Stortinget - Møte torsdag den 19. april 2018

Dato: 19.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 189 L (2017–2018), jf. Prop. 27 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:24:17]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i bustadoppføringslova mv. (garantireglene) (Innst. 189 L (2017–2018), jf. Prop. 27 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for det gode samarbeidet i denne saken. Bustadoppføringslova er en lov som gjelder forholdet mellom en entreprenør og en forbruker om oppføring av bolig, og jeg er også glad for at regjeringen har fremmet – og at Stortinget i dag ser ut til å vedta – regler som styrker forbrukernes stilling.

Det er bra at vi i Norge har en tradisjon for at folk flest eier bolig selv. Det er en verdi vi er opptatt av å ta vare på. Da Høyre kom inn i regjeringskontorene i 2013, så vi at igangsettingen av bygging av nye boliger var for lav, og at det gikk for tregt å bygge seg ny bolig. Det har vært – og det er fortsatt – et viktig mål både for Høyre og for regjeringen at det skal være raskere, enklere og billigere å bygge boliger, og den boligpolitikken som har vært ført i forrige periode, og som har vært ført fram til nå, ser vi nå resultatene av. Vi har hatt den høyeste igangsettingen av nye boliger siden 1980-tallet. Det er med på å gjøre det lettere for folk å kjøpe seg sin egen bolig, og det bidrar til å ta vare på selveierdemokratiet vårt.

For de fleste av oss er en ny bolig en av de største investeringene vi gjør i livet, og selv om man kjøper seg en ny bolig fra en utbygger, kan det fortsatt være noe feil med den som gjør at man kan ha et krav. Det er ganske praktisk. Boligen kan være mindre enn hva man har avtalt, den kan se annerledes ut enn hva man har avtalt, og den kan også være forsinket. Da er det viktig at vi har et godt regelverk som sørger for at forbrukernes rettigheter er beskyttet hvis noe skulle vise seg å være feil.

Denne saken gjelder forslag til endringer i bustadoppføringslova og avhendingslova, nettopp for å få et bedre forbrukervern. Regjeringen har fremmet forslag til endringer i garantireglene som sikrer at forbrukernes pengekrav mot entreprenøren sikres hvis det skulle oppstå et kontraktbrudd, enten det gjelder en mangel eller en forsinkelse. Endringene er fremmet av regjeringen med bakgrunn i regjeringens strategi for boligmarkedet og en NOU som også evaluerte garantireglene. Det foreslås ingen endringer i garantitidens lengde, som fortsatt skal være fem år, og det foreslås heller ikke endringer i garantiens størrelse. Dette gjør man fordi man ser at de reglene som gjelder i dag, balanserer hensynet mellom forbrukeren og entreprenøren godt.

Det gjøres noen endringer i tidspunktet for garantistillelse ved forbehold fra forbrukeren og enkelte endringer knyttet til forbrukerens sanksjonsmuligheter for det tilfellet at entreprenøren oversitter fristen for å stille garanti. Det fremmes også noen endringer i avhendingslova, nettopp for å ivareta at forbrukere som kjøper en så godt som ny bolig fra en entreprenør, også har et like godt vern.

Jeg er glad for at det er en samlet komité som stiller seg bak de lovendringsforslagene som er kommet fra regjeringen.

Avslutningsvis tenkte jeg å knytte noen få kommentarer til et forslag i saken som er fremmet av Arbeiderpartiet og SV. De foreslår fra sin side at man skal vurdere å etablere en obligatorisk reklamasjonsnemnd i forbindelse med salg av nye boliger. Fra Høyres side har vi sagt at det er det ikke behov for å bruke verken tid eller ressurser på nå. Forbrukere har fremdeles et godt regelverk, og de har fortsatt gode muligheter til å benytte seg av Forbrukerrådets meklingsordning om det skulle være behov for det. Det er dessuten også fortsatt veldig mange utbyggere som er omfattet av Boligtvistnemndas myndighet. Vi vil heller ikke være positiv til å pålegge alle utbyggere og entreprenører å slutte seg til en slik nemnd. Men åpningen for å ha en slik nemnd er like fullt til stede, så jeg håper at næringen, etter at de nå har sett at det er noen aktører dette ikke lenger er relevant for, sammen kan sette seg ned og se på muligheter for å ivareta forbrukervernet.

Willfred Nordlund (Sp) []: For de aller fleste er det å investere i egen bolig den største og viktigste investeringen som gjøres. Kjøp av bolig krever mye penger, og svært mye av den private gjelden i Norge er bundet til nettopp boliger. Bustadoppføringslova har som formål å gi trygghet for avtalene som inngås mellom boligkjøper/forbruker og entreprenør/leverandør. Begge parter er i tiden mellom avtaleinngåelse og overlevering av bolig avhengige av forutsigbarhet. Antageligvis er likevel boligkjøperen mest sårbar. Gjennomgang av garantireglene i bustadoppføringslova er derfor en viktig sak for dem som er i boligmarkedet. Det er derfor bra at utredningen som ligger til grunn for saken, sammen med uttalelser fra en rekke høringsinstanser, munner ut i en sak som samler bred enighet om de viktigste spørsmålene. Det bør regjeringen ta mål av seg til å få til også i andre saker.

Garantireglene i bustadoppføringslova gir sikkerhet for boligkjøperen, men det er også en kostnadsside ved garantiene som gis. Byggebransjen har i høringen av utvalgsutredningen vist til at reduserte krav til garanti vil kunne gi rimeligere boliger. Det kan de ha rett i, men dette må veies opp mot at svakere garantiregler gir større risiko for kjøperen.

Blant forslagene som er vurdert, er forslag om å redusere garantitidens lengde fra fem til to år og om garantiens størrelse skal økes, reduseres eller opprettholdes. I utredningen var det ulike syn på dette, hvor skillelinjene stort sett gikk mellom dem som representerte forbrukersiden, og dem som representerte leverandørsiden. Flertallet konkluderte med opprettholdelse av dagens regler. Dette er støttet av departementet, og også Senterpartiet, sammen med de øvrige medlemmene i komiteen, støtter dette.

Utvalget drøfter i utredningen bl.a. om det er behov for å erstatte dagens bestemmelser for hvordan garanti stilles, med en forsikringsordning. Blant annet Norsk Boligbyggelags Landsforbund går inn for dette, med begrunnelse i at dagens bestemmelser for hvordan garanti stilles, binder opp entreprenørens kapital. Andre derimot, som Advokatforeningen og Norges Eiendomsmeglerforbund, mener at dagens garantiordning fungerer tilfredsstillende, og ønsker ikke å erstatte reglene med en forsikringsordning. Departementet og komiteens innstilling støtter at dagens ordninger videreføres.

Det foreslås enkelte endringer i loven. Det gjelder dagens bestemmelser om hevingsrett, som erstattes med rett til å holde tilbake alt vederlag til entreprenøren kan dokumentere at det er stilt garanti i henhold til lovens bestemmelser. Det gjelder også endringer i avhendingslova, etter at det er registrert at enkelte entreprenører venter med å inngå salgsavtale til byggearbeidene er ferdigstilt, for å unngå kravet om garanti. Nå innføres det en bestemmelse om plikt til å stille garanti, i tråd med forutsetningene i bustadoppføringslova. Det er Senterpartiet glad for.

Det er et mindretallsforslag i innstillingen som er framsatt av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det er et forslag hvor regjeringen bes om å vurdere å etablere en reklamasjonsnemnd i forbindelse med salg av nye boliger, der alle utbyggere og entreprenører skal være tilsluttet. § 64 i bustadoppføringslova har bestemmelser om en tvisteløsning basert på avtale mellom entreprenørene og Forbrukerrådet. Etter at flere aktører på entreprenørsiden har sagt opp avtalen med Boligtvistnemnda, vil den frivillige tvisteløsningsmekanismen bli borte, og flere saker vil kunne måtte løses gjennom det ordinære rettsvesenet. Det er ikke en ønsket utvikling.

For Senterpartiets del er det likevel slik at en offentlig nemnd med uavklart finansiering ikke nødvendigvis er en god erstatning for dagens avtalebaserte ordning. Vi vil derfor oppfordre partene til å jobbe videre med tvisteløsningsmekanismen etter § 64 i bustadoppføringslova og forhåpentligvis komme tilbake med forslag til løsninger som ivaretar både kjøper og selger i framtiden.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Sommeren 2015 la regjeringen fram en ambisiøs strategi for boligmarkedet. Gjennom strategien vil regjeringen tilrettelegge for raskere, enklere og billigere boligbygging, noe som skal bidra til en mer bærekraftig utvikling av boligpriser og gjeld. På bakgrunn av dette er jeg glad for at komiteen har sluttet seg til forslagene til endringer i bustadoppføringslova og avhendingslova. Kjøp av bolig er en stor og viktig investering for mange forbrukere. Endringene som Stortinget nå har til behandling, vil gi et enklere og mer sammenhengende regelverk. Dessuten vil endringene styrke beskyttelsen av forbrukerne som kjøper ny bolig.

I et samfunn med stadig større boligkrav er det viktig å sørge for gode rammer for utviklingen og salget av boliger. Forbrukere som kjøper boliger som er under oppføring, må vernes økonomisk mot den usikkerheten som gjerne knytter seg til byggeprosjektet. Garantireglene i bustadoppføringslova spiller da en avgjørende rolle. Reglene innebærer at entreprenøren alltid skal ha en bank eller et forsikringsselskap i ryggen, slik at forbrukeren kan være sikker på å få dekket sine krav hvis entreprenøren får problemer. Når det er sagt: Entreprenøren må betale for å stille garanti, og garantikostnader som kan komme i veien for byggeprosjekter som egentlig har livets rett, medfører at vi må prøve å holde dette på et rimelig nivå. Derfor må man sørge for at garantiordningen ikke blir dyrere enn nødvendig.

Lovendringene som Stortinget har til behandling i dag, er sluttsteinen i et tre år langt arbeid med å evaluere og justere garantireglene. Etter to runder med grundige vurderinger får vi, etter mitt syn, nå en lovregulering som gir et sterkt forbrukervern, uten at dette blir unødvendig dyrt. Slik ivaretas tryggheten i boligmarkedet samtidig som forholdene ligger til rette for økt boligbygging.

Presidenten: Presidenten har merket seg at ingen har fremmet mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet og SV. Ønsker noen å gjøre det?

Karin Andersen (SV) (fra salen): Ja, jeg fremmer det forslaget.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Forrige kapittel
Neste kapittel