Statsråd Anders Anundsen [10:00:38 ] : FM-nettet slukkes etter
planen i løpet av 2017. Kringkasting av radio i Norge vil fra da
av primært skje gjennom Digital Audio Broadcasting, DAB, og internett.
Jeg legger til
grunn at Stortinget er kjent med hva DAB er og de krav Stortinget
har lagt til grunn for at slukking av FM-nettet kan iverksettes.
Jeg vil derfor i denne redegjørelsen i første rekke fokusere på
de beredskapsmessige sidene ved denne endringen i samsvar med det jeg
oppfattet var Stortingets bestilling av i går.
Jeg vil først nevne
at hver enkelt statsråd er ansvarlig for beredskapen på eget område.
For enkelthets skyld vil jeg i denne redegjørelsen også komme inn
på områder som ligger innunder andre statsråders ansvarsområder. De
relevante statsrådene er til stede i salen og vil kunne adressere
svar på spørsmål innenfor deres ansvarsportefølje i den påfølgende
debatten i sak nr. 2.
Radio er en viktig
kanal for varsling i beredskapssituasjoner og for å få ut informasjon
og meldinger til befolkningen. Særlig aktuelt er det å benytte radio
som formidlingskanal i sammenheng med ekstremvær, flom eller skredfare,
som tilsier at befolkningen bør ta forholdsregler, trafikkinformasjon
som kan bedre sikkerheten, og /eller forenkle reisen for trafikantene
og alvorlige beredskapssituasjoner, da gjerne i kombinasjon med
varslingssignal over tyfonanlegg.
Regjeringen er
naturligvis opptatt av de beredskapsmessige konsekvensene av teknologiske
endringer som eksempelvis DAB-overgangen representerer. Det er foretatt
beredskapsmessige vurderinger av disse endringene av både Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet, NRK og Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap.
Stortinget har
stilt krav til bl.a. dekningsgrad for DAB-sendingene for at FM-nettet
skal kunne slukkes. Dette er det viktigste beredskapskravet. I dette
ligger det at dekningen i regionblokken skal være tilsvarende NRKs
dekning i FM-nettet, altså 99,5 pst.
De fem slukkevilkårene
fastsatt av Stortinget nevner jeg for ordens skyld. De kom ved behandlingen
av Meld. St. 8 for 2010–2011, og er følgende:
NRKs
radiotilbud må innen 1. januar 2015 ha en digital dekning tilsvarende
dagens P1-dekning i FM-nettet.
Det
digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne.
Riksblokken
må innen 1. januar 2015 være bygd ut til minst 90 pst. befolkningsdekning.
Minst
halvparten av radiolytterne må per 1. januar 2015 daglig benytte
en digital radioplattform.
Det
må finnes rimelige og tilfredsstillende løsninger for radiomottak
i bil.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
konkluderte vinteren 2015 med at NRKs DAB-nett, regionblokken, hadde
en befolkningsdekning på 99,5 pst. per januar 2015.
Kulturdepartementet
ba i høst Nkom om en ny dekningsberegning etter at NRK har bekostet
ytterligere 128 DAB-sendere i sitt nett. Nkoms nye tall viser at
befolkningsdekningen i NRKs DAB-nett er på 99,7 pst. Dekningsgraden
i NRKs DAB-nett er etter Nkoms vurderinger dermed minst like god
som FM-nettet, som har en befolkningsdekning på om lag 98,6 pst.
i FM stereo og 99,6 pst. i FM mono. Alle NRKs kanaler skal fra 11. januar
2017 ha samme dekningsgrad.
Det opplyses fra
Kulturdepartementet at det ikke har vært lagt til grunn et eget
krav om DAB-dekningen til sjøs fra myndighetenes side. NRK har likevel
besluttet at det skal bygges nett med om lag tilsvarende dekning som
den som er på FM-nettet, dvs. ca. 50 km for kystlinjen for NRK P1.
NRKs DAB-nett skal nå ifølge NRK gi dekning ut i havet minst 50 km
fra land langs hele kysten. NRK har i samarbeid med Redningsselskapet
gjennomført måleturer for å teste dekningen, og måleturene konkluderer
med at dekningskartet og de teoretiske beregningene i de undersøkte
områdene stemmer godt med virkeligheten med unntak av noen få hull
og bortfall av signal. NRK har etablert tre 24-timers værvarslerkanaler
på DAB med regionale værvarsler for å bedre sikkerheten og å gi
bedre service til kystfiskeflåten. I tillegg til tilbudet på DAB
tilbyr NRK satellittbaserte radiosendinger med værmeldinger og dekker
de fleste havområder som fiskeflåten opererer i.
