Stortinget - Møte torsdag den 19. april 2018

Dato: 19.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 200 S (2017–2018), jf. Dokument 8:107 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:22:58]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om kraftkabler til utlandet (Innst. 200 S (2017–2018), jf. Dokument 8:107 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Me skal no drøfta Dokument 8:107 S, som er eit framlegg frå Raudt om kraftkablar til utlandet. Som saksordførar for denne saka vil eg først få lov til å takka komiteen for ei smidig og grei handsaming av saka, ei sak som òg er belyst gjennom debatten kring EUs tredje energimarknadspakke.

Det saka gjeld, og som framlegget i korte trekk går ut på, er «å stille behandlinga av konsesjonen for NorthConnect i bero» inntil ein har greidd ut fleire forhold rundt konsekvensane av ein slik kabel. Det gjeld effektkøyring i norske kraftverk og sumverknader det vil få for norsk vassdragsnatur, endringar i straumpris og eventuell påverknad på kraftkrevjande industri og effekt av NorthConnect sett i samanheng med NordLink og NSN Link.

For å eiga og driva utanlandsforbindelsar for straum vert det stilt krav om anleggskonsesjon og utanlandskonsesjon etter energilova. Når NorthConnect no har søkt om konsesjon for ein forbindelse mellom Noreg og Storbritannia, har Olje- og energidepartementet bede NVE om å gje si vurdering av saka. NVE har deretter sendt saka ut på høyring, med høyringsfrist 15. april 2018. Me har allereie gjennom media fått kjennskap til ein del av dei høyringsuttalane som har kome. Deretter vil NVE levera si vurdering til Olje- og energidepartementet, som i sin tur gjer vedtak i saka.

Rammene for ei slik konsesjonshandsaming er gjevne av Stortinget. Her skal m.a. konsekvensar av ein eventuell prisauke for kraftkrevjande industri vurderast og effektkøyring av vassmiljø greiast ut, og konsekvensar av at utvekslingskapasiteten mot landa rundt oss vert tettare knytt til den norske kraftmarknaden, skal òg belysast. I tillegg skal miljøverknadene i norske vassdrag konsekvensutgreiast, slik det vart gjort i konsesjonshandsaminga av Statnett sine planlagde utanlandsforbindelsar til Tyskland og Storbritannia. Av dette kan ein slutta at eit eventuelt vedtak om konsesjon for å etablera nye utanlandsforbindelsar må innehalda ei vurdering av miljø- og prisverknader i tillegg til konsekvensar for drifta av kraftsystemet, forsyningssikkerheita, inntekter og utgifter og andre verknader som følgjer av dei rammene Stortinget har sett for konsesjonshandsaminga.

Ut frå det som er gjort greie for her, vil nettopp det som forslagsstillaren har drege opp, verta belyst gjennom konsesjonshandsaminga, og eit fleirtal i komiteen vil difor rå til at framlegget vert avvist.

Runar Sjåstad (A) []: Takk til saksordføreren for en god redegjørelse.

I forbindelse med EUs tredje energimarkedspakke inngikk Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne en avtale med regjeringspartiene. Det er en avtale i mange punkter, og innholdet har vært grundig debattert i offentligheten, for å si det mildt, så innholdet er godt kjent. Jeg ønsker likevel å ta opp noen av de punktene.

Det går på at beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler fortsatt skal være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres. Hvilken betydning dette får for eventuelle nye konsesjonssøknader, må vurderes som ledd i behandling av disse søknadene. Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser, og det skal tas inn i energiloven.

Så når vi behandler dette Dokument 8-forslaget i dag: Jeg mener at den avtalen Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet har inngått med regjeringspartiene, er en bedre måte å behandle disse spørsmålene på enn gjennom løsrevne Dokument 8-forslag. Arbeiderpartiet kommer derfor ikke til å støtte forslaget fra Rødt og Moxnes.

Terje Halleland (FrP) []: Å handle med utlandet er noe Norge har gjort i mange hundre år. Å handle kraft med våre naboland har vi gjort siden 1960-tallet. Det er noe som både Norge som nasjon, kraftselskaper og ikke minst forbrukerne har tjent på.

