Jonas Gahr Støre (A) [10:05:02]: Dette synes jeg ikke var et betryggende svar. Det statsråden sier, er at når det gjelder helikoptre, skal både fregattene få sitt og Kystvakten få sitt, at de bare ikke har avgjort. Men forsvarssjefen har sagt at alle helikoptrene bør gå til fregattene. Det er det faglige rådet. Men hva har regjeringen tenkt å gjøre med det? En kystvakt uten helikoptre rykker jo da nærmere.

Det bildet statsråden tegner, er en hær uten løftekapasitet, rett og slett, med tre helikoptre stående igjen i nord som skal assistere en hær, hente ut og inn sårede, og etterretningsoppdrag også der – det er for lite. Nå er to av de tre på oppdrag for Helse-Norge. Og dette er en varslet situasjon. Hvis en fjerdedel av pilotene til kystvakthelikoptrene har sluttet, så er det fordi de ser at det ikke er framtid i det statsråden forteller. Og når det gjelder Bell, skriver regjeringen:

«Dette vil være svært ressurskrevende, primært på grunn av behovet for å ansette og utdanne flere besetninger.»

Dermed har man ikke planlagt for å ha helikopterkapasitet for Hæren. Dette er kritisk. Hvilket signal er det for en moderne hær?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:06:09]: Personellsituasjonen er utfordrende. Forsvaret opplever fra tid til annen i forskjellige sektorer at man får utfordrende personellsituasjoner, fordi det er attraktiv kompetanse vi utdanner i Forsvaret. Marinen opplever det, Hæren opplever det, Luftforsvaret opplevet det, at personell trekkes ut og over til andre jobber. Det må man ta høyde for. Det er også situasjonen nå for Luftforsvaret når det gjelder helikopterpilotene. Denne typen personell tar det lang tid å utdanne, det er en begrenset ressurs, og det tar vi høyde for.

Så vet vi at situasjonen for NH90 ikke er ukjent, heller ikke for denne salen, det har vært en kompleks og vanskelig operasjon. Men i 2012 ble det nullet ut. Man konkluderte med at man ikke kunne si opp kontrakten. Man la et løp framover som vi følger. Der skal vi også klare å fylle på med personell sånn at vi skal kunne fly tilstrekkelig.

Og så er det slik at med den kapasiteten som vi vil at spesialstyrkene skal ha på kontraterror, så kan de supplere Hæren. Hvis vi skal øve omvendt, så kan ikke Hæren supplere spesialstyrkene med kapasitet.

Jonas Gahr Støre (A) [10:07:13]: Denne regjeringen har hatt ansvaret i 2013, 2014, 2015, 2016, 2017 og inn i 2018 – og det har oppstått en kritisk mangel på helikopterpersonell. Regjeringen skriver selv at «primært på grunn av behovet for å ansette og utdanne flere besetninger» er det svært ressurskrevende. Og det er ikke satt av ressurser til det. Da er spørsmålet: Hvordan skal denne Hæren få signaler om at den får løftekapasitet? Hvordan skal befolkningen i nord få vite at det er helikoptre som kan steppe inn og redde folk som kommer i utsatte situasjoner?

Nå er det bl.a. også skrevet i revidert budsjett at det å følge opp politiarbeidet fra Bell-helikoptrene må slutte. Det står svart på hvitt. Så man melder seg ut av helikopterstøtte til politiet, og man kan ikke følge opp Helse-Norge hvis man bare har tre helikoptre, som også skal hjelpe Hæren. Jeg er for at man skal drive kontraterror i hovedstadsområdet, men da må det antakeligvis anskaffes – om det er innleide helikoptre, eller brukte helikoptre fra et internasjonalt marked. Men det må utdannes personell. Det tar tid, og det har ikke statsråden tatt høyde for med det svaret han gir i dag.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:08:18]: Det er feil – premisset er feil. Vi tar høyde for å utdanne mer personell, men vi gjør en klar prioritering: Innenfor det personellet og de rammene vi har, sier vi at kontraterror for spesialstyrkene er viktigst.

Så har vi gjort betydelige satsinger for Hæren, sånn at vi får en mer moderne hær, som ruller mer, som er til stede mer. Vi flytter Forsvaret tilbake til Finnmark med Hæren, vi gjør betydelige oppgraderinger på kavaleri, vi gjør betydelige oppgraderinger på annet personell, så det er ikke riktig at dette har fått svive og gå uten at vi har tatt grep. Vi har rimelig bra kontroll på situasjonen.

Men med begrensede ressurser er man nødt til å gjøre prioriteringer. Ja, da kan det se ut som om det er hull andre plasser. Det har vi prøvd å kompensere på andre måter.

I Hæren skal vi også gjøre ferdig et prosjekt i løpet av året der vi kan leie inn sivil kapasitet for å ta en del av de oppgavene på helikopter som kan løses av sivile. Vi løfter altså en betydelig kapasitet også i nord på helikopter.

Jonas Gahr Støre (A) [10:09:18]: Sivile helikoptre kan fly ut og inn med materiell i ulike operasjoner, men sivile kan ikke brukes som innleid hjelp i militære operasjoner.

Men la meg komme med et annet eksempel på at Hæren her lider. Det gjelder hovedforsvarssystemet for Hæren, nemlig stridsvogner. I 2015 skrev regjeringen:

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil uten oppgradering i utgangspunktet nå sin tekniske levealder innen 2020.

I revidert budsjett i år skriver regjeringen at moderne stridsvogner har økt sin relevans. Og så kommer konklusjonen: Ingen oppgradering, ingen leie av nye stridsvogner – men regjeringen vil fornye stridsvognene tidligst i 2025, fem år etter at de har passert teknisk levealder. Så her har vi altså en hær uten løftekapasitet, uten moderne helikoptre, uten piloter og – må vi da tro – fra 2020 til 2025 uten stridsvogner.

Hvordan vil statsråden beskrive en hær uten helikopterstøtte og uten fungerende stridsvogner?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:10:17]: Først må jeg få lov til å korrigere inntrykket når det gjelder helikoptre: Representanten Gahr Støre etterlyser Forsvarets helikopterstøtte til helse og til politi, men dette er oppgaver som kan løses ved sivilt innleie. Basta!

Så til Hæren: Da landmaktproposisjonen ble lagt fram, uttalte hærsjef Odin Johannessen:

«Proposisjonen tar opp i seg alle de fagmilitære rådene fra Landmaktutredningen, og vi får med dette en hær med alle de nødvendige systemkomponentene i en moderne hærstyrke. Det eneste unntaket er helikoptrene, som man ikke har funnet rom for innenfor den økonomiske rammen.»

Det er altså sånn at vi har folk der ute som er fornøyd med den satsingen vi gjør, de er fornøyd med den landmaktproposisjonen vi har lagt fram. Vi er i ferd med å modernisere Forsvaret. Vi bygger nå en brigade med tre mekaniserte bataljoner. Vi leverer på det ene kravet etter det andre. Vi er på rett vei. Det ikke er sånn at det støver ned, og at vi legger landet åpent. Nei, vi bygger et forsvar sånn at vi skal ha fred og frihet i framtida.

