Stortinget - Møte tirsdag den 20. mars 2018

Dato: 20.03.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 163 S (2017–2018), jf. Dokument 8:74 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:54:16]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tryggere og sikrere veitrafikk ved bruk av alkolås (Innst. 163 S (2017–2018), jf. Dokument 8:74 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for sak nr. 9 og sak nr. 10): Jeg er ordfører for begge disse sakene. Innst. 170 L for 2017–2018 går ut på at Stortinget i 2015 vedtok at det skulle installeres alkolås i kjøretøy som benyttes til transport mot vederlag. Samferdselsdepartementet foreslår i Prop. 31 L for 2017–2018 en endring i vegtrafikkloven for å tilrettelegge for innføring av påbud om alkolås i kjøretøy som benyttes til transport mot vederlag.

Samtidig foreligger det et representantforslag fra representantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti, der det heter:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til regelverk som sikrer at alle nye motoriserte norskregistrerte kjøretøy som ferdes på veiene i Norge, har alkolås installert.»

Forslaget inkluderer en overgangsperiode for innfasing.

I Innst. 170 L viser komiteen til at en innføring av påbud om alkolås i forskrift vil gi både økonomiske og administrative konsekvenser for Statens vegvesen. Videre må det påregnes ressurser til godkjenning av alkolåsverksteder, tilsyn med verksteder, forberedelse av klagesaker og veikantkontroll.

Om lag 11 000 busser utfører kollektivtransport med fylkeskommunen som oppdragsgiver, og komiteen mener at påbudet om alkolås slik vil kunne medføre økte kostnader ved fylkeskommunenes kjøp av kollektivtjenester med buss.

Komiteen forutsetter at alkolås ikke må brukes til loggføring eller overvåking av ansatte, og data skal ikke lagres i apparatene.

Når det gjelder Innst. 163 S for 2017–2018, deler komiteen den politiske målsettingen om å bidra til bedre trafikksikkerhet. Komiteen viser til at Stortinget har satt høye mål for økt sikkerhet på vei. Det er fortsatt nullvisjonen som gjelder.

Komiteen viser også til at det pågår en prosess i EU med mål om å pålegge bilfabrikanter å legge til rette for alkolås, og således at det blir et vilkår for å få typegodkjenning at det skal kunne installeres alkolås.

Komiteens tilråding i Innst. 163 S er at representantforslaget ikke vedtas. Komiteens tilråding i Innst. 170 L er at de foreslåtte endringene vedtas.

Senterpartiet mener at endringer i regelverk som medfører økte utgifter for kommuner og fylkeskommuner, skal kompenseres, og at konsekvensene i form av kostnader ikke er utregnet, utenom den direkte monteringen av alkolås i kjøretøy som skal brukes i offentlig transport. Vi mener at kostnadene ved innføring av alkolås, slik det blir foreslått av regjeringen, kan bli store. Og vi mener at det er uheldig at regjeringen ikke vil støtte en kompensasjon for transportkjøperne, som stort sett er fylkeskommunene, ved innføring av alkolås. Det er heller ikke klarlagt godt nok hvordan og hvor omfattende denne ordningen skal være, og hvor service på alkolås kan gjennomføres.

Det er veldig viktig for oss at når oppgaver og kostnader påføres fylkeskommunene, skal det følge med budsjettmidler, altså penger. Så Senterpartiet vil stemme for forslag nr. 2, fra SV, i sak nr. 10, om å «sikre at offentlige transportkjøpere kompenseres for merutgiftene som følger av påbudet om alkolås».

Senterpartiet vil også peke på at norske seriøse transportører opplever en sterk og ikke alltid rettferdig konkurranse med utenlandske transportører. Det gjelder både transport til og fra Norge og transport i Norge. En særnorsk regel om alkolås på norskregistrerte lastebiler vil virke konkurransevridende på kostnadssiden på en måte som kan ramme norske aktører på en urettferdig måte. Senterpartiet forutsetter i disse sakene at endringer i vegtrafikkloven ikke innføres på en slik måte at det fører til en konkurransevridning som rammer, men heller fremmer seriøse norske aktører.

Presidenten: Presidenten vil opplysa om at den innkalla vararepresentanten frå Hedmark fylke, Per Martin Sandtrøen, no tek sete.