Et av de viktigste argumentene for forbindelser til utlandet er at den styrker forsyningssikkerheten for norske forbrukere og næringslivet. Det kan være vanskelig for en vestlending å tro at det er muligheter for at det skal slutte å regne, men det er nok en åpenhet for det. Vi får solgt vår overskuddskraft. Vi kjøper inn når vi har behov for det, eller når kraften er billig. Det er også greit å ta med seg i denne debatten at inntektene fra utenlandsforbindelsene har de siste fem årene vært på 2,8 mrd. kr, og av disse har 674 mill. kr gått til redusert nettleie for strømkundene. Etter dagens konsesjonsregime skal det ved nye søknader legges vekt på prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet i tillegg til pris og miljøvirkninger, konsekvenser for driften av kraftsystemet, forsyningssikkerheten og prosjektets inntekter og utgifter.

Det som er avgjørende, er at det blir sikret en god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye overføringsforbindelser for strøm til utlandet. Uten den tilstrekkelige balansen blir grunnlaget for investeringer i kraftforsyningen svekket. Jeg tror at dagens regelverk er mer enn godt nok til å gjøre en god og rett vurdering av søknaden til NorthConnect.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er som kjent ikke første gang denne forsamlingen debatterer kraftkabler, heller ikke i år. Det gjorde Stortinget som en del av ACER-debatten, der det var et forlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der det sies at Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Hvordan dette skal foregå, all den tid NorthConnect ligger til konsesjonsbehandling, hersker det noe usikkerhet om.

Senterpartiets standpunkt har vært og er at utenlandsforbindelsene de facto er en del av sentralnettet, det såkalte transmisjonsnettet, og således skal bygges, eies og driftes av Statnett. I motsatt fall kan konsekvensene bli at alle har sitt prosjekt, og at ingen tar det helhetlige ansvaret.

Man kan saktens lure på hvor ansvarligheten er når vi allerede har to kabler under utbygging som vil øke utenlandskapasiteten til rundt 30 pst. Med NorthConnect vil den øke til ytterligere 35 pst. EUs mål for utvekslingskapasitet er som kjent 10 pst.

Det hevdes at kablene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Lønnsomme for hvem? Neppe norske strømkunder og neppe kraftkrevende industri, og det er vel kanskje derfor Hydro nå har kommet på banen og advarer mot prosjektet, fordi det vil ha negativ effekt for Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge om kraftprisene økes og forsyningssikkerheten svekkes.

Da Stortinget behandlet endringer i energiloven høsten 2016, sto Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV om merknader som krevde erfaring og grundige analyser før ny utvekslingskapasitet kom på tale. Nå nøyer man seg tilsynelatende med konsesjonsbehandlingen og de kravene den stiller.

Vi sto også sammen med Arbeiderpartiet om merknader hvor vi pekte på at nye forbindelser i de samme markedene hvor en allerede har etablerte utenlandsforbindelser, svekker lønnsomheten og verdiene i eksisterende forbindelser. Disse realitetene er ikke endret.

Jeg registrerer at Lyse-sjef Eimund Nygaard, som er en av eierne i prosjektet, til nyhetsbrevet Montel sier at de ikke kommer til å droppe prosjektet, på tross av det forliket Arbeiderpartiet har inngått med regjeringspartiene. Der i gården forutsetter man nemlig at konsesjonsbehandlingen går som planlagt, og at lover ikke får tilbakevirkende kraft.

Det er ingen tvil om at den allerede vedtatte økningen i utvekslingskapasitet vil ha innvirkning på driften av det norske kraftsystemet og for norske kraftkunder, som vi tidligere har sagt at vi skal høste erfaring med. Det minste Stortinget derfor bør gjøre i en sånn uavklart situasjon, er å stille konsesjonsbehandlingen i bero inntil vi har erfaring med de kablene som allerede er under bygging.

Jeg vil med dette ta opp forslagene fra Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det blir kanskje ikke like mye kaffe i denne debatten.

Siden 1960-tallet har vi hatt strømforbindelser med andre land. De eksisterende mellomlandsforbindelsene til kontinentet, samt de to som er under bygging, er viktige av hensyn til forsyningssikkerhet og miljø.

