Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.
Vidare vert det føreslått at dei
som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Åsunn Lyngedal (A) [11:41:19 ] (ordfører for saken): Trygghet
for at pengene vi har i banken, er tilgjengelig for oss den dagen
vi har bruk for dem, er viktig for både privatpersoner og bedrifter
i Norge. Bankkrisen på 1990-tallet rystet hele samfunnet vårt. Mange
finansinstitusjoner gikk konkurs eller ble overtatt av staten. Erfaringen
førte til en vesentlig styrking av kontrollen med og kravene til
bankene, noe som bidro til at vi unngikk en bankkrise i 2008.
Finansnæringen er internasjonal,
og det er viktig for Norge å samarbeide om et regelverk som sikrer
at en så langt som mulig unngår bankkrise. Det regelverket Stortinget
er invitert til å vedta i dag, skal gi økt sikkerhet for innskudd
og et nytt regelverk for krisehåndtering som anviser tiltak ved
store tap eller andre krisesituasjoner. Et bredt flertall i finanskomiteen
støtter det foreslåtte regelverket.
Forslaget viderefører Bankenes sikringsfond,
det etablerer et nytt krisetiltaksfond, som også er fullfinansiert av
næringen, og det etablerer en krisehåndteringsmyndighet. Innskuddsgarantien
sikrer innskudd opp til 2 mill. kr, og den foreslås videreført.
I Norge sparer vi i stor grad i innskudd, og en god innskuddsgaranti
er viktig. Vi er det eneste landet i Europa som har høyere garanti
enn 100 000 euro, og en samlet komité forventer at regjeringen lykkes
med å få det videreført.
Det foreslås en utvidet dekning
for innskudd over 2 mill. kr i inntil 12 måneder i forbindelse med
oppgjør bl.a. ved kjøp av bolig, oppgjør ved skilsmisse eller erstatningsutbetalinger.
Det settes ingen beløpsgrense for garantien av slike innskudd. Det
vil være en viktig forbedring av dagens regelverk og støttes av
en samlet finanskomité.
Lovforslaget innfører et nytt krisetiltaksfond
i Norge. Det foreslås at midlene i dagens sikringsfond fordeles mellom
dette og sikringsfondet, sånn at begge har tilstrekkelige midler
til å fylle sine oppgaver fra dag én. Alle banker i Norge må være
medlem av fondene og skal betale årlig avgift som vil følge av størrelsen
på innskuddene i banken. Sånn vil bankens størrelse bety mye for
den enkeltes bidrag. En samlet finanskomité har også stilt seg bak
viktigheten av at det i tillegg skal gjøres en vurdering av risikobildet
i den enkelte finansinstitusjon ved fastsetting av årlig bidrag.
Finanstilsynet gis rollen som krisehåndteringsmyndighet
i Norge, og det forutsettes et organisatorisk skille mellom Finanstilsynets
rolle som tilsyn og deres rolle som krisehåndteringsmyndighet. Finanstilsynet
får ansvar for å se til at finansforetak utarbeider gjenopprettingsplaner
ved tap av kapital. Komiteen har understreket at det er viktig med
en praktisk tilpasning ved at det stilles færre krav til gjenopprettingsplanene
i mindre foretak. Det er ikke like kritisk for samfunnet om en mindre
bank går over ende. Norge er tjent med et mangfold i finansnæringen,
og det må ikke stilles myndighetskrav som svekker de mindre bankenes
konkurranseevne uten at det er nødvendig.
Det har fått bred støtte i komiteen
at det innføres regler om intern oppkapitalisering. Resultatet av
det vil være at foretakets kreditorer i større grad holdes ansvarlig
i en krisesituasjon gjennom at gjeld gjøres om til egenkapital.
De viktigste vedtakene om krisehåndtering
skal fattes i Finansdepartementet. Departementet skal også ha hjemler
i det nye regelverket som treffer statlig finansierte støttetiltak
i særlige situasjoner. Et bredt flertall i komiteen forutsetter
at det innhentes nødvendige vedtak i Stortinget i det enkelte tilfellet
på ordinær måte.
