Presidenten: Etter
ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Jenny Klinge (Sp) [16:59:55 ] (ordførar for saka): Vi behandlar
i dag Justis- og beredskapsdepartementets framlegg til endringar
i verjemålslova og lov om forsvunne personar. Verjemålslovgjevinga
skal reflektere behovet for særleg lovvern for dei som i liten grad
kan verne seg sjølve.
Verjemålet skal sikre personar som
treng det, støtte og bistand til å gjere rettslege disposisjonar
og til å råde over midlane sine. For at ordninga skal fungere etter
formålet, er det ein viktig føresetnad at det blir lagt til rette for
eit tillitsfullt og fortruleg forhold mellom verja og den personen
som har fått nemnt opp ei verje.
Proposisjonen gjeld framlegg til
regulering av høvet til å føre bevis frå oppnemnde verjer om tilhøve
som er omfatta av teieplikta som verja har etter verjemålslova. Det
blir gjort framlegg om visse justeringar i reglane om unntak frå
teieplikta for oppnemnde verjer og for verjemålsstyresmakta. Framlegget
inneheld i tillegg visse særreglar for samtykke i saker der personen
med verje er mindreårig. Vidare blir det gjort framlegg om at brot
på teieplikta skal straffesanksjonerast for faste verjer.
I proposisjonen er det foreslått
å endre regelen om dødsorskurd når det ikkje er grunn til å tvile
på at ein person er død. Orskurd, som svarer til ordet «kjennelse» på
bokmål, er ei nemning på rettslege avgjerder som ikkje er ein dom,
men som avsluttar saka eller er ein sjølvstendig del av saka. Ein
orskurd blir gjeven i rettsmøte og skal vere grunngjeven. I denne
saka går framlegget ut på å opprette ein særskild heimel for å behandle
saker som i dag blir handterte ved ein analogisk bruk av lov om
forsvunne personar etter § 8. Formålet er å legge til rette for
ei formålstenleg behandling av saker der ein person med tilknyting
til Noreg har døydd i utlandet, og der det ikkje kan skaffast fram
dokumentasjon som er tilstrekkeleg til å registrere personen som død
i det norske folkeregisteret.
Eg registrerer at ein samla komité
støttar framlegga, når det gjeld både endringar i verjemålslova
og lov om forsvunne personar, og vil til slutt takke komiteen for samarbeidet
i denne saka.
Maria Aasen-Svensrud (A) [17:02:31 ] : Arbeiderpartiet stiller
seg bak komiteens samlede innstilling og redegjørelsen fra sakens
ordfører. Likevel vil Arbeiderpartiet understreke sårbarheten som
tilligger vergemålsordningen, og som oppstår når det oppnevnes verge
for en person. Stortinget må til enhver tid ha et særlig blikk for
denne sårbare situasjonen og den mulige umyndiggjøringen særlig
voksne personer som får tildelt verge, kan utsettes for.
Vi registrerer at interesseorganisasjonen
for denne gruppen stadig påpeker både etiske og praktiske problemstillinger
som kan oppstå i kjølvannet av vergemålsordningen og praktiseringen
av denne. Det må derfor til enhver tid være av stor betydning at
Stortinget følger med på og sørger for at grunnleggende menneskerettigheter
ivaretas også overfor personer som er i denne ordningen. Rettssikkerheten
for det enkelte menneske med tildelt verge kan opplagt være sårbar
og utsatt. Det må være et mål at lovverket er tilpasset denne situasjonen på
en slik måte at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas på en
så god måte som mulig.
Riksrevisjonens rapport om ordningen
påpeker en rekke problemstillinger og utfordringer. Blant annet
påpeker rapporten Fylkesmannens rolle i forbindelse med å tilrettelegge
for et godt individtilpasset vergemålsmandat. Dette må følges opp,
slik at Fylkesmannen settes i stand til å ivareta denne oppgaven
på en god måte.
