Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:32:31]: Jeg takker for svaret. Det er riktig at gjeldsveksten har vært høy over mange år, med en ytterligere økning på 6,5 pst. de siste tolv månedene på toppen av det igjen. Norske husholdninger har en gjeld på ca. 100 pst. av BNP, mens IMF eksempelvis anbefaler at den over tid bør ligge på et nivå på ca. 30 pst. Det IMF også sier, i sin stabiliseringsrapport for 2017, er at gjeldsøkningen på kort sikt vil løfte økonomien i landet, mens den på mellomlang sikt vil svekke veksten og øke risikoen for finansielle kriser.

Er statsråden enig i det, og hvorfor har en i så fall ikke iverksatt kraftigere tiltak for å få ned gjeldsveksten i Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:33:24]: Som jeg redegjorde for i mitt forrige svar, har regjeringen iverksatt en lang rekke tiltak som over tid vil virke innstrammende på gjeldsveksten i husholdningene. Gjeldsveksten i husholdningssektoren har også vært ganske stabil de siste årene. Det vi nå ser, er at det er gjelden til foretakene som tar seg opp, og det er egentlig et veldig godt tegn, for det tyder på økt aktivitet, økt optimisme og at bedriftene ønsker å ta nye investeringer i næringsrettet aktivitet. Det er positivt.

Det er ingen tvil om at jeg er opptatt av hvordan den samlede gjeldsutviklingen i husholdningene er. Det er særlig fordi husholdningene er sårbare i en situasjon der det skjer noe uventet eller rentene begynner å normalisere seg og så stige. Det må vi være oppmerksomme på, for blir det for store utslag i husholdningssektoren, er det en trussel mot den finansielle stabiliteten i Norge.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:34:28]: Jeg takker for svaret igjen.

Når det gjelder en del av de tiltakene som statsråden viser til, eksempelvis tiltak for å begrense forbrukslån, er det jo ikke regjeringen som har sittet i førersetet der – det er tiltak som er kommet gjennom Stortinget, enten det gjelder å stramme inn på markedsføringen av forbrukslån eller det gjelder gjeldsregister. En burde også ha gjennomført flere tiltak, bl.a. knyttet til rentetak.

Statsråden beskriver at det egentlig er positivt, det som på noen områder skjer gjennom økt gjeld. Vel – investeringer innenfor viktige sektorer i Norge er jo ikke på vei i riktig retning. Det er betydelige utfordringer knyttet til investeringer i olje og gass og også til investeringer på fastlandet, investeringer innenfor industri. Tidligere i spørretimen her i dag ble det vist til Coca-Cola på Lørenskog, som legger investeringsplaner for 100 mill. kr på is på grunn av regjeringens avgiftspolitikk. Kombinasjonen av dette kan bidra både til redusert stabilitet i det norske samfunnet og til redusert vekst over tid.

Statsråd Siv Jensen [11:35:37]: Det er denne regjeringen som har sittet i førersetet både når det gjelder å iverksette tiltak for å få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, og når det gjelder de innstramningene som er gjort gjennom boliglånsforskriften, som har vist seg å virke godt.

Rentetak er et anmodningsvedtak i Stortinget som vi nå har til vurdering. Det kan være grunner til å iverksette et slikt rentetak, men det kan også være utilsiktede virkninger av det, som vi nå ser nærmere på.

Ellers vil jeg sterkt tilbakevise påstandene fra representanten Gjelsvik om at det ikke går så bra i norsk økonomi: Alle pilene har snudd. Optimismen er på vei tilbake. Bedriftene øker aktiviteten og ser lyst på fremtiden. Arbeidsledigheten er på vei ned, veksten er på vei opp. Det er utgangspunktet, og det skyldes at denne regjeringen har ført en treffsikker og målrettet økonomisk politikk hvor vi har vært opptatt av rammebetingelser for norsk næringsliv. Da må man redusere det samlede skattetrykket og ikke skjerpe det, som er Senterpartiets oppskrift.

Ingrid Heggø (A) [11:40:05]: Eg spurde om kva momssatsar finansministeren vil komma med, så eg skal gjentaka det spørsmålet. Men fyrst vil eg seia at både hotell og skiheisar, kollektivtransport og kulturtilbod har fått merke på kroppen regjeringa si uføreseielege næringspolitikk. Noko av det viktigaste for bedriftene er føreseielege rammevilkår. To gonger har dei fått i julepresang ein momsauke på 2 pst.

Vi finansministeren bidra til føreseielege vilkår ved å seia her kva satsar desse som eg ramsa opp, bør belaga seg på å få framover? Er det opptil 15 pst., eller opptil 25 pst.? Skal det vera éin sats eller to i framtida?

Statsråd Siv Jensen [11:40:57]: Som jeg sa i mitt forrige svar, så legger regjeringen frem forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet i forbindelse med statsbudsjettet hver høst. Representanten Heggø må rett og slett smøre seg med tålmodighet – de kommer når budsjettet blir lagt frem.

