Per Rune Henriksen (A) [14:49:47] (ordfører for saken): Saken om varig flomvern i Opovassdraget er en oppfølging av et enstemmig anmodningsvedtak fra i fjor hvor regjeringen ble bedt om å legge fram sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling i nedre del av vassdraget, vurderes.

Opovassdraget ble vernet mot vannkraftutbygging i Verneplan I i 1973. Det kan derfor ikke åpnes for konsesjonsbehandling uten Stortingets samtykke. Bakgrunnen for vedtaket er de gjentatte flomskadene dette vassdraget utsettes for, særlig storflommen i oktober 2014 gjorde store skader både i området rundt Sandvinvatnet og langs elveløpet som går gjennom Odda sentrum. Fem hus og en fritidsbolig ble tatt av flommen. 39 hus ble evakuert, og broer ble stengt.

«Det går nesten ikke an å se at der noen gang har vært et nabolag. Alle husene er borte.»

Det fortalte Renate Aase til NRK Hordaland dagen etter at bestemorens hus var blitt tatt av flommen. Fortsatt frykter innbyggerne for flom. En av dem skriver til ordføreren at han får vondt i magen når det meldes om mye nedbør, og sier: Jeg tror det er veldig mange som opplevde skrekkdøgnet og som bor langs vassdraget, som har det på samme måten.

I området rundt Sandvinvatnet opplever man stadig flomskader. Tom Berge skriver til meg i brev 17. november:

«I perioden etter 1979 er situasjonen for gårdbrukerne i dalen at de tilnærmet årlig har flomskader. Enten ved at man får en sen vårflom som vasker ut gjødselen som er spredd. At man på grunn av varslet nedbør må slå før avlingen skulle slås, eller at slåtten må utsettes på grunn av oversvømmelser med reduksjon av mengde og fôrverdi til følge.»

Vi må ta frykten innbyggerne føler, på alvor, også de økonomiske tap og andre ubehageligheter som de blir påført som følge av flommer. I NVEs framskrivninger anslås en 40 pst. økning av vannføringen ved flom som følge av et villere og våtere klima.

Odda kommune og Sunnhordland Kraftlag har gjort en forstudie av en mulig kombinert utbygging av vannkraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget. Dette vil kunne redusere flomtoppene, og prosjektet vil bli fullfinansiert gjennom kraftproduksjon. Odda kommune og NVE har også gitt Multiconsult i oppgave å gjennomføre en mulighetsstudie for andre flomtiltak i vassdraget. Kombinert vannkraftverk og flomtunnel vil ifølge NVE i liten grad påvirke verneverdien i vassdraget.

Det er et flertall bestående av Arbeiderpartiets, Høyres, Fremskrittspartiets og Senterpartiets medlemmer som står bak innstillingen om at det åpnes for konsesjonsbehandling av planer om kombinert utbygging av flomtunnel og vannkraftverk. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine egne forslag og merknader.

For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at dette er en enkeltsak. Om liknende saker skulle bli lagt fram for Stortinget senere, må disse vurderes separat, og de ulike hensynene må veies opp mot hverandre i hver enkelt sak. Verneplanene ligger fast.

Opo er en regionalt viktig lakseelv. Et varig flomvern vil måtte ta hensyn til dette, og inngrep som reduserer verneverdiene, må søkes unngått. Mulighetsstudien som er utarbeidet, må inngå i arbeidet med konsesjonsbehandlingen sånn at andre aktuelle tiltak enn flomtunnel også vurderes.

La meg til slutt avvise påstanden om at komiteen har hastebehandlet denne saken. Jeg vil minne om at det Stortinget skal ta stilling til, er om det skal åpnes for konsesjonsbehandling eller ikke. En kombinert utbygging av kraftverk og flomtunnel vil kunne finansiere et varig flomvern. For at denne løsningen skal kunne realiseres, må prosjektet stå ferdig innen utgangen av 2021 og slik kunne få grønne sertifikater. Det er altså et visst tidsaspekt som bør hensyntas.

Konsesjonsbehandling tar og skal ta tid. Først skal forslag til program for konsekvensutredning på høring, og det skal arrangeres folkemøter. NVE skal fastsette program, og konsekvensutredningen skal gjennomføres. Når konsekvensutredningen er ferdig og søknad sendt, skal saken sendes på høring i tre måneder. Det skal avholdes folkemøte, og det skal gjennomføres befaring. Så skal NVE avgi innstilling til OED, som etter en egen vurdering fremmer saken for regjeringen, og endelig beslutning tas av Kongen i statsråd. Det er sånn vi ivaretar alle samfunnshensyn i en slik sak, men denne prosessen tar tid – nærmere halvannet år. For å nå sertifikatfristen må Sunnhordland Kraftlag, om de får konsesjon, starte arbeidet sommeren 2018. I lys av dette vil jeg mene at komiteens behandling av saken har vært effektiv, saklig, god og uten ugrunnet opphold, og jeg vil takke komiteen for samarbeidet.

Odd Henriksen (H) [14:54:44]: Jeg vil også takke sakens ordfører for en rask og god saksbehandling. Det er en viktig sak vi skal behandle, og det er viktig at man har en framdrift i disse sakene.

Et lokalsamfunn har bedt storsamfunnet om hjelp fordi det ikke føles trygt å ha sitt virke i lokalsamfunnet når det meldes om store nedbørsmengder. Opovassdraget ble vernet, som vi vet, tidlig på 1970-tallet, og lokalsamfunnet har selvfølgelig forholdt seg til det. Men i oktober 2014 inntraff en betydelig flom i vassdraget, som medførte store skader sentralt i Odda og rundt Sandvinvatnet. Det første lokalsamfunnet gjorde etter at de ble utsatt for flommen, var å ta vare på sine innbyggere og starte arbeidet med å sikre samfunnet.

