Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hårek Elvenes (H) [12:40:18 ] (ordfører for saken): Forslagsstillerne
skal ha honnør for at de bibeholder oppmerksomheten knyttet til
organisert kriminalitet og gjengkriminalitet. Spørsmålet er om flere
pålegg, flere tiltak og flere målsettinger fra Stortinget nå er
den rette veien å gå, sett i lys av de mange tiltakene som Stortinget
allerede har vedtatt, og som er i ferd med å implementeres der ute.
Gjengkriminalitet og organisert
kriminalitet er uløselig knyttet til hverandre. Kripos’ trendrapport
for 2016 gir en veldig innsiktsfull orientering om hva dette egentlig
er. Gjengkriminalitet er svært ofte knyttet til narkotikaomsetning.
Overskudd fra narkotikaomsetning hvitvaskes, pløyes inn i den ordinære
økonomien og utfordrer trygge, redelige arbeidsplasser. Da er vi
over i arbeidslivskriminalitetsproblematikken, som regjeringen har
lagt fram en tiltaksplan for.
Gjengkriminalitet er også uløselig
knyttet til våpensalg og til dopingnettverk. Dette er meget alvorlig
kriminalitet som har store samfunnskonsekvenser.
La oss se oss litt tilbake. For
omtrent nøyaktig to år siden vedtok vi politireformen. En av hovedårsakene
til at vi vedtok en politireform, var nettopp det kriminalitetsbildet
vi ser, et nytt kriminalitetsbilde som har kommet veldig raskt –
den organiserte kriminaliteten som er grenseoverskridende, som ofte
er internasjonale nettverk som opererer veldig raskt over grensene.
Det er derfor man nå organiserer politiet på en slik måte at man
er i stand til å utnytte sine egne ressurser langt bedre, kraftsamle
lokalt og stå bedre rustet, også mot gjengkriminalitet.
Forslagsstillerne er også inne på
det forebyggende arbeidet. Det forebyggende arbeidet er særdeles
viktig i den problematikken vi diskuterer her. Problemet med det
forebyggende arbeidet i politiet er at det har vært noe tilfeldig,
ifølge Politianalysen. Det har ofte vært drevet fram av ildsjeler,
det har vært lite systematisk, og det har vært svært lite målbart.
Nå, med politireformen, blir det forebyggende arbeidet satt inn
i en helt annen systematikk, slik at det også har utsikter til å
bli langt bedre enn i dag. I tillegg etableres det politikontakter
i hver enkelt kommune.
Jeg vil også nevne at man har opprettet
et felles analyse- og situasjonssenter der politiet og kontrolletatene sitter
sammen for å dele informasjon og ha en felles situasjonsforståelse
knyttet til organisert kriminalitet og hvordan den beveger seg.
Jeg tør også nevne at regjeringen, med Stortingets tilslutning,
har fått gjennomført en hjemmel for dataavlesning der man kan gå
inn og knekke kryptert informasjon, som er et svært viktig hjelpemiddel
i disse gjengenes måte å kommunisere på.
Vi har tidligere i dag behandlet
menneskehandel. Regjeringen har også lagt fram en tiltaksplan mot
menneskehandel og en strategi mot arbeidslivskriminalitet, som jeg
var inne på tidligere i mitt innlegg.
Forslagsstillerne er også inne på
problematikken knyttet til taushetsplikt. Ja, det er en utfordring
å praktisere taushetsplikten i det offentlige. Regjeringen holder nå
på å utrede dette. Men det innvendes også at man heller ikke utnytter
det handlingsrommet som ligger i praktiseringen av taushetsplikten
som lovverket gir åpning for. Så man skal ikke være for rask med
konklusjonen og si at taushetsplikten rett og slett er et stengsel
for utveksling av informasjon mellom de etatene som trenger informasjon.