Men disse julepresangene det henvises til, er julepresanger som Arbeiderpartiet har sluttet seg til og som Arbeiderpartiet åpenbart er enig i. Den forutsigbarheten som denne regjeringen kommer til å videreføre, er å lette rammebetingelsene for norsk næringsliv, og det handler om å fortsette å redusere det samlede skattetrykket, og ikke å gjøre som Arbeiderpartiet foreslår hvert eneste år; kraftige skjerpelser som vil være en belastning for norsk næringsliv i en situasjon hvor de trenger å ta nye investeringer for å skape flere arbeidsplasser. Den forutsigbarheten har næringslivet fått med denne regjeringen. Det var kanskje en grunn til at valget gikk som det gikk i høst.

Ingrid Heggø (A) [11:41:51]: Eg deler ikkje di oppfatning av verkelegheita. Dei fleste bedriftene eg møter, spør etter føreseielege rammevilkår. Du sit i ei regjering som føreslo å innføra dette, og då kan du ikkje skulda på Arbeidarpartiet. Det var ikkje vi som sikra fleirtal for deg.

To av tre hotell går i minus. Kontraktane er inngåtte og varer er selde før regjeringa si momsauke kom. Då må hotella sjølve bera denne auken, og det set faktisk arbeidsplassar i fare. To gangar har ein auka han rett føre jul. Så eg spør på ein litt annan måte: Korleis vil statsråden definera føreseielege rammevilkår?

Statsråd Siv Jensen [11:42:42]: Denne regjeringen setter ikke arbeidsplasser i fare, snarere tvert imot. Vi har vist gjennom forrige fireårsperiode at det er mulig, gjennom å føre en offensiv økonomisk politikk, å få arbeidsledigheten i Norge ned. Det betyr at flere mennesker har kommet i jobb, at flere mennesker har fått seg et arbeid, og at flere bedrifter gjør det bra. Grunnlaget for det er forutsigbare rammebetingelser.

Vi har gjennomført en skattereform helt i tråd med det vi sa, nemlig at vi skulle gjøre endringer innenfor skattesystemet med den forutsetning at vi samtidig skulle lette i selskapsbeskatningen. Det har gitt resultater.

Og så vedstår jeg meg at denne regjeringen har fremmet forslag om å øke den lave momssatsen to ganger. Det jeg prøver å si, er at Arbeiderpartiet har vært enig i dette. Det å forsøke å skape et inntrykk av at dette er noe Arbeiderpartiet har vært imot, er ikke riktig. Men bare for å sette det i perspektiv: En kinobillett har blitt 2,50 kr dyrere med dette, og en hotellseng 30 kr dyrere med dette. Å skape et inntrykk av at dette isolert setter arbeidsplasser i fare, er med respekt å melde galt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:47:40]: Jeg takker for svaret og er glad for engasjementet folk viser der ute.

Utdanningsdirektoratets strategi og plan for fagfornyelsen som statsråden viste til, understreker viktigheten av «tidlig og bred involvering og medvirkning» gjennom hele prosessen, som retter seg mot involvering og samskaping. Dette er trukket fram for å sikre forankring hos dem som faktisk skal ta læreplanene i bruk, lærerne.

Fagfornyelsen er en gyllen anledning til ikke bare å lytte til lærerne, men å la lærerne direkte påvirke læreplanene. Men verken strategien eller signalene fra grasrota i skolen tyder på at det blir lagt tilstrekkelig til rette for dette lokalt. Da lurer jeg på: Hvordan vil statsråden påse at lærerne lokalt gis praktisk mulighet til å delta aktivt i prosessen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:48:33]: Jeg er enig i viktigheten av forankringen. Hvis vi ikke får til en god forankring, kan det bli svært langt fra et direktorat eller departement i Oslo og til det enkelte klasserom. Vi må sørge for at lærerne er godt informert, godt orientert og har mulighet til å påvirke hele prosessen. Vi har – og jeg har – god dialog med Utdanningsforbundet i denne saken, og vi er også tydelige overfor skoleeiere, fylker og kommuner på at de må involvere lærerne i dette arbeidet.

Så jeg opplever at vi er på riktig kurs, og vi kommer til å fortsette med tydelige signaler til skoleeiere om at de må involvere gjennom hele prosessen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:49:24]: Læreplanene er definitivt blant lærernes viktigste verktøy. Senterpartiet er opptatt av nettopp tillitsbasert styring av skolen og av å vise lærerne tillit. Vi er glad for referansegruppen og involveringen som skal sikre nettopp denne implementeringen. Mitt fokus dreier seg om reell lokal involvering. Jeg lurer rett og slett på hvordan regjeringen er tydelig overfor kommuner og fylker, eventuelt om de skulle vært mer tydelig i arbeidet med å organisere innspillene fra lærerne, fra skolene og fra de ulike skoleeierne rundt om.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:50:05]: På samme måte som vi har tillit til lærere, må vi også ha tillit til kommuner og fylker, og jeg forutsetter at kommuner og fylker som skoleeiere involverer lærerne. Vi er tydelige på det, jeg er tydelig på det overfor kommuner og fylker, og jeg håper også å få drahjelp fra Senterpartiet, som et ordførerparti – at Senterpartiet også bidrar til at man lokalt involverer lærerne i dette arbeidet.