Utover i 2015, da man fikk kontroll og oversikt over skadene, var det tid for å se framover. Hvordan kan man sikre seg best mulig for framtiden? Det ble tatt kontakt med oss på Stortinget i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2016, og et enstemmig storting har i anmodningsvedtak bedt regjeringen om å legge fram en sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling i nedre del av vassdraget, vurderes. Det er det vi er invitert til å gjøre.

Det er i dag igangsatt tiltak langs elvestrekningen gjennom tettstedet Odda, og de tiltakene som er igangsatt, er dimensjonert for å kunne sikre mot en 200-årsflom, med et klimapåslag på 40 pst. Flomsikringstiltakene vil dog ikke begrense flomvannstanden oppstrøms i Sandvinvatnet.

Det å åpne for konsesjonsbehandling i vernede vassdrag er krevende og må gjøres kun i ekstraordinære tilfeller. Det er ingen enkel sak for oss å røre de elvene som et flertall har bestemt at man skal verne. Men i ekstraordinære tilfeller tror vi at det er nødvendig, og det er tilfellet i denne saken.

Det er videre slik at skulle man få konsesjon, ville man likevel opprettholde store deler av vernet. NVE viser i sin gjennomgang at verneverdiene som lå til grunn for vernet, synes å bli relativt lite påvirket, ettersom aktuelle utbyggingsstrekninger mellom Sandvinvatnet og fjorden er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, og de største verneverdiene ligger lenger oppe i vassdraget.

NVE og Odda kommunes mulighetsstudie for flomdempende tiltak i Opovassdraget skal være ferdigstilt i disse dager. Mulighetsstudiet vil gi oss noen svar på hva man kan gjøre for å sikre vassdraget så godt som mulig, og må selvfølgelig inngå som en sentral del i en konsesjonsbehandling.

Tiltak i Opo kan få konsekvenser for laks og sjøørret. Fra vår side er det viktig at vi tar hensyn til dette når man skal sikre Opo mot flom i framtiden, og at man har et godt øye til og tar vare på fisk og fiskeforvaltningen på en best mulig måte.

Odda-samfunnet har bedt oss om å få vurdert alle mulige tiltak i jakten på flomvern. Det er vi villig til å gi dem – også å åpne for konsesjonsbehandling.

Helge André Njåstad (FrP) [14:58:19]: Eg vil på vegner av Framstegspartiets medlemer i komiteen òg takka saksordføraren så mykje for å losa denne saka igjennom på ein trygg og god måte, òg innanfor eit tidsvindauge som er bra med omsyn til at ein kan nå ei konsesjonsbehandling, som igjen gjer at ein kan realisera dette før fristen for grøne sertifikat går ut, som saksordføraren gjorde greie for.

I tillegg til at dette er ei viktig sak for medlemene våre i energi- og miljøkomiteen, er det òg ei viktig sak for Hordaland-benken, ei sak som me har jobba tverrpolitisk godt med. Me har òg jobba godt i lag med Odda kommune og ordførar Roald Aga Haug, som har lagt ned betydeleg arbeid for å løfta fram denne saka til Stortinget i dag.

Eg vil òg takka statsråden, som har gripe oppmodingsvedtaket og lagt fram saka for Stortinget så raskt som han kunne, og på ein positiv måte heile vegen.

Me som er frå Hordaland, veit veldig godt korleis det kjennest å bu nært område som Opovassdraget og elva der. Me hugsar alle tv-bilda frå 2014 og veit korleis det er å leva i eit miljø som er prega av stor flaumfare. Det at ein er bekymra for den situasjonen i Odda, og at ein håpar at ein òg kan løysa dette gjennom ein vinn-vinn-situasjon, som SKLs prosjekt er, er heilt openbert. For det er jo det det er: Når Sunnhordland Kraftlag har ideen om at ein kan laga ein tunnel som kan både produsera kraft og skapa arbeidsplassar, men samtidig fungera som eit flaumvern, får ein ein vinn-vinn-situasjon for lokalsamfunn, for arbeidsplassar og for samfunnet som heilskap som er veldig spennande, og som me frå Framstegspartiets side er veldig glade for at Stortinget seier ja til at regjeringa kan køyra ei ordinær konsesjonsbehandling på, og gjera avvegingane sine den neste tida. Det vil vera veldig viktig å få den avklaringa på plass, slik at NVE kan starta vurderingane sine og leggja fram saka for regjeringa, som avgjer konsesjonssøknaden seinare.

Eg håpar at Sunnhordland Kraftlag verkeleg meiner alvor med initiativet sitt. Når dei har fått eit samla storting til å be om ei sak i dag, og fått eit stort stortingsfleirtal i dag til å seia at det er greitt med konsesjonsbehandling, er det viktig for oss at ein då meiner alvor og sender søknad, og at ein meiner alvor når ein ønskjer å gå i gang med dette prosjektet. Eg trur det er mange i Hordaland som har store forventingar til at dette skal føra i mål, og at dette skal bli noko av.

Så blir det opp til konsesjonsbehandlinga å finna den gode balansen som skal til, mellom ulike omsyn. Me veit at dette er eit vassdrag som har stor grad av villaks, og at ein må finna ein fornuftig balanse for å vareta det omsynet. Samtidig er det òg viktig å finna ein god balanse som gjer at ein får nok vassføring til å kunna produsera kraft og skapa lønsame arbeidsplassar. Den balansen er det viktig at konsesjonsbehandlinga avklarar, slik at ein både sikrar lønsemd for han som gjer ei stor investering, samtidig som ein tar vare på dei naturverdiane som er i vassdraget, på ein god og balansert måte.

Eg synest dette er ei god sak og ei god innstilling, og vil nok ein gong takka komiteen og saksordføraren for at dei fekk ho fram så raskt og før jul, slik at me får gjort dette viktige fullmaktsvedtaket i Stortinget i dag, som gjer at NVE og regjeringa kan jobba vidare, til glede for heile Odda-samfunnet, som i dag vil gleda seg over vedtaket som Stortinget gjer.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:02:08]: Å leve med usikkerheten om når neste flom kommer og konsekvensene av den, er krevende for alle som opplever det. Befolkningen i Odda har følt dette på kroppen før og vet hva konsekvensene er når elva går over sine bredder og vasker vekk hus og hjem. Det er viktig å gjøre tilstrekkelige tiltak som reduserer flomfaren, og sikrer liv og helse og verdier. Det er ingen tvil om det.

I denne proposisjonen foreslås det å åpne for konsesjonsbehandling av en vernet elv. Det foreslås at det bygges flomtunnel med tilhørende kraftverk. Kraftverket skal finansiere tunnelen og gjøre realiseringen økonomisk lettere. Kraftverket er altså med på å sikre finansieringen. Samtidig er det slik at en flomtunnel, som er ment å ta flomtoppene, må ha kontinuerlig vannføring hvis det skal være kraftproduksjon. Dette betyr at det ikke lenger bare er flomtopper det er snakk om, men redusert vannføring i elva hele året. Dette vil ha store konsekvenser både for verneverdiene og for fisken i elva. Kristelig Folkeparti benekter ikke at det er noen økonomiske realiteter som vi må forholde oss til i politikken, men vi kan ikke la dette bli førende når det er snakk om et vernet vassdrag.

Kristelig Folkeparti mener at det er alvorlig å avvike fra vedtatt verneplan, og det må ligge tunge hensyn til grunn for at dette skal kunne forsvares. Stortinget slo fast ved behandlingen av energimeldingen at avvik fra verneplanen for å sikre flomdemping bare kan gjøres ved nærmere angitte kriterier, og bare når andre flomdempende tiltak har vist seg utilstrekkelige.

Parallelt med arbeidet med denne saken har Multiconsult fått i oppdrag av NVE å jobbe med en rapport om mulige flomdempende tiltak. Denne rapporten har blitt offentliggjort etter at saken var avgitt fra komiteen. Kristelig Folkeparti mener denne rapporten burde vært inkludert i kunnskapsgrunnlaget for denne saken. Det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig å fatte vedtak i en sak samtidig som det arbeides med ulike alternativer. Skal vi i dag vedta åpning for konsesjonsbehandling i et vernet vassdrag når det kan ligge andre alternativer på bordet som ikke er tilstrekkelig vurdert? Jeg bare spør.

Kristelig Folkeparti mener at dette ikke er riktig måte å gjøre det på. Mulighetsstudien ble publisert i går – en uke etter at saken ble avgitt i komiteen, lenge etter at departement og regjering har gjort sine vurderinger, og altså dagen før Stortinget fatter vedtak. Ønsker vi at det er dette som skal stå igjen, at vi åpner for konsesjonsbehandling uten å ha alle fakta på bordet i et vassdrag som har vært vernet siden 1973? For Kristelig Folkeparti er konklusjonen nei. Vi foreslår at saken sendes tilbake til regjeringa, i påvente av en analyse basert på rapporten som kom i går. Vi finner det ikke forsvarlig å hastebehandle en slik sak, selv om det er økonomiske forhold som taler for dette.

Vannkrafta har vært og er viktig for Norge, men den har også gjort at det er få elver igjen av en viss størrelse som ikke er konsesjonsbehandlet. Dette er årsaken til at noen elver har fått varig vern. Skal vi avvike fra dette nå, må vi i hvert fall ta oss tid til å vurdere alle muligheter.

Så vil jeg fremme forslaget fra Kristelig Folkeparti, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Marit Arnstad (Sp) [15:06:25]: Senterpartiet er en del av flertallet i komiteen og ønsker og håper på en konsesjonsbehandling av Opovassdraget, og jeg kan i det vesentlige slutte meg til de vurderingene og merknadene som saksordføreren kom med i den sammenheng.

Jeg skjønner at det er flere av partiene som synes at dette ikke er noen enkel sak. Men det er nå engang slik at en av og til må gjøre noen vanskelige vurderinger knyttet til den utfordringen folk i lokalsamfunnet har år etter år når det gjelder flom og oversvømmelser og hensynet til at vassdraget er i Verneplan for vassdrag. I den vanskelige avveiningen har Senterpartiet kommet til at vi mener at det bør åpnes for det vi oppfatter som en nokså begrenset og nokså rimelig utbygging og flomtunnel knyttet til vassdraget. Det er klart at det skal tunge grunner til for å avvike en verneplan, men vi mener at i dette tilfellet foreligger det den typen tungtveiende grunner for å kunne gjøre det.

