Stortinget - Møte tirsdag den 20. juni 2017

Dato: 20.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 484 S (2016–2017), jf. Dokument 8:139 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [21:48:41]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad, Heidi Greni, Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe om å endre omstillingen i Arkivverket og styrke de åtte regionale statsarkivene (Innst. 484 S (2016–2017), jf. Dokument 8:139 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lasse Juliussen (A) [] (ordfører for saken): Representantforslaget som her behandles, dreier seg om en omorganisering og omstilling i Arkivverket. Det har på ulike måter vært tema i Stortinget ved flere anledninger de siste årene, både i representantforslag, i spørsmål og i budsjettproposisjoner. Det vitner om et stort engasjement for sektoren som helhet.

Selv om vi opplever et tverrpolitisk engasjement for arkivsektoren, kommer det litt ulikt til uttrykk i denne saken. I representantforslaget foreslås det å endre omstillingen av Arkivverket, bl.a. Det er ikke et forslag som komiteen har ønsket å gå inn på. Komiteens flertall viser til et tidligere anmodningsvedtak om en revidering av arkivloven og mener at det på en tilstrekkelig måte svarer opp representantforslaget. Utover det regner jeg med at flertallet selv redegjør for sitt syn.

For Arbeiderpartiets del – aller først: Det er levert inn noen alternative, løse forslag her i dag fra forslagsstillerne. Arbeiderpartiet vil signalisere støtte til forslag nr. 4, fra Senterpartiet, om digitalisering. Det er i tråd med det vi selv skriver i våre merknader. Den nye formuleringen er også i tråd med det statsråden tidligere har sagt – å bevare historisk bevaringsverdige originaler selv om de er digitalisert. Jeg oppfatter det som en understreking av noe vi alle er enige om.

Når det gjelder omorganiseringen for øvrig, deler vi i Arbeiderpartiet flere av forslagsstillernes bekymringer. Ikke dermed sagt at vi bør beholde ting slik det alltid har vært – arkivtjenester må endre seg i tråd med teknologiutvikling og endrede rammebetingelser. Det har også vært en målsetting med omorganiseringen. Den nye organisasjonsstrukturen kan bl.a. også gi mulighet for mer enhetlig tilsyn og myndighetsutøvelse fra Arkivverket.

Det som er viktig for oss, er at det ikke er Stortingets oppgave å gripe inn i interne omorganiseringsprosesser som er gjennomført etter enighet med fagforeninger og arbeidstakerrepresentanter. Prosessen har medført mye usikkerhet, men når den nå er landet, mener vi det vil være uheldig å bidra til å skape ny usikkerhet for de ansatte.

Det har vært en forutsetning fra Stortinget at statsarkivene skal bestå som egne enheter gjennom omorganiseringen. Det forutsetter Arbeiderpartiet fortsatt. Vi er opptatt av at statsarkivene har en viktig rolle å fylle i sine regioner, og at det betinger god lokal forankring og en viss stedlig ledelse. Vi er også opptatt av at den lokale magasinkapasiteten ved det enkelte statsarkiv er viktig.

Når vi ikke støtter de øvrige forslagene, er det fordi vi anser dem som ivaretatt i vårt eget forslag. Det engasjementet som er vist for arkiv generelt i Stortinget de siste årene, knyttet til både Arkivverket og privatarkiver samt i problemstillinger som trekkes opp i representantforslaget og i våre merknader, viser, mener vi, at det er behov for en overordnet diskusjon om arkivenes rolle og funksjon i det norske samfunnet, herunder private arkiver. Vi mener at det bør gjennomføres en bred arkivutredning.

Jeg tar dermed opp mindretallets, Arbeiderpartiets, forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lasse Juliussen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Harberg (H) [] (komiteens leder): Først vil jeg takke saksordføreren for et godt arbeid og en grundig gjennomgang. Jeg har ikke behov for å trekke denne debatten veldig ut. Det er enighet i komiteen om å vedlegge det opprinnelige forslaget protokollen, nettopp fordi – som saksordføreren sa – en ikke ser det som Stortingets oppgave å være delaktig i den type prosesser som Arkivverket nå er i. Det betyr ikke at Stortinget ikke kan mene noe om hvordan arkivtjenesten i Norge skal organiseres framover, men dersom Stortinget skal være med og mene noe om det, trengs det et langt bedre grunnlag enn det vi har her i dag. Derfor landet vi på det.