Fram til nå har de viktigste argumentene for å bygge mellomlandsforbindelser for bedre kraftutveksling vært å sikre stabil strømforsyning. Norge har vært sårbart, noe f.eks. strømkrisen i 2003 viste. Den gang ga dårlig kraftutveksling oss de svært dyre og sterkt forurensende mobile gasskraftverkene.

Uten mellomlandsforbindelsene vi har i dag, ville vi i Norge også fått større press på naturverdier ved bygging av flere kraftverk og flere større dammer med flerårsmagasin. Det at vi har kunnet eksportere i overskuddsår og importere i år med underskudd, har tjent vår økonomi og vår natur.

I dag er vi imidlertid i en litt annen situasjon. Vi har stor utvekslingskapasitet med utlandet. Statnett konkluderer i sin nettutviklingsplan fra 2017 med at det ikke er grunnlag for nye mellomlandsforbindelser nå. Derfor vil jeg også vise til merknaden som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sto sammen om i forbindelse med Prop. 98 L for 2015–2016:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i regjeringens betraktning slik den fremkommer i Meld. St. 25 (2015–2016), Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030, om at «det er behov for å høste erfaringer og gjøre grundige analyser før utvekslingskapasiteten økes ytterligere».»

I tillegg til dette må nye kabelprosjekter veies opp mot norsk industriutvikling, arbeidsplasser og muligheter for utfasing av fossil energi i Norge. Jeg har denne uken besøkt to av bedriftene som er avhengige av stabile kraftleveranser til forutsigbare priser, Hydro Aluminium på Karmøy og TiZir i Odda. Begge er bedrifter som har satset tøft på miljø de siste årene. Vi må sørge for en kraftpolitikk som sikrer disse bedriftenes overlevelse og mulighet til fortsatt satsing. Derfor mener vi at behandlingen av konsesjonssøknaden fra NorthConnect må stilles i bero inntil vi har høstet erfaringer fra mellomlandsforbindelsene som er under bygging.

Tore Storehaug (KrF) []: Det er nokre ting som det er viktig å minne om i denne saka. For det fyrste er det viktig å minne om at alle kablar skal konsesjonsbehandlast, og ein skal greie ut konsekvensar av ein eventuell prisauke for kraftkrevjande industri, konsekvensar for effektkøyring for vassmiljøet og konsekvensar for utvekslingskapasiteten mot landa rundt oss når vi blir tettare knytte til den norske kraftmarknaden. Dette pågår no.

Kraftselskapa som leverer straum til kablane, har kraftproduksjon der m.a. omsynet til miljøet blir vurdert, og det pågår no vilkårsrevisjonar av alle norske kraftverk som skal vere ferdige i 2022. Den viktigaste avgrensinga av effektkøyring vil vere kraftverket og løyva, ikkje kablane.

Så er det viktig å hugse på – eigentleg minne Stortinget om – at det viktigaste fortrinnet til vasskrafta er at ho kan regulerast. Regulering kan ikkje vere eit problem i seg sjølv. Dette er eit fortrinn som vi må bruke, og som er til beste for oss og for dei distrikta der kraftproduksjonen i dag skjer. I den komande tida vil det vere meir kraft i nettet som ikkje kan regulerast, og då er det nødvendig å supplere med regulerbar fornybar kraft.

Eg vil òg nytte høvet til å minne om ein siste ting: Noreg er i dag tett integrert med dei andre nordiske landa i det kraftsamarbeidet vi har, bl.a. gjennom Nord Pool. Det har stor kapasitet, noko som betyr at vi i dag har eit stort overføringsnett, bl.a. til Danmark, som held på med sine utgreiingar av kablar, f.eks. til Storbritannia. Det er òg eit viktig moment å ha i bakhovudet når desse sakene blir debatterte.