Kirsti Leirtrø (A) []: Først vil jeg gå til sak nr. 10, som er et representantforslag som dreier seg om tryggere og sikrere veitrafikk ved bruk av alkolås. I denne saken er Arbeiderpartiet med på komiteens tilråding om ikke å vedta bruk av alkolås utover forslaget i sak nr. 9, som jeg vil komme tilbake til.

Vi peker sammen med Senterpartiet på at norske transportører allerede opplever en meget sterk konkurranse med utenlandske transportører. Det gjelder transport til og fra Norge, men i høy grad også internt i landet vårt. Arbeiderpartiet mener derfor en særnorsk regel om alkolås på norskregistrerte lastebiler vil virke konkurransevridende på en måte som rammer norske aktører på en uhensiktsmessig og urettferdig måte. Vi er kjent med at det pågår en prosess i EU med å pålegge bilfabrikanter å legge til rette for alkolås, og at slik tilrettelegging vil bli et vilkår for å få typegodkjenning. Vi mener derfor at det vil være klokt å avvente denne prosessen framfor å innføre særnorske regler. Vi mener også at det er avgjørende at vi arbeider aktivt internasjonalt for å oppnå like rammevilkår, og på den måten øke sikkerheten i trafikken.

Så tilbake til sak nr. 9. Her fremmer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forslag om endring i lov om vegtrafikk for å tilrettelegge for innføring av påbud om alkolås i alle kjøretøyer som brukes til betalt personbefordring. Dette bør innføres på nye kjøretøyer fra 2020, med en overgangsordning på tre år etter dette for ettermontering i kjøretøyer registrert før denne tid. Vi mener altså at alkolås er en viktig premiss, men at det fortsatt skal være sånn som vi vedtok i Stortinget våren 2015, at det kun skal gjelde for personbefordring.

Det er, som vi vet, stor usikkerhet om hastigheten på teknologisk utvikling i transportsektoren. Vil vi ha førerløse biler her i landet i 2023? En hel bilbransje er usikker på hvilken teknologi de skal satse på. Blir det elektriske biler? Blir det biogass, hydrogen, som preger framtiden? Samtidig er vår transportbransje helt berettiget bekymret for kabotasje. Konkurransen mot utenlandske transportører er stor, og vi har dessverre ikke god nok kontroll på ulovlige utenlandske transportører her i landet. Vi må jobbe iherdig imot sosial dumping og øke transportørenes konkurranseevne. Derfor gjentar jeg at vi ved innføring av alkolås må jobbe med dette også internasjonalt.

Jeg fremmer forslag nr. 1 fra mindretallet i sak nr. 9.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kirsti Leirtrø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nils Aage Jegstad (H) []: Høyre vil påpeke at kjøring i ruspåvirket tilstand er en alvorlig utfordring for trafikksikkerheten. Innføring av regler om bruk av alkolås for busser og minibusser er derfor et viktig tiltak.

Det er fortsatt en nullvisjon om drepte og hardt skadde i trafikken som gjelder, slik den er formulert bl.a. i Meld. St. 40 for 2015–2016, Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering. Det pågår en prosess i EU med mål om å pålegge bilfabrikantene å legge til rette for alkolås, og således at det blir et vilkår for å få typegodkjenning at det skal kunne installeres alkolås. Europakommisjonen la i mars 2017 fram en lovgivningspakke for Europaparlamentet i denne saken. Høyre mener at våre regler må ses i sammenheng med de reglene som nå er under arbeid i EU.

Det er imidlertid mulig og viktig å ta i bruk alkolås for busser og minibusser. Alkolås kan være et godt tiltak for å forhindre promillekjøring. Tiltaket brukes i dag av flere ulike land og på ulike måter, som vilkår for fortsatt førerrett for promilledømte, som trafikksikkerhetstiltak på frivillig basis og/eller som et regulatorisk krav for yrkestransportører.

Prop. 31 L for 2017–2018, om endringer i vegtrafikkloven som gjelder alkolås, ble fremmet i statsråd 8. desember 2017. Lovforslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 582 av 2. juni 2015, om innføring av krav om installering av alkolås i alle kjøretøy som benyttes til persontransport mot vederlag på vei. Som forslagsstillerne viser til, pågår det nå en prosess i EU med mål om å pålegge bilfabrikanter å legge til rette for alkolås. Høyre slutter seg til dette arbeidet som nå pågår.

Trafikksikkerhetsnivået i Norge er meget godt i et internasjonalt perspektiv. Langtidstrenden er positiv, og aldri i moderne tid har det omkommet færre i veitrafikken enn nå. Det er et resultat av langsiktig, bredt anlagt og faglig fundamentert arbeid blant mange aktører med ansvar for trafikksikkerhet. Det har bidratt betydelig til en god utvikling i dette arbeidet. Stadig lavere ulykkestall gir imidlertid økte utfordringer med å finne effektive og målrettede tiltak for å redusere tallene ytterligere. Det må derfor tas i bruk nye virkemidler. Dette er implementering av alkolås ett eksempel på.

Når det gjelder forslagene som blir fremmet i dag fra Kristelig Folkeparti, mener Høyre altså at det er viktig å se dette i EU-sammenheng. Det samme gjelder innføring av det påbudet som Arbeiderpartiet nettopp refererte til. Vi mener faktisk at det er et ganske drastisk tiltak å ta, sett i forhold til den konkurransesituasjonen vi har i transportsektoren.

Morten Stordalen (FrP) []: Vi behandler i dag forslag til lovvedtak om endringer i vegtrafikkloven, der regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å innføre krav om installering av alkolås i alle kjøretøy som benyttes til persontransport mot vederlag, samt representantforslag om tryggere og sikrere veitrafikk ved bruk av alkolås.

La meg først omtale lovforslaget som ligger til behandling i Stortinget i dag. Dette lovforslaget gir departementet hjemmel til ved forskrift å pålegge den som driver transport mot vederlag, å sørge for at kjøretøyet har installert alkolås. Selv om de fleste av dagens mellom 10 000 og 15 000 turer daglig som kjøres med promille, kjøres av privatpersoner, er alkolås ved persontransport et viktig trafikksikkerhetstiltak. Dette er en positiv og riktig utvikling.

Lovforslaget som ligger til behandling, foreslås avgrenset til norske busser og minibusser som benyttes til persontransport mot vederlag. Dette mener Fremskrittspartiet er en riktig avgrensning.

Vi merker oss imidlertid at Arbeiderpartiet og SV ber regjeringen om å igangsette lovarbeid for at alkolås skal installeres i alle kjøretøy som brukes til betalt personbefordring. Vi mener dette innebærer å gape over for mye på nåværende tidspunkt. Begrunnelsen for dette vil jeg komme tilbake til.

I tillegg til å behandle lovforslag om endringer i vegtrafikkloven behandler Stortinget i dag også representantforslag om tryggere og sikrere veitrafikk ved bruk av alkolås. Dette representantforslaget ber regjeringen om å fremme forslag til regelverk som sikrer at alle motoriserte norskregistrerte kjøretøy som ferdes på veiene i Norge, har alkolås installert.

Jeg ønsker i likhet med statsråden å vise til at det på nåværende tidspunkt foregår en prosess i EU med mål om å pålegge bilfabrikanter å legge til rette for alkolås, og at slik tilrettelegging skal bli et vilkår for å få typegodkjenning. Jeg er enig med statsråden i at man i påvente av dette arbeidet først ønsker å sikre gjennomføring av tiltakene i det lovforslaget som er til behandling i Stortinget, før det eventuelt vurderes ytterligere nasjonale krav om alkolås.

På denne bakgrunn kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot både Arbeiderpartiets og SVs forslag om å igangsette lovarbeid med sikte på at alkolås skal installeres i alle kjøretøy som brukes til betalt personbefordring, og vi kommer til å stemme imot representantforslaget fra Kristelig Folkeparti om ytterligere krav om alkolås.

Fremskrittspartiet er enig i at alkolås er et godt virkemiddel for å øke trafikksikkerheten. Imidlertid mener vi at statlige krav og påbud ikke er veien å gå. Vi ønsker i stedet at man ser på nye virkemidler og tiltak, og mener at det er grunn til å se nærmere på hvordan man best kan legge til rette for at flere aktører tar i bruk alkolås i sine kjøretøy.

Fremskrittspartiet ønsker at man benytter gulrot framfor pisk, og at man heller benytter positive virkemidler for å legge til rette for at flere frivillig velger å installere alkolås. Vi ønsker ikke en ordning med ytterligere påbudsregulering fra statlig hold, da vi mener dette påfører transportnæringen for store kostnader og kan innebære konkurransevridning som faller negativt ut for den norske næringen, og som forskjellsbehandler de ulike aktørene. Dette mener vi er lite heldig.

Samtidig må vi også ha med oss at rapporter fra Folkehelseinstituttet viser at antallet førere som viser tegn på å være ruset på andre midler enn alkohol, er økende. Ulykker der slike sjåfører er involvert, vil ikke hindres av alkolås, og også her trengs det dermed nye verktøy og virkemidler. Her er det viktig at vi framover ser på helheten, og på et bredest mulig spekter av virkemidler for å skape best mulig trafikksikkerhet.

Fremskrittspartiet kommer på denne bakgrunn til å stemme for lovforslaget om endringer i vegtrafikkloven som ligger til behandling, men vi kommer ikke til å støtte Arbeiderpartiet og SVs tilleggsforslag. Vi kommer heller ikke til å stemme for representantforslaget fra Kristelig Folkeparti om tryggere og sikrere veitrafikk ved bruk av alkolås.

Arne Nævra (SV) []: Rusrelaterte dødsfall i trafikken er, som flere har sagt, fortsatt altfor vanlig. Det er viktig at Stortinget følger opp dette med gode, konkrete tiltak. Det er veldig viktig. Å installere alkolås i biler er et sånt tiltak. Vi støtter derfor, sammen med resten av komiteen, påbudet om alkolås i norske busser og minibusser som benyttes til persontransport mot vederlag. Jeg ønsker selvfølgelig også å ta opp de to forslagene som SV er alene om i innstillingene.

Det ene forslaget går ut på å kompensere offentlige transportkjøpere for merutgiftene installering av alkolås krever. Det er et poeng som ikke mange har vært inne på her, så langt. Kollektivtrafikken trenger økte rammer generelt sett, etter SVs syn. Når vi påfører denne typen påbud, er det viktig å gjøre det vi kan for å tilrettelegge for at dette ikke går ut over de offentlige kollektivleverandørene. I tillegg er vi som kjent med på et forslag fra Arbeiderpartiet om et krav om at alkolås etter hvert ikke bare bør gjelde busser og minibusser, men alle kjøretøy som brukes til betalt persontrafikk, og vi ber regjeringen igangsette et lovarbeid for å oppnå dette.

Når det gjelder representantforslaget fra Kristelig Folkeparti om at alle norskregistrerte nye kjøretøy skal ha alkolås, støtter SV intensjonen i det, men vi mener det vil være en fordel å få en grundigere utredning av tiltakene, før Stortinget fatter en endelig beslutning, som sikrer at tiltakene blir sett i lys av pågående prosesser knyttet til alkolås i EU. Det er det ene.

Det er også andre årsaker til at det er litt komplisert å innføre dette nå, med et vedtak. Man kan tenke seg situasjoner hvor f.eks. en familie er litt ute i bushen, for å si det sånn, og det inntrer noe, et uhell f.eks., på en hytte. Hvordan skal man da klare å få brakt f.eks. et lite barn i veldig nød til et eller annet sted? Det kan hende man bryter en alkoholgrense da. Det er en del slike betraktninger som kanskje skulle vært utredet – om det skulle vært en plombe på alkohollåsen, osv. Derfor fremmer vi et forslag om at regjeringen utreder spørsmålet og kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om dette i løpet av 2018. Jeg håper at også de andre partiene vil slutte seg til det.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har tatt opp forslagene han refererte til.

Jon Gunnes (V) []: I lovforslaget heter det at det skal monteres alkolås i kjøretøy som benyttes ved transport mot vederlag. Dette lovforslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2015, som flere har nevnt, om å innføre krav om installering av alkolås i alle kjøretøy som benyttes til persontransport mot vederlag på vei. Vi tror at det er den veien det går nå, ikke minst at EU jobber med at alle bilfabrikanter skal pålegges å installere alkolås. Det er en positiv utvikling, men vi tror ikke at man skal gjøre dette før det skjer på en ordentlig, teknisk god måte og, ikke minst, kostnadene blir lagt inn i den masseproduksjonen man ser for seg når dette blir bestemt av EU.

Venstre tror at det er flere selskap innenfor transportsektoren som vil kunne dra fordel av å installere alkolås på frivillig basis. Dette kan gi et fortrinn overfor kundene man har, og det er ikke minst viktig at det framføres på en positiv måte at sjåførene til selskapet helt klart er under oppsyn av denne tekniske løsningen.

Så kan det sies at vi i dag har promillekontroll, den kan sikkert være dyr, og det kan spares inn penger der når alkolåsen kommer. Men det er også andre rusmetoder vi må til livs for at trafikksikkerheten skal bli enda bedre i Norge. Det er alles mål å ha en nullvisjon, og heldigvis er nesten alle bilister – jeg håper også i denne sal – stoppet en eller annen gang i promillekontroll. Heldigvis blir vi kontrollert innimellom for ikke å falle for fristelsen til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand. Med de utfordringene vi har innenfor rus, er det i tillegg et meget viktig arbeid politiet gjør. Derfor håper jeg det fortsatt blir en viktig faktor for politiet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Promillekjøring er en av de største risikofaktorene i veitrafikken, ja i trafikken i sin helhet. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet, og kjøring i alkoholpåvirket tilstand vet vi får tragiske konsekvenser og kan føre til mye lidelse for mange. Dersom vi mener alvor med å satse på trafikksikkerhet, må vi virkelig bidra til at færre setter seg bak rattet under påvirkning av alkohol.

Tradisjonelle tiltak mot promillekjøring, som politikontroll, opplysningsvirksomhet og holdningsskapende arbeid, er veldig viktig, men ikke nok alene. Vi må ha på plass flere tiltak. Målet skal være færre ulykker, færre risikosituasjoner på veiene. For Kristelig Folkeparti har det vært og er viktig å få redusert omfanget av promillekjøring. Alkolås vet vi kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede sjåfører fra trafikken. Derfor er lovendringen som vedtas i dag, viktig, og det er bra at vi nå får på plass et regelverk. Lovforslaget fra regjeringen er et resultat av Kristelig Folkepartis forslag fra 2015, som Stortinget da sluttet seg til. Det er bra at vi nå får på plass et regelverk som gjør at dette kan tre i kraft.

Samtidig er vi ennå ikke helt i mål. Lovforslaget gjelder påbud om alkolås i kjøretøy som benyttes ved transport mot vederlag. Det er et bra tiltak, og proposisjonen er innenfor det som ligger i vedtaket fra Stortinget i 2015. Samtidig mener Kristelig Folkeparti at vi må ta flere skritt. Særlig gjelder det spørsmålet knyttet til alkolås i taxi, noe som ligger som en forutsetning i forslaget Kristelig Folkeparti fremmet i sin tid. Så har vi også forståelse for at vi trenger en overgangsfase og gode ordninger. Det lå også inne i det Stortinget vedtok i 2015. Vi oppfatter at vi nå får på plass et lovverk som gjør at det er mulig også å implementere taxi etter hvert.

Transport- og kommunikasjonskomiteen har behandlet proposisjonen fra regjeringen, men komiteen har også behandlet et helt nytt forslag fra Kristelig Folkeparti om samme tema. Det gjelder Dokument 8:74 S for 2017–2018, hvor vi foreslår at alle nye motoriserte norskregistrerte kjøretøy som ferdes på veiene i Norge, skal ha alkolås installert. Jeg leser merknadene fra komiteen, men fra Kristelig Folkepartis side mener vi det er all mulig grunn til å ha en målsetting om at alle norskregistrerte kjøretøy skal ha alkolås. Selvsagt skal vi ha overgangsperioder også her, og vi skal også koordinere innfasingen med det som nå skjer i EU, men målet må være tydelig. Derfor har vi et løst forslag om dette. Jeg viser til forslaget som er omdelt på representantenes plasser, og håper på tilslutning til det forslaget. Herved er det også fremmet.

Den politiske målsettingen om å bidra til bedre trafikksikkerhet går på tvers av alle de politiske partiene. Stortinget har satt seg høye mål når det gjelder økt sikkerhet på vei. Det er fortsatt nullvisjonen som gjelder. Nullvisjonen er bl.a. slått fast i Meld. St. 40 for 2015–2016, trafikksikkerhetsmeldingen. Det burde være mulig å få et bredt flertall for ytterligere satsing på alkolås. I tillegg vet vi, som flere av talerne har vært inne på, at det pågår en prosess i EU med mål om å pålegge biltrafikanter å legge til rette for alkolås. Da må Norge etter vår oppfatning følge med i timen, sånn at vi ikke havner i bakevja. Teknologien er på plass. Det er billig å installere alkolås i dag. Det er ingen grunn til at vi ikke kan starte forberedelsen av det arbeidet i dag. Derfor mener vi at tiden er moden for å igangsette et arbeid sånn at vi kan fase inn alkolås bredt. Det vil være et viktig sikkerhetstiltak, som vil redde liv.

Til slutt noen ord om Kristelig Folkepartis stemmegivning i denne saken. I saken knyttet til Innst. 163 S for 2017–2018, stemmer vi selvsagt for vårt løse forslag, forslag nr. 2, som jeg har tatt opp, og vi stemmer også for forslag nr. 1, fra SV, i samme sak. I saken knyttet til Innst. 170 L for 2017–2018 støtter vi forslaget fra regjeringen og stemmer derfor for komiteens tilråding. Vi stemmer også for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV, og vi stemmer imot forslag nr. 2, fra SV.

Presidenten: Representanten Hans Fredrik Grøvan har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Tematikken som ligger til grunn for dagens debatt, er viktig. Det å ha trygg ferdsel på våre veier er noe vi alle ønsker. Det å kunne ferdes er en viktig del av det som skaper livskvalitet. Det å kunne komme seg til jobb, fritidstilbud og skole og kunne se venner og familie er bra. Men det å vite at en kommer trygt fram, er vel så viktig.

I min rolle har jeg knapt noen møter i løpet av et år som er verre følelsesmessig enn nettopp det å treffe pårørende etter trafikkofre. Derfor jobber vi bredt, storting og regjering, for å ha trafikksikkerhetstiltak som gjør at vi kommer oss trygt dit vi skal. Derfor jobber en både med å bygge og vedlikeholde veiene våre og med å sørge for at kjøretøyene blir i stadig bedre stand, og at sjåførene har mer kompetanse og gode holdninger. For kort tid siden la vi fram en tiltakspakke på over hundre punkter, basert på oppfølgingen av Nasjonal transportplan, der det ikke bare er offentlige etater, men også mye av det frivillige Norge som er med og har både oppgaver med og ansvar for å gjennomføre dette.

Kampen mot rus i trafikken er en viktig del av det arbeidet. Det å sørge for at folk både har kompetanse i utgangspunktet, og også beholder den ved at de er edrue når de kjører, er viktig. Fart og rus er to av tre viktige elementer, og setebelte er det tredje. Hvis vi bare hadde fått folk til å respektere det, hadde vi halvert antallet dødsfall i trafikken. Derfor er det bra at det er engasjement rundt hvordan vi kan få færre folk til å være ruset når de kjører.

Bruken av alkolås er et sånt virkemiddel. Kanskje skulle vi ønske at holdninger var nok, at vi passet på hverandre, og at hver enkelt hadde dømmekraft nok til ikke å sette seg bak rattet, men det viser seg at det ikke er tilfellet. Samtidig er det praktiske sider ved dette som gjør at det å innføre alkolås over natten kan være utfordrende. Det er utfordrende for konkurranseelementet blant transportører som konkurrerer i både Norge og utlandet. Det har å gjøre med kostnadene for vår egen bilpark, og det har å gjøre med å se den praktiske siden – hvis en skal ettermontere alkolås på tre millioner biler, er det ikke gjort i en håndvending.

Derfor er tilnærmingen regjeringen har valgt, basert på forslaget som fikk flertall i Stortinget for noen år siden, at vi begynner med de områdene av veitransporten der en tjener penger på å transportere. Primært begynner vi med bussene. Det er både for å høste erfaringer, og det er for å sørge for at omfanget av steder der en etter hvert må montere alkolåsene, kan føres tilsyn med, at en får gjort det på en skikkelig måte, at det ikke gir en falsk trygghet – ei heller at en monterer inn utstyr som viser seg ikke å virke. Det er en viktig del av den tilnærmingen. Det handler om pragmatiske sider.

Det er allerede i debatten blitt nevnt eksempler på hva som kan skje hvis en i nødstilfeller opplever at det kjøretøyet en har gjort seg avhengig av, ikke virker fordi alkolåsen slår inn, berettiget eller ikke berettiget. Jeg har fått tilbakemeldinger fra folk som jobber i offentlig sektor der bilene har alkolås, om at det av og til tar tid før de kommer seg av gårde, ikke fordi de er ruset, men rett og slett fordi systemet ennå ikke er pottetett. Det er sånne ting vi må sørge for at vi har vasket ut, sånn at det oppleves av alle at det er en forbedring i trafikksikkerhetsarbeidet, og at vi ikke risikerer at kollektivtrafikken enkelte ganger ikke virker fordi bussen ikke starter.

Jeg er opptatt av at vi skal gå i denne retningen. Vi skal sørge for at vi gjennomfører det på en måte der våre felles penger brukes effektivt, og der flere busskunder kan oppleve en enda større trygghet på at sjåføren deres ikke er ruset, og at en således får fordelene av dette.

Jeg er også opptatt av at vi skal jobbe internasjonalt, sånn at dette ikke blir noe vi må ettermontere på alt som kommer, men at vi sammen med våre naboland og ikke minst sammen med bilproduserende land får til standarder som gjør at ting kan være montert fra fabrikk. Det bidrar både til at det fungerer i bedre grad, og til at kostnadene går ned. Det er et arbeid som vil ta tid.

Den siste tilbakemeldingen vi har fått vedrørende EUs arbeid med dette, er at det er litt liten interesse fra en del andre land – ergo er det liten framdrift. Da mener jeg vi bør vokte oss for å innføre dette på bred basis i Norge, når vi ennå ikke vet hvilke standarder og lignende en ender opp med i våre naboland. Men at vi skal jobbe videre med å få dette løst, at vi skal jobbe videre mot å ha rusede sjåfører i trafikken, det tror jeg vi alle er enige om.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Når det innføres nye krav, mener Senterpartiet det er riktig at det er en plan for hvordan konsekvensene for dem som blir berørt, skal bli minst mulig. For kravet om å innføre alkolås i alle busser vil gi fylkeskommunene ekstra kostnader. Her vil også kostnadene variere veldig ut fra hvor langt det er til et verksted som er sertifisert til å utføre kontroller på sånt utstyr. Har statsråden tenkt at dette skal kompenseres, eller må fylkene rydde plass til nye kostnader innenfor allerede trange budsjetter?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi har foreslått en overgangsperiode på fem år. Det betyr at i den perioden vil det være en naturlig utskiftning av veldig mye av bussparken. Store, tunge kjøretøy som brukes mye, har gjerne en levetid på seks–åtte år, generelt innenfor transportbransjen. Det tilsier at det vil håndtere mesteparten. Ergo når en henter sine nye busser, eller når en har større vedlikehold, er det naturlig at en kan gjøre denne jobben. Det betyr at en vil kunne holde kostnadene – og ulempen – for transportørene på et minimum. En del fylkeskommuner har allerede i dag, etter det jeg har blitt fortalt, innført bruk av dette. Så det viser at det er en kostnad som de håndterer innenfor budsjettene, og som de synes er fornuftig. Det som er viktig nå, er at vi får en felles standard, et felles regelverk, på dette som gjør at forutsigbarheten blir bedre.

La meg avslutningsvis nevne at en nettside som faktisk.no har påvist at kommuneøkonomien er den beste på flere tiår. Så det er ikke riktig at alt er ille på kommunesiden.

Siv Mossleth (Sp) []: Nordland er en fylkeskommune som har – over en fireårsperiode fra 2020 – fått redusert sine rammeoverføringer med over 1 mrd. kr, så den fylkeskommunen har ikke fått bedre økonomiske rammer, det er helt klart.

Statsråden nevner dette med innsetting av alkolås i busser, som nok vil føre til en kraftig økning av utskiftningstakten. Men det som jeg egentlig spurte om, var andre typer variable kostnader, slik som kontroll, reparasjon, alkolåser som henger seg opp – en må jo til et verksted for å få kontrollert dette med jevne mellomrom, vil jeg tro, slik at apparatet virker. Må det ryddes plass til innenfor eget budsjett?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er marginale kostnader vi snakker om her. Årlig merkostnad er på noen tusenlapper, og det tenker jeg er såpass smått at det normalt går innenfor det som en dekker innenfor egne budsjetter. Hvis en blir pålagt nye store oppgaver, er det helt naturlig at en blir kompensert for det over statsbudsjettet, og det har også denne regjeringen gjort. Men dette er altså såpass smått at det går innenfor allerede eksisterende rammer.

Jeg må bare minne om at det å vedlikeholde busser er et ansvar fylkene også har i dag. Det ligger innenfor det serviceprogrammet som en har, og jeg tror nok at de aller fleste har gode lokale verksteder der en har store bussparker.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9 og 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel