styre disse ressursene slik at man når de kvalitative målene, som betyr å treffe kriminalitetsbildet riktigst mulig, må gjøres av politimesteren. Jeg mener det ikke kan være slik at uansett hvor kriminalitetsutfordringen er størst, skal politiet være organisert slik som det var i går, uansett hvilke geografiske områder som får den største effekten av politiinnsatsen, må vi være organisert slik som vi var i går.

Det viktige er at de som kjenner hvor skoen trykker, de som er ute i felt, dvs. politimesteren – som har ansvaret for de operative mannskapene – kan bruke ressursene slik at vi leverer politikraft for å møte de utfordringene vi står overfor.

Spørsmål 7

Kjersti Toppe (Sp) []: «Stortinget har i oppmodingsvedtak nr. 581 av 5. april 2018 vedtatt at avdeling Osterøy ved Bergen fengsel skal innlemmast i den pågåande KVU-en for kriminalomsorga region vest. I revidert nasjonalbudsjett kjem det fram at regjeringa ikkje vil rette seg etter Stortinget sin vilje, men vil gå inn for at fengselsdrifta vert lagd ned frå juni 2019.

Er dette ein feil, eller kva har endra seg frå april som kan forklare at regjeringa handlar stikk i strid med stortingsfleirtalet?»

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Bergen fengsel, Osterøy avdeling eies av en stiftelse. Stiftelsen har sagt opp gjeldende leiekontrakt og ga frist ut 2017 for tilbakemelding om staten ønsket å kjøpe eiendommen. Gjeldende leiekontrakt utløper medio 2019, mens konseptvalgutredningen for Vestlandet forventes ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019. En videreføring av driften etter kontraktens utløp forutsetter at staten kjøper eiendommen og har betydelige investeringer i nødvendig oppgradering av bygningsmassen. Samtidig tilsier prognosene fra Kriminalomsorgsdirektoratet at behovet for fengselsplasser framover kan dekkes uten plassene på Osterøy. Som det også framgår av informasjon gitt i Prop. 85 S, vil det bety store investeringer fra statens side, samtidig som det antatte behovet for fengselsplasser med lavere sikkerhet er godt dekket opp fra før.

Det er betydelige vedlikeholdsbehov knyttet til eiendommen. Videre fengselsdrift på Osterøy vil kreve betydelige investeringer i oppgradering og vedlikehold. Kriminalomsorgsdirektoratet har, på usikkert grunnlag, sagt at husleien kan bli i størrelsesorden 10 mill. kr per år dersom eiendommen anskaffes av Statsbygg. Det vil være en betydelig økning sammenlignet med dagens husleie på 730 000 kr per år. På bakgrunn av prognosen som tilsier at vi får overkapasitet på plasser ved lavere sikkerhetsnivå, vedlikeholdsbehovet ved Osterøy og det faktum at dagens leieavtale utgår medio 2019, bør fengselet avvikles selv om konseptvalgutredningen for Vestlandet ikke er ferdigstilt. En videreføring av Osterøy fram til konseptvalgutredningen for Vestlandet er ferdigstilt, vil innenfor uendrede budsjettrammer medføre at andre fengselsplasser må avvikles, eller at innholdet i soningen må reduseres. Det vil også kunne få konsekvenser for sikkerheten i kriminalomsorgen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det parlamentariske her er at regjeringa ikkje har fleirtal. Eit stortingsfleirtal vedtok for ein månad sidan at spørsmålet om Ulvsnesøy skal inn i konsekvensutgreiinga for kriminalomsorga i vest. Regjeringa, som har mindretal, har ikkje retta seg etter det. Argumentasjonen som statsråden kjem med, er å gå inn i realitetane i saka, men vårt poeng er at den diskusjonen skal vi ta i heilskapen når vi får konsekvensutgreiinga.

