Rigmor Aasrud (A) [12:08:30]: Jeg takker statsråden for svaret – for så vidt ikke et svar på det som er min bekymring. Vi har, etter det jeg har sett når jeg har prøvd å undersøke det, veldig liten kunnskap om hvor mye av forbrukslånene som brukes til å dekke egenkapitalen for boliglån. Det finnes en utredning som er gjengitt i et tidsskrift for samfunnsøkonomer, som mener det er en sammenheng mellom det at folk som ikke har den nødvendige egenkapitalen for å få boliglån i henhold til de forskriftene som nå gjelder, tar opp forbrukslån. Det er nettopp den vurderingen jeg ønsker at statsråden skal kunne si noe om. Hvis statsråden ikke kan si noe om det, vil hun sette i gang et arbeid med å se på de sammenhengene som vi er urolige for?

Statsråd Siv Jensen [12:09:24]: Jeg deler representantens uro for dette, men litt av problemet er faktisk at vi ikke helt vet. Jeg har tillatt meg å stille det spørsmålet i ulike sammenhenger selv, rett og slett fordi vi fra tid til annen hører historier, nettopp om at man tar opp dyrt forbrukslån for å klare å nå kravene som banken setter til boliglån. Samtidig melder nok en del banker om at dette ikke er et så stort problem, men vi er oppmerksom på det og prøver å kartlegge det grundig. Nå er regjeringen inne i en fase hvor vi også forbereder hva vi skal gjøre i forbindelse med at boliglånsforskriften løper ut på dato i slutten av juni. Det er mange spørsmål jeg mener det er naturlig at vi gjør så god kartlegging av som overhodet mulig, både når vi vurderer det, og når vi vurderer eventuelle andre tiltak for å bremse veksten i forbrukslån.

Rigmor Aasrud (A) [12:10:24]: Jeg takker igjen statsråden. Jeg er enig i at det er viktig at man får mer kunnskap om dette. Det er for så vidt det jeg etterspør også. Når boliglånsforskriften skal endres i løpet av juni måned, begynner det å haste med å få den kunnskapen, for flere av forbrukslånene misligholdes, og det har vært en sterk økning i antall misligholdte forbrukslån. Fordi man da har en lånebelastning som bare er 85 pst., vil det være mulig for forbrukslånsbankene å ta pant i boligen. I en situasjon der vi skulle få en nedgang i boligprisene, ville det kunne være med på å utløse en uro i markedet som er ganske stor. Når vil statsråden kunne si noe mer om de sammenhengene jeg her etterspør?

Statsråd Siv Jensen [12:11:16]: Jeg tror noe av det viktigste vi har gjort, som nå ganske snart vil komme på plass, er gjeldsinformasjonsloven og opprettelsen av registeret som skal kunne sammenstille all den typen informasjon. Så vidt jeg vet, er nå Barne- og likestillingsdepartementet helt i sluttspurten med å vurdere dem som har levert inn anbud på dette. Da vil man få en mye bedre sammenstilling av den økonomiske situasjonen til den enkelte lånsøker. Men som sagt er dette et område regjeringen følger svært tett, hvor vi er i dialog med både Finanstilsynet, Norges Bank og de ulike aktørene i finansmarkedet for å få mest mulig tilgang på informasjon som grunnlag for eventuelle endringer i boliglånsforskriften. Nå har jo ikke regjeringen tatt stilling til hva slags endringer og på hvilken måte, men den utløper altså i slutten av juni, og innen den tid vil regjeringen ha på plass sin vurdering av det.

Ivar Odnes (Sp) [12:15:19]: Eg takkar for svaret. Eg er, på lik linje med statsråden, oppteken av dette med forenkling og avbyråkratisering. Det som vert skissert frå næringslivet og frå Stord lufthavn, er nettopp byråkratiet rundt dette med å tollklarere chartra fly som kjem inn. Det er til tider stort behov for å fly inn kompetanse og arbeidskraft frå utlandet i arbeidsperioden på dei større verfta. Kvifor ikkje leggja til rette for eit enda mindre byråkratisk og avbyråkratisert system for å sørgja for at også desse mindre flyplassane skal kunne gjera dette samtidig som ein sikrar nødvendig kontroll med flyginga, sjølvsagt?

Statsråd Siv Jensen [12:16:18]: Jeg er ikke så sikker på om dette systemet er veldig byråkratisk. Men her går skillet mellom hvorvidt flyplassen i utgangspunktet er definert som en internasjonal flyplass eller ikke. Så er regelverket sånn, som jeg redegjorde for i mitt forrige svar, at tollmyndighetene i det alt vesentlige innvilger alle søknader av denne typen hvis de er levert inn innen fristen. Jeg tror dette først og fremst er et spørsmål man må finne ut av lokalt, om man ønsker å endre status for flyplassen osv. Så må man rette henvendelsen til Samferdselsdepartementet.

