Helge André Njåstad (FrP) [15:40:03 ] (leiar i komiteen og
ordførar for sakene): Eg vil takka for at me får behandla alle desse
tre salderingsproposisjonane samla.
Først vil eg seia at i Innst. 133 S
er det ein liten feil i den første versjonen av innstillinga. Der
står det at det er partia Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti som står bak tilrådinga IV–V, men det riktige er at
det er Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. I
den siste versjonen av innstillinga blir det retta opp.
Utover det har komiteen ingen merknader
til forslaget frå regjeringa til nokon av proposisjonane, med unntak
av to forhold. På kommunalfeltet har Arbeidarpartiet ein merknad
som går på overføring av skjønnsmidlar som ikkje er brukte, som
eg reknar med at dei sjølve gjer greie for, og når det gjeld Justisdepartementet,
har Sosialistisk Venstreparti ein merknad som går på midlar som
har vore løyvde til asyl- og flyktningpolitikken. Eg reknar med
at dei også gjer greie for sine merknader sjølve.
Helga Pedersen (A) [15:41:31 ] : Kvelden er ennå ung. – Det
er ikke særlig vanlig med debatt om regjeringens forslag til nysaldering.
Det er som regel en teknisk justering av inneværende års budsjett
på slutten av året.
Men så har da regjeringen foreslått
noe helt uvanlig i årets nysaldering. Ja, det er såpass uvanlig
at regjeringen selv presiserer at dette er et engangstilfelle. For
hva er det man foreslår? Regjeringen foreslår å tilføye ordene «kan overføres»
i forbindelse med skjønnsmidler til kommunene og fylkeskommunene.
Hvorfor foreslår regjeringen dette? Pengene skal overføres til neste
år, slik at de kan kuttes og brukes til å finansiere budsjettavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre. Ikke nok med at regjeringen
bruker rekordmye oljepenger, i både 2016 og 2017, men når det blir
penger til overs på slutten av året, forsyner regjeringen seg av
de pengene også. Dette har regjeringen foreslått uten at budsjettpartnerne,
Kristelig Folkeparti og Venstre, visste om det, hvis vi skal tro
på det som skrives i Dagens Næringsliv.
Dette viser en regjering som fullstendig
mangler evne til å prioritere. At Fremskrittspartiet tyr til slike
grep for å få budsjettene i hop, er ikke så overraskende. Men at
et Høyre-ledet Kommunaldepartement, med tidligere finanspolitiker
Jan Tore Sanner som ansvarlig statsråd, står inne for å foreslå
slik budsjettriksing, er nesten ikke til å tro.
Arbeiderpartiet kommer til å stemme
imot den foreslåtte endringen fra regjeringens side, og hadde det
vært noe igjen av den økonomiske ansvarligheten i Høyre, hadde også
de stemt imot dette. Men det er bare å registrere at Fremskrittspartiet
har både hånden på rattet og foten på gasspedalen i regjeringens
økonomiske politikk.
Karin Andersen (SV) [15:43:45 ] : SV er også med på det forslaget
og den merknaden som Helga Pedersen nå var oppe og redegjorde for.
Vi deler de synspunktene hun hadde.
Når det gjelder Justisdepartementet
– og endringen der – varsler vi hva vi kommer til å foreslå når
Utenriksdepartementet behandler sin endringsproposisjon. Det gjør
vi fordi pengene er spart inn på Justisdepartementets budsjett.
Det er penger som blir spart fordi det kommer færre flyktninger
til Norge. Der har regjeringen sjøl sagt at på grunn av lavere ankomsttall
har det ført til innsparinger på 1,4 mrd. kr. Regjeringen har sjøl
valgt å omdisponere 500 mill. kr av disse midlene til å styrke den
humanitære innsatsen i nærområdene.
FN har nylig bedt om – som de sier
– 190 mrd. kr til nødhjelp i 2019. Det har aldri noen gang vært
innmeldt et tilsvarende behov for humanitær hjelp, og den nøden
er til stede nå. Regjeringen omdisponerer litt – det er bra – men man
burde omdisponere hele summen. Nå sitter det folk i telt nord i
Hellas, de kommer ikke videre. Norge gjør bitte litt – nesten ingen
land gjør noen verdens ting. De har ulltepper og knapt med mat.
Dette er penger som kunne vært brukt der og da til å lindre akutt
og grell nød, også på europeisk land.
Det er behov i mange områder av
verden nå, også før jul, til akutt nødhjelp i flyktningleirer og
i den akutte flyktningkatastrofen i Syria, i Jemen, i Sør-Sudan,
i Mali – i svært mange områder av verden er det akutt nød. Og det finnes
organisasjoner som er i stand til å bruke disse midlene i den akuttfasen
en er i nå, akkurat som de er i stand til å bruke de midlene som
regjeringen har foreslått å bevilge til dette, fordi det er så store
behov. Derfor kommer SV, når vi behandler Utenriksdepartementets
proposisjon, Prop. 23 S for 2016–2017, til å foreslå at de anslagsvis 700 mill. kr
som er til overs, blir disponert på kap. 163, Naudhjelp, humanitær
hjelp og menneskerettar. Vi foreslår at midlene skal brukes til
å bistå flyktninger i Syria og i nærområdene og avhjelpe den svært
akutte situasjonen for flyktninger i Sør-Europa, bl.a. i Hellas
og i Italia, i tillegg til å gi ekstra midler til organisasjoner
som jobber i andre områder der den humanitære situasjonen er særlig akutt,
slik som i Jemen og i Sør-Sudan. Det understrekes at «midlene må
bevilges til organisasjoner som er i stand til å motta disse ekstra
bevilgningene før utgangen av 2016». Og det tror vi er mulig. Forslaget
vil bli fremmet i forbindelse med den proposisjonen. Derfor stemmer
vi for inndragningene på dette området, men vi kommer tilbake til
hvordan pengene bør disponeres, når utenrikskomiteen behandler sin
proposisjon.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2–4.