Rigmor Aasrud (A) [10:04:22]: Jeg hører her at regjeringen ikke legger opp til å kompensere et inntektsbortfall på opp mot 1,5 mrd. kr for norske kommuner samtidig som man nå har et kommuneopplegg som de to neste årene kommer til å gå i null.

Porsgrunn kommune er en kommune som rammes av begge kuttene. De vil tape om lag 50 mill. kr. Samtidig er de en av landets aller mest effektive kommuner, ifølge de målemetodene som Sanner nå har innført. Ordføreren i Porsgrunn er helt klar: Å kutte 50 mill. kr i kommunebudsjettet til Porsgrunn vil bety dårligere tjenester.

Da må jeg spørre statsråd Sanner: Er det den veien kommunene nå er nødt til å gå når man mister så store inntekter? Når man er blant landets mest effektive kommuner og samtidig vil miste 50 mill. kr i inntekter, kan statsråden da garantere at det ikke går ut over tjenestetilbudet i de kommunene det gjelder?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:05:29]: Jeg merker meg at representanten Aasrud går i den klassiske skattefellen til Arbeiderpartiet, at politikk handler om å skatte folk og næringsliv mest mulig, og så fordele pengene ut igjen. Med all respekt, det er et handlingsrom for kommunene når det gjelder både eiendomsskatt og ikke minst i effektivisering, å drive mer effektivt. Det har vi også synliggjort at kommunene kan gjøre.

Jeg vet ikke hvor representanten Aasrud har det fra at den reduksjonen som regjeringen har skissert, vil være 1,5 mrd. kr. Ifølge mine tall vil en reduksjon fra 0,7 pst. til 0,5 pst. totalt sett, for alle kommuner, innebære 350 mill. kr. De rammene vi har gitt til kommunene gjennom de fire siste år, har bidratt til at kommunene har fått større handlingsrom – og større handlingsrom enn det de hadde da Arbeiderpartiet styrte Norge. Så dette er håndterbart. Vi sier også i plattformen at man må ta hensyn til at inntektsbortfallet ikke blir for stort for den enkelte kommune.

Jorodd Asphjell (A) [10:06:50]: Det er tydelig at vi har en kommunalminister som mener at kommuner i Norge driver veldig ineffektivt, og at kommunene har store muligheter for å effektivisere driften innenfor administrasjon av alle de velferdstjenestene kommunene leverer. Bare i Trondheim betyr en reduksjon av skatteinntektene på bare 1,05 promille et tap for Trondheim kommune på over 100 mill. kr. Vil kommunalministeren si til kommunen at her kan man effektivisere driften uten å redusere tilbudet innenfor barnehage, skole og helse for eldre?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:07:29]: Det er veldig mange kommuner i Norge som klarer seg uten eiendomsskatt. Oslo by klarte seg uten eiendomsskatt inntil Arbeiderpartiet overtok styringen i byen. Oslo kommune har hatt Norges beste skole, ligger langt fremme på veldig mange områder, så ja, det er mulig. Staten kan effektivisere, og det gjør vi. Fylker og kommuner kan effektivisere, og det gjør de. Privat næringsliv må også drive mer effektivt. Slik er det. Når oljeinntektene går ned, er det ikke slik at det bare kan pøses på med mer penger. Da må vi også jobbe smartere. Og vi er tydelige i plattformen på at endringene ikke skal føre til for store forskjeller for kommunene fra det ene året til det andre. Vi skal også i fortsettelsen sørge for gode rammer for kommunene, fordi kommunene har et så avgjørende ansvar for mange av de viktigste velferdsområdene i velferdssamfunnet.

Heidi Greni (Sp) [10:08:46]: Regjeringens forslag vil fjerne ca. 400 mill. kr av kommunenes inntekter, viser beregninger foretatt av KS. Dette kommer på toppen av bortfall av maskinskatten, det kommer på toppen av sterkt reduserte overføringer til små og mellomstore kommuner. Reduserte inntekter gir reduserte tjenester. Skole, eldreomsorg, barnevern og barnehager vil få reduserte budsjett når det blir mindre inntekter til kommunene. Det er ikke slik at eiendomsskatt innføres for å ansette flere rådmenn eller for å slippe å tenke effektivitet. Kommunenes effektiviseringstiltak står ikke noe tilbake for det som gjennomføres i staten.

Høyre-styrte Kristiansand mister 40 mill. kr i inntekter. Senterparti-styrte Haram er redd det nå er deres tur til å måtte innføre eiendomsskatt, fordi de ble tvangssammenslått med Ålesund og andre kommuner. 86 pst. av kommunene har innført eiendomsskatt. Det har blitt en nødvendig del av finansieringen. Her er det tre alternativ: eiendomsskatt, statlige overføringer eller nedleggelse av skoler. Er statsråden enig i at skoleelever, eldre og barnehager skal betale regningen når regjeringen nå begrenser kommunenes mulighet til inntekt?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:10:02]: Jeg er oppriktig overrasket over at det spørsmålet kommer fra Senterpartiet. Jeg trodde at den borgerlige regjeringen hadde en alliert i Senterpartiet når det gjelder respekt for eiendomsretten. Er det nå slik at Senterpartiet plutselig har blitt et parti som ivrer etter mer eiendomsskatt? Jeg har oppfattet Senterpartiet, i hvert fall lokalt, som et parti som er opptatt av innbyggerne, som er opptatt av næringslivet. Men her reises det spørsmål som om den eneste redningen for Kommune-Norge er å øke eiendomsskatten.

