Kari Henriksen (A) [11:31:55]: Takk for svaret.

Når det gjelder forutsigbare rammebetingelser, sånn som jeg har forstått det, er disse reglene endret i løpet av byggeperioden, men det er en annen sak.

Jeg registrerer at regjeringa bruker ESA-regelverket, og de får også kritikk for at de bruker dette regelverket uten å vurdere nøye handlingsrommet det gir. I det nedsatte Hjelmeng-utvalget har KS og LO tatt dissens på en del områder i det utvalget, nettopp med bakgrunn i dette forholdet mellom private og kommunale tjenester. LO-økonom Reegård sier sågar at regjeringa har lagt seg på rygg for ESA.

Kan finansministeren garantere overfor Stortinget at det ikke er handlingsrom for å løse dette på annen måte?

Statsråd Siv Jensen [11:32:42]: Dette regelverket er kjent. Det er kjent for Stortinget, det er kjent for kommunene, det er kjent for aktørene. Dette er et regelverk vi må følge. Dette er en problemstilling som med jevne mellomrom kommer opp i Stortinget, men regelverket har vært kjent gjennom mange år, også under tidligere regjeringer. Det er ikke regelverket i seg selv som er problemet. Jeg tror i hvert fall vi bør være enige om at å likebehandle private og offentlige som driver innenfor samme virksomhet, er en forutsetning. Det er derfor dette regelverket i sin tid kom på plass. Det er altså ingen støtteordning. Så må kommunene selv selvsagt finne ut hvordan de ønsker å løse organiseringen av ulike tilbud til sine innbyggere.

Kari Henriksen (A) [11:33:35]: Jeg registrerer at finansministeren garanterer at det ikke er annet handlingsrom i disse sakene. Men realiteten er at Kvinesdal og andre kommuner mister inntekter fordi de må kompensere for dette bortfallet av moms. Det betyr for Kvinesdal kommune 13–14 mill. kr. Og de skal altså i statskassen istedenfor i kommunekassen. Det er mulig det skal bidra til å finansiere de skattekuttene som regjeringa har på gang. Alternativet kommunene har for å kunne betale dette, er enten at de må ta opp lån, eller at de må ta det fra fondsavsetningen. De har et kulturbudsjett på 14 mill. kr, og de må da eventuelt betale avdrag på lån med rundt 700 000 kr i avdrag. Dette vil jo gå ut over tjenestetilbudet til bl.a. barn og unges kulturaktiviteter og folkehelsearbeidet i kommunen.

Hva vil statsråden gjøre for at barn og unge skal få rimelig tilgang til badeanlegg og ikke måtte redusere aktiviteten i kulturtilbudet i Kvinesdal og andre kommuner som dette vil ramme, som f.eks. Vennesla? Vil hun returnere de inntektene hun tar inn?

Statsråd Siv Jensen [11:34:43]: Spørsmålet tyder på at representanten snakker på siden av det regelverket gjelder. Dette er ikke et regelverk som er ment som en støtteordning til kommunesektoren. Det er ment som et nullspill for å legge til rette for likebehandling i konkurransen mellom aktører som opererer i samme marked. Det trodde jeg Arbeiderpartiet var enig i, særlig fordi dette regelverket kom på plass under en tidligere regjering. Når det er sagt, har denne regjeringen prioritert innsatsen for barn og unge, bl.a. gjennom sterke kommunebudsjetter gjennom flere år, som har gjort kommuneøkonomien sterkere enn den har vært på mange år, og som dermed også gjør det mulig for kommunene å prioritere de aller viktigste oppgavene, som jeg tror at vi kan være enige om bl.a. handler om barn og unge.

Jonas Gahr Støre (A) [11:39:25]: Jeg takker for svaret.

I forlengelsen av dette omtaler statsråden et annet aktuelt og alvorlig spørsmål innen området internasjonal kvinnehelse, og det handler om tilgang på prevensjon og trygge aborter. Han nevnte det flere ganger. Jeg husker at USAs president – med syv menn rundt seg i Det ovale kontor – for et drøyt år siden offentliggjorde kutt i all finansiering til organisasjoner som driver med abortveiledning. Restriksjonene gjelder bistand på totalt 9 mrd. dollar. Da er hele denne innsatsen ganske kraftig rammet. Nederlands utviklingsminister mobiliserte til en stor konferanse i Brussel for å kompensere for amerikanernes kutt, og der takket hun medarrangørene Belgia, Danmark og Sverige og de landene som hadde meldt sin støtte til initiativet: Canada, Kapp Verde, Estland, Finland og Luxembourg. Norge var dessverre verken i første, andre eller tredje rekke i denne viktige kampen for kvinners rettigheter.

Spørsmålet er: Hva vil regjeringen gjøre for å forhindre alvorlige konsekvenser av disse kuttene, både politisk og økonomisk?

Statsråd Bent Høie [11:40:28]: Norge jobber multilateralt med FNs organisasjoner, spesielt tett med UNFPA, FNs befolkningsprogram, samt en rekke internasjonale organisasjoner, som International Planned Parenthood Federation, IPPF, der en jobber med rådgivning til ungdom, klinikker for testing av HIV og andre kjønnssykdommer, veiledning om prevensjon og trygg abort og mor/barn-helsetjenester.

Lokale organisasjoner jobber med opplysnings- og påvirkningsarbeid for at myndighetene skal innfri seksuelle og reproduktive helserettigheter. IPPF jobber også med seksualundervisning for unge som har droppet ut av skolen, og har en innsats mot kjønnslemlestelse.

Det er viktig at det internasjonale samfunnet stiller opp og støtter opp om dette arbeidet. I de siste ti årene har norsk støtte til dette ligget på i overkant av 40 mill. kr årlig. Nå øker en støtten. Norad er i disse dager i ferd med å inngå en ny samarbeidsavtale med IPPF på 292 mill. kr over fire år. Det betyr at den årlige støtten økes til 73 mill. kr.

Jonas Gahr Støre (A) [11:41:43]: Det var økonomien. At Norge har penger i bistandsbudsjettet som man kan fordele, vet vi, og bistandsbudsjettet har økt. Det jeg etterlyser, er politiske synlige initiativer. Jeg har berømmet statsministeren for initiativet hun har tatt for unge jenters rett til utdanning, men dette er en politisk sak overfor den amerikanske administrasjonen, som har fjernet 9 mrd. dollar.

Nå kan ikke statsråden svare på hvorvidt dette var et tema i samtalen statsministeren hadde med president Trump, men hvordan arbeider Norge politisk for å skape både mobilisering for nye ressurser og ikke minst holdninger på dette området? Da tror jeg det ikke er tilstrekkelig bare å arbeide inn mot de særorganisasjonene i FNs system som driver med befolkning, kvinner, barn og utvikling. Også dem bør vi arbeide mot, men når det gjelder å arbeide politisk overfor andre regjeringer og mobilisere støtte og oppslutning: Hvilke grep eller initiativer planlegger regjeringen i denne sammenheng?