Det er en tøff omstilling Arkivverket er inne i – fordi tidene endrer seg. Det er en helt nødvendig omlegging. Jeg har tiltro til at Arkivverket arbeider seriøst og skikkelig med dette og jobber godt sammen med sine ansatte. Tilbakemeldingene vi har fått, er at dette er høyst nødvendig. En må tilpasse seg en ny verden, en må tilpasse seg de nye behovene som dukker opp.

Så en liten kommentar til forslaget fra mindretallet, fra Arbeiderpartiet. Det som bekymrer, er at det står at en skal «iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer». Det er den prosessen vi nå er midt oppe i. Jeg vil sterkt fraråde at en gjør et vedtak som skulle tilsi at dette nå skal stoppe opp fordi en skal gjøre en bred og grundig utredning. Jeg tror det er høyst nødvendig at den prosessen som er startet, må – som saksordføreren sa – få gå sin gang.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg skal heller ikke holde noe langt innlegg, bare varsle at Kristelig Folkeparti heller ikke finner det hensiktsmessig å nå gripe inn i interne prosesser som er gjennomført i enighet med bl.a. arbeidstakerorganisasjonene i Arkivverket. Det finner vi ikke hensiktsmessig, og vi ønsker i hvert fall ikke å bidra til å stoppe prosesser, noe som kan bli til hinder for å ruste Arkivverket i møte med framtidens arkivutfordringer.

Samtidig vises det i en flertallsmerknad til et vedtak som ble gjort i forbindelse med Innst. 14 S for 2016–2017:

«Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999.»

Det var en samlet komité som sto bak det forslaget. Men det forslaget handler om et utvalg som bl.a. skal beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i arkivsektoren. Jeg er litt redd for at det kanskje ikke er nok for å sikre et regionalt arkivverk, og jeg vet i hvert fall ikke om det er nok til også å være offensiv overfor private arkiver.

Jeg vil gi til kjenne at Kristelig Folkeparti kommer til å støtte Arbeiderpartiets forslag nr. 1 i innstillingen. Men jeg har et spørsmål til forslag nr. 4, fra Senterpartiet, et av de løse forslagene, for i innstillingen fremmer de jo tre forslag, og når det gjelder det tredje forslaget, er departementet veldig tydelig på at dette kan være et forslag som bl.a. hindrer etableringen av helsearkivet i Tynset. Forslag nr. 4 er en revidering av forslag nr. 3, så jeg bare lurer på om statsråden har hatt mulighet til å se på forslag nr. 4, og om det fortsatt er slik at om det blir flertall for det, kan det være til hinder for etableringen av helsearkivet på Tynset, og det ønsker i hvert fall ikke Kristelig Folkeparti at vi skal begynne å stikke kjepper i hjulet for. Men vi stemmer altså for forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet i innstillingen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Riksarkivaren gjennomfører no ei storstilt omorganisering av Arkivverket som burde bekymra eit samla storting. Dei åtte statsarkiva i regionane vert svekte, dei tilsette skal effektiviserast ved at dei vert fråtatt ansvar og fjernleia frå andre plassar i landet.

Omorganiseringa skulle gi betre og meir effektive tenester for brukarane, men det motsette har skjedd. Nedprioriteringa av den historiske og arkivfaglege kompetansen i statsarkiva har ført til klart dårlegare vilkår og tilgang for publikum. Dette gjeld både vanlege brukarar og dei som driv med profesjonell historieskriving. Både historikarar, rettshistorikarar, tilsette og andre har uttrykt bekymring over denne utviklinga. Statsarkivarane som før leia kvart sitt statsarkiv, er fråtatt sitt leiaransvar. Dei er fråtatt alt budsjett- og personalansvar, saksbehandlingstida har auka, misnøya stig og mange tilsette er no slitne. Tilsette i statsarkiva får knapt lov til å motta direkte telefonar eller opne eigen post, og dette trass i at kulturminister Linda C. Hofstad Helleland i Stortinget i april i fjor forsikra om at statsarkivarane framleis skulle leia kvart sitt statsarkiv.