Jeg er opptatt av at vi skal ha gode skoler, gode barnehager, god eldreomsorg – at vi skal løfte de mest sårbare blant oss. Derfor har regjeringen sørget for gode økonomiske rammer gjennom fire år, og det kommer vi til å fortsette å gjøre. Kommunene må selvsagt jobbe smartere, effektivisere driften, slik staten og privat sektor også gjør. Men at det er Senterpartiet som plutselig ivrer etter mer eiendomsskatt, overrasker meg virkelig.

Karin Andersen (SV) [10:11:14]: Det har aldri vært så mange kommuner som har måttet ta inn eiendomsskatt som etter at denne regjeringen overtok. Det er en av grunnene til at mange av dem nå får budsjettene sine til å gå i hop. Det er jo ingen som tar inn eiendomsskatt for moro skyld. Jeg har også registrert at man nå har tenkt å gjøre endringer i eiendomsskatten, slik at det blir satt et tak for dem med enorme boliger eller store hyttepalass, mens man ikke gjør noe i bunnen, f.eks. med å sikre et bunnfradrag for dem som har en vanlig, liten bolig eller en liten leilighet. Jeg registrerer at Høyre vil ha en debatt om eiendomsretten, men det er vel like mye eiendomsrett for den som har en liten bolig og en liten inntekt. Så hvorfor velger Høyre å skjerme dem som har mest, og ikke dem som har minst, når eiendomsskatten skal endres?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:12:16]: Det er Stortinget som fastsetter rammene for eiendomsskatten. For inneværende år har Stortinget vedtatt at man det første året skal starte med maks. 0,1 promille og ikke 0,2 promille. Det betyr at det blir en mer forsiktig innføring av eiendomsskatten. Det er blitt mulig å frita fritidsboliger for eiendomsskatt, og maskinskatten er også fjernet. Det er viktig for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Det er kommunene selv som beslutter om de i det hele tatt skal ha eiendomsskatt, og i tilfelle hvor stort bunnfradraget skal være. Det er heller ikke slik at eiendomsskatten er en skatt som relateres til inntekt. Man kan sitte i et stort hus, som man kanskje har arvet, og man kan ha lav inntekt. Derfor oppfatter mange – og opplever mange – eiendomsskatten som usosial.

Torhild Bransdal (KrF) [10:13:26]: I den nylig offentliggjorte Jeløya-erklæringen står det mye fint om lokaldemokrati og desentralisering av makt, noe som jeg er veldig glad for, fordi det gir en del muligheter. Jeg har lyst til at vi skal se på spørsmålet om eiendomsskatt som et prinsipielt spørsmål. Hvilken tillit har statsråden til at lokalpolitikere er i stand til å kunne forvalte den lokale beskatningen på en god måte med tillit fra sentrale politikere? Har statsråden tillit til at lokale politikere kan gjøre denne vurderingen? Og til slutt: Det er viktig at det er lokale skatteformer som lokalpolitikerne kan rå over. Er eiendomsskatten en slik skatteform, eller ser statsråden for seg andre skatteformer i framtiden?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:14:26]: Det er et prinsipielt viktig spørsmål som reises, hvilke inntektsmuligheter det skal være. Jeg er ikke noe glad i eiendomsskatt, men jeg mener at det er en lokal skatt som lokaldemokratiet skal beslutte. Men det er Stortinget som setter grenser for dette: Skal den være 0,5 eller 0,7, og hvordan skal den kunne innfases? Det er et spørsmål som Stortinget setter rammer for. Men innenfor de rammene som vi trekker opp, er det lokaldemokratiet som skal beslutte dette.

Ellers er jeg veldig glad for det representanten sier innledningsvis om den nye plattformen for den blå-grønne regjeringen, nemlig at vi vil fortsette arbeidet med å desentralisere makt, flytte makt, til kommunene og det regionale nivået. Der ser jeg frem til godt samarbeid med Kristelig Folkeparti i årene som kommer.

Geir Pollestad (Sp) [10:19:34]: Pels er ei vare som vert omsett internasjonalt. Det at ein legg ned næringa i Noreg, betyr at produksjonen vil skje i andre land med dårlegare krav til dyrevelferd. Dette har ein kostnad. Det vert ofte snakka om at det vert avgrensa økonomisk handlingsrom i åra som kjem. Me må spara. I ein slik situasjon skal ein altså bruka store summar til å leggja ned ei lønsam næring for å flytta dyra til land som har dårlegare krav til dyrevelferd. NILF har anslått ein kostnad – eg trur det var i 2014 – på 7,45 mrd. kr. Det er det denne regjeringa ønskjer å bruka det økonomiske handlingsrommet til framover.

Mitt spørsmål til landbruksministeren er – eg antek at han kan gje eit svar: Kva for kostnadsoverslag har ein gjort med det vedtaket som ein er for no?

Statsråd Jon Georg Dale [10:20:26]: Det er nesten fornøyeleg å høyre at Senterpartiet er bekymra for at vi skal bruke for lite pengar i landbrukssektoren. Det er det første gongen eg opplever.