Ivar Odnes (Sp) [12:16:49]: Eg takkar for svaret. Det var nyttig, og eg vil ta det med meg tilbake.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:20:20]: Det var fint å høre statsråden peke på noen saker. Men hva vil dere gjøre som følge av de nye tallene som Aftenposten avdekket, allerede nå før sommeren? Hvilke av forslagene Arbeiderpartiet fremmer for Stortinget nå i mai, ønsker regjeringen å støtte? Kunne statsråden f.eks. tenke seg å støtte forslaget om raskt å få konkret oversikt over barn som er etterlatt i familiens opprinnelsesland? Eller kunne statsråden tenke seg å støtte vårt forslag om å gi ambassadene bedre mulighet til å hjelpe barn hjem ved at de får klarere hjemmel for å utstede nødpass til mindreårige uten foreldrenes samtykke, og at de får bedre mulighet til å finansiere barnas hjemreise? Eller kunne statsråden tenke seg å støtte vårt forslag om å pålegge skoler, barnehager, Nav og andre som får vite om at barna er etterlatt i langvarige opphold i utlandet, at de raskt må melde bekymringen til barnevernet?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:21:18]: Nå er det Stortinget og stortingsgruppene her som avgjør hvilke forslag som eventuelt skal støttes, men jeg har i et lengre brev til justiskomiteen redegjort for at de aller fleste av de forslagene Arbeiderpartiet reiser, har regjeringen enten gjennomført eller er i gang med å gjennomføre.

Når det er sagt, så har jeg en åpen og inviterende holdning til hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette er ikke partipolitikk; dette er et felles ansvar vi har som samfunn for å sikre barn og unge retten til å bestemme over eget liv og leve eget liv. Så jeg er åpen for også å vurdere nye tiltak, men de forslagene Arbeiderpartiet har fremmet i Stortinget, er i all hovedsak allerede under arbeid. Jeg kan også forsikre representanten om at det kommer en forsterket innsats fra regjeringen før sommeren.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:22:15]: Takk for svarene, statsråd.

Jeg lurer også på om dere har penger med, om det følger penger med til den forsterkede innsatsen som kommer før sommeren, eller er det bare prat om utredninger og forsterket samarbeid?

Vi har hørt fagre ord om integreringsstrategien som skal komme. Vi håper at arbeidet mot sosial kontroll blir et viktig tema i dette arbeidet også.

Vil statsråden komme med målrettede tiltak i strategien for å motvirke sosial kontroll? Skal det en reell styrking til, må regjeringen prioritere dette arbeidet også rent økonomisk. Hvor mye penger ser statsråden for seg å måtte bevilge til feltet for å kunne gjennomføre sin nye politikk og integreringsdugnaden, som statsråden kaller det?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:23:02]: Jeg er godt i gang med å utarbeide regjeringens integreringsløft, en strategi som blir presentert før jul. Jeg bruker nå tiden før sommeren til å reise rundt i hele landet – fra nord til sør og fra øst til vest – for å se på de gode eksemplene, for det foregår mye godt arbeid i mange kommuner av mange frivillige organisasjoner. Jeg mener det er viktig at vi lærer av dem som faktisk lykkes.

Ja, vi kommer med nye forslag før sommeren, og det vil også følge penger med i det arbeidet. Jeg vil gjerne understreke at dette ikke bare handler om penger, det handler også om nettopp å sikre informasjonen – at den går fra skole til kommunehelse til barnevern, at man sørger for at det er informasjonsutveksling og at ikke noe glipper underveis.

Det kommer en offensiv strategi, negativ sosial kontroll kommer til å være en av hovedstolpene i det arbeidet.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:28:30]: La meg takke for svaret, selv om det i starten hørtes mest ut som det var den tidligere kommunalministeren som svarte, og ikke den sittende kunnskapsministeren.

Jeg er helt enig i at det er viktig å spre makt, og det er ikke så mye det dette spørsmålet handler om, men konsekvensene av det vedtaket som er gjort. Jeg forstår også at begge utvalgene ikke er motvillige, men de ønsker seg en bedre prosess. Det er først og fremst bekymringene fra rådet som jeg har fått, som gjør at jeg nå tar opp denne saken, der en melder om at noe av personalet nå forsvinner, og at det har vært stor usikkerhet rundt flytteprosessen. Ikke minst er det uheldig at en muligens må ha et midlertidig lokale bare for å møte dette årstallskravet og derfor får en dobbel flytting i stedet for eventuelt å gi seg litt mer tid og se på konsekvensene. Kan ikke statsråden være med og se på om det er mulig å ta seg bare noe mer tid og få til en litt bedre prosess, som også utvalgene kan gå god for?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:29:37]: Først: Representanten trenger ikke være overrasket over at kunnskapsministeren også høres ut som en kommunalminister. Vi er én regjering, og vi har én politikk på dette området. For oss er det viktig at vi flytter arbeidsplasser ut av Oslo og bruker de kompetansemiljøene som er rundt om i landet.

Det vil alltid være en krevende prosess å gjennomføre, men for oss er det ikke aktuelt å utsette flyttingen. Denne er varslet, og den er fullt mulig å gjennomføre. Vi opplever at det er en god dialog mellom departementet og sekretariatet, og vi har også forlenget fungeringsperioden for Foreldreutvalget for barnehager med ett år for å sikre kontinuitet og kvalitet i arbeidet inntil sekretariatet er ordentlig etablert i Bø.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:30:29]: Bekymringen min handler først og fremst om hvorvidt kunnskapsministeren tar inn over seg og ser alvoret i bekymringen som kom fra utvalgene. Som sagt opplevde jeg ikke at utvalgene er motvillige, men at de mest av alt ønsker seg en bedre prosess. De ønsker at de hadde vært sterkere involvert i beslutningen og i større grad var blitt tatt på alvor av departementet. De har overfor meg pekt på manglende medvirkning. Dette har de også understreket i brev til kunnskapsministeren i januar 2018. Meg bekjent har det heller ikke i denne prosessen – selv om det har vært et ønske om det fra utvalgene – vært noe møte mellom statsråden og disse to utvalgene. Så om statsråden i denne sal ikke ønsker å imøtekomme mine bekymringer, kan han i alle fall prøve å få til før sommeren om ikke annet et møte mellom statsråden og disse utvalgene, slik at han får sett og tatt alvoret inn over seg når det gjelder de bekymringene de fremmer.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:31:30]: Vi følger prosessen tett, og det er dialog mellom departementet og foreldreutvalgene om gjennomføringen av beslutningen. Men jeg vil gjøre det helt klart at beslutningen blir gjennomført. Alt annet mener jeg ville være svært uheldig. Regjeringen har fått tilslutning i Stortinget til at arbeidsplassene skal flyttes ut. Det er overkommelig avstand til Bø i Telemark, det er gode kompetansemiljøer der, og jeg er helt sikker på at de kommer til å gjøre en utmerket jobb også fra Bø.

Spørsmålet er heller hvilken rolle Arbeiderpartiet nå ser for seg i diskusjonene rundt statlige arbeidsplasser og utflytting fra Oslo – om det nå er slik at Arbeiderpartiet skal stikke kjepper i hjulene og motvirke at statlige arbeidsplasser flyttes ut, eller om de vil støtte regjeringen i dette viktige arbeidet. Jeg er helt sikker på at vi vil kunne få et sterkt og godt både FUG og FUB i Bø i Telemark, og at de vil kunne videreføre sitt gode arbeid.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:36:33]: Jeg takker for svaret.

Norske fagarbeidere utmerker seg og er etterspurte. Mange fagarbeidere etablerer også bedrifter, og det er tall på at det hvert år utdannes over 25 000 fagarbeidere i Norge, og at så mange som 700 000 fagarbeidere er sysselsatt. Likevel er det en enorm etterspørsel innenfor enkelte fagfelt, og framtidens kompetansebehov skriker etter fagarbeidere – som statsråden også viser til. Det er fortsatt ikke tydelig nok for meg hvordan statsråden i arbeidet med og gjennom fagfornyelse og endring av strukturen i videregående opplæring skal ivareta nettopp sammenhengen mellom behov, etterspørsel, tilbud og rekruttering til yrkesfagene.

Hvilke grep tar statsråden konkret for å se dette i sammenheng?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:37:28]: I det store ser vi, som jeg refererte til i mitt første innlegg, at det går i riktig retning. Det skyldes at mange trekker i samme retning, ikke minst gjør partene i arbeidslivet en stor innsats for å snakke opp yrkesfagene, og regjeringen bidrar med konkrete tiltak. Det nye som nå kommer, som allerede er varslet, er en endring i struktur, som gjør at strukturen og fagene blir mer tilpasset dagens og morgendagens etterspørsel. Det vil være galt av meg å sitte i Oslo og detaljstyre hvordan dette skal gjøres i fylkene og i regionene. Her er det en viktig arbeidsdeling. Det er fylkene som har ansvaret i sitt område, og som i samarbeid med næringslivet, med partene, må bidra til en riktig dimensjonering, som er tilpasset også arbeidslivets og næringslivets behov.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:38:30]: Det er mye interessant å ta tak i her. Selv om det er mange positive tall å vise til, vet vi også at frafallet i videregående opplæring er altfor høyt, og dessverre særlig innen yrkesfag. Det er selvsagt flere grunner til det. Faktum er uansett at samfunnet trenger disse fagarbeiderne, og disse elevene trenger en utdanning og en retning i livet. Rekruttering av yrkesfaglærere er én utfordring, en annen er utstyret og kostnadene ved drift av yrkesfagprogrammet. Senterpartiet fremmet i sitt alternative statsbudsjett langt mer midler til utstyr til yrkesfag enn det regjeringen fikk flertall for i Stortinget. Den økte spesialiseringen og endringen av struktur i yrkesfagene, som statsråden viste til, kan styrke elevenes motivasjon – som er bra – men samtidig svekke tilbudet hver enkelt videregående skole kan tilby. Vil statsråden se på det å sette av mer midler til yrkesfagene og utstyret en trenger for å gjennomføre yrkesfagene?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:39:26]: Nå har regjeringen bidratt med ekstra midler i det yrkesfagløftet som vi gjennomfører, og vi kommer til å fortsette – nettopp fordi vi har samme forståelse som representanten, at vi må bidra til at flere ungdommer fullfører, flere består, flere får lærlingplass og flere får fagbrev. Vi har behov for kompetansen, og derfor er det behov for en bred satsing.

Jeg er enig i at frafallet fortsatt er for høyt, men vi skal også glede oss over at det er på vei ned. Det at flere fullfører, flere består og flere får fagbrev, viser at det er tatt viktige valg. Det må vi også følge opp i årene som kommer.