I sitt budsjettinnspel til departementet føreslår no Riksarkivaren at Arkivverket skal spara kostnader til å leiga magasin. Ho vil flytta ut 15 000 hyllemeter arkiv som utgjer bestanden ved eitt av Arkivverkets mindre arbeidsstader, som det står i innspelet. Riksarkivets leiar føreslår altså i fullt alvor å radera ut eitt eller to av statsarkiva og ha statsarkiv utan arkiv, f.eks. i Kristiansand. Korleis er det mogleg at ein kulturminister kan la dette skje?

Noreg som samfunn må ha råd til å oppbevara nasjonens kollektive minne. Arkivmateriale er unikt, statsarkiva må framleis kunna ha lokal rettleiingsfunksjon overfor publikum og offentleg myndigheit. Dei må framleis kunna hjelpa til på svært mange felt innanfor forvaltinga. Ulike instansar skal forstå lokalhistorisk materiale, f.eks. ved kjøp og sal av eigedom, ved tvistar eller ved hjelp til tolking av gotisk skrift. Stortinget bør difor gripa inn. Statsarkiva i regionane må ikkje sentraliserast, som alt anna under denne regjeringa.

Arkivverket er ikkje Riksarkivarens private selskap, det er eigd av staten og skal tena samfunnets behov. Omorganisering av Arkivverket er ikkje berre ei intern sak. Dette handlar om arkivpolitikk. Ei svekking av det regionale nivået, som no skjer, er ei sterk svekking av arkivpolitikken i Noreg og ei sakte pulverisering av opparbeidd arkivfagleg kompetanse og lokale publikumstenester i statsarkiva. Difor bør vi engasjera oss.

Eg tek opp dei innleverte forslaga frå Senterpartiet og kan koma tilbake til dei endringane som er gjorde frå det opphavlege forslaget.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Først vil eg takke representantane frå Senterpartiet for å ta opp dette spørsmålet. Det synest eg er fornuftig, ikkje minst fordi statsarkiva våre spelar ei sentral rolle i det å ta vare på norsk historie, som er ein viktig del av vårt felles minne, og dei yter tenester som folk faktisk brukar rundt omkring.

Vi tek imot ein del av dei same bekymringane som det Senterpartiet og for så vidt òg Arbeidarpartiet har gjeve uttrykk for herifrå, frå det eg oppfattar som seriøst hald – alt frå spørsmål til alvorlege bekymringar. Samtidig må eg nok seie at ein frå Stortinget skal vere veldig forsiktig med å gripe inn i ei pågåande omorganisering, eit arbeid som iallfall i utgangspunktet har som hensikt å modernisere arkiva og få dei til å fungere endå betre, og som, så vidt eg veit, har vore gjennomført i samråd med dei tilsette sine organisasjonar. Utgangspunktet er å få betre fungerande tenester.

Vi vert likevel bekymra når vi tek imot ein god del spørsmål, òg fordi for kort tid sidan, som det vart teke opp her frå talarstolen, gjorde Stortinget fleire vedtak, og statsråden kom til Stortinget med viktige avklaringar – bl.a. at statsarkiva skal behaldast, med sin eigen statsarkivar, og at statsarkivaren skal vere leiar for det enkelte statsarkivet.

Eg meiner det skal sitje eit stykke inne, slik komiteen legg opp til, at Stortinget veldig direkte går inn i det, men eg må samtidig seie at eg ventar på innlegget frå statsråden no, og synest det er viktig at ho avklarar prosessen – at det vert følgt opp det Stortinget tidlegare har sagt, og det ho har forsikra Stortinget om i saka.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for møtet er nå omme, og presidenten foreslår at Stortinget fortsetter møtet til dagens kart er ferdigbehandlet. – Det anses vedtatt.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det har vært bred politisk enighet om at håndteringen av digitalt skapte arkiv er den største arkivutfordringen vi har. Omstillingsarbeidet i Arkivverket skal gjøre etaten bedre i stand til å løse de faglige utfordringene de står overfor. Arkivverkets tidligere styringsstruktur førte til utilsiktede geografiske forskjeller i oppgaveløsninger og tjenester. Det var parallell oppbygging av kompetansemiljø i flere statsarkiv, som ville være unødvendig sløsing med knappe midler. Med omstilling vil etaten lettere oppnå en enhetlig, landsomfattende oppgaveløsning og brukertjenester, basert på prinsippet om likebehandling.

