Stortinget - Møte torsdag den 24. november 2016

Dato: 24.11.2016
President: Olemic Thommessen

Sak nr. 3 [10:57:09]

Interpellasjon fra representanten Jan Bøhler til justis- og beredskapsministeren: «Store organiserte kriminelle nettverk står bak menneskesmugling som de, ifølge Europol i 2015, tjente 40–60 mrd. kroner på. De utnytter på kynisk vis menneskers nød til å presse dem til å betale alt de eier for smuglingen, eller til å utføre tvangsarbeid når de kommer fram. Ofte utsettes deres ofre for mishandling, overgrep, kidnapping og livsfare på ferden gjennom ørken eller seilas i skrøpelige fartøyer hvor tusenvis har druknet. Smuglerne saboterer også asylbehandlingen ved å få flyktninger til å kvitte seg med ID-papirer og brenne bort fingeravtrykk før ankomst. Europol utfordrer landene til å drive en mer aktiv innsats for å avsløre menneskesmuglernettverkene. I Norge sa førstestatsadvokat Jan Glent i fjor at menneskesmugling ikke er blitt høyt prioritert av norsk politi, og få eller ingen bakmenn og nettverk er tatt og dømt. Hvordan vil statsråden sørge for at Norges innsats blir styrket og utviklet framover»?

Talere

Jan Bøhler (A) []: I Europa, i Norges nærområder, i våre land, bygges det opp kriminelle nettverk av menneskesmuglere som driver med noe av den mest kyniske og skruppelløse kriminaliteten verden har sett. De er hittil i år direkte ansvarlige for massedrap på 4 500 flyktninger som har druknet i Middelhavet. Det er en ny, tragisk rekord i forhold til fjoråret, da det var 3 500 som druknet.

Ifølge TV 2s dokumentar om menneskesmugling, «Norge til salgs», ifølge NRK-reportasjer og reportasjer i Aftenposten, ifølge Kripos og ifølge Frontex ser vi at menneskesmuglerne f.eks. selger «svømmevester» som ikke er svømmevester – man drukner hvis man stoler på dem – at de stuer altfor mange mennesker om bord i disse båtene, at de tar fra dem telefonene, at de ikke fyller nok bensin til å komme lenger enn et lite stykke ut fra kysten, at de bruker førerløse, synkeferdige, elendige fartøyer, og at de gir rabatt for å reise i uvær. NRK fortalte 18. november at de til og med truer flyktninger på båtene til å gi fra seg båtmotor, redningsvester og mobiltelefoner og overlater dem helt til seg selv.

Men det er ikke bare på ferden over havet flyktningene utsettes for stor fare. Også gjennom f.eks. ørkenområder i Afrika blir de utsatt for mishandling, overgrep og kidnapping. De blir stuet sammen i lastebiler eller i trange lokaler, og trass i at de har betalt i dyre dommer – en pris som har vært trukket fram, er 10 000 dollar for transport hele veien fra Somalia til Norge – kan de underveis bli truet på livet til å betale mer. Det kan føre til hevn over familien i hjemlandet hvis det ikke skjer. NRK fortalte 4. juli at mennesker som ikke har betalt, blir drept, og til og med at deres organer blir brukt til donorhandel.

Så dette er en forferdelig kriminalitet, som vi er nødt til å ta svært alvorlig.

Hva vet vi så om disse menneskesmuglernettverkene? Europol har et analysesenter med 42 analytikere som koordinerer kunnskap og etterretning. Frontex, Schengens grenseorganisasjon, vet ganske mye, og vårt Kripos samarbeider med disse. Hvis jeg skal trekke fram noen hovedpunkter, så har Europol 30 000 mistenkte i smuglernettverkene som jobber i og mot Europa. Ett nettverk kan strekke seg fra land som Afghanistan og Somalia, ha celle på celle i land etter land helt fram til Norge og ha frilansere som er sjåfører, leverer id-papirer, osv. underveis. De frakter ifølge Europol ca. 90 pst. av flyktningene som kommer til Europa. Også NOAS bekrefter at det i all hovedsak er kyniske profitører, menneskesmuglere, som står bak transporten av flyktninger.

Det vi har sett, er at de farligste og sterkeste mafiagruppene i Italia, på Balkan, bl.a. albanske grupper, i Aserbajdsjan og andre har gitt seg i kast med menneskesmugling fordi dette er meget lønnsomt. De har overtatt store deler av virksomheten. I tillegg ser vi at terrororganisasjoner som er villige til å gjøre alt for å skaffe seg finansiering, som IS i Libya og Al-Shabab i Somalia, har gått inn på menneskesmuglingsområdet og driver dette på verste vis. Det anslås at inntektene kan være fra 40 mrd. kr til 60 mrd. kr per år, noe som kan måle seg med inntektene fra narkotikavirksomhet. Menneskesmugling kombineres også med narkotikavirksomhet og menneskehandel, og det fører til en oppblomstring av kriminalitet i disse landene fordi man selvsagt driver med bestikkelser av tjenestemenn, man skaper korrupsjon og rammer også den delen av samfunnet.

