Stortinget - Møte onsdag den 21. juni 2017

Dato: 21.06.2017
President: Sverre Myrli
Dokumenter: (Innst. 491 S (2016–2017), jf. Dokument 8:149 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [16:15:29]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Lene Vågslid, Kari Henriksen og Ferhat Güven om å sikre gjennomføring av nærpolitireformen i tråd med Stortingets ambisjoner (Innst. 491 S (2016–2017), jf. Dokument 8:149 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Anders B. Werp (H) [] (ordfører for saken): For to år siden vedtok et bredt flertall her i Stortinget nærpolitireformen, en helt nødvendig og viktig reform. Det vi behandler nå, er et representantforslag fra Arbeiderpartiet vedrørende generelle elementer i reformen og informasjon til kommunene. Jeg regner med at de ulike partiene selv fremmer sine mindretallsforslag i saken.

Det er to forslag fra forslagsstillerne. Høyre mener dette er unødvendige forslag. Forslaget om at regjeringen gjennomfører Stortingets intensjoner, er en selvfølge. Det har vår støtte, for Høyre kunne stemt for dette forslaget uansett og uavhengig av flertallskonstellasjoner. For oss er det de konstitusjonelle rammene som er viktig, slik vi skriver i våre merknader. Noen prøver å legge i dette at det er en kritikk av regjeringen. Det er overhodet ingen kritikk. Det mest oppsiktsvekkende, etter min mening, er at forslagsstillerne inviterer landets nasjonalforsamling til å bruke tid på selvfølgeligheter.

Det andre forslaget er et forsøk på en ny tolkning av et element i forliket om nærpolitireformen. Det knytter seg til lokal prosess. Arbeiderpartiet skaper dermed uklarhet om deres egen posisjon i denne viktige reformen. Prosessen for endringer på tjenestestedsnivå er nå gjennomført. På bakgrunn av departementets svarbrev i saken har vi derfor formulert et nytt forslag som er i tråd med departementets gode arbeid med å informere kommunene om innholdet i tjenestene.

For øvrig konstaterer jeg med en viss undring at Arbeiderpartiet i en tidligere sak kritiserte oss for kort behandlingstid i justiskomiteen, samtidig som de samme representanter nå fremmer dette forslaget, som har en enda kortere behandlingstid.

Men la meg avslutte med å takke komitélederen og komiteen for et godt samarbeid gjennom fire år. Vi har behandlet et stort antall saker i justiskomiteen. Vi har vært uenige, men samtidig har vi samarbeidet godt og lagt grunnlaget for å gjøre landet tryggere.

Lene Vågslid (A) []: Det er dessverre inga sjølvfylgje at intensjonane i politireforma og forliket har blitt fylgt opp. Det veit me godt i justiskomiteen, og eg vil seie litt om det. Men eg må òg berre kommentere saksordføraren sin kommentar om at dette forslaget kjem på tampen. Ein kan ikkje samanlikne eit forslag om å heve maksimumsstraffen i Noreg, med eit forslag der me skal gjennomføre eit forlik og ein politireform som ligg i Stortinget.

Ja, det burde ha vore ei sjølvfylgje at dette blei gjennomført. Men så får me tilbakemeldingar: Etter at eg gjentekne gonger her i Stortinget har stilt spørsmål til justisministeren om han hadde kontroll på det løftet me har gjeve til innbyggjarane gjennom politireforma, fekk eg til svar – to gonger – at det var det full kontroll på. Så ser me i avsløringar i VG, i Politiforum, gjennom tilbakemeldingar frå mange av kommunane i landet, at dei er ikkje informerte om denne delen av forliket. Ja, POD har til og med sagt at det var ikkje meininga at dei skulle få den informasjonen.

Det er me som forlikspartnarar ikkje fornøgde med. Det godtek me ikkje. Det er ikkje kostnadsfritt å inngå eit forlik. Me meinte, alle som står bak forliket, at det var nødvendig med ei politireform. Men for oss var det heilt sentralt at når innbyggjarane fekk eit løfte om at dei skulle få lokal medverknad og eigarskap til sluttresultatet, så blei det gjort.

Det er bakgrunnen for at me ser oss heilt nøydde til å fremje dette forslaget, og eg er glad for – med mindre det har endra seg sidan sist eg las innstillinga – at me får vedteke det. Så kan saksordføraren kalle det «selvfølgeligheter». Eg skulle ynskje han hadde rett, men det stemmer ikkje.

Det er ikkje enkelt å gjennomføre reformer, og det vil alltid vere motstand. Det veit me i Arbeidarpartiet, som står bak veldig mange av dei store reformene opp gjennom historia. Det eg trur, er at dersom ein hadde gjort denne jobben riktig, hadde langt fleire ute i landet og i norske kommunar vore meir positive til reforma. Når kommunen min mista lensmannskontoret sitt og ikkje anar kva dei får tilbake, korleis skal ein då kunne forvente at dei berre reknar med at sjølvsagt blir det ei betre polititeneste? Eg «blame»-ar ikkje dei – for å bruke eit godt norsk uttrykk – for at dei ikkje heilt veit korleis denne tenesta no blir. Eg trur at om regjeringa, POD og dei som har ansvaret for å få dette ut i landet, hadde gjort jobben skikkeleg og levert på eit løfte til innbyggjarane, ville mange fleire i norske kommunar både ha meint og sett at reforma var bra – og sjølvsagt sett at heile poenget for oss som står bak forliket, er at tenesta skal bli betre.

Eg tek opp forslaget frå Arbeidarpartiet.

Presidenten: Da har representanten Lene Vågslid tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: La meg få takke saksordføreren og komiteen for godt arbeid på kort tid.

Jeg vil dra en litt lengre linje i selve saken, for politireformen er kanskje den viktigste saken vi har jobbet med i komiteen i denne perioden. Den har vært krevende for oss alle, tror jeg. Historien går tilbake til før 22. juli, men etter 22. juli var særlig det som skjedde med både Gjørv-kommisjonen og politianalyse, et grunnlag som ble fulgt opp av regjeringa, men ikke minst også av komiteen og Stortinget i sin tid. Politiet har vært i en krevende situasjon. En hører veldig ofte om alt som går galt, og derfor er det alltid viktig å minne om alle de episodene der det går godt, og der politiet gjør en ekstremt viktig jobb for både å avdekke kriminalitet og ikke minst oppklare kriminaliteten og få tatt dem som har gjort noe galt. Det er viktig for å kunne forebygge og ha et trygt samfunn.

Da vi behandlet selve reformen her i Stortinget, var det viktig for Kristelig Folkeparti å sikre at politiet er til stede der folk bor, og at vi kan utruste politiet på en måte som gjør at de kan løse oppgaven best mulig. Da var det viktig for Kristelig Folkeparti å involvere kommunene, for vi tror at politiet, sammen med kommunene, der man får en lokal forankring, vil gjøre en bedre jobb – både når det gjelder forebygging og når det gjelder bekjempelse av kriminalitet.

Nå har vi sett at tjenestestrukturen lokalt er lagt, men den er ikke hogd i stein. Det betyr at det helt sikkert vil komme justeringer i tida framover. Da vi behandlet reformen i Stortinget, lagde vi en oppskrift på hvordan strukturen skulle bli. Den var som sagt viktig for at også kommunene skulle være involvert på en best mulig måte. Men vi sa også noe om at den skulle evalueres. I den sammenheng er det dokumentet som også representantforslaget omhandler, essensielt. Skal en klare å evaluere resultatene på en god måte, må en også vite hva som var formålet, og hva en ønsker å ha som et alternativ til et kontor.

Derfor er jeg også veldig glad for at vi fjerner den tvilen som er skapt, for det er riktig som representanten Vågslid sier: Det er mange som har etterlyst dokumentet. Nå er vi tydelige på at det skal komme. Det vil ifølge justisministeren komme nå i sommer eller før sommeren. Da er vi i hvert fall tydelige på at det dokumentet vil være på plass.

Til slutt: Politireformen er i en veldig kritisk fase. Vi er mange som er utålmodige, og for min egen del er jeg overrasket over at en valgte å legge ned så mange kontor. Men nå har vi gitt den fullmakten. Politireformen er i en kritisk fase, og derfor er det også viktig at politiet får ro til å gjennomføre den. Implementeringen, selve gjennomføringen av reformen, er ekstremt viktig, og skal vi lykkes med de målene og den intensjonen som Stortinget hadde, er det også viktig å slutte opp om det arbeidet som gjøres nå.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Inge Lien (Sp) []: Dei krava vi har til responstid i dag, går ut på at tida frå politiet får ei melding om eit hasteoppdrag til første patrulje er på staden, skal gjelde i 80 pst. av tilfella. Med dette risikerer vi i praksis at dei sentrale strøka vert prioriterte fordi det er der responstida er kortast. Dette går ut over distrikta, og ein får ikkje gode tal på kor lang tid det tek for politiet å kome fram til hendingar som skjer langt vekk i det enkelte politidistrikt.

Eg synest det er bra at det er innført krav til responstid. Politiet innfrir stort sett dei krava i dag. Då må vi vere endå meir ambisiøse. Krava må gjelde for 100 pst. av tilfella, slik at vi får gode tal på tida det tek før politiet dukkar opp i dei mindre sentrale strøka. Vi må ha meir fokus på kvalitet og på polititenester nær folk i heile landet. Vi må snarast nå målet om å ha to politifolk per 1 000 innbyggjarar i alle politidistrikt, og målet må vere å nå alle hasteoppdrag i heile Noreg.

Senterpartiet gjer i dag framlegg om at kvart lensmannskontor skal ha stadleg lensmann. Det får vi ikkje i min eigen heimekommune Vestnes, der vi må ha ein felles lensmann med nabokommunen. I Hallingdal kjempa dei lokalt for å behalde lensmannskontora. Dei fekk til slutt behalde tre, men no viser det seg at det berre skal vere ein lensmann i heile Hallingdal. Dei andre lensmannskontora vert berre lensmannskontor i namnet. I praksis vert dei to andre reduserte til politipostar med eit skilt på døra der det står lensmannskontor. Dette visste ikkje dei lokale folkevalde i Hallingdal noko om før no, etter at alle vedtak er fatta.

Senterpartiet meiner at det er heilt grunnleggjande at eit lensmannskontor har eigen lensmann. Det skulle no berre mangle. Å innføre noko anna og framleis kalle det eit lensmannskontor villeier folk, og det villeier lokale folkevalde og ikkje minst Stortinget.

Pass vart ikkje vedteke som ein del av politireforma, men det har vorte ein del av sentraliseringa som skjer i politiet. Passutskriving er ein viktig del av tenestetilbodet ved lensmannskontora rundt om i landet, og Senterpartiet meiner at sentraliseringa som no skjer, må stoppast. Eg tek med dette opp Senterpartiets framlegg i saka.

Presidenten: Representanten Geir Inge Lien har tatt opp de forslagene han refererte til.

Iselin Nybø (V) []: Politireformen er noe av det viktigste vi har vedtatt i denne stortingsperioden. Et bredt flertall har stilt seg bak reformen. Både Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vært med på den. Det har vi vært fordi den er viktig. Etter at vi hadde fått både Gjørv-kommisjonens rapport og politianalysen, var det helt opplagt at noe måtte gjøres, og det er nettopp derfor et så bredt flertall i Stortinget har tatt ansvar for å få det gjort.