Så har jeg lyst til å understreke at det ikke betyr at det er fritt fram for å åpne for konsesjonsbehandling i andre vassdrag. Det ligger ingen presedensvirkning i den saken vi i dag behandler. Som komiteen sier, er det slik at i hver sak der dette eventuelt måtte bli aktuelt, må en veie de ulike samfunnshensynene opp mot hverandre og ta stilling i hver enkelt sak. Men for Senterpartiets del har vi kommet til at i de avveiningene som er krevende, som en har vært nødt til å gjøre i denne saken, er det rimelige og gode grunner for å kunne gå inn for denne begrensede og forsvarlige utbyggingen som ligger på bordet i dag. Og jeg kan ikke forstå at en her sier at det har vært et utpreget hastverk. Vi har sjøl bedt om saken, vi har bedt om at saken skal legges fram før utgangen av 2016, og jeg synes at vi har hatt en helt forsvarlig og grundig behandling i komiteen omkring saken.

Ola Elvestuen (V) [15:08:55](komiteens leder): Behovet for flomvern skal vi ta på alvor, særlig med forventede klimaendringer – villere og våtere vær og mer nedbør, som man har sett også i forbindelse med oversvømmelser i Odda.

Men vi skal også ta på alvor at vi har et vernet vassdrag, og at det er en alvorlig beslutning å åpne for konsesjonsbehandling av et vernet vassdrag. Fra Venstres side har ikke vi vært avvisende til at det kan man gjøre hvis det viser seg at det er nødvendig for å få nødvendig flomvern. Men vi er kritiske til den saksbehandlingen som flertallet har lagt til grunn – at dette hastebehandles i Stortinget, og saken hastebehandles sågar i en situasjon hvor vi har ventet på å få en rapport fra NVE, som er blitt utarbeidet i samarbeid med kommunene. Den har vi nå fått. Den påpeker nettopp problemstillingen som Stortinget skal legge til grunn for beslutningen om man skal åpne for konsesjonsbehandling eller ikke. For Venstre er beslutningen ganske enkel: Det handler om at nå gjennomføres det flomverntiltak i Opovassdraget fra statens side i størrelsesorden 8 mill. kr. Man skal kunne ha et vern som skal sikre mot såkalt 200-årsflom med påslag på 40 pst. Vurderingen må være: Er det i tillegg nødvendig å ha en egen flomtunnel? Det er det vanskelig for oss å gjøre oss opp en mening om nå. Det må det være fagfolk som gjør en vurdering av. Det ene forslaget vi har, forslag nr. 2, åpner nettopp for at man må vurdere om det er behov for en flomtunnel eller ikke. Hvis det er det, og mest sannsynlig vil det være et behov for en flomtunnel, blir spørsmålet: Er det nødvendig med et kraftverk for å finansiere tunnelen eller ikke? Fra Venstres side mener vi at det er det ikke. Det er et statlig ansvar å gjennomføre nødvendige flomverntiltak. Det vil det også være her. Multiconsults rapport viser at det har en kostnad, men 130 mill. kr–150 mill. kr er ikke en avskrekkende sum. Det er det definitivt mulig å løfte også fra statens side.

Så er det de negative konsekvensene ved å ha et kraftverk. Ved en flomtunnel er det en kostnadsside, men det gir egentlig ingen negative miljømessige konsekvenser. Et kraftverk derimot gjør jo at man må ha en permanent tilførsel av vann, som gjør at Opoelva gjennom Odda vil få en langt mindre vannføring enn den har i dag, med de konsekvensene det gir. En ting er det estetiske, men langt mer alvorlig er de konsekvensene det gir for det lakse- og sjøørretfisket som er der. Faunaen og laksefisket er veldig truet i Opovassdraget.

I komiteen gikk ikke Venstre inn for forslag nr. 1. Vi ville avvente og ha mulighet til å se rapporten. Men vi vil i salen stemme for også forslag nr. 1, om å sende saken tilbake for å få en vurdering av behovet for konsesjonsbehandling, basert på den rapporten som vi nå har fått. Jeg mener det er en riktig vurdering å gjøre, og at det også er helt i tråd med det en enstemmig komité stilte seg bak i forbindelse med energimeldingen, om at alle andre forslag skulle være vurdert før vi eventuelt åpner for en konsesjonsbehandling, som også gir muligheten for å ha vannkraftverk.

Det er viktig å ivareta de vernede vassdragene. De er tross alt vernet mot utbygging av kraftverk. Det absolutt siste tiltaket vi bør gå til, er å åpne opp for utbygging for å beskytte mot flom. Venstre vil definitivt støtte at vi skal styrke arbeidet med flomvern i Odda – det er det pågående arbeidet. Vi vil definitivt være med på å presse på for å få en utredning om det er nødvendig med en flomtunnel, og vi vil definitivt også være med på å støtte, også på Stortinget, at staten er med og støtter en eventuell bygging av en slik flomtunnel.

Ola Elvestuen (V) [15:14:08]: Ja.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:14:25]: I oktober 2014 gikk Opo fra å være en trygg elv til å bli en farlig elv. De som tar lett på de konsekvensene som norsk oljeutvinning betyr, bør tenke seg godt om når de ser hva slags konsekvenser klimaendringene har for folk i Norge. I dette tilfellet var det i Odda.

Jeg må innrømme at jeg ved denne anledning ikke har et ønske om å takke saksordføreren, som jeg synes har drevet et råkjør i komiteen for å få denne saken raskt gjennom. Jeg mener at den måten vi har behandlet denne saken på, er i strid med det alvoret som ligger i det å behandle en oppheving av å verne vassdraget mot kraftutbygging, og med de muligheter vi har for demokratisk medvirkning. Dette fortjener f.eks. høring med miljøorganisasjoner, med kommunene og med andre involverte – det vi normalt ville si var den typen demokratiske runder vi ville hatt i forbindelse med en sånn sak.

