Stortinget - Møte torsdag den 20. oktober 2016

Dato: 20.10.2016
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2–5, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Rigmor Andersen Eide på vegne av Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 8, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 8, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan leirskoletilbudet i Norge kan trappes opp med sikte på at to leirskoleopphold i løpet av grunnskolen blir hovedregelen.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide retten til gratis fiske i elver og vann for barn og unge under 18 år, med de samme rammer som i dag gjelder for barn under 16 år.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der adgangen til fornøyelseskjøring med snøscooter i norsk natur oppheves.»

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp at kommunene når fristen for å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder innen 2018, og bidra med tilskuddsmidler til gjennomføringen. Regjeringen bes videre komme tilbake med årlig status for dette arbeidet i forbindelse med budsjettproposisjonen, og i den forbindelse vurdere nødvendige virkemidler, slik at målet nås.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kartlegging av kommunenes kompetanse og kapasitet innen miljø, natur og friluftsliv, slik at de kan ivareta sitt ansvar for miljø-, natur- og friluftslivforvaltning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er naturveiledere i regi av Statens Naturoppsyn ved alle naturinformasjonssentre og nasjonalparksenter i Norge.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal landskapsstrategi for å peke ut hvilke verdier vi skal ta vare på ved det norske landskapet, og blant annet sikre at vi tar vare på den unike norske naturen og områder som er viktige for å drive med friluftsliv, og ber om at Stortinget orienteres om dette arbeidet senest i statsbudsjettet for 2018.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 65 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot marin forsøpling, bl.a. gjennom Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten, og å utvide Skjærgårdstjenesten til å gjelde hele kysten.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Det forutsettes at arbeidet med handlingsplanen skjer i nært samarbeid med de sentrale friluftsorganisasjonene.

II

Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for økt skjøtsel, kanalisering og tilrettelegging, for å ta vare på naturverdiene og fremme friluftslivet i nasjonalparker og andre store verneområder.

III

Stortinget ber regjeringen arbeide for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten der det er lokale initiativ og en forpliktende lokal medfinansiering.

IV

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet med tiltak mot marin forsøpling kan styrkes. Det forutsettes at frivillige og lokale initiativ som Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten tas med i vurderingen.

V

Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang av tilgjengelighet i strandsonen og analyse av hvordan dagens regelverk fungerer, og hvordan allmennhetens tilgang til strandsonen kan styrkes.

VI

Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene for å sikre mer helhetlig planlegging i fjellområdene.

VII

Meld. St. 18 (2015–2016) – om Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over VI.

Presidenten antar at Høyre. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling til VI ble med 56 mot 44 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.52.)

Presidenten: Det voteres over V.

Presidenten antar at Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling til V ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.23)

Presidenten: Det voteres over IV.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har her varslet subsidiær støtte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)(fra salen):Også SV.

Presidenten: Presidenten antar da at Miljøpartiet De Grønne ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling til IV ble bifalt med 96 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.04)

Presidenten: Det voteres over III.

Arbeiderpartiet har her varslet subsidiær støtte. Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)(fra salen): Nei, vi stemmer for subsidiært.

Presidenten: Da stemmer Sosialistisk Venstreparti for her også.

Votering:

Komiteens innstilling til III ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.37)

Presidenten: Det voteres over I, II og VII.

Votering:

Komiteens innstilling til I, II og VII ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i forurensningsloven (avfallsdefinisjoner m.m.)

I

I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 4 annet punktum skal lyde:

Det skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre gjenvinning ikke er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold.

§ 27 skal lyde:
§ 27 (definisjon av avfall)

Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser.

Som biprodukt og ikke avfall regnes løsøregjenstander og stoffer som

  • 1. er fremstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet,

  • 2. kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis,

  • 3. kan brukes på en måte som er lovlig,

  • 4. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt, og

  • 5. med sikkerhet vil bli utnyttet.

Løsøregjenstander og stoffer som har blitt avfall, kan først opphøre å være avfall når de som minimum

  • 1. har gjennomgått gjenvinning,

  • 2. er alminnelig brukt til bestemte formål,

  • 3. kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel,

  • 4. innfrir de tekniske kravene som følger av de aktuelle bruksområdene og eventuelle produktkrav og -standarder, og

  • 5. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.

Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift som presiserer hva som skal regnes som avfall.

Ny § 27a skal lyde:
§ 27a (andre definisjoner)

Med husholdningsavfall menes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.

Med næringsavfall menes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner

Med spesialavfall menes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.

Med gjenvinning menes ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette.

§ 28 første ledd annet punktum oppheves.
§ 32 første og annet ledd skal lyde:

Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Annen disponering av avfall fra fiske, jordbruk og skogbruk mv. er likevel tillatt, såfremt forurensningen dette kan medføre omfattes av § 8 første ledd nr. 1.

Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak ved enkeltvedtak eller forskrift fra første ledd første punktum på nærmere fastsatte vilkår.

§ 32 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 33 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a) forberedelse til ombruk

§ 33 første ledd bokstav f skal lyde:

  • f) bindende mål for gjenvinning, herunder mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning

II

I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard skal § 3 bokstav b lyde:

  • b) avfall: løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere, eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser. Bestemmelsene om skillet mellom avfall og biprodukter, og om når avfall opphører å være avfall, i forurensningsloven § 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i naturmangfoldloven mv. (administrativt beslag og administrativ inndragning)

I

I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) skal § 35 lyde:

§ 35 (unntak fra regler om jakt og fangst ved felling)

Ved felling av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe og tamrein og ved felling av vilt i henhold til naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, kan direktoratet bestemme at felling kan utføres uten hensyn til reglene i kapittel VI.

Direktoratet kan bestemme at felling som nevnt i første ledd og felling etter naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd kan utføres av andre enn den jaktberettigede.

Direktoratet kan delegere myndigheten etter første og annet ledd til fylkesmannen.

§ 48 første ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig, fallvilt og vilt som er avlivet i medhold av naturmangfoldloven §§ 17, 17 a og 18.

II

I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) gjøres følgende endringer:

§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:

Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.

§ 18 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Ny § 72 a skal lyde:
§ 72 a (administrativt beslag)

Når noe antas å være innført, utført, omsatt eller satt ut i miljøet i strid med bestemmelser i medhold av § 26 eller i kapittel IV, kan myndigheten etter loven foreta beslag. Beslag kan skje selv om lovovertrederen ikke har handlet forsettlig eller uaktsomt. Beslag foretas overfor lovovertrederen, den han har handlet på vegne av eller overfor eier. Beslagets varighet skal ikke overstige seks måneder. Fristen løper fra tidspunktet for faktisk beslag. Skriftlig avgjørelse om beslag er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring av beslag.

Ny § 72 b skal lyde:
§ 72 b (administrativ inndragning)

Når noe er innført, utført, omsatt eller satt ut i miljøet i strid med bestemmelser i medhold av § 26 eller i kapittel IV, kan myndigheten etter loven treffe vedtak om inndragning. Inndragning kan skje selv om lovovertrederen ikke har handlet forsettlig eller uaktsomt. Inndragning foretas overfor lovovertrederen, den han har handlet på vegne av eller overfor eier. For ting av vesentlig verdi skal som hovedregel inndragning etter straffeloven, ikke naturmangfoldloven, benyttes.

Myndigheten etter loven kan beslutte at det inndratte skal destrueres, avlives, tilfalle statskassen eller returneres til myndighetene i utførselslandet. Dersom lovovertrederen har handlet forsettlig eller uaktsomt, kan myndigheten etter loven treffe vedtak om at lovovertrederen skal dekke utgifter i forbindelse med inndragning. Ved vurderingen av om det skal treffes vedtak om utgiftsdekning, skal det blant annet legges vekt på om vedtaket vil virke urimelig tyngende.

Endelig vedtak om dekning av utgifter i forbindelse med inndragning er tvangsgrunnlag for utlegg. Endelig vedtak om inndragning av ting er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring av inndragning.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Det voteres over II. Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling til II ble bifalt med 89 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.03)

Presidenten: Det voteres over I og III.

Votering:

Komiteens innstilling til I og III ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

  • forslagene nr.1 og 2, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å innføre en generell miljøavgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff på en likeverdig måte mellom ulike fornybare/resirkulerte materialer.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en tilsvarende avgift på alle kjemikalier fra fossilt råstoff og øvrig materialbruk som ikke er omfattet av CO2-avgift i dag.»

Votering:

Forslagene fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff. Avgiften må innrettes slik at den ikke virker konkurransevridende mellom produsenter eller ulike fornybare/resirkulerte materialer.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag til virkemidler for å oppnå målet om at alle råvarer og materialer gjenvinnes, og at all materialbruk skal være fra fornybare og resirkulerte råstoff innen 2030.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme tilbake til Stortinget med vurderinger om hvordan en avgift på plast med fossilt opphav kan utformes, og hvordan avgrensningsproblematikken kan løses.

Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.06)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å få til forsterkede bransjeavtaler om resirkulering, med betydelig økt mål om gjenvinning og bruk av resirkulert og fornybart råstoff som et nytt mål i avtalene.

Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.32)

Videre var innstilt:

III

Dokument 8:57 S (2015–2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siri Engesæth, Terje Breivik og Ola Elvestuen om å innføre miljøavgifter på fossil plast – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest sikre at norsk anvendelse av bærekraftskriterier og avgiftsregime hindrer at palmeoljeprodukter, inkludert PFAD, benyttes som biodrivstoff.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en bransjeavtale med Norsk Petroleumsinstitutt for å utvikle en bransjestandard som er bedre enn minstekravene i EUs bærekraftskriterier, og som hindrer at ikke-bærekraftig fremstilt biodrivstoff, som for eksempel palmeoljeprodukter, benyttes for å oppfylle omsetningspåbudet.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.04.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:60 S (2015–2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeolje – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram ett forslag, fra Rasmus Hansson på vegne av Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med konkrete forslag til utvidelser av markagrensen innenfor de geografiske områdene som er nevnt i loven.»

Votering:

Forslaget fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om en utvidelse av markalovens virkeområde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.

Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.54)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:53 S (2015–2016) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Erik Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om at virkeområdet for markaloven utvides til å gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr.3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningene til opprydning av farlig atomavfall på Kjeller til minst 60 millioner kroner i samsvar med finansieringsbehovet IFE (Institutt for Energiteknikk) har oppgitt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for midlertidige krisetiltak for å sikre atomavfallet på Kjeller frem til en trygg lagringsløsning er på plass, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med en oppdatering om fremdriften i arbeidet med en trygg lagringsløsning.»

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) (fra salen): SV vil støtte dem.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti varsler herved at de vil støtte forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i arbeidet med å etablere en trygg løsning for mellomlagring av norsk atomavfall.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 95 stemmer mot og 5 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.28)

Martin Kolberg (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Da korrigeres det. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er da med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. januar 2017 etablere et statlig organ som har ansvar for trygg håndtering av radioaktivt avfall. Organet må sikres ressurser og kompetanse til å også vurdere alternativer til reprosessering av det norske avfallet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak
I

Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om organisering av arbeidet med oppbevaring av norsk radioaktivt avfall og fremtidig dekommisjonering av de norske reaktorene, samt plan for avfallshåndtering og finansiering. Forslaget må ivareta behovet for trygge løsninger og framdrift i arbeidet, som også inkluderer en trygg løsning for mellomlagring av norsk atomavfall.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:100 S (2015–2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om trygg håndtering av radioaktivt avfall – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel
Neste kapittel