Endringene i norsk politi kommer som følge av ønsker både fra politiet selv og fra politisk hold. Men endringer og reformer er krevende, og spesielt strukturendringer kan tære på en organisasjon. Prosessen vi nå har vært gjennom, med nye politidistrikter og endring i lensmannskontorstrukturen, har ikke gått smertefritt, og det skal det heller ikke gjøre. Det er viktig at lokalbefolkningen får sagt sitt, og det er viktig at også de kritiske argumentene kommer fram.

Men politireformen handler ikke bare om struktur. Det viktigste med reformen er at det skal jobbes på en ny måte. Vi skal få mer ut av den polititjenesten som finnes, og folk skal oppleve at de har et godt polititilbud som er til stede når det trengs.

Én ting er Stortingets oppgave, som er å vedta reformen, en annen ting er regjeringens oppgave, som nemlig er å gjennomføre det Stortinget har vedtatt. Det er heller ingen enkel oppgave, og vi får fra tid til annen tilbakemeldinger fra politiet lokalt om at Stortingets intensjoner ikke alltid når helt ut i politiet. Et eksempel på det er at mange kommuner har fått beskjed om at alt som kan påklages når et lensmannskontor blir lagt ned, er det formelle rundt selve prosessen – selv om det uttrykkelig står i avtalen mellom partiene at også andre forhold som har betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, skal kunne vektlegges.

Vi får også tilbakemeldinger om at dialogen med ledelsen i de ulike politidistriktene varierer. Mens noen opplever at politimesteren selv reiser land og strand rundt for å snakke med kommunestyrene, opplever andre folkevalgte at de som har dukket opp fra politiets side, ikke har kunnet svare på spørsmålene og bekymringene deres.

Vi kan alltid bli bedre. Det gjelder i livet generelt, og det gjelder også på dette området. Det er statsrådens oppgave å se til at politiet alltid blir bedre og leverer de polititjenestene vi som borgere kan forvente. Venstre kommer til å stemme for innstillingen i saken. Vi mener det er helt opplagt at regjeringen må sørge for at vedtak som er gjort i Stortinget, følges opp i samsvar med Stortingets intensjon. Vi har ingen problemer med å stille oss bak de vedtakene som ligger i saken.

Jeg vil til slutt takke for samarbeidet. Selv om jeg ikke sitter i komiteen, synes jeg at jeg har et godt samarbeid med alle partiene.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Først en presisering: Det har blitt sendt ut beskrivelse av tjenestetilbudet til alle kommunene i de elleve distriktene der det er gjort endringer. Beskrivelsene har blitt sendt ut på litt ulike tidspunkt og på ulike format.

Endelig beskrivelse av tjenestetilbudet måtte nødvendigvis avvente beslutningen om tjenestestedsstrukturen. Stortinget vedtok en nødvendig, men omfattende og ambisiøs reform 10. juni 2015. Grovt sett kan reformen inndeles i en strukturdel og en kvalitetsdel. Strukturdelen er nå fastsatt, og all endringskapasitet skal nå benyttes til å gjennomføre den kvalitative delen – den viktige delen. Det er den kvalitative delen som påvirker polititjenesten mest, og som har størst betydning for befolkningen.

Politikontaktene kom på plass i forrige uke og vil sammen med videreutviklingen av politirådene bety betydelig styrking av samhandlingen med kommunene og andre lokale aktører. Det er viktig at dokumentet til kommunene, som også er kalt «Et løfte til innbyggerne», er et levende dokument som utvikles og oppdateres etter hvert som samfunnets og befolkningens behov endres. Politiet må kontinuerlig utvikles for å møte endringene i samfunnet. Nye arbeidsmetoder og verktøy utvikles, ny kunnskap blir tilgjengelig og politiet må lære av feil.

Jeg mener det er viktig at politiet er mest mulig konkret i den skriftlige orienteringen til kommunene. På den andre siden kan ikke politidistriktene vente til alt er endelig avklart. Det fremtidige passtilbudet er et eksempel på en tjeneste som det ikke vil være mulig å redegjøre for før sommerferien. Politiets nasjonale ledergruppe har møte denne uken, og arbeidet med å ferdigstille dokumentene til kommunene er i gang. Endelig beskrivelse av tjenestetilbudet måtte nødvendigvis avvente beslutningen om tjenestestedsstrukturen. Den ble offentliggjort 24. mai 2017, med andre ord for bare fire uker siden. Politidirektoratet har gitt politidistriktene føring om at endelig dokument som beskriver tjenestetilbudet til kommunene, skal ferdigstilles og sendes ut før 1. juli.

Jeg kan forsikre Stortinget om at regjeringen gjør alt for å sikre at nærpolitireformen gjennomføres etter Stortingets intensjoner. Så er det åpenbart – fra mitt ståsted – at det er ikke det saken i dag handler om. Det handler mer om et Arbeiderparti som forsøker å løpe fra sitt medansvar for nærpolitireformen. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor, men på bakgrunn av det tvinges altså Stortinget i dag til å fatte et vedtak som inneholder selvfølgeligheter som uansett ville blitt gjennomført.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hadia Tajik (A) []: Senterpartiet har ei rekkje forslag i dag. Dei har bl.a. eit viktig forslag om stadleg leiing på lensmannskontora. Eg vil understreka at dette er noko som òg Arbeidarpartiet er oppteke av. Men det er òg forhold omkring dette som me ikkje har klart å verifisera ordentleg på det noverande tidspunktet. Me har foreløpig berre munnlege attgjevingar frå møte i ulike politidistrikt, og me kjenner ikkje alle fakta i denne saka. Men viss det faktisk stemmer at ein har tenkt seg ein struktur med lensmannskontor utan lensmenn til stades, så kan eg berre seia at det er ikkje noko Arbeidarpartiet har sett føre seg. Det er heller ikkje noko som det har vorte gjort greie for i proposisjonen som vart lagd fram for Stortinget. Så eg tenkte berre å gje justisministeren moglegheit til å forsikra oss om at det vert lensmenn på lensmannskontora.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Vi skal selvfølgelig legge til rette for at det skal være politikraft på alle lensmannskontor. Hvilket tidspunkt det skjer på – når det er – må vi komme tilbake til, men vi legger opp til at dette skal ivaretas på en god måte. Så tror jeg ikke man skal henge seg for mye opp i tittel, men være mer opptatt av den politikraften man faktisk har til stede.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Representantforslaget viser til dette dokumentet som kommunene skulle få for å se hvilken beredskap som skulle være i området dersom et lensmannskontor forsvant. Så sier statsråden at dette ikke kunne utarbeides før strukturen var på plass. Da har man en tilnærming til saken som sier at først lager vi strukturen, og så ser vi hva vi skal fylle den strukturen med.

Mens for Kristelig Folkeparti er det slik, og jeg tror jeg kan snakke for Arbeiderpartiet også, at da vi forhandlet reform, var det viktig at en i samarbeid med kommunene skulle fylle innholdet, og så – når en så hvilken beredskap en trengte, og hva som var styrende – skulle en se på struktur, om den måtte endres for å kunne sikre den beredskapen vi ønsket.

Er statsråden enig i at når en har den tilnærmingen – som i hvert fall jeg oppfattet at han hadde i sitt innlegg – får en en helt annen strukturdebatt enn hvis en i større grad definerer innholdet i dokumentet i samarbeid med kommunene?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Tjenestetilbudet politiet lover i de enkelte kommunene, er viktig. Det vil også endres over tid i den forstand at etter hvert som vi legger på plass – og får til – kvalitative løft for politiet, vil også tjenestene bli bedre. Derfor tror jeg det er ganske vanskelig å legge til grunn en statisk tilnærming til denne problemstillingen. Jeg ville vært enig i den kritikken dersom det hadde vært sånn at man ikke hadde informert i det hele tatt, men man har altså gjennom ulike prosesser informert kommunene om tilbudet man kan forventes å få ved gjennomføringen av reformen. Det endelige brevet – som heller ikke er endelig – skal gå ut innen 1. juli. Etter hvert som vi gjennomfører den kvalitative kraften i nærpolitireformen, vil også tjenestetilbudet øke deretter, og da kan det hende at disse brevene til kommunene blir enda bedre.

Geir Inge Lien (Sp) []: I postdebatten har eg høyrt fleire gongar at dei kontora som framleis skal få lov til å skrive ut pass, er dei kontora som kan skrive ut minst 1 000 pass per år.

Dette er eit krav som er sendt til politidistrikta når dei skal leggje fram framlegg til ny sentraliseringsstruktur innanfor pass. Eg har òg høyrt fleire gongar at dette er for å oppfylle internasjonale krav. Eg har no lese ICAOs internasjonale standard for passutskriving. Han seier ikkje noko om det. Riksrevisjonens rapport om passutskriving i Noreg seier heller ikkje noko om det. Kan statsråden fortelje meg kven som har definert talet 1 000 for passutskriving som eit minimumskrav? Kva er bakgrunnen for dette, og kvifor har akkurat dette talet vorte sett?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det er relativt uinteressant å redegjøre for det, for det er uansett en politisk avgjørelse hvordan strukturen for passutstedelse i fremtiden skal se ut. Det er ikke noe Politidirektoratet kommer til å avgjøre. Det er noe som politisk ledelse i departementet i utgangspunktet hadde lagt opp til å avgjøre, men som på grunn av Stortingets vedtak må gå innom Stortinget.

I oppfølgingen av Stortingets vedtak tidligere i år legges det til grunn at Stortinget skal involveres i behandlingen av denne strukturen. Det vil selvfølgelig bli fulgt opp, for jeg følger opp Stortingets vedtak. Men det er ikke sånn at det er Politidirektoratet som avgjør dette.

Jeg tror også man, i den avveiningen av hvor man skal utstede pass, må ta inn over seg at det er en grunn til at vi endrer utsteding av pass. Det handler om at sikkerheten på norske pass ikke har holdt et kvalitativt høyt nok nivå. Vi må finne den gode balansen mellom god distriktspolitikk på den ene siden og god sikkerhet for det viktige dokumentet det norske passet faktisk er, på den andre siden.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Lise Christoffersen (A) []: Mangler i sentral beredskap bekymrer, men lokal hverdagsberedskap ser ennå ut til å ligge litt i blindsonen. Gjørv-kommisjonen sa det i klartekst:

«Enhver (…) hendelse finner sted i én eller flere kommuner. Kommunen har ansvar for viktige lokale beredskapsressurser, og har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.»

Dette skjer i kommunens beredskapsråd, der alle instanser, etater og frivillige – også politiet – skal møtes jevnlig. Stortinget vedtok en politireform med lokal forankring, bl.a. med et dokument til alle kommunestyrer. Men nå ser altså Høyre og Fremskrittspartiet seg nødt til å gjenta vedtaket. Statsråden sier nå at dokumentet kommer – lovlig seint – men er det da feil det som står i saken, at POD gjennom Politiforum i mai 2017 sa at de aldri hadde tenkt å lage et slikt dokument? Det hadde vært greit om statsråden hadde svart på det.

Det som er synd, er at det brer seg en uro rundt måten politireformen gjennomføres på. Videoen om og med fotfolket i Sør-Øst politidistrikt er glitrende humor med en stor dose alvor. Buskerud-folk er gode i «Svelvik-engelsk», så vi kjenner oss igjen i ordspillet i tittelen «Close Police Reform», for det kan bety «nær», men det kan også bety «avslutt».