Jeg mener også at dette vedtaket overkjører et enstemmig storting fra i vår. Da sa vi klinkende klart:

«Komiteen mener det er viktig å ivareta og bruke naturens egen flomdempende kapasitet. Komiteen mener konsesjonsbehandling for kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig.»

Jeg vet ikke hva det var som var uklart for ministeren da man framla denne saken for Stortinget, men det med at «andre flomdempende tiltak er utprøvd» burde være en klinkende klar oppskrift til statsråden om at man først skal prøve ut andre tiltak før man går inn på en kraftutbygging i kommunen.

I tillegg er det altså sånn at man skal hente inn kunnskap. Men kunnskapen kom jo i hendene våre i dag – altså, den kom i mine hender i dag, men den kom den 5. desember i år, med andre ord etter at proposisjonen var lagt fram, etter at komiteen var ferdig med sin behandling. Da kom rapporten fra Multiconsult som viste fram mulighetsstudien for flomdempende tiltak i Opovassdraget. Den viste at flomtunnel koster 170 mill. kr og har ingen negativ innvirkning på naturmangfold og den slags, gitt at en ikke putter inn et kraftverk der. Flomluke er et billigere tiltak som kan gjennomføres fortere, som har innvirkning på kulturlandskapet, men ingen nevneverdig innvirkning på naturmangfoldet.

Dette var det som var grunnen til at noen av oss sa at ja, men i all verden, vi kan ikke behandle denne saken så fort – det kommer kunnskap rett rundt hjørnet. Men den kunnskapen nektet altså statsråden å vente på før han fremmet saken for Stortinget, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet var med på å si at denne kunnskapen trenger vi ikke – vi legger alt i hendene på statsråden til å gå videre med en konsesjonsbehandling her.

Jeg mener at det ikke er greit. Jeg synes at folk skal holde det de lover, og jeg mener at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ikke holder det de lovte i vår, i denne saken.

Jeg mener at hensynet til tryggheten og sikkerheten til folk i Odda skal være førsteprioritet. Fra SVs side er vi helt klart åpen for å vurdere både flomluker og flomtunneler i dette vassdraget, og derfor fremmer vi – sammen med Miljøpartiet De Grønne – forslag om det. Men vi går imot det som hele tiden har vært statsrådens ønske, nemlig å åpne for å gi konsesjon til kraftutvinning i vernede vassdrag der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, der det er tunge samfunnsøkonomiske grunner for det. Det var det som lå i pressemeldingen i forbindelse med energimeldingen da den ble levert i vår – da var det det som var statsrådens syn. Men det sa Stortinget nei til. Vi sa nei til at bare en finner lønnsomhet i kraftutbygging, skal en få lov til å bygge ut kraft i forbindelse med flomdemping. I stedet sa vi at vi skal prøve ut de andre tingene, og så skal vi komme tilbake til kraftutbygging hvis det også er nødvendig.

Jeg mener at 200 mill. kr ikke er en avskrekkende sum for å sikre Odda-samfunnet en trygghet og sikkerhet. Vi har selv lagt inn 100 mill. kr i vårt alternative statsbudsjett, der det også ligger penger til å gå videre med prosjektering av både flomtunnel og flomluke i dette vassdraget. Og de folkene som er villige til å bruke 40 mrd. kr på fjordkryssing og på å krysse lenger ute i Hordaland, burde være villige til å sette av 200 mill. kr for å gjøre dette trygt i Odda.

Rasmus Hansson (MDG) [15:19:45]: Saken om Opovassdraget er en tidlig test på om Stortinget vil ta konsekvensene av klimaendringer på en ansvarlig måte. Nå blir flere norske vassdrag mer flomfarlige og må sikres. Spørsmålet er: Hvordan betaler vi den regningen? Dette er prisen for at verden og i høyeste grad Norge har vært mer opptatt av å produsere olje, å produsere klimaendringer, enn å begrense klimagassutslipp.

Å bruke behovet for flomsikring i Opovassdraget som påskudd for kraftutbygging viser en grunnleggende uvilje mot å forstå hva klimapolitikk handler om. Klimaendringenes viktigste virkning er at natur skades, og det skader i sin tur grunnlaget for bosetning og matproduksjon og andre ting. I Norge kommer mange vassdrag etter hvert til å oppføre seg annerledes, og da er det feil løsning å bruke klimaendringene som påskudd for å ødelegge enda mer natur. Stortinget må rett og slett venne seg til at vi er nødt til å betale for konsekvensene av klimaendringer og bevare natur uten å forutsette at vi skal tjene penger på det.

Opovassdraget ble varig vernet av Stortinget i 1973 på grunn av landskapsinteresser og biologisk mangfold. Vassdraget ble framhevet som et svært godt eksempel på en naturtype som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare. I tillegg har vi en laksebestand som får stadig større betydning, ettersom det går dårlig med laksen andre steder – til fiskeriministeren.

I 1999 bekreftet og forsterket NVE og Direktoratet for naturforvaltning grunnlaget for vernevedtaket. Nå vil altså regjeringen oppheve vernet og bygge ut elva gjennom en hastebehandling i Stortinget. Dette forslaget og merknadene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som vil støtte det, er med på, tyder på at forståelsen for og respekten for faglig forankret naturvern er i ferd med å forvitre i flertallet på Stortinget.

Som representanten Eidsvoll Holmås og andre minnet om, er det veldig kort tid siden en enstemmig energi- og miljøkomité slo fast at

«det er viktig å ivareta og bruke naturens egen flomdempende kapasitet».

Videre mente komiteen at konsesjonsbehandling for kraftutbygging bare skal vurderes

«i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig».

Dette har man altså klart å bruke rekordartet kort tid på å glemme eller ignorere. Å bruke nye flomproblemer som brekkstang for å bygge ut varig vernede vassdrag er et åpenlyst brudd på Stortingets forutsetning for kraftutbygging i vernede vassdrag. Og hvis dette natursynet skaper presedens, brenner det virkelig et blått lys for vernede vassdrag i Norge.

Opovassdraget ble inntil 2014 regnet som en trygg elv. Nå må den få flomsikring. Fellesskapet må selvsagt stille opp for Odda-samfunnet og sikre elva mot farlig flom, men vi må også stille opp for norsk natur, som vil lide mer enn nok på grunn av klimaendringer om ikke Stortinget skal bidra til ytterligere ødeleggelser. Kraftutbygging i Opovassdraget er ikke en forutsetning for flomdemping. Å åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk er ikke i overensstemmelse med Stortingets krav om at andre flomdempende tiltak skal være utprøvd først. Derfor bør vi åpne for en flomtunnel, sammen med andre flomforebyggende tiltak, og da er et kraftverk ikke nødvendig for en ytterligere flomdempende funksjon. Mulighetsstudien som nå er lagt fram, viser at f.eks. en flomluke i utløpsosen vil få stor og positiv effekt og ha meget lav pris.

Akkurat nå er det viktigere enn noen gang at Stortinget holder fast ved den ansvarlige forståelsen av naturverdier som lå til grunn da de samme partiene som i dag vil åpne for konsesjon, vernet elva i 1973. Kraftverk kommer våre etterkommere til å kunne oppleve rikelig av, men vi er også forpliktet til å sørge for at de kan få oppleve fri og opprinnelig norsk natur. At klimaendringene nå skaper utfordringer for naturvernet, gjør den forpliktelsen enda viktigere. Derfor håper jeg flertallet vil avlyse sitt råkjør, slutte med løftebrudd, gå inn for å utsette dette konsesjonsforslaget og heller gå inn for en statlig finansiert flomtunnel i nedre del av vassdraget.

Statsråd Tord Lien [15:24:58]: La meg begynne med å takke for honnør fra flere av representantene for at vi har ekspedert dette i tråd med vedtaket i Stortinget. Jeg har lyst til å si at jeg også setter stor pris på den jobben som Stortinget har gjort med denne saken.

Som flere har vært inne på, ble Opovassdraget vernet i 1973. Det innebærer at det ikke kan åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk over 1 MW med mindre Stortinget samtykker til det.

Så har Stortinget, så vidt jeg husker, enstemmig bedt regjeringen og Olje- og energidepartementet om å legge fram for Stortinget en sak om varig flomvern i Opovassdraget. Stortinget sa også at det skulle gjøres i løpet av 2016, der aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling i nedre del av vassdraget, ble vurdert.

Jeg er glad for at vel alle representantene har vært inne på at det er betydelig risiko for skadeflom i nedre deler av Opovassdraget. Høy vannstand i Sandvinvannet som ligger oppstrøms Odda sentrum, går både ut over dyrket mark og driftsbygninger og boliger. Stor vannføring gjennom sentrum er en risiko både for bolighus, næringsbygg, broer og veier. Jeg var selv i Odda høsten 2014 og så de betydelige skadene som var inntruffet både i Odda sentrum og oppstrøms i vassdraget. Det gjorde sterkt inntrykk.

Etter høsten 2014 har NVE igangsatt flere flomsikringstiltak i vassdraget. De er dimensjonert for å håndtere en 200-årsflom, men det er grunn til å peke på at de tiltakene vil ikke kunne begrense flomvannstanden oppstrøms i vassdraget, f.eks. i området Sandvinvannet. I den anledning har Sunnhordland Kraftlag i samarbeid med kommunen utarbeidet en forstudie av en kombinert utbygging av vannkraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget. Et slikt tiltak vil gi god flomsikring både i sentrum og ikke minst også rundt Sandvinvannet, og i tillegg vil et kraftverk kunne bidra med en årlig produksjon på mellom 165 GWh og 185 GWh fornybar energi, ca. like mye kraft som 9 000 husstander bruker i året. Ut fra summen av disse fordelene med løsninger som er skissert, har regjeringen lagt fram forslag til Stortinget om å åpne for konsesjonsbehandling av dette konkrete prosjektet. Det betyr ikke at vern i vassdraget for øvrig blir opphevet. Så kan man gjerne kalle dette for hastebehandling. Jeg har lyst til å minne om at det ikke er en konsesjonsbehandling vi i dag diskuterer. Vi diskuterer at Stortinget er invitert til å åpne for konsesjonsbehandling, noe som ikke er det samme som å gi konsesjon. I det videre arbeidet vil selvfølgelig hensynet til både verneverdier og andre allmenne interesser bli vurdert nøye.