I Prop. 1 S for 2016–2017, på side 165, har jeg gitt følgende orientering om statsarkivenes funksjoner i den nye organiseringen:

«Statsarkivene er Arkivverkets regionale arbeidssteder og depotinstitusjoner. Alle statsarkiv skal ivareta stedsavhengige depotfunksjoner, brukertjenester, stedlig formidling og regionalt samarbeid. I tillegg kan de enkelte statsarkiv bli tillagt stedsuavhengige funksjoner og spesialiserte oppgaver for hele etaten.»

At statsarkivene skal ivareta stedsavhengige depotfunksjoner, er ikke til hinder for etablering av felles magasin eller depot for hele Arkivverket. I arkivmeldingen ble det konkludert med at utbygging av et sentraldepot for hele Arkivverket ville være den mest kostnadseffektive og samfunnsøkonomisk beste løsningen. Stortinget hadde ingen merknader til det. Stortinget har heller ikke senere hatt merknad til at arkivmateriale som i dag oppbevares i et magasin i ett statsarkiv, kan flyttes til et sentraldepot.

Senterpartiets forslag om forbud mot digitalisering og senere destruering bekymrer meg veldig, særlig med tanke på løftene vi har gitt om etablering av nytt Tynset-arkiv. Det er arkivfaglig ukontroversielt å digitalisere papirdokumenter som er skapt etter 1990, bevare dokumentene i digital versjon og destruere originalversjonen. Vi snakker om helt andre behov for arkivkompetanse og helt andre behov for arealer hvis Senterpartiet får støtte til sitt forslag her i dag, og det betyr at det i hvert fall er umulig å følge opp vedtaket om å starte bygging på Tynset i sommer, som mange har forutsatt.

Jeg forutsetter at alle forstår at Arkivverket selvsagt ikke skal destruere arkivmateriale som gjenstandsmessig har historisk verdi.

Det er også et forslag her om en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner. Jeg vil bare understreke: Vi er nå i gang med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å igangsette en revidering av arkivloven. En parallell utredning om samfunnets arkiver bør derfor ikke settes i gang nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lasse Juliussen (A) []: Representanten Bekkevold stilte et viktig spørsmål i sitt innlegg, og statsråden var innom noe av det nå. I et svar på skriftlig spørsmål fra representanten Kjersti Toppe i mars skriver statsråden bl.a. om planene om destruering av papiroriginaler etter digitalisering:

«Arkivverket vil imidlertid ta vare på originaler av materiale av historisk verdi.»

Jeg opplever at det er det samme som det som står i våre merknader og i det reviderte forslaget til Senterpartiet i dag, at digitalisering skal skje på en sånn måte at historisk bevaringsverdig materiale ikke blir destruert. Arbeiderpartiet er selvsagt ikke interessert i å være med på noe som setter spørsmålstegn ved etablering av helsearkivet på Tynset, men jeg vil da bare spørre om statsråden deler den oppfatningen at Senterpartiets nye forslag nr. 4 er i tråd med det statsråden tidligere har sagt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil berømme saksordføreren for et godt innlegg, og jeg vil svare på spørsmålet nå, slik at det ikke skal være noen tvil:

I helsearkivforskriften § 27 er det fastsatt at pasientarkivmateriale som digitaliseres etter avlevering til Norsk helsearkiv, normalt skal kasseres. Det betyr at en sikrer at arkivmateriale som er avlevert Arkivverket, ikke kan destrueres etter digitalisering. Det som Senterpartiet foreslår som nytt forslag nr. 4, anser jeg å være det samme forslaget som jeg kommenterte tidligere, som vil kreve helt andre behov for arealer og helt andre behov for arkivkompetanse, og som vil være et helt annet arkiv på Tynset enn det Stortinget har forutsatt, og det vil klart få store følger for det som er planlagt igangsatt på Tynset allerede i sommer.

Lasse Juliussen (A) []: Takk for svaret. I det nye forslag nr. 4, som jeg har framfor meg, står det:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at digitaliseringsarbeidet i Arkivverket gjennomføres slik at historisk bevaringsverdig materiale ikke blir destruert selv om det er digitalisert.»

Jeg oppfatter at det er det samme som statsråden nå har gitt uttrykk for.

Men et annet spørsmål: Vi er kjent med at Arkivverket selv i sin budsjettsøknad for 2018 kommer med signaler i retning av et mulig ønske om å redusere bygningsmasse og flytte arkivmateriale. Da er spørsmålet om statsråden ser det som aktuelt i det hele tatt å avvikle magasinkapasiteten ved noen av de eksisterende statsarkivene?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Nei, i utgangspunktet følger vi opp det vi har sagt, med tanke på depot av tidligere magasiner, og vi setter i gang – etter planene – med det Stortinget har forutsatt, på Tynset i sommer. Jeg kan forsikre representanten om at det er planen.

Hvis man vil støtte forslaget fra Senterpartiet her i kveld, vil det få alvorlige konsekvenser for de planene som allerede er for igangsetting av bygging av arkiv på Tynset.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsarkivene slik statsråden ønsker dem, har i dag ingen budsjett, ingen leder, ikke noe eget personale. Navnet er beholdt for å eliminere kritiske røster, men i virkeligheten er det kun et arbeidssted. Personalet er fordelt på ulike nasjonale avdelinger og seksjoner under sentralisert ledelse. De åtte statsarkivene har betydelig virksomhet. Regjeringa har framlagt en uvirkelig, teoretisk organisasjonsmodell, et eksperiment fjernt fra erfaringsbasert kunnskap. Mitt spørsmål er: Hvorfra har statsråden erfaringen at en slik organisasjonsmodell fungerer godt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: For kort tid siden hadde jeg gleden av å ha en samtale med flere som representerte de fagorganiserte og de ansatte, som fortalte meg at det er krevende med omstillingsprosesser, men nå var det absolutt på tide med en omstilling innenfor Arkivverket, som på alle andre områder i samfunnet.

Så skal vi ha stor respekt for at det er krevende. Vi får også mange tilbakemeldinger. Det er mange som synes det er vanskelig, men som sier at dette er nødvendig. Så er det noen få røster som jeg vet Senterpartiet, bl.a., har veldig hyppig kontakt med, og som gjerne vil at ting skal være sånn som det har vært. Jeg vet også at det finnes folk som tviholder på å bevare det sånn som det har vært. Men for at vi skulle gjøre jobben vår med å ta vare på arkivene, ta vare på Norges historie, var vi nødt til å gjøre endringer. Det er krevende å stå i det, men jeg er helt sikker på at resultatet kommer til å bli veldig bra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Nok engang opplever en i et replikkordskifte ikke å få svar på det en spør om, og det er ganske symptomatisk. Når en her prøver å stille konkrete spørsmål, får en bare snakk som går ut på at Senterpartiet vil beholde det sånn som det er. Det er for overfladisk, for ethvert spørsmål krever et svar, også av en statsråd.

Det som pågår nå, er store eksperimenter i offentlig sektor, og nå er turen også kommet til Arkivverket, med et omorganiseringsprosjekt ingen egentlig ser konsekvensen av. Det er en utvikling etter en omfattende omorganisering av Arkivverket fra 1. november 2016 som gir grunnlag for bekymring. På det nye organisasjonskartet er Riksarkivet og de åtte statsarkivene visket bort og erstattet med tre nye fagavdelinger for henholdsvis innovasjon, forvaltning og publikum, ledet av avdelingsdirektører i Oslo. De åtte tidligere statsarkivarene består i navnet, men rollen er redusert til en bistilling uten faglig myndighet og ansvar, og det er god grunn for fagfolk til å stille spørsmål ved om denne omstillingen er egnet til å opprettholde statsarkivenes tjenester overfor publikum. En nyordning uten hensyn til geografi, basert på sentral fjernledelse, er ikke egnet til å møte regionale og lokale interesser. Når det gjelder Arkivverket, får vi nå beskjed om fra folk ansatt der at de tradisjonelle historiske og arkivfaglige stillingene i mindre grad blir besatt ved ledighet, til fordel for nye stillinger innenfor eksempelvis forvaltningsrettet virksomhet, IT, kommunikasjon, prosjektutvikling og virksomhetsarkitektur. De ansatte ved statsarkivet har en unik stedlig kompetanse, som ikke må separeres fra det arkivmaterialet de er eksperter på.