Men vi har gjort vurderingar på dette. Det ligg også i den pelsdyrmeldinga der vi har vurdert styrt avvikling. Der ligg det ein rapport, så viss leiaren i næringskomiteen har lese den, ser han at Menon Economics har gått gjennom dette og sagt at kostnaden vert anslått å vere 300–500 mill. kr med ein avviklingsperiode på tre til fem år. Det er tal som er nokre år gamle, og som det er behov for å oppdatere. Vi har likevel relativt god oversikt over kva den økonomiske konsekvensen av dette vedtaket om lag vil vere – basert på dei tala som ligg i pelsdyrmeldinga. Difor må ein òg sjå på korleis det vil slå ut når ein no vel ein lengre avviklingsperiode, som vil gjere det meir føreseieleg for dei pelsdyroppdrettarane som no skal avvikle.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:21:34]: Denne beregningen som ble gjort, og som vi fikk se på i november 2014, viste jo at det ville være en kostnad på hele 7,5 mrd. norske kroner for å ha en styrt avvikling av pelsdyrnæringa og kompensere for omstillingen. Når statsråden står her i dag og garanterer denne kompensasjonen, er mitt spørsmål kort og godt: Tenker Fremskrittspartiet og landbruksministeren nå å bruke av skattebetalernes penger og ta av midlene vi har til bl.a. vei og eldreomsorg, til å dekke denne regningen?

Statsråd Jon Georg Dale [10:22:16]: Det hadde vore ein fordel viss tilleggsspørsmålet tok inn over seg dei svara eg har gjeve på dei føregåande spørsmåla. Det er nemleg at eg ikkje går ut ifrå 7,5 mrd. kr-anslaget. Eg har vist til dei utgreiingane som Menon Economics har gjeve med ein avviklingsperiode på tre til fem år. Eg har sagt at summen truleg går ned viss ein vel ein lengre avviklingsperiode, som vi no har signalisert.

Vi skal laga eit oppdatert anslag på dette, og vi skal etablere kompensasjonsordningar for dei pelsdyrbøndene som må avvikle, slik at dei ikkje lir unødig last som følgje av dette vedtaket. Det har vi forplikta oss til gjennom denne plattforma, og det kjem vi til å levere på. Men det ville vore fint for alle om Senterpartiet var litt edruelege når dei presenterer tal, slik at dei ikkje blæs opp forventningane til pelsdyrbøndene, som i utgangspunktet no har vanskelege dagar når dei ser føre seg at dei skal få endra rammevilkåra betydeleg. Difor skal eg vere tydeleg, og vi skal følgje opp dette så raskt som mogleg.

Terje Aasland (A) [10:23:29]: Jeg er vel en av dem som nå er glad for at landbruksministeren faktisk vil gå inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det er et standpunkt Arbeiderpartiet har hatt i flere år. Men det som er hovedspørsmålet her, er om det blir en omstilling eller en nedlegging. Vi vet at mange av dem som driver med pelsdyr i dag, driver på marginale gårdsbruk, hvor pelsdyr er, skal vi si, en binæring til ordinær matproduksjon. Hvis pelsdyrholdet forsvinner, vil det slik sett være en svært krevende situasjon. Gjennom våre vedtak, fra Arbeiderpartiets side, er vi veldig tydelige på at vi må omstille næringen og styrke det grunnlaget som er på det enkelte gårdsbruket, slik at en sikrer at en fortsatt utvikler matproduksjon på de gårdsbrukene som i dag har pelsdyrnæring. Jeg kunne tenke meg å høre hvordan statsråden tenker at han faktisk skal få til en omstilling og ikke en nedlegging, og da spesielt knyttet til de mer marginale brukene rundt omkring i Distrikts-Norge.

Statsråd Jon Georg Dale [10:24:32]: Dette avklarer for så vidt regjeringsplattforma allereie. Der seier vi at vi i tillegg til å etablere ei kompensasjonsordning skal sjå på om andre tiltak bør setjast i verk for å lette omstillinga til annan landbruksproduksjon for dei produsentane det er aktuelt for. Det er ikkje gjeve at det er alle, for det er rett som representanten Aasland seier, at ein del av desse produsentane held til i tradisjonelt næringsfattige område der moglegheitene for alternativ jordbruksproduksjon kan vere mindre. Det gjer også at vi i regjeringsplattforma seier at vi skal gå i dialog med kommunar der det kan vere tilfellet, og der ein vert sterkt ramma, for å sjå på andre moglegheiter for å handtere dette på ein god måte. Vi har ikkje alle svara på dette i detalj i dag, men vi skal jobbe så raskt så mogleg for å få til desse løysingane og presentere dei for Stortinget, både gjennom eit lovforslag om å ha ei styrt avvikling av pelsdyrnæringa og ved å kome tilbake med kompensasjonsordningane.

Arne Nævra (SV) [10:25:38]: Det er en kjent sak at Senterpartiet og SV har stått i opposisjon til Fremskrittspartiet og regjeringen i mange landbruksspørsmål. Men når det gjelder dyr med pels på, dyr med hår på, er vi i SV ganske uenige med våre samarbeidspartnere i Senterpartiet. Vi vil ha reven ut av burene, og så vil vi ha noen ulv i naturen, og Senterpartiet vil det motsatte. Så i dag hyller jeg for så vidt statsråden fra Fremskrittspartiet i saken om pelsdyr.

Det som er spørsmålet mitt, er: Når ser statsråden at forslaget kommer til Stortinget? Har man en slags framdriftsplan, så vi kan forberede oss på den debatten?