Anniken Huitfeldt (A) [10:11:27]: Denne regjeringa har konstant ikke levert når det gjelder Hæren, og den har utsatt utredninger. Vi fikk jo vedtatt en langtidsplan her, hvor vi fikk beskjed om at det var penger nok, men at vi trenger bare litt mer tid på å utrede hva slags type stridsvogner vi egentlig trenger. Så sier regjeringa nå – svart på hvitt – at det ikke er penger til stridsvogner.

Hvis forsvarsministeren virkelig mener at Hæren er fornøyd, bør han etter min mening lytte mer. Levetida gikk ut i 2020, sa regjeringa før. Nå får vi nye stridsvogner tidligst i 2025. Da vi forhandlet en landmaktplan i Stortinget rett før jul, fikk vi gjennomslag for å lease nye stridsvogner i 2019 for å få denne kapasiteten tidligere. Hvorfor informerte ikke regjeringa Stortinget om at det ikke var penger til nye stridsvogner?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:12:25]: Det er ikke sånn at vi ikke har informert om det. Det vedtaket vi fikk i landmaktutredningen, var å sjekke om det var mulig å leie eller lease nye stridsvogner. Det var det ikke. Så sa vi i langtidsplanen at vi skulle modernisere dem vi hadde. Så viser jo utredningen at da blir de ikke gode nok så lenge som vi vil ha stridsvogner. Da gikk vi i landmaktproposisjonen inn for et anskaffelsesløp, at vi skal anskaffe nye, moderne stridsvogner. Det løpet er vi i gang med.

Også i dette huset er man jo litt opptatt av at anskaffelser skal følge regler og prosedyrer, sånn at vi er sikre på at vi handler riktig. Det er det vi holder på med nå. Og så er investeringslinjen vår sånn at vi fra 2025 kan levere nye stridsvogner. Det har vi da penger til. Da har vi kunnskap om hva vi trenger. Så kan det gå som det gjorde med artilleri. Plutselig er det en luke som gjør at det går an å gjøre det tidligere. Det vet jeg ikke, men vi har startet et anskaffelsesløp sånn at vi skal vite hva vi trenger den dagen vi eventuelt får den luken, men fra 2025.

Anniken Huitfeldt (A) [10:13:29]: Forsvarsministeren har jo ikke startet et anskaffelsesløp. Stortinget vedtok i 2012 å modernisere alle stridsvognene. Så ble det satt på vent. Så var det spørsmål om å lease, og nå sier altså regjeringa «tidligst 2025», fordi det ikke er penger nok. Det er ikke en regjering som satser på Hæren.

Når vi blir eksaminert i NATO på hva vi er gode og dårlige på, får vi kritikk på to punkter. Det ene er overgangen fra gamle til nye jagerfly. Det andre er at Hæren er for tynn, at det er for dårlig materiell. Vi kan ikke ha en hær som får stridsvogner tidligst i 2025. Hva vil forsvarsministeren gjøre for å imøtekomme den kritikken som vi får fra NATO, på at Hæren er for tynn, og at materiellet er for dårlig?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:14:21]: Vi skal rulle med de stridsvognene vi har, fram til vi anskaffer nye stridsvogner. Og så er det sånn at anskaffelsesløpet på nye stridsvogner er startet. Men vi skal kjøpe nye, moderne stridsvogner, og da vil vi gjerne vite hva som er der ute, hva det er mest hensiktsmessig å kjøpe.

Så til kritikken fra NATO: NATO har kritisert oss for at vi har en brigade med tre bataljoner, men der vi ikke har tre mekaniserte bataljoner. Den landmaktproposisjonen vi la fram, gjør nettopp det; den bygger opp en brigade sånn at vi får tre mekaniserte bataljoner. Da svarer vi på den kritikken fra NATO.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:15:17]: Når eg høyrer statsråden, tenkjer eg at det er eit stykkje frå godt sagt til godt gjort.

Me har i dag ein hær utan lyftekapasitet – helikopter – som vil verte endå dårlegare med det som skal skje. Noreg er det einaste NATO-landet som ikkje oppgraderer til moderne stridsvogner idet me går inn i året som våre stridsvogner vert utgraderte. Me byggjer ein brigade, ja med ein 2. bataljon utan folk, berre på tilkalling – ein mobiliseringsbataljon. Eg skjønar ikkje at statsråden kan vere spesielt stolt over det. Seinast i 2015 åtvara regjeringa sjølv om at Hæren utan oppgraderte stridsvogner ville ha vesentlege veikskapar som kunne verte nytta av ein motstandar.

Så seier ein no at ein tidlegast i 2025 kan få nye stridsvogner. Tidlegare har ein hinta om at ein skulle ha ein ny generasjon stridsvogner. Kan statsråden forsikre Stortinget om at regjeringa no har lagt bort alternativet om å vente nesten 20 år på neste generasjon stridsvogner?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:16:22]: Først: En hær som er uten kapasiteter er en beskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i. Det vi har gjort, er at vi flytter Forsvaret tilbake til Finnmark – vi flytter Hæren tilbake til Finnmark, vi bygger en bataljon på Porsanger. Det krever ressurser og det krever utstyr.

Og så var det et anskaffelsesløp, der prosedyrene viste at det å oppgradere de stridsvognene vi hadde, ikke ville gi oss den kapasiteten vi trengte over lang tid. Vi har gått i gang med et anskaffelsesløp. Vi skal finne ut hva som er moderne stridsvogner, hva som er det beste kjøpet, hva vi får mest igjen for pengemessig – men også i modernitet – over tid.

Vi sier at vi skal kunne skaffe nye stridsvogner fra 2025, og vi sier at vi skal holde i gang de stridsvognene vi har fram til den tid. Det er ikke sånn at stridsvognene ikke virker den 1. januar 2020. Vi skal holde dem i gang til vi gjør en ny anskaffelse.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:17:28]: Førre veke var komiteen i Bardufoss og møtte Hæren. Me såg korleis dei no plukkar frå kvarandre stridsvogner for å finne delar for å halde ein del av flåten i gang. Me veit òg etter eit besøk i Tyskland, etter det statssekretæren i det tyske forsvarsdepartementet fortalde oss, at det er gitt eit tilbod til Noreg om å verte med på oppgraderinga som Danmark og Tyskland no gjer. Det var eit veldig godt tilbod, slik eg forstod det, som det no hastar med å gi melding tilbake på.

Kvifor vurderer ikkje regjeringa å delta i den oppgraderinga, som me no har mogelegheit til å vere med på? Kvifor lèt han sjansen gå ifrå seg til at Noreg òg kan få oppgraderte stridsvogner? Kvifor skal me, av alle – vi er ikkje akkurat det fattigaste landet i verda – vere dei som ikkje får stridsvognene opp på den same digitale plattforma så me kan kommunisere med våre nye jagarfly, så me kan kommunisere med kampvognene, så me faktisk kan få eit kampsystem som fungerer i ei moderne tid?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:18:33]: Først til dette med reservedeler. Da vi overtok, hadde vi fem fregatter – to fungerte som reservedeler, to seilte og den siste lå ved kai. Det er ikke uvanlig i Forsvaret at når man trapper ned, så flytter man rundt på reservedeler. Det er heller ikke uvanlig når det gjelder stridsvogner, at man bruker reservedeler her og der. Det er det som gjør at Forsvaret kan ha kapasitetene sine veldig lenge.