I videoens «Hell’s Kitchen» putrer ei gryte ingen helt vet hva inneholder. Noen av ingrediensene kan vi i Buskerud godt klare oss uten. VG har avslørt at Stortingets føring om å la den samlokaliserte nødmeldesentralen i Drammen være modell for resten av landet, er gitt liten vekt, så den nedlegges. Jeg spør justisministeren: Hva slags ressursbruk er det? Hva slags lokal beredskap er det? Åtte ordførere – hvorav seks er fra Høyre – advarer mot svekket samfunnssikkerhet og beredskap.

I morgen er det møte på Hønefoss. Arresten kan bli nedlagt og beredskapen svekket om arrestantene skal kjøres til Drammen. Det er mye god vilje i politiet på Hønefoss til å lykkes med politireformen, men tillitsvalgte sier at prosessene mangler forankring. Det går for fort. Konsekvensene synes først når ting er gjort.

Ringerike er ikke den eneste. Ordførere i vår del av Sør-Øst politidistrikt var nylig samlet i Kongsberg. Der fikk de vite at lensmannskontorene i Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Nore og Uvdal mister lensmannen og skal styres fra Drammen. I Modum savner de passfunksjonen, men beholder lensmannskontoret, som slås sammen med Sigdal og Krødsherad, men det skal ikke være lensmann der. De skal styres fra Hønefoss. I Hallingdal skal én politikontakt dekke seks beredskapsråd. Ordførerne i Nes og Flå protesterer og sier: Vi holder oss til lensmannen.

Så det er nok på høy tid å få den lokale forankringen på plass.

Hadia Tajik (A) [] (leiar i komiteen): Representanten Werp og statsråden sjølv seier at det er sjølvsagt at ein gjennomfører det som er vedteke. Eg er for så vidt einig i at det burde vore sjølvsagt, men det er dessverre dokumentert at så ikkje har vore tilfellet.

Eg vil seia at det er sterkt beklageleg at politireforma ikkje vart gjennomført i tråd med det som er uttalt i forliket om politireform, slik som det òg vart dokumentert frå Arbeidarpartiet si side, både i representantforslaget og i innstillinga i denne saka. Det som likevel er positivt, er at Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti i innstillinga stiller seg bak forslaget til vedtak frå Arbeidarpartiet om at gjennomføringa må vera i tråd med Stortingets intensjonar.

Det er fleire sider ved gjennomføringa som det er all grunn til å vera kritisk til. Høgre og Framstegspartiet har brukt svært kort tid på gjennomføringa, med manglande forankring som mogleg konsekvens. Dei har henta ut effektiviseringsgevinstar og sagt nei til forslaga om meir pengar i Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett, og dei har sett struktur høgare enn innhald og kvalitet.

Det forslaget me behandlar i dag, handlar spesielt om eitt forhold, nemleg dokumentet «Et løfte til innbyggerne», som fleirtalet kravde i samband med forliket. Det er sterkt beklageleg at det ikkje er lagt fram for kommunestyra, slik som det òg har vorte dokumentert, bl.a. av Etne kommune. Korrespondansen er vedlagd innstillinga.

Forklaringa frå Høgre og Framstegspartiet spriker, frå at det ikkje var meininga at dei skulle få dette på førehand, til at informasjonen eigentleg er gjort tilgjengeleg, berre ikkje i form av eit endeleg dokument som kan etterprøvast, til at dette dokumentet eigentleg kjem seinare.

Det dette viser, er at for Høgre og Framstegspartiet var strukturvedtaka viktigare enn innhaldet, og framdrift var viktigare enn kvalitet. På mange måtar er denne saka eit symptom på eit problem som har gjenteke seg under denne regjeringa: Det som kan ha vore gode intensjonar for politi og beredskap, har vore hemma av manglande evne til å gjennomføra – saman med ei rekkje andre store satsingar som fortsatt stå att, som pengar til bygging av eit beredskapssenter, pengar til kjøp av politihelikopter, båtkapasiteten til beredskapstroppen, for ikkje å gløyma sikkerheits- og beredskapselementet på Statsministerens kontor, som viste seg å vera ein like elendig idé i praksis som kritikarane hadde åtvara mot, og som ikkje har vorte gjennomført – denne gangen vil eg seia «heldigvis» – og ein enda i staden opp med eit litt større sekretariat for RSU, Regjeringas sikkerheitsutval.

Eg er bekymra for om Høgre og Framstegspartiet fortset i same leia som dei har starta når det gjeld politireform, altså at det som kan og bør vera ei stor og viktig reform, som Arbeidarpartiet ønskjer, og har vore med på å driva fram, endar opp med å verta svak og dårleg gjennomført fordi det nødvendige trykket bak manglar.

Til slutt: Eg har registrert dei mange forslaga frå Senterpartiet. Mange av dei er gode, men dei er for detaljerte til at Arbeidarpartiet på det noverande tidspunktet kan stemma for dei. Eg er likevel sikker på at me klarar å samarbeida godt med Senterpartiet om dette på eit seinare tidspunkt.

Marit Arnstad (Sp) []: Statsråden sukket tungt da jeg gikk forbi, men han må nok finne seg i å høre på litt til før vi avslutter stortingsperioden.

At Arbeiderpartiet har sett det påkrevd å fremme et slikt forslag, sier noe om hvordan Høyre og Fremskrittspartiet behandler de partiene de inngår et forlik med, og det sier også noe om hvordan regjeringen velger å følge opp denne reformen.