Kristeleg Folkeparti kjem ikkje til å støtte nokon av forslaga i denne saka.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne sier nei til formålsløs ødeleggelse av norsk natur. Vi skal ikke bygge ned mer norsk natur for å øke eksporten vår ytterligere. Derfor fremmer Miljøpartiet De Grønne et forslag som direkte sikrer at kabler ikke blir en driver for naturødeleggelser bare for å få økt krafteksport. Det skjer nemlig i dag en stor utbygging av ny både vind- og vannkraft, som bare øker det norske kraftoverskuddet. Denne naturødeleggelsen drives aktivt fram av regjeringspartiene, men også med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i perioder.

Miljøpartiet De Grønne har fremmet en rekke forslag som vil gi norsk natur reell beskyttelse mot videre unødvendig ødeleggelse. Norge kan helt fint få en bærekraftig fornybar framtid hvis vi effektiviserer og bruker energien vår smartere og produserer ny fornybar energi uten å ødelegge mer natur. Vindkraft til havs og solenergi er nå de store mulighetene framover for Europa, som også Norge systematisk må satse på.

Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at naturhensyn skal veie tyngst når framtidige beslutninger om både kabler og kraftproduksjon skal fattes. Dugnaden for å gjøre Europa til et lavutslippssamfunn faller også på oss, men vi trenger heldigvis ikke bygge ut mer kraftproduksjon for at dette skal lykkes oss. Vi har allerede i dag et overskudd i kraftmarkedet. I tillegg har vi et kjempepotensial for energieffektivisering på om lag 10–30 TWh, og vi kan hente ut ytterligere 7–20 TWh gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Dette kraftoverskuddet kan vi bruke for å hjelpe Europa med deres omstilling.

Det er noe med høna og egget her. Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke at vi skal teppelegge havbunnen med kabler til kontinentet og tørrlegge alle elver for å fylle disse kablene. Situasjonen er at Europa er i gang med en gedigen energiomstilling, og Norge har et kraftoverskudd som kan bli enda større. Da kan det være rasjonelt å bygge flere kabler, men det er ikke kablene som bør være bestemmende for beslutningene om ytterligere produksjon. Men i dag, da vi altså har et kraftoverskudd, vil vi understreke at kablene ikke skal bygges for deretter å presse igjennom nye utbygginger.

Tap av naturtyper, arter og mangfold må stoppes. Vi må basere beslutningene på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og innenfor rammen av en helhetlig, økosystembasert forvaltning. Slik kan vi utnytte de fornybare energiressursene våre på en måte som skaper størst mulig verdi for samfunnet, til en lavest mulig kostnad – uten at det går på bekostning av naturen eller framtidige generasjoner.

Med dette tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Norges kraftkrevende industri eksporterer for 118 mrd. kr i året, skaper tusenvis av arbeidsplasser, er det industrielle grunnlaget for innovasjon og næringsutvikling i framtidsrettede bransjer og sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten vår. Hvis NorthConnect-kabelen bygges, vil den støvsuge Vestlandet for kraft. Hydro skriver i sin uttalelse at kabelen vil ha en negativ effekt for Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge fordi kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes. Hydro sier i tillegg at erfaringene fra Statnetts kabler til England og Tyskland som nå bygges, bør gjennomgås før NorthConnect-prosjektet eventuelt startes. Det samme mener Statnett, det samme mener LO, det samme har Arbeiderpartiet vedtatt, og det er dette Rødt foreslår – ikke å analysere virkningene før vi har fått bygd kablene til England og Tyskland, men vente til effekten av dem kommer, og deretter ta en vurdering av om NorthConnect skal eller ikke skal bygges.

I søknaden skriver NorthConnect selv at kabelen vil gi en prisøkning på 1,7 øre per kWh. For industrien betyr det 600 mill. kr mer i utgifter per år. I tillegg kommer effekten av kablene til England og Tyskland på 4 øre per kWh.

Økt kraftutveksling til utlandet fører også til større press på naturen. Arealendringer er hovedtrusselen mot 80 pst. av de rødlistede artene i Norge. Det skjer fortsatt store utbygginger for kraftproduksjon i Norge som gir omfattende og negative inngrep i norsk natur.