Disse menneskesmuglernettverkene har spesialisert seg på å drive med produksjon av falske reisedokumenter, id-papirer, falske pass, som flyktningene må betale i dyre dommer for. Da en som var anonym og kalte seg Salim, ble intervjuet av NRK 17. desember 2015, fortalte han hvordan menneskesmuglerne bruker ett pass mange ganger: En person reiser med et pass fra Hellas til Norge, f.eks., så sendes passet tilbake til Hellas, utstyres med nye bilder og gjenbrukes gang på gang. Tyske myndigheter, som har gått grundig igjennom de syriske passene som er brukt ved ankomst til Tyskland, har påvist at ca. 30 pst. av dem som har brukt disse passene, kommer fra andre land enn Syria.

Denne omfattende virksomheten med forfalskning av id-papirer/pass fører til store belastninger på vårt mottaksapparat. Jeg kjenner ikke tallene fra i fjor, men tidligere år har opptil 90 pst. av dem som har kommet til Norge, ikke hatt id-papirer. De har kvittet seg med dem fordi de ikke har vært ekte, eller levert dem tilbake til menneskesmuglere som bruker dem om igjen. Det kan også være andre grunner til at man kvitter seg med papirene, men det fører i hvert fall til svært lang behandlingstid og en stor belastning på hele vårt asylinstitutt.

Så menneskesmuglingen fører til mange typer problemer, og det er attraktivt å drive med fordi oppdagelsesrisikoen er så liten. I Norge er til nå ingen menneskesmuglernettverk avdekket og pådømt. Det har vært enkeltsaker, men de har f.eks. dreid seg om en person som har kjørt noen slektninger over grensen og fått 40–90 dager for det.

Den opphopingen av flyktninger som vi nå ser i Italia og Hellas, på grunn av at det er strammet inn i land etter land når det gjelder grensekontroll og andre virkemidler, kan også føre til nye forretningsmuligheter for menneskesmuglernettverkene fordi det er vanskeligere å komme fram på annen måte. Flyktningene blir da enda mer avhengige av å ty til dem, bruke dem.

Så hva kan vi gjøre? Statsadvokat Jan Fredrik Glent har, bl.a. til Aftenposten 18. desember 2015, sagt at dette ikke er prioritert av norsk politi. Det var i fjor 92 saker i Norge med tilfeller av menneskesmugling, ifølge Kripos. 87 av dem ble henlagt. De som er pådømt, er mindre saker av den typen jeg nevnte, altså ingen som handler om menneskesmuglernettverk.

Det er ett land som prioriterer dette høyere, og det er Østerrike. De har opprettet et eget Joint Operational Office mot menneskehandel, og de har til nå reist åtte saker mot store menneskesmuglernettverk. Det spørs om den modellen vi praktiserer i Norge, fungerer godt nok. Den går ut på at Kripos samler kunnskap og analyser og avdekker mye, men sender dette ut til politidistriktene, som så skal etterforske og iretteføre. Kapasiteten, kunnskapen og muligheten til å håndtere dette i politidistriktene, selv om vi nå får færre distrikter, kan være for liten, og det er veldig avhengig av et internasjonalt samarbeid, som politidistriktene kanskje har mindre forutsetninger for å håndtere.

For å kunne gjøre denne jobben bedre, når flyktninger, av hensyn til familie i hjemlandet, f.eks., ikke tør å snakke med politiet om menneskesmuglernettverkene, er vi veldig avhengige av metoder. Det er gledelig at Stortinget i vår ved behandlingen av Prop. 68 L for 2015–2016 vedtok nye metoder for politiet. Det gir bl.a. mulighet til å drive med kommunikasjonskontroll overfor menneskesmuglernettverk, som det ble åpnet for der, dataavlesning av chatteprogrammer osv. og også å foreta hemmelig ransaking i tilfeller av grov menneskesmugling. Det hjelper, men når det gjelder metoder, mener jeg at man også må se på valutatransaksjoner. Jeg har fått beskjed fra politiet om at det skjer veldig mange transaksjoner på 4 999 kr via kontorene som overfører penger til utlandet, fordi grensen for å registrere er 5 000 kr. Man bør kanskje se på en annen måte å håndtere det på, slik at intensjonen kan ivaretas bedre.

Jeg er også opptatt av om straffen på inntil 18 måneder for ikke å samarbeide med politiet om id-avklaring brukes og praktiseres, for den vil skape en viss avskrekking når det gjelder å bruke og kjøpe falske id-er.