Statsråd Jon Georg Dale [10:26:27]: Eg er usikker på om det er innanfor parlamentarisk skikk og bruk, men eg trur eg kan betrakte dette som ei noka klam omfamning dersom det gjeld alle dyr med hår på. Dersom det er landbruksforståinga i SV, at det berre er pelsdyra som har hår på seg, kjem vi til å ha betydelege utfordringar i desse landbruksdiskusjonane i tida framover! (Munterheit i salen.) Vi skal jobbe så raskt som mogleg med dette, med sikte på at pelsdyrbøndene skal få ei så rask avklaring som mogleg. Det gjer at vi både vil jobbe med lovforslag, vi vil jobbe med kompensasjonsordning, og vi vil drøfte med partane i jordbruksoppgjeret for 2019 korleis vi best skal vareta omstillingsperioden fram til avviklinga ved utgangen av 2024. Eg er innstilt på å jobbe så raskt som mogleg. Nokon nærmare tidsplan for det er ikkje klar.

Steinar Reiten (KrF) [10:27:30]: Statsråden er fra Volda, og han har god kjennskap til pelsdyrmiljøet som er i verdensklasse, og som gjennom generasjoner har gitt grunnlag for bosetting og næringsvirksomhet i den vesle bygda Øye i nabokommunen Ørsta. Innerst i Hjørundfjorden går fjellsidene stort sett rett ned i fjorden, og det er svært sparsomt med dyrkbar jord som ikke allerede er tatt i bruk. For to år siden fikk jeg gleden av å besøke dyktige næringsdrivende i det pelsdyrmiljøet, sammen med representanter fra Møre-benken. Vi besøkte pelsfarmer der alt var på stell, med god dyrevelferd, noe som også ble bekreftet av Mattilsynet. I går sto en av pelsdyrfarmerne som var vertskap for oss, fram på NRK Møre og Romsdal. Han kalte det en katastrofe for bygda deres at den blå-grønne regjeringen nå vil avvikle pelsdyrnæringen.

Med sin kjennskap til næringsliv og topografi i bygda Øye innerst i Hjørundfjorden, ser statsråden for seg at det er mulig å få til en omstilling til ny næringsvirksomhet som kan erstatte inntektene fra pelsdyrnæringen i Øye?

Statsråd Jon Georg Dale [10:28:26]: Eg besøkte pelsdyrbøndene på Øye i fjor. Det er ingen tvil om at det er flinke folk som er opptekne av dyrevelferd, og difor hadde vi eit anna utgangspunkt enn det som no vert konklusjonen. Eg skal gjere mitt for at vi greier å få ei omstilling som også dei kjem tenleg ut av. Men er det noko sunnmøringar kan, så er det å omstille seg. Så viss det er nokon pelsdyrbønder eg ikkje er bekymra for – eller minst bekymra for, i alle fall – er det dei som bur i ein fjord med store, nye moglegheiter. Hjørundfjorden er jo den nye Geirangerfjorden på Sunnmøre. Koplinga mot turisme er stor, veksten rundt hotellet er formidabel, det er enormt mange driftige folk som er i stand til å finne nye bein å stå på – og vi skal gjere det vi kan for å lette omstillinga.

Per Espen Stoknes (MDG) [10:29:24]: Jeg vil gratulere statsråden med ny regjeringserklæring. Jeg tillater meg også å gratulere med enigheten om å avvikle pelsdyroppdrett, selv om dette ikke er Fremskrittspartiets politikk. Avviklingen vil etter De Grønnes mening ha stor og positiv betydning for dyrevelferd i Norge, men betydningen blir enda større hvis vi samtidig forbyr import av produkter fra pelsdyroppdrett. Et forbud i Norge vil juridisk sett åpne muligheten for å iverksette et forbud mot import av tilsvarende produkter fra pelsdyroppdrett, ofte produsert med dårlig – kanskje enda dårligere – dyrevelferd andre steder.

Så vårt spørsmål er: Vil statsråden utrede og benytte denne muligheten?

Statsråd Jon Georg Dale [10:30:07]: Svaret på det er nei. Eg trur ikkje det går an å lukke Noregs grenser for importert pels. Når det gjeld den pelsdyrproduksjonen vi har i Noreg, er i utgangspunktet ca. 99 pst. berekna på eksportmarknaden. Det går alltid an å meine at vi ikkje skal kunne omsetje pels i norske butikkar, men å sjekke alle koffertane til folk som reiser inn til Noreg, for å sjå om det kan liggje ein pels oppi, vil i praksis vere uråd og ikkje hensiktsmessig. Difor er det ikkje eit alternativ.

Karin Andersen (SV) [10:34:59]: Det kan bare være inni hodet på en statsråd fra Høyre det er mulig å tenke at bostøtten har blitt bedre, når det altså er færre som får, og når de som får, får dekket en mye mindre del av boutgiftene sine enn før.