I avtalen som Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har inngått med regjeringspartiene, står det om ACER at det er nødvendig å høste erfaringer og gjøre grundige analyser før utvekslingskapasiteten økes ytterligere. I dag har Arbeiderpartiet muligheten til å holde løftet sitt om at NorthConnect ikke skal bygges før vi kan høste erfaringer med de to kablene som ennå ikke er bygd. Det gjør de ikke. Jeg tror mange velgere forventer et klart svar på hvorfor de svikter løftet sitt.

Rødt ønsker en forutsigbar og lav strømpris, å sikre norske industriarbeidsplasser og å sikre en levende natur. Jeg ber de andre partiene i salen om å lytte. Det er ingen skam å snu. Stem for mindretallsforslagene som fremmes i komiteen. Dem stiller vi oss bak – de er fornuftige.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Det er to perspektiver i de foregående talernes innlegg som er viktige. Representanten Stoknes fra Miljøpartiet De Grønne snakket om natur, og vi har store naturverdier som vi skal ta vare på i Norge. Vi har jo før i dag snakket om Øystesevassdraget, som er et eksempel på at vi også gjør det – tar vare på natur. Framover skjer det en stor teknologiutvikling som gjør det mulig å produsere mye fornybar energi uten at vi nødvendigvis må gjøre så store naturinngrep som vi har gjort de siste tiårene.

Representanten Moxnes fra Rødt, som er forslagsstiller, snakker om industri, og det synes jeg er veldig bra. Industri i Norge er viktig. Det utgjør mange arbeidsplasser, men det er også viktig for å drive fram innovasjon, skape ny teknologi som vi har behov for. Aluminium har kommet for å bli i byggesektoren i verden, bl.a., og hvordan vi produserer den, er viktig. Og vi står foran nye muligheter til å ta i bruk andre energibærere, andre energikilder for å produsere bl.a. det viktige aluminiumet. Men vi har også industriproduksjon i Norge der vi må importere mye materialer, som vi med vår kraftkrevende industri kunne produsert grønnere og bedre i Norge. At det er store muligheter, er et stikkord her. Men vi ser ikke en altfor offensiv industri stå og banke på våre dører og si at de vil produsere det og det, så her er det en oppgave i fellesskap å utvikle grønnere industri.

Apropos strømpriser: Industrien har ikke noen utfordring i dag med å inngå langsiktige avtaler til gunstige priser i industrisektoren med kraftleverandørene, så vi står oss godt i Norge.

Når det gjelder det regionale samarbeidet, er det den rene energien vi skal utvikle mer av i et Europa som har for mye fossil produksjon. Det er her Norge kan bidra, enten det er med noe fornybar strøm, det er en del av det, med – særlig – teknologi eller med vår måte å forvalte på. Det er nettopp den regionale forvaltningen i Norden som Europa nå ønsker å gjenskape og ta i bruk. Derfor er det veldig viktig å fortsette det regionale samarbeidet i Norden, ha stø kurs på det regionale samarbeidet og ta del i og bidra til det. Elsertifikatordningen som ble utviklet mellom Norge og Sverige, er et eksempel på at en ikke trenger bare nasjonale virkemidler, som blir proteksjonistiske. Skal vi få fram den fornybare og rene energien, må vi tenke mer samarbeid, og det er det dette handler om.

Statsråd Terje Søviknes []: NorthConnect har søkt om konsesjon for en forbindelse mellom Norge og Storbritannia med en kapasitet på 1 400 MW. Representantforslaget som er til behandling her i dag, viser til mulige samfunnsmessige konsekvenser av at NorthConnect bygges, og at disse må utredes før konsesjonsbehandling. Det pekes særlig på konsekvensene av økte priser for kraftkrevende industri og miljøkonsekvenser av mer effektkjøring.

Dette er nettopp spørsmål som vurderes gjennom den ordinære konsesjonsbehandlingen. En eventuell beslutning om konsesjoner til å etablere nye utenlandsforbindelser skal inneholde en vurdering av både pris og miljøvirkninger, i tillegg til konsekvenser for driften av kraftsystemet, forsyningssikkerhet, prosjektets inntekter og utgifter og andre virkninger.

Regjeringen er opptatt av balanse mellom utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og utenlandskabler, herunder også hensynet til pris, kraftpris, for både privatkunder, næringslivet og særskilt kraftkrevende industri. La meg minne om et hovedpunkt i energimeldingen fra regjeringen i 2016. Det var å ta kraften i bruk.