Det er ikkje slik at ei utsetjing til konsekvensutgreiinga kjem, vil føra til det med å kjøpa øya. Eg sit her med eit referat frå eit møte mellom kriminalomsorga og stiftelsen, der stiftelsen seier at dei er klare til å gå inn i ein ny diskusjon om ein leigeavtale på eit halvt eller eitt år. Kvifor har ikkje statsråden vurdert dette? Kvifor rettar han seg ikkje etter stortingsfleirtalet?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Først til det parlamentariske. Det er slik at Stortinget fatter anmodningsvedtak. De anmodningsvedtakene har selvfølgelig Justisdepartementet som mål å se på og følge opp, men dersom vi ser at anmodningsvedtaket ikke lar seg følge opp, er det vår plikt å komme tilbake til Stortinget med et nytt vedtak, og det er det vi gjør. Det er helt i tråd med skikk og bruk. Vi inviterer Stortinget til å fatte et vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Kriminalomsorgsdirektoratet må forholde seg til de kravene som ble framsatt i sin tid. Jeg tror det er vanskelig å diskutere dette spørsmålet uten å gå inn på realitetene, for det viktige spørsmålet her er: Hvilke fengselsplasser ønsker representanten skal legges ned istedenfor dersom Osterøy skal beholdes? Eller hvilke bemanninger og sikkerhetstiltak ønsker representanten å fjerne dersom vi skal beholde Osterøy? Det er de utfordringene vi står overfor. Slike vurderinger er det naturlig å ta i budsjettet, og det kommer vi tilbake til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Til spørsmålet om kva fengselsplassar eg vil oppretthalda: Dette er ikkje eit spørsmål som statsråden legg fram, men det har plutseleg vorte eit problem fordi ein leigeavtale er sagd opp. Dette er jo heilt urimeleg. Eg vil igjen ta opp at når ein har fått eit fleirtalsvedtak, hadde det naturlege for ein statsråd vore å forsøkja å gå i dialog med direktoratet og stiftelsen om å få utvida leigeavtalen inntil konsekvensutgreiinga har kome, slik Stortinget har sagt. Når statsråden seier at stortingsvedtaket ikkje lar seg gjennomføra, meiner eg det ikkje er sant. Det fornuftige, og det reelle, hadde vore å forlengja leigekontrakten, slik stiftelsen seier at dei er klare til å gjera.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Som jeg sa innledningsvis i mitt svar, vil det at staten skal overta anlegget, medføre betydelige kostnader. De pengene må tas fra et sted. Enten må man ta det i en budsjettdebatt, hvor man sier hvor pengene skal tas fra, eller så må man rett og slett ta de pengene fra andre fengsler. Da må man legge ned fengsler. Det synes jeg er et poeng for stortingsrepresentanter helt generelt å tenke på når man har gode ønsker om hva som skal opprettholdes.

Bakgrunnen for dette er jo egentlig en veldig positiv melding, nemlig at landet ikke lenger har fengselskøer. Da denne regjeringen overtok, var det betydelige fengselskøer – flere tusen sto i kø. De køene er avviklet. Så det å bygge ned noe av fengselskapasiteten er et uttrykk for at vi har en politikk som har nådd de øvrige målene med hensyn til kriminalomsorgen.

Spørsmål 8

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: «I en sterk artikkel i iTromsø beskriver kommentator Egon Holstad hva som skjedde da sjarken «Kristine» gikk ned, hvor mannen ombord først ble funnet et år etter. Fra ulykken skjedde og til hevingen har det blitt avdekket stor svikt hos Hovedredningssentralen, Havarikommisjonen og politiet, som har nektet å heve sjarken med begrunnelsen at den omkomne «ikke var i aktivt fiske». «Hvorfor var det ingen som hjalp pappa?», spør datteren.

Hvordan vil statsråden sikre at tilsvarende aldri skjer igjen?»

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Hovedredningssentralen Nord-Norge fikk den 18. juli 2016 kl. 03.10 inn signaler fra en nødpeilesender om bord på en båt. De satte umiddelbart i gang en omfattende redningsaksjon. Båten ble funnet på 21 meters dyp litt over en time senere. Det ble gjort søk med undervannskamera og dykkere, uten at noen personer ble funnet i eller omkring båten. Parallelt ble det igangsatt søk langs kysten, herunder også på land, i hus og hytter, med mannskaper fra bl.a. Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Pårørende ble tidlig varslet.

Redningsaksjonen ble avsluttet kl. 18.00 samme døgn. Alle tilgjengelige ressurser ble med andre ord benyttet, og båten ble funnet relativt fort. Beklageligvis ble ikke den forulykkede funnet i denne fasen av aksjonen.

I etterkant av avsluttet redningsaksjon, dvs. da aksjonen var over i en fase med søk etter antatt omkommet, gjennomførte Troms politidistrikt en rekke søk etter den forulykkede. Her ble det benyttet båt, fly, helikopter og dykkere fra både brannvesen og frivillig dykkerklubb, uten at dette ga noe resultat. De pårørende ble hele tiden holdt orientert om situasjonen. Troms politidistrikt avsluttet søk etter den antatt omkomne den 9. august 2016.

Når det gjelder kritikken som har kommet mot Statens Havarikommisjon for Transport angående heving, er det vanskelig for meg å kommentere det. Kommisjonen er et uavhengig forvaltningsorgan som sorterer administrativt under Samferdselsdepartementet. Når det gjelder sjøulykker, er de faglig underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har ikke noen instruksjonsmyndighet over Havarikommisjonens undersøkelser av skipsulykker. Havarikommisjonen avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan de skal gjennomføres, og deres avgjørelse kan heller ikke påklages.

Jeg har full forståelse for de pårørende, som i over et år har levd i uvissheten om hva som har skjedd med deres kjære. Det er i ettertid også lett å være enig i at sjarken burde vært hevet tidligere, spesielt sett i lys av at den forulykkede ble funnet like ved båten. Hvorfor han ikke ble funnet, er det for meg vanskelig å mene noe om. Det ble som sagt søkt med både undervannskamera og dykkere under redningsaksjonen, og senere i forbindelse med søk etter antatt omkommet.

Ingen søk og redningsaksjon er like, og det er alltid noe å lære av slike hendelser. Det er dessverre ingen garanti for å lykkes innenfor et så krevende område som redningstjeneste, men erfaringen fra denne og andre hendelser tar vi med oss i det videre, slik at vi utvikler oss til stadig å bli bedre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det var eit veldig kjølig svar frå statsråden i ei sak som det har versert stor usikkerheit rundt i spesielt Nord-Troms, der denne ulykka skjedde. Da nødpeilesignala blei fanga opp av hovudredningssentralen, blei det raskt etter kvart oppdaga at båten var lokalisert på 21 meter ved Maurneset. Ein valde da ikkje å heve båten for å sjå om omkomne var der. Kva er grunnen til at politiet langs kysten ikkje har ressursar til å undersøkje denne typen hendingar, til å heve, og at det tar så lang tid som dette har gjort? Eg vil leggje til at det som skjedde til slutt, var at det var Finnsnes Dykk og Anleggsservice som på privat initiativ heva båten, og der fant ein den omkomne. Det må vere openbert for alle at her har noko gale skjedd. Kvifor har ikkje politiet langs kysten ressursar til å rykke ut og undersøkje denne typen hendingar?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg tror det er viktig å se rekkefølgen i en redningsaksjon og de ulike ansvarsoppgavene som er her. Det er redningstjenesten som organiserer redningen. I etterkant av en avsluttet redningsaksjon, dvs. når aksjonen er over, er vi i en fase med søk etter antatt omkomne. Den gjennomførte Troms politidistrikt som de skulle. Her ble det benyttet både båt, fly, helikopter, dykkere fra brannvesenet og frivillig dykkeklubb, som ikke ga noen resultater. Det var altså ikke ressursene det sto på, men dessverre og beklageligvis fikk man ikke resultater den gang.

Når vi så kommer videre til transport og heving, er vi over på et område som ikke tilligger redningssentralen eller politidistriktet, men som handler om Havarikommisjonen. Havarikommisjonen er et uavhengig organ som ikke skal kunne instrueres politisk, nettopp fordi de skal være uavhengig, og det er vanskelig for meg å forklare hvordan utviklingen ble, men jeg synes også det tok for lang tid.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ein ting er dei konstitusjonelle ansvarsområda til statsråden, men statsråden har ansvar for den fulle beredskapen og koordinering av den. Arbeidet til Havarikommisjonen er å kome i etterkant og sjå kva som har skjedd her, og kva kan ein gjere for å betre sikkerheita. Så det er klart at veldig mykje av dei konklusjonane og arbeidet som Havarikommisjonen gjer, alltid er relevant for justis- og beredskapsministeren.

På heimesida til Havarikommisjonen står det også heilt eksplisitt:

«I henhold til lovverket skal kommisjonen undersøke alle sjøulykker med norske passasjerskip, samt sjøulykker med andre norske skip, herunder fiskefartøy, der mannskap, skipsfører eller noen annen som følger med skipet har eller antas å ha mistet livet.»

Det står svart på kvitt. Her har altså eit privat selskap tatt det ansvaret. Her er det ei ulykke der det har skjedd feil på feil i fleire skritt, der ein ikkje klarte å heve skipet der det er openbert at den omkomne har vore. Kva kan beredskapsministeren gjere for å styrkje denne delen av beredskapen?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: La meg først si at jeg har full forståelse for de pårørende, som i over ett år har levd i uvisshet om hva som skjedde. Det er veldig lett å skjønne. Det er også lett i ettertid å være enig i at sjarken burde vært hevet tidligere, og da spesielt i lys av at den forulykkede ble funnet så nær havaristedet.

Så er det sånn at redningsoperasjoner er vanskelige og krevende. Det er ikke alltid man lykkes så godt som man skulle. Det er vanskelig å si hvorfor de omfattende søkene, de omfattende undersøkelsene, og de omfattende ressursene som ble satt i gang, ikke ga resultater. Det er selvfølgelig beklagelig at man ikke lyktes med en gang, og det er vanskelig for meg å si hva som skjedde, men en del av læringen er at man hele tiden ser på operasjoner, ser på om man kan gjøre noe bedre, sånn at man kan utvikle tjenesten til å bli bedre til neste gang.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.

Forrige kapittel
Neste kapittel