I den samme behandlingen vil vi selvfølgelig også nøye vurdere hvilke alternative flomsikringstiltak som finnes, og den rapporten som bl.a. representanten Eidsvoll Holmås både snakket om og hadde med seg på talerstolen, som er utarbeidet på oppdrag fra NVE, vil selvfølgelig være en viktig del av det arbeidet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:40:06]: Mange representanter fra Fremskrittspartiet prioriterer å love bompengekutt til folk over hele landet. De peker på bompengestasjon etter bompengestasjon og sier: Dere skal få mindre bompenger, dere skal få mindre bompenger – og dere og dere og dere. Men når vi spør Tord Lien hvem som skal få trygge elver å bo i nærheten av, er det ikke mulig å ta med hjem noen beskjed fra ham på noen annen måte enn ved å si det Ketil Solvik-Olsen sier hver gang han blir spurt om han ønsket å gå inn for disse bompengeprosjektene, nemlig at det ikke er Fremskrittspartiets ønske å gå inn for disse bompengeprosjektene. Tilsvarende kunne en vel sagt om budsjettforliket som nå er kommet: Det var ikke Tord Liens ønske å få disse ekstra pengene til flomvern, men de kom, så det var bra at de kom i budsjettforliket. Men beskjeden fra Tord Lien er ikke mulig å ta på noen annen måte enn følgende: Den eneste måten en kan være helt sikker på å få flomvern i sitt vernede vassdrag på, er hvis en bygger ut et kraftverk. Det åpner vi for. Det er greit. Kjør på! Det er det som er konsekvensen, og som det er mulig å ta med hjem etter dagen i dag.

Jeg er sikker på at hvis Tord Lien sendte en spørreundersøkelse til innbyggerne ved Opo – hvis dere får velge, vil dere ha flomtunnel og flomsikker elv med kraftverk, eller vil dere ha det uten kraftverk? – hadde det vært interessant å se på svaret. Jeg tror nemlig Oddas befolkning hadde sagt at det viktige for dem er selvfølgelig å få flomtunnel, det viktige for dem er å ha en trygg elv å bo langs, for den elven som de før oppfattet som trygg, tar nå nye elveløp og oppleves i dag som utrygg, og det kommer til å bli svære flommer i tråd med at klimaendringene forventes å gi 40 pst. påslag i nedbør. Og det er det man skal dimensjonere for når man lager dette.

For Oddas innbyggere sier NVE i klartekst følgende:

«Det må likevel påpekes at en kraftutbygging slik den er skissert vil gi elvestrekningen en totalt endret karakter, både med hensyn til vannføringsvariasjon og som landskapselement i Odda sentrum.»

Jeg tror at hvis man hadde spurt folk, stilt det spørsmålet som jeg stilte i stad – om de vil ha flomsikring hvis staten er med på å medfinansiere, istedenfor å ta kraftutbyggingen – ville folk sagt at de selvfølgelig først og fremst vil ha flomtunnel. Det er derfor jeg kan si at jeg er stolt medlem av SV, som legger penger på bordet og sier at vi ville vært med på å finansiere flomutbedring i Odda. Vi ville vært med på å prosjektere for det, fordi vi mener at det er viktig at vi som har tjent oss steinrike på å selge olje, også må være med på å hjelpe lokalsamfunnene som nå rammes av klimaendringene.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:43:16]: Eg må innrømme at eg ikkje hadde tenkt å ta ordet i denne saka, men når eg høyrer argumentasjonen i ei sak der lokalsamfunnet er utsett, der liv og helse står på spel, og der vi veit at denne elva i flomår gong på gong har gjort skade, handlar dette faktisk om å beskytte lokalsamfunn og bruke dei naturverdiane som ligg i dette lokalsamfunnet, til å skape nye verdiar – faktisk til å skape noko av det mest etterspurde som er: rein energi.

Det blir føreslått ein flomtunnel som i den samanhengen også kan brukast til å produsere straum. Ein kan naturlegvis velje andre alternativ. Og med tanke på den diskusjonen som har vore, både frå Arbeidarpartiet og andre – no er jo Arbeidarpartiet einig og står i lag med oss i innstillinga, og det er eg glad for – og når Venstre brukar argumentasjonen om at vi i dette statsbudsjettet brukar altfor mykje ressursar, synest eg replikken til statsråden var god, då han sa at her kan vi faktisk verne lokalsamfunn samtidig som vi skapar verdiar. Det er ein vinn-vinn-situasjon for absolutt alle.

Denne strekninga bør etter mi oppfatning konsesjonsbehandlast. Det er ikkje fare for å øydeleggje vassdraget, slik det kan høyrest ut blant enkelte. Det er ei god løysing, det er ei trygg løysing, det er ei løysing som skapar fornybar energi, som eg nemnde – og sist, men ikkje minst: Det skapar tryggleik i eit lokalsamfunn som det hastar med å skape tryggleik i. Vi var vitne til øydeleggingane ved den siste flaumen, og det vil vi helst unngå å sjå igjen. Så den løysinga som er skissert no, og det forslaget til vedtak som ligg føre, er eit godt og fornuftig forslag og eit godt og fornuftig vedtak.

Rasmus Hansson (MDG) [15:45:19]: På mitt spørsmål er statsråden omhyggelig uvillig til å bekrefte at det primære målet til regjeringen er å respektere det vernevedtaket som Stortinget har fattet. I stedet snakker statsråden om at dette dreier seg om å berge Odda-samfunnet fra skade. Men det er ikke en sjel på dette stortinget som er uenig i at det skal settes inn flomverntiltak i Opovassdraget. Det er en total avsporing også av representanten Grimstad å stille respekt for vernet opp mot flomvern. Spørsmålet er bare: Skal vi sette inn flomverntiltak i et vernet vassdrag uten å ødelegge vernet, eller skal vi bruke klimaendringer og behovet for flomvern som påskudd til å bygge ut et vassdrag Stortinget opprinnelig har bestemt skal vernes? Og det er helt tydelig på statsråden hvor han vil. Han presterer til og med å forklare oss at det står bedre til med vassdrag som er bygd ut, enn vassdrag som ikke er bygd ut, og det er jo en veldig effektiv måte for å forklare at vern er bare tull, naturen blir bedre når vi slår hull på den.