Det er mye mer som kan sies her, bl.a. om at dette er veldig avhengig av internasjonalt samarbeid. Vi må begynne i vår ende av saken, men det er klart at Europols innsats, samarbeid med Europol, at alle land stiller opp i et samspill med Europol, er helt avgjørende for at vi skal komme videre. Jeg er også opptatt av at vi skal prioritere det her i landet, og begynne i vår ende av nettverkene.

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først få skryte av representanten Bøhler for det engasjementet han viser ikke bare på dette området, men også når det gjelder alvorlig profittmotivert kriminalitet generelt. Jeg har tidligere besvart interpellasjoner om dette temaet i Stortinget, og jeg synes det er bra at han bidrar til styrket fokus innenfor områder som vi alle er opptatt av, og som påvirker mennesker på en veldig negativ måte.

Mye av det jeg sa i interpellasjonsdebatten om profittmotivert organisert kriminalitet, vil også være gyldig i denne interpellasjonen, fordi det er en viktig del av det internasjonale kriminalitetsbildet. Jeg vil derfor starte med å si noen ord om det trusselbildet vi står overfor. Organisert kriminalitet representerer en alvorlig trussel både for private aktører, velferdsstaten og den globale sikkerheten. I EUs nye strategi for indre sikkerhet, The European Agenda on Security for 2015–20, er organisert kriminalitet ett av tre prioriterte områder. Organisert menneskesmugling er en av de sterkest voksende internasjonale kriminelle virksomhetene i verden. Profitten fra menneskesmugling gjennom Libya alene bidrar med om lag 170 mill. amerikanske dollar. Ifølge Europol har 90 pst. av de over én million flyktningene og migrantene som tok seg til Europa i 2015, benyttet seg av smuglertjenester under hele eller deler av reisen. I de fleste tilfellene ble denne tjenesten utført av kriminelle grupper, og det er anslått at fortjenesten til menneskesmuglerne var mellom 40 mrd. og 50 mrd. kr.

Nasjonalt har vi dessverre fokusert for lite på dette, kanskje fordi vi har hatt for lite kunnskap om menneskesmuglernettverk. Derfor startet Kripos med å utarbeide en rapport i 2015, hvor det fremgikk at det var lite som tydet på at det var en tett forbindelse mellom menneskesmuglernettverkene i Middelhavs-regionen og Norge, men at det forelå indikasjoner på at tilretteleggere i Norge var involvert i menneskesmugling hit. Kripos opplyste også at det i en del tilfeller er nære relasjoner mellom dem som smugles, og dem som smugler.

Jeg vil bare minne kort om de utfordringene jurisdiksjonen skaper. De skaper en del begrensninger for hva som kan straffeforfølges av norske myndigheter. En kriminell handling må være begått på eget landområde, egne skip eller i visse tilfeller begått av norske statsborgere i utlandet. På dette området er det veldig ofte at de kriminelle handlingene utføres av nettverk som opererer utenfor norsk landområde. Derfor er det internasjonale samarbeidet helt avgjørende for at vi skal lykkes i kampen mot menneskesmugling.

Noen av de tiltakene vi har iverksatt, har jeg derfor lyst til å kommentere særskilt. De er bl.a. basert på at etter hendelsene i fjor høst, med en stor migrasjonsbølge til Norge, har fokuset på profittmotivert menneskesmugling økt også for vårt land. Organisert profittmotivert menneskesmugling vil også falle inn under det som riksadvokaten i sitt mål- og prioriteringsrundskriv omtaler som alvorlig internasjonal organisert kriminalitet, som er gitt prioritet. Jeg har fått opplyst fra Kripos at i perioden 2013–høsten 2015 er det 144 personer som er blitt siktet for menneskesmugling i Norge, og det er 26 som er domfelt. Blant disse 144 personene kommer brorparten fra Norge, Sverige, Syria, Eritrea og Afghanistan. Av dem med norsk eller svensk statsborgerskap er mer enn 80 pst. født utenfor Europa. Det er flere forhold som kan ha betydning for at saksantallet er lavt. Et av dem er at veldig ofte er den norske delen av kriminalitetsbildet i sluttenden eller i mottakerdelen av smuglernettverket, og anmeldelseshyppigheten er svært lav. Det skyldes at mange av dem som kommer hit, benytter seg av dette som en slags tjeneste og mener at de betaler for en tjeneste. I asylintervjuer viser rapporteringene at mange betrakter dem som forretningsmenn eller konsulenter som bidrar til å skaffe muligheter til å reise til Europa. Det skaper særlige etterforskningsrelaterte utfordringer.

Derfor har etterretningsarbeidet for å få mer kunnskap på dette området blitt intensivert, og regjeringen oppnevnte en egen analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen. Politiet bidro inn i det arbeidet med et etterretningsoppdrag som var gitt til Kripos. Det etterretningsoppdraget ga også et viktig bidrag til den regjeringsoppnevnte analysegruppen og deres analyserapport om menneskesmugling for å bidra til å øke kunnskapsnivået nasjonalt på dette feltet.

Det strukturerte analysearbeidet har gitt mye kunnskap om fenomenet organisert profittbasert menneskesmugling. De har i den sammenheng fra Kripos’ side også identifisert flere nye nettverk som fremstår som veletablerte – nettverkene er altså ikke nye, men det er nytt at de har funnet dem. Disse har vært aktive i flere år, og de har en kapasitet og evne til å bidra som er betydelig. Det grunnlagsarbeidet som Kripos har gjort, vil også kunne danne grunnlaget for større etterforskninger i saker som Kripos også selv kan gå inn og etterforske.

Samordningsorganet har som formål å bidra til å styrke politiets innsats mot alvorlig kriminalitet. Det er denne salen godt informert om. I 2016 har Samordningsorganet særlig blitt anmodet om å ha oppmerksomhet på saker som gjelder menneskesmugling.

Jeg vil nevne – som også interpellanten gjorde fra denne talerstol – at regjeringens initiativ til å utvide metodebruken og tvangsmiddeladgangen i saker om grov menneskesmugling, slik at vi både kan bruke kommunikasjonskontroll og dataavlesning for å avdekke denne typen kriminalitet, er svært viktig. Det er krevende etterforskninger, som jeg var inne på i stad, og det å ha muligheten til å bruke disse virkemidlene vil være avgjørende.

Vi vet også at det er bra kapasitet i disse kriminelle miljøene til å lage og produsere falske ID- og reisedokumenter av ganske høy kvalitet. Derfor har vi vært veldig opptatt av at vi skal styrke ID-forvaltningen i Norge. Vi prioriterer sikrere identitetsforvaltning og har i statsbudsjettet for 2017 foreslått 81 mill. kr som bl.a. vil kunne bidra til at politiet kan få håndholdte enheter som kan kontrollere ytterligere ID-opplysninger på en enkel og effektiv måte.

Det er, som interpellanten sa, mye en kan si om disse tiltakene og det videre arbeidet. Men jeg har lyst til å bruke litt av den siste tiden til å snakke om det internasjonale samarbeidet som vi er helt avhengige av. Vi har som en innledning til det etablert en felles ekspertgruppe, hvor Utenriksdepartementet og justis- og politisektoren er representert for å få en helhetlig innsats spisset mot kriminelle nettverk involvert i menneskesmugling. Da er det viktig å ha med oss at vi bidrar inn til Europol. Vi har god norsk politirepresentasjon i Europol, og vi bidrar bl.a. i en ekspertgruppe som arbeider målrettet i kampen mot menneskesmugling. Vi har også muligheten til å gå inn i konkrete prosjekter når de omfatter menneskesmugling.

I tillegg deltar vi i Eurojust. Det forenkler koordineringen av rettsprosesser, etterforskning og straffeforfølgninger ved grenseoverskridende kriminalitet, der både innsatsen mot grenseoverskridende menneskesmugling og menneskehandel inngår.

Som salen er kjent med, bidrar Norge til Frontex-operasjonene Triton og Poseidon. Det er viktige bidrag også i kampen mot menneskesmugling. Jeg har lyst til å peke på at per uke 44 har jeg fått rapporter om at mannskapene på Siem Pilot og Peter Henry von Koss til nå har overlevert 171 personer som er mistenkt for menneskesmugling eller medvirkning til menneskesmugling eller andre straffbare handlinger. Disse er overlevert til henholdsvis greske og italienske myndigheter. I tillegg har norsk politi på Siem Pilot gjort italienske myndigheter oppmerksom på om lag 200 vitner. Riksadvokaten opplyser at dette arbeidet skal bidra til at flere mistenkte menneskesmuglere er pågrepet, slik at italiensk politi har kunnet etterforske og iretteføre saker. I mediene har det bl.a. vært omtalt en sak der innsatsen til mannskapene på Siem Pilot har bidratt til at tre personer er dømt til 20 års fengsel for drap på migranter. Norsk politis innsats internasjonalt medfører altså at menneskesmuglere straffeforfølges selv om ikke straffeforfølgningen skjer på norsk territorium.

Bekjempelsen av denne alvorlige globale utfordringen er viktig, men den er krevende. Vi skal ikke skyve det under en stol. De kriminelle nettverkene er veldig tilpasningsdyktige og fleksible. For at vi skal lykkes i denne kampen, må vi ha utholdenhet og en bred tilnærming både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har initiert og støtter opp om tiltak både nasjonalt og internasjonalt i kampen mot organiserte profittmotiverte smuglernettverk. Vi vil se resultater av det fremover.

Jan Bøhler (A) []: Jeg synes innlegget fra statsråden var informativt og godt, gikk inn i viktige deler av dette arbeidet og ga også en del nye opplysninger.

Jeg synes det var fint å høre at Kripos har avdekket nettverk, som også jeg nevnte, og at det også vil kunne gi grunnlag for at Kripos setter i gang egne etterforskninger. Vi må sikre at Kripos har kapasitet og ressurser til det. Jeg tror nok at også de er opptatt av signaler fra det politiske miljøet og politisk ledelse om at dette er en sak som skal prioriteres ressursmessig, osv.

Jeg tror at det statsråden sier om bidrag til en ekspertgruppe i Europol – jeg vet at Europol jobber med 62 saker i samarbeid med andre land nå; jeg tror ikke noen av dem er i Norge, men de er viktige allikevel – selvsagt er en sentral del av denne innsatsen. Men jeg vil holde fast på at vi også må gjøre jobben i vårt eget land og gripe fatt i vår ende av saken.

For eksempel sendte italienske myndigheter i april 2015 etterforskningsdokumenter til Norge om et stort, organisert menneskesmuglernettverk som også hadde virksomhet i Norge, og ifølge Aftenposten 18. desember samme år var det ennå ikke satt i gang etterforskning i forbindelse med de dokumentene fra Italia. Det kan jo være mange grunner til det, som at det ikke var nok å ta tak i, men det er ikke noen tvil om at disse nettverkene er representert i Norge.

Det har særlig vært pekt på albanske nettverk, som opererer i Sverige, og som også har en sterk stilling innenfor organiserte kriminelle miljøer i Norge. I det NRK-intervjuet jeg nevnte, med ham som hadde vært innenfor disse organiserte smuglernettverkene, og ble kalt Salim, fortalte han direkte om at det er store, organiserte kriminelle nettverk som jobber med menneskesmugling inn mot Norge, og at de kan tjene – nå, etter at innstramningen kom, og det er så vanskelig å komme seg inn i Europa – opptil 30 000 kr på en transport fra Hellas til Norge, fordi man er så avhengig av menneskesmuglerne og så avhengig av å finne andre veier inn hit. Vi må også være oppmerksom på at vi da kan få flere ulovlige opphold, fordi en del av disse vil komme til Norge og ikke engang søke om opphold, bl.a. fordi de har falske ID-papirer.

Statsadvokaten Jan Glent uttalte, som jeg nevnte, at norske politikere også må prioritere dette. Jeg håper debatten vi kan få i dag, både statsrådens innlegg og innlegg fra andre representanter, vil gi et klart signal til politiet og myndighetene om at dette skal være en prioritert oppgave framover.

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først minne om at Glents uttalelse kom i forkant av mye av det arbeidet som faktisk er igangsatt fra Kripos’ side, som har bidratt til å gi oss ny kunnskap på dette området.

Jeg er helt enig i at det er viktig at dette prioriteres høyt, men kanskje særlig høyt i det internasjonale samarbeidet vårt, for det er helt avgjørende for å løse disse utfordringene at vi står sammen med våre europeiske partnere for å hindre denne menneskesmuglingen. Der gjør Norge en god innsats, som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, bl.a. gjennom vår deltakelse i disse to Frontex-operasjonene. Samtidig arbeides det meget hardt i Schengen-samarbeidet – og vi er sterke i vår røst i så henseende – for å styrke arbeidet mot menneskesmugling. Det er ett av de tiltakene som en mener er nødvendig å få bedre kontroll på hvis en skal løse de utfordringene som Europa står overfor i årene som kommer. Det vil også være en viktig del av videreutviklingen av Frontex inn i det nye grense- og kystvaktbyrået som skal styrke yttergrensekontrollen i Schengen-området. Det skjer veldig mye positivt også på avtale- og samtalesiden i utviklingen i Schengen-samarbeidet, ikke minst i relasjon til arbeidet sammen med Europol, Interpol og Eurojust, som er viktig for at vi skal kunne løse disse utfordringene.

Jeg har lyst til å nevne at Riksadvokaten – som jeg nevnte knyttet til prioriteringsrundskrivet – har prioritert denne formen for kriminalitet. Jeg har nå fått opplyst fra Riksadvokaten at de i forbindelse med arbeidet med nytt mål- og prioriteringsrundskriv for 2017 vil vurdere å vie profittmotivert, organisert menneskesmugling ytterligere oppmerksomhet. Så det er en oppmerksomhet på dette området som nå er sterkere enn det den har vært tidligere, også basert på at vi har mer kunnskap.

Men den kanskje mest krevende siden ved dette er at man på mange måter har i veldig stor grad motvillige ofre, for en må skille mellom menneskesmugling og menneskehandel. Menneskesmuglere utnytter folk på en kynisk måte, men en del av disse mener, som jeg nevnte, at dette er en slags tjeneste som de villig betaler for. Det gjør det veldig vanskelig å etterforske. I tillegg vet vi jo at når en først har startet på en slik reise, kan en i ettertid oppleve både trusler og press – press om å få mer penger, trusler mot familien hjemme og ikke minst trusler om sanksjoner hvis en skulle røpe opplysninger, enten det er om smuglerruter, smuglere eller annet.

Det betyr at det er krevende etterforskningssaker. Det internasjonale samarbeidet tror jeg vil være det aller, aller viktigste, men jeg er også enig med interpellanten i at skal vi lykkes med det, må vi også lykkes i Norge.

Margunn Ebbesen (H) []: Det er en veldig viktig interpellasjon som representanten Bøhler tar opp her i dag, og det har vært gode innlegg fra både representanten og ministeren.

Menneskesmugling er dessverre et økende problem, og vi ser det særlig i sammenheng med mennesker på flukt. I 2015 og 2016 ble det satt av midler som bl.a. ble brukt til å opprette spesialiserte menneskehandelsgrupper i politidistriktene i de fem største byene. Videre er politireformen i ferd med å rulles ut i landet, og vi får etablert nye politidistrikt. Et av hovedmålene med denne reformen er å skape større politidistrikt, som gir økt politifaglig kompetanse samlet på ett sted. Vi har gått fra 27 til 12 politidistrikt, og dette bidrar til større spesialisering og ikke minst større fagmiljø innenfor ulike kriminalitetsområder, også innenfor området menneskesmugling.

Samtidig vet vi at menneskesmugling rammer på ulike områder. Det kan avdekkes i arbeidslivet, innenfor økonomisk kriminalitet og ikke minst innenfor prostitusjon. I dag foregår det en stor rettssak i Oslo tingrett som angivelig omfatter alle disse områdene. Det er derfor viktig at det ikke bare er spesialiserte grupper som arbeider med å avdekke menneskehandel, men at det er tilstrekkelig kompetanse i hele politiet til å avdekke dette viktige området.

Jeg vil også rette en spesiell oppmerksomhet mot asylinstituttet og viktigheten av at vi fører en streng, men samtidig rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. Kunnskapen om et strengt regelverk bidrar også til å minimere antallet mennesker som utsettes for menneskesmugling. Et strengt regelverk vil gjøre det vanskeligere for menneskesmuglere å utnytte mennesker på flukt.

Regjeringens justispolitikk legger på mange områder – som også nevnt av justisministeren nettopp – til rette for at vi skal motvirke både menneskesmugling og menneskehandel, for jeg føler at disse to områdene er tett knyttet til hverandre. Da er vi nødt til å gjøre mer enn vi gjør i dag, og vi må hele tiden fokusere på dette viktige området. Jeg regner med at regjeringen også jobber med en plan for hvordan vi skal motvirke menneskesmugling og menneskehandel framover.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke interpellanten for en veldig viktig og god interpellasjon og et godt innlegg, og også statsråden for svaret som både viser det arbeidet som er på gang, og at det er et prioritert felt som er viktig for regjeringa.

Jeg vil også ta tak i det som flere har vært inne på, og kanskje starte og avslutte innlegget mitt med et dilemma. Det første er at det er en stor forskjell i opplevelse av kynisme versus konsulentvirksomhet, som statsråden var inne på. De som bruker menneskesmuglere, blir ofte utnyttet svært mye, enten de setter seg i stor gjeld som de må betale tilbake, eller at de blir utsatt for tvangsarbeid osv. På den annen side kan smuglerne av flyktningene bli oppfattet som en som hjalp dem ut av et krigsområde eller over Middelhavet, og at flyktningene ikke har bånd til dem etterpå, og man ser på dem som en konsulent. Det skiller menneskehandel litt fra menneskesmugling, men allikevel henger det tett sammen, som også representanten Ebbesen var inne på.

Vi i denne sal har vært opptatt av å bekjempe menneskehandel eller slaveri mange ganger, for det er et større marked for slaveri enn noen gang. Verdien av et menneskeliv er mindre enn noen gang. En ser den kynismen som er, en ser at antallet mennesker på flukt over Middelhavet har økt, og at det organiserte nettverket som kanskje drev med våpensmugling eller narkotikasmugling – de store områdene – har valgt å gå vekk fra dette og over til menneskesmugling fordi risikoen er mindre, både fordi strafferammene har vært lavere enn for narkotikasmugling, og fordi risikoen for å tape penger er så mye mindre. En båt med narkotika som synker, er en stor sum penger tapt. En båt med mennesker som synker, er ferdig betalt. Den brutale kynismen er den vi må bekjempe. Derfor er jeg helt enig med statsråden i at det meste når det gjelder menneskesmugling, gjelder internasjonalt selv om det har forgreininger inn i Norge. Det arbeidet som gjøres mot organisert kriminalitet internasjonalt, er jeg veldig glad for at Norge er delaktig i.

Så vil jeg også si om det arbeidet Norge gjør, at vi vet at den forrige handlingsplanen som gjaldt menneskehandel, også omtalte menneskesmugling. Nå har statsråden lovet at den nye handlingsplanen mot menneskehandel er rett rundt hjørnet, så når den kommer, håper jeg at menneskesmugling er omtalt i den planen. Men det viktigste er som sagt det en gjør internasjonalt.

Jeg vil også nevne de grunnleggende problemene. Hva er årsakene til at mennesker legger ut på flukt og ønsker å bruke menneskehandlere? Det er klart at en har konflikter, som i Syria der det er opplagt at mennesker er på flukt på grunn av at situasjonen er utålelig. Men vi ser også at mange som bruker menneskesmuglere, og som kommer over til Europa, ikke er på flukt fra krig, men på flukt fra en vanskelig situasjon – de søker et bedre sted enn det de har.

Justiskomiteen besøkte Roma og Frontex, og vi hørte historier om kvinner som valgte å flykte fra Nigeria, som visste at de kom til å bli voldtatt på veien, tok prevensjon og la ut på flukt. De visste om risikoen over havet, men de gjorde det likevel, for alternativet opplevde de som verre. Jeg synes det er et talende bilde på hvor krevende situasjonen de lever i, er, og hvor mye de er villig til å ofre. Det betyr også langsiktig bistand – det å lykkes med næringsutvikling, det å lykkes med å skape jobber til alle de unge menn i Afrika som i dag opplever meningsløshet, det å skape et marked, slik at en kan selge flere varer, og at landene kan bli enda mer selvdrevne. Vi vet at det er mange land som utvikler seg i rett retning, men det går for sent, og det er mange land som sakker etter. De grunnleggende problemene er selvsagt noe man må berøre når en snakker om menneskesmugling. Hvis en kan få vekk behovet for dem, vil en selvsagt gjøre den viktigste jobben.

Ebbesen var innom politireformen, og der har vi gjort mye viktig, mener jeg. Interpellanten var også innom de viktige endringene som vi gjorde med å tillate kommunikasjonskontroll og dataavlesing, som er helt avgjørende i denne typen saker, og som er grenseoverskridende der man ikke nødvendigvis – som statsråden var inne på – har ofre som vil være angivere. Det å kunne avlytte for å finne bakmenn er ekstremt viktig, og det at vi har fått egne team som jobber med menneskehandel, kan gi opplysninger som igjen kan sendes videre internasjonalt for å få dømt menneskesmuglerne. Vi er i forhandlinger om et nytt budsjett, og forhåpentligvis kan vi få inn enda flere midler for å bekjempe menneskehandel.

Jeg lovte å berøre et dilemma til slutt. Jeg må si at i en ideell verden hadde det beste vært kvoteflyktninger osv., men for noen er dilemmaet: Skal du dø i Syria, eller skal du legge ut på flukt og bruke menneskehandlere? Det er et aspekt vi må ha med i diskusjonen.

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil takke for gode innlegg fra representantene Ebbesen og Ropstad. Det er viktige ting som ble trukket fram. Til det Ebbesen var inne på: Det er viktig å tenke over at disse menneskesmuglernettverkene egentlig former veldig mye av innvandringsstrømmen. Det er måten de opererer på, og det høye prisnivået som de krever for transport, som på mange måter styrer hvordan vår flyktningstrøm er sammensatt – når Europol sier at 90 pst. kommer via smuglernettverk.

Jeg synes det er påfallende at det er stort engasjement i Stortinget rundt innvandringspolitikk, integrering osv., men når det gjelder dem som egentlig former mye av premissene for innvandringssituasjonen vår – menneskesmuglernettverkene – var det nå bare to innlegg fra andre representanter i Stortinget der dette ble kommentert. Jeg tror man gjør en stor bommert hvis ikke flere partier og flere generelt engasjerer seg i dette, for dette er grunnlaget for hvordan vår innvandringssituasjon vil se ut i årene framover.

Jeg vil også si til representanten Ropstad, siden vi diskuterte metode og var inne på det som ble gjort i forbindelse med Prop. 68 L for 2015–2016: Det er ett punkt som Ropstad var inne på i Dagsrevyen i går, om at man må kunne pålegge IKT-selskapene å ta vare på IP-adresser lenger enn i dag – i dag er det selvpålagt tre uker, mens Ropstad nevnte seks måneder. Den saken med å pålegge dem at de skal kunne ta vare på IP-adressene sånn at de ved rettslig anmodning kan utlevere dem – hvis det oppstår kriminelle forhold og saker som skal etterforskes – vil også være viktig med hensyn til etterforskning av menneskesmuglernettverk, akkurat som det er viktig med hensyn til etterforskning av overgrep mot barn, barneporno osv. Så den saken håper jeg også at vi kan komme tilbake til på Stortinget.

Det var et par punkter jeg nevnte, som statsråden ikke kommenterte. Jeg forstår at man ikke har anledning til å kommentere alt, og at det ikke er alt man umiddelbart har oversikt over. Men jeg tror det er viktig, når det gjelder brudd på utlendingsloven ved ikke å samarbeide om å avklare ID: Bruk av den strafferammen som ble økt til 18 måneder for ikke å ville samarbeide om ID, skulle jeg ønske statsråden har oppmerksomhet på om blir brukt. Det er viktig å avskrekke når det gjelder å operere med falsk ID og ikke samarbeide med politiet. Det skaper veldig mye ekstraarbeid.

Det samme gjelder det jeg nevnte om valutatransaksjoner. Det skal være veldig påfallende hvor mange valutatransaksjoner som ligger rett under 5 000 kr, i disse miljøene som kan være mistenkt for å drive med menneskesmugling.

Det var det vi rakk i dag, men jeg takker for interessen og for innsatsen fra bl.a. statsråden i et viktig tema.

Statsråd Anders Anundsen []: La meg takke interpellanten igjen for å sette et viktig område i fokus. Jeg tror vi er enige om at man ikke skal dømme viktigheten av et saksfelt basert på antall innlegg i en interpellasjonsdebatt i Stortinget, for det er ingen tvil om at dette er et viktig tema å debattere videre. Vi vet at mange av de smuglerrutene som brukes til menneskesmugling, også brukes til smugling av kriminelt gods, særlig narkotika, og vi vet at disse miljøene i veldig stor grad går dit pengene er. Derfor er det nødvendig å finne de store internasjonale løsningene også for å bidra til å hindre attraktiviteten i det å smugle både narkotika og – i denne sammenheng – mennesker. Jeg synes det er veldig bra at innleggene her i hvert fall peker helt i samme retning, og at det ikke er noen stor uenighet i Stortinget om dette.

Så har jeg lyst til å si noen få ord om – det var vel representanten Ropstad og for så vidt også representanten Ebbesen som snakket om det – den glidende overgangen mellom menneskesmugling og menneskehandel, for det er i noen sammenhenger en glidende overgang. Det er noen områder hvor det er et veldig klart skille, men det er også saker hvor det kan starte som en slags menneskesmuglingsoperasjon, mens det kan resultere i menneskehandel fordi man underveis opparbeider seg gjeld som gjør at man får en etterfølgende forpliktelse, og som i realiteten vil bidra til at det er menneskehandel vi snakker om. Det er et veldig alvorlig problem, og det skaper mange utfordringer underveis i den transformasjonen – fra det de som blir smuglet, tror er et transportoppdrag, og så ender det med en fullstendig katastrofe, enten at man forulykker underveis, eller man ender i prostitusjon, i tvangsarbeid o.l.

Jeg vil også peke på det Ebbesen var inne på når det gjelder nærpolitireformen. Ropstad var også inne på det. Der skal man i økt grad fokusere på menneskesmugling, og den kompetansen som der vil komme, tror jeg vi også vil ha nytte av i de sakene som omhandler menneskehandel. Sakene er ikke like, men det er ganske relaterte problemstillinger.

Til disse to konkrete spørsmålene fra interpellanten: Hvordan politiet vil følge opp manglende samarbeid, må politiet ta stilling til i hvert enkelt tilfelle. Det vil være fordeler og ulemper med å straffeforfølge. Det Stortinget har gjort, er jo riktig, de har laget rammene som gjør at man kan bruke dette som et virkemiddel, men det er påtalemyndigheten som må vurdere om det er hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Hvis bestemmelsen ikke blir brukt, er jeg litt overrasket over det, men jeg kan ikke si noe om omfanget eller tilsvarende nå. Men rammevilkårene er i hvert fall til stede, så de kan tas i bruk.

Når det gjelder valutatransaksjoner, er det også noe vi er nødt til å se nærmere på. Det skaper også noen særskilte utfordringer, men det er et viktig poeng å ha med seg videre.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 3 omme.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å votere.