I neste års budsjett varsles det kutt i bostøtten, så bostøtten har ikke blitt bedre, den har blitt dårligere. Og da er det grunn til å spørre: Bedre for hvem? Det har vel blitt bedre for statskassen, i og med at vi betaler mye mindre ut i bostøtte nå enn vi gjorde før. Men jeg savner at statsråden nå kan forklare hvorfor de rikeste blant oss trenger skattelette til sine store hyttepalass, mens vanlige folk, pensjonister og uføre ikke skal få bostøtte – hvorfor det er en viktigere sak for Høyre å gi skattelette til dem som har råd til store hyttepalass, og ikke mer bostøtte til dem som bare trenger en vanlig bolig.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:36:07]: Jeg anerkjenner fullt ut representanten Andersens sterke sosialpolitiske engasjement. Men det er ikke slik at det ikke er noen minstepensjonister som sitter i et stort hus og betaler eiendomsskatt. Det er faktisk ganske mange med lav inntekt som må betale en høy eiendomsskatt, og som opplever det som usosialt.

Det var SV i regjering som unnlot å sørge for at bostøtten ble tilpasset uførereformen. Det var SV i regjering som ikke bidro til at bostøtten ble regulert i henhold til prisutviklingen, men ble underregulert. Vi har rettet opp dette.

Jeg mener at det fortsatt er behov for å bedre bostøtten, slik at de som har de største behovene, også får den. Derfor løfter vi spesielt frem barnefamilier i Jeløya-plattformen. Så er det selvsagt rom for også å diskutere andre endringer. Vi ønsker å sørge for en god bostøtte for dem som trenger det.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:37:31]: Det er umulig ikke å se at det er en rød tråd som går gjennom regjeringsplattformen. En gir lettelser som i størst grad kommer dem med høyest formuer til gode, samtidig som innstrammingene rammer dem som har minst. Bostøtten er et eksempel på dette. Den går nå til færre enn før, til tross for et økt behov, og regjeringen har ikke rettet opp etterslepet. Og plattformen varsler ytterligere innstramminger, eller «målretting», som vi hører at høyresiden kaller det.

Så vil statsråden ha oss til å tro at eiendomsskatten i Norge, som går til mer velferd for alle, er usosial. For det er visstnok ingen sammenheng mellom stort og dyrt hus, arv og hvor mye penger man har. Mon det – det er en påstand som må belegges grundigere fra statsrådens side. Men spørsmålet er om statsråden ser at det er grunnleggende urettferdig – og nok også oppleves slik – at eiendomsskatten reduseres mest for dem som har mest, samtidig som bostøtten for dem som har minst, blir redusert.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:38:40]: Det er åpenbart at man kan lese Jeløya-erklæringen på ulikt vis. Jeg har sittet sammen med Venstre og Fremskrittspartiet og diskutert hvordan vi kan løfte sårbare grupper, hvordan vi kan hjelpe familier med lav inntekt, hvordan vi kan få til en inkluderingsdugnad så flere av dem som har funksjonsnedsettelser eller hull i cv-en, kan komme inn i arbeidslivet, og hvordan vi kan føre en bedre integreringspolitikk. Det er de spørsmålene vi har diskutert på Jeløya, og det er de spørsmålene vi løfter frem i plattformen.

Så kan vi være uenige når det gjelder eiendomsskatt. Jeg mener at det er et lokalt spørsmål som skal avgjøres lokalt, men vi mener at Stortinget må sette en grense for hvor høy den skal være, for eiendomsskatten kan være usosial for mange enkeltmennesker. Når det gjelder bostøtten, har vi sørget for at den blir mer målrettet, og målretting betyr at de som har behov for det, får det, og det mener jeg er riktig.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:40:00]: I den nye plattformen står det veldig fint at regjeringen har som mål å ha «et samfunn med små forskjeller». Videre står det at regjeringen ønsker å få til en «målrettet innsats mot fattigdom». Her sier de også at de ønsker å «forsterke det boligsosiale arbeidet».

Mitt spørsmål er: Hvor fattig må en barnefamilie være for å kunne motta bostøtte, og ser regjeringen for seg å øke rammen for bostøtten og på den måten forsterke det boligsosiale arbeidet?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:40:34]: Bostøtten er det viktigste boligsosiale tiltaket og er for mange helt avgjørende for at de har et trygt og godt sted å bo. Derfor har vi, som jeg også har redegjort for i tidligere svar, sørget for at bostøtten har blitt bedre ved at man ikke lenger får bostøtte målt opp mot inntekten man hadde for to år siden, men mot den inntekten man har i dag, og ved at barnefamiliene også kommer bedre ut. Og vi ønsker å styrke bostøtten for barnefamiliene også i årene som kommer.

Vi skal være stolte av å leve i et samfunn med små forskjeller. Det er en verdi som ikke tilhører venstresiden eller høyresiden; det er en norsk verdi. Det at det er kort avstand mellom velgere og politikere, at det ikke er for store forskjeller, er viktig i vårt samfunn. Regjeringserklæringen har mange gode tiltak som vil bidra til at vi kan løfte sårbare grupper, og til at flere kommer i arbeid og kan leve av egen inntekt.

Willfred Nordlund (Sp) [11:41:46]: Antallet mottakere av bostøtte er synkende. Jeg registrerer statsrådens engasjement for boligsosialt arbeid, men når man hører svarene på spørsmålene her, kan man lure på om man er i samme verden. Jeg må i hvert fall si at verken undertegnede, Leieboerforeningen eller Fattignettverket Norge deler statsrådens oppfatning av at ordningen med bostøtte er blitt mer målrettet og dermed bedre. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng her – at om man målretter, så blir en ordning bedre. Det kan også bety at man innskrenker muligheten for at flere kan få, fordi man ønsker å redusere kostnadene. Det var for så vidt andre inne på tidligere her.