Så til det med «moderne», hvorfor vi ikke hopper inn. Det er nettopp prioriteringen av en moderne kapasitet som gjør at vi ikke oppgraderer de stridsvognene vi har, for levetiden blir ikke lang nok på dem. Derfor har vi sagt i landmaktproposisjonen at vi skal se etter nye, vi skal anskaffe nye, moderne stridsvogner. Det anskaffelsesløpet er vi i gang med nå.

Og med hensyn til investeringer: Vi investerer i ubåter, vi investerer i P-8 overvåkingsfly, vi bruker mye penger på nye jagerfly, vi investerer i artilleri til Hæren, vi kjøper bergingsvogner og broleggervogner, vi kjøper nye lastebiler til Hæren – vi investerer veldig mye – og i den linjen kommer det stridsvogner fra 2025.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:19:50]: I den situasjonen Noreg står i, spesielt i nord – beredskapen og utviklinga generelt i nord, det som skjer på helsefeltet og den totalt sett sub-optimale løysinga som har vore for Hæren og helikopterstøtte – er det spesielt at Stortinget får seg førelagt eit budsjett frå regjeringa der fordelinga av helikopter mellom nord og sør er på 3 og 15, altså 3 i nord og 15 i sør.

Eg ønskjer eigentleg berre å stille statsråden spørsmål om akkurat det, og eg håpar inderleg at han klarer å resonnere for oss på Stortinget om korleis ein klarte å kome fram til akkurat ei slik fordeling mellom nord og sør: Korleis kan tre helikopter i nord vareta Hærens behov og beredskapen generelt i nord?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:20:49]: Antallet 15 har jeg svart på. Det er for at spesialstyrkene skal kunne øve opp den antiterror- og kontraterrorkapasiteten vi i langtidsplanen vedtok at de skulle ha. Så sier fagfolk at de trenger så mange maskiner – så mange crew – rundt dette for å øve hensiktsmessig, for å bygge den kapasiteten.

Den kapasiteten spesialstyrkene skal trene opp, øve opp, kan man supplere Hæren med, da kan man også fly for Hæren. Men omvendt går det ikke. Det er ingen som er uenig i at Hæren kunne ha nyttiggjort seg flere helikoptre, men når vi må prioritere innenfor begrensede rammer, er det denne prioriteringen vi har gjort. Stortingsvedtaket sier at vi skal dele, vi skal ha helikoptre i nord, men samtidig skal vi gi spesialstyrkene den kapasiteten de trenger for å drive den anti- og kontraterroroperasjonen. Det har gitt den fordelingsnøkkelen vi ser nå.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:21:51]: Det er ingen her som er ueinig i at vi treng å ha ein god terrorberedskap i sør, det er alle heilt einige i. Men når ein kjem i møte behovet frå fagleg hald i sør om korleis ein skal oppretthalde terrorberedskapen der, og så til dei grader vrakar behovet for beredskap i nord, da er det store spørsmålet: Korleis skal dette gå? Altså: Tre helikopter – la oss seie at to er under reparasjon og eitt skrog er i lufta til ei kvar tid. I den situasjonen ein generelt er i når det gjeld beredskapen i nord: Korleis meiner forsvarsministeren dette skal kunne vere berekraftig? Korleis har vi ein reell beredskap i nord med eitt helikopter i lufta til ei kvar tid?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:22:37]: Det har jeg også svart på tidligere. Jeg sier at samtidig som vi har gjort fordelingen sånn at vi får den kontraterrorkapasiteten vi trenger, gjennomfører vi også et prosjekt der vi skal leie inn sivil kapasitet som kan ta noen av oppdragene Forsvaret skal ha, der man ikke nødvendigvis må bruke Bell-helikoptre.

Så trer et nytt helikopteranbud innenfor helseområdet i kraft i juni. Da er det ekstra kapasitet i nord sånn at helseområdet selv kan ta de oppgavene de skal kunne ta. Etter hvert kommer det nye redningshelikoptre med en helt annen kapasitet enn det vi har i dag. Politiet har avtale med LOS-helikopter, så det vil være mulig å bruke dem når det kan være nødvendig og det passer seg sånn. Det bygges altså en betydelig helikopterkapasitet også utenfor Forsvaret, både i nord og i sør. Derfor mener jeg vi skal klare å løse også de sivile oppgavene som beredskapen sier at vi må få løst.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:23:44]: Kristelig Folkeparti var ikke med på enigheten rundt langtidsplanen, som var mellom Arbeiderpartiet og Høyre–Fremskrittspartiet-regjeringa. Vi mente at Hæren og Heimevernet burde prioriteres høyere for å sikre et mer balansert forsvar. Men rett før jul ble også Kristelig Folkeparti med på den enigheten, der vi jobbet med en best mulig løsning for landmakten innenfor de gitte rammene. Og i desember ga jo flertallet en bestilling til regjeringa vedrørende helikopterløsninger mellom Bardufoss og Rygge, moderne stridsvogner og 2. bataljon i Troms. Dessverre er svarene regjeringa har gitt i revidert nedslående – ikke minst, som flere har vært inne på, helikopterløsningene som gjelder for Hæren i nord. Helikoptrene er uunnværlige for en moderne hær, ikke minst i den topografien som er i Nord-Norge.

Hæren har hatt dedikert helikopterstøtte – uavbrutt – siden 1964. Nå leverer altså regjeringa forslag med kun tre Bell-helikoptre på Bardufoss. Ønsker forsvarsministeren og regjeringa – er det vilje til – å sette seg ned med de partiene som var enige om landmakten, og finne en god løsning som er tilfredsstillende for en moderne hær?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:24:52]: Når regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett for Stortinget, er det klart man ønsker å forhandle i Stortinget om de sakene. Men vi mener vi har fulgt opp de vedtakene som ble gjort da vi la fram landmaktproposisjonen. Vedtaket ba om at det skulle være en delt løsning, og vedtaket ba om at vi skulle levere en kapasitet som spesialstyrkene var tjent med når det gjelder den kapasiteten vi skal bygge på kontraterror. Det setter noen rammer for hvordan vi prioriterer helikopter i nord og i sør. Så har vi gjort noen kompenserende tiltak når det gjelder bildet for hele den helikopteroperasjonen man har i nord, og som jeg mener vi svarer godt på.

Når man må prioritere, så må man prioritere, men vi har altså bygd opp en betydelig hærkapasitet i disse årene vi har sittet i regjering. Så at dette er en hær som er «stuck», er jeg ikke enig i.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:29:41]: Jeg forstår godt at finans- og avgiftsminister Siv Jensen ikke ønsker å kommentere at hun har økt avgiftene i Norge med 4 mill. kr hver eneste dag siden hun ble statsråd, og at Fremskrittspartiet i regjering har økt dieselavgiftene mer på ett år enn under åtte rød-grønne år, for det er helt utrolig at avgiftene nå har økt med 6 600 mill. kr. Og problemet med avgiftsøkninger er at det rammer folk flest. Det har ingen fordelingseffekter; det har en negativ fordelingseffekt, for den som har lav inntekt, betaler like mye avgift som en som har høy inntekt, så det er grunnleggende usosialt.