Videre har NRK
opprettholdt sine langbølgesendinger fra Ingøya i Finnmark på grunn
av beredskapshensyn. Det er også mulig å få værdata over VHF-sambandet.
Sivilforsvarets
tyfonvarslingsanlegg benytter i dag FM-nettet som bærere av utløsermekanismen
for tyfonsirenene som benyttes til nasjonal varsling. I revidert nasjonalbudsjett
i 2016 ble det bevilget 17,5 mill. kr til å bytte plattform fra
FM-nettet til nødnettet. Arbeidet med oppgraderingen er i gang og
skal være på plass parallelt med at FM-nettet fases ut.
Stortingets krav,
som ble satt i 2011 for dekning av DAB-nettet, var basert på befolkningsdekning
og ikke arealdekning. Kravet til NRK var, som nevnt, 99,5 pst.,
og kravet til det kommersielle nettet var 90 pst. FM-nettet er ikke
bygd ut med tanke på arealdekning, men befolkningsdekning. For å
oppnå god befolkningsdekning på FM, ble det satt opp 50 hovedsendere
med 1 100 mindre sendere for NRK P1. Disse senderne skulle dekke
hull i dekningen fra de store. En følgeeffekt av dette er at det også
oppnås relativt god arealdekning, men ikke tilsvarende befolkningsdekningen.
Norkring har beregnet FMs arealdekning til å være om lag 83,1 pst.
i stereo og om lag 90 pst. i mono. Forskjellen på stereo og mono
er at det vil være mulig å få inn sendinger med lavere kvalitet
og via en antenne i ytterkanten av dekningsområdet. Stereodekning
innebærer normal innendørsdekning.
DAB er bygd på
en noe annen måte, men har den samme effekten ved at mindre sendere
bidrar til økt arealdekning. DAB-signalene har den fordelen at signalene forsterker
hverandre, slik at både befolkningsdekningen og arealdekningen skal
bli bedre enn de tekniske beregningene skulle tilsi. NRKs DAB-nett
har ifølge Nkom en arealdekning på om lag 86,7 pst., noe som er
litt bedre enn FM stereo og litt dårligere FM mono.
DSB har utarbeidet
en egen rapport med en beredskapsmessig vurdering av overgangen
til DAB. Rapporten ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet den
3. desember, og den ble offentliggjort samme dag. DSB konkluderer
med at det norske DAB-nettet vil være teknisk mer robust enn dagens
FM-nett primært fordi hver sender mates separat. DSB har ikke gjort
egne dekningsberegninger, men baserer seg på Nkoms dekningsberegninger
og konstaterer på det grunnlaget at Stortingets forutsetninger om
dekningsgrad er oppfylt.
Tunneldekningen
antas også å bli bedre i DAB enn på FM, fordi alle radiokanaler
– og ikke bare P1 – blir tilgjengelig i nærmere bestemte tunneler.
DSB konkluderer med at de beredskapsmessige konsekvensene av slukking
er usikre, men sannsynligvis små.
Det kan ikke utelukkes
enkelttilfeller der manglende mulighet til å gi informasjon til
personer i bil eller båt kan få uønskede konsekvenser. Den viktigste
usikkerheten som gjenstår, er ifølge DSB knyttet til hvor raskt
utskifting av mottakerutstyr i bilparken vil finne sted, og i hvilken
grad nytt utstyr både i bygninger og kjøretøy blir montert på en
slik måte at opplevd dekning samsvarer med målt dekning. Angående
sjødekning vil det være behov for ytterligere målinger for å bekrefte
full dekning.
DSB peker på fire
forslag til tiltak som kan redusere potensielt uheldige konsekvenser
av omleggingen til DAB:
for
det første å forsterke informasjons- og kommunikasjonskampanje
for
det andre mer målrettet informasjon mot sårbare grupper i befolkningen
for
det tredje å fremskaffe mer informasjon om i hvilken grad sendernettet
er sårbart for hacking
for
det fjerde at NRK må kontinuerlig følge opp de hvite hullene i dekningskartet
NRK har i brev
av 4. desember til DSB kommentert disse forslagene. Kommentarene
er utarbeidet på grunnlag av dialog med Norkring, som eier og driver DAB-nettet.