Mine spørsmål er: Mener statsråden det er forsvarlig at det er stadig flere med lave inntekter som mister retten til bostøtte, og vil han se på muligheten for å rette opp de skjevhetene som inntrådte da vi innførte uførereformen?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:42:51]: Jeg mener at vi må ha et åpent sinn for å kunne gjennomføre ulike forbedringer i bostøtten. Det er en realitet at bostøtten ble underregulert gjennom mange år. Det gjorde at færre fikk. Det har vi rettet opp i ved at bostøtten nå er tilpasset utviklingen i boligmarkedet. Det er en viktig systemforbedring som gjør at bostøtten følger utviklingen, og som gjør at man treffer dem som har behov. Det at bostøtten tidligere ble målt mot inntekt som kunne være ett–to år gammel, gjorde at mange måtte betale tilbake bostøtte fordi de hadde fått for mye. Vi har gjort en del systemendringer som jeg mener gjør at bostøtten blir bedre. Så skal vi diskutere med Stortinget, med vårt samarbeidsparti Kristelig Folkeparti, hvilke endringer vi skal gjøre, og vi har løftet frem barnefamiliene spesielt i Jeløya-erklæringen.

Steinar Reiten (KrF) [10:47:39]: I svaret er statsråden inne på inntektsvekst for bøndene. Plattformen til den nye, utvidede regjeringen slår fast at målet er at mest mulig av bondens inntekter skal hentes fra markedet, samtidig som plattformen også sier at regjeringen skal jobbe for å bygge ned tollbarrierer.

Det særnorske kostnadsnivået gjør at tollbarrierer er en nødvendighet for å opprettholde muligheter for å hente inntekter fra markedet. Samtidig vet vi at det på mange landbruksprodukter allerede i dag er lite reelt tollvern igjen.

Er statsråden enig i at det er utfordrende å hente inntekter i markedet hvis tollvernet blir redusert?

Statsråd Jon Georg Dale [10:48:20]: Ja, det er det, og det er difor vi må jobbe systematisk for både å passe på kostnadsutviklinga i norsk jordbruk og styrkje konkurransekrafta vår. På veldig mange område har vi det høgaste tollvernet vi kan ha i samsvar med internasjonale forpliktingar, og også der taper vi konkurransekraft viss vi heile tida fokuserer på tollvern i staden for på korleis vi styrkjer vår eiga konkurransekraft mot dei importerte varene.

Men denne regjeringsplattforma seier først og fremst at vi skal ha gjensidig nedsetjing av toll gjennom handelsavtaler eller bilaterale avtaler når det er hensiktsmessig for Noreg. Det er heilt avgjerande viktig for ein næringspolitikar, nesten uansett kva for eit parti ein representerer i Stortinget, at vi tek vare på norske interesser. Handel er heilt grunnleggjande for Noreg. Utan handel med verda rundt oss hadde også jordbruket hatt for lite ressursar til å produsere det vi produserer i dag. Difor må vi klare å balansere dette også i framtida.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:49:33]: I næringskomiteens budsjett rett før jul viser et flertall til at Omsetningsrådet har fått i oppdrag å gjennomgå markedsbalanseringen i landbruket. Det er naturlig at Opplysningskontorets rolle og finansieringsmodell inngår i dette arbeidet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har regjeringen konkludert på forhånd med hensyn til den utredningen som nå foregår? Den sier i plattformen at den vil fjerne muligheten til å bruke omsetningsavgift til generisk markedsføring av landbruksprodukter.

Statsråd Jon Georg Dale [10:50:21]: Den utgreiinga Stortinget har bestilt, skal eg sørgje for vert levert. Eg har ikkje konkludert om noko før ho ligg føre. Men det regjeringsplattforma avklarar, er ein prinsipiell motstand mot at norske bønder, f.eks. storfeprodusentar i Noreg i dag, betaler omsetningsavgift for å auke den generiske marknadsføringa av storfekjøt som vi må importere frå utlandet. Norske storfebønder betaler for reklame for importert storfekjøt, samtidig som dei meiner at dei sjølve har for låg inntekt.

Ein må av og til evne å prioritere, og eg gjer det. Difor har eg vore ærleg med jordbruket om at viss ein meiner at generisk marknadsføring er viktig, har eg ikkje behov for å regulere vekk moglegheita til å drive med det. Men at staten gjennom Landbruksdepartementet skal påleggje kvar enkelt bonde ein viss avgiftssatssats for å reklamere for importerte produkt, er eg usikker på om den norske bonden er tent med.

Geir Pollestad (Sp) [10:51:36]: Me har fått ei regjeringsplattform som bidreg til liberalisering, som peiker på svekt tollvern osv. Men det står òg at ein skal basera seg på det som dei fire partia vart einige om i jordbruksmeldinga som vart behandla våren 2017.

Etter at meldinga vart behandla våren 2017, har det eigentleg skjedd berre éin stor ting, og det er at Høgre, Framstegspartiet og Venstre har mista fleirtalet sitt i Stortinget.

Me snakkar om at det skal vere føreseielege vilkår for næringslivet. Då er spørsmålet mitt til statsråden, som eg håpar han kan svara ja på: Føler landbruksministeren seg forplikta og bunden av innstillinga til denne jordbruksmeldinga, som er ei klar føring for jordbrukspolitikken dei neste åra? Vil han leggja henne til grunn i landbrukspolitikken i åra som kjem, eller vil han shoppa fritt imellom og ta omkampar der det passar seg?