Så håper jeg at vi faktisk lykkes med dette arbeidet, både med involveringen, og også at vi får til læreplaner hvor det er rom for mer dybdelæring. Det betyr at vi ikke kan putte alt som vi synes er fint, inn i læreplanen. Vi som politikere og de som nå utvikler læreplanene, må også klare å si nei og sørge for at vi nå får et læreplanverk som er fremtidsrettet, og som gir rom for at læreren kan være lærer og bidra til god dybdelæring i de enkelte fagene.

Sverre Myrli (A) [11:55:01]: Argumentene og bakgrunnen for et eventuelt behov for en tredje rullebane, kjenner i grunnen Stortinget. Og tar jeg ikke feil, var det vel ved behandlingen av den såkalte Avinor-meldingen i fjor vår at et stort flertall i Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om at det skulle settes av arealer til en tredje rullebane hvis det behovet skulle melde seg. Selve beslutningen om bygging av en tredje rullebane skulle en komme tilbake til senere.

Det er i grunnen ikke det spørsmålet mitt i dag dreier seg om. Det dreier seg om en åpenbart stor diskusjon lokalt, i området rundt Gardermoen – og det er forståelig – men også en åpenbart stor diskusjon i samferdselsministerens parti.

Spørsmålet mitt gjelder – jeg tolker det første svaret hans som at han ikke er enig med Akershus Fremskrittsparti – om det nå skal gjennomføres «en full og uhildet konsekvensutredning av behovet for ny rullebane ved OSL».

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:56:10]: Vi har gitt de signalene som regjeringen skal gi til Stortinget og opplevd at vi har fått tilslutning til dem. At en har andre syn lokalt, tror jeg nok også en vil finne internt i Arbeiderpartiet o.l. Så her er det ingen partipolitiske sider. Dette er om en geografisk interesse-sak. Da er det naturlig at ordføreren ivaretar interessene til sine innbyggere. Det synes jeg ikke er noe dramatisk. Jeg tror vi ville opplevd det også i liknende saker om det var Arbeiderpartiet som satt med en ministerpost.

Jeg vil bare minne om at myndigheten til å vedta de nødvendige planene ligger hos Ullensaker kommune. De kan gjøre den jobben i samarbeid med nabokommuner og fylkeskommune. Myndigheten til å gi konsesjon ligger hos Samferdselsdepartementet. Men det er helt naturlig at vi involverer Stortinget og orienterer Stortinget om det som skjer i Avinor, siden det er en statseid bedrift, men selve vedtaket må ikke gjøres i Stortinget – basert på hvor fullmakten ligger. Det kan gjøres i Samferdselsdepartementet – bare for å svare på siste punktet i det opprinnelige spørsmålet.

Sverre Myrli (A) [11:57:14]: I Romerikes Blad den 6. februar står det referert fra årsmøtet i Akershus Fremskrittsparti. Og der er to lokale Fremskrittsparti-representanter sitert på at de sier klart og tydelig at de mener tidligere faktagrunnlag er feil. Nå har jeg to ganger stilt spørsmålet om Akershus Fremskrittsparti får gjennomslag for at det skal gjennomføres en ny konsekvensutredning av behovet for ny rullebane ved Oslo lufthavn. Så nå stiller jeg spørsmålet en gang til: Går prosessen nå slik som det har vært forutsatt fra Avinors side, eller vil det bli gjennomført en ny konsekvensutredning av behovet for en ny tredje rullebane?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:58:02]: Det mener jeg jeg svarte på allerede i første runde, så det er litt rart å få spørsmålet to ganger til. Men jeg kan jo gjenta meg selv: Vi gjennomfører nå en utredning av støysituasjonen – SINTEF gjør det. Basert på det vil en se på hvilke tiltak som må til. Men det gis ikke ut fra det at vi skal sette i gang en helt ny konsekvensutredning. Men det er hele veien viktig at Avinor ser på hva som er behovet, og går videre med eventuelle byggeplaner, som kan vedtas gjennom reguleringsplaner og gjennom vedtak i styret. Det er departementet som skal gi konsesjoner.

Det ville i denne situasjonen vært litt interessant om Arbeiderpartiet tilkjennegir sitt synspunkt her. Det virker på denne spørsmålsstillingen her som om det ikke er interessant å prøve å finne ut hva som er en best mulig løsning. Hva mener Arbeiderpartiet? Hva vil Arbeiderpartiet kjempe for i denne saken? Spørsmålet er kun om hva som skjer når det er uenighet mellom to ulike Fremskrittsparti-representanter som ivaretar ulike interesser – den ene lokaldemokratiets interesser, mens den andre de nasjonale interessene som flyplasseier.

Jeg registrerer altså at representanten Myrli ennå ikke har sagt hva Arbeiderpartiet mener. Det er litt typisk for denne typen debatt, dessverre.