Jeg er enig i at det er stor variasjon i utstyret ved de enkelte yrkesfaglinjer og videregående skoler. Det er særlig viktig at skolene får til et godt samarbeid med næringslivet. Jeg er sikker på at man også ønsker bidrag fra det offentlige, men jeg vil understreke betydningen av samarbeidet med næringslivet.

Kjersti Toppe (Sp) [12:44:33]: I denne diskusjonen legg mange merke til at Sjukehuset Telemark har harde innsparingskrav og innan 2023 må fjerna 126 årsverk eller spara inn over 200 mill. kr. Mange ser jo dette kravet i samanheng med at det no vert redusert på Rjukan, altså at grunngjevinga ikkje er fagleg eller basert på pasientbehov, men at det rett og slett er ein måte å få balanse i budsjetta på.

Så har denne saka ei forhistorie. Det var mange som la vekt på det som stod i utviklingsplanen om at det skulle koma eit godt desentralisert tilbod. Eg vil gjerne spørja statsråden: Synest statsråden dette er ei grei oppfølging av det som låg i utviklingsplanen frå 2014?

Statsråd Bent Høie [12:45:42]: Som jeg redegjorde for i mitt svar, lages det nå nye utviklingsplaner for sykehusene i Norge, og de skal samles i regionale planer som skal være ferdige i desember. Det vil være naturlig at en da ser på sammensetningen av tilbud og tilpasser dem behovet i befolkningen.

Når det gjelder kravene til å gå i økonomisk balanse ved Sykehuset Telemark, er de ikke annerledes enn for andre sykehus. Sykehusene må både klare å drive innenfor de rammene som Stortinget har gitt dem, og samtidig ha mulighet til å ha egenkapital til de investeringene som de står overfor.

Sykehuset Telemark har hatt store omstillingsutfordringer. De endringene vi gjorde i sykehusstrukturen i Telemark, var nettopp et viktig bidrag til at Sykehuset Telemark skal kunne løse oppgaven for befolkningen i hele Telemark på en bedre måte i framtiden.

Kjersti Toppe (Sp) [12:47:00]: Eg får da lyst til å spørja statsråden om Sjukehuset Telemark faktisk har spart nokre pengar på å leggja ned akuttfunksjonane på Rjukan og i Kragerø. Det reknestykket hadde det vore greitt å ha sett, for eg veit at det har vore utfordringar òg ved dei andre sjukehusføretaka, og at det framleis er ein svært pressa økonomisk situasjon. Men det er interessant å høyra at statsråden seier at ein utviklingsplan ikkje er bindande, men berre eit ønske og ein ambisjon om korleis dette kan verta, og at dette heile tida må justerast. Da vert det òg vanskeleg for befolkninga å ta på alvor det som står i desse planane, som mange oppfattar som ein lovnad frå Stortinget og regjeringa, spesielt når ein mistar akuttfunksjonane.

Ein sa i utviklingsplanen frå 2014 at det jamleg skal vurderast kva ein ytterlegare kan desentralisera. Ser statsråden det som ein moglegheit?

Statsråd Bent Høie [12:48:05]: Ja, det er en veldig viktig føring som ligger i nasjonal helse- og sykehusplan at oppgaver som det er fornuftig å desentralisere, skal desentraliseres, og det som må sentraliseres, skal sentraliseres – nettopp for å sikre et godt tilbud lokalt.

Men hvis en kan konsentrere et tilbud som er planlagt for innbyggerne, og som ikke er et akuttilbud, om færre dager, og dermed sikre at en får brukt ressursene bedre for hele befolkningen, er det fornuftig. Det regner jeg med at representanten er enig i at er fornuftig, sånn at en får utnyttet helsepersonell, kompetanse og ressurser på en god måte for hele befolkningen.

Jeg tror ikke det kan være noen tvil om at hvis Sykehuset Telemark hadde blitt pålagt å opprettholde akuttilbudet både på Rjukan og i Kragerø, hadde de økonomiske utfordringene de står i, vært betydelig større enn de er i dag.