Statsråd Jon Georg Dale [10:52:38]: Antydinga om at statsråden ikkje har tenkt å følgje opp Stortingets vedtak heile tida, er det ikkje grunnlag for. Tvert imot seier vi jo i denne regjeringsplattforma at vi vil basere hovudlinjene i landbrukspolitikken på den forståinga som dei fire ikkje-sosialistiske partia stilte seg bak. Dei partia har framleis fleirtal.

Eg innser at det er trasig for Senterpartiet å sitje i opposisjon. Eg er veldig glad for at dei skal fortsetje med det i fire år til, for det vil gje grunnlag for vekst og sysselsetjing i distrikta òg i framtida, det gjev grunnlag for inntektsvekst for bøndene, det gjer at jordbruksarealet framleis kan haldast i hevd, det kan gjere at færre bønder legg ned enn då Senterpartiet sist styrte. Så eg er heilt sikker på at dei fire partia som gjekk til val på å sørgje for at Erna Solberg framleis skulle vere statsminister, kjem til å forvalte det ansvaret på eit vis som gjer at vi fortset å levere god landbrukspolitikk også i åra framover. Og heldigvis vil det på mange måtar fendre Senterpartiets moglegheit til å stå fast i alle gamle løysingar.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:53:54]: Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre varsler å kutte i fellesskapets satsing på norsk matproduksjon gjennom å si at nå skal inntektene til bonden i størst mulig grad hentes ut av markedet, samtidig som det er et press på klok og fornuftig politikk for stabile priser. Dette vil gå ekstra hardt ut over mindre og mellomstore bruk – naturligvis fordi man ikke har muligheten til å produsere så store volum.

Vi er sterkt bekymret for mulighetene for lokalt næringsliv og ikke minst mulighetene for å produsere mat på mindre og mellomstore bruk rundt omkring i landet vårt hvor de er avhengige av en spredt jordressurs mellom fjord og fjell.

Vi lurer derfor på: Er dette i praksis en melding fra Jeløya om at mindre og mellomstore bruk skal ut av det norske landbruket?

Statsråd Jon Georg Dale [10:54:58]: Dette er ei heilt utruleg tilnærming.

Norske bønder er jo stolte av at dei hentar mesteparten av inntektene sine i marknaden. Bondelaget skryt stadig vekk av at 70 pst. av inntektene til norske bønder ikkje er henta i statsbudsjettet, men i marknaden. Føresetnaden for at norske bønder skal lykkast, ikkje berre med å produsere større volum, men med meir mangfald, er jo at dei rettar seg mot marknaden og ser kva moglegheiter marknaden gjev både for produktutvikling og for auka inntening. At marknaden skal vere bonden sin verste fiende, er ei heilt utruleg tilnærming frå Arbeidarpartiet – og heldigvis ei tilnærming Arbeidarpartiet aldri har hatt når dei har styrt. Den norske bonden har ikkje ein sjanse om han ikkje er på lag med marknaden. Og den norske forbrukaren er jo den norske bonden sin beste kamerat, som handlar norsk i dei fleste tilfella, som vel norske produkt, og som vil ha landbruk over heile landet.

Å setje opp eit skilje mellom forbrukaren og produsenten, slik som Arbeidarpartiet her forsøkjer, er ei heilt utruleg tilnærming, som eg håpar Stortinget ikkje har tenkt å ta.

Sverre Myrli (A) [10:59:57]: Jeg tror helt sikkert at det gjøres mye fra myndighetenes side. Denne regjeringen gjør mye, forrige regjering gjorde mye, men det gjøres åpenbart ikke nok. Det må sterkere lut til.

Mange av de utenlandske lastebilene gjør ikke opp for seg i Norge. Derfor er det innført en ordning med obligatorisk bombrikke for alle lastebiler. Problemet er at det hjelper ikke, de betaler ikke regningene sine likevel. Derfor virker det å være stor enighet om, både i transportnæringen og i hele bransjen, at det må etableres et system der det må være betalt inn penger på bombrikka før kjøretøyet kjører inn i Norge. På den måten kan vi få luket ut noen av verstingene. Alle sier dette er en god idé, men det er enda ikke trådt i kraft.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Når blir det krav om at det skal være betalt inn penger på bombrikkene før utenlandske kjøretøy kjører inn i Norge?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:01:03]: For det første: Jeg forstår godt at Arbeiderpartiet ønsker å være med og ta æren for den politikken dagens regjering fører, men det er faktisk sånn at flesteparten av de forbedringene som jeg snakket om, er blitt innført fordi dagens regjering sitter. I åtte år etterlyste vi mange av de samme tingene, f.eks. bruk av hjullås, uten at forrige regjering gjennomførte det. Arbeiderpartiet kan himle litt med øynene over at argumentene kommer fram, men det er likevel et fullstendig faktum.

Når det gjelder forhåndsbetalt bombrikke, er det noe regjeringen ønsker, og vi har også, gjennom Vegvesenet, sagt at vi ønsker å ha et nytt datasystem for bompengesystemet som gjør at en kan inkludere det i systemet. Det har vi også hatt ute på anbud. Dessverre endte det opp i en konflikt med leverandør/produsent som gjør at det ikke har trådt i kraft, men det er allikevel en målsetting vi skal ha.