Det er noe veldig symbolsk, egentlig, over at vi avslutter denne stortingsperioden med en debatt og en avstemming om politireform, der en stadfester den sentraliseringen som denne reformen innebærer. For sentralisering i det vide og det brede har jo vært regjeringens prosjekt i samfulle fire år. Det startet med kommunene, og i dag skal vi altså avslutte det med å konfirmere den politisentraliseringen som disse regjeringspartiene har stått for.

Jeg ser også i innstillingen at flertallet stadig vekk kaller det en nærpolitireform, til tross for at politifolk sjøl fnyser av betegnelsen, og til tross for at lederen av Difi har anbefalt at en burde slutte å bruke det begrepet fordi ingen likevel lar seg lure av det begrepet.

Senterpartiet har fremmet noen forslag i sakens anledning. Vi får ikke flertall for dem. Vi hadde i og for seg ikke forventet det, heller – ikke med den sentraliserende holdningen disse partiene har hatt til politiet og politiets utvikling. Men vi mener alvorlig at hvis en setter et mål om og et krav til responstid, bør det omfatte hele befolkningen i Norge, ikke deler av befolkningen. Vi mener også at statsråden i dag bekrefter at han ikke kan love stedlig ledelse på de lensmannskontorene som er igjen. Her har han lagt ned over 120 lensmannskontor, og så kan han ikke love stedlig ledelse på dem som er igjen.

Vi mener alvorlig at det målet, som også regjeringen sier de står bak, nemlig to politifolk per tusen innbyggere, bør gjelde alle politidistriktene. Vi mener det er det nødvendige dersom en skal gå videre med det. I dag er det bare Oslo og Finnmark som oppfyller dette.

Jeg vil også nevne at VG på en fortjenstfull måte har fått fram den sendrektigheten og motvilligheten som råder i Politidirektoratet bl.a. når det gjelder nødsentralene. Senterpartiet er av den oppfatning at Politidirektoratet bør slankes, og vi mener også at de sju – sju! – døgnbemannede sentralene som i dag finnes i Oslo, bør samlokaliseres og effektiviseres. Der kan det kanskje være litt penger å spare for regjeringen. Men ikke en gang det vil de være med på å vurdere i dag.

Nå er vi ferdig med stortingsperioden. Om tre måneder er det valg. Da kan velgerne få si sitt også om sentraliseringen som denne reformen innebærer – denne fjernpolitireformen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) []: En god ting kan ikke sies for ofte. Den debatten vi har nå, er en debatt som også har gått tidligere, og jeg forholder meg til at statsråden har vært tydelig på at hans jobb er å gjennomføre det Stortinget har sagt.

Debatten er gjenkjennelig også i et annet perspektiv. Jeg kom inn på Stortinget i 2001 da forrige politireform skulle gjennomføres og iverksettes. La meg si det sånn: Daværende justisminister Odd Einar Dørum hadde minst et like stort trykk imot seg da man gikk ned fra 54 til 27 politidistrikt som det man opplever i dag. Så at dette er en ny situasjon, er med respekt å melde direkte feil. Norsk politi er ikke statisk. Det norske samfunnet er ikke statisk. Det er stadige endringer, og hvis ikke vi er villig til å gjøre de grepene som må gjøres for å optimalisere det vi ønsker å oppnå, da svikter Stortinget sin funksjon, og det ville ha vært direkte leit og dumt.

Vi diskuterer nå om dette er selvfølgeligheter eller ikke. Jeg mener fortsatt at en god ting kan sies mer enn én gang. I tillegg er det slik at vi kan vi diskutere funksjonalitet og lensmenn. Jeg tror ikke at publikum – skattebetalerne – er opptatt av hvem som kommer når de trenger hjelp, men at de faktisk får den hjelpen de ønsker seg. Det er det aller viktigste. Og når man nå setter krav til responstid og svar på telefonen, gjør man noe med norsk politi som norsk politi har vært fritatt for fram til reformen ble vedtatt, i motsetning til andre blålysetater.

Vi kan selvfølgelig gå rundt denne siste dagen og være misfornøyd med hverandre. Eller vi kan si at nei, vi har en ambisjon om å gjøre norsk politi bedre i stand til å serve publikum – skattebetalerne. Det oppfatter jeg er ambisjonen til flertallet i justiskomiteen, som inngikk et forlik om reformen. Jeg opplever også at Venstre tenker i samme leia, ikke minst fordi de har vært med og tatt ansvar for de budsjettene som man har lagt til grunn for å gjennomføre dette.

Men det er også et faktum at ingen reform er enkel å rulle ut. Man kan ikke forvente at publikum skal stå ute og juble over det som skjer. For man har lært seg til at når samfunnet er satt sammen på en måte, så er det enklest å forholde seg til det. Enhver endring gjør noe med oss. Å være endringsvillig kan være krevende, men også nødvendig. Jeg oppfatter igjen i dag at det man gjør nå, er å gi en klar beskjed til statsråden. Statsråden har vært veldig tydelig på hva regjeringen skal gjøre, og det er etter mitt skjønn en selvfølge.

La meg helt til slutt – siden dette er mitt siste innlegg fra denne talerstolen – få lov til å takke Stortinget for 16 fantastiske år og samtidig gi uttrykk for en stor glede over den innsatsen alle de ansatte på Stortinget gjør hver eneste dag.

Anders B. Werp (H) []: Et viktig grunnlag for politireformen var at vi skulle gå fra en situasjon hvor vi hadde ulike polititjenester ulike steder i landet – hvor det var forskjeller mellom politidistriktene, og hvor særorganene og de store politidistriktene fikk mer ressurser i form av penger og stillinger, enn de mindre, altså en situasjon med forskjellspoliti – til å ha ett politi i hele landet. Det er det det dokumentet som på mange måter ligger som kjernen i saken, dreier seg om. Justisministeren har skrevet til Stortinget at det brevet kommer, og bakgrunnen er nettopp at skulle et lokalt tjenestested ønske mer polititjenester, så går det på bekostning av noen andres tilgang til polititjenester et annet sted. Kjernen i politireformen er jo at man skal vite hvilke tjenester man får, og ikke ha den tilstanden som var mens bl.a. Senterpartiet satt i regjering, hvor polititjenestene var ulike. Det var en sentralisering. Den var nok utilsiktet, men det var definitivt en sentralisering av polititjenestene, som vi vil bort fra, og flytte dem nærmere innbyggerne.

Representanten Christoffersen kommer med det jeg vil kalle en kjærlighetserklæring til kommunal beredskap. Vi har vært ordførere, begge to – Christoffersen og jeg – og jeg slutter meg til den kjærlighetserklæringen. Som sagt: Kjernen i denne reformen er å styrke samarbeidet mellom politi og kommune for dermed å få mer trygghet i alle kommuner – ikke bare i noen få.

Så til pass, som også var fremme, fra Senterpartiet: Det er ikke en del av nærpolitireformen. Jeg skjønner ikke, ut fra de innlegg som har vært fra Senterpartiet om passutstedelse, hvorfor Senterpartiet ikke stemte for det forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som ble vedtatt, som sier at dette er en sak som skal behandles og besluttes i denne sal. I stedet stemte Senterpartiet – så vidt jeg husker – på det jeg vil si er et dårlig forslag, hvor passutstedelse skal bestemmes av stoppeklokken, 45 minutter. Det gir tilfeldigheter og uforutsigbarhet på dette viktige feltet.

Jeg er veldig glad for at Stortinget avslutter denne perioden med en debatt om nærpolitireformen. Det er passende. Beredskapstemaet var viktig ved avslutningen av den forrige perioden. Nå tar vi det opp. Vi har gått mange skritt framover, ikke minst takket være denne reformen.

Hadia Tajik (A) []: Når eg tek ordet no, er det mest av seremonielle grunnar. Dette er den siste debatten i fireårsperioden, og eg vil gjerne takka justiskomiteen for eit godt samarbeid dei siste fire åra, og ikkje minst òg statsråden gjennom det siste året. Alle representantane, med ulike partitilhøyrslar, har gått inn i desse debattane og behandla sakene med dei beste intensjonane for landet og med vekt på folk si rettssikkerheit og på tryggleik og beredskap.

Me har ikkje vore einige i absolutt alle saker, men saman har me klart å få vedteke viktige endringar som har betydning for folk. Blant anna har denne komiteen vore med på å avvikle juryordninga, vedteke at blasfemiparagrafen skal opphevast, og fjerna foreldingsfristen for mordbrann, for å nemna noko.

Særleg vil eg òg gjerne takka han som no har hatt sin siste debatt her i stortingssalen – fordi han ikkje tar attval – og det er representanten Jan Arild Ellingsen. Han er òg representanten med høgast ansiennitet og mest erfaring frå beredskapsfeltet i dette rommet, med tre periodar i justiskomiteen og òg ein periode i utanriks- og forsvarskomiteen. Det er ei erfaring som òg vert spegla av i kvaliteten på dei spørsmåla han stiller, dei innlegga han held, og den måten han representerer dette feltet på.

Det kan hende at me møter representanten Ellingsen i andre samanhengar på seinare tidspunkt. Iallfall er eg heilt trygg på at eg snakkar på vegner av heile justiskomiteen når eg takkar han for sin innsats i demokratiet si teneste gjennom 16 år.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Nå skal jeg gjøre noe veldig uvanlig, og det er å slå fast at jeg slutter meg hundre prosent til representanten Tajiks innlegg. Jeg takker også for samarbeidet med komiteen og ikke minst for at selv om det er politiske dragkamper, er det alltid en god tone og med et glimt i øyet.

Så kan jeg ikke unngå å snakke om politikk, for det synes jeg det er ganske naturlig at jeg gjør, særlig når Senterpartiet kommer med noen påstander som fremstår som relativt urimelige. Det er altså ikke sånn som representanten Lien forsøker å fremstille det, at ikke responstiden er god nok. Vi har en situasjon hvor de målinger som foretas, viser at politiet leverer på responstiden, ja faktisk litt over det som var forventningen. Dette er noe som stadig vil strammes til, vi vil forvente bedre resultater etter hvert som kvalitetsreformen, som politireformen er, blir synlig gjennom resultater. Men det er veldig interessant at Senterpartiet, av alle, skal etterlyse dette, for det var først under denne regjeringen at man i det hele tatt fant det interessant å måle politiets responstid. Det er selvfølgelig bra at Senterpartiet er opptatt av det, men det var de ikke i det hele tatt i de åtte årene de satt i regjering.

Så er det også riktig at vi styrer mot to politifolk per tusen innbyggere, det er en uttalt målsetting for denne regjeringen, og det ser ut til at vi kommer til å nå den målsettingen tidligere enn vi trodde – i 2019 istedenfor 2020. Det viser vi jo gjennom den målrettede økningen i antallet årsverk i politiet, som hittil ligger på nærmere 1 800 nye årsverk i politi- og lensmannsetaten. Så her er vi absolutt i rute, og det leveres.

Så er det noe jeg synes er litt underlig – det gjelder for øvrig også Senterpartiet, og Arbeiderpartiet og representanten Christoffersen, som viser til det VG såkalt har avslørt. Det er altså sånn at alle de samlokaliserte sentralene som bygges ut, gjør det i henhold til vedtatt statsbudsjett, i henhold til de føringer som har vært formidlet til Stortinget, og ytterligere planlegging er på gang, så det kan heller ikke komme som noen som helst slags overraskelse.