Siv Henriette Jacobsen (A) [12:02:37]: Jeg takker statsråden for et positivt svar, og jeg vil videreformidle hans ønske om å komme til Moss. Jeg går ut fra at det er helt uproblematisk og veldig ønskelig. Det haster med å finne løsninger for rv. 19, og når Vegvesenet er så i tvil fordi den foreslåtte løsningen for 3 km skulle koste 5 mrd. kr, er det veldig viktig med gode og sterke styringssignaler fra departementet. Dette er tross alt Norges mest trafikkerte ferjesamband, og det utvikler seg mot en årsdøgntrafikk på bortimot 30 000 på den veien, så dette er ikke noe som kan vente. Særlig er det viktig, nå når vi bygger ut jernbanen, at man får avklart hvor veien skal gå, for dersom det er krysningspunkt mellom jernbane og vei, må det planlegges samtidig. Så hvis statsråden igjen kan bekrefte at dette haster, at han vil si at det haster, og at man ikke skal gå veien via en ny konseptvalgutredning, er det fint.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:03:47]: Jeg ønsker helst at vi unngår såkalte KVU-er, for selv om de kan gi oss veldig nyttig informasjon, er de også best egnet når det er et veldig bredt bilde en skal tegne, der det finnes mange ulike muligheter, og det er mange kompliserende faktorer. Nå er det for så vidt mange kompliserende faktorer i det som skjer i Moss, men mulighetsrommet er ikke så stort at jeg tenker at en ny KVU nødvendigvis trengs. Men det er rett og slett noe vi må se etter at vi har tatt rundene både med våre fagetater og med de lokale myndighetene. Klarer vi å bli enige uten at det er et rop om ny utredning, vil jeg være veldig lykkelig for det.

Nylig tilbrakte jo jeg noen dager på Jeløya, og jeg brukte litt av pausene til å sykle rundt og se på Jeløya, men også Moss. Det er ingen tvil om det er utfordringer i trafikken som må løses der, og så er det også ganske åpenbart en del ting en ønsker å ivareta. Mye av trafikken på rv. 19 kommer fra Jeløya. Ferja er en kompliserende faktor, så vi må få med oss begge elementene som skal løses i den forbindelse.

Siv Henriette Jacobsen (A) [12:04:56]: Jeg er veldig fornøyd med at statsråden har tilbrakt tid både på Jeløya og i Moss, og det er veldig viktig at regjeringen og statsråden fokuserer spesielt på Norges mest trafikkerte ferjesamband. Jeg tenker det er hipp som happ om trafikkutfordringen skyldes lokalbefolkningen eller ferja, poenget er at man har store trafikkutfordringer som staten må være med og løse. Så det høres veldig bra ut fra statsråden at han ikke ønsker ny konseptvalgutredning, at han ser at dette haster, og at han vil komme til Moss.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:05:41]: Jeg kan bekrefte den oppfatningen som her ble kommunisert, og da tror jeg vi kan se fram til å møtes i Moss også.

Ivar Odnes (Sp) [12:09:36]: Eg registrerer at statsråden per i dag ikkje har nokre planar om at dette skal innlemmast i Nye Veier AS’ portefølje, men på lik line med både statsråden og representanten Johnsen er eg oppteken av raskare framdrift og meir veg for skillingen, og det er noko Senterpartiet òg meiner er rett veg å gå.

Det som er spesielt med den strekninga vi pratar om her, er Mjøsbrua, der det er ein høg årsdøgntrafikk, på anslagsvis 11 000 bilar i døgnet og få omkjøringsalternativ når ulykka skjer – og dessverre skjer det litt for ofte alvorlege ulykker her. Eg har sett i handlingsprogrammet som er lagt fram i dag av Statens vegvesen, at det er lagt inn 7 mill. kr til trafikksikringstiltak på akkurat denne strekninga i år. Kva slags trafikksikringstiltak ser statsråden for seg kan både redusera talet på ulykker og sørgja for framkomst på denne viktige vegstrekninga for innlandet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:10:43]: Jeg er glad for å få støtte fra Senterpartiet for at vi skal få mer for pengene, og det tror jeg også representanten Odnes virkelig mener. Samtidig bare konstaterer jeg at i løpet av de årene jeg har sittet som samferdselsminister, har Senterpartiet stort sett stemt imot alle de reformene jeg har fremmet forslag om for å få mer igjen for pengene. Da vi opprettet Nye Veier, var representanten Pollestad fra Senterpartiet sin påstand at disse grepene ville sette norsk veibygging tiår tilbake i tid. Det ble sagt i Dagsnytt atten på NRK og kan finnes på nettet.

Jeg konstaterer at analysen til Senterpartiet har vært fullstendig feil, og at de virkemidlene vi har tatt i bruk, har vært helt riktige, og derfor tror jeg at alle som ønsker mer vei raskere, bedre og billigere, bør se på de reformene dagens regjering gjør, og ikke de løsningene som Senterpartiet hadde, som gikk på å reversere reformene.

Jeg er opptatt av at vi skal gjennomføre gode trafikksikkerhetstiltak. Vi har fått gode resultater med å få ned antall trafikkdrepte, men vi er langt ifra i mål. Jeg mener likevel det er bra at det er de faglige vurderingene i Vegvesenet som bestemmer hvilke tiltak som er best egnet for de ulike strekningene.