Det fremgår av NRKs kommentarer at de mener at DAB-nettet i seg
selv neppe er særlig sårbart for hacking-angrep. De skriver videre
at det kan være en teoretisk mulighet for at noen etablerer egne
DAB-sendere, som overstyrer senderne i DAB-nettet. Disse kan, igjen
i teorien, brukes til å hacke teknologiske plattformer i biler.
NRK viser til at
DAB-nettet er et lukket nett som ikke er eksponert mot internett.
Nettet er bygd i tråd med ISO-standard for sikkerhet, og Norkring
som eier nettet, gjennomfører årlige sikkerhetsrevisjoner. NRK viser
videre til at dersom noen skal hacke DAB, må det sannsynligvis skje
ved at det opprettes egne sendere som overstyrer senderne i Norkrings
DAB-nett. NRK anser dette for å være lite sannsynlig. På grunn av
manglende synkronisering mener de det bare vil skape støy, og det
vil dessuten være lett å oppdage.
Den største utfordringen
for et vellykket teknologskifte er ifølge DSB knyttet til radiomottak
i bil, som jeg var inne på. Per i dag opplyses det at om lag 28 pst.
av bilparken i Norge har DAB-radio. Det er også avgjørende at brukerne
har mottaksutstyr med tilstrekkelig kvalitet, og at utstyret monteres
riktig og brukes riktig. I en overgangsfase vil det være flere uten
riktig mottakerutstyr i bil. Det svekker naturligvis tilgangen på
trafikkmeldinger og befolkningsvarsler. Vi må ta på alvor at dette
utgjør en sårbarhet ved omleggingen, og at vi ikke kan utelukke
uønskede enkelthendelser. Derfor må mottaker i bil fortsatt være
hovedfokus for aktørene før slukking. DSB har imidlertid lagt til
grunn at denne sårbarheten skyldes teknologiskiftet i seg selv,
og er ikke knyttet til en sårbarhet som reduseres ved å utsette
slukking av FM-nettet. I tillegg viser DSB til at digitalradio sendes
over flere infrastrukturer. I bil kan f.eks. mobilt bredbånd benyttes
for å få tilgang til radio der det er dekning for 3G eller 4G.
NRK er i hovedsak
ferdig med utbyggingen av DAB-nettet, men fortsetter likevel å justere
DAB-nettet. Dekningen for NRKs DAB-sendernett i Nordland er ifølge nevnte
målinger i hovedsak god og teller rundt 140 sendere. Frem mot 11. januar
opplyser NRK at de likevel kommer til å gjøre ytterligere justeringer.
24 nye sendere er planlagt for å bedre dekningen på mindre steder
i Nordland. I år har NRK satt opp over 130 nye sendere, der to av
tre sendere er satt opp i de tre nordligste fylkene. NRK opplyser
at de nye senderne vil gi bedre dekning langs vei og også bedre
signal for mange hytteeiere. NRK og Digitalradio Norge opplyser
for øvrig at de foretar kontrollmålinger når de mottar klager fra
publikum på dekningsforholdene. NRK er også i dialog med en rekke
andre, bl.a. NAF, Redningsselskapet og DNT, og vurderer fortløpende
behovet for ytterligere bedring av DAB-dekningen.
Rapporten fra DSB
konkluderer altså med at beredskapshensyn er ivaretatt. De fleste
av de utfordringene DSB peker på, har Kulturdepartementet og kringkasterne
jobbet målbevisst med over lang tid. Nkoms rapport fastslår at DAB-dekningen
er god, og at dekningen tilfredsstiller de krav Stortinget har stilt
for slukking. DSB konkluderer i sin rapport bl.a. med at DAB-nettet
er teknisk mer robust enn FM-nettet. DSB legger også til grunn at
dekningen i tunneler vil bli bedre med DAB siden alle radiokanaler,
og ikke bare NRK P1, blir tilgjengelig i de aktuelle tunnelene.
DSB konkluderer samlet, som jeg også innledet med, med at de beredskapsmessige
konsekvensene av slukkingen er usikre, men mest sannsynlig små.