Så er det underlig at man forsøker å dra frem beredskapskortet også i denne debatten. Er det en regjering som har levert på beredskap, så er det nettopp denne regjeringen, som har stilt landet i en posisjon hvor vi har en beredskap som er bedre enn noen gang.

Marit Arnstad (Sp) []: Det må litt politikk til før vi er ferdige. Jeg må si jeg ble litt overrasket over den siste uttalelsen fra statsråden om at denne regjeringen leverer mer på beredskap enn noen andre. Det er vel ikke mer enn én dag siden statsråden nærmest la seg helt langflat i Stortinget på grunn av måten politiet har håndtert objektsikring på i Norge de siste årene.

Det er riktig som representanten Ellingsen var inne på. Det er vel sendt ut noen ordet er fritt-innlegg fra Høyre – jeg tror de har gått fra alle representantene rundt omkring. De pleier å åpne med at politiet ikke er blitt endret på 50 år. I realiteten har politiet vært gjennom tre reformer på 20 år. Det er riktig som representanten Ellingsen sier, at det var en reform under den forrige borgerlige regjeringen i 2001–2005, som også innebar en sterk sentralisering av politiet. Det som er synd med reformene, og det advarte Senterpartiet også mot den gangen, er at hver av reformene kun har endt i ny sentralisering, men ikke nødvendigvis et mer operativt politi. Det er synd at vi bestandig ender opp med å diskutere struktur i stedet for å diskutere innhold og kvalitet, og det har også skjedd i denne saken.

Det er noe belærende over det å si at vi alle må lære oss å leve med reformene. Nei, vi må ikke det. Langt flere av oss burde satt spørsmålstegn ved reformene. Representanten Werp bekrefter at en eventuelt må ta fra de små distriktene og gi til de store. Men det som er så merkelig, er at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er villige til å se på Politidirektoratet. Det er jo ikke lenge siden Fremskrittspartiet ville legge ned Politidirektoratet. Nå skal de ikke se på det – det har vokst, og driftsutgiftene er doblet de siste fire årene – og heller ikke på operasjonssentralene i Oslo.

Jeg tror at politiet gjør så godt de kan når det gjelder responskravet, men Senterpartiet mener at responskravet bør omfatte hele den norske befolkningen.

Så vil jeg gjerne si god sommer til alle sammen. Vi vil alle trenge å samle krefter til en interessant valgkamp.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg skal være veldig kort. Jeg har med meg et brev, det brevet jeg nevnte i mitt første innlegg, fra åtte ordførere i nedre del av Buskerud. Det ble sendt til justisministeren 1. juni 2017. Jeg vet ikke om justisministeren har svart på det ennå, men under henvisning til mitt innlegg sa justisministeren at det var feil å si at VG hadde avslørt det, og at det ikke burde komme som noen stor overraskelse. Det var ikke det at samlokaliseringen i Drammen ble nedlagt, som var den store overraskelsen – det var måten det skjedde på.

Jeg tillater meg å referere til noen linjer innledningsvis i brevet som de åtte ordførerne har sendt, og der er overskriften:

«Et alvorlig tilbakeslag for samfunnssikkerhet og trygghet generelt og i politidistriktet spesielt»

Videre står det:

«Den felles nødsentralen i Drammensregionen, SAMLOK, er bestemt nedlagt første halvår i 2018. Alternativet som Politidirektoratet vil ha gjennomført, innebærer et alvorlig tilbakeslag for beredskap og samfunnssikkerhet. Dette skjer til tross for at terrorfaren generelt er økende og til tross for regjeringens og Stortingets forsikringer om å bedre tryggheten for nasjonens innbyggere. Dette kan vi som ordførere i en befolkningstung region vanskelig akseptere og passivt registrere.»

Så beredskap hører absolutt hjemme i den saken. Som sagt: Jeg kjenner ikke til om statsråden har svart på brevet ennå, men jeg kan hilse hjem til ordføreren i Drammen og basert på justisministerens innlegg i dag si at dette ikke burde kommet som noen overraskelse.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Når det gjelder hovedsete for og valg av sentralene til politiet, ble det gjort i desember 2015. Jeg forstår at det kan være opportunt å forsøke å gjøre et poeng av det for å hilse hjem fra denne stortingssalen, men det ble gjort ved delegering til Politidirektoratet, vedtatt av dette Stortinget. Det er en oppfølging av et stortingsvedtak, og det er ingenting som har fremkommet når man har ettergått det vedtaket, som tilsier noe som helst annet enn at det har vært en skikkelig prosess.

Det å prøve å få denne saken opp nå, oppfatter jeg et forsøk på omkamp. Det kan selvfølgelig være interessant å gjøre det når man selv kommer fra en berørt valgkrets, men særlig konstruktivt er det ikke. Man har heller ikke grunnlaget. Det å basere det på en slags artikkelserie fra den største papiravisen i dette landet, må man gjerne gjøre, men man har intet grunnlag for det. Her har man fullstendig, i likhet med alle de andre forholdene som vi har diskutert i dag, ivaretatt Stortingets vilje, ivaretatt Stortingets intensjon. Og når man delegerer den slags avgjørelser, må man også akseptere de avgjørelsene som fattes dersom det er gjort på en skikkelig og ordentlig måte. Det har vært gjort i dette tilfellet. Det kan godt hende det er opportunt å ta opp, og det kan godt hende at man ser muligheter for å kapre noen ekstra velgere ved å opptre på denne måten, men jeg forventer faktisk at Arbeiderpartiet, med sin historie, er i stand til å ivareta sin rolle ved å opptre seriøst og forholde seg til Stortingets egne vedtak og ikke forsøke å dra i gang populistiske diskusjoner rundt avgjørelser som ble fattet for ett og et halvt år siden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel