Stefan Heggelund (H) [10:02:41] (ordfører for saken): La meg først få takke for samarbeidet i komiteen.

Norge har en arbeids- og sosialpolitisk historie vi kan være stolte av. I Norge skal ingen forlates. Dersom en blir ledig, skal en ha en anstendig inntektssikring. Dersom en blir syk, skal en ha en anstendig inntektssikring. Behøver en hjelp til å komme tilbake, skal en få den hjelpen.

Dette er politisk omforente standpunkter. Men de er viktige. De er utarbeidet i fellesskap, skulder ved skulder. Gjennom uenighet og enighet har vi diskutert oss fram til gode løsninger. Det er det som er sannheten om den norske velferdsstatens utvikling. Ikke ett parti, ikke én side av politikken har æren. Vi har gjort det sammen.

Men samfunnet utvikler seg. Nye utfordringer oppstår, og nye løsninger må til. Slike nye løsninger skal vi diskutere i dag.

Man må jo spørre seg: Da støvet nettopp hadde lagt seg etter Nav-reformen, hvorfor satte regjeringen ned et ekspertutvalg for å vurdere hvordan Nav kunne bli bedre? Etter en så stor reformprosess skulle man kanskje tro at reformtrettheten ville være stor.

Svaret er like enkelt som det er bedrøvende. Målene for Nav-reformen var ikke nådd. Flere forskningsteam har fulgt opp og fulgt med. Resultatene er klare. Vi er omtrent like flinke til å hjelpe folk tilbake i arbeid, utdanning eller over til uføretrygd for dem som skal ha det, som vi var før reformen ble innført. For én gruppe har det blitt verre: unge mottakere av helserelaterte ytelser. Det skjer etter en periode med lang nedetid, hvor folk opplevde usikkerhet om hvilke rettigheter de hadde, og folk sto i kø for å få den hjelpen de trengte.

Slik er resultatene etter den største forvaltningsreformen i norsk historie. Vi skal la historie være historie, men vi kan jo lære av den også. La det være klart: Disse resultatene – eller mangel på resultater, for å si det sånn – er Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets velferdspolitiske arv.

Men nå går vi videre. Vi retter opp i de rød-grønnes feilgrep. Vi tar Nav inn i en ny tid. Utfordringsbildet er krevende. Sterk befolkningsvekst kan bety økt trykk på Nav. Det kommer i kombinasjon med de demografiske endringene i befolkningen og nye migrasjonsutfordringer.

Vi trenger et mer arbeidsrettet Nav, et enklere Nav. La meg gå gjennom noen av grepene.

• Det ene er at vi gjennom en fornuftig digitalisering og kanalstrategi frigjør ressurser på Nav-kontorene. På Nav-kontorene skal det jobbes med arbeidsretting. Spørsmål man enkelt kan få svar på digitalt, bør besvares digitalt. Slike gode selvbetjeningsløsninger ønsker Nav-ansatte mer av, men det er også det brukerne foretrekker.

• Det andre er at vi rydder opp i tiltakssystemet. Joda, vi har allerede begynt den oppryddingen, men vi fortsetter. Tiltakssystemet i Nav er altfor rigid, for lite fleksibelt. Tiltakssystemet som er Navs virkemiddel for å hjelpe folk i arbeid, fungerer nesten som et hinder for å gi folk den hjelpen de trenger. Det måles og styres for mye fra sentralt hold. Vi ønsker mer fleksibilitet – at man ikke skal måle på gjennomførte aktiviteter, men på resultater.

• Vi øker arbeidsmarkedskompetansen i Nav ved å la Nav komme tettere på arbeidsmarkedet. Hvis Nav ønsker det, skal de kunne drive mer av oppfølgingsarbeidet på egen hånd. Et prøveprosjekt har vært gjennomført, og det har gitt svært gode resultater både for brukere, arbeidsgivere og Nav.

• Med mer myndige Nav-kontorer som får større frihet, og som enklere kan hjelpe brukerne de kjenner best, trenger man også bredere og sterkere kompetansemiljøer. Derfor legger vi til rette for mer robuste kontorer, med bred kompetanse, bl.a. nettopp fordi vi vet hvor vanskelig det er for en enkelt Nav-ansatt å være generalist. La det ikke være tilfeldigheter som styrer hva slags hjelp en kan få når en går til sitt lokale kontor.

Det har vært stor positivitet knyttet til Nav-meldingen. Med denne meldingen følger regjeringen opp ekspertgruppens anbefalinger, anbefalinger som fikk bred støtte av høringsinstansene. Målet er bedre brukermøter, større lokalt handlingsrom og å øke kompetansen og tilknytningen til arbeidsmarkedet. Denne regjeringen rydder opp og leverer for Nav i en ny tid.

Lise Christoffersen (A) [10:13:35]: Arbeiderpartiet er enig i behovet for et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsmarked med plass til alle og en arbeidsmarkedspolitikk som støtter opp om høy sysselsetting og lav ledighet. Men teori og praksis er ikke alltid samme sak. Så langt har regjeringas politikk gitt motsatt resultat: flere midlertidige jobber, høyeste ledighet på over 20 år, fallende sysselsettingsrate og få nye jobber. Det påvirker selvsagt også arbeidet ved Nav-kontorene. Antall brukere øker, oppgavene blir flere.

Nav-reformen er den største forvaltningsreformen i norsk historie. Vi fikk én dør der det før var tre, færre skulle bli kasteball mellom systemene. Den omfattet den gangen 16 000 årsverk, 265 mrd. kr – daværende kroner – og halvparten av befolkningen. Reformen hadde ett formål: færre på trygd, flere i arbeid. Men den skulle ikke være en tvangstrøye. Raskere avklaring til trygd for dem som trenger det, skulle frigjøre ressurser til å jobbe tettere med dem som har som mål å komme i arbeid.

I stønadssystemet ble tre ordninger til én. Arbeidsavklaringspenger åpnet for tilbud etter behov. Nytt kvalifiseringsprogram ble innført for dem som sto i fare for å bli langtids sosialhjelpsmottakere, og varig lønnstilskudd ble en mulighet. Men vi skal ikke se bakover. Tidligere statsråd Robert Eriksson lanserte slagordet: «Vi må gjenreise a-en i Nav.» Ekspertutvalget ble nedsatt. De gjorde noen viktige observasjoner: Nav og arbeidsmarkedet har skilt lag. Inntektssikring dominerer som arbeidsmetode. Partnerskapet mellom stat og kommune fungerer ikke godt nok. De fremmet forslag under fem hovedpunkter: tettere på arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne, økt lokal frihet i tjenester tilpasset brukernes behov, mindre styring, mer ledelse, fokus på bruker, ikke system, kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møtet med brukerne. Vi kunne nesten ikke sagt det bedre selv. Meldinga følger opp med forslag som vi for en stor del er enig i, men ikke i alt.

Når vi ser framover, er det viktig for Arbeiderpartiet at vi får større frihet i virkemiddelbruken, at det utvikles nye måter å jobbe på, mindre vekt på regelstyring og mer rom for skjønn. Kall det gjerne sosialfaglig arbeid. Vi må gi myndighet til førstelinja og til brukerne selv, sørge for at beslutningskraften ligger nær brukeren. Vi politikere må våge å slippe opp mer, bevege oss bort fra deltaljfokus i storting og regjering og legge økt vekt på måloppnåelse gjennom styring på resultater.

Vi bekymrer oss selvsagt når milliarder går til såkalte passive stønader. Men er svaret på det nye lover, forskrifter og rundskriv på et detaljnivå der politikken ikke burde ha vært? Eller bør vi snu perspektivet og se om milliardene heller kan bli en samfunnsmessig investering i økt verdiskaping med arbeidslinja i fokus? Brukeren må ikke tilpasses regelverket, regelverket må tilpasses brukeren. Det må legges individuelle planer, basert på den enkeltes forutsetninger og interesser. Forpliktelsen må bli tydeligere både fra Nav og fra brukeren. Nav-kontoret må kjenne sitt lokalsamfunn, ha nær kontakt med arbeidsgivere, tiltaksarrangører, utdanningssystemet, andre statsetater, helseforetak, sosiale tjenester, leger, boligkontor, brukerorganisasjoner og andre Nav-kontor, for å nevne noen – kort sagt vite hvor man kan henvende seg for samarbeid om gode individuelle planer, både når det gjelder utarbeidelse og gjennomføring. Da trengs det nye arbeidsmetoder og større ansvar ute i linja. Resultatoppnåelse må være et tydelig lederansvar på alle nivå. Partnerskapet mellom stat og kommune må utnytte hverandres fortrinn basert på gjensidig tillit til brukernes beste.

Som de fleste da sikkert har fått med seg, er vi enig i mye av det regjeringa foreslår. Det er bare én hake ved det hele, og der er vi ved det Arbeiderpartiet mener er en grunnleggende svakhet ved meldinga, for det innlegget jeg holdt nå, er nesten avskrift av mitt eget innlegg i Stortinget den 7. juni 2006, da Nav-reformen ble vedtatt. Jeg vil derfor henlede oppmerksomheten på Arbeiderpartiet og SVs forslag nr. 9, der vi ber om at det snarest settes i gang et arbeid for å kartlegge hvilke interne mekanismer i etaten som har bremset eller hindret gjennomføring av reformen. Vi har noen mistanker. De fins i noen av forslagene vi fremmer, men vi vet ikke sikkert. Det vi er mer sikre på, er at det trolig hjelper lite å fatte gamle vedtak om igjen, uten at disse hindringene er kartlagt. Jeg rekker ikke å gå inn på forslagene nå – jeg får heller komme tilbake til det i et senere innlegg, hvis det er behov for det.

Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på sammen med andre, og dem vi står alene om.

Så helt til slutt en stemmeforklaring: Når våre forslag trolig faller, vil vi subsidiært stemme for flertallsinnstillingens romertall I, II og III. IV er vi med på allerede.

