Stortinget - Møte onsdag den 18. april 2018

Dato: 18.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:28:59]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir svært mange endringer i den oppsatte spørsmålslisten i dag, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Arve Sigmundstad til finansministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Spørsmål 2, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til finansministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Jan Bøhler til kulturministeren, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kulturministeren, som er bortreist.

Spørsmål 4, fra representanten Åsunn Lyngedal til samferdselsministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Emilie Enger Mehl til kommunal- og moderniseringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 6, fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til kommunal- og moderniseringsministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av kommunal- og moderniseringsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 8, fra representanten Seher Aydar til næringsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 9, fra representanten Terje Aasland til næringsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 10, fra representanten Kjersti Toppe til barne- og likestillingsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 11, fra representanten Siv Mossleth til landbruks- og matministeren, er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 12, fra representanten Willfred Nordlund til forsvarsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 13, fra representanten Lars Haltbrekken til olje- og energiministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Spørsmål 15, fra representanten Marit Arnstad til forsknings- og høyere utdanningsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 16, fra representanten Marit Knutsdatter Strand til forsknings- og høyere utdanningsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Arve Sigmundstad til finansministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Arve Sigmundstad (A) []: «En kjerneoppgave for nasjonalstaten er å gi innbyggerne trygghet i hverdagen. Organisert kriminalitet som brer om seg over landegrensene, er en utfordring. Selv om vi har et godt og effektivt tollvesen, melder de ansatte om utfordringer og manglende bemanning som går utover beredskapen.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre bemanningssituasjonen i tolletaten, og derigjennom sørge for at vi igjen har den nødvendige kontroll med trafikken og varestrømmen over grenseovergangene våre?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Vi set pris på Arbeidarpartiets engasjement rundt tolletaten sin grensekontroll. Det er eit engasjement vi deler.

Representanten legg til grunn at vi ikkje har nødvendig kontroll på grensa. Spørsmålet er: Kva er nødvendig kontroll? Noreg er eit langt land, med tallause moglegheiter til å krysse grensa. Det er 40 millionar reisande årleg. I tillegg kjem over 45 millionar postsendingar. Så lenge vi ikkje vil opptre som eit land vi sjeldan likar å samanlikne oss med, og stengje grensene totalt, er det vanskeleg å vurdere kva som er «nødvendig kontroll», men det er mogleg å seie noko om kontrollen har vorte betre no enn han har vore tidlegare.

Tolletaten har aldri gjort så mange beslag som dei gjorde i 2017. Dyktige tollarar, god etterretning, godt analysearbeid og målretta nærvær på grensa bidrog til over 37 000 beslag. Beslaglagd mengde alkohol har ikkje vore større dei siste 50 åra, og etaten har aldri gjort så store beslag av narkotika. Talet på våpenbeslag har auka med 60 pst., og trass i stor auke i flytrafikken har ein oppretthalde den same kontrolldekninga som tidlegare.

Eg meiner vi har betre kontroll på varesendingane over grensene no enn tidlegare. Resultata er betre enn sist Arbeidarpartiet sat i regjering. Eg er godt fornøgd med den store satsinga regjeringa har gjennomført når det gjeld tolletaten. Vi har likevel ingen grunn til å lene oss tilbake og vere tilfredse med alt, for smuglarar finn stadig nye metodar. Etaten må likevel også sjølv finne rom for å prioritere digitalisering, ny teknologi og anna modernisering som er nødvendig. Eg forstår at ein slik situasjon kan opplevast utfordrande for tilsette i etaten.

La det likevel ikkje vere nokon tvil om at regjeringa har styrkt tolletaten. I tolletaten sin årsrapport for 2017 uttaler tolldirektøren at regjeringa si styrking av grensekontrollen antakeleg er den viktigaste årsaka til at tolletaten aldri før har gjort så mange beslag som i 2017. Ytterlegare satsing på tolletaten vil likevel måtte vegast opp mot andre gode formål i statsbudsjettet.

Eg innleidde med at det er positivt at Arbeidarpartiet er engasjert i tolletaten sin grensekontroll. Eg vil likevel minne om at Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett for 2018, trass i forslag om skatte- og avgiftsauke på fleire område, ikkje fann rom for ei einaste krone meir til tolletaten enn det regjeringa sjølv føreslo.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Arve Sigmundstad (A) []: La meg innledningsvis slå fast at jeg er glad for at regjeringen er enig med oss i at som nasjon må vi ha kontroll med trafikken og varestrømmen over riksgrensen. Det er av avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. Så er det et paradoks at både politiet og tollerne nå roper varsku. Bemanningen på kveld, natt, helg og helligdager er så lav at det går ut over samfunnssikkerheten og det samfunnsoppdraget tolletaten har fått av fellesskapet. La meg nevne et eksempel fra mitt nærområde, Halden og Svinesund. Det er hovedfartsåren inn til Norge og vår port mot Europa. På Svinesund kan det være 30 tollere på dagvakt, mens det på nattevakt ofte bare er to–tre tollere i kontrollen, og ansatte forteller sågar om hendelser med bare én person på nattevakt i kontrollen. Det er vel ingen av oss som tror at en slik bemanning på Svinesund klarer å ivareta grensekontrollen på en god måte. Eller mener regjeringen at dette er godt nok?

Statsråd Jon Georg Dale []: Talet på tilsette i grensekontrollen er styrkt med om lag 20 pst. under denne regjeringas funksjonstid. Det er den største satsinga på tolletaten og talet på kontrollørar i grensekontrollen i moderne tid. Vi har styrkt tolletaten frå 2016 til 2018 med om lag 400 mill. kr. Men regjeringa overlèt delar av den individuelle oppfølginga av korleis ein bemannar stasjonane, og ikkje minst korleis ein investerer i ny teknologi for å avsløre denne typen verksemd, til Tolldirektoratet. Det er ganske viktig, for handelen og varestraumen over grensene går ikkje nødvendigvis i framtida slik han har gjort. Dei som prøver å få ting som vi ikkje skal ha inn til landet, inn hit likevel, opererer annleis enn dei tidlegare har gjort. Difor må tolletaten få tid og rom for å investere i ny teknologi for å avdekkje dette.

Arve Sigmundstad (A) []: Å få tid til å omstille seg handler også om å få ressurser til å omstille seg.

«Vi er uforsvarlig tynt bemannet, og det går ut over samfunnssikkerheten»,

sier de tillitsvalgte i tolletaten. Deler av døgnet er tolletatens operative evne i grensekontrollen på et kritisk lavt nivå, sier de tillitsvalgte i politiet. Tollerne mener det har blitt enklere å være smugler. Tollerne forteller om så lav bemanning at mistenkelige objekter får passere fritt over grensen, mens større samarbeidsaksjoner myntet på de store kriminelle aktørene nedprioriteres eller avlyses av budsjetthensyn.

Dette er åpenbart ikke godt nok, det er ikke slik vi skal ha det. Grensekontrollen er regjeringens ansvar, og jeg tillater meg derfor å gjenta spørsmålet mitt, som jeg ennå ikke opplever å ha fått noe godt svar på. Helt konkret: Hvilke tiltak vil regjeringen nå sette i verk for å bedre bemanningssituasjonen i tolletaten og derigjennom sørge for at vi får den nødvendige kontrollen med trafikken og varestrømmen over grensen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg meiner at den omstillinga som tolletaten er inne i, må det følgje pengar med. Det har det gjort, difor har vi styrkt budsjettet med om lag 400 mill. kr frå 2016 til 2018. Arbeidarpartiet har ikkje føreslått ei krone meir. Det betyr for alle praktiske formål at vi får leggje til grunn at Arbeidarpartiet er einig med regjeringa i at det føreslåtte løyvingsnivået er det som er hensiktsmessig for tolletaten no. Men vi har jo fått ein del ut av desse pengane, over 120 nye tenestemenn i grensekontroll. Det betyr at det er fleire tilsette til å passe på Noregs grenser no enn tidlegare, då Arbeidarpartiet styrte, og det er ei opptrapping som har skjedd over tid. Men no må vi også investere i andre verktøy, f.eks. på IKT. Det er tolldirektøren som gjer dei vurderingane av korleis han organiserer eigen etat. Eg har tillit til at han gjer det godt, ganske enkelt fordi resultata på beslag viser at dei gjer ein god jobb.

Spørsmål 2

Fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til finansministeren:

«Som et ledd i regjeringens sentralisering av Norge skal nesten halvparten av landets skattekontor legges ned innen utgangen av neste år. Etter dette vil det kun være 57 kontorer igjen. Svært mange skattebetalere må nå akseptere til dels svært lang reisevei til nærmeste skattekontor. Samtidig vil 564 medarbeidere måtte bytte arbeidssted.

Kan statsråden garantere skattebetalere og ansatte at alle de 57 gjenværende kontorene vil bestå med stedlig ledelse og ha minst samme bemanning som i dag?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Bøhler til kulturministeren, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kulturministeren, som er bortreist.

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål, som opprinnelig var stilt til kulturministeren:

«Regjeringen har tidligere varslet at spørsmålet om framtidig bruk av Nasjonalgalleriet til kunstutstillinger som en del av Nasjonalmuseet, må avklares i 2018, og i den nye regjeringsplattformen fra Jeløya er det gitt positive signaler om dette. Statsråden har vært personlig engasjert i saken gjennom lang tid og prisverdig stilt opp på aksjoner for at galleriet skal leve videre.

Hva er status i arbeidet med planene om framtidig bruk av Nasjonalgalleriet, og når vil dette bli lagt fram for Stortinget?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er riktig at Jeløya-plattformen har et eget punkt om bygningen Nasjonalgalleriet. Det er formulert slik, at regjeringen vil bevare

«Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.»

I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2018 er det redegjort for de nyeste utredningene om Tullinløkka. I den såkalte KS1-rapporten blir det anbefalt å gjennomføre en omfattende og kostbar rehabilitering av bygningen Nasjonalgalleriet.

Det ligger imidlertid ikke til rette for å sette i verk ytterligere kostbare prosjekter i hovedstaden de aller nærmeste årene. Det er viktig å ferdigstille de som allerede er under gjennomføring.

Vi må erkjenne at vi ikke kan ta alle løft samtidig. Vi må også innse at kulturlokaler, også utstillingslokaler, kan ha ulike standarder og likevel egne seg for gode publikumsmøter. Nasjonalgalleriet fungerer som utstillingslokale i dag. Man kan se for seg at det kan fungere også en tid framover uten at man gjør store endringer med bygget.

Hvordan bygget skal brukes innenfor den standarden det har i dag, må Nasjonalmuseet bestemme. Det er de som kuraterer og kan faglig vurdere hva disse lokalene passer til innenfor deres virksomhet.

Nasjonalmuseet er positiv til signaler som er gitt i Jeløya-plattformen, og kulturministeren legger til grunn at det etter hvert vil komme planer derfra. Nasjonalgalleriet er et viktig bygg i norsk kulturhistorie og i Oslos historie. Bygget må forvaltes også i lys av dette.

Jeløya-plattformen slår fast at Nasjonalgalleriet skal være et sted der Nasjonalmuseet kan formidle kunst. Den konkrete bruken og forvaltningen av bygningen må vi imidlertid komme tilbake til når åpningen av Nasjonalmuseet på Vestbanen nærmer seg.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er et forbehold i den formuleringen som statsråden leste opp, hvor det heter «forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering». Det er den diskusjonen som har pågått i flere år, hvor det har kommet rapporter som har vært veldig omstridte, om hvor mye som egentlig må gjøres med bygget for å kunne bruke det videre.

Jeg oppfatter svaret fra statsråden slik at det er mulig å bruke bygget en del år framover uten de enorme investeringene som det har vært snakk om tidligere. Jeg vil gjerne høre med statsråden hva regjeringen legger i «påløper store kostnader til rehabilitering». Er store kostnader et løpende vedlikehold som er nødvendig for å kunne bruke bygget en god del år framover, eller er store kostnader en total ombygging i milliardklassen? Det er veldig forskjell om man regner store kostnader som 10 mill. kr eller 10 mrd. kr.

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg legger til grunn at Jeløya-plattformen klargjør to ting. Det ene – og det viktigste – er det som har vært en strid gjennom mange år, og som har vært en diskusjon i Oslo, hva dagens Nasjonalgalleri skal brukes til i årene framover. Det vi fastslår i plattformen, er at Nasjonalgalleriet skal brukes for utstilling av kunst og innenfor det som er Nasjonalmuseets rammer. Den delen er avklart. Den andre delen går på at selv om det blir innenfor Nasjonalmuseet, legges det ikke opp til at man starter noen større oppgradering av bygget de nærmeste årene.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for den presiseringen.

Det er en veldig viktig konstatering som regjeringen gjør, at en ønsker å bevare det som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, for det betyr at planene om utleie til andre formål nå er utelukket fra regjeringens side. Så det synes jeg er et veldig positivt signal.

Det andre statsråden svarer, om at Nasjonalmuseet må bestemme bruken, er også viktig, i hvert fall med tanke på de aksjonene som jeg og tidligere stortingsrepresentant og nå statsråd Skei Grande har vært med på for å gi Nasjonalgalleriet utstillinger som har stor attraksjonsverdi i framtiden også. Det mener jeg er et viktig arbeid. Det har tidligere vært varslet fra regjeringen at det må avklares innen utgangen av 2018. Så jeg mener det er et viktig arbeid for regjeringen å følge med på og ha et øye med, når man har engasjert seg så klart i fortsatt bruk som kunstgalleri.

Statsråd Ola Elvestuen []: Nasjonalgalleriet slik det nå ligger, er en unik bygning. Den har ligget der siden 1882, riktignok med påbygg, og det er et av de virkelig klassiske byggene både for landet og i Oslo. Samtidig gjennomfører vi den største investeringen i kulturbygg som vel er gjort på veldig lenge i Norge, med det nye Nasjonalmuseet som skal stå ferdig i 2020. Det er jo Nasjonalmuseet som til slutt må ta beslutningen om hvordan fordelingen av deres samlinger skal foregå, men jeg er trygg på at også i Nasjonalmuseet forstår de betydningen av det bygget som nå skal settes opp, den nyinvesteringen – den enorme investeringen – samtidig som en skal beholde Nasjonalgalleriet som et attraktivt sted for utstilling av kunst.

Spørsmål 4

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Åsunn Lyngedal, til samferdselsministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Åsunn Lyngedal (A) []: «Regjeringen har økt avgiftene på de mindre flyene som trafikkerer kortbanenettet, med 71 prosent. Dette rammer kommersielle ruter i distriktet og har gjort mange av disse ulønnsomme. Regjeringens flypassasjeravgift skiller ikke mellom de lengre og de kortere turene. Budsjettforliket sier: «Stortinget ber regjeringen vurdere en omlegging av dagens flypassasjeravgift, slik at den får en miljøprofil, for eksempel differensiering etter flyreisens lengde.»

Når vil en slik vurdering bli forelagt Stortinget?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Flypassasjeravgifta vart vedteken som ein del av budsjettavtalen for 2016 då han vart forhandla i Stortinget, og sett i verk 1. juni 2016. Avgifta er i dag i hovudsak fiskalt grunngjeven, men kan også ha ein miljøeffekt ved at ho reduserer etterspørselen etter flyreiser. Transitt- og transferpassasjerar er fritekne for avgift. Fritaket for transitt- og transferpassasjerar har vore klaga inn for ESA som mogleg statsstøtte, men ESA har konkludert med at fritaket ikkje inneber statsstøtte.

I oppmodingsvedtaket det vert vist til, har Stortinget bedt regjeringa om å vurdere ei omlegging av flypassasjeravgifta slik at ho får ein klarare miljøprofil. Departementet er no i gang med å vurdere ulike alternative utformingar av avgifta. Blant anna vert ei differensiering av avgifta etter lengda på flyreisa vurdert. Ei slik differensiering er gjort bl.a. i den tyske flypassasjeravgifta og i passasjeravgifta i Sverige, som vart innført 1. april 2018. I vurderinga som departementet no gjer, må ein òg vurdere forholdet til EØS-avtalen.

I oppmodingsvedtaket frå Stortinget er det ikkje fastsett noko tidspunkt for når vurderinga skal vere ferdig. Det er naturleg at vurderinga vert presentert i samband med dei årlege budsjetta, og tidlegast i samband med 2019-budsjettet.

La meg likevel leggje til at også Arbeidarpartiet har finansiert sine budsjett med flypassasjeravgifta. Det er ikkje til hinder for å sjå på ulike innretningar av henne. Det er viktig å hugse på at talet på FOT-ruter i distrikta er kjøpt inn på akkurat same måte og med akkurat same føringar som under tidlegare regjeringar. Eg ser også at mange plassar i distrikta viser det seg at dei kommersielle rutene er lønsame og at ein framleis opprettheld eit viktig flytilbod. Det er fleire flyavgangar i Noreg, og det er fleire passasjerar som reiser. Men dei reiser dels på fullare fly, og det er gjennomgåande bra at vi faktisk greier å fylle dei flya vi skal flyge, både av økonomiske og av miljømessige omsyn.

Åsunn Lyngedal (A) []: Tusen takk for svaret.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt var de problemene Narvik-regionen fikk da vår tilknytning til fylkeshovedstaden Bodø skulle være kommersielt basert. Vi hadde tre FOT-ruter daglig, men dem mistet vi for et år siden, og da skulle vi klare oss med kommersiell bruk av Evenes. I samme periode som det ble flere passasjerer, ble ruten ulønnsom på grunn av flypassasjeravgiften.

Derfor har vi vært opptatt av dette og skjønt at det gjelder veldig mange ruter i distriktene, og det er omleggingen av flyavgiften og flypassasjeravgiften som betyr noe. Flere avgifter er jo like for alle fly. De minste får da høyest avgift per sete og billett, men det gjelder en del andre avgifter enn flypassasjeravgift.

Det viktigste for miljøet er vel at regjeringen har satt lik avgift uansett lengde på flyturen. Både Sverige, England og Tyskland har differensiert etter lengde, og jeg er glad for at det vurderes i departementet i dag.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg opplevde ikkje noko spørsmål i enden, men eg skal prøve å svare på det likevel. Ei av vurderingane vi no gjer, er om innretninga bør vere tilpassa lengda på reisa, slik ein del andre land rundt oss har gjort, som eg sa i mitt første svar. Men det er også viktig å hugse på at dei rutene vi frå statleg side i realiteten påverkar, er ved kjøp av FOT-ruter. For dei kommersielle flygingane er det slik at det at det har vorte færre flygingar i nokre område, har gjort det mogleg å gje eit betre tilbod andre plassar, også i distrikta, fordi kapasiteten er flytta dit etterspørselen er endå høgare. Det gjer at flytilbodet, som er ein viktig del av kollektivtilbodet i mange distrikt, også må justerast etter etterspørselen.

Men vi skal gjere dei vurderingane Stortinget har bedt om, og vi skal melde tilbake til Stortinget i samband med budsjett, tidlegast i 2019.

Åsunn Lyngedal (A) []: Takk. Ja, det er riktig, i min del av landet er flyrutene en del av kollektivtilbudet, og vi har sett at denne regjeringen har kuttet en del i statens tjenestekjøp, og da er det veldig viktig at vi får et grunnlag for kommersiell drift på disse. Det hadde også vært interessant å høre om regjeringen gjør noen vurderinger av miljøeffekten av den flypassasjeravgiften vi har i dag, og det at den ikke er differensiert etter lengden på flyturen.

Statsråd Jon Georg Dale []: Flypassasjeravgifta er i utgangspunktet fiskalt grunngjeven. Det betyr at ho i utgangspunktet frå Stortinget si side ikkje er innretta som ei miljøavgift. Det er den vurderinga vi no er bedt om å gjere, og det inneber naturlegvis ulike vurderingar knytte til miljøgevinsten av henne. Grunngjevinga for at Stortinget har innført avgifta, etter eige forslag og ikkje etter forslag frå regjeringa, er i utgangspunktet at ho er fiskal. Men ho kan ha miljømessige sider, f.eks. gjennom at dei flya som likevel flyg, inneheld eit høgare passasjertal per flyging. Det gjev naturlegvis nokre utfordringar i enkelte regionar, og difor er denne regjeringa i full gang med å byggje ut infrastrukturen på mange område. Både i luftfarten, på vegar og i norsk jernbane vert det bygd som aldri før. Vi har laga tidenes mest ambisiøse nasjonale transportplan, og vi skal sørgje for at vi har gode tilbod til reisande i Noreg, uansett kva reiseform dei vel, i tida framover.

Spørsmål 5

Fra representanten Emilie Enger Mehl til kommunal- og moderniseringsministeren: «Regjeringen vil ikke sende forslag om nye fylkesnavn på høring, til tross for at jurister mener dette bryter med utredningsinstruksen. Statsråden har uttalt at «innbyggerne som har en oppfatning om saken, kan ta den direkte opp med sine stortingsrepresentanter». Dette fremstår som en ren ansvarsfraskrivelse i en sak med stort engasjement blant folk.

Mener statsråden at det er den enkelte stortingsrepresentants ansvar å oppfylle regjeringens utredningsplikt, eller vil hun likevel sende saken på høring?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 6

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til kommunal- og moderniseringsministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av kommunal- og moderniseringsministeren, som er bortreist.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: «NRK.no skriver 11. april at jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum, som jobber ved Universitetet i Oslo og har skrevet doktorgrad om utredningsinstruksen, er tydelig på at forslaget til nye fylkesnavn skulle vært sendt på høring. «Ved å ikkje gjera det, så bryt regjeringa utgreiingsinstruksen, og det er det same som å bryta lova», sier han ifølge NRK.no.

Hvorfor tar ikke regjeringen utredningsinstruksen på alvor og sender saken på høring?»

Statsråd Bent Høie []: På vegne av kommunal- og moderniseringsministeren vil jeg svare at vi kan forsikre om at regjeringen tar utredningsinstruksen på alvor. Etter utredningsinstruksen er imidlertid alminnelig høring ikke en absolutt regel. Instruksen åpner for at alminnelig høring bl.a. kan unnlates dersom høringen må anses som åpenbart unødvendig.

Det har vært en lang og åpen prosess om navnevalgene i alle fylkeskommunene som er berørt. Departementet har mottatt mange navneforslag og gode begrunnelser både fra privatpersoner og fra andre instanser. Der det foreligger forslag til nye fylkesnavn, er navneforslagene forelagt Språkrådet, og de samiske navnene er forelagt Sametinget. Statsråden har dessuten hatt møter med berørte fylkeskommuner og også svart på spørsmål om saken i Stortinget.

Det er sjelden saker får så mye oppmerksomhet og presse generelt. For øvrig har departementet lagt avgjørende vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Når det har vært enighet om navnevalg i fylkeskommunene som skal slås sammen, har dette vært avgjørende for regjeringen. Videre har fylkeskommunene, som er i gang med sammenslåingsarbeidet, ønsket at de nye navnene skulle vedtas så raskt som mulig.

Jeg mener derfor at alminnelig høring åpenbart er unødvendig, og at regjeringens behandling av lovforslaget derfor er i samsvar med utredningsinstruksen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er ganske utrolig å høre statsråd Høie begrunne mangel på høring med at dette åpenbart er unødvendig. Det er få ting som er viktigere enn navn. Vi har en egen stedsnavnlov som nettopp skal regulere hvordan man gir nye navn, og hvordan det offentlige skal regulere navnebruk, fordi det er viktig, det skaper identitet, og det skaper kultur. Statsrådens eget departement, Helse- og omsorgsdepartementet, har sendt fem saker på høring etter jul. Kommunaldepartementet har sendt tre saker på høring etter jul, saker som store deler av befolkningen knapt har hørt om. Men dette er en sak som engasjerer mange, og nettopp derfor er det viktig å få innspill fra de mange, f.eks. kommunene i de berørte fylkene. Da er mitt spørsmål til vestlendingen Bent Høie, som da ikke skal bo i det nye fylket: Er navnet «Vestland» sendt på høring til Språkrådet? For sånn som man kan lese proposisjonen, virker det ikke som om Språkrådet har blitt spurt om det nye navnet, «Vestland».

Statsråd Bent Høie []: For det første må ikke representanten lese mitt svar som at regjeringen mener navneendringer generelt er en situasjon der det åpenbart ikke er nødvendig med høring. Men begrunnelsen for at det ikke er åpnet for høring i denne konkrete saken, handler om den prosessen som representanten selv viste til. Dette er en sak som nettopp har skapt mye engasjement, som har blitt behandlet i fylkesting rundt omkring i landet, der det har blitt gjennomført møter mellom statsråden og berørte parter, og som det har vært stor oppmerksomhet rundt. Det er bakgrunnen for at det ikke var nødvendig med høring i denne saken, rett og slett fordi prosessen i seg selv har gitt folk og de berørte partene muligheten til å mene noe om dette. Regjeringen har lagt avgjørende vekt på de berørte fylkenes fylkesting, folkevalgte representanters anbefalinger i saken.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Regjeringen har overkjørt folkevalgte representanter når det gjelder sammenslåing av fylker, for det har blitt brukt tvang. Denne saken har blitt veldig hastig behandlet. Det har ikke vært høring i norske kommuner – hva de mener om de nye fylkesnavnene. Jeg merker meg også at statsråd Høie ikke klarer å forsvare navnet «Vestland», for det er et uklokt navn. Han klargjør heller ikke om Språkrådet har fått lov til å uttale seg om det nye navnet. Når det gjelder Innlandet, var Språkrådet veldig klar på at de ikke kunne anbefale navnet i det hele tatt, for det er en stedsbeskrivelse. De mente at f.eks. Hedmark og Oppland ville være et bedre navn enn Innlandet, fordi det er innland mange steder i landet, både i Norge, og, som de skriver i sin egen høringsuttalelse, man omtaler f.eks. også Grønlandsisen som innland. Derfor er det et meget dårlig stedsnavn etter den stedsnavnlovgivingen som vi har i Norge. Hvorfor synes regjeringen det er uklokt å bruke litt tid på å spørre kommunene og innbyggerne i innlandet hva man mener om det nye «Innlandet», om man mener at Hedmark og Oppland ville vært et bedre navn, sånn som det har vært en tradisjon for?

Statsråd Bent Høie []: For det første har jeg ikke noe problem med at Hordaland og Sogn og Fjordane, som har slått seg sammen, får navnet «Vestland». Jeg er vestlending, men jeg bor i Rogaland. Rogaland valgte selv å ikke bli en del av den nye regionen. Rogaland er selvfølgelig en del av Vestlandet, men vi er ikke en del av Vestland-regionen.

Innlandet er det navnet som fylkene selv har lagt vekt på at en ønsker. Det er heller ikke noe tvil om at Innlandet er blitt det fellesbegrepet som er blitt brukt for disse to fylkene over lang tid. Selv er jeg ansvarlig for Helse Sør-Øst, som har et helseforetak som heter Helse Innlandet, og det er et begrep som både folkevalgte og befolkningen i Innlandet nettopp bruker om disse to fylkene.

Spørsmål 7

Per Espen Stoknes (MDG) []: «Miljøpartiet De Grønne vil rose regjeringen for å fastslå at rusmisbrukere trenger hjelp, ikke straff. De Grønne mener det er på høy tid at vi utreder ulike modeller for regulert omsetning av lettere rusmidler, som i dag er ulovlige. Fra regjeringens side understrekes det derimot at bruk og besittelse av narkotika fremdeles skal være ulovlig. Dette har blitt kritisert av flere.

Hvorfor vil ikke statsråden at utvalget også skal vurdere lovlig omsetning som en mulig løsning?»

Statsråd Bent Høie []: Det er nå bred politisk og også faglig enighet om å endre tilnærmingen til bruk av illegale rusmidler fra straff til helsehjelp. Men denne enigheten omfatter ikke legalisering og regulert omsetning av illegale rusmidler, uansett graden av skadepotensial. Det er ikke politisk flertall – det er langt fra et politisk flertall – for å legalisere og regulere omsetningen av illegale rusmidler. Derfor er det heller ikke grunnlag for å utvide rusreformutvalgets mandat til å vurdere lovlig omsetning av slike rusmidler.

Jeg er klar over at noen land, f.eks. Canada og enkelte stater i USA, har legalisert og regulerer ulike cannabisprodukter for både salg og produksjon i mindre skala til eget bruk. Som en del av en kunnskapsbasert ruspolitikk vil jeg selvfølgelig følge med på denne internasjonale utviklingen, på konsekvenser og erfaringer som oppstår i disse områdene. Norge er og skal fortsatt være en stemme i internasjonale fora og sammenhenger for en kunnskapsbasert tilnærming og politikkutforming på dette området.

Norge har relativt beskjeden bruk av illegale rusmidler generelt sammenlignet med mange andre land, og det er et ønske at dette skal fortsette. Jeg mener at legalisering ikke er en riktig tilnærming til utfordringen på rusfeltet i dag. Jeg mener at forbudet, også i likhet med vår restriktive alkoholpolitikk, er et tydelig signal om farene som er forbundet med bruk av illegale rusmidler, og dette er særlig viktig overfor unge og sårbare grupper.

I et folkehelseperspektiv er det den samlede rusbruken som representerer de største utfordringene, en samlet rusbruk som består av både illegale rusmidler og legale rusmidler, og det er som sagt ikke noe grunnlag for å utvide utvalgets mandat.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Nær sagt alle som bor i Norge, ruser seg på nesten kontinuerlig basis, enten det er på koffein, nikotin, alkohol, hasj, MDMA eller fleinsopp, for å nevne noen. Og både for dem som bruker lovlige og ulovlige rusmidler, er dette et individuelt valg.

Statsråden har bekreftet at regjeringen ikke ønsker faglige råd om regulert omsetning i forbindelse med rusreformen, og en stor andel rusmidler vil da fremdeles være illegale også etter reformen. Men i stedet for straff skal man få hjelp. Det er bra, men betyr dette at statsråden synes at det er prinsipielt greit at folk ruser seg på illegale rusmidler så lenge det ikke oppstår misbruk og avhengighet?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er av den klare oppfatning at lovforbudet mot illegale rusmidler bidrar til et lavere forbruk av disse rusmidlene, på samme måte som at det at vi har en streng regulering av det legale rusmiddelet alkohol, bidrar til et lavere forbruk. Og det er den samlede ruspolitikken som har betydning for folkehelsen, fordi det er den samlede rusbruken som er den største folkehelseutfordringen.

Vi vil nå høste erfaringer fra land som vi kan sammenligne oss med, som f.eks. Canada, når de gjennomfører dette i stor skala med regulering og salg av ett av de illegale rusmidlene. Det vil gi oss erfaringer om hvorvidt det vil føre til et økt forbruk. Vi ser mange steder at illegale rusmidler ikke erstatter de legale, men kommer på toppen av legale rusmidler.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Da hører jeg at statsråden sier at det er greit at man bruker illegale rusmidler så lenge ikke bruken går opp.

Norge er blant de landene i Europa som har den aller verste overdosestatistikken. I 2016 var det 282 mennesker som døde. Derfor er det bra at regjeringen nå vil ha en rusreform. Samtidig er det tragisk at rusavhengige i Norge fortsatt må vente i enda flere år på denne livsviktige reformen. Vi i Miljøpartiet De Grønne har derfor lagt fram en rekke forslag til vedtak som vi mener at Stortinget kunne gjort allerede denne våren, men som det nå ikke ligger an til at vi vil få støtte til. Er statsråden trygg på at det blir iverksatt tiltak som sikrer at antallet overdosedødsfall i Norge vil gå ned de neste årene?

Statsråd Bent Høie []: Jeg må først få presisere at representantens tolkning av mitt svar ikke er riktig. Jeg sa ikke at det er greit å bruke illegale rusmidler.

Dette er en stor, viktig reform som også innebærer et betydelig lovarbeid. Det er ikke et arbeid som kan gjøres gjennom representantforslag i Stortinget, det krever en seriøs utredning og forberedelse. Derfor har også utvalget fått den tiden som de har fått, som i utgangspunktet er noe knapp, men som nettopp er satt fordi vi mener det er behov for å vedta denne reformen i denne stortingsperioden.

Så er det ikke slik at alt annet arbeid på rusfeltet settes på vent som følge av dette. Vi er midt inne i en betydelig opptrappingsplan for rusfeltet. Vi arbeider med endringer knyttet til sprøyteromsforskriften. Regjeringen har sagt at vi ønsker å sette i gang forsøk med heroinassistert behandling. Vi reviderer retningslinjene knyttet til legemiddelassistert rehabilitering. Så jeg kan forsikre representanten om at vi kommer til å ha fullt engasjement også for andre endringer på rusfeltet som er viktig for de rusavhengige.

Spørsmål 8

Fra representanten Seher Aydar til næringsministeren:

«Ved Alunorte har det nå og tidligere vært ulovlige utslipp. Ledelsen avviste lenge de ulovlige utslippene, før de til slutt ble innrømmet. Lokale tillitsvalgte har uttalt at de i flere år har prøvd å ta opp miljøforhold ved produksjonen. Staten krever blant annet at det skal være åpenhet knyttet til sine selskapers virksomhet, og at selskapene skal ivareta sitt samfunnsansvar.

Hva har regjeringen Solberg gjort for å sikre at det i statseide bedrifter tas miljøhensyn i lokalområdet, for å sikre åpenhet, og for at tillitsvalgte blir hørt?»

Spørsmål 9

Fra representanten Terje Aasland til næringsministeren:

«Regjeringen virker bestemt på å gjennomføre endringen som etter all sannsynlighet vil føre til at 700 norske sjøfolk i Color Line settes på land. Arbeiderpartiet mener endringen både er unødvendig og urettferdig. Vi mener også endringen kan skape et kappløp mot bunnen i Norden - en konkurranse basert på dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

Hvorfor vil statsråden gjennomføre en forskningsanalyse om dette spørsmålet etter noen år når det er for seint å stoppe det, i stedet for en utredning på forhånd?»

Spørsmål 10

Fra representanten Kjersti Toppe til barne- og likestillingsministeren:

«Barnevernet er kraftig kritisert av Riksrevisjonen for si handtering av akuttplassering av barn og unge. Bufetat har ikkje god nok tiltakskapasitet til å plassere barn i nærområdet. For den kommunale barneverntenesta blir oppfølging av barnet vanskelegare. Bufdir har sett mål om at alle akuttplasseringar skal skje i statlege tiltak. Men alle regionar må gjennomføre private kjøp for å overhalde bistandsplikta.

Kva vil statsråden gjere for å sikre alle barn forsvarlege akuttplasseringar?»

Presidenten: Disse spørsmålene må utsettes til neste spørretime, da statsrådene er bortreist.

Spørsmål 11

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Siv Mossleth til landbruks- og matministeren, vil bli besvart av klima- og miljøministeren som rette vedkommende.

Siv Mossleth (Sp) []: «Uttak av rovvilt er viktig beredskap for å sikre beitenæringa og dyrevelferd hos beitedyr. Uttak av rovvilt med helikopter er en nødvendig del av uttaksberedskapen når et vanskelig og lite smidig regelverk forhindrer effektivt uttak av rovvilt. Helikopteruttak forutsetter gode forhold, og det er ofte slik at gode forhold for helikopteruttak i områder med stort skadepotensial ikke benyttes, fordi kapasiteten på personell og materiell er for liten.

Hva vil statsråden gjøre for å øke helikopterberedskapen ved uttak av rovvilt?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi har en høy beredskap for uttak av rovdyr som gjør eller forventes å gjøre stor skade i prioriterte beiteområder, både i forkant av og under beitesesongen. Jeg viser bl.a. til Statens naturoppsyns uttak av en hannbjørn i Meråker 16. april i år.

Jeg mener vi har lyktes godt med å redusere tapene av beitedyr i Norge. Siden 2013 er tapet av sau til rovvilt nesten halvert og tapet av tamrein redusert med en fjerdedel, dette samtidig som antall sau på utmarksbeite har økt.

Samtidig har vi en situasjon der bestanden av gaupe, jerv og bjørn ligger under bestandsmålene. For jerv gjelder dette etter hiuttak. Kongeørnbestanden er godt innenfor bestandsmålet, mens ulvebestanden er over bestandsmålet.

Videre er det slik at Stortinget i rovviltforliket har vedtatt at kvotejakt og lisensfelling, som utføres av vanlige jegere, skal være hovedvirkemiddelet i reguleringen av bestandene. Grunnen er et ønske om å gjøre jakt og felling av rovvilt mest mulig lik jakt på andre viltarter.

Dette er et viktig bakteppe for diskusjonen om hvordan uttak av rovvilt skal gjennomføres, og i hvilket omfang.

Bruk av helikopter er av mange sett på som et kontroversielt tiltak. I tillegg er det kostbart. Dette, sammen med bestandssituasjonen og Stortingets føringer om alminneliggjøring av jakt og felling, tilsier at bruken av helikopter bør begrenses.

I flere tilfeller vurderes helikopter likevel som egnet for å hindre skade på sau og tamrein. Dette avhenger imidlertid av bl.a. tidspunkt på året, vær- og føreforhold og om det er i skog eller fjell.

I tråd med rovviltforliket er det Miljødirektoratet som har myndigheten til å beslutte ekstraordinære uttak. Det er Statens naturoppsyn som utfører slike oppdrag. Hvilke virkemidler som skal brukes ved fellingsforsøket, må vurderes konkret i den enkelte situasjonen, og jeg mener det er Miljødirektoratet som er best til å gjøre disse faglige vurderingene.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg snakket med en reineier fra Børgefjell reinbeitedistrikt. Han sa: Forvaltningen håner oss, de tar oss ikke alvorlig, de må rydde opp i det de har rotet til. Jeg tror at dersom han hadde sett svaret fra statsråden, der statsråden sier at vi har høy beredskap, hadde han kommet til å ta det som en direkte hån.

De opplever nå en veldig stor jaging av rein på beite. Jerven uroer dyrene veldig, selv om de har dem samlet til fôring, og de bruker tid på byråkrati i stedet for på gjeting.

Effektivisering og forenkling er denne regjeringens mantra. Hva kan statsråden gjøre for å effektivisere og forenkle helikopteruttak?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg mener at vi har en høy beredskap når det gjelder å gjøre vurderinger av om det nå er behov for uttak ved skadefelling, om det er rovdyr som utgjør et skadepotensial. Så er det en høy beredskap for å ta imot søknader, både hos Miljødirektoratet og hos fylkesmennene, i tillegg til at Miljødirektoratet selvfølgelig også kan sette i gang egne tiltak for å ha ekstraordinære uttak. Dette gjøres effektivt. Jeg mener også at man har effektive tiltak til virkemidler for å gjøre de ekstraordinære uttakene, og bruk av helikoptre er ett av dem. Men når det gjelder vurderingen av og beslutningen om hvorvidt dette skal gjøres i det enkelte tilfellet, er det Miljødirektoratet, sammen med Statens naturoppsyn, som er den riktige instansen.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg tror at bestandsmålene er høyere enn beredskapen når det gjelder uttak. Vi har ett helikopter som er både i Trøndelag og i Nordland, og helikopteret har vært på oppdrag andre steder enn der det også burde ha vært.

Og det er helt klart: Vi vil gjerne at mesteparten av rovdyrene tas ut ved lisensfelling og kvotefelling. Men når dette ikke skjer og man ser at det begynner å gå dårlig med jakten, kan statsråden da være med på at vi åpner for ekstraordinære tiltak før 15. februar, slik at det kan skytes med skarpt i stedet for med bedøvelse? Grunnen til at jeg spør om det, er at det er mer effektivt å skyte med skarpt.

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå er vi jo effektive med hensyn til uttak. I fjor var det nærmere en tredjedel av bestanden av jerv som enten ble skutt ved lisensfelling, ble påkjørt eller ble tatt ut ved ekstraordinære uttak. En har tilsvarende størrelser for andre rovdyr.

Jeg mener at vi har et effektivt system i dag for å kunne ta beslutninger, både hos Miljødirektoratet og hos fylkesmennene. Det ligger ikke noen endringer i regelverket som sådan for å gjøre dette mer effektivt; dette må tas basert på de enkeltbeslutninger og det skadepotensialet som ligger der det er rovdyr, og så må Miljødirektoratet og SNO ta en beslutning om hvorvidt det skal tas ved ekstraordinære uttak, og selvfølgelig om hvilke virkemidler de skal bruke, og da har de jo full mulighet til å benytte helikopter, hvis det er det de mener er det riktige.

Spørsmål 12

Fra representanten Willfred Nordlund til forsvarsministeren:

«Basert på Finansdepartementets beste estimat og prognoser fra blant annet SSB:

Hvor mye må forsvarsbudsjettet ligge på hvert år fra og med 2019 for at forsvarsbevilgningene skal utgjøre 2 prosent av BNP (etter NATOs beregningsmåte) senest i statsbudsjettet for 2024, gitt at opptrappingsplanen skal være lineær med usikkerhetsfaktor som Finansdepartementet normalt legger til grunn?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 13

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Lars Haltbrekken til olje- og energiministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Lars Haltbrekken (SV) []: «I forbindelse med søknadene om kraftutbygging i Øystese- og Gjengedalsvassdraget satte natur- og friluftsorganisasjonene i gang nye kartlegginger av naturverdiene, da de fra konsesjonssøkerne var mangelfulle. De nye kartleggingene bekreftet dette, noe NVE-rapport 102-2015 også viser.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det gjennomføres gode nok kartlegginger av naturen før konsesjonsspørsmål avgjøres, slik at man ikke blir avhengig av at frivillige organisasjoner sikrer dette?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La meg få takke for spørsmålet. Det er viktig at en har et godt faktagrunnlag før en tar beslutninger. Uansett om beslutningen blir positiv eller negativ – litt avhengig av øynene som ser – skal vi vite konsekvensene av de vedtakene en gjør.

Det er klima- og miljøministeren som er ansvarlig for regelverket for konsekvensutredninger. NVE og OED er fagmyndighet for konsekvensutredninger i vassdrags- og energisektoren og vurderer i hver enkelt sak om KU-regelverket er fulgt på det området.

Hvis kunnskapsgrunnlaget i en konsesjonssøknad er for dårlig, noe som kan avdekkes etter en høring, kan NVE pålegge tilleggsundersøkelser. Det er dermed NVE som avgjør hvor omfattende undersøkelser som er nødvendig, ikke søker og ei heller eksterne organisasjoner.

NVE fikk i 2015 gjennomført en evaluering av biologiske undersøkelser ved småkraftsøknader, spesielt rettet inn mot verdifulle naturtyper og rødlistet lav og mose. Rapporten er gjennomført av eksperter på mose og lav, som undersøkte om lag 20 småkraftverk. Nå er det ikke krav om full konsekvensutredning for småkraftverk, men det er likevel illustrerende at i den gjennomgangen fant fagekspertene i flere tilfeller flere forekomster av rødlistede arter enn fagrapportene som fulgte søknaden, gjorde. Det viser hvor viktig det er at NVE har fagkompetanse om biologisk mangfold og kan sikre at det framskaffes tilstrekkelig informasjon, sånn at beslutningsgrunnlaget er godt før vedtak fattes.

Derfor samarbeider NVE nå bl.a. med Miljødirektoratet for å styrke veiledningsmaterialet for denne typen undersøkelser. Departementet har fulgt opp med å fjerne det veiledende kostnadsintervallet mellom 20 000 og 50 000 kr for biologiske undersøkelser i småkraftsaker. Jeg vil minne om at om lag halvparten av småkraftsakene blir avslått, ofte grunnet hensyn til biologisk mangfold.

I store vannkraftsaker, som Øystese og Gjengedal, kreves det en grundigere utredning av miljøkonsekvenser enn i småkraftsaker. Dette er saker som er KU-pliktige. I begge sakene ble naturverdier kartlagt som en del av KU-rapportene, og både rødlistearter og verdifulle naturtyper ble identifisert.

NVE og OED har ansvaret for å vurdere om utredningene er gjort i tråd med dagens KU-regelverk, og jeg mener forvaltningen best sikrer at det gjennomføres gode kartlegginger før konsesjonsspørsmål avgjøres, ved å følge nettopp KU-forskriftens system om hva som er godt nok kunnskapsgrunnlag.

Jeg har merket meg at enkelte organisasjoner har fått gjennomført egne naturundersøkelser i tillegg til det som søker gjennomfører. Dette er ikke den beste måten å gå fram på. Det er KU-myndighetene som skal vurdere å pålegge tilleggsundersøkelser hvis kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, og det er søkers ansvar å finansiere undersøkelser som pålegges. Det er viktig at organisasjoner som mener det er mangler i kunnskapsgrunnlaget, gir uttrykk for det i sine høringsinnspill, for vedtak bygger både på utredninger og på brede høringsrunder. Hvis andre parter gjennomfører egne undersøkelser, vil funnene inngå i konsesjonsbehandlingen, for konsesjonsmyndighetene skal legge all tilgjengelig informasjon til grunn når vedtak fattes. Jeg vil minne om at regjeringen nå følger opp Stortingets anmodning om å styrke arbeidet med naturkartlegging og etablering av et økologisk grunnkart.

Lars Haltbrekken (SV) []: Takk for svaret. I de to sakene som jeg nevnte i mitt spørsmål, Øystese- og Gjengedalsvassdraget, ble det fra organisasjonenes side bedt om tilleggsutredninger og at NVE skulle kreve det. NVE krevde ikke det, så man satte selv i gang disse tilleggsundersøkelsene. I ettertid har NVE funnet ut at disse tilleggsundersøkelsene gjort av organisasjonene var så verdifulle at de har pålagt utbyggerne å ta kostnadene for disse utredningene.

Jeg vil gjerne spørre statsråden om han på bakgrunn av dette ser behov for faktisk å skjerpe lovverket – og ikke bare følge det, slik jeg opplever av hans svar – men skjerpe det, slik at disse kravene blir stilt i god tid.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: I utgangspunktet er det ikke alltid lovverket som må endres, selv om en ser at en kunne gjennomført enkeltsaker på en annen måte. Ofte handler det om at en klarer å ta inn over seg og vurdere om de fakta som ligger på bordet, er tilstrekkelige. Et endret lovverk ville ikke nødvendigvis gjort at vurderingene ble annerledes. Derfor tenker jeg at det arbeidet jeg har nevnt, som NVE er i gang med, bl.a. opp mot Miljødirektoratet, er den beste måten å tilnærme seg dette på i første runde. Det å sørge for at vi har flinke fagfolk som klarer å gjøre gode vurderinger av om en har tilstrekkelig informasjon til å gjøre et kunnskapsbasert vedtak, eller om det er sannsynlige hull i det kunnskapsgrunnlaget som gjør at en må utrede mer, er nok det viktigste en kan få til her.

For øvrig minner jeg om at akkurat disse to prosjektene blir tema for en egen debatt i Stortinget allerede i morgen, og det vil gjerne være mer naturlig å drille i dybden med fagstatsråden, som jo er i debatten da.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har ikke flere tilleggsspørsmål.

Spørsmål 14

Per Espen Stoknes (MDG) []: «Den blå-blå regjeringen ga for noen år siden tillatelse til fornøyelseskjøring med snøscooter i skog og fjell på tvers av rådene fra en samlet miljø- og friluftsbevegelse i Norge. En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt viser nå at 25 prosent av snøscooterne i Norge kjører der det ikke er lov. I vinter er det påvist mange tilfeller av ulovlig kjøring, noe som rammer både dyreliv og det tradisjonelle friluftslivet.

Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å begrense det store omfanget av ulovlig motorferdsel i naturen vår?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er ingen tvil om at det foregår en del ulovlig snøscooterkjøring i dette landet. Det er uheldig, både fordi det øker risikoen for ulykker og fordi det øker belastningen for friluftsliv og dyreliv.

I forbindelse med innføring av adgang til å etablere snøscooterløyper i 2015 ble bevilgningene til oppsyn og kontroll med motorferdsel økt. Statens naturoppsyn, SNO, har de siste årene, i tråd med forventninger og budsjettildelinger, økt kontrollinnsatsen med hensyn til motorferdsel i utmark. For å få til en mest mulig helhetlig kontroll og for å utnytte offentlige ressurser på en god måte har også SNO i økende grad samarbeidet med politiet. Inneværende vinter har det vært gjennomført felles aksjoner med politiet i alle distrikter, herunder også fellespatruljer med bruk av helikopter eller småfly. Helikoptrene og flyene har blitt brukt til rekognosering for samtidig eller senere bakkekontroll, men har også, i noen tilfeller der politiet ledet operasjonen, vært brukt i aktiv kontroll.

Vinteren 2018 har vært snørik med gode kjøreforhold i størstedelen av landet. I enkelte områder er det registrert mye spor etter ulovlig kjøring, vesentlig mer enn foregående vinter. Den snørike vinteren er nok en viktig årsak til dette. I fellesaksjoner vil ofte politiet følge opp saker som går i straffesporet. SNOs anmeldelser har dermed så langt ikke økt vesentlig fra fjorårets tall, noe som også skyldes at det i praksis ofte er vanskelig å få tatt folk som kjører ulovlig, bl.a. fordi folk selvfølgelig stikker av. Etter at SNO i 2015 fikk adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på motorferdselloven, vil også noen av sakene som tidligere ble anmeldt, nå følges opp med ilegging av slikt gebyr.

SNO bruker media aktivt, både for å spre informasjon om regelverk og i etterkant av aksjoner.

Når det gjelder ulovlig kjøring knyttet til snøscooterløypene som er opprettet etter lovendringen i 2015, er det ikke gjort noen systematisk vurdering så langt. Vi har derfor ikke grunnlag for å si noe om omfanget av ulovlig kjøring knyttet til disse løypene. Inntrykket er noe blandet. I noen kommuner med nye løyper er det lite ulovlig kjøring, mens det i andre kommuner registreres mye kjøring til og fra løypene og ulovlig kjøring langt ut i terrenget med utgangspunkt i løypenettet.

Etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet igangsatte Miljødirektoratet i 2016 en evaluering av effekten av de nye reglene for snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, herunder antallet kommuner med løyper, omfanget av løyper, utvikling i snøscooterbruken og virkninger for friluftslivet. Oppdraget ble gitt til NINA, i samarbeid med Menon, og er en 5-årig følgeevaluering som tar sikte på å få kunnskap om effekten av lovendringen for friluftsliv, naturmangfold og lokal næringsvirksomhet. En del av evalueringen er også å se på utvikling i snøscooterbruk, herunder både lovlig og ulovlig kjøring. Sluttrapporten for evaluering skal foreligge ved årsskiftet 2020.

Jeg legger til grunn at den kunnskapen vi vil få gjennom evalueringen, vil gi oss godt grunnlag for å vurdere om det er behov for justeringer av regelverket. Kunnskapen vil også være verdifull å ha med seg når den framtidige politikken på motorferdselsfeltet skal utformes.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det er ikke lenge siden påske, og det er et faktum at også antallet snøscootere i Norge øker. I 2008 var det drøyt 60 000, i 2017 anslår TØI at det er 85 000, altså nesten 50 pst. økning. Mange scootere følger reglene, men nettopp i påsken opplevde mange snøscooterstøy ute på skitur og på hytta. Det er grunn til å tro at stadig flere scootere pluss tillatelse til fornøyelseskjøring vil gi enda mer ulovlig kjøring, også i områder som har vært fristeder for friluftsliv og dyreliv.

Kan regjeringen bekrefte at man vil iverksette tiltak mot den ulovlige økningen i kjøring i utmark?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi vil videreføre styrkingen av SNO, som må gjøre dette arbeidet. Det har vært flere nyhetsoppslag i løpet av vinteren med aksjoner som er gjennomført sammen med politiet. Det må videreføres. Så har man den muligheten som forenkler dette, ved at man kan ilegge gebyr. Og så tror jeg vi må vente på den evalueringen som jeg refererte til, som skal komme fram mot 2020, og se på hvilken effekt lovendringen har og hva vi kan lære av erfaringer fra de ulike kommunene – som jeg sa, er inntrykket fra ulike kommuner ganske ulikt; noen steder er det mer ulovlig kjøring, og andre steder er det ikke – og så ta beslutninger ut fra det.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det er alltid en evaluering eller en strategi man kan vente på. Det er imidlertid ingen hemmelighet at vi i Miljøpartiet De Grønne ønsker å reversere selve lovendringen, i tråd med at 81 pst. av befolkningen ønsker bedre kontroll med dette. Vi ser at mange kommuner nå jobber med å anlegge enda flere scooterløyper. Konsekvensen vil bli at med flere scooterløyper investerer flere mennesker i scootere. Dermed kan vi forvente at den ulovlige kjøringen øker. Hvis det ikke gjøres tiltak mens man venter på evalueringen, vil situasjonen bli verre og vanskeligere å reversere, fordi folk da har begynt å bruke scooteren de nettopp har kjøpt.

Deler regjeringen Miljøpartiet De Grønnes bekymring for denne ganske raskt voksende utviklingen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg har sittet i Stortinget for Venstre og stemt imot lovendringen. Men når lovendringen er der, har selvfølgelig kommunene lov til å benytte seg av den, innenfor de begrensningene og rammene som loven inneholder, når det gjelder hvor man kan anlegge scooterløyper. I hvor stor grad økningen i antallet scootere er et resultat av lovendringen, er også vanskelig å si. Det har også vært en økning tidligere. Jeg tror vi må konsentrere oss om at lovene og reglene vi har laget, faktisk skal følges, – at kommunene når de skal ta sine beslutninger, skal følge de rammene som er der. Og så må vi ha en innsats mot ulovlig kjøring for å begrense den så mye som mulig – lære og så ta nye beslutninger. Jeg er for evalueringer, og jeg er for gode strategier.

Spørsmål 15

Fra representanten Marit Arnstad til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Sikkerhetsmyndighetene har uttrykt sterk bekymring over mangelen på IT-kompetanse til å beskytte nasjonal sikkerhetsgradert informasjon som skal være underlagt nasjonal kontroll. Situasjonen skal være så kritisk at det ikke finnes norske borgere innen kryptologi på doktorgradsnivå som kan sikkerhetsklareres til å utføre slike oppgaver.

Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt og planlagt for å bygge opp denne type kompetanse slik at rikets sikkerhet ivaretas?»

Spørsmål 16

Fra representanten Marit Knutsdatter Strand til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«I en tid der alle virksomheter er avhengige av digitaliserte løsninger, er tilgangen på kompetanse innen IT-sikkerhet avgjørende. Det har lenge vært et problem for både næringslivet og offentlig forvaltning å skaffe IKT-sikkerhetspersonell generelt og kryptologer spesielt. Dette er kompetanse som er helt avgjørende i kampen mot spionasje, sabotasje og terror.

Hvilke tiltak vil regjeringen sette i verk slik at utdanningsinstitusjonene faktisk prioriterer utdanning av kryptologer?»

Presidenten: Disse spørsmålene må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 17

Ivar Odnes (Sp) []: Dette spørsmålet er litt i same gate, for det handlar om oppgåvene til politiet.

«I avisa Gudbrandsdølen Dagningen den 12. april har tillitsvald i Innlandet Politidistrikt, Finn Hvalbye, eit innlegg om den kritiske mannskapsmangelen i politidistriktet. Med fleire avvik i den siste tiden der politiet må be publikum ta affære sjølv, for eksempel på Grotli Høyfjellshotell i påska, er det lite som tydar på meire politi nær folk.

Når meiner statsråden at ein også i Innlandet kan rekne med å få ei bemanning i tråd med måla som Stortinget har satt på 2 politifolk pr. 1 000 innbyggjarar?»

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Innledningsvis vil jeg understreke at målet om to polititjenestekvinner eller -menn per 1 000 innbyggere er et mål for politidekningen på nasjonalt plan. Vi er i rute med å nå dette målet, og per fjerde kvartal 2017 er politidekningen på 1,91.

Jeg vil også understreke at det i 2018 er bevilget over 18 mrd. kr til politiet, en økning på nærmere 3,57 mrd. kr siden denne regjeringen tiltrådte i 2013. Mesteparten av denne økningen er på politiets ordinære driftsbudsjett. I 2018-budsjettet er det lagt inn en økning i politiets driftsbudsjett på 100 mill. kr, hvor politidistriktene skal prioriteres. I tillegg videreføres 295 mill. kr i økte driftsmidler fra 2017.

Videre har regjeringen siden 2013 økt bemanningen i politidistriktene med over 1 300 lønnede årsverk, hvor om lag 1 200 er politiårsverk. Samlet sett for politi- og lensmannsetaten har bemanningen økt med over 2 300 lønnede årsverk siden 2013. Dette viser at politidistriktene prioriteres, og at befolkningens trygghet og sikkerhet skal ivaretas.

Jeg vil presisere at det er den enkelte politimesters ansvar å sørge for at ressursene i politidistriktet benyttes på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Når det gjelder Innlandet politidistrikt, er dette et mellomstort politidistrikt målt i befolkning, men blant de største politidistriktene når det gjelder areal. Det stiller krav til god planlegging og strategisk flåtestyring av politiressursene.

I forbindelse med gjennomføringen av nærpolitireformen etableres det nye operasjonssentraler i alle politidistrikter. Så langt er ti av tolv sentraler satt i drift, bl.a. i Innlandet politidistrikt. Den nye operasjonssentralen muliggjør en effektiv disponering og flåtestyring av ressursene i hele politidistriktet, slik at det til enhver tid er en hensiktsmessig fordeling og plassering av politiressursene.

Det er imidlertid slik at politiet må prioritere hvilke oppdrag de til enhver tid har kapasitet til å følge opp, noe som i enkelte tilfeller medfører at det tar tid før en patrulje er på stedet. Ved ekstraordinære hendelser og hendelser der liv er direkte truet, eller der det av andre grunner er påkrevd med umiddelbar respons fra politiet, er det stilt krav til responstid. Det er gledelig å se at Innlandet politidistrikt i all hovedsak oppfyller kravene til responstid.

Jeg vil også understreke at Innlandet politidistrikt, siden regjeringen tiltrådte, har fått tilført 81 flere politiårsverk, hvorav 50 har kommet siden starten av 2017. I 2018 har Innlandet politidistrikt fått tildelt ytterligere 24 politiårsverk, noe som vil være med på å styrke politiets tilstedeværelse i tråd med målsettingen bak nærpolitireformen.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det er dessverre ikkje kapasitet, men økonomi som avgrensar nærværet til politiet. Sist veke har det vore to politiaksjonar på Toten, der politihelikoptera òg vert brukte, og det er jo positivt. Den siste hendelsen var natt til måndag, der det var eit innbrot i eit lagerbygg på Eina. Men for folk i Oppland framstår dette som spesielt – og urettvist. Når brotsverk skjer i sentrale deler av landet, er det ikkje måte på ressursbruk, men ikkje når hendingar skjer i andre enden av fylket, som i eksempelet på Grotli Høyfjellshotell, der hotellsjefen fekk beskjed frå operasjonssentralen at politiet var så langt unna at hotellet sjølv måtte ordna opp med dei gjestane som oppførte seg truande overfor personalet og dei andre gjestane.

Vi er altså i ferd med å få eit A- og B-samfunn, der dei i sentrale delar av landet får full utrykking, mens dei i distriktet må ordna opp sjølv. Er dette ei utvikling ministeren meiner er rett og er i tråd med hensikta til nærpolitireforma?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg vil understreke igjen at nærpolitireformen har medført at Oppland og Innlandet politidistrikt har fått tildelt betydelige ressurser, også i form av politiårsverk.

Så er det slik at man stiller krav til responstid, og Innlandet politidistrikt oppfyller i all hovedsak de kravene. På ett av kravene, til meridian på tettsteder med mindre enn 2 000 mennesker, er responstiden ett minutt for lang – ett minutt for lang! Ellers tilfredsstiller man de kravene som settes.

Så er det grunn til å minne om én ting, og det er at politiet er ikke en beredskapsetat hvor alle sitter og venter på at telefonen skal ringe. De er kontinuerlig ute og driver med oppdrag over hele området. Det betyr at det kan oppstå situasjoner hvor man er andre steder, har andre oppdrag, og hvor responstiden kan være lengre. Det gjelder ikke bare Innlandet politidistrikt, men slik kan det være over hele landet.

Ivar Odnes (Sp) []: Innlandet politidistrikt har i dag en politidekning på 1,47 per 1 000 innbyggjarar. Innlandet politidistrikt har, som ministeren sier, fått tildelt 41 nye stillingar i 2017. Av desse var om lag halvparten framleis ledige 1. januar 2018. Innlandet politidistrikt har fått tildelt 24 nye stillingar, som ministeren òg sier. Politidirektoratet har tildelt desse stillingane pro rata, altså sams ansvar for å etablera. Dette er ei stillingsvekst som ikkje er i tråd med dei andre politidistrikta og vil føra til at Innlandet politidistrikt vil ha desidert dårlegast politidekning om det ikkje blir etablert ein annan og meir rettferdig fordelingsmodell. Det er heilt akutt behov for å auka ressursane no for å kunna gje beredskap til alle, uansett kor dei bur.

Korleis vil statsråden sørgja for ei betre fordeling av politiressursane, som skal gje tryggleik og tillit til at folk uansett kor dei bur, skal kunna få bistand frå politiet når dei treng det?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Vi er i god rute med å nå det som er målsettingen, som skal være nådd innen 2020. Det betyr at det fortsatt skal bli tildelt flere politiressurser, flere stillinger i Norge. Det har aldri vært et krav om at hvert enkelt distrikt skal ha nøyaktig samme tildeling, og det skyldes selvfølgelig også at kriminalitetsbildet er forskjellig.

Det kan ikke være slik når man sitter og planlegger på nasjonalt plan, at man begynner med kartet og prøver å tegne inn de ulike stillingene her og der. Det er viktig å ta utgangspunkt i kriminaliteten og i virkeligheten og styre etter det. Det er et ansvar som tilligger Politidirektoratet på nasjonalt plan, og som tilligger politimesteren i det enkelte distrikt. Det viktigste er å bekjempe kriminalitet, ikke å ha stillingshjemler som er på steder hvor det er mindre behov for det.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed over.