Vi står altså i en diskusjon som har veldig stor prinsipiell betydning. Vi står i en diskusjon om hvorvidt vi skal bruke klimaendringer som et nytt påskudd til å ødelegge det vi har bestemt at vi skal verne, eller om vi skal ta det ansvaret som følger med det faktum at klimaet endrer seg, noe vi er sterkt medansvarlig for, og si at den regningen må vi betale, samtidig som vi tar vare på de naturverdiene som dette stortinget har sagt at det er så viktig at vi verner. Nå slår vi kanskje hull på det med Arbeiderpartiets, med Høyres, med Fremskrittspartiets og med Senterpartiets stemmer.

Hva blir det neste? Jo, dette kommer til å skje om og om igjen. Det kommer til å komme vassdrag etter vassdrag hvor vi trenger flomvern, og hvor noen foreslår å bygge ut for å finansiere det. Det er kjempeviktig at alle i Norge nå får høre hva Stortinget driver med, nemlig at ved aller første anledning løper man baklengs ut av verneforpliktelsene og forståelsen for hva naturverdier er verdt, og så finner man opp en ny forpliktelse ved å bygge ut resten. Dette er et grovt brudd på de grunnleggende naturvernprinsippene som Stortinget har lagt til grunn, og det er et skummelt eksempel på hvor lite man forstår av forpliktelsene som følger med klimaendringene.

Per Rune Henriksen (A) [15:48:21]: Jeg tenkte jeg skulle forsøke å gi en liten oppsummering av debatten og noen kommentarer.

Det er helt klart at det er bred enighet om at noe må gjøres. Det avspeilet seg også i det enstemmige anmodningsvedtaket der man ba om en sak hvor man eventuelt også inkluderte kombinert flomtunnel og kraftverk. Det å bruke de store pasjonene på å fordømme at det kommer et forslag i tråd med det som Stortinget har bedt om, er kanskje litt kontraproduktivt. Jeg tror vi skulle vært mer oppøst om det ikke ble gjort som Stortinget enstemmig ba om.

Jeg har all respekt for de politiske motsetningene som ligger i dette, men jeg tenker at vi skal avstemme oss litt opp mot hva vi har gjort før også – fra alle sider.

Det er sagt at denne elven var trygg fram til oktober 2014. Det er en sannhet med modifikasjoner. I området rundt Sandvinvatnet har man, som jeg sa, flomproblemer årlig. Dette er ikke noe nytt, dette er noe som har vedvart lenge, og som det har vært jobbet og gjort forskjellige tiltak med opp gjennom tidene – og noen har faktisk forverret tilstanden.

Jeg synes det er viktig å ha klart for seg at det vi gjør i dag, ikke er å vedta at det skal bygges kraftverk i Opovassdraget. Vi vedtar at det skal åpnes for en konsesjonsbehandling av dette. Vi sier samtidig at mulighetsstudien fra Multiconsult skal legges ved, vi sier at verneverdiene skal ivaretas, og vi sier at laksens plass i vassdraget skal ivaretas. Det ligger altså noen rammer rundt det som skal gjøres – som følger saken i dette. Da er det en grundig saksbehandling, ut fra hvordan vi driver saksbehandling om vannkraftutbygging, som kommer til å gi et resultat til slutt. Så får vi se hvilket resultat det er.

Jeg klarer ikke å øse meg opp over at vi noen steder gjør flomtiltak så kostnadseffektivt som mulig. Hvis det er mulig å få gjort effektive flomtiltak som ivaretar de hensynene jeg har pekt på, og som samtidig finansieres av en kraftutbygging, er det bra. Mange steder vil ikke det være mulig i det hele tatt, og storsamfunnet må gå inn. Vi må minne hverandre på at vi har et voldsomt etterslep når det gjelder flom- og skredtiltak rundt omkring i hele landet, et etterslep som bare venter på rause politikere som vil gi penger til det.

Jeg mener at innstillingen slik den foreligger, er både fornuftig, god og balansert i sin form.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:51:40]: Jeg synes det var en god oppsummering av saksordføreren. Det er helt riktig at vi er uenige om den siste avveiningen, for der legger saksordføreren og Arbeiderpartiet til grunn sitt syn, nemlig at man skal kunne akseptere det man kaller så kostnadseffektive klimaavdempinger som mulig – hvis det innebærer å bygge ut kraft. Jeg skal gå tilbake i referatet og se på de eksakte ordene, men det var nok det uttrykket Per Rune Henriksen brukte. Det er noe annet enn det Per Rune Henriksen sa i forbindelse med innstilligen i fjor. Der sier man altså veldig klart at man kun skal vurdere kraftutbygging i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, der liv og helse står på spill, og der verneverdiene ikke påvirkes nevneverdig.

Her er vi altså i stand til å gjøre de andre tingene uten å bygge ut kraftverket, det lempelige er bare at da finansierer man det. Det var faktisk ikke det et enstemmig storting sa i fjor. Jeg ser også at komitélederen, som forhandlet dette med Høyre, nevnte det.

Jeg har til slutt et spørsmål til statsråden: Kommer denne saken, konsesjonsbehandlingen, tilbake – i tråd med det som står i merknadene til energimeldingen?