Ivar Odnes (Sp) [12:11:47]: Eg registrerer at statsråden er meir oppteken av kva som har vore gjort tidlegare enn det som saka her dreier seg om, på lik line som Stor-Oslo Nord, som er eit prosjekt som er eit fellesskapsarbeid med kommune og fylkeskommune, langsmed strekninga frå Oslo til Mjøsbrua for å få sørgt for ei raskare framdrift på denne viktige transportåra, frå Oslo og heile vegen opp til Mjøsbrua. Vi skal no byggja eit nytt Innlandet fylke, som treng gode transportkorridorar internt, og desse vegane er jo riksvegar og knyter heile Noreg saman. Vi har mykje gjennomgangstrafikk på desse vegane.

Det som ein lokalt no er oppteken av, er framdrifta på prosjektet. Det har vorte utarbeidd ein KVU, det er ein KS1-rapport som vi framleis ventar på, og forseinkingar vart forklart med at ein skulle sjå på andre alternativ. Men kva alternativ vurderer ein no? Og når kan ein forventa KS1-rapporten?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:12:54]: Som representanten Odnes tar opp, har vi altså gjort en beslutning om å gjennomføre en såkalt konseptvalgutredning på rv. 4 og jernbanen i området. Det viser at vi også har ambisjoner for å utbedre strekningene der. Det er viktig for å sikre bedre bo- og arbeidsregioner for å styrke næringslivet o.l.

Så har vi ikke råd til å fikse alle ting på en gang, og derfor er det viktig å prioritere, selv om vi altså prioriterer mer i alle regioner i Norge enn det som har vært gjort tidligere. Det er foreløpig for tidlig å si når de ulike vedtakene for rv. 4 og KS1 blir gjort, men det er ganske nært forestående, disse rapportene, etter det jeg blir informert om.

Jeg vil samtidig bare minne om at det skjer veldig mye i Innlandet som vi skal være veldig glad for – utbyggingen som nå skjer på E6, er en langt større gjennomføring enn det som har vært planlagt. Nå bygger en over fire mil med ny firefelts motorvei gjennom regionen – der forrige regjering satt i fire år uten å klare å bli helt enige om hvordan en skulle komme gjennom Åkersvika, og som vi nå er i gang med å bygge, helt til Moelv.

Kari Henriksen (A) [12:17:44]: Takk for svaret. Det statsråden svarer, er muligens rett. Men det er en bekymring som er kommet på mitt bord, og bekymringen når det gjelder denne personen, har jeg tatt på alvor. Realiteten er at denne regjeringens politikk når det gjelder overføringer, fører til denne typen utrygghet hos mange – i den økte privatiserings- og kommersialiseringsiveren som denne regjeringen har. Vi ser bl.a. at det er en stor økning i byråkratiet, vi får 6,6 mrd. kr i økte avgifter, vi har økte barnehagepriser, folk må betale mer for fysioterapitjenestene, og vi har et økt innslag av midlertidighet – i tillegg til at regjeringen har en politikk der de ønsker mer utfasing av offentlig virksomhet til private.

Statsråden har sagt at hensynet til de ansatte er viktigst. Holder ikke statsråden ord, og mener han det ikke gjelder ved overdragelse til private?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:18:45]: Jo, statsråden holder ord, og som jeg nå nevnte, svarte jeg på et spørsmål der representanten Henriksen selv åpenbart ikke har sjekket fakta godt nok før en kommer med påstander og vil prøve å svartmale regjeringens politikk.

Jeg merket meg også mange av innslagene i oppramsingen som kom her. Når det gjelder påstand om høyere avgifter: Ja, Stortinget har vedtatt høyere avgifter enn det regjeringen har foreslått. Men at Arbeiderpartiet nevner det som noe negativt, er litt rart all den tid Arbeiderpartiet har foreslått å øke avgiftene enda mer i sine alternative statsbudsjett. Det er litt rart hvis Arbeiderpartiet mener at økte avgifter fra regjeringen eller stortingsflertallet er problematisk, uten å se på at de forsterker problemene.

Når det gjelder påstanden om flere midlertidig ansatte, ble dette faktasjekket i valgkampen, og det viste seg at i 2017 var det færre midlertidig ansatte enn det var da Arbeiderpartiet styrte. Så selv om muligheten til å ha folk midlertidig ansatt har blitt endret, har det altså ikke medført en økt bruk av det. Det er jo verdt å ta med seg at fakta trumfer myten.

Kari Henriksen (A) [12:19:53]: Dette er et eklatant eksempel på bortforklaringer. Vi lovte aldri at vi skulle ha færre avgifter, det lovte Fremskrittspartiet – det er punkt én. Og vi har en regjering som har en imponerende treffsikkerhet når det dreier seg om å gjøre hverdagen vanskeligere for dem i samfunnet vårt som tjener lite og har minst. Da er det snakk om denne politikken som fører til at regjeringen på område etter område, også innenfor samferdselssektoren, gir folk mer utrygghet ved å overføre og privatisere tjenester. Det er ikke bare samferdselssektoren som er berørt, vi hadde akkurat det samme i Forsvaret, der renholdstjenestene ble privatisert. Det skaper utrygghet for ansatte. Det er det jeg utfordrer statsråden på. Det er klart at statsråden kan ha vært flink til å forhandle fram pensjoner for ansatte i sin tjeneste, men det er virksomhetsoverdragelse, og der har statsråden sagt han tar hensyn til ansatte. Da spør jeg igjen: Gjør statsråden det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:21:00]: Svaret er ja for tredje gang, det gjør jeg, og det har vi vist. Vi har fått til pensjonsavtaler som ansattorganisasjonene har stemt for, ikke imot. Hele det negative svartmalingsbildet som jeg trodde Arbeiderpartiet i alle fall prøvde å avslutte etter valgkampen, hører jeg fortsette nå.

Fremskrittspartiet kjemper for lavere avgifter. Jeg forstår her at Kari Henriksen er stolt av at hun kjemper for høyere avgifter, og sannelig har hun klart det. Da burde i hvert fall representanten Henriksen vært veldig fornøyd, og hun burde gjerne vært litt misfornøyd med at hun ikke får økt dem enda mer. Men jeg er stolt av at vi jobber for at folk skal få beholde litt mer i sine lommebøker, i stedet for at staten hele veien skal ta litt mer.

Vi har også vært opptatt av at vi skal få bruke det private entreprenørmarkedet på en bedre måte. Meg bekjent var ikke Arbeiderpartiet imot det da de styrte, det var også private togselskap i Norge da Arbeiderpartiet styrte. Det er plutselig veldig grusomt når dette eksisterer under Fremskrittspartiet, mens det var helt naturlig under Arbeiderpartiet. Jeg tror velgerne avslører den type tullete retorikk.

Jan Bøhler (A) [12:26:22]: Jeg takker statsråden for svaret og engasjementet.

Det som jeg er redd det er veldig lett å si fort, og som også kom til uttrykk på folkemøtet på Holmlia i går, er at det er ingen «quick fix» her. Så går man over til å diskutere ting som er viktige, f.eks. integrering, norsk i skolen, gode barnehager, fritidsklubber, osv. som alle kan være enige om, – som er viktig, jeg vil understreke det. Men den viktigste forebyggingen i disse miljøene nå er faktisk å vise at samfunnet er i stand til å stoppe hovedpersonene i gjengene, ta gjenglederne og stoppe virksomheten de bedriver, som de viser fram og som gjør at de for en del unge dessverre er forbilder og på den måten enkelt kan rekruttere så mange unge de vil, som så blir tatt av politiet fordi de gjør ting på gata.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Er hun enig i at vi trenger politispesialister nå som kan konsentrere seg fullt og helt – i en lang periode – om å ta disse bakmennene og rulle opp disse miljøene?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:27:33]: Ja, det er jeg enig i, og jeg oppfattet at det var det Oslo-politiet også var veldig tydelige på i går under møtet, at de vil ha tilstedeværelse der ute, at de vil jobbe for å ta disse bakmennene, om du vil, de som er forbilder i dette miljøet, de som rekrutterer ungdom, de som allerede er hardbarkede kriminelle og som forebyggingssporet ikke hjelper på. Det er et av områdene som blir prioritert, i tillegg til forebygging som skjer ved at politifolk er ute på skoler og ute i miljøet for å trygge ungdommen.

Så til spørsmålet om hvordan man skal organisere dette: Noen har tatt til orde for en egen politienhet, men jeg mener det er en avsporing, rett og slett fordi det vi trenger nå, er politifolk til å gjøre jobben der ute på bakken – ikke økte utgifter til husleie. Jeg ble derfor veldig glad for å høre på politimesteren, som snakket om at de har en mobil enhet der ute – en bobil – som folk kan komme inn i, og hvor man kan komme med informasjon til politiet. Vi er avhengig av å samarbeide med lokalbefolkningen.

Jan Bøhler (A) [12:28:42]: Jeg takker for tilleggssvaret også.

Det som er viktig å forstå i denne situasjonen, er at forebygging nå først og fremst er å få tatt hovedpersonene i gjengene og vise at kriminalitet ikke lønner seg, slik at de ikke kan gå rundt på samme måte og gjøre som de vil. De rekrutterer, og det blir nesten en slags status – for en del ungdommer – knyttet til det å jobbe og selge for dem. Også det å bli tatt av politiet gir status, og de rykker da opp i gjenghierarkiet.

Jeg mener man nå ikke bare skal konsentrere seg om etterforskning av hendelser som har skjedd. I politireformen er det veldig mye vekt på etterforskning, men når det gjelder avverging, trenger vi spesialister som jobber kun med disse miljøene, døgnet rundt, for å kunne greie det. Man må stresse dem og gjøre slik at de ikke kan kjøre rundt med våpen. Det er en svær oppgave. Man brukte 40 personer til det i fem år i gjengprosjektet. Jeg sier ikke at man skal tilbake til akkurat den typen organisering, men vil statsråden bruke noen av de 30 mill. kr og sørge for at de midlene blir brukt på denne måten?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:29:51]: Jeg oppfattet at det politiet sa i går på det møtet, gikk i den retningen, nemlig at vi må jobbe for å ta ut disse kriminelle, vi må jobbe med etterretning, vi må få informasjon fra lokalbefolkningen der ute om hva som skjer. Vi må jobbe for å avverge denne typen hendelser. Som de sa: Dette er oppgjør i gjengene. Det er lite sannsynlig at forbipasserende blir rammet av det, men det kan skje, det har man sett tidligere. Derfor er dette veldig viktig.

Samtidig er det viktig at vi tenker forebyggende, for vi vet at det er store utfordringer ved mange skoler i Oslo der vi ser ungdom som ikke har respekt for politiet, som er i ferd med å utvikle en kriminell løpebane, som man er bekymret for, og som ødelegger undervisningsmiljøet for alle sammen. At politiet er mer til stede der for å støtte lærere, rektor og de elevene som faktisk ønsker å få seg en utdannelse, mener jeg er et viktig arbeid, i tillegg til at vi skal ta de hardbarkede kriminelle.

Jenny Klinge (Sp) [12:34:46]: Eg takkar statsråden for eit godt svar og ikkje minst ei veldig positiv avslutning på svaret med å referere til at ho ville skrive eit brev til bransjen. Det synest eg er veldig positivt. Eg kunne også gjerne tenkje meg å høyre om statsråden synest det kunne vere på sin plass med eit møte, for dette handlar om føringar, ja, men det handlar òg om bevisstgjering av tematikken. Og som statsråden sjølv var inne på, handlar det òg om kroppspress og problematikk rundt depresjonar blant ungdom. Det er det òg viktig å hugse på her. Da er det viktig at bransjen – eigentleg så fort som mogleg – blir klar over at her er det noko dei kan gjere sjølv, for det er fullt mogleg å gjere noko med det. Det handlar om einskapleg merking av klede, slik at folk veit – i ein kontrakt mellom dei sjølve og butikken – kva dei eigentleg har med inn på prøverommet. Så det handlar om forståeleg merking. Eg høyrer gjerne meir frå statsråden om det kunne vere aktuelt å ha eit møte for rett og slett å bevisstgjere bransjen endå meir.

Statsråd Åse Michaelsen [12:35:44]: Jeg tenker at det viktigste først er å sende ut signaler nå i brevs form, sammen med barne- og likestillingsministeren, som viser til de europeiske standarder.

De bedriftene som produserer tøy i Norge, eller som får det produsert på vegne av en norsk bedrift, bør bevisstgjøre seg det ansvaret man har i forhold til rett størrelsesmerking. Men jeg må være veldig forsiktig så jeg ikke våger meg inn på næringsministerens område, det er en grense her. Perspektivet for meg er folkehelse, og der kommer nettopp den utfordringen med press, dette med å bygge selvtillit slik at våre barn og unge faktisk tåler dette presset og kan stå rakrygget og si: Vet du hva, jeg er glad i den kroppen jeg har.

Jenny Klinge (Sp) [12:36:29]: Ja, det er mykje positivt her. Det som i tillegg var ein dimensjon bak at eg stilte dette spørsmålet, var at det i utgangspunktet var ein 16-åring – veldig skrivefør og talefør – frå Ålesund som tok opp dette, etter ei oppleving i prøverommet. Og den bodskapen var at det ikkje er greitt at dei største størrelsane ikkje er store nok for ein gjennomsnittleg ungdom.

Så på den eine sida handlar dette om merkinga, korleis er eigentleg kleda merka, men det handlar også om at enkelte butikkar ved å merke kleda litt annleis i praksis unngår å ha dei største kleda fordi dei kanskje ønskjer ei spesiell gruppe som brukarar, kanskje helst dei tynnaste ungdomane. Det er også ein problematikk som eg synest er veldig alvorleg, i så fall, viss det blir sendt eit signal om at dei som er over ein viss størrelse, ikkje er bra nok for denne typen klede. Eg kunne gjerne tenkje meg å høyre kva statsråden meiner om den problematikken, for den handlar om merkinga, men det handlar òg litt om kva type modellar ein tek inn i butikkane, og at dei ikkje er store nok for dei som då er størst.

Statsråd Åse Michaelsen [12:37:29]: Jeg deler engasjementet for dette området, for alle som er foreldre, vet hvilket press som er der ute. Både gutter og jenter blir utsatt for press i forhold til dette, hva en «idealungdom» skal være.

Men igjen: Jeg tror jeg starter med dette. I utformingen av brevet vil vi kunne omtale nettopp litt av dette som representanten Klinge tar opp, slik at en ser at det ikke bare er merkingen, men at en faktisk også har mulighet til å ha ulike tilbud av tøy, som sånn sett viser bredde, i en helt vanlig klesbutikk, og at en ikke har enkeltbutikker som kun satser på det segmentet hvor en skal være tynn og være trent. Det er viktig. Jeg har allerede sett på, innen sportsbransjen og treningstøy, at disse hippe merkene ikke kun skal være for de veldig, veldig tynne, men at alle skal kunne få dem.

Så jeg jobber med dette, men i et folkehelseperspektiv, som igjen er knyttet til presset mot ungdom og barn – og også voksne – når det gjelder å levere den rette kroppen til enhver tid.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:42:42]: Jeg må takke for svaret, selv om jeg må innrømme at jeg per nå likte svarene fra stortingsrepresentanten Nybø bedre. Utgangspunktet mitt er hva statsråden mener – og slik sett også hva regjeringa mener – i disse sakene. Det høres ut som – av svaret som jeg nå fikk – at en er ganske fornøyd med det systemet som er, at jobben på en måte er gjort, og at det egentlig ikke er mer å gjøre med det som er beskrevet.

Nybø – og egentlig Venstre – har brukt ganske krasse ord på å beskrive nettopp dette finansieringssystemet, som det nå virker som en er fornøyd med. En har kalt det urettferdig, en helt skjev fordeling mellom de nye universitetene og de gamle, og har presisert at en må øke bevilgningen til de nye universitetene for å utligne forskjellene. Og igjen: Det var ikke bare Nybø, men Venstre samlet, i opposisjon, som var kritisk. Derfor er det litt merkelig at Venstre i regjering nå kanskje synes alt er flott, og at jobben er gjort.

Mitt spørsmål er: Hvilke ord vil statsråden nå bruke for å beskrive finansieringssystemet? Finnes i det hele tatt den skjevheten som en tidligere har omtalt, nå?

Statsråd Iselin Nybø [12:43:46]: Jeg har vært tydelig på da jeg ble statsråd, at det ikke blir noen omkamp. Denne diskusjonen ble tatt i forrige periode. Jeg kan ikke huske at Arbeiderpartiet var så opptatt av de nye universitetene da. La meg gi et eksempel: Da Venstre og Kristelig Folkeparti fikk forhandlet inn en øremerket stipendiatsatsing til de nye universitetene, skrev Arbeiderpartiet – og Senterpartiet – i en merknad:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil likevel uttrykke en viss bekymring for at tildelingen av rekrutteringsstillinger til enkelte utvalgte institusjoner i budsjettforlikene i for liten grad tar overordnede hensyn i tråd med de føringer Stortinget har lagt i Meld. St. 18 (2012–2013) Forskningsmeldingen og Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2014–2015). Når fordelingen av stipendiater avhenger av gjennomslag i denne type forhandlinger, kan den enkelte institusjons evne til å påvirke Stortinget bli mer utslagsgivende enn å fordele disse midlene etter nasjonale hensyn.»

Jeg er opptatt av at denne sektoren må ha forutsigbarhet. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noen endringer i finansieringssystemet. Men dette ble det et forlik om i forrige periode, og det står fortsatt i denne perioden.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:44:54]: Jeg registrerer at en nå sier at diskusjonen om finansieringssystemet er et lukket kapittel. Det tror jeg er et svar som de nye universitetene vil være skuffet over. Jeg registrerer også at en har lite å komme med når en bruker hele svaret på ikke å svare på spørsmålet i spørretimen, men heller leser opp Arbeiderpartiets merknader. Arbeiderpartiet kan gjerne være med og bidra til at denne regjeringa får en bedre politikk.

Jeg vil bore litt dypere i hva regjeringa som fellesskap egentlig mener om dette, for én ting er om dette hadde vært en sak der Venstre sto helt alene. Dette er noe som også representanter fra Høyre – til og med nestleder i Høyre og statsråd, Bent Høie – har uttalt seg kraftfullt om. Derfor er igjen spørsmålet: Er dette i det hele tatt en sak som regjeringa kommer til å se på videre? Eller er det et avsluttet kapittel fordi dette er noe som en har behandlet før, og ikke i det hele tatt har som ambisjon at den nye regjeringa skal se på og gjøre noe med – at i de neste fire årene vil alt bare være slik som det er?

Statsråd Iselin Nybø [12:45:57]: La meg igjen være tydelig, som jeg har vært helt siden jeg ble statsråd: Det blir ingen omkamp om finansieringssystemet. Det betyr ikke at det ikke kan komme noen justeringer, det betyr ikke at det ikke er behov for å se om det er enkelte ting som skal endres, men hovedinnretningen ligger fast. Det oppfatter jeg at også flertallet på Stortinget mener. Og nok en gang – for å sitere Arbeiderpartiet: Fraksjonslederen i utdanningskomiteen sa senest i høst at «Ap kommer ikke til å akseptere reduksjon i bevilgninger til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet».

Denne regjeringen er opptatt av å ha forutsigbarhet når det gjelder finansieringen av UH-sektoren. Det kan komme noen justeringer, men hovedstrukturen står fast. Det ønsker jeg å være tydelig på. Så betyr ikke det at vi ikke skal jobbe for denne sektoren. Vi skal jobbe for alle universitetene og alle høyskolene, og det er et stort potensial – både hos de nye og hos de gamle – for å bli bedre.