Arne Nævra (SV) [12:53:09]: Jeg takker for svaret. Jeg forstår at statsråden tar disse kostnadene alvorlig, men jeg har ikke sett klare tall for de to konkrete prosjektene jeg snakker om. Er det ikke utrolig viktig at slike tall er på banen før bestemmende myndigheter også lokalt skal ta en avgjørelse i en slik sak? Jeg kjenner også til at det verserer tall som sier at totalrenoveringen på slike tunneler veldig fort kan komme opp i samme sum som anleggskostnadene første gang. Det er rett og slett skremmende. Ved å bruke f.eks. tall som ble framlagt i sakspapirene for Nordøyvegen i fylkestinget, oppjustert rundt 20 pst. for høyere standard på Møreaksen, kan dette i hvert fall bety 200 mill. kr pluss pluss pluss, og antakelig vil de tallene som statsråden nå oppga, bli enda høyere. Gir ikke slike beregninger statsråden bekymring med tanke på revurdering av hele prosjektet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:54:16]: Det er viktig at vi har livstidskostnader med oss når vi bygger. Noe av det som ligger til grunn i OPS-prosjektene våre, er at en skal ha både bygging og vedlikehold i et gitt antall tiårsperioder etterpå. Det er også noe av det som Nye Veier har brukt mye tid på når de har bygd sine veier. Det at det koster å vedlikeholde, kom ikke som en overraskelse, og vår regjering har doblet bevilgningene til vedlikehold av både vei og jernbane fordi det har vært nedprioritert før. Det er igjen en påminnelse om at hvis man ikke opprettholder prioriteringen av vedlikehold, er det veldig lett å bygge nytt uten å bry seg om hvordan man passer på det. Jeg mener at vår regjering har vist at vi ser den helheten. Men igjen: Det er viktig at når vi bygger noe, så bygger vi med en standard som vi ser er regningssvarende på sikt, og som vi vet at vi vil kunne holde ved like. Så standardvalg o.l. må være en del av den jobben som Vegvesenet gjør når de planlegger dette. Det har vi vært veldig tydelige på. Samtidig skal vi ikke glemme at disse veiene har en nytteverdi. At en ikke trenger veier fordi det koster å vedlikeholde dem, er jeg uenig i. Det har stor nytte for samfunnet at de blir bygd.

Arne Nævra (SV) [12:55:25]: Jeg takker for svaret. Statsråden er åpenbart kjent med at det er et sterkt lokalt engasjement for å utrede et billigere alternativ til Møreaksen, som unngår undersjøisk tunnel, nemlig den såkalte Romsdalsaksen. For oss i SV er det som kjent utslippsfrie ferjer med hyppige avganger som er førstevalget, men i våre øyne er Romsdalsaksen muligens det beste av to onder, for å bruke det uttrykket. Om dette alternativet sier statsminister Erna Solberg til Romsdals Budstikke 23. april i år, da hun var på besøk i området, at Møreaksen ligger fast, og at valget er tatt. Deler statsråden denne oppsiktsvekkende uttalelsen, som faktisk legger bånd på nye utredninger når ny informasjon og en ny situasjon er oppstått? Vi kan jo jevnføre med InterCity-utsettelsen, som ble begrunnet med nettopp ny kunnskap.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:56:16]: InterCity skal vi bygge, og ny kunnskap handler om hvordan vi skal bygge det. Når man finner mer kvikkleire enn man trodde fantes, bygger man ikke hus på sand, men på stein, og jernbanen må selvfølgelig bygges på stein. Det handler altså om hvordan vi skal gjøre det. Det betyr ikke at vi bygger jernbane et helt annet sted.

Når det gjelder utslipp, er også jeg opptatt av at vi skal kutte utslippene i transportsektoren. Jeg hører at SV sverger primært til utslippsfrie ferjer. Jeg tror at vi vil kunne få en betydelig mengde utslippsfrie biler, som gjør at vi, uavhengig av om vi seiler eller beveger oss på en vei, vil kunne eliminere utslippene, i hvert fall fra kjøreturen, selv om en gjerne har en livstidsproduksjon som gjør at det er utslipp selv fra utslippsfrie biler.

Når det gjelder valg av trasé, ble det gjort etter store utredninger fra regjeringens side. Jeg er kjent med den diskusjonen, der også mine partifeller er engasjert. Jeg skal la dem få ta den diskusjonen lokalt og se om jeg får nye flertallssignaler derfra før jeg involverer meg i debatten.

Kari Henriksen (A) [12:59:44]: Det var et interessant svar, spesielt sett i lys av at kommersialisering er en hovedprioritering for denne regjeringa innen det statlige barnevernsområdet.

Vi ser at anbudsveksten i private, kommersielle tiltak er større enn i offentlige tiltak. Stillinger og penger skal prioriteres til barna, mener Arbeiderpartiet. Det er spesielt viktig at kommunenes barnevern har nok folk til å møte alle de ungene som trenger hjelp, og forebygge.

Statsråden har tidligere i denne salen kalt dette for en historisk satsing på stillinger. Det er et utsagn som jeg finner ganske underlig. Og selv om ikke statsråden nå kan si konkret hvilke stillingsårsverk som går med, er altså veksten i årsverk i kommunalt barnevern bare 90 under denne regjeringa. Hva er årsaken til at det kommunale barnevernet ikke er styrket mer?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:00:48]: Det er interessant å diskutere såkalt privatisering av velferden og av barnevernet. Den såkalte privatiseringen skjøt virkelig fart under de rød-grønne – med Arbeiderpartiet og SV i ledelsen. Staten, som skal ha ansvaret for å tilby de mest sårbare barna gode og individuelt tilpassede tiltak, var ikke klar for det, fordi det var for dårlig utbygd kapasitet og tiltak. Vi så at private kom på banen og har klart å tilpasse tiltak for det enkelte barn. Det er veldig synd at Arbeiderpartiet har bestemt seg for å avskaffe alle de kommersielle aktørene, og jeg ser fram til hvordan Arbeiderpartiet skal klare å gi alle barn i Norge som trenger et spesialtilpasset tilbud, den løsningen de har krav på, når halvparten av landets (presidenten klubber) kommersielle aktører da ikke skal få lov til å komme (presidenten klubber igjen)…

Kari Henriksen (A) [13:02:06]: Med all respekt å melde så virker det som om den historiske satsingen som regjeringa har skrytt av i salen i dag, henger i en utrolig tynn tråd. For det historiske løftet under denne regjeringa er at det aldri har kommet så mange rapporter og tilsynsutsagn som viser hvor mye som er galt med barnevernet, og regjeringa gjør altså ingenting.