Norge er i en særstilling når det kommer til fornybar kraftproduksjon. Vi har et overskudd av fornybar kraft. Det gir oss et konkurransefortrinn i forhold til – i realiteten – resten av verden. Spesielt kommer det kraftkrevende industri til gode, slik som vi kjenner den historisk i Norge, men det gir også muligheter for nye næringer med kraftintensiv drift, f.eks. datasentre.

I konsesjonsbehandlinger stiller man krav til en grundig gjennomgang av alle samfunnsmessige nyttevirkninger og kostnader ved prosjektet, og en endelig avgjørelse om en eventuell konsesjon må gjøres på bakgrunn av dette. Kun prosjekt som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, skal tildeles konsesjon.

Konsesjonssøknadene blir også sendt på høring, og det blir avholdt høringsmøter der de som blir berørt, kan fremme sine synspunkt. Den prosessen er man inne i nå. Når det gjelder NorthConnect, var høringsfristen 15. april men jeg er kjent med at også Statnett har bedt om en forlenget høringsfrist med to måneder, nettopp for å gå grundig inn i virkningene for hele kraftsystemet vårt når vi er i den fasen vi er i nå, med mye ny kraftutbygging i Norge og to utenlandskabler under bygging.

Jeg har også etter debatten om tredje energimarkedspakke for litt siden vært tydelig overfor NVE på at de må gjøre en veldig omfattende og grundig vurdering av betydningen NorthConnect får for vårt kraftsystem som helhet. Jeg er opptatt av at det skal foreligge et grundig og godt beslutningsgrunnlag før departementet tar stilling til om NorthConnect skal få konsesjon eller ikke. Hensikten med en konsesjonsbehandling er nettopp å framskaffe dette brede beslutningsgrunnlaget. Det er med på å sikre en kontrollert utvikling av infrastruktur mellom Norge og utlandet. Ordningen er samtidig en åpen prosess, som gir alle som berøres av tiltaket, anledning til å komme med sine uttalelser og innspill.

Konsesjonssøknaden fra NorthConnect er under behandling og har vært ute på høring, men høringsfristen er altså forlenget for noen aktører. Det er viktig at vi i slike saker opptrer ryddig overfor aktørene, og det er viktig at det er forutsigbarhet, og at vi nå behandler NorthConnect i tråd med gjeldende lovverk og øvrige rammer.

Ved behandling av tredje energimarkedspakke la et flertall i komiteen til grunn at departementet skulle ferdigbehandle søknaden fra NorthConnect før det fremmes en lovendringssak, videre at det i framtiden skal være Statnett som eier og driver samtlige norske utenlandsforbindelser. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak og behandler NorthConnects søknad i tråd med regelverket og disse føringene fra Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Storehaug (KrF) []: Statsråden viser til dei omsyna som blir tekne når ein skal sjå på konsesjonar og forskjellig anna. Det er veldig bra.

Eg har lyst til å utfordre han litt på historia til ein del liknande prosjekt som vi har hatt, og då spesielt prosjektet NorGer – som òg blei utvikla av aktørar i kraftbransjen i Sør-Noreg, som var ein kraftkabel mellom Noreg og utlandet som blei greidd ut, og som blei selt til Statnett då dei fekk ein majoritet, men som seinare ikkje er blitt realisert. Dette var eit sal som skjedde i 2011, og prisen – som eg ikkje kjenner til – var blitt lagd over på dei som finansierer Statnett, og då til sjuande og sist på dei som betaler nettleige.

Kva tenkjer statsråden vi kan lære av den prosessen i den situasjonen som vi står i no?

Statsråd Terje Søviknes []: Det er viktig å understreke at vi har et kraftmarked, og at vi har et deregulert marked i Norge. Det innebærer at man har hatt perioder der det har vært muligheter for ulike aktører til å søke om utenlandsforbindelser, i tillegg til Statnett. Nå har Stortinget vært tydelig, gjennom behandlingen av tredje energimarkedspakke, på at det er Statnett som for framtiden skal ha denne rollen, som eier av transmisjonsnettet i Norge.