Når vi ser argumentasjonen fra komiteen med hensyn til Senterpartiets forslag, der en viser til statsråden, og hvor det heter at forslaget vil «føre til mindre enhetlig tjenestetilbud og til geografisk bestemte forskjeller i oppfølgingen av lovpålagte plikter», som er den sterkeste argumentasjonen, blir jeg ganske matt. Her står vi overfor en statlig institusjon med en ledelse, ved en riksarkivar, som har full mulighet til å sikre den nødvendige koordinering av det hele. Det er veldig sterkt at statsråden i sitt brev framstiller saken på en karikert måte, og som ikke stemmer med virkeligheten. Dette er en veldig sentral sak, og det er helt nødvendig å gripe inn i den og se på den videre. Her er det noe som må følges opp etter valget, for en slik teoretisk modell vil ikke fungere. Det er ikke erfaringsbasert kunnskap som ligger til grunn.

Lasse Juliussen (A) []: For å fortsette litt på det som handler om digitalisering: Det er selvsagt viktig at en har gode faglige begrunnelser for den måten en jobber med digitalisering på. Jeg vet at Arkivverket, ut fra det som Riksrevisjonen nå sier, har tatt bedre tak i problematikken rundt digitalisering i det senere.

Men som jeg refererte til i replikkvekslingen i stad, i Dokument nr. 15:853 for 2016–2017, skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe til kulturministeren, svarer kulturministeren:

«Stortinget er kjent med at Arkivverket har hatt planer om destruering av papiroriginaler etter digitalisering. I Meld. St. 7 (2012-2013) Arkiv ble planene omtalt som «digitalisering for kassasjon». Jeg vil i den forbindelse vise til at det i helsearkivforskriften er fastsatt at hoveddelen av pasientarkiv skal destrueres etter digitalisering i Norsk helsearkiv.

Arkivverket vil imidlertid ta vare på originaler av materiale av historisk verdi.»

Jeg oppfatter at det egentlig er akkurat det samme som står i Senterpartiets nye forslag nr. 4, og jeg mener at det nye forslag nr. 4 skiller seg fra det som lå i representantforslaget. Det var også grunnen til at Arbeiderpartiet i komiteen valgte ikke å gå inn i representantforslaget, men at vi har sett at det kan være aktuelt å støtte forslag nr. 4 nå – jeg mener at det er to forskjellige ting. Det hadde vært fint om statsråden eventuelt kunne sett litt nøyere på de to forslagene og gitt en vurdering av nettopp det, for jeg mener at det nye forslag nr. 4 er helt i tråd med det som statsråden selv har sagt og svart Stortinget tidligere, og at det bare er en understrekning av noe vi er enige om.

Når det gjelder vårt forslag om en bred utredning, mener vi at det er på sin plass. Vi mener også at det er mulig å se dette som parallelle prosesser, uten at det ene stopper det andre, for da vi var enige om å be om en revidering av arkivloven, var det også med noen forutsetninger, som vist til tidligere, og forsikringer gitt fra statsråden om at statsarkivarer bl.a. skal ha stedlig ledelse, ha ansvar for hvert sitt statsarkiv. Så kan vi jo se i den prosessen som er gjennomført, at det er mulig å stille spørsmål ved realiteten i om det er sånn nå. Derfor synes vi det er på sin plass å løfte opp noen bekymringer. Dette er vår mulighet nå til å komme med og løfte opp noe som vi mener er viktig å ha med, både i den videre jobbingen med arkivlov og med arkivsektoren generelt i Norge. Det er derfor vi ber om en slik utredning. Vi mener at det skal være mulig å kunne få til – og ha to tanker i hodet samtidig – både å revidere arkivloven og å ta en større nasjonal diskusjon om arkivsektorens plass i samfunnet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er viktig – når statsråden informerer frå talarstolen, bør det statsråden informerer om, vera klart, og det må vera riktig.

Eg reagerer veldig på ein statsråd som karakteriserer forslaget vårt som at helsearkivet på Tynset ikkje kan gjennomførast. Representanten frå Arbeiderpartiet har tatt opp og referert frå svar på skriftleg spørsmål frå underteikna, der statsråden sjølv seier at materiale som har historisk bevaringsverdi, ikkje kan destruerast.

I brevet frå statsråden til komiteen i sjølve saka står det òg:

«Jeg kan forsikre om at Arkivverket ikke vil destruere eldre bevaringsverdig arkivmateriale.»

Når forslaget vårt går ut på at vi ber om at digitaliseringsarbeidet vert gjennomført slik at historisk bevaringsverdig materiale ikkje vert destruert sjølv om det er digitalisert, er det, slik eg vurderer det, heilt korrekt og i tråd med det statsråden sjølv har informert oss om. Men utgangspunktet for forslaget er jo ikkje Tynset. Utgangspunktet for forslaget er at Riksarkivaren har føreslått at mindre statsarkiv i Noreg skal mista arkiva sine, og det vert grunngitt med at no skal alt destruerast. Men det er jo ikkje slik det fungerer, for det skal framleis vera slik at historisk bevaringsverdig materiale må lagrast i eit arkiv.

Så til vårt forslag, nr. 3, om å «sikre tilstrekkelig lokal magasinkapasitet ved det enkelte statsarkiv og at ingen av statsarkivene mister sine magasin». Det er eit ganske nøkternt forslag. Eg kan ikkje forstå at ikkje eit samla storting kan slutta seg til dette. Vi ber om at ingen statsarkiv mister magasina sine, og om at dei skal ha tilstrekkeleg lokal magasinkapasitet. Eg hadde ikkje trudd at vi skulle vera i ein sånn situasjon at vi måtte føreslå det – det burde vore sjølvsagt.

Så til forslag nr. 2, frå oss. Vi føreslår ikkje at ein skal gripa inn i omstillingsprosessen, vi brukar ikkje det ordet. Forslaget vårt og ordlyden er heilt i tråd med det som stod i arkivmeldinga, og det som står i arkivlova – at vi skal ha reelle statsarkiv, at vi skal ha statsarkivar som geografisk leiar, som statsråden sjølv har lovt Stortinget, og at det skal vera regional kompetanse og publikumstenester. Det er det vi har vorte lova før – vi føreslår det på nytt igjen. Det burde vera heilt uproblematisk for Stortinget å slutta seg til det.

Vi kjem òg til å støtta Arbeidarpartiets forslag i saka.

Arild Grande (A) []: Jeg tok ordet fordi jeg registrerer at kulturministeren ikke har bedt om ordet for å svare på det som Stortinget trenger et svar på. Det er en ganske alvorlig sak når statsråden hevder at forslag nr. 4, fra Senterpartiet, vil stoppe planene på Tynset. Det kan jeg forstå ut fra det opprinnelige forslaget til Senterpartiet, som var grunnlaget for denne saken. Det er vel det signalet Senterpartiet selv har tatt gjennom at de har fremmet et justert forslag, som vi mener ivaretar framdriften på Tynset, men også behovet for at det som handler om historisk bevaringsverdig materiale, skal ivaretas. Inntil Stortinget kan ta beslutning i den saken, trenger vi at statsråden svarer på om de påstandene hun kommer med, at hvis man vedtar forslag nr. 4, vil det stoppe planene på Tynset, medfører riktighet eller ikke. Om nødvendig får vi ta en pause eller avvente til votering, sånn at statsråden får avklart med sine folk, for det må vi ha en avklaring på før Arbeiderpartiet kan ta stilling til om vi skal stemme for Senterpartiets forslag eller ikke.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Bare helt kort: Uansett tenker jeg at skulle det vise seg å bli flertall for Arbeiderpartiets forslag, forslag nr. 1, mener i hvert fall jeg at Senterpartiets tre forslag hører hjemme i en sånn bred utgreiing, og jeg er glad for at Senterpartiet nå sier at de støtter Arbeiderpartiets forslag, nr. 1, i innstillingen. Det er bra, for jeg tenker at en så bred gjennomgang trenger vi, ikke minst fordi vi – og det sies – også må fokusere på private arkiver.