Det nye regelverket som er til beslutning
i dag, gjør at både myndighetsorganer og Bankenes sikringsfond får nye
og utvidede oppgaver. Komiteen har derfor forutsatt og understreker
viktigheten av at Stortinget og allmennheten holdes orientert om
utviklingen av innskuddsgaranti og kriseløsningsregimet gjennom
den årlige finansmarkedsmeldingen. Det forutsettes også at Stortinget
holdes orientert om forhandlingene med EU om å beholde innskuddsgarantien
på 2 mill. kr.
Elin Rodum Agdestein (H) [11:45:51 ] : Først en takk til saksordføreren
for et grundig arbeid og et godt samarbeid i saken.
Finanskrisen og den norske bankkrisen
på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet danner et
alvorlig bakteppe når vi i dag skal vedta nye lovregler om innskuddsgaranti
og håndtering av kriser og andre økonomiske utfordringer i banksektoren.
Det er viktig å lære av historien – konsekvensene av manglende regulering
og følgene av manglende finansiell stabilitet har til dels vært
dyrekjøpt erfaring. Gjennom å regulere finansmarkedene bedre bidrar
vi til at risikoen for at vi får en ny bank- eller finanskrise i
Norge, reduseres. Det er det denne saken handler om.
Den finansielle stabiliteten er
grunnlaget for økonomisk sikkerhet og stabilitet og for vekstkraften
i norsk økonomi. Den er grunnlaget for tryggheten til folk, for jobbene,
for sparepengene, for familieformue og arv, for investeringer i
eiendom og bedrifter og ikke minst for tilliten til bankene. At
vi synkroniserer oss med EU på dette området, er indirekte også
med på å skjerme norsk økonomi og bidrar til å skape ytterligere
stabilitet.
Norge er en del av Europa, og vår
økonomi er i stor grad avhengig av dette markedet. Mange norske
banker er dessuten filialer av banker med eierskap basert i EU-land.
Derfor er det viktig at norsk finansnæring har tilsvarende regulatoriske
rammer og konkurransevilkår som aktører i Europa.
Tilrådingene fra Banklovkommisjonen
har i stor grad vært førende for de forslagene som regjeringen har
lagt fram i proposisjonen, Prop. 159 L for 2016–2017. Det innføres
et bredt sett av nye regler for å forhindre og håndtere kriser i
banker. Samlet sett vil dette bidra til lavere risiko i bank- og
finanssektoren.
Den norske innskuddsgarantiordningen
videreføres og styrkes med de forslagene som ligger i innstillingen. De
viktigste lovendringene i innskuddsgarantien innebærer en ubegrenset
garanti for visse typer innskudd i inntil tolv måneder, som
innskudd
på klientkonti
innskudd
ved overdragelse av fast eiendom ved boligkjøp
sikring
av formue knyttet til særlige livshendelser, som f.eks. skifte
forsikringsutbetalinger
erstatninger
Den generelle innskuddsgarantien
på bankinnskudd på 2 mill. kr per innskyter videreføres også. Jeg
er glad regjeringen er i prosess med EU for å sikre at bankinnskuddsgarantien
kan videreføres på dette nivået.
Når det gjelder de lovendringene
som omhandler krisehåndtering i banker, gjennomfører vi EUs lovregler på
området. Direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen den 9. februar
i år. Målet er å forebygge og håndtere økonomiske problemer i bank
for å verne om finansiell stabilitet, kundeinnskudd og offentlige
midler.
Det følger et mer detaljert regelverk
med krav om at det utarbeides beredskaps- og krisehåndteringsplaner for
mulige tilfeller av svikt i soliditet og solvens. Det er også krav
om etablering av et nasjonalt krisefond.
Som saksordføreren sa: Finanstilsynet
blir krisehåndteringsmyndighet. Men de viktigste vedtakene skal
fattes av departementet og forankres i Stortinget.
Den mest vesentlige endringen er
det som handler om intern oppkapitalisering, den såkalte «bail-in»-regelen,
som innebærer at en kriserammet bankgjeld kan konverteres til egenkapital.
På den måten dekkes tap, soliditeten styrkes, og virksomheten kan
videreføres. Dette skal altså redusere risikoen for kriser samt
bidra til mer forutsigbarhet og ordnede løsninger om en krise skulle
oppstå.
Norge har det best oppkapitaliserte
banksikringsfondet i Europa, på 32,5 mrd. kr ved utgangen av 2016, tilsvarende
2,7 pst. av garanterte innskudd. Midlene overføres til to nye fond:
innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet. Det blir viktig å
sikre fortsatt oppbygging av de fondene.
Krav om årlig innbetaling videreføres.
Samtidig skal innbetalingene i langt større grad enn i dag differensieres
etter den enkelte bankens risikoprofil. Bankenes sikringsfond skal
fortsatt administrere innskuddsgarantiordningen og forvalte midlene
i innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet. Banksikringsfondet
skal bistå Finanstilsynet i utøvelse av nye oppgaver, jf. nytt regelverk.
Det innebærer flere oppgaver og mer ansvar for Bankenes sikringsfond,
som etter dette vil få sin virksomhet regulert i en egen lov og
et styre som utnevnes av departementet, ikke av bankene selv som
i dag.
Det er bred politisk enighet i Norge
om at vi når vi regulerer finansmarkedene, skal prioritere soliditet
og trygghet for kundene i bankene. Det er en viktig verdi også at
et bredt flertall i komiteen står bak forslagene i innstillingen.
Dette er et lovforslag som er fornuftig og ansvarlig, og som i tillegg
til å bidra til lavere risiko i banksektoren over tid kan spare
norsk økonomi og det offentlige for store kostnader.
Helge André Njåstad (FrP) [11:50:56 ] : Eg vil òg starta med
å takka saksordføraren for ein ryddig gjennomgang, både her og i
komiteen, då saka var til behandling der.
Me har ved ei rekkje anledningar,
både her i Noreg og særleg internasjonalt, sett kva konsekvensane
kan bli når bankar går over ende. Med innføring av desse nye direktiva
og tett oppfølging av føretaka som slit, kan me i større grad sikra
oss mot at bankar skal gå over ende. Me er nøydde til å stilla strenge
krav både til kapital og buffer. Det er viktig at føretaka og Finanstilsynet
utarbeider planar for korleis dei kan retta opp si finansielle stilling viss
dei skulle bli svekte. For enkelte føretak vil det vera svært ressurskrevjande
med ein del av desse planane. Eg er derfor glad for at det skal
vera mogleg å fastsetja enklare krav, basert på størrelse og risiko.
Når no Bankenes sikringsfond skal
delast i to fond, eit innskotsgarantifond og eit krisetiltaksfond,
sørgjer me for at det blir betydelege midlar tilgjengelege når det nye
regelverket trer i kraft. Det er naturleg at føretaka med høg risiko
må betala ein høgare del enn dei tidlegare har gjort, og det er
derfor positivt at årsbidraga til dei to fonda vil bli meir risikodifferensierte
enn dei tidlegare har vore.
For Noreg sin del er det viktig
å ha ein innskotsgaranti på 2 mill. kr, og at regjeringa skal fortsetja
å jobba for å behalda denne ordninga. Eg er glad for at ein samla
komité står bak dette. Det gjev tryggleik for alle dei som ønskjer
å ha pengane sine trygt plasserte på bankkonto.
Trass i at dei nye krava inneber
auka administrativ og økonomisk byrde, både for det offentlege og
for føretaka, er eg sikker på at det på lang sikt vil redusera risikoen for
økonomiske problem.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:53:00 ] : Det er en særdeles viktig
sak som vi har til behandling i dag. Det handler jo om hensynet
til både norske privatpersoner og selskap. Det handler om hensynet
til bankene, men det handler også om stabiliteten i det norske samfunnet
i stort, som flere andre også har vært inne på. Bankkrise og finanskrise
kan få store og langvarige konsekvenser, noe som også historien
har vist oss.
Jeg er selvsagt enig med tidligere
talere som sier at en også skal ha internasjonalt samarbeid, men
noe av det aller viktigste for oss som land er å sikre nasjonal
styring og kontroll med en så viktig næring som dette. Og vi må både
ha oppmerksomhet på finanssektorens totale størrelse og vekst og
sørge for en variert næring med mange aktører av ulik størrelse.
Ikke minst er det viktig å legge til rette for små aktører rundt
i hele landet.
Flere har vist til at innskuddsgarantien,
som i Norge er på 2 mill. kr, i lengre tid har vært under press
fra EU. Det er særdeles viktig og bra at en samlet komité står bak den
garantien. Den er helt sentral for tilliten, både for kunder som
har innskudd i banken, og viktig for bankene og for stabiliteten
i samfunnet. Er en krise under oppseiling, er det særdeles viktig
at folk som har penger i banken, ikke mister tilliten og tar ut
pengene. Men jeg skulle også ønske at fra regjeringens side ble
betydningen av den garantien ytterligere vektlagt, og status for
de forhandlingene man har med EU kommentert.
Norge har en særegen økonomisk situasjon.
Det norske finanssystemet har særmerker som gjør at nasjonal kontroll
er ekstra viktig. Senterpartiet mener det var særdeles uklokt å
underlegge det norske finanstilsynet EUs finanstilsyn. Vi mener
regjeringen må komme tilbake med forslag om å gjenopprette reell
norsk suverenitet over finansreguleringen. Dernest mener vi at regjeringen
må komme til Stortinget med konkrete forslag om hvordan Finanstilsynet
kan styrkes. Vi må bruke det handlingsrommet vi har innenfor EØS-avtalen,
og om nødvendig må det også utfordres.
Norske skattebetalere skal ikke
sitte igjen med regningen for bank- og finanskrise. Det er ikke
understreket klart nok i proposisjonen. Derfor mener vi også – og
har foreslått – at Stortinget må be regjeringen gjennom forskrift
slå fast nettopp dette. Skjer det redningsaksjoner også for banker,
skal ikke det belastes norske skattebetalere, men næringen selv
må håndtere det. Og skulle det i helt ekstraordinære situasjoner
være behov for å håndtere ting annerledes, må det behandles som
egen sak i Stortinget i det enkelte tilfellet.
Finanssektorens størrelse og raske
vekst innebærer en risiko for norsk økonomi. Spesielt bekymringsverdig er
gjeldsveksten som vi ser i husholdningene. Nettopp derfor er det
ekstra viktig å styrke Finanstilsynet og sikre nasjonal kontroll.
De mindre bankene og finansforetakene
må behandles rimelig. Enkeltvis kan små banker og små finansforetak
ha like stor risiko som større finansforetak, men i sum bidrar de
til spredning av risiko. Det at en har mange aktører, at ikke alle
eggene er samlet i én kurv, er med på å sikre stabilitet og trygghet
i systemet. Derfor mener vi det er viktig at disse små aktørene
betaler en relativt sett mindre avgift til innskuddsgarantifondet
og krisehåndteringsfondet enn de større aktørene.
Til slutt vil jeg understreke viktigheten
av at en finner en modell for valg av styremedlemmer til Bankenes
sikringsfond som tydelig markerer at fondet ikke er et organ for
staten, men likevel gjør at staten har nødvendig kontroll.
Jeg vil med det ta opp de forslagene
i innstillingene som Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har teke opp dei forslaga han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:57:58 ] : Når vi behandler et
så viktig tema og vedtar viktige forbedringer i lovverket, er det
bra at det er med så stor enighet – ikke bare i denne sal, men også
i bransjen det gjelder.
Gjennom de siste 30 årene har Norge
opplevd både en alvorlig bankkrise og en global finanskrise. Viktige lærdommer
har vært høstet fra disse krisene og tiltak gjennomført. Vedtakene
som Stortinget skal fatte i dag, vil gi ytterligere forbedringer.
Når Stortinget behandler denne saken,
er det i en tid med noen mørke skyer i horisonten. Økonomien internasjonalt
er på bedringens vei, men er mindre rustet til å håndtere nye store
kriser. Tiltakene som ble satt i verk etter finanskrisen, har ført
til større forskjeller, mer usikkerhet i arbeidsmarkedet og store
kutt i velferdsordninger i mange land. Dette er politiske valg som
gjør samfunnet mindre robust og mer sårbart når økonomiske kriser
igjen rammer.
I Norge er gjeldsgraden høy, og
veksten i forbrukslån er alarmerende. IMF har gjentatte ganger kommet
med bekymringsmeldinger om det norske boligmarkedet og bl.a. advart
mot mulige bobler. Mange av de viktigste grepene for økt finansiell
stabilitet handler ikke nødvendigvis om regulering av finanssektoren.
Når skattesystemet fyrer opp under eiendomsmarkedet, er det riktigere
å gjøre noe med skattesystemet enn å stenge flere unge ute av boligmarkedet.
Når arbeidsmarkedet blir mer usikkert, lønninger går ned og de økonomiske
usikkerhetene øker, er det også en utvikling som truer den finansielle
stabiliteten i et land. Det er ekstremt viktig med en god og gjennomregulert
finanssektor, men vi skal ikke glemme at det også er andre fundamentale økonomiske
krefter i sving.
Den proposisjonen som vi behandler
her i dag, inneholder flere viktige grep for å sikre vanlige bankkunder og
innebærer at bankene må bære en større del av risikoen og kostnaden
selv. Her vil jeg særlig trekke fram introduksjonen av prinsippet
om «bail-in», som innebærer at foretakets kreditorer i større grad
holdes ansvarlig i en krisesituasjon framfor at det er fellesskapets penger
som må redde bankenes långivere.
Nordmenn flest sparer i banker,
og når det gjelder vanlig sparing, skal de ikke måtte sitte og finstudere
risikoprofilen til hver enkelt bank. Den norske innskuddsgarantien
er derfor særlig viktig, og en endring som vi støtter, er utvidet
dekning i inntil 12 måneder for visse typer innskudd. Dette forslaget
vil være viktig for innbyggernes trygghet gjennom et levd liv.
Jeg er glad for at en samlet komité
understreker betydningen av å beholde dagens norske garantigrense
på 2 mill. kr, også utover 2018, og jeg håper finansministeren merker
seg dette. Samtidig skulle SV ønske at flertallet i komiteen ville
gå et skritt lenger, for det er berettiget frykt for at forhandlingene
med EU ikke kommer til å føre fram på dette punktet. Spørsmålet
er hvilke grep regjeringen da vil ta. Derfor foreslår vi også i
dag at regjeringen straks må orientere Stortinget dersom en under
forhandlingene får grunn til å tro at kravet vårt om en grense på
2 mill. kr ikke får gjennomslag.
SV støtter, sammen med resten av
komiteen, innføring av et krisetiltaksfond, og at midlene i dagens
sikringsfond fordeles mellom et innskuddsgarantifond og et krisetiltaksfond.
Bankenes sikringsfond holder i dag om lag 2,75 pst. av garantert
innskudd, og som en samlet komité skriver i innstillingen, er ikke
dette for høyt og bør fortsatt bygges opp videre. Det er også noe
som Norges Bank og Finanstilsynet peker på.
Det er grunn til å minne om at dersom
en av bankene som i dag nesten utelukkende skaffer seg finansiering gjennom
innskudd, skulle gå over ende, vil det alene innebære betydelige
tap for fondet. Det er derfor verdt å ha med seg det før en diskuterer
å sette et tak. Det er også derfor, etter SVs mening, rimelig at
bankenes risikoprofil påvirker hvor mye bankene bidrar med til fondet.
Jeg vil avslutte med nettopp å trekke
fram Finanstilsynet, som nå får flere og viktigere oppgaver når
det gjelder å ha beredskap for og håndtere kriser. Det er etter SVs
mening bra. Det er også derfor vesentlig at vi har et sterkt finanstilsyn,
og vi fremmer derfor forslag om at regjeringen må komme tilbake
til Stortinget med et forslag for å styrke Finanstilsynet.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:02:49 ] : Banker og finansinstitusjoner
spiller en viktig rolle i økonomien. De tilbyr betalingstjenester,
innskudd og utlån for husholdninger og bedrifter og forsikring mot
reell risiko, som brann, sykdom og død, og mot finansiell risiko, som
brå prisendringer på valuta, renter og råvarer. Finansnæringen bidrar
med avgjørende finansiell infrastruktur som skal tjene husholdninger
og bedrifter over hele landet, og er å regne som en infrastrukturnæring.
I Kristelig Folkeparti er vi opptatt
av å ha med oss lærdommen fra den internasjonale finanskrisen. Krisen skyldtes
at banker, myndigheter, investorer og husholdninger tillot for stor
gjeldsoppbygging og for høy risiko. Bankene hadde for liten egenkapital.
De fikk utvikle komplekse finansielle produkter som gjorde prisen
og risikoen vanskelig å se for investorene, og de fikk bygge opp
store finanskonsern som kunne legge til grunn at de ville bli reddet
av myndighetene om det skulle gå galt.
Kristelig Folkeparti er bekymret
for at for mye av midlene i finanssektoren delvis går til spekulative
formål som er privatøkonomisk lønnsomme, men samfunnsøkonomisk ulønnsomme.
Likeledes er det en fare for at finanssektoren tar for høye priser
for sine tjenester på grunn av manglende konkurranse eller manglende åpenhet.
Finanskrisen fikk et mindre omfang i Norge, ikke minst fordi vi
etter bankkrisen på 1990-tallet hadde innført strengere reguleringer
enn andre land, bl.a. med høyere krav til bankenes egenkapital.
Særnorske reguleringer var et fortrinn i møte med krisen fordi det
ga oss mer solide banker og færre spekulative finansprodukter.
Men også her i landet har vi store
systemkritiske finanskonsern, i første rekke DNB. Også her i landet
fikk de største bankene trappe ned egenkapitalen og tillegge boliglån
lavere risikovekter – paradoksalt nok i takt med stadig høyere boligpriser.
Også her fikk kompliserte produkter utvikle seg til bankenes fordel
i møte med vanlige investorer og forbrukere med mangelfull informasjon.
Og også her til lands har vi behov for å bedre reglene for bankkrisehåndtering,
slik denne proposisjonen legger opp til.
Kristelig Folkeparti støtter regjeringens
forslag om å videreføre Bankenes sikringsfond, etablere et nytt
krisetiltaksfond og en krisehåndteringsmyndighet for banker og andre
finansinstitusjoner. Bankenes sikringsfond holder i dag om lag 2,75 pst.
av garanterte innskudd, og jeg vil i likhet med komiteens merknad
i innstillingen understreke at dette ikke er for høyt og bør bygges
videre opp. Et nytt og utvidet regime for innskuddsgarantiordningen
og kriseløsningsmekanismene gjør at både myndighetsorganer og Bankenes
sikringsfond får nye og utvidede oppgaver. Derfor er det viktig
at Stortinget og allmennheten holdes orientert om utviklingen av innskuddsgaranti-
og kriseløsningsregimet gjennom den årlige finansmarkedsmeldingen.
Til slutt vil Kristelig Folkeparti,
i likhet med en samlet komité i innstillingen, understreke viktigheten
av å kunne beholde dagens norske innskuddsgarantigrense på 2 mill. kr
ut over 2018. Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringen
fortsetter forhandlingene med EU med sikte på å oppnå dette. Her
til lands sparer vi i stor grad i innskudd, og en god innskuddsgaranti
er viktigere hos oss enn i mange andre europeiske land. Kristelig Folkeparti
ser ikke behov for egne forslag om dette, men legger til grunn at
Stortinget blir holdt løpende orientert om forhandlingene om innskuddsgarantien.
Statsråd Siv Jensen [12:06:53 ] : Forslaget som Stortinget
har til behandling i dag, innebærer at EUs nye innskuddsgarantidirektiv
og direktivet om krisehåndtering av banker gjennomføres i norsk
rett.
I Norge har vi lang tradisjon for
gode ordninger for å sikre kundenes innskudd dersom en bank skulle
gå over ende. Allerede i 1924 fikk innskudd i sparebankene lovpålagt
beskyttelse gjennom Sparebankenes sikringsfond, og i 1961 ble en
tilsvarende ordning etablert for forretningsbankene. Siden 1996
har vi hatt innskuddsgarantien på 2 mill. kr per innskyter per bank.
Regjeringens lovforslag viderefører
og styrker innskuddsgarantien. Vi vil innføre ubegrenset garanti
for visse typer innskudd i inntil 12 måneder, bl.a. for innskudd
knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger
og erstatninger.
Det generelle garantinivået på 2 mill. kr
videreføres, og regjeringen arbeider fremdeles overfor EU med sikte på
å kunne beholde garantien også etter utgangen av 2018. Vi vil orientere
Stortinget når det er noe å meddele.
Vårt regelverk for håndtering av
kriserammede banker kom på plass etter den norske bankkrisen på
1990-tallet og har fungert godt i de få tilfellene vi har måttet bruke
det. Regjeringens lovforslag innebærer gjennomføring av EUs nye
krisehåndteringsregelverk, som er utformet på bakgrunn av erfaringer
fra den internasjonale finanskrisen.
Direktivet bygger på mange av de
samme prinsippene som dagens norske lovgivning, og lovforslaget
innebærer derfor først og fremst en videreutvikling av det eksisterende
systemet. Hovedformålet med de nye reglene er å legge til rette
for at myndighetene kan forebygge og håndtere økonomiske problemer
i bankene på en måte som verner om finansiell stabilitet, kundeinnskudd
og offentlige midler. Det vil bidra til å redusere risikoen for kriser
i banksektoren og bidra til mer forutsigbare og ordnede løsninger
dersom kriser likevel skulle oppstå. Det kan spare norsk økonomi
og det offentlige for store kostnader.
De foreslåtte reglene vil i tillegg
sikre at bankens eiere og kreditorer vil være ansvarlige hvis banken
får økonomiske problemer. Eiere og kreditorer skal dekke bankens
tap og eventuelt skaffe til veie frisk kapital hvis det er grunnlag
for videre drift. Forslaget innebærer også en tydeligere ansvarliggjøring
av eiere og kreditorer. Norske banker har etter gjeldende regelverk
ikke kunnet regne med offentlige redningsaksjoner hvis de skulle
få problemer, og slike forventninger vil det bli enda mindre grunnlag
for etter lovforslaget.
Den internasjonale finanskrisen,
og også vår egen bankkrise, viste med all tydelighet hvor høye kostnader problemer
i banksektoren kan føre med seg. Vi skal huske på at flere av landene
som har vært med på å utforme krisehåndteringsdirektivet, fortsatt
er preget av økt arbeidsledighet, svekkede økonomiske utsikter,
svake statsfinanser og banker som ikke fungerer som de skal.
Norge har i dag et av de best kapitaliserte
banksikringsfondene i Europa. Lovforslaget innebærer at disse midlene
blir fordelt på to nye fond for å støtte opp om innskuddsgarantien
og om krisehåndtering.
Regjeringen foreslår å videreføre
årlige innbetalinger fra bankene omtrent på dagens nivå inntil videre.
Fortsatt oppbygging av fondene er viktig for å kunne håndtere eventuelle
problemer i banksektoren på en hensiktsmessig måte og sikre de garanterte
innskuddene.
Som regjeringen varsler i proposisjonen,
vil vi etter hvert vurdere om det bør være et tak for størrelsen
på fondene. Bankenes sikringsfond er etter lovforslaget uavhengig
av staten. I den grad det skulle være bekymring for enkelte av de
organisatoriske bestemmelsene i lovforslaget, er dette likevel noe
jeg vil se nærmere på før lovreglene kan tre i kraft.
La meg til slutt nevne at de årlige
innbetalingene til fondene etter lovforslaget vil bli mer risikodifferensiert enn
i dag. Det betyr at de mest risikable bankene, og særlig de såkalte
forbrukslånsbankene, må betale mer for innskuddsgarantien.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Åsunn Lyngedal (A) [12:11:05 ] : I forslaget Stortinget er
invitert til å vedta i dag, er det gjort til dels store endringer
i organiseringen av Bankenes sikringsfond. Medlemmene, som jo er
alle landets banker, utgjør i dag en generalforsamling som velger
fem av sju styremedlemmer, og nå er det foreslått at alle sju skal
oppnevnes av departementet.
Det har fra Finans Norge vært fremmet
en bekymring for at nærheten mellom departementet/staten og Bankenes
sikringsfond skaper tvil om sikringsfondets uavhengighet av staten.
Det igjen understreker at det kan gjøre at bruken av midler fra
Bankenes sikringsfond kan bli ansett som statsstøtte.
Derfor er spørsmålet mitt til statsråden
om hun kan si litt om hvilke vurderinger som ligger bak utnevningen av
styremedlemmer, og om statsråden kan forsikre oss om at det er gjort
nødvendige avveininger av om det er fare for å komme i strid med
regelverket for statsstøtte.
Statsråd Siv Jensen [12:12:03 ] : La meg først si at innskuddsgarantiordningen
etter lovforslaget vil fortsette å være uavhengig av staten, slik
den også er etter gjeldende rett. Staten hefter ikke for garantiansvar
overfor innskytere. Bankenes sikringsfond skal etter forslaget fortsatt
administrere innskuddsgarantiordningen og i tillegg forvalte midlene,
både i innskuddsgarantiordningen og i krisetiltaksfondet.
Nå får Bankenes sikringsfond i tillegg
i oppgave å bistå Finanstilsynet i utførelsen av nye oppgaver. I
lys av det bør ikke finansnæringen ha en dominerende innflytelse
over styret. Styremedlemmer med ledende stillinger i banker eller
som oppnevnes etter forslag fra banknæringen, vil kunne gi opphav
til habilitetskonflikter. Det viktigste er at de er kvalifisert
og har god og relevant kompetanse.
I den grad det fortsatt skulle være
noen bekymring når det gjelder statsstøtteregelverket, er det noe
jeg vil se nærmere på og forsikre meg om før reglene settes i kraft.
Åsunn Lyngedal (A) [12:13:08 ] : Alle partier som er her, også
Arbeiderpartiet, er veldig opptatt av 2-millionersgarantien. Det
ligger et mindretallsforslag på bordet der regjeringen blir bedt
om å komme tilbake og orientere Stortinget hvis denne skulle komme
i spill. Vi har ikke støttet det fordi Arbeiderpartiet mener det
vil følge av vanlig praksis, så jeg lurer på om statsråden kan bekrefte
at hun vil holde Stortinget orientert om utviklingen når det gjelder
2-millionersgrensen for garanti.
Statsråd Siv Jensen [12:13:38 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
vil jeg selvfølgelig orientere Stortinget når det er noe å meddele.
Jeg er glad for at det er bevegelse i saken, og at det kan nærme
seg en løsning, men det gjenstår fortsatt arbeid.
Ja, jeg vil selvfølgelig orientere
Stortinget.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:14:13 ] : Jeg takker statsråden
for avklaringen som hun der ga. Jeg oppfatter det da slik at en
straks vil orientere Stortinget dersom en får grunn til å tro at
innskuddsgarantiens beløpsgrense må endres, og at det fortsatt er
norsk posisjon at den skal være på 2 mill. kr.
Jeg vil gjerne be statsråden gi
sin vurdering av hva som vil være konsekvensene dersom Norge ikke
når fram med å opprettholde grensen på 2 mill. kr. En samlet komité
har nettopp understreket viktigheten av det, både for norske sparere,
for bankene og for – i siste instans – stabiliteten i det norske
samfunnet.
Statsråd Siv Jensen [12:14:57 ] : Dette er en ordning det er
bred enighet i Stortinget om at vi har glede av. Det er derfor vi
jobber mot EU for å sikre at vi kan forlenge dette utover 2018.
Jeg har bare det arbeidet for øye å prøve å bidra til at Norge får
en best mulig løsning på dette. Som jeg sa, vil jeg selvfølgelig
informere Stortinget om det. Jeg tror jeg skal være forsiktig med
å spekulere i hva som kan bli konsekvensene, for jeg tenker at jobb
nummer én handler om å gjøre det vi kan for å sikre at ordningen
videreføres.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:15:40 ] : Når det gjelder det å
spekulere i konsekvenser: Det har noe med å framheve betydningen
av den norske ordningen og hvorfor det er avgjørende viktig å ivareta
den å gjøre.
Så til det som representanten Lyngedal
tok opp i sin første replikk, som gikk på utnevning av styremedlemmene
i Bankenes sikringsfond og det innspillet som har kommet bl.a. fra
finansnæringens side. Med bakgrunn i både det som en har fått av
innspill fra finansnæringens side, og debatten som har vært rundt
det, ville det ikke vært klokt å komme med en ny modell for valg
av styremedlemmer som tydelig markerer at fondet ikke er et organ
for staten, men samtidig at en vil sikre en nødvendig kontroll?
Statsråd Siv Jensen [12:16:24 ] : Det har jeg i realiteten
svart på. Jeg tror vi alle er opptatt av at uavhengigheten skal
ivaretas på en god måte, og at vi har styremedlemmer som først og
fremst er både kvalifisert og har god og relevant kompetanse for
å gjøre jobben sin. Men som jeg også sa, er det en del faktorer
her som jeg ønsker å forsikre meg ytterligere om før reglene settes
i kraft.
Presidenten: Fleire
har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.