Hvilke vurderinger som har vært lagt til grunn i Statnett eksakt knyttet til NorGer, kan jeg ikke her og nå gi noe direkte svar på. Men det er jo også lønnsomhetsvurderinger Statnett gjør når de sitter og vurderer spesielt utenlandsforbindelser, samtidig som de tar hensyn til helheten i det norske kraftsystemet – nettopp for å sikre at vi har god forsyningssikkerhet, og at vi kan få eksportert det overskuddet vi har av fornybar kraft som nå er under utvikling.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Statsråden sier at konsesjonsbehandlingen skal gå etter gjeldende regelverk, og det er bra. Så sier han også at man i saken om EUs tredje energimarkedspakke er enig om at energiloven kommer til å fastslå at transmisjonsnettet skal eies av Statnett. Dette er for så vidt Senterpartiet enig i. Men hva tenker statsråden rundt at man nå kanskje velger å gi konsesjon til en privat aktør, og hva gjør man da? Vil denne lovendringen få tilbakevirkende kraft, slik Lyse-direktøren mener at den ikke bør få?

Statsråd Terje Søviknes []: I denne forbindelse er det viktig å understreke tydelig fra min side at vi nå behandler NorthConnects søknad etter det regelverket som gjaldt da de søkte, og som fortsatt gjelder.

Når det gjelder spørsmålet om framtid, vil det kunne være ulike prosesser som vil pågå mellom eierne av NorthConnect og Statnett. Jeg vil ikke gå inn i det nå. Det blir opp til NorthConnect å ta stilling til videre aktivitet den dagen vi har avgjort deres konsesjonssøknader. Det kan tenkes at de får konsesjon, det kan tenkes at de ikke får konsesjon. Den saken må vi komme tilbake til når vi har ferdigbehandlet konsesjonssøknadene, og de skal behandles etter alle de kriterier som nå har vært referert til i debatten, både fra saksordføreren og fra undertegnede.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er litt uvanlig fra Fremskrittspartiets side å si at man skal åpne for å overta privat virksomhet, eiendom eller infrastruktur, slik man her kanskje legger opp til hvis konsesjonsbehandlingen ender positivt.

Spørsmålet er: Hvis konsesjonsbehandlingen ender positivt, har statsråden, departementet og regjeringen gjort seg noen tanker om hvordan man skal overta denne infrastrukturen, og til hvilken pris?

Statsråd Terje Søviknes []: Nå har vi en konsesjonssøknad – eller i realiteten to, både anleggssøknad og søknad om utenlandskonsesjon – til behandling. Det er det som er fokuset nå, og så vil vi kunne diskutere det representanten her tar opp, når vi har fått avklart konsesjonssøknadene. Dette er fra min side ikke tid og sted til å gå inn i det spørsmålet som nå ble reist her, og som er av forretningsmessig karakter. Det egner seg ikke for en diskusjon i åpen sal i Stortinget på dette tidspunktet i saksbehandlingen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har lyst til å utfordre olje- og energiministeren på det som står i regjeringens egen stortingsmelding, Kraft til endring, som er den siste stortingsmeldingen på feltet som ser dette i en helhet. Der skriver regjeringen at

«det er behov for å høste erfaringer og gjøre grundige analyser før utvekslingskapasiteten økes ytterligere.»

Så vet vi at de to kablene som er under bygging, ikke er ferdige før i 2021. På hvilken måte vil statsråden sørge for at vi får erfaringer med driften av disse kablene før en beslutning tas, når det ligger an til at beslutningen tas i løpet av et halvt til kanskje ett år?

Statsråd Terje Søviknes []: Tidsrammen for behandling av NorthConnect-søknadene vil være avhengig av hvordan grunnlaget etter hvert blir vurdert fra NVEs side i oppdraget vi har gitt dem foreløpig. Nå har de hatt saken på høring, og så vil høringssvarene gi svar på om det er behov for ytterligere utgreiinger, eller om NVE har nok kunnskap til å kunne gi en tilråding til Olje- og energidepartementet i saken.