Erlend Wiborg (FrP) [10:25:59]: Jeg vil begynne med å takke saksordfører Heggelund for godt arbeid og komiteen for godt samarbeid. Dette har vært en lang prosess, som begynte rett etter regjeringsskiftet. Vi fikk da en regjering som så at Nav gjorde mye godt arbeid, men Nav hadde også betydelige svakheter og utfordringer, spesielt har de hatt det ut fra intensjonene som Stortinget i sin tid, da man etablerte Nav, sto bak. Tanken bak Nav om at alle innbyggere skal ha én dør inn til det offentlige, og det at enkeltinnbyggere ikke skal være en kasteball i det byråkratiske systemet, er en god tanke. Men vi ser at den tanken dessverre ikke har blitt fulgt opp. Jeg tror mye av grunnen til det er at vi tidligere har hatt en regjering og partier som har vært mer opptatt av å skulle forsvare det etablerte, og som ikke var villige til å gå inn og ta tak i de problemene som folk flest merket med Nav.

Alle innbyggere har kontakt med Nav flere ganger i løpet av livet. Om det er fødselspenger, barnetrygd, dagpenger, pensjon osv., så har alle kontakt med Nav. A står for arbeid, og den viktigste jobben Nav har, er å sørge for å hjelpe mennesker tilbake i arbeid. Det å hjelpe mennesker til fortsatt å kunne stå i arbeid er viktig for samfunnet, men ikke minst er det viktig for den enkelte.

Vi bruker mye tid i denne sal på hvordan vi kan bekjempe fattigdom. Jeg tror vi alle – de fleste av oss i alle fall – er enige om at hovedveien ut av fattigdom er arbeid for folk flest. Skal man klare det, må man også ha et Nav som innser det helt elementære, og det er at hvert enkelt individ er unikt. Mennesker har forskjellige muligheter, mennesker har forskjellige ønsker, mennesker har forskjellig kompetanse. Da må vi også ha et Nav som evner å se den enkelte og målrette tiltakene etter hva som skal til for å hjelpe den enkelte – ikke som Nav dessverre i altfor stor grad har vært: for opptatt av systemene og at alle skal passe inn i en A4-mal.

Da er jeg glad for at vi nå har en regjering som legger frem en grundig Nav-melding som faktisk tar tak i det som har vært hovedutfordringen. Vi ser nå at Nav tidligere i stor grad har blitt bedømt etter aktiviteter, de har blitt målt etter antall kurs og antall henvendelser de har hatt med den enkelte bruker. Det endrer vi nå til at det viktigste er resultatene, det er det Nav skal måles på. Men skal vi klare dette, må vi også flytte mer makt og myndighet ned til det enkelte Nav-kontor, ned til den enkelte saksbehandler, sånn at man skal kunne bruke sunn fornuft.

Vi har sett flere meget spesielle eksempler, alt fra at mennesker som har fått amputert sine ben, har måttet gå tilbake og dokumentere at bena fortsatt er amputert. Det tror jeg alle ser er en meget spesiell, byråkratisk og totalt unødvendig praksis. Systemet har vært sånn, men det har ikke vært politisk vilje til å ta tak i de utfordringene før nå.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:36:03]: Først vil jeg takke komiteen for mange gode merknader, og jeg vil også – slik jeg oppfatter det utenfor komiteen – takke for et godt arbeid, ikke minst fra saksordføreren, som har inkludert meg som ikke har sittet i komiteen, i en så viktig sak. Jeg er også glad for at det ser ut til at komiteen har samlet seg så mye som den faktisk har, rundt de viktige endringene, fordi det å lykkes med å få flere i arbeid er en av de viktigste oppgavene vi har som politikere. Et inkluderende arbeidsliv handler ikke bare om å sikre et godt arbeidsmiljø på jobben, men også hvordan vi kan sikre at flere kommer inn på en trygg og god arbeidsplass. Når vi behandler Nav-meldinga, er det det viktigste tiltaket for å hjelpe dem som er blitt ledige eller har andre velferdsutfordringer.

Arbeid gir den enkelte mulighet til å bruke sine ressurser, sin kunnskap og kompetanse. Det gir en sosial arena – et sted å høre til – og ikke minst gir det den enkelte mulighet til å være selvforsørgende. Arbeid er det viktigste tiltaket for å forebygge fattigdom, og for Kristelig Folkeparti er det viktig at alle som kan arbeide, får individuell hjelp til å komme inn på arbeidsmarkedet.

Vi er i en tid der arbeidsledigheten har økt. Å miste jobben er svært krevende, og mange kjenner på usikkerhet. Å stå langvarig utenfor arbeidslivet er enda mer krevende. De som har stått lengst bak i køen, blir nå bare dyttet enda lenger bakover. Vi må derfor sikre at de som akkurat har mistet jobben, raskt kommer over i nytt arbeid, samtidig som vi forsterker innsatsen for dem som har stått utenfor i lang tid.

Nav er helt avgjørende for å løse disse utfordringene. Da Nav ble etablert, var formålet å hjelpe flere i arbeid og aktivitet. Vi skulle sikre at færre havnet på stønad, og at alle fikk den hjelpen de trengte. Alt har ikke gått helt etter planen, og Nav har vært gjenstand for en del kritikk. Men mye går også i riktig retning. Ansatte i Nav gjør hver dag en stor innsats for å hjelpe mennesker med ulike behov.

Nav-meldinga vi diskuterer i dag, har fått gode tilbakemeldinger på mange områder. Ett av tiltakene som Kristelig Folkeparti er spesielt glad for, er sammenslåingen av ungdomsgarantiene. Det bidrar til å sikre oversiktlige regler, slik at vi kan hjelpe flest mulig ungdommer ut i arbeid. Det er spesielt viktig i disse dager da ungdomsledigheten er for høy.

Regjeringa har foreslått å ta bort den statlige bemanningsgarantien for Nav-kontor med tre eller færre statlig ansatte. På mange små steder er disse stillingene viktige for å kunne levere et godt tilbud. Etter dialog med regjeringspartiene og Venstre er jeg derfor glad for den viktige presiseringen som ligger i romertallsvedtakene, nemlig at eventuelle endringer i bemanningen ved det enkelte Nav-kontor som følge av opphevelsen av den statlige bemanningsgarantien, skal være lokalt forankret og basert på god lokal dialog, samtidig som vi stadfester at tjenestetilbudet til kommunens innbyggere skal opprettholdes. Det er bra for brukeren, og det sikrer at vi setter brukeren i sentrum.

Regjeringa har også i meldinga tatt til orde for at Nav skal kunne gjøre mer i egenregi. En skal gå bort fra å telle tiltaksplasser til å telle hvor mange en får over i arbeid. I og for seg er jeg enig i at det er viktig å sikre at en faktisk klarer å få mennesker over i jobb, men jeg må si at jeg er noe bekymret for at en i dette arbeidet glemmer dem som står lengst unna. Når mer er på anbud, og når en i større grad skal måle resultatet, kan det medføre at Nav heller vil hjelpe dem som er lettest å få tilbake i jobb, og dermed gir opp dem som trenger ekstra bistand. For Kristelig Folkeparti er det viktig å sikre at alle får individuell og god oppfølging, uavhengig av om en trenger mye hjelp, eller om en bare trenger litt hjelp. Attføringsbransjen har god kompetanse i å følge dem som står lengst unna arbeidslivet. Det er viktig at Nav spiller på kunnskapen de har bygd opp over lang tid. Skal vi lykkes med å få flere ut i arbeid, må vi jobbe sammen. Nav klarer ikke denne jobben alene.

Jeg vil meddele at Kristelig Folkeparti vil stemme for forslag nr. 3, i tillegg til at vi også stemmer for forslag nr. 11 i innstillinga.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:45:09]: Først vil jeg ta opp Senterpartiets forslag i innstillinga.

Senterpartiet arbeider for en samfunnskultur basert på myndige mennesker som tenker sjøl, og som tar ansvar. Desentralisering av makt, arbeid og kapital er vesentlig. Personlig eiendomsrett til jord og hus, et sjøleiende folk, er helt sentralt. Vi er for Samholds-Norge, ikke Forskjells-Norge. Dette politiske verdisynet har brakt Norge framover til et trygt land for folk, basert på tillit mellom folk, og det er et resultat av politisk debatt, strid og vedtak i Stortinget.

Dagens regjering velger, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, politiske løsninger som gir en klar kurs i retning av Forskjells-Norge. Friest mulig bevegelse av arbeidsfolk over grensene innenfor EØS-avtalen mellom land med helt ulik situasjon når det gjelder arbeidsledighet og lønns- og arbeidsvilkår, er den sterkeste og største drivkraften for å skape Forskjells-Norge. Stortingets mulighet til jevnere inntekt mellom folk svekkes. Mindre og mindre makt er i dette hus og i denne sal. Derfor arbeider Senterpartiet systematisk for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale basert på grensekontroll, der bevegelse av arbeidsfolk over landegrensene utenfor Norden krever at en har en fast jobb som står klar i Norge, før en får innreise.

Nav i en ny tid, for arbeid og aktivitet, har derfor en mye mer krevende oppgave i den tida som er nå, med stadig større forskjeller mellom folk. For Senterpartiet skal Nav være for de medmenneskene som trenger fellesskapet mest. Vi skal ta vare på flokken på en god og respektfull måte. Nav skal ha nødvendig finansiering og fagfolk som gjør at folks arbeidsevne kan nyttes til samfunnsnyttig arbeid som gir inntekt til den enkeltes livsopphold. Folk må gis mulighet til arbeid etter evne. Ved fri arbeidsinnvandring av dyktige, flittige arbeidsfolk blir de svake i norsk arbeidsliv enda svakere. Dagens organisering av Nav og økonomiske virkemidler står ikke på noen måte i forhold til de stadig økende utfordringene. Saksordførerens store ord endrer ikke dette i praksis.

Å styrke a-en i Nav krever myndige kommunale Nav-kontor som kan vurdere og ta beslutninger om hva som er best for den enkelte for å komme videre i arbeidslivet. Disse myndige kommunale Nav-kontorene har folk som kjenner bedre de arbeidsgiverne i kommunen eller bydelen som har kvaliteter som gir gode resultater for folk som sliter med å etablere en fast arbeidskontrakt med sin arbeidsevne. Senterpartiet går derfor i denne innstillinga inn for en kraftig styrking av de kommunale Nav- og bydelskontorene med fagfolk, beslutningskompetanse og større mulighet til bruk av skjønn innenfor større tiltaksordninger – altså mer frihet under ansvar, samtidig som de over 100 spesialiserte enhetene i Nav avgir dyktige folk til førstelinja i de lokale kontorene. KS har i brev av 7. oktober i år uttalt seg veldig sterkt om dette. Jeg skal ikke referere det, men jeg ber statsråden legge seg spesielt på hjertet at den samarbeidspartneren som staten har, nemlig kommunene, her representert ved Kommunenes Sentralforbund, er klinkende klare på hva som har skjedd, og at en utvikling i den retning som har vært fram til i dag, med å svekke innholdet i Nav-kontorene, er feil vei å gå.

Nav har også en v – for velferd. Et sikkerhetsnett i Nav er den andre viktige grunnpilaren, som må restaureres etter samme prinsipp – myndige Nav-kontor i kommuner og bydeler som kan ta beslutninger. Senterpartiet har tatt inn over sitt hjerte at de menneskene som trenger sikkerhetsnettet som Nav representerer, er de blant oss som sterkest trenger noen personer som de kan se i øynene og snakke med. Moderne IKT-system er viktige å få på plass, sjøl om de koster mye, fordi de vil lette arbeidet i hele etaten, men for Senterpartiet er det helt klart at dette må kombineres med en grei mulighet til å treffe fagfolk fra Nav i egen kommune, slik at situasjonen for den enkelte kan avklares grundig tidlig, og at misforståelser kan rettes opp før de ender opp i en ørkenvandring. Jeg vil understreke: en ørkenvandring i et kaldt, fremmed system.

De lokale Nav-kontorene har to eiere – staten og kommunen. Samarbeidet bygger på en underskrevet, tidsbegrenset kontrakt mellom representanter for staten og ordfører eller rådmann. Nav-kontorene spiller en nøkkelrolle i kommunens oppgaver for å skape større trygghet for dem av kommunens innbyggere som sliter, og Nav-lederen – det vil jeg understreke – bør sitte i ledergruppa i kommunen. Dette faktum må høyere opp på dagsordenen i kommunestyrene, slik at folkevalgte får kunnskap og erfaring og dermed innsyn i hvordan de prioriterer den kommunale innsatsen. Eksempelvis må det boligsosiale tilbudet fra kommunene styrkes kraftig.

Sveinung Rotevatn (V) [10:53:48]: Den norske arbeidsmarknaden er i endring. Låge oljeprisar har ført til auka arbeidsløyse, særleg på Sør-Vestlandet, samtidig som nye næringar også gjev nye moglegheiter for sysselsetjing for dei som søkjer arbeid. Vi får også ein stadig meir fleirkulturell arbeidsmarknad, noko som kan gjere arbeidsformidling meir utfordrande, og Nav står i dag overfor ei oppgåve som er svært stor.

Då Nav først vart etablert, var tanken at arbeidsformidling skulle stå i sentrum. Sånn vart det nok ikkje, og Nav-kontor driv med ei rekkje andre oppgåver. Det meldinga tek sikte på, er å endre fokus frå sekundæroppgåver til nettopp arbeidsformidling. Fokuset bør vere å få folk i jobb.

I dag må Nav-kontora følgje eit omfattande regelverk, og dei blir på mange måtar detaljstyrte, også frå denne salen. Meld. St. 33 for 2015–2016 tek sikte på å endre det – iallfall så langt det lèt seg gjere – og gje Nav-kontora større moglegheit til å bruke skjøn når dei behandlar saker. Eit så stort system som Nav må ta høgd for at menneske er forskjellige og treng forskjellig oppfølging. Den frustrasjonen vi ofte høyrer frå Nav-brukarar, er at systemet er for rigid, som ein gjerne seier. Den rigiditeten må ein sjølvsagt søkje å kome til livs.

Den største utfordringa vi står overfor, er etter mitt syn korleis vi får fleire unge i arbeid, for det er eit av dei områda der statistikken dessverre ikkje har gått i lysteleg retning dei siste åra. Særleg auken i talet på unge uføre er urovekkjande, men det er også den store delen unge menneske som verken er på trygd, eller i arbeid eller under utdaning eller er arbeidssøkjande. Det er ei stor gruppe menneske, som i dag fell mellom dei fleste stolar, og som vi ikkje ser.

For mange av dei unge kan nok Nav verke som ein litt uoversiktleg labyrint. Difor er det fint at meldinga legg opp til at vi skal få eit Nav der ungdomen føler seg varetekne. Det er viktig at brukarar får nok tid med saksbehandlaren sin, og det er viktig at kommunikasjon kan gjerast ufarleg gjennom å ta i bruk sosiale medium, nettpratfunksjonar, e-post og elektronisk kommunikasjon mot unge.

Mange unge føler dessutan at dei ikkje har god nok kjennskap til kva rettar dei faktisk har. Meldinga ber difor Nav om å leggje større vekt på å informere unge om rettane deira. Det å vere velinformert som Nav-brukar gjev deg mykje betre føresetnader for å kome i jobb og å dra nytte av dei moglegheitene som faktisk finst.

Meir skjøn, skreddarsydde tenester og betre kommunikasjon kjem ikkje av seg sjølv. Vi har difor – gjennom innstillinga, gjennom meldinga – lagt til rette for at det er moglegheit for å få større kontor, med betre fagkunnskap. Målet i meldinga om å få den typen endring på plass er noko vi støttar opp om. Det er likevel viktig at ei sånn utvikling er fundert i god dialog mellom kommunar og stat, for å sikre gjensidig tillit og eit tenestetilbod som er best mogleg tilpassa lokale forhold.

Digitalisering kan sjølvsagt hjelpe på i prosessen. Det vil gje kontora endå meir fridom til å fokusere på arbeidsformidling og ikkje minst kunne drive oppsøkjande verksemd.

For at Nav skal kunne fokusere meir på arbeidsformidling må vi gje dei noko større spelerom for å jobbe med ulike aktørar. Samarbeid med lokalt næringsliv er avgjerande. Også med skulen er det viktig å ha eit godt samarbeid, og ein må også kunne leige inn og nytte seg av eksterne tiltaksarrangørar, slik vi har god erfaring med, for å hjelpe til med avklaring og oppfølgingstenester. Nav kan ikkje eksistere i ei boble, og ein kan ikkje forvente at sjølv store kontor klarer alle oppgåver aleine. Den kunnskapen som er bygd opp hos tiltaksarrangørar over mange år, er verdifull for Nav, og dei bør ha føreseielege rammevilkår også framover.

Større fridom for Nav-kontor til å arbeide med andre aktørar, tiltaksarrangørar, fridom til å tilby tenester tilpassa ungdom og dei lokale forholda – det er bra. Vi treng eit myndig Nav med kompetanse, som tek seg tid til brukarane sine. Meldinga går langt i å leggje til rette for nettopp det. Det er positivt. Eg vil også seie at gjennom komitéarbeidet har det kome på plass ein del nyttige og gode presiseringar, både i merknadsform og i forslagsform. Det at det er såpass stor einigheit i komiteen, og også så stor einigheit i høyringsrunden som var i forkant, trur eg viser at vi iallfall tenkjer riktig.

Til sist vil eg seie at Venstre sjølvsagt stiller oss bak dei forslaga vi stiller oss bak, men at vi også kjem til å stemme for forslag nr. 4. Og etter god dialog med min kollega i Kristeleg Folkeparti har eg skjønt at også dei vil gjere det.

Kirsti Bergstø (SV) [11:05:47]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for arbeidet i en sak der uenigheten kanskje er større i handling enn i ord – og en sak som er viktig for absolutt alle i dette landet på forskjellige tidspunkter i livet.

Selv om en livssituasjon kan være vanskelig, skal møtet med velferden være god. Derfor vil jeg starte med å snakke om styringsprinsippene i Nav. Det er et problem for hele offentlig sektor at vi ikke har styringsmodeller som er tilpasset den norske modellen, men heller har importert styringsprinsipper, ledelsesfilosofier og tankegods som er tilpasset helt andre situasjoner, bedrifter og virksomheter.

Vi trenger i større grad styringsprinsipper som er basert på samarbeid, medbestemmelse, dialog og tillit. Men vi ser at velferdstjenestene, som har et helt annet formål i en annen virksomhet, i større grad styres av kontroll, rapportering, konkurranse og individuell målstyring. Det preger offentlig forvaltning, det preger Nav, og det gir et tydelig konsulenttrykk i hele etaten. Etter mitt syn er det også til hinder for faglig utfoldelse, fleksibilitet og skjønn. Derfor skulle jeg ønske at det fantes vilje til å fjerne den tunge bommen som hindrer endring.

Det er underlig å snakke om myndige Nav-kontorer uten å ta et reelt oppgjør med dette tankegodset. Det er krevende å sette brukernes behov i sentrum når man samtidig må styres av og tilfredsstille målekort, og det er vanskelig å finne fleksible løsninger når tellekantene styrer ansatte. Likevel gjør ansatte i Nav en formidabel jobb hver eneste dag. Men jeg skulle ønske at arbeidshverdagen til de ansatte i langt større grad var preget av tillit og faglig frihet. Jeg vil i dag oppfordre statsråden til for all framtid å stoppe konsulentbruken og heller spørre de tillitsvalgte. Da vil svarene bli bedre og løsningene mer treffsikre. Sosialistisk Venstreparti mener at vi er nødt til å ta et politisk oppgjør med markedstenkningen i hele offentlig sektor, som i Nav.

Jeg ser at det er signaler om en mer enhetlig praksis og styring. Det kan være positivt for både kvalitet og likebehandling, men jeg vil advare mot en utvikling der vi behandler ulike mennesker helt likt, for da ser vi ikke enkeltmennesket. Det er det jeg oppfatter ligger i budskapet om måten aktivitetsplikten skal innrettes på, og i signalet om sanksjoner og reaksjoner. Det handler om at ulike ytelser baseres på ulike livssituasjoner og utfordringer i enkeltmenneskers liv.

Sosialistisk Venstreparti vil ha et nært Nav. Vi vil ha et Nav som er til stede i lokalsamfunnene. Vi vil ha et Nav som har oversikt over arbeidsmarkedet, som har tett dialog og samarbeid med næringslivet, og som på den måten kan hjelpe enkeltmennesket i livet og den livssituasjonen det er i. Derfor har vi i behandlingen av Nav-meldingen valgt å legge vekt på løsninger som styrker lokalkontorene – der ressursene trekkes i den retningen, og der vi ønsker frihet til faglighet og større frihet med hensyn til tiltak og det hjelperegisteret som de ansatte sitter på. Vi vil ha ansatte som har rom til å se den enkelte, for det er avgjørende for at man skal kunne gi mennesker riktig hjelp til riktig tid. Det er særlig viktig for å kunne hjelpe utsatte grupper, og det er særlig viktig for å kunne hjelpe unge mennesker tidlig.

Sosialistisk Venstreparti mener at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at unge mennesker kommer i meningsfull aktivitet tidlig, at man kommer i arbeid, og at man får kompetanseheving. Da må løpet være så langt at det faktisk er noe man kan gå videre ut i arbeidslivet med, og ikke oppstykket og delt. Folk må få fullføre det å bli kvalifisert.

Derfor går vi inn for et styrket ungdomsarbeid, og vi går inn for styrket innsats fra Navs side overfor de unge.

Kirsti Bergstø (SV) [11:10:55]: Det skal jeg.

Statsråd Anniken Hauglie [11:17:36]: Regjeringens mål er å få flere i jobb og færre på trygd. En velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning er viktig dersom vi skal nå det målet.

Flere skal tilbake i arbeid, og færre unge skal falle utenfor. For å oppnå dette vil jeg løfte fram tre hovedspor for Nav framover:

For det første skal Nav bli mer arbeidsrettet, dvs. et Nav som kjenner behovene til arbeidssøkerne og arbeidsgiverne, som er tettere på lokalt næringsliv, og som blir bedre i stand til å matche ledige hender med ledige jobber.

Nav skal være tettere på brukerne og komme tidlig i gang med arbeidsrettet oppfølging, motivere til jobbsøking og rask overgang til arbeid eller utdanning. Flere unge skal gå fra passivitet til aktivitet, og de skal unngå lange ledighetsperioder. En ny ungdomssatsing skal gi et arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere under 30 år som ved åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet.

For det andre skal vi utvikle mer brukervennlige tjenester, dvs. tjenester som er bedre tilpasset den enkeltes behov.

Nav betjener 2,8 millioner brukere hvert år. Norges største Nav-kontor er nav.no. Flere av brukerne forventer at døren inn til Nav er hjemmefra, via nettet eller ved henvendelse til kontakttelefonen. Vi ser at selvbetjeningsløsningene er populære og brukes stadig mer. Derfor legger vi til rette for at flere skal få hjelp via ulike nettløsninger, enten det er snakk om tilrettelagt informasjon eller selvbetjeningsløsninger.

At flere får hjelp via nettet, gjør det mulig for Nav-ansatte å bruke tiden sin på de brukerne som trenger oppfølging for å komme i arbeid. Brukere med mer sammensatte behov skal få nytte av en større del av Nav-kontorenes ressurser.

For det tredje vil vi gi Nav-kontorene større myndighet og handlefrihet til å tilpasse tjenestene til individuelle behov. Det er veilederne ved Nav-kontorene som har direkte kontakt med brukerne, og som har de beste forutsetningene for å finne fram til gode løsninger for den enkelte. Derfor vil vi ha mindre styring av aktivitet og mer fokus på resultater. Nav skal få noe større mulighet til å velge om avklarings- og oppfølgingstjenestene skal kjøpes eller gjennomføres i egen regi. Økt lokal frihet skal innføres stegvis, etter hvert som det innhentes erfaring og vi ser resultater av virkemiddelbruken.

Større handlingsrom og mindre detaljert styring forutsetter kompetanse og kunnskap om hva som virker, og hvordan virkemidlene best kan tilpasses den enkelte bruker. Nav-kontorene må ha et tilstrekkelig fagmiljø til å gi gode tjenester til brukere med varierte og ofte sammensatte behov for tjenester. I meldingen har vi sagt at vi ønsker sterkere kompetansemiljø. Dette kan skje både ved at kommuner slår seg sammen, eller gjennom interkommunalt samarbeid. Dette skal imidlertid skje ved lokal enighet i partnerskapet med kommunene, slik vi etter hvert også ser flere eksempler på.

Jeg har lagt fram en melding som er et tydelig svar på mange av de utfordringene som Nav står overfor. Jeg er glad for den oppslutningen som er om de retningsvalgene som gjøres for Nav. Det vil gi et godt grunnlag for deres arbeid med å få flere i jobb og færre på trygd.

Rigmor Aasrud (A) [11:31:53]: Nav-reformen sammen med pensjonsreformen er den største reformen som er gjennomført i Norge i nyere tid. Etter en krevende start har Nav sakte, men sikkert utviklet seg til å bli noe brukerne i stor grad er fornøyd med. Det viser brukerundersøkelser, selv om de sjelden trekkes fram når Nav skal omtales.

2,8 millioner brukere, 3 millioner søkere, 19 millioner samtaler, 20 millioner brev årlig synliggjør størrelsen og kompleksiteten i organisasjonen. Det er ingen tvil om at Nav-etableringen har vært krevende, og hyppige evalueringer har synliggjort utfordringen. Det er grunn til å berømme de ansatte som har stått i stormen og gjort jobben, samtidig som organisasjonen har funnet sin form.

Saken vi behandler i dag, viser at vi ikke er ferdig. Det er stor enighet om at vi må forsterke arbeidslinjen i Nav. Arbeid er viktig for den enkelte og for samfunnet, men med den høyeste arbeidsledigheten på 25 år har Nav større oppgaver enn det som er akseptabelt. Med en regjering som ikke sørger for tilstrekkelig virkemidler for å møte situasjonen, men som samtidig forsterker kravet om aktivitet for å få ytelser, kommer de ansatte i en uholdbar situasjon. En sterk vekst i arbeidsoppgaver knyttet til ledighet kommer i tillegg fordi virkemidlene i oppfølgingen er for svake.

Saksordfører Heggelund snakket om arven fra de rød-grønne. Arven fra de blå-blå blir rekordhøy ledighet samtidig som oljepengebruken er rekordstor. I stortingsmeldingen sies det at målet med meldingen er å få flere fra trygd til arbeid. Det burde vært like viktig å få de ledige i arbeid.

Selv om det er stor enighet om utfordringen som er beskrevet i meldingen, er det behov for flere tiltak for å få justert retningen. Det er forslag som er uakseptable. Forslaget om å la ansvaret for tilrettelagt arbeid skille lag med de øvrige arbeidsmarkedstiltakene er fortsatt dårlig og uakseptabelt. Kommunenes ansvar for de arbeidsmarkedsrettete tiltakene ble overført til staten i 1960, og det vitner ikke om nytenkning å flytte det tilbake. Forsøket bør legges i en skuff og ikke brukes mer.

Et forsøk som ikke bør legges i skuffen, er ordningen med mer individuell jobbstøtte. Jeg er glad for at både Kristelig Folkeparti og Venstre støtter opp om det forslaget i dag, for det er jo en ordning som virker. Jeg synes det er merkelig at Høyre og Fremskrittspartiet ikke støttet opp om det forslaget da vi behandlet saken i komiteen.

Arve Kambe (H) [11:35:12] (komiteens leder): Jeg skal kvittere det ut med en gang: Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 4 i dag.

Det er en dag mange har ventet på lenge. Helt siden Høyre og Fremskrittspartiet gjorde et rimelig godt valg i 2013 og fram til i dag, har vi sett at den positive utviklingen Nav har hatt, må fortsette i enda større grad. I dag får regjeringen full tilslutning til tankene om å gjøre Nav mer brukerrettet, mer arbeidsrettet og å gi de enkelte Nav-kontorene mer myndighet.

Gjennom denne stortingsperioden – som lederen av denne flotte komiteen – har jeg vært på besøk hos en rekke Nav-kontorer, -avdelinger og Nav-konferanser. Jeg har møtt ansatte, tillitsvalgte og flere titalls bedrifter på arbeids- og inkluderingsfeltet – fra Unico i Haugesund og Asker Produkt til Varodd i Kristiansand. Jeg har merket en oppriktig entusiasme for regjeringens politikk, som handler om at arbeid er viktigst – og ofte den beste medisin – at når man møter Nav for første gang som arbeidsledig eller sykmeldt, skal fokuset være på hvordan man skal tilbake i jobb, eller hvordan man skal finne ny jobb, og ikke begynne møtene med rettighetene og støtteordningene.

Her har vi fortsatt en vei å gå, som blir lettere for Nav med de nye verktøyene som regjeringen har gitt, og som den kommer til å tilby gjennom Nav-meldingen i dag. Det kan være økt adgang til midlertidige ansettelser, flere tiltaksplasser, flere aktører å velge mellom for å hjelpe folk ut i arbeidslivet, større mulighet for at Nav selv kan hjelpe folk i arbeidslivet, et nytt og mer fleksibelt dagpengeregelverk, aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, en utdanningspolitikk som nå sikrer at ungdom i videregående skole ikke kan eller skal gå på Nav.

I tillegg fjerner regjeringen nå den rød-grønne regelen der ungdom med rett til videregående opplæring må fullføre innen fem år etter at opplæringen startet. Fullfører de ikke innen den tiden, må de vente til de har fylt 25 år før de får ny rett til videregående opplæring. Det har vært en gedigen utfordring for Nav og for veldig mange ungdommer i Norge. Færre vil nå måtte gå til Nav, og flere vil komme til å fullføre utdanningen.

Jeg vil benytte anledningen til å takke ansatte i Nav, som har inspirert oss. Takk til arbeids- og inkluderingsbransjen, som skjønner samfunnsoppdraget sitt, og takk til partene i arbeidslivet, som gjennom god dialog har bidratt til et sterkere og enda bedre Nav! Det er de som har overbevist oss i Høyre om at til tross for tidligere resultater er man på god vei på egen hånd, og – styrket med en rekke tiltak fra regjeringen, som økt myndighet til Nav-kontorene og mer ansvar selv for arbeidsmarkedstiltak – bidrar til å nå regjeringens mål.

Jeg takker også regjeringen og våre samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre, som nå sikrer bred enighet om at arbeid til alle er jobb nr. én.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [11:38:22]: Jeg vil begynne med å takke saksordfører Heggelund for en grundig og god jobb med en viktig sak.

Innstillingen og debatten har kanskje allerede vist at enkelte partier er i tidlig valgkampmodus. Spesielt gjelder dette Arbeiderpartiet, som f.eks. ved at de nå endelig er interessert i en skikkelig gjennomgang av Nav, selv om de ikke var det da de satt i regjering.

Utgangspunktet for Nav er velferdsordningen som ble innført i 2006 etter behandling av flere store saker i Stortinget. Det har blitt skrevet flere rapporter om Nav, ja flere med konkrete forslag til forbedringer.

Allerede i mai 2008 skrev Rokkansenteret en rapport. Flere masteroppgaver i sosiologi utgitt i 2008 omhandler også Navs organisering og virkemåter. Arbeidsforskningsinstituttet skrev en rapport i 2009, og Kaasa-utvalget avga en NOU-rapport i 2011.

Det har med andre ord ikke manglet på varsellamper, og alle har blinket og blinket, men Arbeiderpartiet satt i regjering og gjorde ingenting. Nå har vi heldigvis en Høyre–Fremskrittsparti-regjering som både kan og vil gjennomgå Nav. Først satte tidligere statsråd Eriksson ned Vågeng-utvalget, og utvalgets leder, som nå er Nav-direktør, er godt i gang med å gjennomføre mange av rapportens anbefalinger.

Målet er en avbyråkratisering av etaten for brukerne for å hjelpe flere fra trygd til arbeid. Jeg tror at arbeidsledighetstrygd også inngår i det, i henhold til det som representanten fra Arbeiderpartiet sa tidligere.

Nettopp arbeidsdeling er viktig for Høyre og Fremskrittspartiet. Arbeid er viktig for enkeltmennesket, og sysselsetting er viktig for samfunnet. I dag samler et konstruktivt flertall i denne sal seg om viktige grep for å gjøre Nav mer brukerrettet, mer effektivt og bedre i stand til å få flere i arbeid. Da er det trist å se hvordan Arbeiderpartiet bevisst velger å legge seg på middelmådig valgkampretorikk. Hva er egentlig arbeidsalternativ? Det framkommer få eller ingen svar på det. Arbeiderpartiets alternativ er kun å kritisere de grep som flertallet er enig om, og ingenting annet.

Bengt Morten Wenstøb (H) [11:40:56]: Jeg vil også først takke saksordføreren. Det ligger betydelig arbeid i å få alle trådene til å henge i hop og bli et dokument som kan diskuteres.

Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet handler egentlig om du og meg og vårt møte med det offentlige, for alle – i hvert fall en familievenn eller andre – vil før eller siden møte Nav på en eller annen måte. Det handler mindre om hvor kontoret ligger, og mer om hvilke mennesker som er på kontorene. Det handler om skjønnsmessige vurderinger, myndighetsutøvelse, men også om å gi mennesker muligheter til å leve selvstendige liv. Det handler om profesjonelle saksbehandlere som snakker med mennesker og ikke om mennesker.

Kort og godt må mennesket stå i sentrum og ikke organisasjoner.

Gode saksbehandlere kan ikke vedtas av Stortinget. Gode saksbehandlere får man når organisasjoner er velfungerende og mennesker trives på arbeidet.

Derfor er det viktig at det videreutvikles en god organisasjonskultur i Nav, der de ansatte opplever at de er en del av et fellesskap. Dette kan man først og fremst gjøre gjennom å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse. Mange Nav-medarbeidere har i dag høy kompetanse.

Det er også viktig at man klarer å rekruttere personer med kultur- og språkkompetanse som kan møte innvandrere som skal ut i arbeidslivet og integreres i det norske samfunnet.

Det snakkes ofte om en dør inn i Nav for enkeltmennesket, men det må også finnes en dør ut. Derfor er aktivitetsplikt så viktig, for det gir unge mennesker mulighet til å komme i gang.

Nav må arbeide tettere opp mot næringslivet og knytte gode kontakter for å få arbeidsmarkedskompetanse og flere ut i arbeid. Næringslivet må ha en dør inn til Nav. Møte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er avgjørende for å få mennesker i arbeid.

Når regjeringen så tydelig prioriterer å få flere i arbeid, betyr det også at de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, skal få mulighet til å delta. Dette gjelder både ungdom som faller ut av skolen, og også de som ikke kan arbeide heltid, men behøver en tilrettelagt arbeidssituasjon.

Mange eldre arbeidstakere faller ut av arbeidsmarkedet selv om de ønsker å arbeide. Det er tragisk for den enkelte, men også for vårt samfunn. Vi har bruk for deres kompetanse og ikke minst lange erfaring.

Så hva skal Nav være? Det viktigste for dem som møter Nav, er en saksbehandler som kjenner deres sak, lytter og har virkemidlene som kan øke deres livskvalitet. For mange handler det om arbeid, for andre om utdanning.

Vi i politikken er ofte opptatt av organisasjoner. Det er ikke de som møter Nav. De er opptatt av person og første møte med saksbehandler.

Et Nav i en ny tid bør derfor handle om hvordan man skaper en god organisasjonskultur som støtter opp om enkeltmenneskets mulighet til å komme i arbeid eller aktivitet.

Ingunn Gjerstad (SV) [11:43:58]: Representanten Bergstø sa mykje klokt, som eg sluttar meg til, om SV sitt syn på eit nært Nav og myndiggjering av folk. Eg har møtt mange flotte tilsette som gjer ein fantastisk jobb i velferdsstatens frontavsnitt. Desse tenestemenn og -kvinner fortener vår respekt først og fremst, og fortener å bli lytta til.

Eg vil ta opp eit tema vi må vera meir merksame på no som styrkeforholda i arbeidslivet er i endring. Eg er glad for at tiltaksplassar skal erstattast av det å telja dei som kjem i arbeid. Samtidig må vi ta inn over oss at styrkeforholda gjer at mange verksemder ikkje diskuterer korleis dei skal gjera det, om dei skal ta inn folk i arbeidstrening eller ikkje, fordi dei ikkje har fungerande partsforhold. Eg opplever at fagrørsla vil ha folk ut i praksisplassar no når det er aukande arbeidsløyse, og folk som er sjuke eller har vore lenge utanfor arbeid, må få arbeidstrening i ulike tiltak. Men vi må setja ned nokre gjerdestaurar mellom arbeidstrening og å skyva ut fast tilsette.

Det er ropt varsku om dette frå tillitsvalde både i varehandelen og innan hotell og restaurant. I tillegg opplevde vi under hotellstreiken i Oslo i vår at fleire verksemder klarte å halda ope og driva ved hjelp av folk på arbeidstrening, som kom i ein forferdeleg skvis mellom ei bedrift dei håpa å få fast arbeid i, og sine streikande arbeidskameratar. Det er ei form for streikebryteri. Eg kunne ønskt meg at vi fekk ei klarare etterleving av retningslinjene som skal hindra sånne konkurransedrivande og uheldige verknader av arbeidstrening, for på den måten å unngå misbruk av gode ordningar og setja grupper opp mot kvarandre.

Elles er det vel sånn i denne salen at synet på velferdsstaten er eitt av dei mange temaa vi er ueinige om. Eg vil nemna uttrykk som «profitt i velferda» som ei skiljelinje. Det eg tek opp her, er også eitt døme på ei side av profitt i velferda dersom vi ikkje har merksemda på det.

Bente Stein Mathisen (H) [11:46:38]: Denne meldingen følger opp rapporten Et Nav med muligheter, som ekspertutvalget la frem i fjor. I rapporten ble det påpekt at Nav må fokusere mer på mennesker i stedet for systemer. Det ble påpekt at den enkelte bruker må bli fulgt bedre opp, og at lokale Nav-ansatte må få større frihet og myndighet – og a-en i Nav må bli større, det må fokuseres mer på arbeid.

Meldingen som foreligger, gir en tydelig og klar retning for Nav fremover. Færre unge skal falle utenfor. Nav skal jobbe tettere inn mot arbeidsgivere for å få flere i jobb. Kvalitet og resultat skal vektlegges i større grad enn telling av gjennomførte aktiviteter. Det ønskes færre og myndige Nav-kontor med større kompetansemiljøer, og tidlig innsats, med behov for å styrke båndet mellom Nav, utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene.

Det finnes gode eksempler på at utdanningsinstitusjoner har styrket båndene til Nav. På Jessheim videregående skole i Akershus er de opptatt av tidlig innsats. Der har Nav fått et eget kontor på skolen, tett på helsesøster og rådgiver. Flere elever sier at dette har hindret dem i å droppe ut. Det handler om å komme tidlig nok inn, slik at man får ungdommen til å fullføre videregående skole og deretter fortsette med f.eks. fagbrev.

I meldingen vises det til viktigheten av å stille krav om aktivitet ved mottak av ytelser, og at det å være i aktivitet motvirker passivitet. Aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp vil være med på å gi flere unge tro på fremtiden. De som har helse til å stå i arbeid, har godt av å ha noe å gjøre. Hensikten er ikke å ta dem som er avhengig av støtte, men å hjelpe dem tilbake i arbeid, eventuelt i utdanning, og gi dem selvrespekt og tro på fremtiden.

De fleste som mottar sosialhjelp, har opplevd hindringer i livet som har gjort det vanskelig å komme i jobb, eller de har falt ut av skolen. Men i kjølvannet av gode stønader er det flere som har helse til å være i noe aktivitet eller jobbe noe. Jeg er opptatt av at vi ikke må snakke og opptre slik at sosialhjelpsmottakere opplever seg selv som mindreverdige og en belastning for samfunnet. Samtidig er det viktig å stille krav til alle i et samfunn. Dette er en hårfin balansegang – for hovedgrunnen til å stille krav er å bygge mennesker opp. Mange av sosialhjelpsmottakerne har kommet skjevt ut på arbeidsmarkedet uten å ønske det. De må hjelpes tilbake og få troen på fremtiden igjen. Der man har innført aktivitetsplikt, kan det vises til gode resultater. Ungdom har fått troen på at de duger, og det gjelder særlig unge mottakere av sosialhjelp.

Det er viktig at Nav-kontorene får større tillit, med mer frihet og myndighet til å sette i gang tiltak som virker. Noen Nav-kontor har vært piloter, har fått gjort mer i egen regi og har lyktes med å få flere i arbeid. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å omfordele noen av tiltaksmidlene, slik at Nav får større handlingsrom med mer rom for tiltak i egen regi. Med dette grepet kan Nav prøve ut nye tiltak – mer skreddersøm – og på den måten få gjort a-en større i Nav.

Dag Terje Andersen (A) [11:49:56]: Jeg hørte med interesse på saksordførerens presentasjon av historien knyttet til utviklingen av velferdsstaten. Den passet godt inn i den nåværende Høyre-strategien der en prøver å framstille det som om det ikke er noen særlig politisk uenighet om noe for tida. Jeg vil anbefale representanten Heggelund å lese sin partifelle Francis Sejersteds bok, som han ble invitert til å skrive i forbindelse med at det var hundre år siden Norge og Sverige hadde skilt lag. Han kaller hele sitt verk Sosialdemokratiets tidsalder. Det konservative Høyre – som Francis Sejersted var en god representant for – har vært en bremsekloss i utviklingen av velferdssamfunnet.

Men det er det politiske som er interessant nå, der en kan se at det er en annen retning som har vunnet i Høyre – veldig godt beskrevet i Christian Borchs bok, Banalitetens tyranni, som kom ut for kort tid tilbake. Der påviser han hvordan de økonomiske, liberalistiske kreftene nå har fått større innflytelse i Høyre på bekostning av konservatismen.

Det er det vi ser når vi med Høyre i regjering får oppleve at Fremskrittspartiet går til angrep på den norske modellen – og sier at de vil gjøre det. De går til angrep på den økonomiske modellen gjennom større forskjeller i skattefordelingspolitikken, de går til angrep på trepartssamarbeidet, der partene spiller en mindre sentral rolle i samfunnsutviklingen enn før, og ikke minst på velferdspolitikken.

Det passer kanskje også godt inn i Høyres retorikk for tida at statsråden tidligere i uka, for noen dager tilbake, i en artikkel i VG tillot seg å skrive at Arbeiderpartiet er imot aktivitetsplikt – en aktivitetsplikt som blir underbygd som vellykket med en rekke eksempler, som alle er eksempler på grunn av at vi faktisk gjennomførte adgangen til aktivitetsplikt. Da å påstå at de som har innført aktivitetsplikt, er imot det, er ganske drøyt. Det hører vel med til kuriositeten i den sammenheng at statsråden omtaler sosialhjelp som trygd. Det er i seg selv ganske interessant.

Nei, den historiske dommen over denne regjeringa ser ut til å bli: En regjering som overtok Europas laveste arbeidsledighet, men som ledet landet i en tid der den økte til dramatiske høyder, med en betydelig økning i antall sosialhjelpsmottakere – rett og slett mye større forskjell på folk. Det er dommen over denne regjeringa.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:53:13]: Det er dessverre ingen oversiktlig innstilling det vi nå drøfter. Den er heller ikke klargjørende. Jeg ber folk lese sjøl, så kan en vurdere om det jeg nå sier, er rimelig dekkende. Den er også for svak på kunnskapsbasert systemkritikk. Den er for svak på hvorfor vi har kommet dit vi nå er, mens de fleste har sagt at vi skulle vært på et helt annet sted. En må gå inn i historien og ta lærdom av historien for å komme på rett sted i framtida.

Det er også etter min vurdering reelt større uenighet om veien videre for Nav enn det som kommer fram. Det sies mye om at en skal gi ansvar og myndighet og bemanning til førstelinja, men det blir i veldig uklare formuleringer fulgt opp. Det er dessverre sånn at regjeringa sentraliserer også på dette området. En tømmer mindre lokale kontorer for oppgaver, og kommunene kommer i dilemmaer: Hva i all verden skal en så gjøre?

Senterpartiet har sammen med SV forslagene nr. 15 og 16, hvor vi gir noen klare føringer om hvordan en skal endre ressurstildelingen. Dersom de forslagene skulle falle, vil Senterpartiet stemme subsidiært for Arbeiderpartiets forslag nr. 14.

Når det så gjelder romertallsvedtakene, stemmer vi imot I, og vi stemmer subsidiært for III. Når det gjelder II, kan vi subsidiært stemme for det når nå statsråden har sagt at det skal være en lokal enighet på det punktet, og statsråden refererte til hva som hadde skjedd på Lillehammer og i Gausdal, at det der var kommunestyreflertall som lå til grunn for den prosessen. Jeg forsto det sånn at det gjaldt også på bemanningsnormen. Hvis jeg har mistolket statsråden på det punktet her nå, ber jeg om at statsråden klargjør det. Altså, når det gjelder II, forstår jeg statsråden sånn at det skal være en lokal enighet, at det skal være et kommunestyreflertall som går for det. Med den presiseringen støtter Senterpartiet det forslaget subsidiært.

Ellers er det en rekke konkrete punkter som er behandlet i innstillinga, hvor Senterpartiet har klargjort sine standpunkter. Det gjelder f.eks. bruk av bemanningsbyråer, hvor Senterpartiet er imot at en sentralt skal få et pålegg om å utvide det eksisterende samarbeidet med bemanningsbransjen. Det gjelder f.eks. kommunalt ansvar for varig tilrettelagt arbeid, VTA. Det er arbeidsmarkedspolitikk, og det er et nasjonalt ansvar, ikke et kommunalt ansvar. Vi sier også at vi er uenig i Arbeiderpartiets forslag om forskrifter og retningslinjer som skal trekke opp grensene for hva Nav sjøl skal kunne utføre i egen regi, og hva arbeids- og inkluderingsbedriftene skal utføre. Vi ønsker ikke en slik avklaring, fordi det er ulike forhold rundt omkring i landet, og dermed vil forholdene være forskjellige, og det vil være forskjellige tiltak som er rett.

Stefan Heggelund (H) [11:56:32]: Jeg synes dette er en veldig interessant debatt. Jeg skal knytte noen kommentarer til noen av innleggene.

Representanten Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet sier at det er blitt en strategi for Høyre å ligne mest mulig på Arbeiderpartiet. Det ville jo vært en veldig dårlig strategi. Jeg mener: Hvem vil vel ligne på Arbeiderpartiet? Hvor høye tanker er det mulig å ha om seg selv og sitt eget parti? Vi er i denne salen i dag og diskuterer hvordan vi skal utvikle Nav på grunn av bl.a. den rød-grønne regjeringens feilgrep.

Så snakker han om de økonomiske liberalistenes frammarsj i Høyre. Ja, da er mitt spørsmål, i og med at vi diskuterer Nav-meldingen: Hvordan i all verden ser han de økonomiske liberalistenes frammarsj i Høyre i Nav-meldingen, der vi diskuterer hvordan brukerne kan få bedre oppfølging, og hvordan Nav-ansatte kan få mer fleksibilitet til å gjøre den jobben de er satt til å gjøre? Hva har dette med saken å gjøre? Ikke bare er det feil – Høyre er et konservativt parti – men det har ingen ting med det vi diskuterer i dag, å gjøre. Men det er Arbeiderpartiets strategi, å diskutere alt annet enn det som er saken, og komme med sin feilaktige historiebeskrivelse av utviklingen av velferden i Norge.

Så gjentar representanten Dag Terje Andersen sin feil fra da jeg debatterte dette temaet med ham på Dagsnytt atten tidligere i uken, om aktivitetsplikt. Vi mener også at folk skal behandles individuelt, men vi mener at dette skal være et tilbud som gjelder i alle kommuner. Det er det debatten handler om, og det er det Arbeiderpartiet og representanten Dag Terje Andersen er imot.

Så vil jeg at man lytter nøye – mellom linjene – til det som ble sagt av representanten Lundteigen. Han bruker den distriktspolitiske retorikken vi er så vant til å høre fra Senterpartiet, og kaller dette sentraliseringspolitikk. Jeg vil at alle som hører det innlegget, og som snakker om sentralisering i denne forbindelse, skal være klar over at det ligger ingen sympati for brukerne i en sånn retorikk. Det er bare spørsmål om hvordan man kan prøve på finurlig vis å angripe flertallets politikk på en måte som høres tilforlatelig ut for kjernevelgerne til Senterpartiet. Dette handler ikke om sentralisering, dette handler om hvordan Nav kan bruke sine ressurser best mulig for å hjelpe flest mulig brukere. Det er det vi burde diskutere.

Kjersti Toppe (Sp) [11:59:35]: Arbeid og velferd er to sider av same sak. Arbeids- og velferdspolitikken høyrer saman. Ein må ha helse for å klara å arbeida, og ein må ha arbeid for å ha god helse.

Fleirtalet i komiteen skriv i merknader at ein er opptatt av den aukande delen unge på helserelaterte ytingar, og at viktigheita av tidleg innsats og tett oppfølging av unge brukarar av Nav ikkje kan understrekast nok.

Det er rett fokus. Ein grunn til at ungdom fell ut av arbeid, er at dei fell frå i utdanningsløpet. I oppfølginga av ungdom som ikkje er i arbeid eller utdanning, er nære Nav-kontor med kunnskap om lokalsamfunnet viktig. Sentralisering av Nav-kontor, som denne stortingsmeldinga legg opp til, er ikkje ei løysing. Som SV og Senterpartiet skriv i ein merknad, er prisen for større Nav-kontor at Nav fjernar seg frå ungdommens liv, frå nærmiljø der både familie, nettverk, arbeidsmarknad, skular og næringsliv finst. Da får vi eit endå svakare Nav, og eit Nav utan lokal forankring og nærleik vil ikkje klara jobben, særleg ikkje overfor ungdom.

Stortinget har til behandling Riksrevisjonens undersøking av oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid. I rapporten kjem det fram sterk kritikk mot at hjelpe- og tiltaksordningar for ungdom som av ulike grunnar avbryt utdanningsløpet, ikkje er gode nok, og særleg sviktar oppfølginga av ungdom med samansette behov. Ungdom går i lengre periodar utan å verta følgde opp, korkje av oppfølgingstenesta til fylkeskommunen eller Nav-kontoret. Halvparten av dei som avbryt vidaregåande opplæring, får ikkje aktivitetsplan hos Nav.

Når vi i Stortinget diskuterer å innføra ei aktivitetsplikt, gir det inga meining, for det har ingen verdi å innføra ei generell, rigid aktivitetsplikt dersom ungdommen slit med ein ubehandla alvorleg depresjon. Aktivitetskrav må vurderast individuelt, og ikkje minst må Nav sørgja for at alle får ein aktivitetsplan.

Psykiske lidingar er i dag ein av dei største årsakene til tapte arbeidsår og kostnader til uføretrygd og sjukefråvær. I merknader i innstillinga påpeikar både Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV at Nav må styrkja tilbodet for desse personane. I forslag nr. 4 i innstillinga vert dette tatt opp i forslags form, og eg synest å høyra i debatten at det vil få fleirtal. Det skulle berre mangla.

Lise Christoffersen (A) [12:02:53]: Det er noe jeg føler behov for å kommentere. Stefan Heggelund sier at Arbeiderpartiet diskuterer alt annet enn det som er saken. Det kan jeg ikke skjønne, så jeg inviterer gjerne til en gjennomgang av referatet fra dette møtet på mitt kontor når det referatet foreligger. Så kan vi sortere ut hva som er relevant, og hva som ikke er det.

Det blir også sagt fra Fremskrittspartiets side at Arbeiderpartiet satt i regjering og gjorde ingenting. Vel, vi innførte jo Nav. Det var en ganske stor jobb. Og vi var ikke interessert i evaluering av Nav mens vi satt i regjering? Nei vel – vi igangsatte ganske mange følgeevalueringer, også forskningsbaserte, og vi ga aldri inntrykk av at Nav var noe man gjennomførte med et knips. Det er en kontinuerlig prosess, både når det gjelder kritisk blikk på regelverk og arbeidsmetoder, for det må hele tida tilpasses de brukerne en skal betjene, og det må hele tida tilpasses det lokale arbeidsmarkedet og situasjonen der.

Vi har vært med på å fremme 14 forslag her i dag. Vi bare kritiserer, ble det sagt. Nei, vi har sagt at vi er enig i det meste, men det er noe vi er imot. Så har vi rettet en advarende pekefinger – og dette synes jeg posisjonen burde ta seg tid til å lytte til – mot det med bare å fatte de samme vedtakene om igjen uten å spørre seg hva som gjorde at ting ble annerledes enn man trodde. Et eksempel på ting som bare skjer, er at vi signaliserte her i Stortinget at vi ventet en vekst i antall uføre etter innføring av arbeidsavklaringspenger. Den kom ikke, og vi var meget forundret – helt til den første fireårsperioden var over, og det brast en demning. Det er opplagt at noe ikke helt har fungert sånn som Stortingets intensjon var.

I denne meldinga står det at arbeidsmarkedstiltak tidligere var forbeholdt avgrensede målgrupper, men ble tilgjengelig for alle med arbeidsavklaringspenger. Men så står det – og jeg lurer på om det bare er jeg som har reagert på det – at det senere er innført fire kategorier brukere som er bestemmende for hvilket arbeidsrettet tiltak den enkelte kan få: standard innsats, situasjonsbestemt innsats, særlig tilpasset innsats og varig tilpasset innsats. Det minner meg veldig om en regel, men vi har ikke vedtatt den. Vi har sagt at alle tiltak skal være tilgjengelige for alle, både når det gjelder arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram. Vi har også sagt at utdanning er et viktig tiltak, for det er det eneste som hjelper, og vi ser at bruken av utdanning ved enkelte Nav-kontor er blitt begrenset. Og hvor kommer den begrensningen fra? Den kommer ikke fra oss. Så det er viktig at en følger med på hva slags mekanismer det egentlig er som fungerer internt, og som gjør at vi ikke kommer dit vi vil.

Da begynner tida mi å nærme seg slutten, så jeg rekker ikke å gå inn på de enkelte forslagene. Men jeg har helt til slutt bare lyst til å si: Det foregår mye positivt i Nav. La ikke denne debatten overskygge det. Det er masse flotte, dedikerte ansatte som oppnår resultater, og dem skal vi heller ikke glemme. Vi skal lære av dem.

Erlend Wiborg (FrP) [12:06:09]: Jeg kan fortsette på foregåendes tale med at det gjøres mye godt arbeid i Nav. Det er mange dyktige ansatte, men det er akkurat de samme ansatte som har pekt på flere av utfordringene vi nå tar tak i i meldingen, bl.a. at Nav har blitt, og er, altfor byråkratisk, og at altfor mye måles på aktivitet, og ikke på resultater. Vi har tillit og tiltro til de ansatte i Nav – at de er best egnet til å se hva som skal hjelpe den enkelte. Derfor flytter vi også makt og myndighet til dem.

Det har vært en interessant debatt. Dessverre var den litt forutsigbar i og med at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fortsetter å forsvare det etablerte. Ja, det var på deres vakt at Nav ble innført, og når man innfører en så stor reform som Nav-reformen, er det en selvfølge at ikke alt alltid går på skinner. Men da hjelper det ikke bare å be om utredninger på utredninger. Man må også vise handlekraft til faktisk å ta tak i de utfordringene som utredningene viser.

Jeg er glad for at Senterpartiet tok selvkritikk på at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde mange feilgrep når det gjaldt Nav, og derfor håper jeg også at vi senere i dag kan se at Senterpartiet kan være med på flere av tiltakene vi kommer med.

Det har vært en debatt også om aktivitetsplikt, og representanten Dag Terje Andersen var oppe med en historiefortelling som er direkte feil. Undertegnede var saksordfører da vi behandlet hele arbeidsmiljøloven, og dermed også aktivitetsplikt, for noen år siden. Da kan jeg lese fra Arbeiderpartiets egen merknad da Stortinget behandlet saken:

«Disse medlemmer mener regjeringens forslag til aktivitetsplikt i alle tilfeller av stønadsmottak kan virke mot sin hensikt (...).»

Så Arbeiderpartiet har vært imot aktivitetsplikt. Hvis Arbeiderpartiet nå har snudd, er det eventuelt gledelig, for Stortinget skal om noen uker behandle en lovproposisjon fra regjeringen om å gjennomføre vedtaket ved å innføre aktivitetsplikt for dem under 30 år, og vi bevilger også penger til det i statsbudsjettet. Men jeg synes Arbeiderpartiet bør være såpass redelig at de heller innrømmer at de har snudd. Det er eventuelt gledelig, men uansett er jeg glad for at vi har en regjering som er klar på at vi ønsker å ha aktivitetsplikt. Vi mener at det å stille krav til mennesker er positivt, og det vil også bidra til å få mennesker bort fra lediggang.

Kirsti Bergstø (SV) [12:09:17]: Det handler ikke om å snu, det handler om å se hva som er etablert – hva er det vi har, og hva slags veivalg er det vi må ta nå? Det er jo det som er spørsmålet. Da er det viktig at vi våger å ta de reelle veivalgene opp i lyset. Det har jeg forsøkt på i mitt tidligere innlegg, for ett av de veivalgene vi må ta, er styringsprinsippene for velferden vår – for hele Nav. Hva er det som skal være fundamentet, ideologien i måten ledelse og ledelseskultur utøves på? I det spørsmålet ligger også noen veivalg når det gjelder markedsretting eller -styring. Uten å berøre de veivalgene blir slagord om både frihet og myndighet og hvem som gjorde ditt og hvem som gjorde datt, ganske hule.

Så vil jeg si at det finnes spor av økonomiske liberalister i Nav-meldinga, og det finnes spor av økonomisk liberalisme i Nav. Det ser vi veldig godt på anbudspolitikken og også på hva slags konsekvenser den har fått, for vi fikk beskjed om at anbud måtte inn for at de tusen blomster skulle blomstre, for at mangfold og kvalitet skulle prege tilbud og tjenester. Men hva er det vi ser? Jo, vi ser en monopolisering. Vi ser en sentralisering. Vi ser at de små ideelle og lokale aktørene står igjen som tapere etter at Nav begynte med anbudsrunder for tiltaksarrangører. Og vi ser at en gjennomgang gjort av magasinet Velferd veldig tydelig peker på nettopp det – hvordan mangfoldet forsvinner når markedsprinsippene forsterkes. Så det er klart at vi ser spor av høyreliberalistene i måten Nav drives på.

Et annet eksempel er synet på bruk av bemanningsbransjen og dens rolle i Nav. Og jeg sier ikke at det i Nav-meldingen legges opp til at man skal pålegge Nav-kontorene å samarbeide med bemanningsbransjen, men det er en veldig tydelig oppfordring, og det er en veldig tydelig retning at det er ønskelig. Da stiller jeg spørsmålet: Er det en bransje som baserer seg på løs tilknytning til arbeidslivet, som skal lede folk inn i arbeid? Nei, så klart det ikke er det – ikke hvis fast ansettelse er et mål, ikke hvis det er et mål å ha et arbeidsliv og en arbeidsformidling som jobber for at folk skal komme ut i arbeidslivet med begge bena plassert i det. Dette er viktige veivalg. Det er også veivalg der vi ser spor av at selv om vi vil ha velferd, så betyr frihet og myndighet ganske forskjellige ting for høyre- og venstresiden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:12:40]: En kort merknad til representanten Heggelund: Det blir en sterkere og sterkere motsetning mellom sentralisering og desentralisering, mellom Høyre og Senterpartiet. Høyre tør ikke å si det, men folk opplever det. Representanten sa at Senterpartiet har ingen sympati for brukerne. Jeg snakket ut fra erfaring i store kommuner i Buskerud – fra samtaler med rusmisbrukere. Jeg snakket ut fra egen erfaring når det gjelder å hjelpe ungdom som ikke har full arbeidsevne. Jeg snakket ut fra erfaring når det gjelder å ringe til Nav-kontoret og få kontakt. Jeg snakket ut fra erfaring når det gjelder å ringe til callsenteret, hvor det skal være kjapt, og de fleste skal ikke komme videre. Derfor, ut fra de negative erfaringene, fremmer Senterpartiet forslag som går ut på at man skal ha flere folk lokalt som kan snakke med folk, se dem i øynene og gjøre en god jobb ifra starten. Det er Senterpartiets linje.

Statsråd Anniken Hauglie [12:13:54]: Det har vært referert til mange dokumenter og meldinger i denne debatten. Ingen har nevnt den første meldingen, som kanskje er blant de beste, nemlig den som ble skrevet av dagens president for ganske mange år siden og med meg som rådgiver.

Grunnen til at jeg tok ordet, var at Lundteigen stilte meg et konkret spørsmål som gikk på sammenslåing, bemanningsgaranti og lokal forankring. Det er to forskjellige problemstillinger. Sammenslåing krever vedtak i kommunestyrene, slik man gjorde i Lillehammer og i Gausdal. Bemanningsgarantien ligger innenfor direktørens fullmakt.

Jeg kan henlede oppmerksomheten til side 74 i meldingen, som omtaler dette, hvor det står:

«En oppheving av den statlige bemanningsgarantien i små NAV-kontor vil legge til rette for en ressursfordeling i det enkelte fylke som gjør det mulig å bygge sterkere kompetansemiljøer. En oppheving vil ikke endre Arbeids- og velferdsetatens forpliktelser i det lovfestede lokale samarbeidet med den enkelte kommune om NAV-kontoret.»

Så man har et ansvar for å sørge for at alle innbyggerne i fylket har de tjenestene de har krav på. Jeg ser også at med romertallsvedtaket i dag forsterkes nødvendigheten av å ha god lokal dialog når man eventuelt skal endre på organiseringen.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [12:15:30]: Det er med stor undring jeg hører at representanten Christoffersen er så tydelig glad for at de innførte Nav-reformen, men at de i samme periode ikke tok hensyn til rapportene som kom inn, og som viste at noe var galt. De sov altså på sin vakt.

Dag Terje Andersen (A) [12:16:10]: Bare for ordens skyld – til Heggelunds påstand om at jeg har sagt at Høyre prøver å ligne på Arbeiderpartiet: Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at Høyre har en strategi for å prøve å viske ut de politiske forskjellene. Så til det han sa om liberalismens aktualitet med hensyn til dagens sak – det svarte representanten Kjersti Bergstø utmerket på. Jeg kan vise til at vi adresserer det i forslag nr. 3 når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting av attføringstjenesten. Bruk av bemanningsselskaper adresserer vi i forslag nr. 7. Det er veldig relevant, og det er typiske utslag av at noen ønsker at kommersielle aktører skal få sugerør inn i statskassa – i stedet for å fokusere på brukernes behov for hjelp.

Så til representanten Wiborg. Han sier mye rart, utrolig mye rart, som f.eks. det å påstå at vi ikke er inne i en merknad som Høyre har skrevet sammen med andre partier, og som sier at vi skal satse på ungdom. Hvis han leser dokumentet, ser han at vi sier vi skal styrke ungdomsgarantien, og ikke fjerne den. Hele vår særmerknad har et gjennomgående fokus på ungdom. Det er en ganske spesiell måte å lese stortingsdokumenter på. Intellektuelt redelig er det ikke. Jeg skal ikke si mer om det.

Men mer presist til det han sa om aktivitetsplikt: Jeg skal da sitere fra Ot.prp. nr. 103 for 2008–2009 – helt tilfeldig – det var jeg som la den fram som statsråd. Der står det:

«Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen (…).»

Det er det som gjelder i dag. For vi mente at aktivitetsplikt kan være riktig for noen. Og alle eksempler som nå kommer fra kommuner som praktiserer aktivitetsplikt med suksess, og som vi støtter, er altså i henhold til det vedtaket, som er et resultat av proposisjonen vi la fram. Det er derfor det blir så utrolig at noen tillater seg å påstå at de som foreslo å åpne for aktivitetsplikt, er imot aktivitetsplikt. Hvis hensikten er å forvirre folk, virker det kanskje, men hvis hensikten er å få fram hva en faktisk er uenig og enig om, bidrar det ikke til annet enn forvirring. Det synes jeg er veldig uheldig for den politiske debatten.

Når det gjelder aktivitetsplikt, vil jeg si: Velkommen etter. Vi er altså for aktivitetsplikt for dem det er riktig for, og ikke for dem det ikke er riktig for.

Lise Christoffersen (A) [12:19:28]: Bare et par små kommentarer til Fremskrittspartiet. Representanten Godskesen sa at vi skryter av å ha innført Nav-reformen, men vi tok ikke hensyn til rapporter som viste at det var feil og mangler ved den. Det blir litt vanskelig å svare på når man ikke er mer konkret på hvilke rapporter, hvilke tiltak, hva det var som det ikke ble tatt hensyn til.

Så har jeg et spørsmål – eller mer en kommentar – til Erlend Wiborg, som viser til at Fremskrittspartiet for så vidt er mer på sporet med økt handlefrihet og myndighet ut til de lokale kontorene enn det vi er, og henviser til III. Men III er jo flertallets omskriving av Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs forslag nr. 5, og der går vi enda lenger. Jeg vil oppfordre representanten Wiborg: Les tildelingsbrevene, så kanskje han får seg en overraskelse!

Stefan Heggelund (H) [12:20:47]: Vi kjenner alle historien om hvordan Nav kom til, og det er ingen som rekker å gå igjennom den på tre minutter. Men historien om hvordan Nav kom til, kjenner vi. Historien om hvordan Nav-reformen ble implementert, kjenner vi. Arbeiderpartiet er nødt til å ta ansvar, sammen med Senterpartiet, sammen med Sosialistisk Venstreparti, for hvorfor det ble som det ble.

Representanten Andersen viser fremdeles at han ikke har fått med seg hva vi diskuterer når det gjelder aktivitetsplikten. Representanten Andersen og Arbeiderpartiet er imot at det skal være aktivitetsplikt i alle landets kommuner for sosialhjelpsmottakere. Det stemmer han imot. Han har stemt imot det, og han kommer til å stemme imot det igjen. Det er det vi diskuterer – ikke om man skal få individuell oppfølging på denne aktivitetsplikten. Det er ikke diskusjonen. Alle er enige. Spørsmålet er om det er noe som skal gjelde i alle kommuner eller ikke.

Så påstår han at Arbeiderpartiet adresserer ulike ting med sine forslag. Blant annet mener han at han adresserer noe med forslag nr. 3, om å «komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor». Nei, Arbeiderpartiet adresserer ingenting med det forslaget, fordi regjeringen allerede har satt i gang evalueringen. Det står også i merknadene når vi kan forvente at denne rapporten kommer til Stortinget. Så det er ingenting som blir adressert fra Arbeiderpartiet i det forslaget.

Så sies det videre at Arbeiderpartiet adresserer bemanningsbransjen med sitt forslag. Nei, Arbeiderpartiet adresserer ingen verdens ting med forslaget om bemanningsbransjen. Det står ingenting i meldingen om at det skal være noe sentralt pålegg om dette. Ergo er det heller ingenting som adresseres. Dette kommer klart fram av flertallsmerknadene, som forklarer hvorfor vi stemmer imot disse forslagene.

Arbeiderpartiet adresserer heller ingenting når de sier at vi snarest skal «iverksette et arbeid for å kartlegge hvilke interne mekanismer i arbeids- og velferdsetaten som har bremset eller hindret den forventede gjennomføringen av Nav-reformen». Men hva tror Arbeiderpartiet at vi har drevet med nå, da? Hvorfor tror de at vi satte ned dette ekspertutvalget? Hvorfor tror de at vi har denne Nav-meldingen? Det er ingenting som adresseres med det forslaget.

Vi snakker altså om det partiet som hadde flere tidligere statsråder som måtte møte i høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen fordi restansene til Nav var så høye, og fordi Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte Navs regnskap da partiet styrte. Så at de nå står her og presenterer seg selv om at de ligger våkne om natten og er bekymret for utviklingen i Nav, tøyer nesten grensene for anstendighet.

Erlend Wiborg (FrP) [12:23:51]: Det var innlegget – på nytt – til representanten Dag Terje Andersen jeg reagerte på. Ja, det er helt riktig at han viste til forslaget fra 2008, da Arbeiderpartiet åpnet opp for at man kan innføre aktivitetsplikt. Det er det Arbeiderpartiet er for, at man kan innføre det. Men vi mener at skal aktivitetsplikt virkelig være noe, bør hovedregelen være at man skal ha aktivitetsplikt. Jeg skjønner at det kan være ubehagelig, men undertegnede siterte ordrett fra Arbeiderpartiets egne merknader da vi behandlet saken for to år siden. Det var det Arbeiderpartiet skrev da – for så vidt akkurat den samme debatten vi har hatt her i dag når det gjelder det at vi nå sier at det er ungdom utenfor arbeid som skal prioriteres. Jeg siterer konkrete merknader fra Arbeiderpartiet, og de velger da å gå ut av merknadene, i motsetning til samtlige andre partier, som mener at ungdom skal prioriteres.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [12:24:59]: Dersom representanten Christoffersen hadde hørt etter da jeg hadde mitt hovedinnlegg, hadde hun visst hvilke rapporter jeg siktet til.