Bente Stein Mathisen (H) [10:58:58 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteens medlemmer for godt samarbeid.
Saken vi nå skal behandle, er to
grunnlovsforslag – forslag nr. 20, som er fremmet av Martin Kolberg,
Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard, om språklige justeringer
i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk, og grunnlovsforslag
nr. 15, fra Eivind Smith, vedtatt til fremsettelse av Michael Tetzschner
og Sylvi Graham, om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109, som er retting
av språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014.
Da Stortinget vedtok Grunnloven
på nynorsk i 2014, viste det seg i ettertid at den vedtatte nynorske
grunnlovsteksten som forslagsstillerne forutsatte var identisk med
Graver-utvalgets nynorske lovutkast, avvek fra utvalgets utkast
på enkelte punkter. Ulikhetene har ingen rettslig betydning, det
er kun ulikheter av språklig karakter og endrer ikke meningsinnholdet
av Grunnloven.
Forslagsstillerne, Martin Kolberg,
Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard, ønsker at korrekt versjon
av Graver-utvalgets forslag til Grunnloven på nynorsk blir vedtatt,
og de har derfor fremmet forslag til endringer i de grunnlovsbestemmelsene
der det har oppstått avvik. Det vises til de språklige endringsforslagene
som fremkommer i forslag nr. 20, noe komiteen enstemmig støtter.
I Grunnloven § 75 b fremmer forslagsstillerne
et alternativt forslag til «å ta opp lån på rikets kreditt». Forslaget
er å erstatte det med bokmålsversjonens formulering, altså «å opne
lån på rikets kreditt». Bakgrunnen for dette er at «å ta opp lån
på rikets kreditt» innebærer en realitetsendring i forhold til «å
åpne lån på rikets kreditt». Det er ikke Stortinget selv, men regjeringen,
som rent praktisk tar opp de enkelte lån etter en gitt fullmaktsramme.
I forslag nr. 15, fra Eivind Smith,
fremsatt av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, er det snakk om
retting av språklige feil i Grunnloven §§ 17, 49, 50, 75 og 109
etter grunnlovsendringene i 2014. Det gjelder språklige rettelser
i begge språkversjonene, og forslaget må ses i sammenheng med forslagene
nr. 11 og 20. Forslagsstillerne inviterer Stortinget til å fullføre
2014-reformen ved å rette opp grunnlovsteksten på noen punkter der
meningsinnholdet i de to språkversjonene ikke helt stemmer overens,
eller der språklige feil avspeiler et annet meningsinnhold enn det
som lå i den eldre teksten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti anbefaler at grunnlovsteksten rettes opp på
de foreslåtte punktene. Det er ikke snakk om å endre det tilsiktede
meningsinnholdet i dagens tekst. Forslagene kan sammenlignes med
endringer for å bringe grunnlovsteksten i samsvar med språknormen fra
1903, som ble vedtatt i flere omganger før 2014.
Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet, bifaller ikke forslaget til endringer i forslag nr. 15.
De viser til sine merknader i Innst. 249 S, som vi nettopp har behandlet,
og mener det er nødvendig med en full harmonisering av de to tekstene
i Grunnloven, dvs. at de ønsker en omkamp av vedtaket som ble gjort
i 2014, for de vil ha Grunnlovsspråkutvalgets, eller Graver-utvalgets,
bokmålsversjon i stedet for Vinjes versjon og vil ikke støtte forslag
som er i motstrid til forslagene fra Grunnlovsspråkutvalget.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg
synes det er leit at vi ikke kan forholde oss til og respektere
det vedtaket som et overveldende flertall gjorde i 2014. Grunnloven
er, som jeg har sagt før, ikke noe vi bør gjøre store endringer
i og forandre i tide og utide. Den er, som sagt, et nasjonalt klenodium,
og vi bør behandle den med varsomhet og respekt.
Derfor er det etter min mening beklagelig
at vi ikke kan fullføre 2014-reformen ved å rette opp grunnlovsteksten
der det er skjemmende språklige feil, der grunnlovsteksten – i strid
med formålet med den språklige moderniseringen – avspeiler et annet
meningsinnhold enn det som lå i den eldre teksten, eller der det
naturlige meningsinnholdet i de to språkversjonene ikke stemmer
overens.
Jeg tar opp forslaget fra mindretallet.
Dag Terje Andersen (A) [11:03:05 ] (komiteens leder): Takk
til saksordføreren for en grei gjennomgang, også av bakgrunnen for
at innstillingen er delt når det gjelder I. Den diskusjonen vi her
har, må selvfølgelig ses på bakgrunn av den diskusjonen, eller den
deliberasjonen – som det fortsatt skal hete, forstår jeg – som vi
hadde i forrige sak.
For vår del er det slik at vi selvfølgelig
er enige om det som gjelder grunnlovsforslag nr. 20. Jeg gir min
tilslutning til saksordførerens presentasjon av det. Vi er også enige
om det som også ble omtalt i forrige debatt, angående § 75, at vi
får på plass dette med låneopptak.
Når vi, flertallet i komiteen, foreslår
at forslag nr. 15 ikke bifalles, har det sin bakgrunn i den diskusjonen
vi akkurat hadde – og ikke alle paragrafene. La meg understreke
det. Noen av de paragrafene kunne vi gjerne vært med på å diskutere.
Det gjelder § 49. Vi er enige om § 75. Vi kunne vært med og diskutert
§ 17. Men når det gjelder § 50, om stemmerett for kvinner og menn,
så er det et eksempel på at det forslaget som her foreligger, faktisk
står i motsetning til den moderne formen som nå er på bokmål, og
som vi mener bør være også på nynorsk. Det er bakgrunnen for at
vi har valgt å være tro mot Stortingets alminnelige måte å behandle
grunnlovsforslag på; der de er fremmet i ett forslag – med flere
paragrafer – går vi ikke inn og ut av de enkelte paragrafer. Det
betyr at vi heller ikke har anledning til å stemme for de paragrafene
som det kunne ha vært greit å endre, men at vi stemmer som en helhet.
Bakgrunnen for at vi anbefaler at det ikke bifalles, er altså at
deler av forslaget går i stikk motsatt retning av en modernisering,
en felles språkform på bokmål og nynorsk.