Jeg vil bare klargjøre fra min side at det ikke er aktuelt for Kristelig Folkeparti å stemme for noen av Senterpartiets forslag, for jeg mener at de hører hjemme i en sånn bred utredning.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: For å oppklare det: Nå vet ikke jeg hva Senterpartiet har tenkt fra de endret det opprinnelige forslaget sitt, til det de har lagt frem nå. Men i dag er det sånn, ifølge helsearkivforskriften, at pasientarkivmateriale som digitaliseres etter avlevering til helsearkivet, normalt skal kasseres. Det som det er historisk viktig å ta vare på, skal selvsagt ikke destrueres.

Sånn er det i dag, og derfor vil jeg tro at når Senterpartiet fremmer et forslag, er det fordi det er et alternativ til dagens praksis. Men hvis det ikke er det, må nesten Senterpartiet klargjøre det, for jeg skjønner ikke bakgrunnen for at det skal fremmes et forslag i Stortinget som er likelydende med dagens praksis.

Det opprinnelige forslaget til Senterpartiet var det tydelig at flere representanter her i salen var bekymret for ville utsette byggingen på Tynset. Det var også jeg. Derfor gjorde jeg det helt klart overfor Stortinget i mitt skriftlige svar at en endring i bevaring av den type arkiv ville medføre at både areal og arkivkompetansen som er planlagt i Tynset, skal endres. Men hvis Senterpartiet vil ha det sånn som det allerede er i dag, at historisk materiale skal man selvsagt ta vare på, men at alt annet som digitaliseres etter avlevering til helsearkivet, kan kasseres, er det ingen grunn til å bekymre seg.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ganske utruleg å oppleva at ein statsråd først karakteriserer forslaget vårt som ein trugsel mot helsearkivet på Tynset og i neste innlegg seier at det er ei vidareføring av dagens praksis. Det høyrer ingen plass heime, og eg synest det er ei ganske slett haldning til det vi diskuterer her i dag.

Grunnen til at vi fremja forslaget i innstillinga, var at det kom spørsmål frå Riksarkivaren i samband med at dei ville slette arkiv og ha ei auka destruering. Difor fremja vi forslaget i innstillinga. Vi skulle sjølvsagt den gongen òg hatt med uttrykket «historisk bevaringsverdig materiale». Vi har aldri tenkt at vi skal ta vare på alt – sjølvsagt skal nyare materiale digitaliserast og destruerast. Den nye ordlyden er heilt presis, og han er heilt nødvendig på grunn av det som no skjer i Arkivverket.

Lasse Juliussen (A) []: Takk for den siste oppklaringen fra statsråden. Representanten Bekkevold var også inne på det i sitt innlegg; det var også vår opprinnelige tanke rundt dette og det opprinnelige forslaget om digitalisering, fra Senterpartiet. Jeg mener at det, i en slik bred utredning som vi har foreslått, også vil være et tema som kan tas opp, diskuteres, drøftes og vurderes på en god måte – også knyttet til hva slags materiale som skal tas vare på, og hva som kan kasseres. Jeg opplever at statsråden for så vidt bekrefter at det siste forslaget fra Senterpartiet er slik som dagens situasjon er, at det er gjeldende rett, og at det slik sett er trygt å være med på det. Men som også representanten Bekkevold understreket, er det et tema som kanskje kan og bør tas med inn i en slik bred utredning som Arbeiderpartiet har bedt om og foreslått.

Så for å avfeie enhver usikkerhet knyttet til pasientarkivet på Tynset, anser vi at situasjonen i dag er at bevaringsverdig materiale skal tas vare på, men da stemmer vi ikke for det forslaget her i dag, og mener at det er noe som ivaretas av vårt forslag, nr. 1, og noe som bør vurderes videre utredet i den sammenhengen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Forrige kapittel
Neste kapittel