Så har Senterpartiet gjort målrettede tiltak for å styrke norsk industri. Derfor hadde vi et godt tollvern – for å skape arbeidsplasser, for å få til verdiskaping i Norge. Derfor har vi en avgiftspolitikk som ikke målrettet flytter arbeidsplasser fra Norge til Sverige. Finansminister Siv Jensen bør ta et møte med NHO Mat og Drikke og få høre om situasjonen i næringsmiddelindustrien. Synes finansministeren at det er klokt at Norge har så ekstremt høye avgifter – og den enorme avgiftsøkningen som skjedde før jul – når man ser at det går tapt arbeidsplasser i Norge på grunn av det?

Statsråd Siv Jensen [10:30:47]: La meg først minne om at disse avgiftsøkningene kom til som en del av budsjettforhandlingene i Stortinget, dette var ikke forslag regjeringen la frem for Stortinget.

Når det er sagt, så har denne regjeringen redusert det samlede skatte- og avgiftstrykket med over 24 mrd. kr. Det er en håndsrekning til vanlige familier, til norsk næringsliv, som handler om å styrke konkurranseevnen, som handler om å legge til rette for flere arbeidsplasser, og som handler om at en gjennomsnittsfamilie får 10 000 kr mindre i skatt under denne regjeringen enn under den regjeringen Trygve Slagsvold Vedum satt i. Det er et faktum. Så er det riktig at noen avgifter har økt innenfor en samlet lettelse på 24 mrd. kr, deriblant en del miljørelaterte avgifter, som er villet politikk fra et stort flertall i Stortinget.

Men samlet sett har jo bilrelaterte avgifter gått ned med 1,9 mrd. kr. Det har vært viktig i erkjennelsen av at bilen er et viktig fremkomstmiddel i vårt langstrakte land. Derfor har det vært viktig for regjeringen – ja, å øke miljøavgiftene, men samlet sett å redusere skatte- og avgiftstrykket i Norge.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:31:54]: Finansministeren kommer ikke unna at det er Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti sammen som har vært med på å innføre det avgiftssjokket som kom før jul, og det er også det flertallet som står bak at det har blitt 6,6 mrd. kr i netto økte avgifter siden man tiltrådte. Regjeringen står altså fullstendig passiv i en situasjon der folk mister jobben, der investeringer blir lagt på is, der tradisjonsrike bedrifter som Oskar Sylte og Roma sier at det kan bli kroken på døren for dem. Man sier at det går godt i norsk næringsliv. Vel, den blå-blå regjeringen har sørget for blodrøde tall innenfor de bransjene som her er berørt. Den siste oppdateringen viser at bransjen selv regner med at det kan bli solgt brus for 130 mill. liter i Sverige år, en oppgang på kanskje mellom 30 og 40 pst. Hvor lenge mener statsråden det er fornuftig å sitte passiv og se på at dette skjer?

Statsråd Siv Jensen [10:32:55]: Jeg vedstår meg at den regjeringen jeg er en del av, har redusert det samlede skatte- og avgiftstrykket med 24 mrd. kr siden vi tiltrådte. Det står i grell kontrast til de alternative statsbudsjettene Senterpartiet legger frem. Når Senterpartiet foreslår å skjerpe det samlede skatte- og avgiftstrykket med over 6 mrd. kr bare på ett år, blir det – når jeg hører Senterpartiet klage på dette nå – som å høre på en pyroman som roper på brannvesenet. Det står rett og slett ikke til troende. Denne regjeringen er opptatt av både å styrke rammebetingelsene for næringslivet og å styrke familienes økonomi gjennom å redusere skatte- og avgiftstrykket, og det har vi gjort. Men vi har også hele tiden vært helt klare på at innenfor et samlet opplegg hvor vi reduserer det samlede skatte- og avgiftstrykket, har vi økt noen miljørelaterte avgifter. Det handler om prinsippet om at forurenser skal betale, og det trodde jeg faktisk at Senterpartiet var enig i.

Geir Pollestad (Sp) [10:34:01]: Drivstoffprisane i Noreg er no på eit historisk høgt nivå. Siv Jensen hadde vore statsråd i berre nokre dagar i 2013 då ho første gong auka drivstoffavgiftene. Sidan har det fortsett. I 2017 gjekk det så langt at regjeringa kalla inn til pressekonferanse og skrytte av at dei hadde auka avgiftene meir på eitt år enn dei raud-grøne gjorde på åtte år. Resultatet er det folk flest og næringslivet rundt om i landet som no opplever. Avgiftsminister Siv Jensen pleier å svara på desse spørsmåla med å snakka om alt anna – om årsavgift, formuesskatt, båtmotorar eller kva det måtte vera. I dag håpar eg at partileiaren i Framstegspartiet kan svara på spørsmål om drivstoffprisar. Mitt spørsmål er: Synest finansministeren at ein bensinpris på nesten 17 kr er akseptabel, og finst det ei smertegrense for finansministeren?

Statsråd Siv Jensen [10:35:04]: Det er ikke slik at jeg snakker om alt annet. Jeg er opptatt av å snakke om helheten, og det handler om hva slags rammebetingelser vi utstyrer norsk næringsliv med. Derfor har det vært viktig for denne regjeringen å redusere de samlede skatter og avgifter i Norge med over 24 mrd. kr.

Så er det riktig at drivstoffavgiftene har blitt satt opp ett år, og de ble satt ned i 2015, men samlet sett har bilrelaterte avgifter gått ned med nesten 2 mrd. kr under denne regjeringen. Representanten spør om drivstoffprisene. Vel, jeg kan ta ansvar for veldig mye, men at prisen på olje på verdensmarkedet nå har nådd 80 dollar fatet, er det veldig lite finansministeren i Norge kan gjøre noe med. Aktørene i bransjen selv peker på at det er veksten i de globale markedsprisene som nå løfter drivstoffprisene. Men jeg er enig i at det er viktig at det må være mulig for folk å komme seg frem med bilene sine. Derfor har det vært viktig for oss å legge om bilavgiftspolitikken, slik at drivstofforbruket går ned. Det gjør det under denne regjeringen.

Svein Roald Hansen (A) [10:36:18]: Statsråden sa at revidert nasjonalbudsjett melder om en økonomi som går bra, og det er godt at ledigheten faller. Men det som har gitt den økonomiske oppgangen styrke, ifølge regjeringens egne dokumenter, er lav rente, svak krone og ansvarlige lønnsoppgjør. Ingenting av dette skyldes regjeringens politikk. Derimot er det et faktum at regjeringens avgiftspolitikk har ført til tap av mange arbeidsplasser: Flyseteavgiften – flere hundre arbeidsplasser er tapt i Østfold og andre steder. Sukkeravgiften truer nå arbeidsplasser i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Og toll- og avgiftsfri netthandel for under 350 kr er subsidiering av arbeidsplasser i utlandet på bekostning av arbeidsplasser hjemme.

Spørsmålet er: Hvorfor vil ikke finansministeren tette dette avgiftshullet og styrke norske arbeidsplasser før enda flere forsvinner i kjølvannet av regjeringens avgiftspolitikk?

Statsråd Siv Jensen [10:37:17]: I sin oppramsing av hva som er årsakene til at det går bedre i norsk økonomi, hoppet representanten Hansen elegant over en annen viktig faktor, nemlig den ekspansive finanspolitikken regjeringen førte i forbindelse med oljeprisfallet. Det har definitivt også vært med på å bidra til at vi raskt kom gjennom en krevende situasjon for norsk økonomi, som nå har snudd til oppgang, optimisme, flere arbeidsplasser, flere sysselsatte, lavere ledighet og vekst i økonomien. Det skal vi glede oss over.

Det blir veldig rart for meg å høre Arbeiderpartiet – av alle – snakke om skatte- og avgiftsreduksjoner. Det er knapt noe parti i denne salen som foreslår å øke skatter og avgifter mer enn Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet gikk til valg på å skjerpe skattene med mange milliarder kroner – og tapte valget på grunn av det.

Jeg står ved det denne regjeringen har gjort, nemlig å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket med 24 mrd. kr – for å styrke rammebetingelsene for næringslivet, for å styrke familieøkonomien for den enkelte. 10 000 kr i skattelette for en gjennomsnittsfamilie er mye penger.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:38:28]: Når en hører denne runden, er det verdt å minne om at Senterpartiet i sin tid økte avgiftene på alkoholfrie drikkevarer like mye som det er blitt gjort, og Senterpartiets egen helsepolitiker, Kjersti Toppe, har gjentatte ganger mast om å øke prisen på brus og godteri, noe som jeg synes er fornuftig. Jeg mener det er bakstreversk å redusere prisen på brus og godteri – på samme måte er det med alkohol og tobakk. Dette er jo de store folkehelseutfordringene som vi har i dette landet. Dette må vi gjøre noe med.

Samtidig er Kristelig Folkeparti opptatt av å styrke verdiskapingen i Norge. Jeg ønsker ikke at det skal bli en vekst i brussalget og godterisalget og få flere arbeidsplasser på grunn av akkurat det. Det er ikke mitt mål. Mitt mål er å trygge arbeidsplassene og skape vekst i landet. Vi ser at det er et smutthull som jeg tror det hadde vært lurt å tette – hvis en bestiller varer på nett i Norge, må en betale moms fra første krone, men hvis en bestiller de samme varene, f.eks. sjokolade og brus, fra utlandet, slipper en å betale moms, altså 25 pst. rabatt. Det synes jeg er rart.

Er statsråden enig i at en i hvert fall bør se på og utrede om det er mulig å tette det smutthullet?

Statsråd Siv Jensen [10:39:31]: Jeg er helt enig med representanten Ropstad i at noe av det viktigste vi gjør, er å legge til rette for trygge arbeidsplasser i Norge. Det har denne regjeringen gjort, i samarbeid med Kristelig Folkeparti, gjennom å styrke rammebetingelsene for norsk næringsliv, gjennom å redusere det samlede skattetrykket, gjennom å styrke bevilgningene til infrastruktur, gjennom å satse på forskning, kompetanse og kunnskap i skolen. Summen av det har gitt gode resultater gjennom de årene vi har sittet i regjering.

Når det gjelder hva regjeringen vil eller ikke vil gjøre i kommende budsjett, må vi få lov til å komme tilbake til det når vi legger frem statsbudsjettene. Det er i de ordinære statsbudsjettene at den store gjennomgangen av ulike skatte- og avgiftsspørsmål gjøres. Vi har nettopp lagt frem revidert budsjett. Det er først og fremst en arena hvor vi tilpasser kart og terreng.

Bjørnar Moxnes (R) [10:40:35]: Jeg liker ikke å si «Hva var det jeg sa?», men det vi ser nå med økt grensehandel, er akkurat det Rødt advarte mot i desember. Rødt har ingen problemer med samfunnsendringer, men de må være gjennomtenkte og demokratisk forankret. Derfor foreslo vi å utsette avgiftsøkningen for å utrede konsekvensene for arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien – det var Fremskrittspartiet med på å stemme ned i desember. Men så kom nyheten fra Fremskrittspartiets landsmøte: De ville vrake sukkeravgiften, sa de. Så kom revidert nasjonalbudsjett, hvor Siv Jensen kom med null tiltak for å gjøre noe med sukkeravgiften.

Dette er ikke et unikt tilfelle. Vi hørte fra det samme landsmøtet at Fremskrittspartiet er sjøfolkenes parti. Så kom budsjettet – uten noen tiltak for å endre problemet når det gjelder Color Line og utflagging til NIS.

Er det dette vi kan forvente fra Fremskrittspartiet framover, at partiet sier én ting og deretter gjør det motsatte, og at de konsekvent snakker ut av begge munnvikene?

Statsråd Siv Jensen [10:41:38]: Jeg kan forsikre representanten Moxnes om at Fremskrittspartiet kommer til å gjøre alt vi kan, i regjering og i Stortinget, for å følge opp mest mulig av vår politikk og vårt partiprogram. Samtidig sitter vi i en koalisjonsregjering som – på toppen av det – er en mindretallsregjering som må forhandle frem løsninger i Stortinget.

Fremskrittspartiet kommer alltid til å være opptatt av å senke det samlede skatte- og avgiftstrykket i Norge. Det har vi også bevist at vi gjør gjennom det vi har gjort siden vi kom i regjering – en reduksjon på 24 mrd. kr er ganske mye penger.

Jeg tror representanten Moxnes har misforstått litt hva revidert er og hva det ikke er. Det er en rundingsbøye hvor vi tilpasser kart og terreng ut fra hva som har skjedd i norsk økonomi siden vi la frem og fikk vedtatt statsbudsjettet i høst. De store spørsmålene knyttet til budsjett kommer i forbindelse med statsbudsjettet, som kommer i oktober.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:46:50]: Jeg synes ikke jeg kunne høre at jeg fikk noe godt svar på om regjeringen faktisk følger opp konsekvensene av egen politikk. Og det er ikke en påstand at det fører til kutt, det er en konstatering. Når man tar 9 mrd. kr bort fra sykehus, Nav og Statens strålevern, får det konsekvenser. Blant annet ser vi i budsjettdokumentene fra helseforetakene at sykehusene må kutte. Eksempelvis skriver Sykehuset Innlandet i budsjettet for 2017 at det må kuttes innen psykisk helse. På Ahus spares det millioner på å få nyfødte og familier sendt ut av sykehuset tidligere. I kriminalomsorgen går kuttene ut over antall ansatte, vedlikehold og tilbud om utdanning for de innsatte, samtidig som vi ser en økning i vold og trusler mot de ansatte. Dette er denne finansministerens ansvar. Det er denne finansministerens reform.

Mitt spørsmål – la meg gjenta det: Er regjeringen interessert i å undersøke konsekvensene av disse kuttene, hva som faktisk blir effektene av det?

Statsråd Siv Jensen [10:47:56]: Dette er en reform som legger til rette for at statlige etater kan planlegge og ha forutsigbar drift for sin virksomhet. Jeg forventer av alle statlige virksomheter at de er opptatt av å effektivisere, at de er opptatt av å redusere byråkratiet, at de er opptatt av å frigjøre ressurser, slik at de kan bedre driften.

Det er helheten i de budsjettene regjeringen legger frem, som betyr noe. Vi har styrket sykehusenes økonomi hvert eneste år siden vi kom i regjering. Vi har styrket politibudsjettene. Vi har fått bort fengselskøene. Vi har tatt vare på velferdsordningene gjennom de innretningene vi har foretatt.

Det er selvfølgelig en ærlig sak at SVs svar på alle de utfordringene vi kommer til å stå overfor fremover, bare er å pøse på mer penger til alt. Jeg mener det er et veldig dårlig svar overfor skattebetalerne, som burde forvente av oss politikere at vi husholderer med pengene deres på en best mulig måte. Da må vi være opptatt av å hente ut effektiviseringsgevinster.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:48:59]: Det jeg spør om, er om regjeringen har undersøkt konsekvensene. Vi får ikke noe svar på om man faktisk er interessert i det. Det høres fra finansministeren ut som om man bare konstaterer at man henter ut effektiviseringsgevinster – men det vet man med respekt å melde ikke. Nå advarer både ansatte og tillitsvalgte på de ulike stedene der det blir kuttet, om at kuttene får store konsekvenser. De konsekvensene er dessverre ikke effektivisering eller avbyråkratisering, men dårligere tjenester for samfunnet og for folk flest. Det blir færre ansatte, lengre vente- og saksbehandlingstid, og nødvendige tjenester blir skadelidende. Administrasjonssjefen hos Barneombudet sier at for dem er effekten heller motsatt. Brønnøysundregistrene melder om økt saksvolum og økt saksbehandlingstid. Statens strålevern svarer nei på spørsmålet om det blir mindre byråkrati.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Har man egentlig sett på om dette gir mer effektivitet i offentlig sektor?

Statsråd Siv Jensen [10:50:01]: Det er mange eksempler på etater som gjennom den forutsigbarheten som ligger i denne reformen, kan tenke langsiktig, kan tenke flere år fremover, kan gjennomføre grep som gir effektivisering, og der man systematisk henter ut gevinster i virksomhetene. Det mener jeg langt flere virksomheter må gjøre, rett og slett fordi dette handler om hvordan vi forvalter skattebetalernes penger.

Denne regjeringen har ved flere anledninger informert Stortinget om at vi i tiden som kommer, kommer til å ha strammere budsjetter. Hvis vi skal fortsette å trygge velferdsordningene, fortsette å legge til rette for vekst på en del områder som er viktige, både for regjeringspartiene og for Stortinget, må vi hente handlingsrom et sted. Da må vi være på jakt etter effektiviseringer. Vi må avbyråkratisere. Vi må slanke offentlig sektor, og vi må klare å hente ut gevinstene. Det er det regjeringen har gjort gjennom denne avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Jeg venter i spenning på andre forslag fra Stortinget. Så langt har vi bare fått forslag om utgiftsøkninger.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:51:05]: Denne regjeringen har – som vi har hørt tidligere i dag – gitt 25 mrd. kr i skattelettelser, hovedsakelig til de aller rikeste av oss, samtidig som oljepengebruken har vært rekordhøy.

Offentlig sektor bør effektiviseres. Den bør digitaliseres. Men det fordrer en langsiktig vilje til å investere, til å satse på læring, til å satse på investeringer i etter- og videreutdanning, i maskiner og utstyr. Flatt kutt er det motsatte av dette. I en sak fra januar i år i Dagsavisen avviser Finansdepartementet å evaluere disse kuttene, men det varsles at de skal videreføres hvert eneste år – uten at regjeringen er interessert i konsekvensene, heller ikke når det gjelder effektivisering.

Da er mitt spørsmål til finansministeren: Hvorfor vil ikke regjeringen vite hva som er konsekvensene av den såkalte reformen, disse flate kuttene? Det slås fast at den er vellykket, men det kan ikke regjeringen vite. Jeg undrer meg på hvorfor regjeringen ikke ønsker å evaluere denne reformen.

Statsråd Siv Jensen [10:52:09]: Alle statsrådene og departementene følger opp effekten av dette på sine forvaltningsområder.

Så kommer representanten Kaski med en frekk påstand, nemlig at regjeringen i hovedsak har gitt skattelette til de rike. Det er en påstand som gjentas og gjentas fra Stortinget, men den er fortsatt feil. Det er slik at størsteparten av de lettelsene denne regjeringen har gitt, har vært personskattelettelser. Men vi har også prioritert å gi lettelser til næringslivet, fordi vi vet at det virker. Det har vi gjort både gjennom å redusere selskapsskatten og gjennom å redusere formuesskatten.

Vi kommer til å fortsette å være opptatt av å holde et lavest mulig skatte- og avgiftstrykk i Norge fordi det handler om konkurranseevnen til bedriftene våre, fordi det handler om at folk flest skal få lov til å beholde mer av sin egen inntekt. Når en gjennomsnittsfamilie har fått 10 000 kr i skattelette under denne regjeringen, er det penger. Jeg tror ikke dette er familier som oppfatter seg som de aller rikeste i vårt samfunn.

Vi kommer til å fortsette å holde skatte- og avgiftstrykket nede.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:56:48]: Jeg takker for svaret. Det er viktig at ikke finansministeren bare lener seg på barne- og familieministeren, selv om jeg vet at mye av ansvaret ligger der, for det vil være krevende for finansministeren å få budsjettene til å gå opp dersom fødselstallene blir for lave. Derfor mener jeg at det som finansministeren er inne på, er viktige tiltak. Hun nevner f.eks. engangsstønaden. Siden fødselstallene har dalt så mye, lurer en på – og forskere spør seg – om folk ikke får så mange barn som de egentlig ønsker seg. Mye av grunnen kan nok være det gledelige faktum at flere kvinner tar høyere utdanning, og at de dermed utsetter å få barn. Men det er også en urettferdighet i fødselspengeordningen, for hvis en er student eller akkurat er ferdig med å studere og får barn uten å ha fått jobb, kan en kun få 63 000 kr i engangsstønad, mens hvis en har kommet i jobb og begynt å opparbeide seg rettigheter, kan en få flere hundretusener i lønn. Det er mange som oppgir at de tar abort på grunn av at de ikke har økonomisk trygghet til å bære fram barn.

Er statsråden enig i at engangsstønaden kan være en ordning som en bør øke enda mer?

Statsråd Siv Jensen [10:57:53]: Jeg er i hvert fall enig i at vi har mange gode og rause ordninger for barnefamiliene i Norge, så vi kan i hvert fall ikke si at det er årsaken til at fødselstallene utvikler seg i den retningen de gjør. OECD har nettopp kommet med en rapport som synliggjør hvorfor de nordiske landene er så langt fremme på likestillingsområdet som de er. Det skyldes bl.a. dette. Så det er jo ikke mangel på gode og velfungerende velferdsordninger overfor barnefamiliene som er problemet vårt.

Utfordringene med demografien, altså befolkningsutviklingen, i Norge har vi vært kjent med lenge. Vi brukte ganske mye tid på å underbygge dette også i forbindelse med perspektivmeldingen, og vi vet at vi kommer til å få flere eldre i tiden som kommer. Det er i utgangspunktet positivt. Det er flere eldre som lever lenger, som lever et godt liv, som kan leve i egen bolig mye lenger – det er veldig positivt. Men det er riktig at det over tid kommer til å legge beslag på mer av handlingsrommet i budsjettene. Da må vi altså prioritere det, sikre de eldre gode forhold fremfor kanskje å pøse på med enda mer penger til barnefamiliene, som allerede har gode ordninger.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:59:00]: Da er det fristende å dra fram Kåre Willoch, som veldig ofte påpeker at nettopp barnefamilienes økonomi er svekket når det gjelder f.eks. barnetrygden og andre ting. Jeg er ikke helt enig i at vi ikke også trenger å løfte barnefamilienes økonomi, men jeg er enig i at det er vanskelig å peke på én enkelt grunn til at fødselstallene er blitt så lave. Det som er mest utslagsgivende, er kanskje summen av alle ordninger som må være til stede. Jeg tror det vil være viktig å gjøre endringer som sikrer flere heltidsstillinger for kvinner, flere faste stillinger for kvinner, og at en lettere kan komme seg inn på boligmarkedet. Jeg tror kanskje noe av det viktigste er at en har trygghet og forutsigbarhet, stabilitet rundt familielivet, og at en på den måten kan velge å få barn tidligere. Jeg tror noe av grunnen er at noen velger å utsette så lenge, og så holder det kanskje med et barn mindre enn det en i utgangspunktet egentlig kunne tenkt seg. Men vi som politikere må også legge til rette for at en velger å få det siste barnet. Er statsråden enig i de betraktningene?

Statsråd Siv Jensen [11:00:02]: Finansministeren skal være veldig forsiktig med å spekulere i hva som er årsaken til de veivalg de ulike familiene våre tar – det må de nesten svare for selv – men jeg tror ikke det skyldes mangel på gode ordninger for barnefamiliene. Jeg er enig i at vi må legge til rette for færre på ufrivillig deltid. Det viser også den OECD-rapporten som nylig kom, at vi kan hente ut et enda større potensial for veksten i norsk økonomi hvis flere jobber flere timer. Da ligger mye av svaret i å få flere kvinner i heltidsjobb, og da må vi gjøre noe med den ufrivillige deltiden, som vi kanskje særlig ser innenfor pleie- og omsorgssektoren.

Bjørnar Moxnes (R) [11:04:26]: Når tilreisende arbeidsfolk på korte opphold sitter igjen med mer lønn etter skatt enn kollegaene sine, som har fast jobb i Norge, så vil de kunne godta en lavere lønn og blir mer attraktive for arbeidsgiverne, og det kan gi et press på lønningene – nedover.

I vår har Siv Jensen prøvd å framstille Fremskrittspartiet som arbeidsfolks parti, men hvorfor rammer da Fremskrittspartiet arbeidsfolk i Norge ved å gi en konkurransefordel til utenlandske arbeidstakere – på toppen av en hodeløs økning i sukkeravgiften, som rammer norske arbeidsplasser – og dumping av norske arbeidsplasser til sjøs ved å gi rederne muligheten til å erstatte 700 norske sjøfolk med utenlandske arbeidstakere ansatt på lokale vilkår? Er det slik at sosial dumping er Fremskrittspartiets måte å støtte arbeidsfolk på i Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:05:12]: Her blander representanten Moxnes ganske mange ingredienser i sausen før han serverer den.

Bjørnar Moxnes (R) [11:05:20]: Da blir den god!

Statsråd Siv Jensen [11:05:21]: Nei, man må passe på å ha balanse i ingrediensene i en saus, ellers kan den bli ganske usmakelig, og her må man altså ikke blande så mange forhold sammen som representanten Moxnes nå gjør.

Jeg er mot sosial dumping, og denne regjeringen har iverksatt mange tiltak for å ordne arbeidsforholdene i Norge for norske arbeidstakere, og det kommer vi til å fortsette med. Vi har også styrket innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, og vi har lagt til rette for fleksibilitet for arbeidstakere i Norge.

Det som var det opprinnelige spørsmålet til representanten Moxnes, var knyttet til denne spesielle ordningen, som regjeringen altså har gjort endringer i – fordi vi har blitt bedt om å gjøre det, fordi Riksrevisjonen har påpekt at det er en ordning som har betydelige svakheter. Det er først og fremst en ordning som retter opp i det, og som ikke har noen ting å gjøre med hvordan avlønningene skjer i den enkelte bedrift. Så jeg tror vi skal være forsiktige med å blande altfor mange forhold sammen i denne sausen til representanten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:06:28]: En kommer ikke vekk fra at dette forslaget innebærer at en får et todelt system der norske arbeidstakere skal betale full skatt, mens utenlandske arbeidstakere altså skal kunne velge hvilken skattlegging de er underlagt. Utenlandske arbeidstakere skal altså kunne velge den skattleggingen som gir lavest skattlegging for dem selv, en mulighet som da norske arbeidstakere ikke får. Det innebærer, som det står i proposisjonen, en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere. Det vil bli en konkurranseulempe for norske arbeidstakere.

Statsråden viser i sitt første svar til at en av begrunnelsene for at man gjør dette, er pålegget fra EØS-avtalen. Er det den reelle begrunnelsen for at en har gjort dette, eller mener regjeringen på egen kjøl at dette er et fornuftig tiltak å gjennomføre?

Statsråd Siv Jensen [11:07:10]: Det var i hvert fall et tiltak det var nødvendig å rydde opp i, all den tid Riksrevisjonen har påpekt at vi måtte gjøre endringer i den, og fordi vi måtte prøve å finne en innretning på det som også svarte til de kravene som vi blir stilt overfor når det gjelder EØS-avtalen. Det mener jeg vi har klart å gjøre.

Men så er det altså – og det skriver vi også i materialet til Stortinget – betydelig usikkerhet knyttet til proveny av dette. Men målet fra regjeringens side, som også var grunnlaget for den høringen som var ute, var jo ikke at dette skulle være en skattesubsidie eller gi skatteinntekter. Det skulle være en nøytral ordning som ryddet opp i dette. Og la meg minne om hva vi da har foreslått; det er altså en bruttoskattlegging uten rett til fradrag. En bruttoskattlegging uten rett til fradrag. Men man kan altså velge å la seg skattlegge etter det samme systemet som du og jeg og alle andre i dette landet blir skattlagt etter, og det mener jeg svarer ut de EØS-rettslige forpliktelsene vi har.

Ingvild Kjerkol (A) [11:11:03]: Som statsråden sier, er det kommunene som bygger disse plassene. Da vet vi at kommunene må planlegge for disse investeringene. Derfor var det i grevens tid at staten i sin tid bidro med dette tilskuddet. Nå viser tallene som er presentert både før helgen og i dag, at man på langt nær er i mål. Stortinget vedtok tidligere i år å likestille rehabilitering og nybygg, for å øke kapasiteten. I tillegg har også stortingsflertallet, bestående av opposisjonen, vedtatt å øke det statlige bidraget, slik at kommunene kan få bygge ut dagplasser. For som statsråden selv sier: Det er også viktig med dagplasser for at særlig mennesker med demens skal kunne bo lengst mulig hjemme.

Hvordan er status på disse vedtakene fra Stortinget, og når kan kommunene få klarsignal til å bygge ut dagplasser med 50 pst. statlig støtte, og få rehabilitert dobbeltrom til enkeltrom, noe som også er planlagt i mange kommuner?

Statsråd Åse Michaelsen [11:12:06]: Anmodningsvedtaket er kommet til oss, og det tar vi på største alvor. Vi vil komme tilbake til dette i det nye budsjettet som kommer til høsten, og da er det viktig å se på det behovet som er der ute. Men aller viktigst er det, som jeg sa, at kommunene erkjenner det behovet som er der. Og det har tatt litt tid fra en kommune søker om tilskudd, til bygging – om det gjelder ny plass, flere og bedre plasser, investeringer som gjelder rehabilitering, eller justeringer av de plassene som finnes, tar det tid. Det tar alt fra tre til fem år før den plassen er klar til å flyttes inn på.

Det er det som er krevende, og i Aftenposten i dag så vi statistikker som viser til at etter at denne regjeringen tiltrådte, går pilene oppover – selv om vi hadde ønsket at det kunne gå enda fortere.

Tuva Moflag (A) [11:13:08]: Det er en uttalt målsetting at beboere på sykehjem skal ha enerom med eget bad. Det handler om verdighet den siste tiden i livet. Oslo kommune har en offensiv satsing for å sørge for nettopp dette. Byrådet forlenger derfor ikke kontrakten med sykehjem der beboerne må benytte felles bad på gangen. Støtter statsråden Oslo kommunes satsing på sykehjem som tilbyr eldre enerom med eget bad?

Statsråd Åse Michaelsen [11:13:39]: Det viktigste for oss er at hver kommune kjenner sin utfordring og de plassene de har. Noen kommuner ser at deres plasser er utdaterte og ikke tilfredsstiller de behovene dagens eldre har. Da er det viktig for oss at den fleksibiliteten som vi gir kommunene til å kunne ta de valgene, må være der. Men det går også an å vise skjønn og ta eldres behov for trygghet og verdighet på alvor. Man kan kanskje si at det noen steder går litt fort i svingene når en legger ned eksisterende plasser, og at informasjonsflyten ikke alltid er like bra.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:18:55]: Me fekk her ei utgreiing om kva forsvarssjefen meiner. Eg spurde ikkje etter det. Eg spurde om forsvarsministeren er nøgd med at ein nedprioriterer helikopter til Hæren.

Eg skal følgje opp med eit spesifikt spørsmål: Ei av dei viktigaste oppgåvene Hæren sine helikopter har, er medisinsk evakuering, altså MEDEVAK. For at det skal fungere om det oppstår krig eller ein krisesituasjon, treng ein trening – mengdetrening. Ein treng ikkje reise til Setermoen eller Bardufoss eller andre stader for å få vite det. Det burde ein faktisk òg vite når ein sit på eit kontor i regjeringskvartalet i Oslo.

Dei som skal i krigen i lag, må faktisk vite om kvarandre. Dei må vite korleis dei skal trene. Og dei må trene på same måte som andre NATO-land viss dei skal vere med i internasjonale operasjonar. Det gjeld liv og helse for soldatane våre. Det er uforståeleg at regjeringa ikkje tek ansvar og bruker pengar på noko som er så viktig. Og kva signal sender det til soldatane? Korleis trur statsråden at det å fjerne helikopteret og dermed vise at regjeringa nedprioriterer liv og helse for soldatane, vil påverke kampmoralen deira, viljen til å stå i krig?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:20:02]: Hvis jeg var utydelig i mitt forrige svar, står jeg selvfølgelig bak prioriteringene i de dokumentene vi leverer til Stortinget.

Når vi flytter kapasiteten ned og øver med spesialstyrkene, gjør vi det fordi det er en veldig komplisert operasjon. Det man øver inn der med spesialstyrkene når det gjelder flyging, kan man overføre direkte til de behovene Hæren har. De helikoptrene, med de crewene, kan gå rett inn og gjøre oppgaver for Hæren med det de har øvd på – MEDEVAK, sette ut speidere, sette ut forsyninger.

Så har vi sagt at en god del av den kapasiteten Hæren har helikoptrene til, kan gjøres med sivile kapasiteter i fredstid. Det skal vi finne en løsning for. Det er ikke slik at det sitter noen soldater i Hæren der oppe og er engstelige for at helikopterpilotene ikke kan gjøre en MEDEVAK. Nei, de blir dyktigere til det de skal gjøre, med den løsningen vi har valgt.

Rigmor Aasrud (A) [11:24:46]: Jeg registrerer at statsråden verken vil svare på om ulikhetene har økt eller har blitt mindre i hennes tid, og heller ikke på hvordan produktivitetsveksten er blitt fordelt mellom kapital og arbeid. Det regner jeg med at statsråden kan komme tilbake til.

Men jeg hører også statsråden svare at det er viktig for henne å bruke skattebetalernes penger på en fornuftig måte, og da har jeg et annet konkret spørsmål knyttet til revidert nasjonalbudsjett. I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å bruke 20 mill. kr på å gjøre endringer i Skattedirektoratets IT-systemer for at de fire største kommunene skal få beholde sitt kommunenummer. Er det en fornuftig måte å bruke skattebetalernes penger på?

Statsråd Siv Jensen [11:25:31]: Først til påstanden om at jeg ikke vil svare. Jeg prøvde å gi ganske fyllestgjørende svar på begge de spørsmålene som representanten kom med, både når det gjelder produktivitet og når det gjelder ulikhet, og vi skal glede oss over at ulikheten i Norge er liten, og at vi har gode velferdsordninger som sikrer det. Men det aller viktigste vi gjør for å holde ulikheten på et lavest mulig nivå, er å legge til rette for at folk kan komme i arbeid. Derfor har det vært viktig at vi har klart å snu de negative konsekvensene fra oljeprisfallet i 2014. Enda viktigere er den innsatsen som regjeringen anlegger for tiden fremover på en inkluderingsreform hvor vi får flere mennesker på utsiden av arbeidsmarkedet inn i arbeidslivet. Jeg håper at Arbeiderpartiet kommer til å støtte tiltak på det området, fordi det vil være med på å trygge velferden, og det vil være med på å redusere forskjeller.

Så er det riktig at vi i revidert budsjett har gitt tilleggsbevilgninger til skatteetaten. Det mener jeg har vært helt nødvendig. De er foroverlent på IKT-utvikling, og alternativet er at disse pengene vil en måtte hente ut selv, og dermed går det fra drift.