Vi har likevel gjort mye arbeid for å sikre at de bompengeregningene og de avgiftsregningene som sendes, faktisk betales, og vi ser at betalingsprosenten har gått kraftig opp. Nå er det snakk om noen prosent som ikke gjør opp for seg, mens det var titalls prosent da vi overtok.

Arild Grande (A) [11:02:15]: Dette handler om sjåførenes og ikke minst norske bilisters trygghet. Jeg er overrasket over hvor passiv regjeringen og statsråden er i disse sakene. Det vises til noen forslag som er gjennomført, men i det store og det hele ser vi at problemene øker i omfang og sprer seg til stadig flere bransjer. Det vi har sett, er at det tegner seg et bilde av at opposisjonen har vært utålmodig i disse sakene og fremmet en rekke forslag, men regjeringen stemmer det ned. Senest for en måned siden fremmet vi forslag i Stortinget om at Arbeidstilsynet og Statens vegvesen burde ha muligheten til å kreve dokumentasjon på at lønns- og arbeidsvilkårene for lastebil- og bussjåførene er i tråd med allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår. Hvorfor mener regjeringen at det ikke er viktig også å sjekke lønns- og arbeidsvilkårene for sjåførene, i tillegg til å sjekke kjøretøyene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:03:20]: Jeg er litt overrasket over strategien til Arbeiderpartiet når en har så lite å vise til fra de åtte årene en styrte, og det har skjedd så mye de siste fire årene, og så later en som at ingenting har skjedd likevel. Jeg listet opp en rekke tiltak som dagens regjering har igangsatt på eget initiativ de foregående fire årene da representanten Myrli stilte sitt spørsmål. Det er altså gjennomført langt flere kontroller, det er strengere regelverk, det er sterkere virkemidler, og en krever inn mer av de bøtene. Problemstillingen er ikke ny, men den blir håndtert på en helt annen og mer offensiv måte nå.

Det er heller ikke riktig at det har blitt fremmet en rekke forslag fra Arbeiderpartiet som regjeringspartiene har stemt imot, men det er riktig at det er blitt stemt imot noen av forslagene, fordi de har kommet etter at regjeringen allerede har satt i gang arbeidet. Det er litt meningsløst for Stortinget å vedta noe som regjeringen allerede har varslet at en arbeider med.

Når det gjelder samarbeidet mellom Vegvesenet, politi, Arbeidstilsynet o.l., har det også blitt styrket kraftig de siste årene. Jeg ser også at Norges Lastebileier-Forbund på sine nettsider gir ros nettopp til den bedre koordineringen som nå skjer, og som også ble framlagt i en stortingsmelding for ikke veldig lenge siden.

Ivar Odnes (Sp) [11:04:31]: Vi må òg i år konstatera at vi har fått vinter i Noreg, med mykje snø og vêrforhold som gjer det utfordrande for dei vegfarande. Særleg fjellovergangane våre vert flaskehalsar som ofte vert stengde av vêr, eller av vogntog som har vorte ståande fast eller har hamna utanfor vegen. Dette har vore drøfta før, og samferdselsministeren har varsla ulike tiltak for å redusera det, som f.eks. glattkøyringskurs for utanlandske sjåførar før dei køyrer inn i Noreg.

Arve Wangensteen i Vang Auto AS, som etter kvart er vorten stor på bilberging på grunn av mange oppdrag, særleg på E16 gjennom Valdres, kan fortelja at fordelinga mellom utanlandske og norske selskap som treng bilberging, er om lag 70/30. Eit trekk som no er meir vanleg, er at det er utanlandske sjåførar på norske bilar. Hovudutfordringa, slik Wangensteen ser det, er likevel ikkje dei utanlandske sjåførane, men vegbreidd og vegstandard på E16 gjennom Valdres – der det står att å verta oppgradert til 8,5 meters breidd.

Spørsmåla er: Vil statsråden no ta reelle grep som verkar, og som reduserer talet på ulykker med utanlandske sjåførar? Og vil statsråden ta opp att forseringa når det gjeld utbygginga av resterande E16 gjennom Valdres?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:05:46]: Kvaliteten på veiene våre er åpenbart en av problemstillingene når en snakker om vinterstengte veier, ikke bare i Valdres, men i hele landet. Derfor har dagens regjering økt bevilgningene til å bygge nye veier kraftig, og også mer enn doblet bevilgningene til å vedlikeholde veiene sånn at de ikke lenger forfaller slik de gjorde da Senterpartiet styrte, men at de nå faktisk blir stadig bedre. Det at en har et godt veigrunnlag, er en viktig del av det å sikre at brøyting o.l. kan fungere på en god måte.

Når det gjelder påstanden om at det nesten ikke skjer noe når det gjelder utenlandske sjåfører, minner jeg bare om at ulykkesstatistikken sier det motsatte. Det er jeg veldig glad for. Det at en har en markert nedgang i antallet ulykker – både drepte og hardt skadde – der vogntog er involvert, tyder på at det skjer noe. Jeg er litt overrasket over at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gir inntrykk av det motsatte, når statistikken viser at det går i riktig retning. Men vi er ikke i mål. Det er derfor vi opprettholder et høyt kontrollnivå. Det er derfor vi sørger for at det fortsatt jobbes med regelverket, for å stramme inn og sørge for at reaksjonene blir målrettet og raskt igangsatt.