Riksrevisjonens rapport peker også
på at det ikke gis tilstrekkelig opplæring til verger. Opplæring
av verger kan være et godt virkemiddel for å sørge for at vergen kan
utføre oppgaven sin på en så god måte som mulig og i tråd med den
tiltenkte rollen. At det også er gode systemer for tilsyn og kontroll
med vergemålsordningen, er viktig. Dette er ifølge rapporten ikke
godt nok per i dag.
Riksrevisjonens rapport er et viktig
verktøy for å se til at Stortingets vedtak følges opp på en god
måte. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har nå rapporten til behandling.
I det videre vil det være av stor betydning at departementet og
regjeringen også følger opp denne rapporten på en god og hensiktsmessig
måte.
Statsråd Tor Mikkel Vara [17:04:37 ] : Jeg er glad for at en
samlet komité støtter forslaget i proposisjonen om endringer i vergemålsloven
og lov om forsvunne personer. Som komiteen også peker på, reflekterer
vergemålslovgivningen et behov for et særlig lovvern til den som
i liten grad kan verne seg selv. Vergemålet skal sikre personer
som trenger det, støtte og bistand til å disponere rettslig og råde
over egne midler. Hensynet til den enkeltes selvbestemmelse, verdighet
og integritet står sentralt. Vergemålslovgivningen er med på å oppfylle
Norges folkerettslige forpliktelser til å sikre at personer med
nedsatt funksjonsevne får den støtte og bistand de trenger for å
utøve sin rettslige handleevne. Lovforslaget om bevisforbud for
oppnevnte verger reflekterer en avveining mellom viktige motstridende hensyn.
Utfordringen for lovgiverEN er å finne et godt balansepunkt. Det
å legge til rette for at den enkelte kan ha et tillitsfullt og fortrolig
forhold til vergen sin, er en viktig forutsetning for at vergemålsordningen
skal fungere etter formålet. Jeg er glad for at en samlet komité deler
den oppfatningen.
Personer med verge er en sammensatt
og uensartet gruppe. Med lovforslaget legger vi til rette for at
den enkelte kan kjenne seg fortrolig med å formidle egne ønsker
og preferanser til vergen sin og være åpen om eget fungeringsnivå
og behov for bistand. Slik fortrolighet er igjen sentralt for at
vergen skal kunne utøve bistanden og støttefunksjonen på en god
måte. Innspillet fra høringsinstanser underbygger samtidig behovet
for en avklaring av spørsmålet om adgang til bevisførsel fra oppnevnt
verge om forhold som er omfattet av taushetsplikten. Med lovforslaget
imøtekommer vi dette behovet.
Lovendringene vil også bidra til
bedre tilpasning mellom unntakene fra taushetsplikten for oppnevnte verger
og vergemålsmyndighetene og de underliggende hensyn bak unntakene.
Jeg setter pris på at flertallet i komiteen uttrykkelig støtter
dette.
Jeg er også glad for at vi får lagt
til rette for en hensiktsmessig behandling av saker der en person
med tilknytning til Norge har dødd i utlandet, og der det ikke kan
framskaffes dokumentasjon som aksepteres for å registrere personen
som død her i landet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [17:07:02 ] : Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har, som jeg nevnte i mitt innlegg, til behandling Riksrevisjonens
rapport om vergemålsordningen. Mener statsråden at Riksrevisjonens funn
er alvorlige, og på hvilken måte vil statsråden følge opp tilbakemeldingene
som framkommer av rapporten?
Statsråd Tor Mikkel Vara [17:07:32 ] : Vi kommer selvfølgelig
til å følge opp tilbakemeldingene fra Stortingets behandling. Men
nå er saken til behandling i Stortinget, og jeg vil ikke foregripe
hva komiteen gjør.
Uansett synes jeg det er viktig
at vi har god opplæring. Jeg synes det er viktig at vi lar dem som
blir utsatt for vergemål, bli hørt. Så må man heller komme tilbake
til hvordan dette følges opp i praksis. Det er også grunn til å
nevne at tilsynsansvaret ligger under Fylkesmannen, som for så vidt
rapporterer til en annen minister.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 7.