Og når det gjelder de stillingene: Jeg har utredningsseksjonens oversikt her. Regjeringa har ikke prioritert en eneste stilling – ikke én stilling – så lenge de har hatt budsjettansvar. Ikke én stilling er gått til kommunalt barnevern. Når statsråden nå sier at det er en «historisk satsing», og hun ikke kan vise til hvor mye av ressursene som går til anbudsbyråkrati i kommunene, så vil jeg spørre: Hva består den historiske satsingen i?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:03:05]: Det er ikke riktig det som representanten Henriksen sier. Det er en historisk satsing. Det kommunale barnevernet økte med over 900 stillinger mellom 2013 og 2017. Det er en sjelden satsing – og en øremerket satsing – på ansatte i barnevernet i kommunene. Vi er opptatt av å ha gode tilbud og tiltak i nærheten av der barna bor. Derfor har vi aktivt gått inn og satset på et bedre barnevern i kommunene, slik at kommunene kan gå tidlig inn, de kan forebygge, gå inn med hjelpetiltak, slik at vi unngår mer alvorlige hendelser. Vi har nå satt i gang en storstilt kompetansestrategi, i tillegg til den store barnevernsreformen, som vil gi oss et bedre barnevern.

Mona Fagerås (SV) [13:08:51]: Én ting er utflytting av statlige arbeidsplasser. Jeg tror ikke ministeren finner én representant i denne salen som er mer enig med ham enn jeg i at det er viktig og nødvendig. En annen ting er at når en skal flytte ut statlige arbeidsplasser, må prosessene være gode. Nå har vi mottatt meldinger, stadige meldinger, både representanten Tvedt Solberg og jeg, om at denne prosessen ikke har vært god – den har ikke vært kompetanseutredet, og det svekker kompetansen til sekretariatet. Kunne det ikke da vært en god idé at ministeren satte seg ned med representanter fra FUG og FUB og fant en god løsning for den videre prosessen, istedenfor bare å kjøre gjennom det som det faktisk er bare et år siden ble bestemt?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:09:43]: For det første er det viktig å understreke at beslutningen om å flytte er politisk. Det skal den være. Men etter at beslutningen ble tatt, har det vært god dialog med sekretariatet og Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager. Departementet har god kontakt med sekretariatet, og departementet representerer meg i de prosessene. Så å flytte ut ti arbeidsplasser til Bø i Telemark mener jeg er overkommelig. Det er relativt kort avstand til Oslo, og det er gode kompetansemiljøer som man kan samspille med i Bø. Det er fortsatt en del måneder igjen av 2018, og jeg legger til grunn at de beslutningene som er tatt i Stortinget, følges opp, og at de realiseres innen de tidsfrister som er gitt.

Mona Fagerås (SV) [13:10:37]: Jeg spurte om det ikke kunne ha vært en god idé at ministeren satte seg ned og fant en god løsning for den videre prosessen fordi vi får tilbakemeldinger om at prosessen ikke har vært god. Jeg synes ikke ministeren svarte på det. Hvis han svarte på det, svarte han i så fall at han ikke var interessert i å ha en dialog med Foreldreutvalget. Jeg mener jo det ville ha vært en god idé at ministeren hadde det, men det fikk jeg altså ikke svar på.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:11:10]: Jeg har vært gjennom flere slike utflyttingsprosesser. Den blå og blå-grønne regjering har flyttet ut langt flere arbeidsplasser enn den rød-grønne regjeringen gjorde. Jeg vet at det er krevende. Jeg vet at i slike prosesser vil det alltid komme konkrete spørsmål. Det vil være et ønske om videre utredning, det vil være noen som også ønsker at man skal omgjøre beslutningen. Jeg mener det er viktig å holde fast ved at beslutningen er tatt. Den skal gjennomføres, og det skal være god og tett dialog mellom departementet, som representerer meg, og foreldreutvalgene og sekretariatet. Min opplevelse er at det har vært slik kontakt, er slik kontakt og fortsatt vil være det, slik at utflyttingen kan gjennomføres på en god måte.

Jan Bøhler (A) [13:13:44]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg var ikke kjent med at det var laget nye retningslinjer rett før påske – jeg tror ikke det har blitt så veldig mye spredt offentlig. Jeg takker for opplysningene om det.

Men jeg vil gjerne at statsråden kan utdype sin forståelse for dette, for jeg har fått henvendelser stadig vekk de siste månedene fra publikum som har registrert hendelser i sitt nærmiljø, der politiet er ute med innsatsbil og flere biler og noen ganger med politihelikopter. Når de da med en gang søker på Twitter, finner de ikke noen opplysninger. Da f.eks. natteravnene ble angrepet med steiner for vel en uke siden på Vestli – noe som er blitt en stor sak – sto det visstnok ikke noe på politiets Twitter-tjeneste om dette.

Er statsråden på et generelt grunnlag enig i at det er viktig å bruke Twitter-tjenesten i sånne situasjoner for å berolige og informere publikum, for at de kan være klar over hva som skjer?

Statsråd Tor Mikkel Vara [13:14:51]: Jeg er blant dem som synes at Twitter som informasjonskilde for publikum er bra. Det er mange andre informasjonsmetoder som også vurderes og skal brukes. Men Twitter er bra. Det er derfor man faktisk har laget retningslinjene – og det er helt riktig at de er så ferske at vi ikke har fått evaluert dem. Det er naturlig å gjøre det etter en stund og se om de fungerer som de skal.

Men retningslinjene inneholder også regler for språk og form og hvordan man skal uttrykke seg. Det kan jo også være mange grunner til at politiet ikke umiddelbart informerer på Twitter. Det kan være spørsmål om identifisering av personer, det kan være etterforskningstaktiske grunner, og det kan også være en del av retningslinjene at man ikke skal spekulere hvis man ikke har faktisk informasjon. Men ellers synes jeg det er riktig at politiet informerer, og jeg tror også det kan ha en beroligende effekt. Så får vi ta denne runden litt senere når vi ser hvordan retningslinjene har fungert.

Jan Bøhler (A) [13:15:49]: Jeg takker for mer utfyllende kommentarer fra statsråden.

Det er forståelig at det kan være polititaktiske grunner til at man ikke legger ut ting på Twitter. Men det er vanskelig å skjønne at når politiet rykker ut med innsatsbil, med en rekke andre biler og med politihelikopter osv. så alle ser at her er politiet tungt til stede, at ikke beboerne da skal kunne få vite hvorfor politiet er der, eller i hvert fall bli opplyst i den formen det er mulig, om at politiet er til stede, og at de f.eks. har kontroll med situasjonen. Det er jo åpenbart at de som politiet er ute etter, vet at politiet er der når de er til stede så massivt, så man røper ikke noen hemmelighet for de kriminelle aktørene. Det er mer en kommentar enn et spørsmål, men jeg mener at det her er viktig at politiet er så konsekvente som mulig når det gjelder å informere publikum og dermed berolige og opplyse.

Statsråd Tor Mikkel Vara [13:16:55]: Jeg vil ikke kommentere den konkrete episoden som Bøhler nevnte, så det må bli generelt.

Det generelle er todelt. Twitter er et verktøy som skal brukes. Det er derfor vi har retningslinjer for det. Så er det klart at det ikke bare er polititaktiske grunner til det. Det er også mange viktige føringer som legges på hvordan politiet skal uttrykke og formulere seg, og som også går på at politiet er en etat som ikke skal spekulere. Det betyr at man skal ha faktisk informasjon, og det er ikke alltid man har fått den like raskt. Men jeg tror undertegnede og representanten Bøhler er enig i det grunnleggende her, at det er en viktig og fin informasjonskilde, som undertegnede har fulgt med på også før han ble justisminister.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:19:57]: Jeg takker for svaret. Statsråden er nok ikke helt konkret, opplever jeg, når han peker på den nye fengselsstrukturen for Østlandet.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av en desentralisert soningsstruktur som ivaretar et mangfold innenfor kriminalomsorgen. På Østlandet har vi i dag god variasjon i fengselsstrukturen, der de unike fengslene spiller en viktig rolle. Selv om flere av våre fengsler har et opplagt behov for forbedring av bygningsmasse, er det ikke sikkert at alle skal og bør legges ned i framtiden. Arbeiderpartiet er svært bekymret for at en del av de unike fengslene på Østlandet, som Hassel, Kleivgrend og kvinnefengselet i Sandefjord, vil lide under den samme vilkårlige behandlingen fra regjeringens side som Stortinget nettopp satte en stopper for når det gjaldt avdeling Osterøy ved Bergen fengsel.

Kan statsråden berolige oss i Arbeiderpartiet i vår bekymring angående disse fengslene?

Statsråd Tor Mikkel Vara [13:20:56]: Det er konseptvalgutredningen for Østlandet som avgjør behovet. Den er gjennomført og har gitt noen anbefalinger, som innbefatter både bygging av nytt og utvidelse av eksisterende. Vi må også se på nedleggelser.

Det som er utgangspunktet her, er at konseptvalgutredningen for Østlandet forutsatte 250 plasser i Oslo. Det er et stort vedlikeholdsetterslep i Oslo. Vi må da ta stilling til hvordan vi løser det, eventuelt om det er grunnlag for å bygge et helt nytt fengsel i Oslo. Så vil vi ta stilling til hele runden for resten av Østlandet.

Det tas uansett sikte på å gjøre konsekvensutredningen for Oslo ganske raskt og kvalitetssikre den i løpet av første halvår 2019.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:21:47]: Det er godt at statsråden svarer for Oslo fengsel, som jeg er enig i har et stort behov for utvikling.

Likevel kan jeg ikke registrere at statsråden svarer på mine spørsmål om det øvrige Østlandet. Jeg kan også godt huske at statsråden i en tidligere replikkveksling med undertegnede her fra disse talerstolene sa noe sånt som at han hadde forståelse for Arbeiderpartiets behov for politifolk i hele landet, men at han hadde større problemer med å forstå Arbeiderpartiets ønske om fanger spredd over hele landet. I den anledning lurer jeg på om statsråden kan forsikre meg som representant om at han har forstått betydningen av nærhetsprinsippet, som er en bærebjelke i norsk kriminalomsorg.

Statsråd Tor Mikkel Vara [13:22:35]: Det kan jeg forsikre om at jeg har.

Det som er utviklingen i kriminalitetsbildet, som gjenspeiler seg i straffeutmålingen, og som dermed også gjenspeiler seg i behovet for fengselsplasser, er at vi har hatt behov for høysikkerhetsplasser. Dem må det nødvendigvis bli noen færre av, fordi det bygges sikrere og større, mens behovet for lavsikkerhetsplasser er blitt redusert, fordi vi har innført nye soningsforhold, bl.a. fotlenker.

Det gjør at man må vurdere fengselsstrukturen på nytt. Det er ikke fordi noen har ment at det er fengsler som er dårlige, men det er fordi resultatet av hvordan vi straffer folk, endrer dette bildet. Da er det rimelig at vi vurderer alle fengselstilbudene, og det gjelder særlig lavsikkerhetsfengslene. Høysikkerhetsfengslene er det en del planer for, og vi kommer til å gjennomføre dem. Vi kommer også til å se på nytt fengsel på Østlandet, som det allerede har vært varslet om.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:27:16]: Jeg takker for svaret.

Det ble oppgitt noen tall angående anrop til 112 – også ubesvarte anrop. Statsråden oppga også noen tall for antall anrop til 02800, men jeg registrerte ikke at han ga noe svar på hvor mange ubesvarte anrop som er til 02800 – som det da har vært særdeles mange anrop til, over 15 000. Det er viktige anrop som kommer inn dit, som kan gjelde liv og helse, men også økonomiske verdier.

Til det som ble sagt angående media: Vel, media på Romerike og i Follo har bl.a. sagt:

«Etter politireformen har det blitt vesentlig vanskeligere for pressen å få tak i operasjonssentralen.»

Videre ble det sagt:

«Vi hadde en god dialog med politiet tidligere, men vi opplever at den nå har blitt mye dårligere.»

Avisene Akershus Amtstidende, Østlandets Blad og Moss Avis har loggført at siden 8. mars har de ringt politiet 25 ganger uten å få svar. Mener statsråden at dette er en akseptabel holdning fra politiets side?

Statsråd Tor Mikkel Vara [13:28:26]: De kravene som er satt til responstid, gjelder 112-nummeret. Det er det nummeret som det er viktig å nå, for da gjelder det liv og helse. Det er det nummeret som har prioritet hele tiden.

Så tror jeg også det er viktig å huske på at dette er en sentral som nå kun har fått lov å virke noen ganske få uker. Politidistriktet opplyser at de synes ventetiden har vært for lang, og de vil gjerne forbedre servicen for alle – også for pressen.

Men igjen: Det vi måler, og som vi stiller krav til på det området, er de viktige og alvorlige hendelsene, og der leverer politidistriktet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:29:04]: Det er særdeles viktig at en også har oversikt over hvor mange ubesvarte anrop som er til 02800. For noen år tilbake – i 2013 – hadde politiet en oversikt som viste at det på nasjonalt plan i løpet av et halvt års tid var 34 000 ubesvarte anrop til det nummeret. Derfor er det viktig for befolkningen i området å vite hvor mange ubesvarte anrop det er, og om en gjennomfører tiltak for å bedre situasjonen.

Dette kommer jo på toppen av at det blir vanskeligere for folk i området å få kontakt med politiet. En legger ned lensmannskontor, og gjenværende kontor får kortere åpningstid. På Romerike har en fram til i dag hatt to døgnbemannede stasjoner, på Gardermoen og på Lillestrøm. De blir vekk i framtiden. Andre kontor får en vesentlig innskrenket åpningstid. Og når det gjelder de kontorene som gjenstår – vi har jo hatt en debatt i salen her om å styrke gjenværende lensmannskontor – har jeg nå fått et svar fra statsråden, som sier at han ikke gjennomfører noe konkret med tanke på nye styringssignal (presidenten klubbar) til politiet. Hvordan skal vi sikre bedre bemanning til politiet, bedre tjenester framover, når statsråden ikke følger opp?

Statsråd Tor Mikkel Vara [13:30:15]: Dette spørsmålet gjaldt denne alarmsentralen. Det er grunn til å minne om at nærpolitireformen akkurat er trådt i kraft, og det er veldig viktig – med tanke på reformen – at vi lar politimestrene få både arbeidsro og handlingsrom til å møte den kriminaliteten som er der ute.

Så skal det sies at det også føres statistikk over de andre anropene, til 02800, som viser at de fleste besvares, men at det også er grunn til store forbedringer.

Det som er utgangspunktet for justisministeren, er de stedene hvor det er stilt krav til responstid. Det er det som er viktig, for det er det som gjelder folks liv og helse. Den øvrige delen, som omhandler det å gi god service, mener jeg også det er veldig viktig å følge opp, og politidistriktet opplyser også at de ønsker å forbedre den svartiden.