Det vi skal sikre, er at man både høster erfaringer og gjør analyser av det samlede kraftsystemet og påvirkningen av dette fra en eventuell NorthConnect-kabel, så vi har et bredt og godt beslutningsgrunnlag for å ta stilling til konsesjonssøknadene fra NorthConnect. Det er det som ligger i rammeverket som Stortinget har sluttet seg til i tidligere saker og gjennom behandlingen av tredje energimarkedspakke.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Vekslende regjeringer har tillatt en gradvis nedbygging av norsk natur gjennom mange tiår. Disse inngrepsfrie områdene utgjør i dag bare 5 pst. av Sør-Norge. Samtidig har verdifulle våtmarksområder og særlig unik vassdragsnatur forsvunnet i stor skala. Derfor fremmer Miljøpartiet De Grønne i dag et eget forslag der vi ber regjeringen innføre kostnader knyttet til naturinngrep som et avgjørende kriterium ved vurdering av hvorvidt NorthConnect bør gis konsesjon til utbygging av en kabel til Skottland.

Jeg legger merke til at statsråden gjentatte ganger her i salen nevner samfunnsøkonomisk lønnsomhet som kriterium. Men hva med naturhensyn? Hva vil statsråden gjøre for å løfte naturhensyn i behandlingen av konsesjonene?

Statsråd Terje Søviknes []: La meg starte med å understreke at når representanten uttrykker det slik at man har tillatt nedbygging av norsk natur, vil jeg mene at det man har gjort, gjennom vekslende regjeringer og stortingsflertall, er å legge til grunn en fornuftig forvaltning av norske naturressurser, som har bidratt til at vi har kunnet utvikle det norske samfunnet gjennom mer enn hundre år, fra vannkraftutbyggingen begynte på 1890-tallet. Det har tjent Norge godt.

Det å forvalte naturressurser er et av de store fortrinn Norge har, fordi vi har rikt med naturressurser, og vi har en solid forvaltning som tar hensyn til både vekst og økonomisk utvikling og miljøverdier knyttet til naturen vår. Det gjøres også fortsatt i enhver sak knyttet til energiloven, enten det gjelder utbygging av vannkraft, utbygging av vindkraft eller det gjelder utbygging av selve nettet, som legger grunnlag for at vi kan knytte ulik fornybar produksjon opp til strømnettet vårt og mot utlandet.

Bjørnar Moxnes (R) []: NorthConnect vil veldig gjerne ha inn staten på eiersiden, det er jo åpne armer. Da ville det bli lettere å finansiere kabelen, for da kan Statnett budsjettere med framtidig økt nettleie. Så de er veldig klar for dette, mens Hydro er veldig skeptisk. De peker på at kabelen kan eksportere nær en tidel av Norges totale strømproduksjon rett ut av landet, solgt til Skottland til høy pris, til skade for norsk industri langs hele kysten vår. Det hjelper lite med to måneder ekstra høringsfrist når vi først om tre år kan høste erfaringer med englandskabelen og tysklandskabelen.

Spørsmålet er: Vil regjeringen vente til vi kan høste erfaringer fra tysklands- og englandskabelen før man vurderer om man skal gi konsesjon eller ikke til NorthConnect? Først da, i 2021 tidligst, kan vi høste erfaringer. Så – vil det høstes, eller vil det tas beslutning før de kablene er i drift?

Statsråd Terje Søviknes []: Den videre konsesjonsbehandlingen av NorthConnects søknad vil avklare tidsløpet for prosessen. Det vi skal ha på bordet før vi fatter en beslutning, er et godt, bredt beslutningsgrunnlag som ivaretar de hensyn som Stortinget tidligere har listet opp skal ivaretas ved behandling av utenlandskabler, i tillegg til de perspektivene som er understreket, om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det kommer ikke til å bli gitt noe eksakt tidspunkt for sluttbehandling av NorthConnect-søknaden fra min side i denne debatten fordi vi rett og slett ikke vet når man har dette brede og gode beslutningsgrunnlaget tilgjengelig. Nå er det NVE som har fått et oppdrag om å utrede saken og komme med en innstilling til oss. Jeg avventer den innstillingen før jeg vil gi svar på videre saksprosess.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel