Sak nr. 1 [10:01:49]
Innstilling
fra arbeids- og sosialkomiteen om Nav i en ny tid – for arbeid og
aktivitet (Innst. 49 S (2016–2017), jf. Meld. St. 33 (2015–2016))
Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Stefan Heggelund (H) [10:02:41 ] (ordfører for saken): La
meg først få takke for samarbeidet i komiteen.
Norge har en arbeids- og sosialpolitisk
historie vi kan være stolte av. I Norge skal ingen forlates. Dersom
en blir ledig, skal en ha en anstendig inntektssikring. Dersom en blir
syk, skal en ha en anstendig inntektssikring. Behøver en hjelp til
å komme tilbake, skal en få den hjelpen.
Dette er politisk omforente standpunkter.
Men de er viktige. De er utarbeidet i fellesskap, skulder ved skulder. Gjennom
uenighet og enighet har vi diskutert oss fram til gode løsninger.
Det er det som er sannheten om den norske velferdsstatens utvikling.
Ikke ett parti, ikke én side av politikken har æren. Vi har gjort
det sammen.
Men samfunnet utvikler seg. Nye utfordringer
oppstår, og nye løsninger må til. Slike nye løsninger skal vi diskutere
i dag.
Man må jo spørre seg: Da støvet nettopp
hadde lagt seg etter Nav-reformen, hvorfor satte regjeringen ned
et ekspertutvalg for å vurdere hvordan Nav kunne bli bedre? Etter
en så stor reformprosess skulle man kanskje tro at reformtrettheten
ville være stor.
Svaret er like enkelt som det er
bedrøvende. Målene for Nav-reformen var ikke nådd. Flere forskningsteam
har fulgt opp og fulgt med. Resultatene er klare. Vi er omtrent like
flinke til å hjelpe folk tilbake i arbeid, utdanning eller over
til uføretrygd for dem som skal ha det, som vi var før reformen
ble innført. For én gruppe har det blitt verre: unge mottakere av
helserelaterte ytelser. Det skjer etter en periode med lang nedetid,
hvor folk opplevde usikkerhet om hvilke rettigheter de hadde, og
folk sto i kø for å få den hjelpen de trengte.
Slik er resultatene etter den største
forvaltningsreformen i norsk historie. Vi skal la historie være
historie, men vi kan jo lære av den også. La det være klart: Disse
resultatene – eller mangel på resultater, for å si det sånn – er
Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets velferdspolitiske arv.
Men nå går vi videre. Vi retter opp
i de rød-grønnes feilgrep. Vi tar Nav inn i en ny tid. Utfordringsbildet
er krevende. Sterk befolkningsvekst kan bety økt trykk på Nav. Det
kommer i kombinasjon med de demografiske endringene i befolkningen
og nye migrasjonsutfordringer.
Vi trenger et mer arbeidsrettet Nav,
et enklere Nav. La meg gå gjennom noen av grepene.
Det
ene er at vi gjennom en fornuftig digitalisering og kanalstrategi
frigjør ressurser på Nav-kontorene. På Nav-kontorene skal det jobbes
med arbeidsretting. Spørsmål man enkelt kan få svar på digitalt,
bør besvares digitalt. Slike gode selvbetjeningsløsninger ønsker Nav-ansatte
mer av, men det er også det brukerne foretrekker.
Det
andre er at vi rydder opp i tiltakssystemet. Joda, vi har allerede
begynt den oppryddingen, men vi fortsetter. Tiltakssystemet i Nav
er altfor rigid, for lite fleksibelt. Tiltakssystemet som er Navs
virkemiddel for å hjelpe folk i arbeid, fungerer nesten som et hinder
for å gi folk den hjelpen de trenger. Det måles og styres for mye
fra sentralt hold. Vi ønsker mer fleksibilitet – at man ikke skal
måle på gjennomførte aktiviteter, men på resultater.
Vi
øker arbeidsmarkedskompetansen i Nav ved å la Nav komme tettere
på arbeidsmarkedet. Hvis Nav ønsker det, skal de kunne drive mer
av oppfølgingsarbeidet på egen hånd. Et prøveprosjekt har vært gjennomført,
og det har gitt svært gode resultater både for brukere, arbeidsgivere
og Nav.
Med
mer myndige Nav-kontorer som får større frihet, og som enklere kan
hjelpe brukerne de kjenner best, trenger man også bredere og sterkere
kompetansemiljøer. Derfor legger vi til rette for mer robuste kontorer, med
bred kompetanse, bl.a. nettopp fordi vi vet hvor vanskelig det er
for en enkelt Nav-ansatt å være generalist. La det ikke være tilfeldigheter
som styrer hva slags hjelp en kan få når en går til sitt lokale
kontor.
Det har vært stor positivitet knyttet
til Nav-meldingen. Med denne meldingen følger regjeringen opp ekspertgruppens
anbefalinger, anbefalinger som fikk bred støtte av høringsinstansene.
Målet er bedre brukermøter, større lokalt handlingsrom og å øke
kompetansen og tilknytningen til arbeidsmarkedet. Denne regjeringen
rydder opp og leverer for Nav i en ny tid.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Rigmor Aasrud (A) [10:07:40 ] : En viktig del av norsk politikk
er å gi personer med utviklingshemning samme tilbud og samme mulighet
som andre innbyggere. Muligheten for en arbeidsplass er spesielt
viktig for denne gruppen. Ordningen «Varig tilrettelagt arbeid»
gir i dag gode arbeidsplasser for bl.a. personer med utviklingshemning. For
tredje gang prøver regjeringen å overføre ansvaret for disse tiltakene
til kommunene. Hvorfor mener Høyre det er riktig at arbeidsmarkedstiltakene
for denne gruppen skal skilles fra den statlige arbeidsmarkedspolitikken?
Stefan Heggelund (H) [10:08:09 ] : Vi mener det er viktig å
prøve dette fordi vi vet det finnes mye god kompetanse i kommunene.
Det er lite grann overraskende at Arbeiderpartiet er så opptatt
av hvilken budsjettpost et tiltak er på. Det er det denne debatten
av en eller annen merkelig grunn har begynt å handle om – hvor i
budsjettet noe skal ligge, om det skal ligge hos stat eller kommune,
ikke hvorvidt brukerne skal få best mulig oppfølging. Vi har ikke
bestemt hva som skal bli den endelige løsningen, men vi går inn
for et prøveprosjekt med kommunalt ansvar. Jeg synes det er rart
at man ikke engang vil se på erfaringene fra et slikt prosjekt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:09:03 ] : Representanten Heggelund
driver med feil historieskriving når det gjelder hvorfor vi har
kommet dit vi er i velferdssamfunnet. Jeg ber om at representanten
har større ærlighet om den striden som har ført til den velferdsstaten
og det velferdssamfunnet som vi har.
Representanten refererte til ekspertgruppen,
Nav kunne bli bedre, en var like flink til å få folk i arbeid som
før reformen, altså dårlig. Nei, det er verre. Det mener ekspertgruppen.
Ved de store såkalte robuste kontorene har det gått fra vondt til
verre. Representanten bruker store, feite ord om at det nå skal
rettes opp, at det skal bli mer arbeidsrettet, at det skal bli et
enklere Nav. Jeg ber om at språkbruken reduseres noe, for dette
er meget komplisert.
Vi kan ta ett spørsmål. Ved arbeids-
og sosialkomiteens innstilling som ble avgitt 19. mai 2016, var
det en enstemmig komité som skrev:
«Departementet må derfor påse at
Nav-kontorene i hver kommune har nødvendig tid og personell til
å bistå folk som trenger praktisk hjelp med utfylling av søknader
for å få sine rettmessige ytelser.»
Hvorfor går Høyre imot det i dag?
Stefan Heggelund (H) [10:10:09 ] : Vi går ikke imot det, og
vi er opptatt av at tjenestetilbudet til kommunenes innbyggere skal
opprettholdes.
Jeg legger for øvrig merke til at
representanten Lundteigen fra Senterpartiet helt har kjøpt Arbeiderpartiets historiefortelling
om den norske velferdsstaten. Jeg lurer på hva hans politiske forgjengere
ville ment om en slik historieskriving – men la oss ikke ta det
nå.
Selvfølgelig skal man ha god tid
på brukermøter, kunne følge opp brukerne på en skikkelig måte. Det
er nettopp det vi legger til rette for i denne meldingen. Det er
nettopp det vi går inn for. Og vi mener at vi trenger brede kompetansemiljøer
på Nav-kontorene av den enkle grunn at brukerne skal få den tette
oppfølgingen de trenger. Svaret ligger i meldingen.
Kirsti Bergstø (SV) [10:11:14 ] : Jeg tror det er enighet om
viktigheten av faglighet, at de ansatte har rammer for å gjøre en
god jobb på Nav-kontorene. Men når Høyre snakker om et mer robust
Nav, et større Nav, er det umulig å komme bort fra det faktum at
det også innebærer et Nav lenger bort fra folk, lenger bort fra
det arbeidsmarkedet man skal hjelpe folk inn i, lenger bort fra
det lokalsamfunnet man skal hjelpe folk i. Vi deler målet om én felles
dør til velferden, men det hjelper lite om den døra demonteres og
blir borte. Derfor lurer jeg på om Høyre ser noen dilemmaer i det
harde angrepet på de små kontorene og det gjentatte mantraet om
at størst er best, og at mer robuste Nav-kontorer er veien å gå.
Og hva har det å si for folk der ute i landet – som ser forskjellig
ut?
Stefan Heggelund (H) [10:12:17 ] : Det ligger ingen angrep
på små kontorer i denne meldingen. Det denne meldingen er et forsvar
for, er at Nav skal kunne bruke de ressursene som Nav besitter,
på en best mulig måte nettopp for å kunne følge opp brukerne best
mulig, nettopp for å komme tettere innpå brukerne. Det er ikke slik
at folk går i tog i gatene i dag fordi de er så utrolig fornøyd
med brukermøtene i Nav. Det er ikke slik at folk går i tog i gatene i
dag fordi de er så utrolig fornøyd med nærheten de har til sitt
lokale Nav-kontor. Nei, vi ønsker tettere, bedre brukermøter, men
vi ønsker også å være sikre på at brukerne blir møtt med den kompetansen
som de trenger for å bli fulgt opp på en god måte. For å få til
det må vi kunne frigjøre hvordan Nav bruker sine ressurser, slik
at de kan bruke dem best mulig. Det overrasker meg at SV, som snakker
om mer tillit til de ansatte, ikke ønsker å gi dem den tilliten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Lise Christoffersen (A) [10:13:35 ] : Arbeiderpartiet er enig
i behovet for et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsmarked
med plass til alle og en arbeidsmarkedspolitikk som støtter opp
om høy sysselsetting og lav ledighet. Men teori og praksis er ikke
alltid samme sak. Så langt har regjeringas politikk gitt motsatt
resultat: flere midlertidige jobber, høyeste ledighet på over 20
år, fallende sysselsettingsrate og få nye jobber. Det påvirker selvsagt
også arbeidet ved Nav-kontorene. Antall brukere øker, oppgavene
blir flere.
Nav-reformen er den største forvaltningsreformen
i norsk historie. Vi fikk én dør der det før var tre, færre skulle
bli kasteball mellom systemene. Den omfattet den gangen 16 000 årsverk,
265 mrd. kr – daværende kroner – og halvparten av befolkningen.
Reformen hadde ett formål: færre på trygd, flere i arbeid. Men den
skulle ikke være en tvangstrøye. Raskere avklaring til trygd for
dem som trenger det, skulle frigjøre ressurser til å jobbe tettere
med dem som har som mål å komme i arbeid.
I stønadssystemet ble tre ordninger
til én. Arbeidsavklaringspenger åpnet for tilbud etter behov. Nytt
kvalifiseringsprogram ble innført for dem som sto i fare for å bli langtids
sosialhjelpsmottakere, og varig lønnstilskudd ble en mulighet. Men
vi skal ikke se bakover. Tidligere statsråd Robert Eriksson lanserte
slagordet: «Vi må gjenreise a-en i Nav.» Ekspertutvalget ble nedsatt.
De gjorde noen viktige observasjoner: Nav og arbeidsmarkedet har
skilt lag. Inntektssikring dominerer som arbeidsmetode. Partnerskapet
mellom stat og kommune fungerer ikke godt nok. De fremmet forslag
under fem hovedpunkter: tettere på arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne,
økt lokal frihet i tjenester tilpasset brukernes behov, mindre styring,
mer ledelse, fokus på bruker, ikke system, kunnskapsbaserte tjenester
og kompetanse i møtet med brukerne. Vi kunne nesten ikke sagt det
bedre selv. Meldinga følger opp med forslag som vi for en stor del
er enig i, men ikke i alt.
Når vi ser framover, er det viktig
for Arbeiderpartiet at vi får større frihet i virkemiddelbruken,
at det utvikles nye måter å jobbe på, mindre vekt på regelstyring
og mer rom for skjønn. Kall det gjerne sosialfaglig arbeid. Vi må
gi myndighet til førstelinja og til brukerne selv, sørge for at beslutningskraften
ligger nær brukeren. Vi politikere må våge å slippe opp mer, bevege
oss bort fra deltaljfokus i storting og regjering og legge økt vekt
på måloppnåelse gjennom styring på resultater.
Vi bekymrer oss selvsagt når milliarder
går til såkalte passive stønader. Men er svaret på det nye lover,
forskrifter og rundskriv på et detaljnivå der politikken ikke burde ha
vært? Eller bør vi snu perspektivet og se om milliardene heller
kan bli en samfunnsmessig investering i økt verdiskaping med arbeidslinja
i fokus? Brukeren må ikke tilpasses regelverket, regelverket må
tilpasses brukeren. Det må legges individuelle planer, basert på
den enkeltes forutsetninger og interesser. Forpliktelsen må bli
tydeligere både fra Nav og fra brukeren. Nav-kontoret må kjenne
sitt lokalsamfunn, ha nær kontakt med arbeidsgivere, tiltaksarrangører,
utdanningssystemet, andre statsetater, helseforetak, sosiale tjenester,
leger, boligkontor, brukerorganisasjoner og andre Nav-kontor, for
å nevne noen – kort sagt vite hvor man kan henvende seg for samarbeid
om gode individuelle planer, både når det gjelder utarbeidelse og gjennomføring.
Da trengs det nye arbeidsmetoder og større ansvar ute i linja. Resultatoppnåelse
må være et tydelig lederansvar på alle nivå. Partnerskapet mellom
stat og kommune må utnytte hverandres fortrinn basert på gjensidig
tillit til brukernes beste.
Som de fleste da sikkert har fått
med seg, er vi enig i mye av det regjeringa foreslår. Det er bare
én hake ved det hele, og der er vi ved det Arbeiderpartiet mener
er en grunnleggende svakhet ved meldinga, for det innlegget jeg holdt
nå, er nesten avskrift av mitt eget innlegg i Stortinget den 7.
juni 2006, da Nav-reformen ble vedtatt. Jeg vil derfor henlede oppmerksomheten
på Arbeiderpartiet og SVs forslag nr. 9, der vi ber om at det snarest
settes i gang et arbeid for å kartlegge hvilke interne mekanismer
i etaten som har bremset eller hindret gjennomføring av reformen. Vi
har noen mistanker. De fins i noen av forslagene vi fremmer, men
vi vet ikke sikkert. Det vi er mer sikre på, er at det trolig hjelper
lite å fatte gamle vedtak om igjen, uten at disse hindringene er
kartlagt. Jeg rekker ikke å gå inn på forslagene nå – jeg får heller
komme tilbake til det i et senere innlegg, hvis det er behov for
det.
Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet
er med på sammen med andre, og dem vi står alene om.
Så helt til slutt en stemmeforklaring:
Når våre forslag trolig faller, vil vi subsidiært stemme for flertallsinnstillingens
romertall I, II og III. IV er vi med på allerede.
Presidenten: Representanten
Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bente Stein Mathisen (H) [10:18:57 ] : I meldingen omtales
aktivitetskrav knyttet til økonomiske ytelser, og det vises til
Nav i Hedmark, hvor de har hatt et prosjekt med aktivitetskrav knyttet
til ytelser for livsopphold, og ikke minst knyttet til sykefraværsoppfølgingen.
Å stille krav handler om å bry seg, og aktivitetskravet skal selvfølgelig gjelde
for de personer som har helse til å være i aktivitet, og for dem
som kan greie å stå i en annen jobb enn den de er sykmeldt fra.
En effektevaluering viser at prosjektet på Hedmark har hatt god
og ønsket effekt, og det blir foreslått som en modell for endring
av praksis over hele landet. Arbeiderpartiet sier at de støtter
prinsippet om aktivitetskrav, og innrømmer at det kan være et virkemiddel
for å få flere inn i arbeidslivet. Men hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet
at det skal gjelde alle og i hele landet, og hvorfor fjerner de
de foreslåtte 60 mill. kr til tiltaket i sitt alternative forslag
til statsbudsjett?
Lise Christoffersen (A) [10:19:51 ] : Som representanten Bente
Stein Mathisen er inne på i sitt spørsmål, er Arbeiderpartiet ikke
imot aktivitetskrav – vi har selv vært med på å innføre den bestemmelsen
som ligger der nå. Vi har til og med selv vært med på å vurdere
bestemmelsen på nytt for å se om det var nødvendig å stramme til
litt mer. Vi valgte ikke å gjøre det, fordi vi mener at den typen
beslutninger bør tas lokalt, hvor de kjenner de mulighetene som
faktisk foreligger. Vi har også vært i Drammen og sett. Der praktiseres
aktivitetskrav helt i tråd med lovverket etter lokale beslutninger,
og det fungerer bra. Hvis vi skulle vært med på en diskusjon om
endring av den paragrafen, ville vi heller ha snudd perspektivet
og vurdert å innføre en aktivitetsrett, for det er vel det det ofte
skorter på, at en ikke har meningsfylte aktiviteter å tilby dem
som faktisk hadde trengt det, Det var det jeg var inne på i mitt innlegg:
Med gode individuelle planer faller dette på plass.
Erlend Wiborg (FrP) [10:21:03 ] : Det kunne være fristende
å stille spørsmål til representanten Christoffersen når hun i sitt
hovedinnlegg sier at hun kunne holdt et nesten identisk innlegg
i 2006. Da er det interessant at man i de åtte årene man satt i
regjering, ikke tok tak i de utfordringene hun selv peker på. Men
fordelen er jo at det nå i hvert fall er en regjering som tar tak
i det.
Jeg tror vi alle er enige om at
noe av det viktigste for Nav er å ta tak i unge mennesker som står
utenfor utdanning og arbeid. Det er den viktigste gruppen for Nav.
Da må jeg si at jeg stusser når det i komiteens innstilling står:
«Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, deler regjeringens syn på at unge
skal være en prioritert målgruppe for arbeidsrettet bistand.»
Spørsmålet er enkelt og greit: Hvorfor
er Arbeiderpartiet uenig i at det er unge vi skal prioritere?
Lise Christoffersen (A) [10:22:06 ] : Først til det som representanten
Wiborg startet med, at jeg sa at jeg kunne holdt samme innlegg.
Nei, jeg sa ikke det, jeg sa at jeg holdt samme innlegg, for
det var avskrift av det jeg sa i 2006. Vi gikk ikke til valg i 2013
på at Nav var perfekt. Tvert imot har vi innsett hele veien at den
største forvaltningsreformen i Norges historie, hvor en skal bygge sammen
to kulturer, tar tid. Vi var ikke ferdig. Vi startet med å forenkle
regelverket, og vi var ikke ferdig med det.
Så til det siste spørsmålet, hvorfor
vi ikke er med på en felles merknad om å prioritere unge. Det er
rett og slett fordi vi valgte å gå helt ut av alle merknadene til
saksordføreren. SV og Senterpartiet valgte å gjøre det litt annerledes. Vi
har våre egne merknader, og vi har også merknader når det gjelder
unge. Vi ønsker å styrke ungdomsgarantiene og har en litt annen
løsning enn den regjeringa foreslår. Vi synes det forslaget var
litt uklart, og vi kommer tilbake i budsjettet med en økning når
det gjelder penger til å styrke ungdomstiltakene.
Sveinung Rotevatn (V) [10:23:23 ] : Som fleire sikkert har
sett, er det ein møll som driv og flyg rundt i salen her i dag.
Vi får håpe han ikkje kom med innlegget til representanten Christoffersen
fra 2006! (Munterhet i salen)
Det eg vil seie, er at det er bra
at det, slik eg oppfattar det, er eit breitt fleirtal i Stortinget
og i komiteen om hovudlinjene i meldinga vi har til behandling,
noko som også blir signalisert ved at Arbeidarpartiet vil stemme
subsidiært for fleirtalsforslaga. Det meiner eg er ein styrke.
Eg ville i og for seg stille spørsmål
om opptil fleire av enkeltforslaga frå Arbeidarpartiet, men eg skal
konsentrere meg om eitt, og det er forslaget som handlar om kontorstruktur/organisering.
Venstre er heilt einig i at spørsmålet om kontorstruktur må vere
gjenstand for lokale vurderingar. Det meiner vi er riktig. Men så
føreslår Arbeidarpartiet at det same skal gjelde fylkeskontora,
og at det òg skal vere gjenstand for lokale avgjerder. Då lurer
eg litt på: Kven er det som skal ta dei avgjerdene: Er det fylkeskommunen?
Lise Christoffersen (A) [10:24:29 ] : Jeg synes at når en skal
vurdere i hvilken grad Nav er tilgjengelig for alle innbyggere,
enten det er i en kommune eller i et fylke, bør alle relevante myndigheter
på tvers kunne ha såpass god kontakt at alle får lov til å være
med og ha et ord med i laget. Utdanningssektoren, videregående skole,
f.eks., er jo en opplagt samarbeidspartner for Nav – og vice versa.
Så jeg synes at det bør legges til grunn en ganske grundig og omfattende
diskusjon, som også omfatter det regionale nivået. Det at vi sier
det, har egentlig sitt utspring i den diskusjonen som pågår i de
nordligste fylkene akkurat nå, hvor Finnmark føler at en blir mer
og mer en salderingspost, og sakte, men sikkert plukkes fra hverandre.
De forslagene som Rotevatn nevner som flertallets forslag, er jo en
lettere omskrivning av forslag som opposisjonen opprinnelig fremmet,
men de har valgt å ta ut noen elementer. Og de samiskspråklige tjenestene
i de fylkene og kommunene der dette er relevant, mener vi det er
relevant å diskutere på tvers av offentlige nivå.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet omme.
Erlend Wiborg (FrP) [10:25:59 ] : Jeg vil begynne med å takke
saksordfører Heggelund for godt arbeid og komiteen for godt samarbeid.
Dette har vært en lang prosess, som begynte rett etter regjeringsskiftet.
Vi fikk da en regjering som så at Nav gjorde mye godt arbeid, men
Nav hadde også betydelige svakheter og utfordringer, spesielt har
de hatt det ut fra intensjonene som Stortinget i sin tid, da man
etablerte Nav, sto bak. Tanken bak Nav om at alle innbyggere skal
ha én dør inn til det offentlige, og det at enkeltinnbyggere ikke
skal være en kasteball i det byråkratiske systemet, er en god tanke.
Men vi ser at den tanken dessverre ikke har blitt fulgt opp. Jeg
tror mye av grunnen til det er at vi tidligere har hatt en regjering
og partier som har vært mer opptatt av å skulle forsvare det etablerte,
og som ikke var villige til å gå inn og ta tak i de problemene som
folk flest merket med Nav.
Alle innbyggere har kontakt med
Nav flere ganger i løpet av livet. Om det er fødselspenger, barnetrygd,
dagpenger, pensjon osv., så har alle kontakt med Nav. A står for arbeid,
og den viktigste jobben Nav har, er å sørge for å hjelpe mennesker
tilbake i arbeid. Det å hjelpe mennesker til fortsatt å kunne stå
i arbeid er viktig for samfunnet, men ikke minst er det viktig for
den enkelte.
Vi bruker mye tid i denne sal på
hvordan vi kan bekjempe fattigdom. Jeg tror vi alle – de fleste
av oss i alle fall – er enige om at hovedveien ut av fattigdom er
arbeid for folk flest. Skal man klare det, må man også ha et Nav som
innser det helt elementære, og det er at hvert enkelt individ er
unikt. Mennesker har forskjellige muligheter, mennesker har forskjellige
ønsker, mennesker har forskjellig kompetanse. Da må vi også ha et
Nav som evner å se den enkelte og målrette tiltakene etter hva som
skal til for å hjelpe den enkelte – ikke som Nav dessverre i altfor stor
grad har vært: for opptatt av systemene og at alle skal passe inn
i en A4-mal.
Da er jeg glad for at vi nå har
en regjering som legger frem en grundig Nav-melding som faktisk
tar tak i det som har vært hovedutfordringen. Vi ser nå at Nav tidligere
i stor grad har blitt bedømt etter aktiviteter, de har blitt målt etter
antall kurs og antall henvendelser de har hatt med den enkelte bruker.
Det endrer vi nå til at det viktigste er resultatene, det er det
Nav skal måles på. Men skal vi klare dette, må vi også flytte mer
makt og myndighet ned til det enkelte Nav-kontor, ned til den enkelte
saksbehandler, sånn at man skal kunne bruke sunn fornuft.
Vi har sett flere meget spesielle
eksempler, alt fra at mennesker som har fått amputert sine ben,
har måttet gå tilbake og dokumentere at bena fortsatt er amputert.
Det tror jeg alle ser er en meget spesiell, byråkratisk og totalt unødvendig
praksis. Systemet har vært sånn, men det har ikke vært politisk
vilje til å ta tak i de utfordringene før nå.
Da Nav-meldingen ble lagt frem,
var det interessant å høre tilbakemeldingene den fikk. Flere av
oss har reist land og strand rundt og besøkt mange Nav-kontorer
og pratet med mange brukere av Nav. Vi får mange henvendelser i
dette hus fra folk som stanger hodet i veggen i sitt møte med Nav.
Da er jeg glad for at tilbakemeldingene denne meldingen har fått,
er at regjeringen faktisk treffer blink, og at vi nå begynner å
bidra til det som er hovedmålet: Det er å endre hele Nav fra å være
en stor og tung byråkratireform til å være en brukerrettet organisasjon
som kan se den enkelte og dermed målrette tiltakene for den enkelte,
sånn at vi kan hjelpe flere mennesker tilbake i arbeid.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Rigmor Aasrud (A) [10:31:00 ] : Representanten Wiborg bruker
mange ord i sitt innlegg. Jeg vil be representanten Wiborg redegjøre
for hvilke konkrete forslag i meldingen som gjør at vi får mer myndige
Nav-kontor.
Erlend Wiborg (FrP) [10:31:13 ] : Det er bare å lese i innstillingen.
Man kan bl.a. gå til forslag til vedtak III, der vi er klare på
at vi skal få økt handlefrihet til det enkelte Nav-kontor. Der er
vi også tydelige på det jeg var innom i mitt hovedinnlegg om at
vi endrer tankegangen i Nav. Fra at Nav skal styres etter aktiviteter,
skal Nav nå styres etter resultater.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:31:56 ] : Representanten Wiborg
sa at det var gode tanker om «en dør inn» som ikke ble fulgt opp,
og at det var en regjering som forsvarte det etablerte. Nei, det
er nok enda mer alvorlig. Det som var innholdet i reformen om «en
dør inn», ble noe annet enn det som var Stortingets intensjon. Reformen
tok en annen vei enn det som mange ønsket. Det førte i 2008 til at
det ble flyttet flere tusen fra de lokale Nav-kontorene til spesialenheter.
På Senterpartiets vegne vil jeg ta sjølkritikk på at det kunne få
lov til å skje under den rød-grønne regjeringa, for det svekket
det hele.
Nå er det «en ny tid – for arbeid
og aktivitet» – meldinga regjeringa har lagt fram. Wiborg mener
her at en skal ha mer makt og myndighet. Men hva med fagfolk i bydelskontorene,
i de kommunale kontorene, slik at en kan gjøre jobben? Går Fremskrittspartiet
inn for nå å flytte fagfolk fra spesialavdelingene til de lokale
kontorene for å realisere de store ord som her er sagt?
Erlend Wiborg (FrP) [10:33:02 ] : Jeg er glad for at representanten
Lundteigen i motsetning til Arbeiderpartiet tar selvkritikk og innser
at deler av Nav-reformen ikke ble som man ønsket, og at ikke alle
de intensjonene Stortinget i sin tid hadde, har blitt fulgt opp.
Det å sikre kompetansen ute i det
enkelte Nav-kontor er en viktig debatt. Det er også noe av grunnen
til at regjeringen har gjennomført bl.a. denne Nav-meldingen, men
også at vi gjennomfører f.eks. en kommunereform, som Senterpartiet
stritter imot. Det som er det viktige, er at vi må sørge for å ha
store nok og robuste nok enheter, sånn at den enkelte bruker, når
den har kontakt med Nav, får den hjelpen personen trenger. Da er
vi også avhengig av å ha noe størrelse på kontorene, og det er noe
Senterpartiet da stritter imot.
Kirsti Bergstø (SV) [10:34:07 ] : Representanten Wiborg snakker
i sitt innlegg om dem som «stanger hodet i veggen» i sitt møte med
Nav. Tidligere har Fremskrittspartiet ment at nettopp derfor har
det vært nødvendig med et Nav-ombud for å kunne hjelpe dem som i
dag ikke får den hjelpen som de trenger. Tidligere arbeids- og sosialminister
Eriksson gikk jo langt i å tegne opp et Nav-ombud som en del av
framtiden for hvordan Nav skulle se ut, og da nevnte Eriksson var
stortingsrepresentant, var dommen over de rød-grønne at man var
«tafatt» siden det ennå ikke var på plass. Da undrer jeg meg over
hvorfor Fremskrittspartiet i dag skal stemme imot SVs forslag om
et Nav-ombud, og om Wiborg nå mener at folk heller skal stange hodet
i veggen alene.
Erlend Wiborg (FrP) [10:35:07 ] : Ja, det er helt riktig at Fremskrittspartiet
har fremmet forslag om Nav-ombud flere ganger, og forslaget har
som kjent blitt nedstemt av Sosialistisk Venstreparti flere ganger.
Men nå har vi heldigvis en regjering som tar tak i hovedutfordringene
med Nav når vi nå sørger for å endre Nav fra å være en byråkratisk
organisasjon, der alle skal passe inn i A4-malen, til å være mer
brukerrettet og mer individrettet og se den enkelte innbygger. Hvis
det i fremtiden fortsatt viser seg at vi ikke klarer å løse mange
av de hovedutfordringene Nav har, vil Fremskrittspartiet kunne være
med og vurdere Nav-ombud på nytt på et senere tidspunkt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:36:03 ] : Først vil jeg takke
komiteen for mange gode merknader, og jeg vil også – slik jeg oppfatter
det utenfor komiteen – takke for et godt arbeid, ikke minst fra
saksordføreren, som har inkludert meg som ikke har sittet i komiteen,
i en så viktig sak. Jeg er også glad for at det ser ut til at komiteen
har samlet seg så mye som den faktisk har, rundt de viktige endringene,
fordi det å lykkes med å få flere i arbeid er en av de viktigste
oppgavene vi har som politikere. Et inkluderende arbeidsliv handler
ikke bare om å sikre et godt arbeidsmiljø på jobben, men også hvordan
vi kan sikre at flere kommer inn på en trygg og god arbeidsplass.
Når vi behandler Nav-meldinga, er det det viktigste tiltaket for
å hjelpe dem som er blitt ledige eller har andre velferdsutfordringer.
Arbeid gir den enkelte mulighet
til å bruke sine ressurser, sin kunnskap og kompetanse. Det gir
en sosial arena – et sted å høre til – og ikke minst gir det den
enkelte mulighet til å være selvforsørgende. Arbeid er det viktigste
tiltaket for å forebygge fattigdom, og for Kristelig Folkeparti er
det viktig at alle som kan arbeide, får individuell hjelp til å
komme inn på arbeidsmarkedet.
Vi er i en tid der arbeidsledigheten
har økt. Å miste jobben er svært krevende, og mange kjenner på usikkerhet.