Statsråd Bent Høie [11:42:32]: Som jeg også sa i mitt første svar: Statsministeren har tatt en ledende rolle i dette arbeidet internasjonalt gjennom flere initiativer, nettopp for å løfte betydningen av kvinners helse og arbeide med det også politisk, gjennom de tiltakene som representanten selv har berømmet statsministeren for, men ikke minst også gjennom den ledende rollen som statsministeren har tatt for økt innsats for unge jenters utdanning, som også er helt avgjørende på dette området.

Norge jobber selvfølgelig internasjonalt på ulike arenaer for å løfte dette temaet også i andre land, men da må Norge vise at vi går foran med et godt eksempel, og det gjør vi.

Sverre Myrli (A) [11:46:30]: Spørsmålet dreier seg i grunnen ikke om lønnsgarantiordningen som ordning, for det er en veldig god ordning, og den må vi slå ring om. Det er klart at de ansatte som har jobbet i Condotte, som jeg forstår har opprettet et norsk selskap som jobber på Follobanen, skal få lønna si utbetalt, og jeg forstår at det gjelder lønna i oppsigelsestida, altså februar og mars, det her er snakk om.

Jeg har også fått opplysninger fra Norsk Arbeidsmandsforbund om at i alle fall noen av de ansatte, jeg tror ikke alle, i mellomtida har fått lønn.

Det spesielle her er at vi har slike gode velferdsordninger i Norge som lønnsgarantiordningen er. På Follobanen valgte staten et italienskeid selskap. Så avslutter staten kontrakten med selskapet, og enden på visa kan altså bli at det norske fellesskapet gjennom sin lønnsgarantiordning må betale ut lønninger til ansatte i et italienskeid selskap. Synes samferdselsministeren dette er greit?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:47:44]: Det er mange selskap med utenlandsk eier som opererer i Norge, men som jeg tror vi skal være glade for kommer inn under de norske velferdsordningene når de tross alt opererer i Norge. Mange av de store industribedriftene er delvis utenlandskeid. Jeg vil ikke at vi skal ekskludere de selskapene fra verken ledighetstrygd, lønnsgarantiordninger eller annet. Det som er en viktig forutsetning når det gjelder lønnsgarantiordningen, er at man i arbeidsforholdet må ha betalt inn arbeidsgiveravgift til folketrygden. Dette gjelder altså ikke italienere som har sittet i Roma og prosjektert dette prosjektet o.l. De kommer ikke inn under ordningen. Det gjør de som har jobbet i tunnelen i Norge – det kan like godt være nordmenn som italienere, men de har vært ansatt i dette selskapet.

Jeg mener vi skal ivareta dem som gjør en jobb i Norge, og som betaler sin skatt til Norge. De skal komme inn under de ordningene. Det å sitte og gjøre en skjønnsmessig vurdering av om en nordmann, fordi han er ansatt i et italiensk selskap, ikke skal få del i de ytelsene som det norske velferdssamfunnet har, er en tilnærming jeg ikke har lyst til å ha.

Sverre Myrli (A) [11:48:51]: Det er vi glade for, og det tror jeg heller ingen har. Det er klart at de som har jobbet i Norge, i et selskap som jeg forstår er norsk, og som har betalt skatt til Norge av det de har tjent i Norge, selvsagt skal ha rettigheter som andre. Men dette reiser noen bredere problemstillinger.

Selskapet som sådant er italienskeid. Det reiser spørsmål om hva myndighetene, regjeringen, vil med norsk bygg- og anleggsbransje, som er en stor og viktig næring. På andre områder vedtar vi målsettinger, og regjeringen legger fram strategier og viktige dokumenter for å støtte opp under næringen – det være seg sjømatnæring, reiselivsnæring, industri, teknologibransjen eller hva det måtte være. Vi – og myndighetene – har ofte en politikk for å utvikle de næringene. Nå må vi begynne å se på norsk bygg- og anleggsbransje som en næring det er viktig å støtte opp under. Derfor bør vi nå lære av det som har skjedd med en rekke utenlandske selskap i norske samferdselsprosjekter.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:50:03]: Jeg synes det er bra når Arbeiderpartiet sier det er på tide å se på norsk byggenæring. Det har vi gjort i lang tid. Derfor har vi vært veldig opptatt av at vi skal legge til rette for at norske entreprenører kan vinne kontrakter, og vi har ikke reist til utlandet for å rekruttere entreprenørene – som min forgjenger Marit Arnstad gjorde. Hun reiste til Tyskland for å gjøre det norske entreprenørmarkedet mer åpent for utenlandske entreprenører.

Når man ser på hvem som vinner kontrakter under dagens regjering, var det i 2017 stort sett kun norske selskap som vant norske jernbanekontrakter. Det var stort sett kun norske selskap som vant veikontrakter. Resultatene så langt er at de norske entreprenørene gjør det langt bedre nå enn i de siste årene representanten Myrlis parti satt i regjering. Det er et tegn på at denne regjeringen allerede første dag i regjering tok på alvor at norske entreprenører må få sikre sin jobb.

Når det gjelder problemstillingen som representanten Myrli tar opp, er vi inne på at et selskap som Hurtigruten er over 80 pst. eid av utenlandske aksjonærer. Betyr det at de ansatte der heller ikke skulle vært med i lønnsgarantiordningen? Det ville vært feil diskusjon å sette i gang med, slik representanten Myrli her legger opp til. Det anbefaler jeg ikke å følge opp videre.

Sverre Myrli (A) [11:51:15]: Jeg legger ikke opp til det.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:54:10]: Jeg takker for de svarene som kom, men konstaterer at det ikke var svar på de spørsmålene jeg stilte, om hvorfor økonomi er blitt det førende når beslutningene skal tas, og om statsråden vil foreta seg noe. Det virker som om statsråden igjen driver med ansvarsfraskriving, men jeg hører også at han bekrefter at regjeringa forsvarer den nye ordningen med tidlig hjemreise for fødende.

Jeg vil gjerne få et svar, når jeg tegner et bilde av omfanget og alvoret i den situasjonen som er, om det svekkede tilbudet. For over et år siden kom det advarsler fra Norges Kvinne- og familieforbund, noe statsråd Høie karakteriserte som skremselspropaganda, og fagfolkene har fortsatt å advare. Jeg kan nevne Jordmorforbundet, Jordmorforeningen og Norsk Sykepleierforbund, og nå har flere nybakte foreldre også blitt med i debatten.

Hjemme i Stavanger ser det ut til at parolen 8. mars om barseltilbudet vil samle mange. Det er varslet et «vogntog» for bedre barseltilbud. Statsråd Høie har igjen klart å mobilisere til nye rekorder på kvinnedagen, slik som under reservasjonsretten. Så spørsmålet nå er: Er han i det hele tatt bekymret over de tydelige advarslene som kommer fra fagfolkene om et svekket barseltilbud, og er det noe konkret statsråden vil foreta seg når det gjelder det?

Statsråd Bent Høie [11:55:21]: Det kan nesten virke som om representanten hadde et ferdig skrevet oppfølgingsspørsmål, som ikke tok hensyn til mitt svar, for han fikk jo svar – at de påstandene som han kom med i spørsmålet, er feil. Det legges ikke opp til en reduksjon i kapasiteten i barseltilbudet på det nye sykehuset. Kapasiteten til den avdelingen som er på pasienthotellet i dag, og som er bemannet som en barselavdeling, vil bli videreført på det nye sykehuset. Det er ikke riktig at det nye sykehuset planlegges med utgangspunkt i at fødende kvinner skal sendes hjem første dag. Derfor håper jeg at representanten istedenfor å gjenta dette er med på å trekke ned den frykten som er skapt i befolkningen gjennom disse påstandene.

Tilbudet til fødende kvinner i Norge skal fortsatt, som nå, utvikles med utgangspunkt i faglige anbefalinger.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:56:26]: Mitt spørsmål handlet om bekymringene til fagfolkene, og selvfølgelig har jeg med meg bekymringene over ting i notatene mine for å underbygge dette. Med det sier jeg ikke at svaret mitt er ferdig skrevet.

Jeg konstaterer at statsråden fortsatt ikke svarer på hva hans ansvar er for å følge opp de bekymringene som kommer fra både fagfolkene og foreldrene i disse sakene – om det er det konkrete nye sykehuset i Stavanger, eller om det er de generelle bekymringene for barseltilbudet som vi ser over hele landet. Til syvende og sist er dette et spørsmål som handler om både sykehusøkonomi og kommuneøkonomi – om sykehusene og kommunene er i stand til å gjøre denne jobben. Jeg synes det er alvorlig at helseministeren i så stor grad avviser bekymringene fra både fagfolk og foreldre og kaller det skremselspropaganda, for det er det på ingen som helst måte.

Mitt spørsmål, som jeg håper at statsråden ved en siste anledning nå kan svare på, er hva han vil gjøre for å møte disse bekymringene, som er både hos fagfolk og hos foreldre – eller om han bare vil la dette skure og gå videre.

Statsråd Bent Høie [11:57:28]: Jeg vil fortsette å tilbakevise feilaktige påstander om tilbud som utvikles, for det er med på å skape unødvendig bekymring både hos fødende kvinner og hos fagfolkene. Det håper jeg representanten kan bli med på, slik at folk ikke blir unødvendig bekymret.

Det andre er at jeg jobber for stadig å forbedre situasjonen i sykehusene. Derfor har jeg som helseminister lagt opp til i de statsbudsjettene jeg gjennom fem år har hatt ansvaret for, en høyere vekst i pasientbehandlingen enn det Arbeiderpartiet klarte gjennom sine åtte år i regjering. Det handler om å legge til rette for fortsatt positiv utvikling i sykehusene. I tillegg har den blå-grønne regjeringen – i samarbeid med Kristelig Folkeparti – en betydelig satsing på tilbudet i kommunene gjennom en oppbygging av jordmortjenesten der, ved at vi de siste årene har bevilget over 1 mrd. kr nettopp til dette. Det gjør vi konkret for å styrke tilbudet og ta vekk ubegrunnede bekymringer.

Ingvild Kjerkol (A) [12:02:16]: Saken som jeg refererte til, er selvfølgelig svært alvorlig, fordi det handler om en alvorlig syk pasient, men det er dessverre også slik at svært mange med spiseforstyrrelser blir avvist i helsetjenesten fordi de ikke er syke nok. Hvilke tanker har helseministeren om den samfunnsøkonomiske virkningen, men særlig virkningen for den enkelte pasient, det har at personer med spiseforstyrrelser ikke får behandling fordi de ikke er syke nok – ikke er undervektige nok, hvis det er snakk om anorektikere – og så kommer tilbake til helsetjenesten senere, når tilstanden er betydelig forverret og man så langt ikke har greid å bedre ventetidene i tråd med de ambisjonene som statsråden her tilkjennegir?

Statsråd Bent Høie [12:03:15]: Jeg mener at det ikke er godt nok. Derfor er jeg også opptatt av at vi bygger ut et lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene. Det er et arbeid vi er godt i gang med. Vi bygger ut psykologkompetanse i kommunene med øremerkede midler og et lovfestet krav, og vi ser nå en kraftig økning i antall kommuner som ansetter psykologer, på samme måte som det gis tidlig hjelp gjennom helsestasjonen og skolehelsetjenesten, som også bygges ut. Samtidig er jeg opptatt av at det er for mange pasienter som avvises innen psykisk helse i situasjoner der f.eks. fastlegen opplever at en ikke har et godt nok tilbud lokalt, ber om hjelp fra spesialisthelsetjenesten og blir avvist. Vi ser også at det er for store variasjoner i praksis knyttet til avvisning. Det er noe som helseregionene nå jobber med, og det er også en av grunnene til at vi bl.a. har løftet opp psykisk helse som et hovedtema i den neste nasjonale helse- og sykehusplanen.

Ingvild Kjerkol (A) [12:04:20]: Jeg takker statsråden for svar så langt. Noe av det som er spesielt med spiseforstyrrelser, er at man ofte trenger behandling i en kombinasjon mellom psykiatrien og somatikken. Statsråden framholder ventetidene og at de skal ned, men også hvor viktig det er at man ivaretar brukerperspektivet. Der er det jo et dilemma når det er snakk om disse pasientene – det at de skal styre sin egen behandling, og det at man faktisk skal få helsehjelp. Har statsråden noen tanker om hvordan tjenesten i dag ivaretar dette mest sentrale i en spiseforstyrrelse, nemlig ambivalensen mellom det å forholde seg til en autonom pasient og det å gi nødvendig helsehjelp?

Statsråd Bent Høie [12:05:17]: Dette er jo noe av det som gjør dette veldig komplisert. Men det er også forskjell mellom pasientene på dette området. Derfor er jeg opptatt av at det er en bredde i tilbudet, slik at en kan finne tilbud som passer godt til den enkelte pasient. Derfor er dette en del av fritt behandlingsvalg, der det også finnes alternative behandlingssteder, som drives av private og ideelle. Noe av dette er tema i de oppdaterte faglige retningslinjene. Det å sikre en bedre koordinering av tjenestene på tvers er jo noe av det som pakkeforløpene skal bidra til, og en av grunnene til at vi har valgt nettopp spiseforstyrrelser som en av de diagnosespesifikke pakkeforløpene innen psykisk helse.

Masud Gharahkhani (A) [12:09:44]: Jeg takker for svaret.

I Norge tenker vi jo på likestilling på alle fronter, og det er noe å være stolt av. Selv er jeg utdannet som helsepersonell og trolig den første mannlige mammografen i Telemark, og det er jeg stolt av. Derfor har jeg alltid hatt et stort hjerte for helse- og likestillingsspørsmål.

Så over til et alvorlig oppfølgingsspørsmål: Det ble nylig lagt fram en rapport fra Oslo Economics som viste at Norge bruker i gjennomsnitt 6 000 kr mer på behandling av kreft hos menn enn hos kvinner. I tillegg ser vi forskjeller i bevilgning til både behandling og forskning på kreft hos menn og hos kvinner.

Mener statsråden denne forskjellsbehandlingen er grei – og om ikke: Hva har han gjort for å endre dette?

Statsråd Bent Høie [12:10:26]: Det er et av de perspektivene som nettopp ble løftet fram i mitt opprinnelige svar – at det er en erkjennelse av kjønnsforskjeller innenfor helse, og det er bakgrunnen for at det er lagt føringer for dette, bl.a. opp mot tildelingen av forskningsmidler, nettopp for å kompensere for det som har vært et resultat av en utvikling der forskning på menn og menns helse har vært i fokus, og der ikke minst behandling og legemidlers virkning har vært fokusert på menn. Dette er noe som starter så tidlig som allerede ved dyreforsøkene, der en bruker og tester på kun mannlige mus istedenfor også på kvinnelige mus, for bl.a. å unngå variasjoner som følger med kvinners helse. Så dette er et grunnleggende og viktig spørsmål som må følges opp så bredt som det jeg redegjorde for i mitt opprinnelige svar.

Masud Gharahkhani (A) [12:11:30]: Helseministeren vet at psykisk helse-utfordringer blant unge mennesker kan få alvorlige helsemessige konsekvenser. Vi vet også at slike utfordringer også har betydning for at mange unge dropper ut av den videregående skolen.

De nyeste tallene fra Ungdata-undersøkelsen viste en 40 pst. økning av psykiske lidelser hos unge jenter – forekomsten av depresjon, angst, forstyrret spise- og treningsatferd øker hvert eneste år. Selv om vi ser en økning også hos gutter, er det en langt mer dramatisk og markant økning blant unge jenter som sliter. Hva tenker statsråden om disse forskjellene, og hvilke tiltak tenker han bør gjøres for å endre denne trenden?

Statsråd Bent Høie [12:12:10]: Jeg tror at det er et bredt spørsmål og derfor en av årsakene til at regjeringen har løftet fram psykisk helse som en likestilt del av folkehelsearbeidet, så jeg tror vi er nødt til å starte med å tenke på hvordan vi skal styrke den psykiske folkehelsen i hele befolkningen.

Så er det på mange måter et slags paradoks i Ungdata-undersøkelsene, for de viser jo at jenter i større grad lykkes i skolen, faller mindre ut, får bedre karakterer, starter i større grad på høyere utdanning, samtidig som de sliter mer med sin psykiske helse. Unge gutter dropper lettere ut av skolen, osv., og får utfordringer videre i livet med det, men har færre utfordringer med sin psykiske helse. Så her er det også kjønnsforskjeller, og som jeg også sa i mitt opprinnelige svar, er det å forske på unge kvinners, unge jenters, psykiske helse et prioritert område.

Kjersti Toppe (Sp) [12:16:23]: Statsråden argumenterer mot å gjera reseptfrie legemiddel reseptbelagde, og det er eit standpunkt som eg veit at statsråden har.

Men eg vil spørja om igjen om ikkje statsråden synest at det er urovekkjande at ein på ti år har hatt ein auke på 66 pst. i bruken av smertestillande blant unge mellom 15 og 19 år. Eg trur ikkje det kjem av auka sjukdom, eg trur det kjem av auka bruk, og eg er bekymra for at den bruken ikkje kan godtgjerast, altså at det er eit overforbruk i befolkninga.

Så veit vi at det er 120 000 som har medikamentindusert hovudpine i Noreg, altså at det er eit overforbruk av smertestillande. Om ein ikkje vil sjå på bruk av reseptkrav, kva vil statsråden gjera for å hindra overforbruk av smertestillande i befolkninga?

Statsråd Bent Høie [12:17:30]: Jeg er veldig opptatt av riktig legemiddelbruk. Det er også en av grunnene til at det var et sentralt tema i legemiddelmeldingen, og det er viktig at en jobber opp mot fastlegene for å sikre en riktig legemiddelbruk. Men det jeg opplever, er at hver gang dette spørsmålet settes på dagsorden, så er representanten Toppes svar å reseptbelegge de reseptfrie legemidlene. Det ble også antydet i dette spørsmålet. Det synes jeg er et paradoks med tanke på at økningen skjer blant de legemidlene som allerede har reseptplikt, mens salget av reseptfrie legemidler på dette området er mer eller mindre flatt. Det å diskutere hvordan vi skal sikre riktig legemiddelbruk og virkemidler for det, er en viktig diskusjon, men da håper jeg vi kan komme videre fra diskusjonen om vi skal reseptbelegge reseptfrie legemidler, som stort sett er Toppes svar på disse spørsmålene.

Kjersti Toppe (Sp) [12:18:35]: Eg spør jo nettopp om kva som er statsråden sine alternative tiltak, men det får eg altså ikkje svar på. Det er jo slik at det er 120 000 som har medikamentindusert hovudpine, og statsråden vil altså ikkje svare på kva regjeringa vil gjera for å hindra at dette skjer.

Ein ting som har skjedd under denne regjeringa, er at ein har opna opp for reklame på fjernsyn for smertestillande medikament. Det var det ikkje i førre periode. Så ser eg at denne regjeringa seier at no skal ein gå inn for å forby reklame for pengespel. Det er ca. 120 000 som har problem fordi dei er avhengige av det – like mange som i dag har problem med at dei bruker for mykje smertestillande. Ein gjer det av omsyn til dei speleavhengige. Vil statsråden gjera det same på helsefeltet og forby reklame på fjernsyn for reseptfrie smertestillande medikament?

Statsråd Bent Høie [12:19:42]: Jeg snakker gjerne om hva vi gjør for å få riktig legemiddelbruk, men igjen trekker representanten opp et forslag som omfatter reseptfrie legemidler, og det er ikke der vi har økningen, det er altså på reseptpliktige legemidler. Det er ikke lov å reklamere for reseptpliktige legemidler på tv i Norge. Det er det for reseptfrie legemidler.

Vi jobber nå med å etablere pasientens legemiddelliste. Det vil være et viktig virkemiddel for å få riktig legemiddelbruk. Vi stiller krav til at de som skal jobbe som fastleger, er spesialister i allmennmedisin. Det vil heve kompetansen og kvaliteten i denne viktige delen av tjenesten.

Vi jobber også med ulike modeller for hvordan en skal drive med kollegaveiledning på sentrale områder. Der har vi sett positiv effekt, spesielt når det gjelder bruken av antibiotika, som har vært et prioritert område nå, men det er et virkemiddel som også kan brukes på andre prioriterte områder.

Åsmund Aukrust (A) [12:24:14]: Jeg er selvsagt mest opptatt av hva statsråden skal gjøre, men etter fire år i posten må jeg jo si at jeg også er interessert i hva han har gjort. Han viser til Nasjonal hjernehelsestrategi som – hva skal jeg si – et hovedvirkemiddel mot migrene. I det dokumentet står det veldig mye bra og fornuftig, men ordet «migrene» er bare nevnt én gang i den strategien. Det er for lite når vi vet at dette er en av de store folkehelsesykdommene. WHO mener at dette er en av de ti mest belastende folkehelsesykdommene globalt, og det er et stort samfunnsproblem. Vi vet at det er om lag 2 millioner fraværsdager fra skole eller arbeid på grunn av migrene i dag, i tillegg til alle de som yter redusert på jobb på grunn av smerter og ubehag. Mitt oppfølgingsspørsmål er rettet spesielt mot det som gjelder ungdom, som vi vet er den gruppen som har størst økning. Hva har statsråden gjort for å møte alle de ungdommene som sliter med migrene?

Statsråd Bent Høie [12:25:17]: Jeg tror ikke en kan vurdere hjernehelsestrategiens vektlegging av migrene ved å telle forekomstene av ordet «migrene». Hjernehelsestrategien slår fast at migrene og annen alvorlig hodepinesykdom er den største gruppen av hjernesykdommer. Å legge fram en egen strategi for hjernesykdommer som faktisk slår fast at dette er den største pasientgruppen, er å ta dette spørsmålet og denne sykdomsgruppen på største alvor.

Det at en ser en økning i behandlingen av en sykdom, trenger ikke nødvendigvis å bety en økning i sykdomstilfeller, det kan bety økt kunnskap om sykdommen og økte behandlingsmuligheter. Derfor er det positivt at flere får migrenemedisiner, for det kan tyde på økt oppmerksomhet rundt migrene og at flere får riktig behandling under legekontroll. Det er også, som jeg sa i mitt svar, andre behandlingsstrategier som det er viktig at en utvikler.

Åsmund Aukrust (A) [12:26:24]: Jeg har en bekymring for at det er for lite kunnskap om dette i helsesektoren, og at migrene ikke får den oppmerksomheten den fortjener, verken i media eller i helsesektoren, og at dette er en sykdom som ikke blir sett på som spennende nok eller har høy nok prestisje blant dem som behandler. Vi vet at migrene ikke rammer blindt. Den rammer først og fremst folk i arbeiderklasseyrker, og den rammer kvinner langt oftere enn menn. Det er dessverre all grunn til å tro at denne sykdommen hadde fått mye større oppmerksomhet dersom den hadde rammet menn i lederstillinger. Derfor har tiltak mot migrene også både et klasseperspektiv og et kjønnsperspektiv. Mitt spørsmål til helseministeren nå, dagen før 8. mars, er om han er enig i det premisset om at arbeid mot migrene får for lite oppmerksomhet nettopp fordi det rammer kvinner mest.

Statsråd Bent Høie [12:27:23]: Jeg er enig i at vi har en generell utfordring i helsetjenesten, også i Norge, knyttet til kjønnsperspektivet, og det har jeg også svart på i et tidligere spørsmål. Det er en av grunnene til at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen trakk tilbake den rød-grønne regjeringens forslag til likestillingsmelding. Det var fordi den ikke hadde et eget helsekapittel. Vi mener at likestilling og helse er et tema som er veldig viktig, derfor ble det laget en ny likestillingsmelding, der helse var et mer sentralt tema. Vi jobber nettopp med å løfte kjønnsperspektivet i helse – alt fra behandling til avansert forskning – og jeg er helt enig i at migrene er en av de sykdommene der det er en kjønnsforskjell. Derfor er jeg veldig glad for at vi har lagt fram en hjernehelsestrategi som nettopp påpeker at pasienter med migrene og hodepinesykdommer er en pasientgruppe som ikke har fått et godt nok tilbud. Det viste også forarbeidet til arbeidet med hjernehelsestrategien.

Zaineb Al-Samarai (A) [12:30:55]: Jeg takker for svaret.

Argumentet som tidligere er brukt av statsråden, er at dette skal være til barnets beste. Det som er viktig her, er at det som er til barnets beste, må jo være å være ønsket – ikke at man bare kan bli født av noen.

For Arbeiderpartiet er det viktige at barn får et trygt hjem, uavhengig av om man bor i et hjem med fosterforeldre, medforeldre, adoptivforeldre eller en annen sammensetning. I 2018 begynner det å bli forskjellige typer hjem.

Det jeg lurer på og har lyst å spørre ministeren om, er om det å bo sammen med og å vite sitt genetiske opphav er barnets beste, eller om det er å være sterkt ønsket.

Statsråd Bent Høie [12:31:57]: Jeg tror vi er helt enige om at for et barn er det viktigste å ha trygge voksenpersoner. Derfor er Høyres utgangspunkt i denne diskusjonen at det aldri – uavhengig av hvilken metode som har blitt brukt for at en blir født – skal bli satt spørsmålstegn ved et barn. Det er tverrpolitisk enighet i Norge om at en ikke skal tillate surrogati, men alle barn som fødes ved hjelp av surrogati, skal selvfølgelig være like velkomne og få den samme støtten som alle andre barn. Det må selvfølgelig likevel være mulig å ha en diskusjon – både medisinsk og etisk – om hvilke metoder som er akseptable å bruke. Det er den diskusjonen som nå pågår i Høyre. Men dette handler definitivt ikke om det grunnleggende, om at alle barn skal ha en god oppvekst. Og så er det en del av barnekonvensjonen at barn har rett til å få vite om sitt genetiske og biologiske opphav.

Zaineb Al-Samarai (A) [12:33:03]: Barnet får en større mulighet til å kjenne sitt opphav om vi tillater dette her hjemme i Norge, enn om kvinner må til utlandet for å få denne hjelpen. Vi vet at det er ca. 1 000 kvinner som har vært i andre land og fått hjelp fra en fremmed donor. Så lenge vi gjør det i Norge og får regulert det, er det større sannsynlighet for at barnet faktisk får kjenne til sitt opphav.

Jeg er nysgjerrig på hvorfor statsråden vil tillate sæddonasjon og ikke eggdonasjon på grunn av foreldrenes tilknytning til barnet, når man ved sæddonasjon overhodet ikke får noen biologisk tilknytning eller genetisk tilknytning til barnet. Så igjen: Er mor viktigere her?

Statsråd Bent Høie [12:33:44]: Nei, mor er ikke viktigere, men som jeg beskrev i mitt første svar, oppstår det likevel en annen situasjon ved eggdonasjon enn ved sæddonasjon, som er en del av diskusjonen.

Det er, som også kommer fram av stortingsmeldingen, helt riktig at ved å tillate eggdonasjon vil det sannsynligvis være noen flere kvinner som får mulighet til å gjennomføre eggdonasjon i Norge. Men det er ingen grunn til å tro at alle kvinner som ønsker å få gjennomført eggdonasjon i Norge, dermed vil få et tilbud i Norge, for Norge forholder seg strengt til de internasjonale konvensjonene knyttet til formidling av kjønnsceller. Det betyr at i realiteten vil det nok ikke være tilgang på donasjonsegg i det omfang som det vil være behov for. Derfor vil det nok, selv om det skulle bli tillatt med eggdonasjon i Norge, være mange som vil måtte reise til utlandet for å få det tilbudet.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:38:14]: I forrige periode presenterte regjeringen i to stortingsmeldinger en rekke tiltak for å styrke arbeidet med kvalifisering til arbeid eller utdanning. Mange av tiltakene har arbeidsministeren nå redegjort for. Men når Nav gjennomfører 216 000 tiltak for ca. 40 000 nordmenn med somalisk bakgrunn, føler da statsråden at hun har lyktes med å få nordmenn med somalisk bakgrunn ut i jobb?

Statsråd Anniken Hauglie [12:38:42]: Så vidt jeg forstår ut fra Aftenposten, er dette tiltak som er gjennomført i perioden 2002–2017, altså over en 15-årsperiode. Det er mye som har skjedd i løpet av de 15 årene. Introduksjonsprogrammet ble innført i 2004, var det vel, og har da virket siden 2004, og det er det som nå er evaluert. Nå ser man at det ikke fungerer godt nok, og derfor har regjeringen varslet en reform av introduksjonsprogrammet.

I tillegg la vi fram en Nav-melding i 2016, hvor vi viser at vi er nødt til å dreie Nav mer i retning av arbeid enn det som har vært tidligere. Vi har ryddet opp i tiltaksporteføljen, vi har ryddet opp i og forenklet forskriftene. Vi har også iverksatt flere nye tiltak nettopp for å nå den målgruppen som vi ikke har møtt på en god nok måte tidligere. Det har vært tatt i bruk for mange tiltak som ikke har gitt gode nok resultater. Vi har målt Nav på feil måte. Vi har målt Nav ut fra gjennomførte tiltak og ikke på gjennomførte resultater. Alt det er nå endret på.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:39:46]: Fafo leverte i høst en evaluering av introduksjonsprogrammet. Fafo konkluderte med at tiltakene i ordningen ikke klarer å kvalifisere deltakerne godt nok for det som kreves i det norske arbeidsmarkedet. Nå skal regjeringen gjennomgå introduksjonsordningen og komme med nye løsninger og forbedringer. Samtidig sa regjeringen før jul at i løpet av 2018 blir 27 personer ferdig i introduksjonsordningen og skal ut i jobb eller utdanning. De kan ikke vente på en reform av introduksjonsordningen, de skal ut i jobb og utdanning nå. Har statsråden gjort nok for at de som går ut av introduksjonsprogrammet i år, vil komme seg i jobb eller i utdanning?

Statsråd Anniken Hauglie [12:40:25]: Jeg skal være varsom med å ha for mange meninger om introduksjonsprogrammet, det ligger under en annen statsråd. Men det evalueringen viser, er at den ordningen ikke har fungert godt nok. Det er også bakgrunnen for at vi ønsker å reformere hele introduksjonsprogrammet. Det jeg har ansvar for, er å få Nav til å fungere bedre, få til tiltak som fungerer bedre for den målgruppen som er ment å nå. Noe av det som har vært viktig av det vi har gjort, er for det første at vi åpnet opp for at man kan få norskopplæring som tiltak. Det kunne man ikke tidligere. Vi har åpnet opp for at man i større grad skal kunne ta utdanning som tiltak. Det har man ikke kunnet på samme måten tidligere. Og vi har nå mer bruk av lønnstilskudd i ordinær virksomhet, fordi vi ser at det er tiltak som fungerer bedre for å få folk i jobb. Men vi skal selvfølgelig fortsatt jobbe for å forenkle og forbedre Nav og sørge for at de i større grad klarer å kvalifisere folk til jobb. Der mener jeg at vi er på god vei. Og med denne reformeringen av introduksjonsprogrammet i tillegg vil vi nå målene på en enda bedre måte.

Lise Christoffersen (A) [12:44:13]: Jeg takker for svaret. Jeg registrerte at statsråden la stor vekt på at det vi snakker om her, er noe som må avtales lokalt. Nå er den turnusen som beskrives i Drammen, lovlig med tanke på arbeidsmiljøloven, men kun når det gjelder unntaksreglene. Tillitsvalgte sier at de faktisk ikke har en reell drøftingsmulighet, og at turnusavtalene kommer ferdig utfylt fra arbeidsgiver.

Nå har statsråden ved flere anledninger uttrykt bekymring for at sykefraværet ikke går ned fort nok. Hun vil ha et pensjonssystem som oppmuntrer til å jobbe lenger. Forskning viser at turnus med korte hviletider og hyppige skifter gir økt sykefravær. I snitt står sykepleiere i jobb til de er 57 år, og dårlig organisert turnus påvirker kvinnehelse i negativ retning. Vil statsråden ta et initiativ til et trepartssamarbeid, f.eks. innenfor rammen av en ny IA-avtale, for en bedre og mer helsefremmende organisering av turnus for sykepleiere og annet helsepersonell, der også de tillitsvalgte har reell medinnflytelse?

Statsråd Anniken Hauglie [12:45:23]: Det er ledelsen med de ansatte og deres tillitsvalgte på sykehusene som har ansvaret for å utarbeide forsvarlige turnuser, turnuser som ivaretar pasientenes behov for helsetjenester døgnet rundt, men som selvfølgelig også ivaretar de ansattes – jeg holdt på å si – behov for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Det må ivaretas lokalt innenfor de bestemmelser som gjelder i lov, forskrift eller tariffavtale. Her er det jo ulike nivåer for når man kan avtale unntaksbestemmelser osv.

I går hadde jeg et møte med partene i arbeidslivet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor vi diskuterte en eventuell ny IA-avtale. IA-avtalen går ut i løpet av 2018. Det betyr at 2018 er året for en eventuell reforhandling av en ny avtale. Vi har også avtalt hvordan vi skal jobbe videre med dette. Jeg opplever at det er stor interesse for å fortsette å ha en inkluderende arbeidslivsavtale i en eller annen form. Men jeg har også opplevd at det er stor interesse for å endre på den, nettopp for å se om vi kan innrette den på annen måte for å ivareta intensjonen på en bedre måte enn resultatene har vist så langt.

Lise Christoffersen (A) [12:46:35]: Jeg takker for svaret.

Jeg merker meg at statsråden henviser til lov og forskrift. Det er jo ikke noe som er hogd i stein, det er noe det går an å gjøre noe med. Jeg viser også til at så seint som i april 2016, ved behandling av likestillingsmeldinga, sa Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa og stortingsflertallet nei til et forslag fra Arbeiderpartiet om at regjeringa skulle stille krav til helseforetakene om å redusere bruken av deltid. Jeg hadde et visst håp da jeg så Jeløya-plattformen, hvor regjeringa sier at den faktisk vil arbeide for en heltidskultur i arbeidslivet. Men det som statsråden da først og fremst adresserer til ledelsen ved det enkelte sykehus og forhandlingene der, fører til tall som f.eks. fra Vestre Viken HF i 2017: Av 290 utlyste stillinger var bare 37 pst. heltidsstillinger: Synes statsråden det er et godt utgangspunkt for å sikre nødvendig rekruttering til helse- og omsorgsyrkene framover, i tråd med det som faktisk står i Jeløya-plattformen?

Statsråd Anniken Hauglie [12:47:39]: Nei, det er helt åpenbart at det er vanskelig å få til en heltidskultur hvis arbeidsgiverne – kommuner og sykehus – lyser ut små stillingsbrøker. Det er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å styrke de ansattes fortrinnsrett til helere stilling når det lyses ut stilling. Den proposisjonen vil komme før påske. Da vil Stortinget få anledning til å diskutere det der. Det er vanskelig å rekruttere til sykehusene hvis stillingsbrøkene er små, og det er klart at ved å styrke de ansattes fortrinnsrett til stillingene øker man også muligheten for å kunne få til helere stillinger.

Så er det viktig at også kommunene, som er en stor arbeidsgiver innenfor disse sektorene, også ser til Kristiansand og det de har tenkt å gjøre der, nemlig at stillinger som skal lyses ut framover, fortrinnsvis skal være 100-prosentstillinger. Her må kommunene, som er en stor arbeidsgiver, ta sitt ansvar og lyse ut større stillingshjemler enn det mange gjør i dag.

Jan Bøhler (A) [12:51:59]: Jeg takker statsråden for svaret. Det jeg synes er beklagelig, er at det er det samme som ble sagt da dette ble gjennomført i 2016. Jeg har spurt om det tidligere i Stortinget og hadde håpet at man nå, etter et par års tid, var i stand til å se problemene det skaper.

Jeg har besøkt dem som jobber med oppsøkende tjenester overfor disse unge som faller utenfor, i så å si alle bydeler hvor dette er mest aktuelt i Oslo, og alle sier det uten tvil er slik at de 4 000 kronene i lommepenger man kunne få i tiltakspenger for å være med på tiltak, ikke er et incitament på den måten statsråder snakker om det på. Tvert imot, for dem som har falt ut av skolen, og som er langt fra å kunne komme tilbake dit, vil det å stå opp på morgenen og delta på tiltak gjøre at de kan få orden på livet sitt og lettere kan komme tilbake til skolen.

Jeg vil spørre om ikke statsråden ser den siden ved dette, at det å være med på noe og ikke bare gå uten noe som helst å drive med er viktig for disse ungdommene. Det er et faktum at i noen bydeler i Oslo dropper 40–45 pst. ut av skolen. Man kan ikke bare si at alle skal i skolen – punktum. Man må ha et alternativ.

Statsråd Anniken Hauglie [12:53:08]: Det er dilemmaer på dette området. Jeg var byråd i Oslo på den tiden da dette ble innført, og da hørte jeg det motsatte av det representanten Bøhler tar opp, nemlig en bekymring for at utsatt ungdom trekkes ut av skolen for de 4 000 kronene i tiltakspenger, at det ble en viktig del av både ungdommenes og kanskje til og med familienes økonomi. Så dette kan gå begge veier. Hvis man gir unge mennesker 4 000 kr for å slutte på skolen, er det en risiko for at terskelen for å forlate skolen er lavere.

Vi er opptatt av å holde ungdommene i skolen, av hva som skal til for å holde dem i skolen, og sørge for at de får videregående opplæring og slik sett står bedre rustet til å klare voksenlivet sitt. Nav-veiledere i skolen er et viktig virkemiddel som vi prøver ut nettopp for å se om det lettere kan holde ungdommene i skolen. Ulike opplæringstiltak i regi av Nav for å få ungdommene tilbake på skolen mener jeg er viktig. Aktivitetsplikten er viktig, og fraværsgrensen er viktig. Vi må legge alle våre ressurser i å holde ungdommene i skolen og ikke ha tiltak som trekker dem ut.

Jan Bøhler (A) [12:54:15]: Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig å holde ungdommene i skolen og gjøre alt for det, men den dessverre store andelen som faller ut, og som faller ut i lange perioder – mange kommer ikke tilbake til skolen – kan vi ikke bare gå og se på. Vi må ha tiltak som kan trekke dem inn i aktivitet.

Jeg vil vise til at i Oslo i 2016 og 2017 – uten at jeg skal påstå at jeg har bevis for en direkte sammenheng – etter at tiltakspengene for denne aldersgruppen vi snakker om, ble avviklet, har ungdomskriminaliteten økt med henholdsvis 25 pst. og 20 pst. i de årene.

Dette er bare ett av mange tiltak som kan hjelpe for å få dem som er utsatt for denne type påvirkning, inn i aktiviteter. Men jeg mener alle sektorer må forebygge og være med på å se hva en kan bidra med, og ikke at politiet skal gjøre jobben alene. Jeg skulle ønske statsråden ville se nærmere på dette, for det er snakk om ungdom som har lang avstand til det å gå på skolen, og som lenge har falt utenfor, som oppfølgingsteamene rekrutterte til disse ordningene. De snakker om at bare i Groruddalen er det 200 aktuelle … (presidenten klubber).

Statsråd Anniken Hauglie [12:55:28]: Ja, det er riktig at ungdomskriminaliteten har økt fra 2016, faktisk også fra 2015, men det har også gjennomføringsprosenten i skolen gjort. At gjennomføringsprosenten øker, er et viktig signal å ta med seg. Jeg mener at det som er avgjørende nå, er at vi sørger for de ungdommene vi her snakker om, som i utgangspunktet er utsatt – mange faller ut av skolen og har få formelle kvalifikasjoner. Når vi ikke klarer å kvalifisere dem i ungdomslivet, vil de få store utfordringer når de blir eldre. De vil ikke ha noen grunnmur å bygge fremtiden sin på.

Vi må unngå å ha tiltak og initiativ som trekker dem ut av det som skal legge grunnlaget for resten av deres liv. Jeg vil også minne om, om jeg ikke husker helt feil, at nettopp denne ordningen skapte begrepet «naver».

Tore Hagebakken (A) [13:00:44]: Takk for svaret.

Jeg oppfatter statsråden dit hen at hun vil ta tak i dette, men jeg må få lov til å spørre litt videre. Jeg tror at fleksibilitet vil virke positivt. Så hvordan mener statsråden at en kan tilrettelegge omsorgstilbudet bedre for å bli mer fleksibelt? For i dag er de fleste avlastningsordninger tilpasset dagtid, eksempelvis dagaktivitetstilbud for demente. Det finnes lite variasjon i tilbudet for dem som har pårørende som arbeider skift, som på kvelder og i helger, som en i mange typiske kvinneyrker nettopp gjør. Dette kan føre til at en reduserer arbeidet og får mindre inntjening også som pensjonist.

Hvordan kan en sikre at avlastningstilbud for pårørende ikke bare er på dagtid, men også tar større hensyn til folk som arbeider skift?

Statsråd Åse Michaelsen [13:01:44]: Jeg synes at det representanten her tar opp, er veldig viktig, for vi vil jo ha en smidig overgang, og vi vil ha et tettere samarbeid med de ulike yrkesgruppene, om en jobber dagtid eller jobber skift. Å sette pasienten, eller den eldre, i sentrum er målsettingen til denne regjeringen og i mye større grad å kunne spørre den enkelte hva han eller hun trenger. Da skal det ikke være slik at en er låst fast til kun å få gode tjenester om en har vanlig dagtidsarbeid.

Så dette er ting jeg vil ta med meg når vi nå skal legge fram pårørendestrategien etter hvert – se på hvordan vi kan få til et samarbeid, være mer fleksible og ha en bredere tilnærming for å kunne se på utfordringene knyttet til de spørsmålene representanten tar opp. Jeg synes det er veldig relevante og viktige spørsmål.

Tore Hagebakken (A) [13:02:39]: Statsrådens svar gir stor grunn til forventninger til den meldinga som kommer, og til en aktiv oppfølging av pårørende i forbindelse med den nasjonale strategien som en i regjeringsplattformen har sagt skal komme. Så igjen: Det gir grunn til store forventninger, for dette er særdeles viktig for at vi skal lykkes med å ha hender nok i framtiden.

Jeg vil likevel spørre: Hva vil regjeringa gjøre for å belyse disse utfordringene og fremme likestilling for kvinner som er pårørende, og som pleier eldre og syke uansett hva de jobber med og hvor de jobber?

Statsråd Åse Michaelsen [13:03:30]: Jeg refererte i hovedinnlegget mitt til at vi nå gjennomfører en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse som også vil gi en pekepinn på hvor skoen trykker, og hva en opplever der ute som vanskelig for å få endene til å møtes, for å gi en god omsorg.

Det skal gjennomføres en pilot nå i mars, altså i denne måneden. Deretter skal Folkehelseinstituttet validere spørsmålene og analysere resultatene av undersøkelsen fra de pilotkommunene som i desember 2017 kom inn i prosjektet, og med anbefalinger til videre drift og arbeid med spørreundersøkelsen. Jeg tror vi vil høste mye erfaringer og mye kunnskap når vi får disse svarene på plass. De som jobber aktivt med dette, vil garantert komme tilbake, for de vet hvor skoen trykker.

Tuva Moflag (A) [13:07:58]: Mange kommuner gjør nå forsøk med utrulling av økt grunnbemanning i eldreomsorgen. Dette har i bl.a. Rana kommune gitt gode resultater ved Gruben sykehjem, og de ser nå på en utvidelse til flere deler av kommunen. Med økt grunnbemanning kan man få en bedre arbeidshverdag for de ansatte, bedre kvalitet for brukerne, mer heltid og mindre sykefravær. Mitt spørsmål blir da: Vil statsråden legge til rette for økt grunnbemanning i eldreomsorgen?

Statsråd Åse Michaelsen [13:08:35]: Det viktigste for meg nå er å se på en fleksibilitet som ivaretar brukeren i sentrum. Om det betyr at en skal øke grunnbemanningen, om det betyr at en skal åpne opp for dette med fleksibel alternativ turnus, slik jeg har uttrykt et ønske om å se på, tror jeg er viktig å gå i dialog om med både brukerne og ikke minst organisasjonene for å kunne løse – at vi ikke låser oss til et standpunkt og sier at det er det eneste som vil kunne løse de utfordringene vi har, som vi har kjent til i så mange år, og ikke klart – men jeg vil ikke konkludere på det nå. Men jeg er veldig åpen for å se på løsninger, for jeg er helt klar over at om vi skal løse utfordringen med den økningen vi får av eldre – og ikke minst sykere eldre, for vi lever lenger – må vi tørre å tenke nytt, og vi må tørre å tenke nytt i fellesskap.

Tuva Moflag (A) [13:09:27]: Linda Lavik, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Buskerud, skriver i Drammens Tidende i dag:

«De siste årene har det vært forsket mye på sammenheng mellom arbeidstidsordninger og helse. Forskning viser at turnusarbeid er forbundet med en rekke negative helseeffekter og konsekvenser for psykososialt velvære, som konflikt mellom arbeid og familie, økt tretthet, økt risiko for hjerte- og karsykdommer, mage-tarm problemer og kreft.»

Med dette bakteppet og bevisstheten om at vi trenger å gjøre det attraktivt å jobbe innenfor helsesektoren, frykter ministeren helsekonsekvensene av en såkalt tøffere turnus, og frykter hun for konsekvensene når det kommer til rekruttering?

Statsråd Åse Michaelsen [13:10:19]: Det som er kjent fra forskning, som representanten her påpeker, kjenner jeg til. Jeg ser på en del av de siste forskningsresultatene som har vært omtalt, som gjelder nettopp skift- og turnusarbeid, hvor en har påpekt at når den enkelte helsearbeider går korte arbeidsperioder og har det man kan kalle korte uthvilingsperioder, får man aldri hentet seg inn igjen. Når en ser på at mange kanskje går en turnus som tilsier tre dager på jobb, to dager fri osv., har forskningsmiljøene i den siste rapporten nå påpekt at det å ha en lengre friperiode gjør at en henter seg inn. I tillegg kommer elementet med å gå en turnus som tilsier at en kanskje har morgenskift og vekslende skift innenfor kort tid – kveld, morgen og kanskje på igjen neste morgen, osv. – og at hviletiden ikke er lang nok. Det er en stor belastning, for vi vet at kroppen trenger pause. Det er nettopp disse tingene jeg ønsker å se på og jobbe med. Men å ha en lengre friperiode har vist seg å være veldig positivt.

Nina Sandberg (A) [13:15:21]: Statsråden nevnte BALANSE-programmet, og det er bra. Forskningsinstituttet Simula har innført en familievennlig bonus for sine ansatte. Alle som får barn, får 25 000 kr i bonus. I tillegg får nybakte foreldre som jobber med doktorgrad, fire måneders ekstra finansiering. En studie i nettopp Forskningsrådets BALANSE-prosjekt viser at balansen mellom jobb og familie er en barriere mot likestilling i akademia. Spørsmålet om kjønnsbalanse handler også om arbeidsplassens kultur og ikke minst struktur for likestilling. Er denne typen strukturelle tiltak som babybonus og ekstra tid noe statsråden vil legge til rette for i akademia generelt?

Nina Sandberg (A) [13:16:41]: I Europa er det flere land som har innført nasjonale strategier for å sikre bred rekruttering til høyere utdanning. Forskerforbundet har tidligere bedt regjeringen gå i dialog med sektoren om å lage en slik helhetlig rekrutteringsstrategi. Norsk studentorganisasjon har tatt til orde for det samme. Arbeiderpartiet foreslo i forbindelse med behandlingen av likestillingsmeldingen at Norge også bør utarbeide en sånn type rekrutteringsstrategi for å motvirke kjønnsulikheter i utdanningsløpet og i akademia. Her kan både kjønnspoeng og likestillingsstipend vurderes sammen med andre kvoteringstiltak og virkemidler. Da spør jeg statsråden: Vil statsråden ta initiativ til at Norge får en slik rekrutteringsstrategi?

Statsråd Åse Michaelsen [13:17:25]: Igjen kan jeg ikke svare på vegne av ministeren for forskning og høyere utdanning på akkurat dette punktet. Men på generelt grunnlag kan jeg si at denne regjeringen er opptatt av at vi får en balanse både i akademia og på andre områder, som gjenspeiler det som samfunnet etterspør. Det er et likeverd mellom kjønnene, at en har like muligheter til å lykkes og har like muligheter til å nå toppen, og at en ikke på et eller annet tidspunkt når det såkalte glasstaket. Det at Norge som nasjon bør se på en helhetlig tilnærming, kan jeg på generelt grunnlag si at regjeringen er opptatt av. Men hva ministeren for forskning og høyere utdanning konkret vil gjøre, tenker jeg også at det vil bli mulighet til å kunne få svar på ved en annen anledning.