Å stå langvarig utenfor arbeidslivet er enda mer krevende. De som
har stått lengst bak i køen, blir nå bare dyttet enda lenger bakover.
Vi må derfor sikre at de som akkurat har mistet jobben, raskt kommer
over i nytt arbeid, samtidig som vi forsterker innsatsen for dem
som har stått utenfor i lang tid.
Nav er helt avgjørende for å løse
disse utfordringene. Da Nav ble etablert, var formålet å hjelpe
flere i arbeid og aktivitet. Vi skulle sikre at færre havnet på
stønad, og at alle fikk den hjelpen de trengte. Alt har ikke gått
helt etter planen, og Nav har vært gjenstand for en del kritikk.
Men mye går også i riktig retning. Ansatte i Nav gjør hver dag en
stor innsats for å hjelpe mennesker med ulike behov.
Nav-meldinga vi diskuterer i dag,
har fått gode tilbakemeldinger på mange områder. Ett av tiltakene
som Kristelig Folkeparti er spesielt glad for, er sammenslåingen
av ungdomsgarantiene. Det bidrar til å sikre oversiktlige regler,
slik at vi kan hjelpe flest mulig ungdommer ut i arbeid. Det er
spesielt viktig i disse dager da ungdomsledigheten er for høy.
Regjeringa har foreslått å ta bort
den statlige bemanningsgarantien for Nav-kontor med tre eller færre
statlig ansatte. På mange små steder er disse stillingene viktige for
å kunne levere et godt tilbud. Etter dialog med regjeringspartiene
og Venstre er jeg derfor glad for den viktige presiseringen som
ligger i romertallsvedtakene, nemlig at eventuelle endringer i bemanningen
ved det enkelte Nav-kontor som følge av opphevelsen av den statlige
bemanningsgarantien, skal være lokalt forankret og basert på god lokal
dialog, samtidig som vi stadfester at tjenestetilbudet til kommunens
innbyggere skal opprettholdes. Det er bra for brukeren, og det sikrer
at vi setter brukeren i sentrum.
Regjeringa har også i meldinga tatt
til orde for at Nav skal kunne gjøre mer i egenregi. En skal gå
bort fra å telle tiltaksplasser til å telle hvor mange en får over
i arbeid. I og for seg er jeg enig i at det er viktig å sikre at
en faktisk klarer å få mennesker over i jobb, men jeg må si at jeg
er noe bekymret for at en i dette arbeidet glemmer dem som står
lengst unna. Når mer er på anbud, og når en i større grad skal måle
resultatet, kan det medføre at Nav heller vil hjelpe dem som er
lettest å få tilbake i jobb, og dermed gir opp dem som trenger ekstra
bistand. For Kristelig Folkeparti er det viktig å sikre at alle
får individuell og god oppfølging, uavhengig av om en trenger mye
hjelp, eller om en bare trenger litt hjelp. Attføringsbransjen har
god kompetanse i å følge dem som står lengst unna arbeidslivet. Det
er viktig at Nav spiller på kunnskapen de har bygd opp over lang
tid. Skal vi lykkes med å få flere ut i arbeid, må vi jobbe sammen.
Nav klarer ikke denne jobben alene.
Jeg vil meddele at Kristelig Folkeparti
vil stemme for forslag nr. 3, i tillegg til at vi også stemmer for
forslag nr. 11 i innstillinga.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:40:34 ] : Det har vært mye fokus
på å få flere i arbeid, som representanten sa. Den kunnskapsbaserte
evalueringen viser at de store kontorene har dårligere resultater.
Det er noe som Senterpartiet legger vekt på, jeg håper det også
gjelder Kristelig Folkeparti. Vi går derfor inn for å flytte folk
fra spesialavdelingene til bydelskontorene og de kommunale kontorene,
og vi ønsker at det skal være tilstrekkelig med fagfolk på de lokale
kontorene, slik at de kan bistå dem som virkelig trenger det mest
der, ved å se dem i øynene.
Mitt spørsmål handler om bemanningsgarantien
og romertallsvedtaket. Der sa representanten at han er glad for at
det står at det skal være god lokal dialog. Så er det et spørsmål
om hva det betyr. Det er en kontrakt mellom kommunene ved ordfører
og staten som er hele konstruksjonen i fellesskapet Nav. Ligger
det i det representanten nå sa, at god dialog innebærer at kommunestyret
kan beslutte om det skal være en slik bemanningsgaranti eller ikke?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:41:40 ] : Jeg leste med interesse
merknadene også fra Senterpartiet, og jeg tror at man peker på noe
viktig. Når man i reformen flyttet mye av kompetansen og myndigheten
fra de lokale Nav-kontorene opp til forvaltningsenhetene, skapte
det noen utfordringer. Så det var interessante merknader fra Senterpartiet.
Til spørsmålet om bemanningsgarantien
er min klare oppfatning, som jeg også sa i mitt innlegg, at den
har vært viktig for å sikre et godt tilbud på særlig de minste Nav-kontorene.
Men en ser også at det er noen utfordringer. Med alt det en må kunne
på et Nav-kontor, sliter en med noe spisskompetanse, og en kan ikke
klare alt. Da mener jeg det er riktig at en med god dialog og lokal
forankring kan gjøre endringer. Sånn jeg oppfatter lokal forankring, må
det innebære et samtykke lokalt. Akkurat hvordan det skal utformes,
skal ikke jeg fortelle på vegne av flertallet, men det er iallfall
sånn jeg oppfatter det. Jeg mener det er viktig også for å unngå
store gnisninger mellom den statlige og kommunale delen av Nav.
Dag Terje Andersen (A) [10:42:57 ] : Kristelig Folkeparti har
ofte markert seg som et parti som stiller opp for de svakeste i
samfunnet. I et tidligere replikkordskifte var spørsmålet knyttet
til varig tilrettelagt arbeid. I svaret som ble gitt, kunne en få
inntrykk av at for Høyres del er dette et spørsmål om hvilken budsjettpost
ting skal stå på. For vår del er det et viktig prinsipp at vi fortsatt
skal betrakte varig tilrettelagt arbeid som et arbeidsmarkedstiltak,
og at det derfor er naturlig at det er en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken.
Kan representanten Ropstad klargjøre om han er enig i Arbeiderpartiets
syn, at dette er og skal være et arbeidsmarkedstiltak, eller mener
også representanten Ropstad at det er et mer budsjetteknisk spørsmål,
om hvor det føres?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:43:51 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg er selvsagt enig i at det skal være et arbeidsmarkedstiltak,
og så skal ikke jeg konkludere med om Høyres svar virkelig var sånn
som representanten Andersen tolker det.
Jeg mener at VTA er et av de viktige
tilbudene som vi har, ikke bare for å skape en bedre og mer meningsfull
tilværelse, men at det også kan være med en videre ut i arbeid.
Så jeg er glad for det fokuset også Arbeiderpartiet har i merknadene,
og jeg opplever at komiteen egentlig er samlet om det.
Det som har vært min bekymring,
som jeg sa litt om i innlegget mitt, er at man beveger seg i en
retning der VTA blir mer tilsidesatt, og heller bruker ressurser
på dem som er lettest å få ut i arbeid. Det er kanskje en naturlig
prioritering, men da glemmer en helheten i det. Så i hvert fall
for min del er det ekstremt viktig at en klarer både å holde trykket
på å hjelpe dem som står nærme, og samtidig å hjelpe dem som står
lengst unna, enten det er dem med nedsatt arbeidsevne eller dem
som går på VTA-tiltak.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:45:09 ] : Først vil jeg ta opp
Senterpartiets forslag i innstillinga.
Senterpartiet arbeider for en samfunnskultur
basert på myndige mennesker som tenker sjøl, og som tar ansvar. Desentralisering
av makt, arbeid og kapital er vesentlig. Personlig eiendomsrett
til jord og hus, et sjøleiende folk, er helt sentralt. Vi er for
Samholds-Norge, ikke Forskjells-Norge. Dette politiske verdisynet
har brakt Norge framover til et trygt land for folk, basert på tillit
mellom folk, og det er et resultat av politisk debatt, strid og
vedtak i Stortinget.
Dagens regjering velger, med støtte
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, politiske løsninger som gir
en klar kurs i retning av Forskjells-Norge. Friest mulig bevegelse
av arbeidsfolk over grensene innenfor EØS-avtalen mellom land med
helt ulik situasjon når det gjelder arbeidsledighet og lønns- og
arbeidsvilkår, er den sterkeste og største drivkraften for å skape
Forskjells-Norge. Stortingets mulighet til jevnere inntekt mellom
folk svekkes. Mindre og mindre makt er i dette hus og i denne sal.
Derfor arbeider Senterpartiet systematisk for å erstatte EØS-avtalen
med en handelsavtale basert på grensekontroll, der bevegelse av
arbeidsfolk over landegrensene utenfor Norden krever at en har en
fast jobb som står klar i Norge, før en får innreise.
Nav i en ny tid, for arbeid og aktivitet,
har derfor en mye mer krevende oppgave i den tida som er nå, med
stadig større forskjeller mellom folk. For Senterpartiet skal Nav
være for de medmenneskene som trenger fellesskapet mest. Vi skal
ta vare på flokken på en god og respektfull måte. Nav skal ha nødvendig
finansiering og fagfolk som gjør at folks arbeidsevne kan nyttes
til samfunnsnyttig arbeid som gir inntekt til den enkeltes livsopphold.
Folk må gis mulighet til arbeid etter evne. Ved fri arbeidsinnvandring
av dyktige, flittige arbeidsfolk blir de svake i norsk arbeidsliv
enda svakere. Dagens organisering av Nav og økonomiske virkemidler
står ikke på noen måte i forhold til de stadig økende utfordringene.
Saksordførerens store ord endrer ikke dette i praksis.
Å styrke a-en i Nav krever myndige
kommunale Nav-kontor som kan vurdere og ta beslutninger om hva som
er best for den enkelte for å komme videre i arbeidslivet. Disse
myndige kommunale Nav-kontorene har folk som kjenner bedre de arbeidsgiverne
i kommunen eller bydelen som har kvaliteter som gir gode resultater
for folk som sliter med å etablere en fast arbeidskontrakt med sin
arbeidsevne. Senterpartiet går derfor i denne innstillinga inn for en
kraftig styrking av de kommunale Nav- og bydelskontorene med fagfolk,
beslutningskompetanse og større mulighet til bruk av skjønn innenfor
større tiltaksordninger – altså mer frihet under ansvar, samtidig
som de over 100 spesialiserte enhetene i Nav avgir dyktige folk
til førstelinja i de lokale kontorene. KS har i brev av 7. oktober
i år uttalt seg veldig sterkt om dette. Jeg skal ikke referere det, men
jeg ber statsråden legge seg spesielt på hjertet at den samarbeidspartneren
som staten har, nemlig kommunene, her representert ved Kommunenes
Sentralforbund, er klinkende klare på hva som har skjedd, og at
en utvikling i den retning som har vært fram til i dag, med å svekke
innholdet i Nav-kontorene, er feil vei å gå.
Nav har også en v – for velferd.
Et sikkerhetsnett i Nav er den andre viktige grunnpilaren, som må
restaureres etter samme prinsipp – myndige Nav-kontor i kommuner
og bydeler som kan ta beslutninger. Senterpartiet har tatt inn over
sitt hjerte at de menneskene som trenger sikkerhetsnettet som Nav
representerer, er de blant oss som sterkest trenger noen personer
som de kan se i øynene og snakke med. Moderne IKT-system er viktige
å få på plass, sjøl om de koster mye, fordi de vil lette arbeidet
i hele etaten, men for Senterpartiet er det helt klart at dette
må kombineres med en grei mulighet til å treffe fagfolk fra Nav
i egen kommune, slik at situasjonen for den enkelte kan avklares grundig
tidlig, og at misforståelser kan rettes opp før de ender opp i en
ørkenvandring. Jeg vil understreke: en ørkenvandring i et kaldt,
fremmed system.
De lokale Nav-kontorene har to eiere
– staten og kommunen. Samarbeidet bygger på en underskrevet, tidsbegrenset
kontrakt mellom representanter for staten og ordfører eller rådmann.
Nav-kontorene spiller en nøkkelrolle i kommunens oppgaver for å
skape større trygghet for dem av kommunens innbyggere som sliter,
og Nav-lederen – det vil jeg understreke – bør sitte i ledergruppa
i kommunen. Dette faktum må høyere opp på dagsordenen i kommunestyrene,
slik at folkevalgte får kunnskap og erfaring og dermed innsyn i
hvordan de prioriterer den kommunale innsatsen. Eksempelvis må det
boligsosiale tilbudet fra kommunene styrkes kraftig.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslag Senterpartiet står bak.
Det blir replikkordskifte.
Bengt Morten Wenstøb (H) [10:50:15 ] : Jeg tror både representanten
fra Senterpartiet og jeg er opptatt av ungdom. Derfor er det viktig
å tenke på hvordan man kan få ungdom i arbeid. Ett av forslagene
er aktivitetsplikt. Senterpartiet mener at dette først og fremst
er en politisk markering og ikke en individuell oppfølging, men
presiserer et forslag om en reell ungdomsgaranti med rett til nødvendige
tiltak. Jeg vil stille representanten fra Senterpartiet et spørsmål:
Er ikke aktivitetsplikt det samme som at man gir folk en individuell
mulighet, og at målet må være at flest mulig kommer i arbeid?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:51:00 ] : Senterpartiet er veldig
sterkt for å ha en ungdomsgaranti som er utformet sånn at det lokale
Nav-kontoret har den nødvendige fleksibiliteten til å gjøre det
som er best for den enkelte ungdommen. Det skal ikke føre til at
de svakeste blant ungdommen kommer dårligere ut.
Aktivitetsplikt er vi for, og det
er det etter dagens lovverk mulighet til for dem det er rett å bruke
det overfor. Samtidig: Skal det bli noe dreis på aktivitetsplikten,
bør den kombineres med en aktivitetsrett – altså at ungdommen har
en rett til aktivitet – slik at det ikke bare blir et honnørord
uten at noe endres i virkeligheten.
Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [10:51:51 ] : Jeg tror at
Senterpartiets representant og vi er helt enige om at politikere
stort sett lever sitt liv fjernt fra det de fleste brukerne av Nav
gjør. Samtidig vet vi at Nav møter brukerne sine daglig og har som
eneste oppgave å gi sine brukere best mulige tjenester. Nav er i
mange år blitt detaljstyrt av overivrige og velmenende, men akk
så dårlig gjennomtenkte, krav. Nav-meldingen skal gi styringen til
dem som faktisk kjenner utfordringene. Derfor blir mitt spørsmål: Hvorfor
stoler ikke Senterpartiet på de faglige vurderingene som arbeids-
og velferdsetaten gjør?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:52:34 ] : Jeg kan understreke
at mange folkevalgte lever fjernt fra brukerne. Derfor er det veldig
befriende, det Ivar Aasen i sin tid sa: «Ein finn ikkje noko før
ein kjem der det er.» Derfor er det – for meg i hvert fall – veldig
nyttig å snakke med dem som er eksperter på hvordan Nav-systemet
fungerer, nemlig de som sliter.
Så er det spørsmål om å stole på.
Det er dessverre sånn at ikke bare departementet, men også underliggende
etater, i stadig større grad blir politisk instruert. De representerer dessverre
i for stor grad det politisk korrekte. De har for liten forankring
i den virkeligheten folk lever i, og det ønsker Senterpartiet å
medvirke til en endring i.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Sveinung Rotevatn (V) [10:53:48 ] : Den norske arbeidsmarknaden
er i endring. Låge oljeprisar har ført til auka arbeidsløyse, særleg
på Sør-Vestlandet, samtidig som nye næringar også gjev nye moglegheiter
for sysselsetjing for dei som søkjer arbeid. Vi får også ein stadig meir
fleirkulturell arbeidsmarknad, noko som kan gjere arbeidsformidling
meir utfordrande, og Nav står i dag overfor ei oppgåve som er svært
stor.
Då Nav først vart etablert, var
tanken at arbeidsformidling skulle stå i sentrum. Sånn vart det
nok ikkje, og Nav-kontor driv med ei rekkje andre oppgåver. Det
meldinga tek sikte på, er å endre fokus frå sekundæroppgåver til nettopp
arbeidsformidling. Fokuset bør vere å få folk i jobb.
I dag må Nav-kontora følgje eit
omfattande regelverk, og dei blir på mange måtar detaljstyrte, også
frå denne salen. Meld. St. 33 for 2015–2016 tek sikte på å endre
det – iallfall så langt det lèt seg gjere – og gje Nav-kontora større moglegheit
til å bruke skjøn når dei behandlar saker. Eit så stort system som
Nav må ta høgd for at menneske er forskjellige og treng forskjellig
oppfølging. Den frustrasjonen vi ofte høyrer frå Nav-brukarar, er
at systemet er for rigid, som ein gjerne seier. Den rigiditeten
må ein sjølvsagt søkje å kome til livs.
Den største utfordringa vi står
overfor, er etter mitt syn korleis vi får fleire unge i arbeid,
for det er eit av dei områda der statistikken dessverre ikkje har
gått i lysteleg retning dei siste åra. Særleg auken i talet på unge
uføre er urovekkjande, men det er også den store delen unge menneske som
verken er på trygd, eller i arbeid eller under utdaning eller er
arbeidssøkjande. Det er ei stor gruppe menneske, som i dag fell
mellom dei fleste stolar, og som vi ikkje ser.
For mange av dei unge kan nok Nav
verke som ein litt uoversiktleg labyrint. Difor er det fint at meldinga
legg opp til at vi skal få eit Nav der ungdomen føler seg varetekne.
Det er viktig at brukarar får nok tid med saksbehandlaren sin, og
det er viktig at kommunikasjon kan gjerast ufarleg gjennom å ta
i bruk sosiale medium, nettpratfunksjonar, e-post og elektronisk
kommunikasjon mot unge.
Mange unge føler dessutan at dei
ikkje har god nok kjennskap til kva rettar dei faktisk har. Meldinga
ber difor Nav om å leggje større vekt på å informere unge om rettane
deira. Det å vere velinformert som Nav-brukar gjev deg mykje betre
føresetnader for å kome i jobb og å dra nytte av dei moglegheitene
som faktisk finst.
Meir skjøn, skreddarsydde tenester
og betre kommunikasjon kjem ikkje av seg sjølv. Vi har difor – gjennom
innstillinga, gjennom meldinga – lagt til rette for at det er moglegheit
for å få større kontor, med betre fagkunnskap. Målet i meldinga
om å få den typen endring på plass er noko vi støttar opp om. Det
er likevel viktig at ei sånn utvikling er fundert i god dialog mellom
kommunar og stat, for å sikre gjensidig tillit og eit tenestetilbod
som er best mogleg tilpassa lokale forhold.
Digitalisering kan sjølvsagt hjelpe
på i prosessen. Det vil gje kontora endå meir fridom til å fokusere
på arbeidsformidling og ikkje minst kunne drive oppsøkjande verksemd.
For at Nav skal kunne fokusere meir
på arbeidsformidling må vi gje dei noko større spelerom for å jobbe
med ulike aktørar. Samarbeid med lokalt næringsliv er avgjerande.
Også med skulen er det viktig å ha eit godt samarbeid, og ein må
også kunne leige inn og nytte seg av eksterne tiltaksarrangørar,
slik vi har god erfaring med, for å hjelpe til med avklaring og
oppfølgingstenester. Nav kan ikkje eksistere i ei boble, og ein
kan ikkje forvente at sjølv store kontor klarer alle oppgåver aleine.
Den kunnskapen som er bygd opp hos tiltaksarrangørar over mange
år, er verdifull for Nav, og dei bør ha føreseielege rammevilkår
også framover.
Større fridom for Nav-kontor til
å arbeide med andre aktørar, tiltaksarrangørar, fridom til å tilby
tenester tilpassa ungdom og dei lokale forholda – det er bra. Vi
treng eit myndig Nav med kompetanse, som tek seg tid til brukarane
sine. Meldinga går langt i å leggje til rette for nettopp det. Det
er positivt. Eg vil også seie at gjennom komitéarbeidet har det
kome på plass ein del nyttige og gode presiseringar, både i merknadsform
og i forslagsform. Det at det er såpass stor einigheit i komiteen,
og også så stor einigheit i høyringsrunden som var i forkant, trur
eg viser at vi iallfall tenkjer riktig.
Til sist vil eg seie at Venstre
sjølvsagt stiller oss bak dei forslaga vi stiller oss bak, men at
vi også kjem til å stemme for forslag nr. 4. Og etter god dialog
med min kollega i Kristeleg Folkeparti har eg skjønt at også dei
vil gjere det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A) [10:59:02 ] : Jeg vil takke representanten
Rotevatn for et reflektert innlegg.
Representanten var også delvis inne
på hvor stor jobb vi som samfunn skal pålegge Nav å gjøre for arbeidsledighetens
størrelse, det faktum at vi ser at det er et økende antall sosialhjelpsmottakere
her i Norge osv. Representanten nevnte oljeprisens betydning for
sysselsetting. Vi kan diskutere – jeg skal ikke ta det opp nå –
på hvilken måte en kan møte det, men det er en realitet at oljeprisen
har gått ned. Samtidig har det ført til at krona er svak, og renta
i Norge er veldig lav. Er representanten enig med meg i at det da
er spesielt betenkelig at vi heller ikke i det øvrige næringslivet
ser noen vesentlig nyskaping av arbeidsplasser, når rammevilkårene
faktisk legger til rette for det øvrige næringslivet i Norge?
Sveinung Rotevatn (V) [11:00:09 ] : Eg vil for så vidt seie
meg einig i at det er «betenkelig», utan at eg er einig i heile
verkelegheitsbeskrivinga. Men det er ein realitet at sysselsetjingsraten
i Noreg har gått nedover i mange år. Heilt sidan 2009 har han vore
fallande. Vi er no på eit nivå der han er lågare enn i Sverige,
som vi lenge viste til som eit land med høg arbeidsløyse osv. Så
det er klart at her er det store utfordringar.
Når det gjeld det første representanten
er innom, nemleg kor mykje Nav skal gjere, om Nav kan gjere alt,
trur eg at vi skal vere opne for at det er andre aktørar enn Nav
som kan gjere ein vel så god jobb når det gjeld å få folk i arbeid, og
at også det offentlege bør vera med og slutte opp om deira arbeid.
Eit godt eksempel på det er ein organisasjon som Caritas, som er
utruleg flinke til å få arbeidsinnvandrarar som mistar jobben, ut
i ny jobb, eller eit tiltak som JobbX, som er flinke til å gje ungdom
moglegheiter til å bli betre til å søkje jobb, skrive cv-ar osv.
Så nei, eg trur nok ikkje Nav er heile svaret, det er eit større
spekter av aktørar som heldigvis er med og bidrar.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:01:27 ] : Igjen får vi veldig mange
gode ord om flere i arbeid. Det er påfallende at en da ikke ser
på hva som har fungert, og hva som har fungert mindre godt i tida
som har gått. Det er lagt fram kunnskapsbaserte utredninger som
viser disse forholdene, som viser at det fungerer dårligere på en
rekke større kontorer fordi oversikten er for liten, kunnskapen
om arbeidsmarkedet er for svak – en må ha den lokale oversikten
for å greie å koble dem som trenger jobb, med dem som har arbeid
å tilby.
Men mitt spørsmål er til romertallsvedtaket
om den statlige bemanningsgarantien, hvor representanten fra Kristelig
Folkeparti sa at i god lokal dialog lå det at det måtte være et
samtykke lokalt. Kan representanten fra Venstre slutte seg til den
forståelsen av hva som ligger i det romertallsvedtaket? Det vil
være avgjørende for om Senterpartiet kan støtte vedtak II.
Sveinung Rotevatn (V) [11:02:35 ] : Eg trur nok ikkje at større
Nav-kontor i eitkvart tilfelle vil vere det saliggjerande. Dette
kjem openbert an på lokale vurderingar, lokale forhold, på same
måte som eksempelvis spørsmålet om kommunesamanslåing kjem an på
nettopp det. No har vi ein del eksempel på kommunar som har funne
saman, som har slått saman Nav-kontor, og som har gode resultat. Eg
kjem sjølv frå eit fylke som er relativt grisgrendt, for å seie
det sånn, med mange småkontor, og der mange av dei også gjer ein
veldig god jobb. Nettopp difor meiner eg at det romartalsvedtaket
som Lundteigen viser til, er viktig, fordi det er klart at her må
det vere ein god dialog med kommunane som samarbeidspartnarar. Eg
skal ikkje stå her og seie korleis den dialogen skal skje, korleis
heile avgjersleprosessen skal føregå, men eg kan vanskeleg sjå for
meg at ein skal kjøre i gang og slå saman kontor der det er stor
lokal motstand mot det. Det vil nok gje dårlege resultat.
Ingunn Gjerstad (SV) [11:03:44 ] : Representanten Rotevatn
seier som sant er, at det norske arbeidslivet er i kraftig endring.
Eg deler det synet. Ikkje sidan eg starta i arbeidslivet på fulltid
i 1982, har eg sett at maktforholdet i arbeidslivet er så skuva
i arbeidstakars disfavør som det er no – og fleire har blitt lausarbeidarar.
Meiner Rotevatn at endringane i arbeidsmiljølova i fjor, der vi
bl.a. fekk lettare høve til midlertidige tilsetjingar, har hjelpt
Nav til å få fleire i arbeid? Og kor finn vi hovudtyngda av dei
tilsetjingane?
Sveinung Rotevatn (V) [11:04:28 ] : Eg trur nok det er litt for
tidleg å konkludere med resultat frå ei lovendring som vart gjort
i fjor. Vi har nokre indikasjonar, og så kan ein spørje seg om kor
stor vekt ein skal leggje på dei. I eksempelvis ei undersøking blant
Virke sine medlemar, stort sett små bedrifter, trur eg 70 pst. sa
at dei ikkje ville ha gjort dei tilsetjingane dei no hadde gjort,
dersom dei ikkje hadde hatt det høvet dei no har fått, til midlertidig tilsetjing.
No skal ein ikkje nødvendigvis ta det for god fisk, men det er ein
indikasjon på at nokre har hatt stor nytte av dette for å få folk
i jobb.
Så vil eg ta sterk avstand frå dette
omgrepet som stadig blir brukt: «lausarbeidarar». Eg treffer sjølvstendig
næringsdrivande i Noreg som opplever at dei blir kalla for lausarbeidarar
på TV av nasjonale politikarar, og dei blir faktisk sinte. Eg er
heller ikkje einig i at norsk arbeidsliv litt underforstått er vorte
verre enn nokosinne. Tvert imot: Norske arbeidstakarar trivst meir
på jobben, føler at dei har innflytelse på eigen arbeidskvardag,
står i jobb, har god helse – så eg trur ikkje vi skal måle bildet
fullt så svart som det representanten frå SV her gjer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Kirsti Bergstø (SV) [11:05:47 ] : Jeg vil starte med å takke
saksordføreren for arbeidet i en sak der uenigheten kanskje er større
i handling enn i ord – og en sak som er viktig for absolutt alle
i dette landet på forskjellige tidspunkter i livet.
Selv om en livssituasjon kan være
vanskelig, skal møtet med velferden være god. Derfor vil jeg starte
med å snakke om styringsprinsippene i Nav. Det er et problem for
hele offentlig sektor at vi ikke har styringsmodeller som er tilpasset
den norske modellen, men heller har importert styringsprinsipper,
ledelsesfilosofier og tankegods som er tilpasset helt andre situasjoner,
bedrifter og virksomheter.
Vi trenger i større grad styringsprinsipper
som er basert på samarbeid, medbestemmelse, dialog og tillit. Men
vi ser at velferdstjenestene, som har et helt annet formål i en
annen virksomhet, i større grad styres av kontroll, rapportering,
konkurranse og individuell målstyring. Det preger offentlig forvaltning,
det preger Nav, og det gir et tydelig konsulenttrykk i hele etaten.
Etter mitt syn er det også til hinder for faglig utfoldelse, fleksibilitet
og skjønn. Derfor skulle jeg ønske at det fantes vilje til å fjerne
den tunge bommen som hindrer endring.
Det er underlig å snakke om myndige
Nav-kontorer uten å ta et reelt oppgjør med dette tankegodset. Det
er krevende å sette brukernes behov i sentrum når man samtidig må
styres av og tilfredsstille målekort, og det er vanskelig å finne
fleksible løsninger når tellekantene styrer ansatte. Likevel gjør
ansatte i Nav en formidabel jobb hver eneste dag. Men jeg skulle
ønske at arbeidshverdagen til de ansatte i langt større grad var
preget av tillit og faglig frihet. Jeg vil i dag oppfordre statsråden
til for all framtid å stoppe konsulentbruken og heller spørre de
tillitsvalgte. Da vil svarene bli bedre og løsningene mer treffsikre.
Sosialistisk Venstreparti mener at vi er nødt til å ta et politisk
oppgjør med markedstenkningen i hele offentlig sektor, som i Nav.
Jeg ser at det er signaler om en
mer enhetlig praksis og styring. Det kan være positivt for både
kvalitet og likebehandling, men jeg vil advare mot en utvikling
der vi behandler ulike mennesker helt likt, for da ser vi ikke enkeltmennesket.
Det er det jeg oppfatter ligger i budskapet om måten aktivitetsplikten
skal innrettes på, og i signalet om sanksjoner og reaksjoner. Det
handler om at ulike ytelser baseres på ulike livssituasjoner og
utfordringer i enkeltmenneskers liv.
Sosialistisk Venstreparti vil ha
et nært Nav. Vi vil ha et Nav som er til stede i lokalsamfunnene.
Vi vil ha et Nav som har oversikt over arbeidsmarkedet, som har
tett dialog og samarbeid med næringslivet, og som på den måten kan hjelpe
enkeltmennesket i livet og den livssituasjonen det er i. Derfor
har vi i behandlingen av Nav-meldingen valgt å legge vekt på løsninger
som styrker lokalkontorene – der ressursene trekkes i den retningen,
og der vi ønsker frihet til faglighet og større frihet med hensyn
til tiltak og det hjelperegisteret som de ansatte sitter på. Vi
vil ha ansatte som har rom til å se den enkelte, for det er avgjørende
for at man skal kunne gi mennesker riktig hjelp til riktig tid. Det
er særlig viktig for å kunne hjelpe utsatte grupper, og det er særlig
viktig for å kunne hjelpe unge mennesker tidlig.
Sosialistisk Venstreparti mener
at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at unge mennesker
kommer i meningsfull aktivitet tidlig, at man kommer i arbeid, og
at man får kompetanseheving. Da må løpet være så langt at det faktisk
er noe man kan gå videre ut i arbeidslivet med, og ikke oppstykket
og delt. Folk må få fullføre det å bli kvalifisert.
Derfor går vi inn for et styrket
ungdomsarbeid, og vi går inn for styrket innsats fra Navs side overfor
de unge.
Presidenten: Skal
representanten ta opp de forslagene som SV står bak?
Presidenten: Representanten
Kirsti Bergstø har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Arve Kambe (H) [11:11:09 ] : Noe av poenget med endringene
i Nav som vi gjør fra Stortingets side i dag, er å gi økt lokal
frihet til det enkelte Nav-kontor. Det handler ikke om kommunestruktur,
det handler ikke om garantikontor, men det gjelder det å styrke
arbeidslivskompetansen til saksbehandlerne, den direkte kontakten
med det lokale næringslivet og å gi fullmakter til å bruke lokalt skjønn.
Dette må fylles med konkret innhold som gir de Nav-kontorene som
skal ha lokalt skjønn, en mulighet til å bruke det til noe i praksis.
Et av grepene regjeringen og Høyre og Fremskrittspartiet gjør, er
i praksis å doble omdisponeringsfullmakten til Nav til 100 mill. kr.
Er det da sånn at SV, som er med på merknader om at det kan være fornuftig
å ha lokal frihet på Nav-kontorene, er enig i at den store økningen
vi har til Nav-kontorene, er nok? Er den for høy, eller er den for
lav etter SVs syn?
Kirsti Bergstø (SV) [11:12:15 ] : Det er ingen tvil om at vi
deler visjonen om mer frihet. Spørsmålet er hva man legger i begrepene.
Det er krevende kun å peke på omdisponering som en mulighet i en
tid da ostehøvelkutt og effektiviseringsspøkelset henger over etaten,
for da er det ikke gitt at de pengene blir brukt på den måten man
ønsker. Jeg mener et av problemene er at det dobbeltkommuniseres
– at man på den ene siden sier at man skal ha større faglig frihet
og myndighet lokalt, uten at man faktisk tar et reelt oppgjør med
styringsmodellene, samtidig som man sier at man skal ha mer enhetlig
praksis for reaksjoner og for aktivitetsforpliktelsene.
Arve Kambe (H) [11:13:17 ] : En av de store utfordringene etter
Nav-reformen er at mange unge ikke har kommet seg tilbake igjen
i arbeidslivet eller i det hele tatt ut i arbeidslivet. Et av grepene
regjeringen gjorde i vedtak i forbindelse med arbeidsmiljøloven
og nå i dag, og som følges opp i budsjettet, gjelder aktivitetsplikt
for unge sosialhjelpsmottakere. All erfaring viser at i de kommunene som
har gjort det, har det medført at klientene blir sett, de får en
økt forståelse og en økt verdi selv ved å bidra til fellesskapet.
De står opp om morgenen, de bidrar, og mange av dem er nå i utdanning
og fast jobb etter hvert. Det ser vi at noen kommuner er flinke
til før det er kommet lovfesting, men de aller fleste har ikke begynt
med det. Derfor er lovfesting et poeng. Hvorfor er det da sånn at
på tross av Navs ungdomsgarantier som i praksis ikke har fungert
like godt, vil SV frata ungdom muligheten til å komme seg i arbeid,
ved å stemme mot aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere?
Kirsti Bergstø (SV) [11:14:23 ] : Jeg kan forsikre Høyre om
at SV står fremst i kampen for meningsfull aktivitet for ungdom.
Derfor ønsker vi en forsterket ungdomsgaranti for alle under 25
år, som skal gi rett til kvalifisering, arbeid og aktivitet innen
tre måneder. Det jobber vi for. Det vi ikke går med på, er en blind
aktivitetsplikt. Det handler rett og slett om at man i dag har mulighet
til å stille krav om aktivitet, men man har ingen plikt til det.
Vi må huske på at sosialhjelpen er den ytelsen en har mulighet
til å motta når en er så skjelven på hånden at en ikke engang kan
fylle ut et skjema. Det er den ytelsen. Da mener jeg
at man er nødt til som en del av myndigheten, som en del av friheten
man ønsker å gi Nav-kontorene, også å gi den faglige muligheten
til vurdering: Hva er riktig i din situasjon? Hva er riktig aktivitet
for deg? På den måten hjelper man unge mennesker til å komme i aktivitet,
men først må de lære seg å stå oppreist.
Erlend Wiborg (FrP) [11:15:32 ] : Først: Jeg er glad for at
Sosialistisk Venstreparti i motsetning til Arbeiderpartiet støtter
regjeringen i at ungdom som står utenfor arbeidslivet, skal være
en prioritert målgruppe for Nav. Men skal vi klare å få folk ut
i arbeid, må vi også ha arbeidsplasser å tilby. Representanten Bergstø
skaper ingen arbeidsplasser, det gjør for så vidt ikke undertegnede
heller. Ingen i denne salen skaper arbeidsplasser, det er det næringslivet
som gjør. Så mitt spørsmål til Sosialistisk Venstreparti er: Hvilke
konkrete tiltak har Sosialistisk Venstreparti for å styrke norsk
privat næringsliv og dermed sette dem i stand til å skape flere
arbeidsplasser?
Kirsti Bergstø (SV) [11:16:22 ] : Det er arbeidsfolk som skaper
verdiene i dette samfunnet, og derfor er det viktig å legge til
rette politisk gjennom flere arbeidsplasser og næringslivsetableringer.
Derfor støtter vi ikke regjeringens linje om en passiv, næringsnøytral
politikk. Vi vil ha en aktiv næringspolitikk. Derfor styrker vi
de regionale fondene til fylkeskommunene. Derfor styrker vi matproduksjonen
i dette landet. Derfor styrker vi den fornybare energien fordi vi
ser et behov for å vri midler og satsing over i fornybar retning.
Derfor ønsker vi å bygge landet og bruke de ledige hendene vi har
i dag, på å ha folk i arbeid. Da må vi bruke statlige midler og
muskler på å holde hjulene i gang og ruste opp der det trengs, istedenfor
å leve med at folk lever i passivitet, sånn som regjeringen i dag
gjør.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Anniken Hauglie [11:17:36 ] : Regjeringens mål er
å få flere i jobb og færre på trygd. En velfungerende arbeids- og
velferdsforvaltning er viktig dersom vi skal nå det målet.
Flere skal tilbake i arbeid, og
færre unge skal falle utenfor. For å oppnå dette vil jeg løfte fram
tre hovedspor for Nav framover:
For det første skal Nav bli mer
arbeidsrettet, dvs. et Nav som kjenner behovene til arbeidssøkerne
og arbeidsgiverne, som er tettere på lokalt næringsliv, og som blir
bedre i stand til å matche ledige hender med ledige jobber.
Nav skal være tettere på brukerne
og komme tidlig i gang med arbeidsrettet oppfølging, motivere til
jobbsøking og rask overgang til arbeid eller utdanning. Flere unge
skal gå fra passivitet til aktivitet, og de skal unngå lange ledighetsperioder.
En ny ungdomssatsing skal gi et arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere
under 30 år som ved åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning
eller annen aktivitet.
For det andre skal vi utvikle mer
brukervennlige tjenester, dvs. tjenester som er bedre tilpasset
den enkeltes behov.
Nav betjener 2,8 millioner brukere
hvert år. Norges største Nav-kontor er nav.no. Flere av brukerne
forventer at døren inn til Nav er hjemmefra, via nettet eller ved
henvendelse til kontakttelefonen. Vi ser at selvbetjeningsløsningene
er populære og brukes stadig mer. Derfor legger vi til rette for
at flere skal få hjelp via ulike nettløsninger, enten det er snakk
om tilrettelagt informasjon eller selvbetjeningsløsninger.
At flere får hjelp via nettet, gjør
det mulig for Nav-ansatte å bruke tiden sin på de brukerne som trenger
oppfølging for å komme i arbeid. Brukere med mer sammensatte behov
skal få nytte av en større del av Nav-kontorenes ressurser.
For det tredje vil vi gi Nav-kontorene
større myndighet og handlefrihet til å tilpasse tjenestene til individuelle
behov. Det er veilederne ved Nav-kontorene som har direkte kontakt
med brukerne, og som har de beste forutsetningene for å finne fram
til gode løsninger for den enkelte. Derfor vil vi ha mindre styring
av aktivitet og mer fokus på resultater. Nav skal få noe større
mulighet til å velge om avklarings- og oppfølgingstjenestene skal
kjøpes eller gjennomføres i egen regi. Økt lokal frihet skal innføres
stegvis, etter hvert som det innhentes erfaring og vi ser resultater av
virkemiddelbruken.
Større handlingsrom og mindre detaljert
styring forutsetter kompetanse og kunnskap om hva som virker, og hvordan
virkemidlene best kan tilpasses den enkelte bruker. Nav-kontorene
må ha et tilstrekkelig fagmiljø til å gi gode tjenester til brukere
med varierte og ofte sammensatte behov for tjenester. I meldingen
har vi sagt at vi ønsker sterkere kompetansemiljø. Dette kan skje
både ved at kommuner slår seg sammen, eller gjennom interkommunalt
samarbeid. Dette skal imidlertid skje ved lokal enighet i partnerskapet
med kommunene, slik vi etter hvert også ser flere eksempler på.
Jeg har lagt fram en melding som
er et tydelig svar på mange av de utfordringene som Nav står overfor.
Jeg er glad for den oppslutningen som er om de retningsvalgene som
gjøres for Nav. Det vil gi et godt grunnlag for deres arbeid med
å få flere i jobb og færre på trygd.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [11:21:41 ] : Når vi har hørt på debatten
her i dag, kan det jo tyde på at det er et flertall i denne salen
som er imot at varig tilrettelagt arbeid, VTA, skal overføres til
kommunene. Det var også sterk motstand i Stortingets høring om Nav-meldinga
rundt det temaet, bl.a. fra de berørte, ikke bare fra vekst- og
attføringsbedriftene, men også fra representanter for brukerne –
dem det gjelder – Norsk forbund for utviklingshemmede.
Når det ser ut til at det er et
flertall i denne salen mot overføring av VTA til kommunene, vil
statsråden da revurdere forsøket og heller bruke pengene på noe
annet?
Statsråd Anniken Hauglie [11:22:33 ] : Jeg har også registrert
motstand og usikkerhet. Det er naturlig at mange er nervøse, for
man vet hva man har, og ikke hva man får. Jeg er opptatt av at vi
skal organisere tjenestene på den måten som tjener brukerne aller
best, og det er grunnen til at vi nå ønsker å prøve det ut og se
om det kan være bedre for brukerne at kommunene overtar dette. Det
vil i så fall være et forsøk.
Rettighetsutvalget som nylig har
kommet med en utredning, har også vurdert de utviklingshemmedes
rettigheter og har nylig anbefalt å gi kommunene ansvar for å tilby
tilrettelagt arbeid for utviklingshemmede og andre med behov for
det. Mitt utgangspunkt er at vi skal legge tjenestene der hvor de
utføres best, av hensyn til dem som skal motta dem, og jeg mener
at et forsøk vil kunne gi oss verdifull kunnskap og informasjon
om nettopp det.
Lise Christoffersen (A) [11:23:29 ] : I Norge har vi et lovverk
som forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.
Jeg lurer på om statsråden har vurdert om det å planlegge for en
arbeidsmarkedspolitikk som skal gjelde for alle grupper, bortsett
fra personer med psykisk utviklingshemming, rett og slett kan være
i strid med antidiskrimineringsforbudet. Hvis hun ikke har vurdert det,
vil hun ta initiativ til å få en slik vurdering på bordet?
Statsråd Anniken Hauglie [11:23:57 ] : Det er ingen tvil om
den brukergruppen som vi nå snakker om, har den samme rett til arbeidsmarkedstiltak
som alle andre. De skal også få tilpasset tiltak ut fra de behov
og de forutsetninger som de har. Vi mener at vårt forslag om å ha
et forsøk er innenfor lov og regelverk. Jeg tror det vil være fornuftig
at vi nå innhenter erfaringer med dette forsøket, at vi kan se hvordan
kommunene kan se tilbudet til denne brukergruppen i sammenheng med
annet tjenestetilbud til samme gruppe i kommunene. De tilbakemeldingene
jeg har fått fra arbeidstreningsbedriftene, er at de også er glad for
at vi nå har valgt å innrette det på denne måten, og jeg tror igjen
at erfaringene vil være nyttig i det videre arbeidet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:24:52 ] : I denne perioden har
vi klart å gjøre et løft for mennesker med nedsatt arbeidsevne,
bl.a. med flere tiltaksplasser, og jeg vil også si at forenklingen
i tiltakssystemet gjør det lettere å kunne veksle hvis en egentlig
er kommet på et litt feil spor i tiltakssystemet. Men som jeg sa
i mitt innlegg, er min bekymring knyttet til Nav-reformen at den
tipper for mye over til bare resultater, og at det så blir mindre
fokus på de svakeste gruppene, slik at de – istedenfor at man legger fullt
trykk på ikke å gi dem opp – ender opp på uførestatistikken.
Kan statsråden prøve å berolige
meg og fortelle litt om hvordan hun ønsker at Nav, attføringsbedriftene
og andre sikrer at den svakeste gruppa, de som er lengst unna arbeidslivet,
ikke blir gitt opp, men at det er fullt trykk på dem?
Statsråd Anniken Hauglie [11:25:54 ] : Jeg vil jo mene at det
vi nå gjør, tvert om styrker rettighetene og mulighetene til dem
som er lengst unna, ved at man går bort fra veldig rigide tiltakssystem
til et mer fleksibelt system, hvor Nav-ansatte i mindre grad behøver
å skjele til hvilke type tiltak man har, og til pris, men kan heller
konsentrere seg mer om hva som vil hjelpe for den enkelte tiltaksmottaker.
Man har eksempler på at folk har gått på flere titalls tiltak uten
noen som helst effekt, med alle de ulemper det har for den enkelte.
Så jeg mener at det Stortinget vedtar
i dag, og forhåpentligvis også slutter seg til i budsjettet, er
en løsere styring av Nav, større sekkeposter og mindre styring,
og at det også vil bedre oppfølgingen av brukerne betydelig.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:26:57 ] : Prosjekt 2 i modernisering
av IKT i Arbeids- og velferdsetaten ble grundig behandlet både i
kontrollkomiteen gjennom to høringer og i arbeids- og sosialkomiteen.
Da arbeids- og sosialkomiteen behandlet dette, var det en enstemmig
komité som sa:
«Departementet må derfor påse at
Nav-kontorene i hver kommune har nødvendig tid og personell til
å bistå folk som trenger praktisk hjelp med utfylling av søknader
for å få sine rettmessige ytelser.»
Slik jeg forsto statsråden, står
hun fortsatt inne for det sitatet, men jeg vil ha en bekreftelse
på det.
Punkt to: Statsråden sa at det var
viktig å ha lokal enighet i partnerskapet mellom kommune og stat.
Det forsto jeg var helt tydelig når det gjaldt lokalisering av Nav-kontorer,
for det er helt essensielt; det er også en kommune som har sine
aksjer i det.
Det andre spørsmålet mitt er knyttet
til romertallsvedtak II i innstillingen, der det står i forbindelse
med opphevelsen av bemanningsgarantien at det må være «lokalt forankret
og basert på god lokal dialog». Står statsråden inne for det, at
det også er basert på lokal enighet?
Statsråd Anniken Hauglie [11:28:11 ] : Det er fristende å svare
ja på begge de spørsmålene. Det er klart at med det vi nå gjør –
med den meldingen og de vedtakene som fattes – vil vi frigjøre betydelig
tid for de ansatte til å kunne hjelpe de brukerne som trenger hjelp.
Vi kan sitte hjemme i stua og fylle ut skjemaene våre på nettet
og ikke belaste ansatte med vårt oppmøte, og det betyr at de ansatte
kan hjelpe dem som trenger hjelp, på en bedre måte.
Organisering og lokalisering av
Nav-kontorene er forankret i partnerskapet. Da Nav-kontorene i Lillehammer og
Gausdal slo seg sammen nå, var det på bakgrunn av vedtak i to kommunestyrer,
ledet av to modige ordførere, for øvrig fra Arbeiderpartiet, som
gikk sammen om å tenke ut: Hvordan skal vi best organisere tilbudet
til våre innbyggere i vår region? Så valgte de å slå kontorene sammen, noe
som bl.a. innebærer at innbyggerne får betydelig større tilgang
på fagpersoner i det nye kontoret enn hver for seg i de gamle.
Kirsti Bergstø (SV) [11:29:24 ] : Jeg leste med stor interesse
i VG i dag at Nav skal begynne å dra hjem til folk og oppsøke folk
på arbeidsplassene, og det er det spennende å høre noen tanker rundt.
Det vil gi en stor frihet og mulighet til å følge opp den enkelte
på et veldig nært og presist vis, samtidig som det er noen utfordringer
med tanke på sikkerhets- og trygghetssituasjonen. Vi vet at Nav-ansatte
er blant volds- og trusselutsatte i arbeidslivet, at det er alarmer
på Nav-kontorene av en grunn, og at alenearbeid i mange bransjer
kan være utfordrende.
Derfor lurer jeg på hvilke tanker
statsråden har rundt de ansattes sikkerhet når de skal oppsøke folk
hjemme. Jeg lurer også på hvilken brukergruppe man tenker på, og hvordan
forutsigbarheten vil være for brukeren rundt når de kan få besøk
av Nav.
Ingjerd Schou hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Anniken Hauglie [11:30:36 ] : De ansatte i Nav vil
sannsynligvis i all hovedsak fortsatt være på kontoret, men ved
at vi nå etablerer flere digitale/teknologiske løsninger og muligheter,
betyr det at de Nav-ansatte vil ha muligheten til å logge seg på
andre steder enn på sitt eget kontor. Det kan f.eks. være personer
som har brukket benet, gamle damer som ikke kommer seg til kontoret,
personer med sosial angst, eller det kan være noe annet som gjør
at man har behov for å reise ut.
Da jeg var sosialbyråd her i Oslo,
jobbet vi mye med de ansattes sikkerhet. Mange av de ansatte er
utsatt for uønskede hendelser, og vi var opptatt av de ansattes
sikkerhet. Den 1. januar 2017 kommer det en ny forskrift på plass som
bl.a. tydeliggjør arbeidsgivers HMS-ansvar for sine ansatte, at
man i større grad skal gjøre vurderinger i forkant.
Men alt i alt vil det mobile Nav-kontoret
medføre økt tilgjengelighet til tjenestene for innbyggerne.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Rigmor Aasrud (A) [11:31:53 ] : Nav-reformen sammen med pensjonsreformen
er den største reformen som er gjennomført i Norge i nyere tid.
Etter en krevende start har Nav sakte, men sikkert utviklet seg
til å bli noe brukerne i stor grad er fornøyd med. Det viser brukerundersøkelser,
selv om de sjelden trekkes fram når Nav skal omtales.
2,8 millioner brukere, 3 millioner
søkere, 19 millioner samtaler, 20 millioner brev årlig synliggjør
størrelsen og kompleksiteten i organisasjonen. Det er ingen tvil
om at Nav-etableringen har vært krevende, og hyppige evalueringer
har synliggjort utfordringen. Det er grunn til å berømme de ansatte
som har stått i stormen og gjort jobben, samtidig som organisasjonen
har funnet sin form.
Saken vi behandler i dag, viser
at vi ikke er ferdig. Det er stor enighet om at vi må forsterke
arbeidslinjen i Nav. Arbeid er viktig for den enkelte og for samfunnet,
men med den høyeste arbeidsledigheten på 25 år har Nav større oppgaver
enn det som er akseptabelt. Med en regjering som ikke sørger for
tilstrekkelig virkemidler for å møte situasjonen, men som samtidig
forsterker kravet om aktivitet for å få ytelser, kommer de ansatte
i en uholdbar situasjon. En sterk vekst i arbeidsoppgaver knyttet
til ledighet kommer i tillegg fordi virkemidlene i oppfølgingen
er for svake.
Saksordfører Heggelund snakket om
arven fra de rød-grønne. Arven fra de blå-blå blir rekordhøy ledighet
samtidig som oljepengebruken er rekordstor. I stortingsmeldingen
sies det at målet med meldingen er å få flere fra trygd til arbeid.
Det burde vært like viktig å få de ledige i arbeid.
Selv om det er stor enighet om utfordringen
som er beskrevet i meldingen, er det behov for flere tiltak for
å få justert retningen. Det er forslag som er uakseptable. Forslaget
om å la ansvaret for tilrettelagt arbeid skille lag med de øvrige
arbeidsmarkedstiltakene er fortsatt dårlig og uakseptabelt. Kommunenes
ansvar for de arbeidsmarkedsrettete tiltakene ble overført til staten
i 1960, og det vitner ikke om nytenkning å flytte det tilbake. Forsøket
bør legges i en skuff og ikke brukes mer.
Et forsøk som ikke bør legges i
skuffen, er ordningen med mer individuell jobbstøtte. Jeg er glad
for at både Kristelig Folkeparti og Venstre støtter opp om det forslaget
i dag, for det er jo en ordning som virker. Jeg synes det er merkelig
at Høyre og Fremskrittspartiet ikke støttet opp om det forslaget
da vi behandlet saken i komiteen.
Arve Kambe (H) [11:35:12 ] (komiteens leder): Jeg skal kvittere
det ut med en gang: Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å støtte
forslag nr. 4 i dag.
Det er en dag mange har ventet på
lenge. Helt siden Høyre og Fremskrittspartiet gjorde et rimelig
godt valg i 2013 og fram til i dag, har vi sett at den positive
utviklingen Nav har hatt, må fortsette i enda større grad. I dag
får regjeringen full tilslutning til tankene om å gjøre Nav mer brukerrettet,
mer arbeidsrettet og å gi de enkelte Nav-kontorene mer myndighet.
Gjennom denne stortingsperioden
– som lederen av denne flotte komiteen – har jeg vært på besøk hos
en rekke Nav-kontorer, -avdelinger og Nav-konferanser. Jeg har møtt
ansatte, tillitsvalgte og flere titalls bedrifter på arbeids- og
inkluderingsfeltet – fra Unico i Haugesund og Asker Produkt til
Varodd i Kristiansand. Jeg har merket en oppriktig entusiasme for
regjeringens politikk, som handler om at arbeid er viktigst – og
ofte den beste medisin – at når man møter Nav for første gang som
arbeidsledig eller sykmeldt, skal fokuset være på hvordan man skal
tilbake i jobb, eller hvordan man skal finne ny jobb, og ikke begynne
møtene med rettighetene og støtteordningene.
Her har vi fortsatt en vei å gå,
som blir lettere for Nav med de nye verktøyene som regjeringen har
gitt, og som den kommer til å tilby gjennom Nav-meldingen i dag.
Det kan være økt adgang til midlertidige ansettelser, flere tiltaksplasser,
flere aktører å velge mellom for å hjelpe folk ut i arbeidslivet,
større mulighet for at Nav selv kan hjelpe folk i arbeidslivet,
et nytt og mer fleksibelt dagpengeregelverk, aktivitetsplikt for
unge sosialhjelpsmottakere, en utdanningspolitikk som nå sikrer
at ungdom i videregående skole ikke kan eller skal gå på Nav.
I tillegg fjerner regjeringen nå
den rød-grønne regelen der ungdom med rett til videregående opplæring
må fullføre innen fem år etter at opplæringen startet. Fullfører
de ikke innen den tiden, må de vente til de har fylt 25 år før de
får ny rett til videregående opplæring. Det har vært en gedigen
utfordring for Nav og for veldig mange ungdommer i Norge. Færre
vil nå måtte gå til Nav, og flere vil komme til å fullføre utdanningen.
Jeg vil benytte anledningen til
å takke ansatte i Nav, som har inspirert oss. Takk til arbeids-
og inkluderingsbransjen, som skjønner samfunnsoppdraget sitt, og
takk til partene i arbeidslivet, som gjennom god dialog har bidratt til
et sterkere og enda bedre Nav! Det er de som har overbevist oss
i Høyre om at til tross for tidligere resultater er man på god vei
på egen hånd, og – styrket med en rekke tiltak fra regjeringen,
som økt myndighet til Nav-kontorene og mer ansvar selv for arbeidsmarkedstiltak
– bidrar til å nå regjeringens mål.
Jeg takker også regjeringen og våre
samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre, som nå sikrer
bred enighet om at arbeid til alle er jobb nr. én.
Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [11:38:22 ] : Jeg vil begynne
med å takke saksordfører Heggelund for en grundig og god jobb med
en viktig sak.
Innstillingen og debatten har kanskje
allerede vist at enkelte partier er i tidlig valgkampmodus. Spesielt
gjelder dette Arbeiderpartiet, som f.eks. ved at de nå endelig er
interessert i en skikkelig gjennomgang av Nav, selv om de ikke var
det da de satt i regjering.
Utgangspunktet for Nav er velferdsordningen
som ble innført i 2006 etter behandling av flere store saker i Stortinget.
Det har blitt skrevet flere rapporter om Nav, ja flere med konkrete
forslag til forbedringer.
Allerede i mai 2008 skrev Rokkansenteret
en rapport. Flere masteroppgaver i sosiologi utgitt i 2008 omhandler også
Navs organisering og virkemåter. Arbeidsforskningsinstituttet skrev
en rapport i 2009, og Kaasa-utvalget avga en NOU-rapport i 2011.
Det har med andre ord ikke manglet
på varsellamper, og alle har blinket og blinket, men Arbeiderpartiet
satt i regjering og gjorde ingenting. Nå har vi heldigvis en Høyre–Fremskrittsparti-regjering
som både kan og vil gjennomgå Nav. Først satte tidligere statsråd
Eriksson ned Vågeng-utvalget, og utvalgets leder, som nå er Nav-direktør,
er godt i gang med å gjennomføre mange av rapportens anbefalinger.
Målet er en avbyråkratisering av
etaten for brukerne for å hjelpe flere fra trygd til arbeid. Jeg
tror at arbeidsledighetstrygd også inngår i det, i henhold til det
som representanten fra Arbeiderpartiet sa tidligere.
Nettopp arbeidsdeling er viktig
for Høyre og Fremskrittspartiet. Arbeid er viktig for enkeltmennesket,
og sysselsetting er viktig for samfunnet. I dag samler et konstruktivt
flertall i denne sal seg om viktige grep for å gjøre Nav mer brukerrettet,
mer effektivt og bedre i stand til å få flere i arbeid. Da er det
trist å se hvordan Arbeiderpartiet bevisst velger å legge seg på
middelmådig valgkampretorikk. Hva er egentlig arbeidsalternativ?
Det framkommer få eller ingen svar på det. Arbeiderpartiets alternativ
er kun å kritisere de grep som flertallet er enig om, og ingenting annet.
Bengt Morten Wenstøb (H) [11:40:56 ] : Jeg vil også først takke
saksordføreren. Det ligger betydelig arbeid i å få alle trådene
til å henge i hop og bli et dokument som kan diskuteres.
Nav i en ny tid – for arbeid og
aktivitet handler egentlig om du og meg og vårt møte med det offentlige,
for alle – i hvert fall en familievenn eller andre – vil før eller
siden møte Nav på en eller annen måte. Det handler mindre om hvor
kontoret ligger, og mer om hvilke mennesker som er på kontorene.
Det handler om skjønnsmessige vurderinger, myndighetsutøvelse, men
også om å gi mennesker muligheter til å leve selvstendige liv. Det
handler om profesjonelle saksbehandlere som snakker med mennesker
og ikke om mennesker.
Kort og godt må mennesket stå i
sentrum og ikke organisasjoner.
Gode saksbehandlere kan ikke vedtas
av Stortinget. Gode saksbehandlere får man når organisasjoner er
velfungerende og mennesker trives på arbeidet.
Derfor er det viktig at det videreutvikles
en god organisasjonskultur i Nav, der de ansatte opplever at de
er en del av et fellesskap. Dette kan man først og fremst gjøre
gjennom å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse. Mange
Nav-medarbeidere har i dag høy kompetanse.
Det er også viktig at man klarer
å rekruttere personer med kultur- og språkkompetanse som kan møte
innvandrere som skal ut i arbeidslivet og integreres i det norske
samfunnet.
Det snakkes ofte om en dør inn i
Nav for enkeltmennesket, men det må også finnes en dør ut. Derfor
er aktivitetsplikt så viktig, for det gir unge mennesker mulighet
til å komme i gang.
Nav må arbeide tettere opp mot næringslivet
og knytte gode kontakter for å få arbeidsmarkedskompetanse og flere
ut i arbeid. Næringslivet må ha en dør inn til Nav. Møte mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker er avgjørende for å få mennesker i
arbeid.
Når regjeringen så tydelig prioriterer
å få flere i arbeid, betyr det også at de som i dag står utenfor
arbeidsmarkedet, skal få mulighet til å delta. Dette gjelder både
ungdom som faller ut av skolen, og også de som ikke kan arbeide heltid,
men behøver en tilrettelagt arbeidssituasjon.
Mange eldre arbeidstakere faller
ut av arbeidsmarkedet selv om de ønsker å arbeide. Det er tragisk
for den enkelte, men også for vårt samfunn. Vi har bruk for deres
kompetanse og ikke minst lange erfaring.
Så hva skal Nav være? Det viktigste
for dem som møter Nav, er en saksbehandler som kjenner deres sak,
lytter og har virkemidlene som kan øke deres livskvalitet. For mange
handler det om arbeid, for andre om utdanning.
Vi i politikken er ofte opptatt
av organisasjoner. Det er ikke de som møter Nav. De er opptatt av
person og første møte med saksbehandler.
Et Nav i en ny tid bør derfor handle
om hvordan man skaper en god organisasjonskultur som støtter opp
om enkeltmenneskets mulighet til å komme i arbeid eller aktivitet.
Ingunn Gjerstad (SV) [11:43:58 ] : Representanten Bergstø sa
mykje klokt, som eg sluttar meg til, om SV sitt syn på eit nært
Nav og myndiggjering av folk. Eg har møtt mange flotte tilsette
som gjer ein fantastisk jobb i velferdsstatens frontavsnitt. Desse
tenestemenn og -kvinner fortener vår respekt først og fremst, og
fortener å bli lytta til.
Eg vil ta opp eit tema vi må vera
meir merksame på no som styrkeforholda i arbeidslivet er i endring.
Eg er glad for at tiltaksplassar skal erstattast av det å telja
dei som kjem i arbeid. Samtidig må vi ta inn over oss at styrkeforholda
gjer at mange verksemder ikkje diskuterer korleis dei skal gjera
det, om dei skal ta inn folk i arbeidstrening eller ikkje, fordi
dei ikkje har fungerande partsforhold. Eg opplever at fagrørsla
vil ha folk ut i praksisplassar no når det er aukande arbeidsløyse,
og folk som er sjuke eller har vore lenge utanfor arbeid, må få
arbeidstrening i ulike tiltak. Men vi må setja ned nokre gjerdestaurar
mellom arbeidstrening og å skyva ut fast tilsette.
Det er ropt varsku om dette frå
tillitsvalde både i varehandelen og innan hotell og restaurant.
I tillegg opplevde vi under hotellstreiken i Oslo i vår at fleire
verksemder klarte å halda ope og driva ved hjelp av folk på arbeidstrening,
som kom i ein forferdeleg skvis mellom ei bedrift dei håpa å få
fast arbeid i, og sine streikande arbeidskameratar. Det er ei form
for streikebryteri. Eg kunne ønskt meg at vi fekk ei klarare etterleving
av retningslinjene som skal hindra sånne konkurransedrivande og
uheldige verknader av arbeidstrening, for på den måten å unngå misbruk
av gode ordningar og setja grupper opp mot kvarandre.
Elles er det vel sånn i denne salen
at synet på velferdsstaten er eitt av dei mange temaa vi er ueinige
om. Eg vil nemna uttrykk som «profitt i velferda» som ei skiljelinje. Det
eg tek opp her, er også eitt døme på ei side av profitt i velferda
dersom vi ikkje har merksemda på det.
Bente Stein Mathisen (H) [11:46:38 ] : Denne meldingen følger
opp rapporten Et Nav med muligheter, som ekspertutvalget la frem
i fjor. I rapporten ble det påpekt at Nav må fokusere mer på mennesker
i stedet for systemer. Det ble påpekt at den enkelte bruker må bli
fulgt bedre opp, og at lokale Nav-ansatte må få større frihet og
myndighet – og a-en i Nav må bli større, det må fokuseres mer på
arbeid.
Meldingen som foreligger, gir en
tydelig og klar retning for Nav fremover. Færre unge skal falle
utenfor. Nav skal jobbe tettere inn mot arbeidsgivere for å få flere
i jobb. Kvalitet og resultat skal vektlegges i større grad enn telling av
gjennomførte aktiviteter. Det ønskes færre og myndige Nav-kontor
med større kompetansemiljøer, og tidlig innsats, med behov for å
styrke båndet mellom Nav, utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene.
Det finnes gode eksempler på at
utdanningsinstitusjoner har styrket båndene til Nav. På Jessheim
videregående skole i Akershus er de opptatt av tidlig innsats. Der
har Nav fått et eget kontor på skolen, tett på helsesøster og rådgiver.
Flere elever sier at dette har hindret dem i å droppe ut. Det handler
om å komme tidlig nok inn, slik at man får ungdommen til å fullføre
videregående skole og deretter fortsette med f.eks. fagbrev.
I meldingen vises det til viktigheten
av å stille krav om aktivitet ved mottak av ytelser, og at det å
være i aktivitet motvirker passivitet. Aktivitetsplikt for mottakere
av sosialhjelp vil være med på å gi flere unge tro på fremtiden.
De som har helse til å stå i arbeid, har godt av å ha noe å gjøre. Hensikten
er ikke å ta dem som er avhengig av støtte, men å hjelpe dem tilbake
i arbeid, eventuelt i utdanning, og gi dem selvrespekt og tro på
fremtiden.
De fleste som mottar sosialhjelp,
har opplevd hindringer i livet som har gjort det vanskelig å komme
i jobb, eller de har falt ut av skolen. Men i kjølvannet av gode
stønader er det flere som har helse til å være i noe aktivitet eller
jobbe noe. Jeg er opptatt av at vi ikke må snakke og opptre slik
at sosialhjelpsmottakere opplever seg selv som mindreverdige og
en belastning for samfunnet. Samtidig er det viktig å stille krav
til alle i et samfunn. Dette er en hårfin balansegang – for hovedgrunnen
til å stille krav er å bygge mennesker opp. Mange av sosialhjelpsmottakerne har
kommet skjevt ut på arbeidsmarkedet uten å ønske det. De må hjelpes
tilbake og få troen på fremtiden igjen. Der man har innført aktivitetsplikt,
kan det vises til gode resultater. Ungdom har fått troen på at de
duger, og det gjelder særlig unge mottakere av sosialhjelp.
Det er viktig at Nav-kontorene får
større tillit, med mer frihet og myndighet til å sette i gang tiltak
som virker. Noen Nav-kontor har vært piloter, har fått gjort mer
i egen regi og har lyktes med å få flere i arbeid. I statsbudsjettet for
2017 foreslår regjeringen å omfordele noen av tiltaksmidlene, slik
at Nav får større handlingsrom med mer rom for tiltak i egen regi.
Med dette grepet kan Nav prøve ut nye tiltak – mer skreddersøm –
og på den måten få gjort a-en større i Nav.
Dag Terje Andersen (A) [11:49:56 ] : Jeg hørte med interesse
på saksordførerens presentasjon av historien knyttet til utviklingen
av velferdsstaten. Den passet godt inn i den nåværende Høyre-strategien
der en prøver å framstille det som om det ikke er noen særlig politisk uenighet
om noe for tida. Jeg vil anbefale representanten Heggelund å lese
sin partifelle Francis Sejersteds bok, som han ble invitert til
å skrive i forbindelse med at det var hundre år siden Norge og Sverige
hadde skilt lag. Han kaller hele sitt verk Sosialdemokratiets tidsalder.
Det konservative Høyre – som Francis Sejersted var en god representant
for – har vært en bremsekloss i utviklingen av velferdssamfunnet.
Men det er det politiske som er
interessant nå, der en kan se at det er en annen retning som har
vunnet i Høyre – veldig godt beskrevet i Christian Borchs bok, Banalitetens tyranni,
som kom ut for kort tid tilbake. Der påviser han hvordan de økonomiske,
liberalistiske kreftene nå har fått større innflytelse i Høyre på
bekostning av konservatismen.
Det er det vi ser når vi med Høyre
i regjering får oppleve at Fremskrittspartiet går til angrep på
den norske modellen – og sier at de vil gjøre det. De går til angrep
på den økonomiske modellen gjennom større forskjeller i skattefordelingspolitikken,
de går til angrep på trepartssamarbeidet, der partene spiller en
mindre sentral rolle i samfunnsutviklingen enn før, og ikke minst
på velferdspolitikken.
Det passer kanskje også godt inn
i Høyres retorikk for tida at statsråden tidligere i uka, for noen
dager tilbake, i en artikkel i VG tillot seg å skrive at Arbeiderpartiet
er imot aktivitetsplikt – en aktivitetsplikt som blir underbygd som
vellykket med en rekke eksempler, som alle er eksempler på grunn
av at vi faktisk gjennomførte adgangen til aktivitetsplikt. Da å
påstå at de som har innført aktivitetsplikt, er imot det, er ganske
drøyt. Det hører vel med til kuriositeten i den sammenheng at statsråden
omtaler sosialhjelp som trygd. Det er i seg selv ganske interessant.
Nei, den historiske dommen over
denne regjeringa ser ut til å bli: En regjering som overtok Europas
laveste arbeidsledighet, men som ledet landet i en tid der den økte
til dramatiske høyder, med en betydelig økning i antall sosialhjelpsmottakere
– rett og slett mye større forskjell på folk. Det er dommen over
denne regjeringa.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:53:13 ] : Det er dessverre ingen
oversiktlig innstilling det vi nå drøfter. Den er heller ikke klargjørende.
Jeg ber folk lese sjøl, så kan en vurdere om det jeg nå sier, er
rimelig dekkende. Den er også for svak på kunnskapsbasert systemkritikk.
Den er for svak på hvorfor vi har kommet dit vi nå er, mens de fleste
har sagt at vi skulle vært på et helt annet sted. En må gå inn i
historien og ta lærdom av historien for å komme på rett sted i framtida.
Det er også etter min vurdering
reelt større uenighet om veien videre for Nav enn det som kommer
fram. Det sies mye om at en skal gi ansvar og myndighet og bemanning til
førstelinja, men det blir i veldig uklare formuleringer fulgt opp.
Det er dessverre sånn at regjeringa sentraliserer også på dette
området. En tømmer mindre lokale kontorer for oppgaver, og kommunene
kommer i dilemmaer: Hva i all verden skal en så gjøre?
Senterpartiet har sammen med SV
forslagene nr. 15 og 16, hvor vi gir noen klare føringer om hvordan
en skal endre ressurstildelingen. Dersom de forslagene skulle falle, vil
Senterpartiet stemme subsidiært for Arbeiderpartiets forslag nr.
14.
Når det så gjelder romertallsvedtakene,
stemmer vi imot I, og vi stemmer subsidiært for III. Når det gjelder
II, kan vi subsidiært stemme for det når nå statsråden har sagt at
det skal være en lokal enighet på det punktet, og statsråden refererte
til hva som hadde skjedd på Lillehammer og i Gausdal, at det der
var kommunestyreflertall som lå til grunn for den prosessen. Jeg
forsto det sånn at det gjaldt også på bemanningsnormen. Hvis jeg
har mistolket statsråden på det punktet her nå, ber jeg om at statsråden
klargjør det. Altså, når det gjelder II, forstår jeg statsråden sånn
at det skal være en lokal enighet, at det skal være et kommunestyreflertall
som går for det. Med den presiseringen støtter Senterpartiet det
forslaget subsidiært.
Ellers er det en rekke konkrete
punkter som er behandlet i innstillinga, hvor Senterpartiet har
klargjort sine standpunkter. Det gjelder f.eks. bruk av bemanningsbyråer,
hvor Senterpartiet er imot at en sentralt skal få et pålegg om å
utvide det eksisterende samarbeidet med bemanningsbransjen. Det
gjelder f.eks. kommunalt ansvar for varig tilrettelagt arbeid, VTA.
Det er arbeidsmarkedspolitikk, og det er et nasjonalt ansvar, ikke
et kommunalt ansvar. Vi sier også at vi er uenig i Arbeiderpartiets
forslag om forskrifter og retningslinjer som skal trekke opp grensene
for hva Nav sjøl skal kunne utføre i egen regi, og hva arbeids-
og inkluderingsbedriftene skal utføre. Vi ønsker ikke en slik avklaring,
fordi det er ulike forhold rundt omkring i landet, og dermed vil
forholdene være forskjellige, og det vil være forskjellige tiltak
som er rett.
Presidenten: Da
har representanten Per Olaf Lundteigen tydeliggjort Senterpartiets
standpunkter.
Stefan Heggelund (H) [11:56:32 ] : Jeg synes dette er en veldig
interessant debatt. Jeg skal knytte noen kommentarer til noen av
innleggene.
Representanten Dag Terje Andersen
fra Arbeiderpartiet sier at det er blitt en strategi for Høyre å
ligne mest mulig på Arbeiderpartiet. Det ville jo vært en veldig
dårlig strategi. Jeg mener: Hvem vil vel ligne på Arbeiderpartiet? Hvor
høye tanker er det mulig å ha om seg selv og sitt eget parti? Vi
er i denne salen i dag og diskuterer hvordan vi skal utvikle Nav
på grunn av bl.a. den rød-grønne regjeringens feilgrep.
Så snakker han om de økonomiske
liberalistenes frammarsj i Høyre. Ja, da er mitt spørsmål, i og
med at vi diskuterer Nav-meldingen: Hvordan i all verden ser han
de økonomiske liberalistenes frammarsj i Høyre i Nav-meldingen,
der vi diskuterer hvordan brukerne kan få bedre oppfølging, og hvordan
Nav-ansatte kan få mer fleksibilitet til å gjøre den jobben de er
satt til å gjøre? Hva har dette med saken å gjøre? Ikke bare er
det feil – Høyre er et konservativt parti – men det har ingen ting
med det vi diskuterer i dag, å gjøre. Men det er Arbeiderpartiets
strategi, å diskutere alt annet enn det som er saken, og komme med sin
feilaktige historiebeskrivelse av utviklingen av velferden i Norge.
Så gjentar representanten Dag Terje
Andersen sin feil fra da jeg debatterte dette temaet med ham på
Dagsnytt atten tidligere i uken, om aktivitetsplikt. Vi mener også
at folk skal behandles individuelt, men vi mener at dette skal være
et tilbud som gjelder i alle kommuner. Det er det debatten handler
om, og det er det Arbeiderpartiet og representanten Dag Terje Andersen
er imot.
Så vil jeg at man lytter nøye –
mellom linjene – til det som ble sagt av representanten Lundteigen.
Han bruker den distriktspolitiske retorikken vi er så vant til å
høre fra Senterpartiet, og kaller dette sentraliseringspolitikk.
Jeg vil at alle som hører det innlegget, og som snakker om sentralisering
i denne forbindelse, skal være klar over at det ligger ingen sympati
for brukerne i en sånn retorikk. Det er bare spørsmål om hvordan
man kan prøve på finurlig vis å angripe flertallets politikk på
en måte som høres tilforlatelig ut for kjernevelgerne til Senterpartiet.
Dette handler ikke om sentralisering, dette handler om hvordan Nav
kan bruke sine ressurser best mulig for å hjelpe flest mulig brukere.
Det er det vi burde diskutere.
Kjersti Toppe (Sp) [11:59:35 ] : Arbeid og velferd er to sider
av same sak. Arbeids- og velferdspolitikken høyrer saman. Ein må
ha helse for å klara å arbeida, og ein må ha arbeid for å ha god
helse.
Fleirtalet i komiteen skriv i merknader
at ein er opptatt av den aukande delen unge på helserelaterte ytingar,
og at viktigheita av tidleg innsats og tett oppfølging av unge brukarar
av Nav ikkje kan understrekast nok.
Det er rett fokus. Ein grunn til
at ungdom fell ut av arbeid, er at dei fell frå i utdanningsløpet.
I oppfølginga av ungdom som ikkje er i arbeid eller utdanning, er
nære Nav-kontor med kunnskap om lokalsamfunnet viktig. Sentralisering
av Nav-kontor, som denne stortingsmeldinga legg opp til, er ikkje
ei løysing. Som SV og Senterpartiet skriv i ein merknad, er prisen
for større Nav-kontor at Nav fjernar seg frå ungdommens liv, frå
nærmiljø der både familie, nettverk, arbeidsmarknad, skular og næringsliv
finst. Da får vi eit endå svakare Nav, og eit Nav utan lokal forankring
og nærleik vil ikkje klara jobben, særleg ikkje overfor ungdom.
Stortinget har til behandling Riksrevisjonens
undersøking av oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid.
I rapporten kjem det fram sterk kritikk mot at hjelpe- og tiltaksordningar
for ungdom som av ulike grunnar avbryt utdanningsløpet, ikkje er
gode nok, og særleg sviktar oppfølginga av ungdom med samansette
behov. Ungdom går i lengre periodar utan å verta følgde opp, korkje
av oppfølgingstenesta til fylkeskommunen eller Nav-kontoret. Halvparten
av dei som avbryt vidaregåande opplæring, får ikkje aktivitetsplan
hos Nav.
Når vi i Stortinget diskuterer å
innføra ei aktivitetsplikt, gir det inga meining, for det har ingen
verdi å innføra ei generell, rigid aktivitetsplikt dersom ungdommen
slit med ein ubehandla alvorleg depresjon. Aktivitetskrav må vurderast
individuelt, og ikkje minst må Nav sørgja for at alle får ein aktivitetsplan.
Psykiske lidingar er i dag ein av
dei største årsakene til tapte arbeidsår og kostnader til uføretrygd
og sjukefråvær. I merknader i innstillinga påpeikar både Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og SV at Nav må styrkja tilbodet for desse personane. I forslag
nr. 4 i innstillinga vert dette tatt opp i forslags form, og eg
synest å høyra i debatten at det vil få fleirtal. Det skulle berre
mangla.
Lise Christoffersen (A) [12:02:53 ] : Det er noe jeg føler behov
for å kommentere. Stefan Heggelund sier at Arbeiderpartiet diskuterer
alt annet enn det som er saken. Det kan jeg ikke skjønne, så jeg
inviterer gjerne til en gjennomgang av referatet fra dette møtet
på mitt kontor når det referatet foreligger. Så kan vi sortere ut
hva som er relevant, og hva som ikke er det.
Det blir også sagt fra Fremskrittspartiets
side at Arbeiderpartiet satt i regjering og gjorde ingenting. Vel,
vi innførte jo Nav. Det var en ganske stor jobb. Og vi var ikke interessert
i evaluering av Nav mens vi satt i regjering? Nei vel – vi igangsatte
ganske mange følgeevalueringer, også forskningsbaserte, og vi ga
aldri inntrykk av at Nav var noe man gjennomførte med et knips.
Det er en kontinuerlig prosess, både når det gjelder kritisk blikk
på regelverk og arbeidsmetoder, for det må hele tida tilpasses de brukerne
en skal betjene, og det må hele tida tilpasses det lokale arbeidsmarkedet
og situasjonen der.
Vi har vært med på å fremme 14 forslag
her i dag. Vi bare kritiserer, ble det sagt. Nei, vi har sagt at
vi er enig i det meste, men det er noe vi er imot. Så har vi rettet
en advarende pekefinger – og dette synes jeg posisjonen burde ta
seg tid til å lytte til – mot det med bare å fatte de samme vedtakene
om igjen uten å spørre seg hva som gjorde at ting ble annerledes
enn man trodde. Et eksempel på ting som bare skjer, er at vi signaliserte
her i Stortinget at vi ventet en vekst i antall uføre etter innføring
av arbeidsavklaringspenger. Den kom ikke, og vi var meget forundret –
helt til den første fireårsperioden var over, og det brast en demning.
Det er opplagt at noe ikke helt har fungert sånn som Stortingets
intensjon var.
I denne meldinga står det at arbeidsmarkedstiltak
tidligere var forbeholdt avgrensede målgrupper, men ble tilgjengelig
for alle med arbeidsavklaringspenger. Men så står det – og jeg lurer
på om det bare er jeg som har reagert på det – at det senere er
innført fire kategorier brukere som er bestemmende for hvilket arbeidsrettet
tiltak den enkelte kan få: standard innsats, situasjonsbestemt innsats,
særlig tilpasset innsats og varig tilpasset innsats. Det minner
meg veldig om en regel, men vi har ikke vedtatt den. Vi har sagt at
alle tiltak skal være tilgjengelige for alle, både når det gjelder
arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram. Vi har også sagt
at utdanning er et viktig tiltak, for det er det eneste som hjelper,
og vi ser at bruken av utdanning ved enkelte Nav-kontor er blitt
begrenset. Og hvor kommer den begrensningen fra? Den kommer ikke
fra oss. Så det er viktig at en følger med på hva slags mekanismer det
egentlig er som fungerer internt, og som gjør at vi ikke kommer
dit vi vil.
Da begynner tida mi å nærme seg
slutten, så jeg rekker ikke å gå inn på de enkelte forslagene. Men
jeg har helt til slutt bare lyst til å si: Det foregår mye positivt
i Nav. La ikke denne debatten overskygge det. Det er masse flotte, dedikerte
ansatte som oppnår resultater, og dem skal vi heller ikke glemme.
Vi skal lære av dem.
Erlend Wiborg (FrP) [12:06:09 ] : Jeg kan fortsette på foregåendes
tale med at det gjøres mye godt arbeid i Nav. Det er mange dyktige
ansatte, men det er akkurat de samme ansatte som har pekt på flere
av utfordringene vi nå tar tak i i meldingen, bl.a. at Nav har blitt,
og er, altfor byråkratisk, og at altfor mye måles på aktivitet,
og ikke på resultater. Vi har tillit og tiltro til de ansatte i
Nav – at de er best egnet til å se hva som skal hjelpe den enkelte.
Derfor flytter vi også makt og myndighet til dem.
Det har vært en interessant debatt.
Dessverre var den litt forutsigbar i og med at Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti fortsetter å forsvare det etablerte. Ja,
det var på deres vakt at Nav ble innført, og når man innfører en
så stor reform som Nav-reformen, er det en selvfølge at ikke alt
alltid går på skinner. Men da hjelper det ikke bare å be om utredninger
på utredninger. Man må også vise handlekraft til faktisk å ta tak
i de utfordringene som utredningene viser.
Jeg er glad for at Senterpartiet
tok selvkritikk på at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde mange
feilgrep når det gjaldt Nav, og derfor håper jeg også at vi senere
i dag kan se at Senterpartiet kan være med på flere av tiltakene
vi kommer med.
Det har vært en debatt også om aktivitetsplikt,
og representanten Dag Terje Andersen var oppe med en historiefortelling
som er direkte feil. Undertegnede var saksordfører da vi behandlet
hele arbeidsmiljøloven, og dermed også aktivitetsplikt, for noen
år siden. Da kan jeg lese fra Arbeiderpartiets egen merknad da Stortinget
behandlet saken:
«Disse medlemmer mener regjeringens
forslag til aktivitetsplikt i alle tilfeller av stønadsmottak kan virke
mot sin hensikt (...).»
Så Arbeiderpartiet har vært imot
aktivitetsplikt. Hvis Arbeiderpartiet nå har snudd, er det eventuelt
gledelig, for Stortinget skal om noen uker behandle en lovproposisjon fra
regjeringen om å gjennomføre vedtaket ved å innføre aktivitetsplikt
for dem under 30 år, og vi bevilger også penger til det i statsbudsjettet.
Men jeg synes Arbeiderpartiet bør være såpass redelig at de heller
innrømmer at de har snudd. Det er eventuelt gledelig, men uansett
er jeg glad for at vi har en regjering som er klar på at vi ønsker
å ha aktivitetsplikt. Vi mener at det å stille krav til mennesker
er positivt, og det vil også bidra til å få mennesker bort fra lediggang.
Kirsti Bergstø (SV) [12:09:17 ] : Det handler ikke om å snu,
det handler om å se hva som er etablert – hva er det vi har, og
hva slags veivalg er det vi må ta nå? Det er jo det som er spørsmålet.
Da er det viktig at vi våger å ta de reelle veivalgene opp i lyset.
Det har jeg forsøkt på i mitt tidligere innlegg, for ett av de veivalgene
vi må ta, er styringsprinsippene for velferden vår – for hele Nav.
Hva er det som skal være fundamentet, ideologien i måten ledelse
og ledelseskultur utøves på? I det spørsmålet ligger også noen veivalg
når det gjelder markedsretting eller -styring. Uten å berøre de
veivalgene blir slagord om både frihet og myndighet og hvem som
gjorde ditt og hvem som gjorde datt, ganske hule.
Så vil jeg si at det finnes spor
av økonomiske liberalister i Nav-meldinga, og det finnes spor av
økonomisk liberalisme i Nav. Det ser vi veldig godt på anbudspolitikken og
også på hva slags konsekvenser den har fått, for vi fikk beskjed
om at anbud måtte inn for at de tusen blomster skulle blomstre,
for at mangfold og kvalitet skulle prege tilbud og tjenester. Men
hva er det vi ser? Jo, vi ser en monopolisering. Vi ser en sentralisering.
Vi ser at de små ideelle og lokale aktørene står igjen som tapere
etter at Nav begynte med anbudsrunder for tiltaksarrangører. Og
vi ser at en gjennomgang gjort av magasinet Velferd veldig tydelig
peker på nettopp det – hvordan mangfoldet forsvinner når markedsprinsippene
forsterkes. Så det er klart at vi ser spor av høyreliberalistene
i måten Nav drives på.
Et annet eksempel er synet på bruk
av bemanningsbransjen og dens rolle i Nav. Og jeg sier ikke at det
i Nav-meldingen legges opp til at man skal pålegge Nav-kontorene
å samarbeide med bemanningsbransjen, men det er en veldig tydelig
oppfordring, og det er en veldig tydelig retning at det er ønskelig.
Da stiller jeg spørsmålet: Er det en bransje som baserer seg på
løs tilknytning til arbeidslivet, som skal lede folk inn i arbeid?
Nei, så klart det ikke er det – ikke hvis fast ansettelse er et
mål, ikke hvis det er et mål å ha et arbeidsliv og en arbeidsformidling
som jobber for at folk skal komme ut i arbeidslivet med begge bena
plassert i det. Dette er viktige veivalg. Det er også veivalg der
vi ser spor av at selv om vi vil ha velferd, så betyr frihet og myndighet
ganske forskjellige ting for høyre- og venstresiden.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:12:40 ] : En kort merknad til
representanten Heggelund: Det blir en sterkere og sterkere motsetning
mellom sentralisering og desentralisering, mellom Høyre og Senterpartiet.
Høyre tør ikke å si det, men folk opplever det. Representanten sa
at Senterpartiet har ingen sympati for brukerne. Jeg snakket ut fra
erfaring i store kommuner i Buskerud – fra samtaler med rusmisbrukere.
Jeg snakket ut fra egen erfaring når det gjelder å hjelpe ungdom
som ikke har full arbeidsevne. Jeg snakket ut fra erfaring når det
gjelder å ringe til Nav-kontoret og få kontakt. Jeg snakket ut fra
erfaring når det gjelder å ringe til callsenteret, hvor det skal
være kjapt, og de fleste skal ikke komme videre. Derfor, ut fra de
negative erfaringene, fremmer Senterpartiet forslag som går ut på
at man skal ha flere folk lokalt som kan snakke med folk, se dem
i øynene og gjøre en god jobb ifra starten. Det er Senterpartiets
linje.
Statsråd Anniken Hauglie [12:13:54 ] : Det har vært referert
til mange dokumenter og meldinger i denne debatten. Ingen har nevnt
den første meldingen, som kanskje er blant de beste, nemlig den
som ble skrevet av dagens president for ganske mange år siden og
med meg som rådgiver.
Grunnen til at jeg tok ordet, var
at Lundteigen stilte meg et konkret spørsmål som gikk på sammenslåing,
bemanningsgaranti og lokal forankring. Det er to forskjellige problemstillinger.
Sammenslåing krever vedtak i kommunestyrene, slik man gjorde i Lillehammer
og i Gausdal. Bemanningsgarantien ligger innenfor direktørens fullmakt.
Jeg kan henlede oppmerksomheten
til side 74 i meldingen, som omtaler dette, hvor det står:
«En oppheving av den statlige bemanningsgarantien
i små NAV-kontor vil legge til rette for en ressursfordeling i det
enkelte fylke som gjør det mulig å bygge sterkere kompetansemiljøer.
En oppheving vil ikke endre Arbeids- og velferdsetatens forpliktelser
i det lovfestede lokale samarbeidet med den enkelte kommune om NAV-kontoret.»
Så man har et ansvar for å sørge
for at alle innbyggerne i fylket har de tjenestene de har krav på.
Jeg ser også at med romertallsvedtaket i dag forsterkes nødvendigheten av
å ha god lokal dialog når man eventuelt skal endre på organiseringen.
Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [12:15:30 ] : Det er med stor
undring jeg hører at representanten Christoffersen er så tydelig
glad for at de innførte Nav-reformen, men at de i samme periode
ikke tok hensyn til rapportene som kom inn, og som viste at noe
var galt. De sov altså på sin vakt.
Dag Terje Andersen (A) [12:16:10 ] : Bare for ordens skyld
– til Heggelunds påstand om at jeg har sagt at Høyre prøver å ligne
på Arbeiderpartiet: Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at Høyre har
en strategi for å prøve å viske ut de politiske forskjellene. Så
til det han sa om liberalismens aktualitet med hensyn til dagens
sak – det svarte representanten Kjersti Bergstø utmerket på. Jeg
kan vise til at vi adresserer det i forslag nr. 3 når det gjelder
privatisering og konkurranseutsetting av attføringstjenesten. Bruk
av bemanningsselskaper adresserer vi i forslag nr. 7. Det er veldig
relevant, og det er typiske utslag av at noen ønsker at kommersielle
aktører skal få sugerør inn i statskassa – i stedet for å fokusere
på brukernes behov for hjelp.
Så til representanten Wiborg. Han
sier mye rart, utrolig mye rart, som f.eks. det å påstå at vi ikke
er inne i en merknad som Høyre har skrevet sammen med andre partier,
og som sier at vi skal satse på ungdom. Hvis han leser dokumentet,
ser han at vi sier vi skal styrke ungdomsgarantien, og ikke fjerne
den. Hele vår særmerknad har et gjennomgående fokus på ungdom. Det
er en ganske spesiell måte å lese stortingsdokumenter på. Intellektuelt
redelig er det ikke. Jeg skal ikke si mer om det.
Men mer presist til det han sa om
aktivitetsplikt: Jeg skal da sitere fra Ot.prp. nr. 103 for 2008–2009
– helt tilfeldig – det var jeg som la den fram som statsråd. Der
står det:
«Det kan settes vilkår for tildeling
av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal
utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen (…).»
Det er det som gjelder i dag. For
vi mente at aktivitetsplikt kan være riktig for noen. Og alle eksempler
som nå kommer fra kommuner som praktiserer aktivitetsplikt med suksess,
og som vi støtter, er altså i henhold til det vedtaket, som er et
resultat av proposisjonen vi la fram. Det er derfor det blir så
utrolig at noen tillater seg å påstå at de som foreslo å åpne for
aktivitetsplikt, er imot aktivitetsplikt. Hvis hensikten er å forvirre
folk, virker det kanskje, men hvis hensikten er å få fram hva en
faktisk er uenig og enig om, bidrar det ikke til annet enn forvirring.
Det synes jeg er veldig uheldig for den politiske debatten.
Når det gjelder aktivitetsplikt,
vil jeg si: Velkommen etter. Vi er altså for aktivitetsplikt for
dem det er riktig for, og ikke for dem det ikke er riktig for.
Presidenten: Representanten
Lise Christoffersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lise Christoffersen (A) [12:19:28 ] : Bare et par små kommentarer
til Fremskrittspartiet. Representanten Godskesen sa at vi skryter
av å ha innført Nav-reformen, men vi tok ikke hensyn til rapporter
som viste at det var feil og mangler ved den. Det blir litt vanskelig
å svare på når man ikke er mer konkret på hvilke rapporter, hvilke
tiltak, hva det var som det ikke ble tatt hensyn til.
Så har jeg et spørsmål – eller mer
en kommentar – til Erlend Wiborg, som viser til at Fremskrittspartiet
for så vidt er mer på sporet med økt handlefrihet og myndighet ut
til de lokale kontorene enn det vi er, og henviser til III. Men
III er jo flertallets omskriving av Arbeiderpartiets, Senterpartiets
og SVs forslag nr. 5, og der går vi enda lenger. Jeg vil oppfordre
representanten Wiborg: Les tildelingsbrevene, så kanskje han får
seg en overraskelse!
Stefan Heggelund (H) [12:20:47 ] : Vi kjenner alle historien
om hvordan Nav kom til, og det er ingen som rekker å gå igjennom
den på tre minutter. Men historien om hvordan Nav kom til, kjenner
vi. Historien om hvordan Nav-reformen ble implementert, kjenner
vi. Arbeiderpartiet er nødt til å ta ansvar, sammen med Senterpartiet,
sammen med Sosialistisk Venstreparti, for hvorfor det ble som det
ble.
Representanten Andersen viser fremdeles
at han ikke har fått med seg hva vi diskuterer når det gjelder aktivitetsplikten.
Representanten Andersen og Arbeiderpartiet er imot at det skal være
aktivitetsplikt i alle landets kommuner for sosialhjelpsmottakere.
Det stemmer han imot. Han har stemt imot det, og han kommer til
å stemme imot det igjen. Det er det vi diskuterer – ikke om man
skal få individuell oppfølging på denne aktivitetsplikten. Det er
ikke diskusjonen. Alle er enige. Spørsmålet er om det er noe som
skal gjelde i alle kommuner eller ikke.
Så påstår han at Arbeiderpartiet
adresserer ulike ting med sine forslag. Blant annet mener han at
han adresserer noe med forslag nr. 3, om å «komme tilbake til Stortinget med
resultatene av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak
i skjermet sektor». Nei, Arbeiderpartiet adresserer ingenting med
det forslaget, fordi regjeringen allerede har satt i gang evalueringen.
Det står også i merknadene når vi kan forvente at denne rapporten kommer
til Stortinget. Så det er ingenting som blir adressert fra Arbeiderpartiet
i det forslaget.
Så sies det videre at Arbeiderpartiet
adresserer bemanningsbransjen med sitt forslag. Nei, Arbeiderpartiet
adresserer ingen verdens ting med forslaget om bemanningsbransjen.
Det står ingenting i meldingen om at det skal være noe sentralt
pålegg om dette. Ergo er det heller ingenting som adresseres. Dette
kommer klart fram av flertallsmerknadene, som forklarer hvorfor
vi stemmer imot disse forslagene.
Arbeiderpartiet adresserer heller
ingenting når de sier at vi snarest skal «iverksette et arbeid for
å kartlegge hvilke interne mekanismer i arbeids- og velferdsetaten
som har bremset eller hindret den forventede gjennomføringen av Nav-reformen».
Men hva tror Arbeiderpartiet at vi har drevet med nå, da? Hvorfor
tror de at vi satte ned dette ekspertutvalget? Hvorfor tror de at
vi har denne Nav-meldingen? Det er ingenting som adresseres med
det forslaget.
Vi snakker altså om det partiet
som hadde flere tidligere statsråder som måtte møte i høring i kontroll-
og konstitusjonskomiteen fordi restansene til Nav var så høye, og
fordi Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte Navs regnskap da partiet
styrte. Så at de nå står her og presenterer seg selv om at de ligger
våkne om natten og er bekymret for utviklingen i Nav, tøyer nesten
grensene for anstendighet.
Presidenten: Representanten
Erlend Wiborg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [12:23:51 ] : Det var innlegget – på nytt
– til representanten Dag Terje Andersen jeg reagerte på. Ja, det
er helt riktig at han viste til forslaget fra 2008, da Arbeiderpartiet
åpnet opp for at man kan innføre aktivitetsplikt.
Det er det Arbeiderpartiet er for, at man kan innføre det. Men vi mener
at skal aktivitetsplikt virkelig være noe, bør hovedregelen være
at man skal ha
aktivitetsplikt. Jeg skjønner at det kan være ubehagelig, men undertegnede
siterte ordrett fra Arbeiderpartiets egne merknader da vi behandlet
saken for to år siden. Det var det Arbeiderpartiet skrev da – for
så vidt akkurat den samme debatten vi har hatt her i dag når det
gjelder det at vi nå sier at det er ungdom utenfor arbeid som skal
prioriteres. Jeg siterer konkrete merknader fra Arbeiderpartiet,
og de velger da å gå ut av merknadene, i motsetning til samtlige
andre partier, som mener at ungdom skal prioriteres.
Presidenten: Ingebjørg
Amanda Godskesen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [12:24:59 ] : Dersom representanten
Christoffersen hadde hørt etter da jeg hadde mitt hovedinnlegg,
hadde hun visst hvilke rapporter jeg siktet til.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Etter at det
var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da
er vi klare til å gå til votering.