Vi har allerede i dag regler for
oppholdsforbud, og vi har exit-programmer for gjengmedlemmer som
er straffet, og som følges opp i straffesporet. I sum gjøres det
nå mye på dette området. Flertallet i komiteen er av den oppfatning
at summen av tiltak, planer og strategier, og ikke minst politireformen,
er kraftfulle virkemidler for å kunne håndtere den problematikken
som forslagsstillerne tar opp. Gjengkriminalitet er uløselig knyttet
til andre typer kriminalitet. Vi har også inngått et samarbeid med
Baltic Sea Task Force, der vi har et tett operativt grensesamarbeid
mellom elleve nasjoner i våre nærområder, og vi er også en aktiv
samarbeidspartner og deltaker i Frontex og Europol.
Jan Bøhler (A) [12:45:44 ] : I forrige stortingsperiode hadde
jeg gleden av å være nestleder i justiskomiteen, Per Sandberg var
leder, og vi hadde aktive medlemmer i komiteen som også sitter i
justiskomiteen i dag: Anders B. Werp, Ulf Leirstein, Jenny Klinge.
Vi la et spor når det gjaldt å sette oss inn i organisert kriminalitet
og hvordan vi skal bekjempe den. Vi reiste til Sverige og Tyskland
og diskuterte med dem. Vi var i Romania og Polen. Vi besøkte gjengprosjektet
i Oslo. Vi hadde en felles forståelse av hva dette handler om. Og
som representanten Elvenes var inne på, er det å forstå organisert
kriminalitet nøkkelen til å forstå veldig mye av den kriminaliteten
vi ser ute på gaten eller andre steder.
Elvenes nevnte mange dekkende områder
for hva organisert kriminelle driver med. Man kunne føyd til at
de egentlig går inn i alle kriminalitetsområder hvor det er mulig
å tjene penger, og hvor det er minst risiko for å bli tatt og straffet.
De påvirker veldig mye, helt ned til det som skjer av voldsepisoder,
narkotikaomsetning på skoler og i ungdomsmiljøer i Oslo, som vi
har sett rapporter om i det siste, og som bekymrer veldig.
Vi var enige om i justiskomiteen
at vi skulle satse mot organisert kriminalitet. Vi bygde opp innsatsen
ved å lage en stortingsmelding om organisert kriminalitet, som hadde
en enstemmig innstilling. Det som var spesielt her, var at Fremskrittspartiet
fremmet et forslag der man ønsket en egen nasjonal enhet for å bekjempe
organisert kriminalitet. Fremskrittspartiet gikk altså motsatt vei
av det man gjør i dag, hvor man legger ned seksjonene mot organisert
kriminalitet i politidistriktene. Man ønsket å trekke dem ut og
skape en nasjonal enhet mot organisert kriminalitet. Det var forslaget,
som det var mye diskusjon om i media og ellers.
Vi mente at vi skulle bygge det
opp i hvert politidistrikt, og bygde da disse seksjonene mot organisert
kriminalitet. Vi la mye i det, og det kom etter hvert store og ganske
brukbare enheter mot organisert kriminalitet i mange av politidistriktene.
For å forstå den organiserte kriminaliteten
er det viktig å vite at de som styrer den, ikke utfører kriminaliteten
selv. De har nok av håndlangere og nok av alliansepartnere som begår
kriminaliteten, og som kan bli tatt for det gjennom etterforskning
av hendelsene. Men bakmennene, de som styrer den organiserte kriminaliteten,
blir stort sett aldri tatt. Så hvis vi nå legger opp til at alle
skal være med og jobbe reaktivt og bare bygger opp etterforskningskapasiteten
og nedlegger seksjonene mot organisert kriminalitet, de som har
sittet og fokusert langsiktig på å følge disse miljøene og bygge kunnskap
for å kunne rulle dem opp, er faren at vi mister grepet enda større
når det gjelder hvordan vi grunnleggende skal bekjempe gjengene
og den kriminaliteten som de skaper.
Det står ikke i motsetning til politireformen
og er ikke å skape parallelle prosesser, som jeg ser det står i innstillingen,
om Stortinget understreker kampen mot organisert kriminalitet og
dens plass i politireformen. Jeg synes Hårek Elvenes holdt et innlegg
med mange gode poenger om hva organisert kriminalitet dreier seg om.
Vi oppnår jo noe når Stortinget sier det i debatten her i dag. Men
jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan være med på å gi disse signalene,
og hvorfor man påstår at det står i motstrid til gjennomføringen
av politireformen. Da blir det hengende i lufta et spørsmål om hva man
legger i det, for vi foreslår jo ikke en stans i politireformen,
selv om man understreker at dette feltet skal prioriteres videre.
Jeg mener at vi ikke kan fortsette
å se på at det sitter kriminelle gjenger rundt omkring, særlig i
hovedstadsområdet, men også andre steder i landet, slik som jeg kjenner
dem, med 60–90 personer på heltid og 150–300 rekrutter, med allianser
til internasjonal mafia, og får jobbe i fred. Lederne får jobbe
uforstyrret, for det er håndlangerne, de som gjør ting ute på gaten,
som blir etterforsket og tatt. Det trengs en mer grunnleggende innsats
overfor disse kjernene i gjengene, som har holdt på år etter år
uten å bli tatt. Det eneste store framstøtet har vært gjengprosjektet,
som varte i fire–fem år. Vi trenger å passe på at vi får i gang
liknende satsinger framover, for det som dessverre skjer, er at
de bygger seg opp og er roten til veldig mye og stadig mer av den
kriminaliteten vi ser på gaten.
Presidenten: Ønsker
representanten Bøhler å ta opp forslagene fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet?
Presidenten: Representanten
Jan Bøhler har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Per-Willy Amundsen [12:51:12 ] : Innledningsvis vil
jeg takke for det engasjementet som stortingsrepresentantene legger
for dagen knyttet til innsats mot organiserte kriminelle nettverk.
Det er viktig at vi i kriminalpolitikken kan samles om sentrale
prioriteringer, noe som vil styrke samfunnets evne til både å forebygge
og bekjempe alvorlig kriminalitet. Et godt organisert og slagkraftig
politi er en forutsetning for å lykkes med dette arbeidet. Jeg mener
vi gjennom organisatoriske tiltak, økte ressurser og nye metoder
har lagt til rette for at politiet på en både god og langsiktig måte
blir bedre i stand til å møte de utfordringene organiserte kriminelle
nettverk representerer.
Politiet er nå midt inne i tidens
store reformarbeid. Parallelt med de strukturelle endringene som
foretas i nærpolitireformen, gjennomføres det flere viktige tiltak som
en del av denne kvalitetsreformen. Handlingsplanen for løft av etterforskningsfeltet
og styrking av kriminaletterretning og analyse er andre viktige
elementer for en god og målrettet innsats. Politiets adgang til
nye skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging
av alvorlige lovbrudd bygger også opp politiets evne til å møte
de utfordringene representantene her tar opp. Slik jeg ser det,
vil arbeidet som nå foregår i politidistriktene, ikke bare ha betydning
for den mer spissede innsatsen mot organiserte kriminelle gjenger, men
også for det forebyggende arbeidet mot kriminelle gjenger og rekruttering
til disse miljøene.
Forebygging er en helt sentral del
av gjennomføringen av politireformen. Forebygging skal være primærstrategien
på tvers av politiets virksomhetsområder og på alle kriminalitetsområder,
også mot gjengkriminalitet. Gjennom nærpolitireformen vil man få
fastere strukturer for det lokale forebyggende samarbeidet. Blant
annet skal alle kommuner ha en fast politikontakt. Denne skal bidra
til at det forebyggende arbeidet gis prioritet og kontinuerlig oppfølging.
Politiråd og SLT-samarbeid er eksisterende og viktige fora for å
forankre og styrke den lokale innsatsen og også for å forebygge
og bekjempe gjengkriminalitet.
Som representantene fremhever, er
informasjonsdeling en viktig premiss for å lykkes med et godt og
effektivt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, også for å forebygge
at unge rekrutteres til kriminelle gjenger. Regjeringen vil derfor
gjennomføre en utredning av dagens regelverk med sikte på å klargjøre
når det foreligger plikt eller rett til å gi opplysninger til politiet,
barnevernet eller andre myndigheter. Dette arbeidet skal ligge til grunn
for en tverrsektoriell, praktisk anlagt veileder. Utredningen vil
også få klarlagt eventuelle behov for regelendringer. Å hindre at
unge enten knyttes til kriminelle miljøer, begår kriminalitet eller
faller tilbake til gjentatt kriminalitet, er et viktig mål. En individuell oppfølging
er derfor sentralt, både gjennom det forebyggende arbeidet og gjennom
reaksjoner i straffesporet. Det er også viktig at sentrale aktører
i et sånt samarbeid er forankret lokalt, et hensyn som gjør seg
gjeldende i exit-arbeidet. Dette må forankres lokalt, og innretningen
må tilpasses den enkelte situasjon og det enkelte individ. Etter
det vi nå kjenner til, ivaretar dagens system nettopp dette.
Bekjempelse av organiserte kriminelle
gjenger er viktig, da de har kapasitet til å gjennomføre kriminalitet som
både i art og omfang fremstår som alvorlig og samfunnsskadelig.
Jeg er enig med justiskomiteens flertall i at politiets pågående
reformarbeid, styrking av politiets budsjetter og tilgang til nye
metoder gjør at Norge i fremtiden vil være bedre rustet til å håndtere
gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Det er viktig at det ikke
iverksettes parallelle eller overlappende prosesser som kan vanskeliggjøre
den omstillingen politiet nå er i ferd med å gjennomføre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jan Bøhler (A) [12:56:41 ] : Når statsråden sier han er trygg
på at vi vil styrke arbeidet mot organisert kriminalitet gjennom
politireformen fordi vi får større enheter, osv., må jeg si: Det
som er mitt poeng er forskjellen på reaktiv jobbing – etterforsking
av hendelser, at man styrker etterforskningskapasiteten, at man
får flere folk til å rykke ut på hendelser – og en langsiktig strategisk jobbing
for å rulle opp organiserte kriminelle som ikke selv begår kriminaliteten.
I gjengprosjektet, f.eks., måtte en ha 40 stykker som jobbet i fem
år før man fikk tak i en av gjengene, nemlig B-gjengen, og fikk
satt dem ut av spill i en god periode. Ser ikke statsråden forskjellen på
den reaktive jobbingen, som man nå bygger opp etterforskningskapasitet
for, og det vi etterlyser, å prioritere den langsiktige jobbingen
med noen miljøer som står bak mye kriminalitet?
Statsråd Per-Willy Amundsen [12:57:44 ] : Jeg ser ikke at det
er noe motsetningsforhold mellom det som representanten viser til,
den reaktive reaksjonen i en hendelse, at politiet griper inn, og
den konkrete, kortsiktige oppfølgingen, og det andre sporet, som
handler om strategisk, langsiktig arbeid. Begge sporene må følges
opp, og det er politiets oppgave.
Jeg mener at det ikke er noe motsetningsforhold
mellom etterforskningsløftet og det som ligger i politireformen
– økte ressurser og økte mannskaper, noe som er veldig viktig særlig
for hovedstaden, som bare i år får over 100 nye årsverk utover dem
som blir erstattet og går ut i pensjon. Begge sakene er viktige
og må følges opp.
Jan Bøhler (A) [12:58:46 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
For å ta et eksempel: I et av disse gjengmiljøene som har satt seg
veldig fast nå, i et av disse områdene, gjør politiet mye nå om
dagen. De rykker ut på hendelser, etterforsker dem og er mer på
hugget når det gjelder å ta hendelser. Problemet er å ta bakmennene,
ta hovedpersonene – som de vet hvem er. Men det er et langt steg
fra å vite hvem de er, og hva de driver med, til å pådømme det.
Da har jeg spurt: Hva trengs for å få til det, og de sier: Vi trenger
30 mann som jobber med det i noen år, for å rulle opp dette, for
dette er profesjonelle kriminelle som ikke gjør ting selv.
Det er det jeg spør statsråden om:
Hvordan skal vi løse det? Gjengprosjektet var ett forsøk på det,
som forrige justiskomité sto bak. Er statsråden enig i at sånne
tiltak også må finne en plass innenfor den nye reformen?
Statsråd Per-Willy Amundsen [12:59:41 ] : Absolutt! Det er
ingen tvil om at man også må ha rom for den langsiktige jobbingen.
Det er helt avgjørende. Skal man kunne ta bakmennene, som representanten
viser til, må det jobbes langsiktig, det må jobbes strategisk, og man
må akseptere at man setter av noen ressurser – over tid – som jobber
med sånne saker.
Som jeg sier, ser jeg ikke motsetningsforholdet.
Men jeg har selvfølgelig en forventning om at man gjennom den styrkingen,
den betydelige historiske oppbyggingen av norsk politi som vi ser
nå, også legger til rette for at politiet kan jobbe på den måten.
Jeg vil være litt tilbakeholden med å detaljstyre politiet i hvordan
de skal håndtere disse tingene. Det er naturlig at politiet får
et sånt oppdrag, og at man ivaretar det, men jeg vil advare mot
for stor detaljstyring av politiet.
Jan Bøhler (A) [13:00:49 ] : Takk for det svaret også, som
nærmer seg en konkretisering av hvordan vi skal ta gjengene. Det
er ganske stor forskjell på å forebygge ved å opprette politikontakter
i kommunene, som er ungdomsforebygging, og å forebygge når det gjelder
kriminelle gjenger. Oslo-politiet, ved en stor enhet som heter Spesielle
operasjoner, brukte ti måneder for å avverge at de NOKAS-ranerne
som var på frifot, begitt et nytt, stort kriminelt anslag – og ble
tatt for det. Det var ti måneders arbeid. Det er den typen innsats
vi er bekymret for at ikke vil bli ivaretatt hvis man skal jobbe
mer og mer reaktivt.
Så jeg vil spørre statsråden, når
han sier at vi ikke skal sette i gang parallelle prosesser, og når
statsråden så sterkt er enig i kampen mot organisert kriminalitet: Hvorfor
er det feil at Stortinget gir signal om at det skal ivaretas like
godt eller bedre framover med politireformen? Det er jo det statsråden
ønsker.
Statsråd Per-Willy Amundsen [13:01:53 ] : Jeg er helt enig
med representanten i at det ikke nødvendigvis er sånn at politikontaktene
vil være den store løsningen for Oslo. Men Norge er et sammensatt
land med store og små kommuner, og jeg tror nok politikontaktene
vil være viktig i – la oss si – Lenvik kommune. Når vi snakker om
hovedstaden, er det helt særegne utfordringer der som ikke er til
stede på samme måte andre steder i dette landet. Da handler det
om at man – gitt den særstillingen man står i i hovedstaden og gitt
de spesielle utfordringene man har – må kunne anvende andre løsninger
enn de som kanskje fungerer i Bodø, i Tromsø eller i Lenvik, for
den saks skyld. Så jeg er fullstendig åpen for det. Jeg mener at
det er en naturlig forventning som man – gjennom de ordinære styringsprosessene
– har med tanke på politiet. Men det at Stortinget skal gå inn og
vedta en A4-løsning for hvordan dette skal håndteres, vil jeg advare
mot.
Hadia Tajik (A) [13:03:05 ] : Det er greitt at statsråden ikkje
vil detaljstyra. Det er òg greitt at dette skal vera ein del av
politireforma, og at distrikta skal jobba systematisk med dette
over tid, men korleis ser eigentleg statsråden for seg at ein skal
gjera det når konsulentrapporten, som dei sjølve bestilte og fekk,
har dokumentert at handlingsrommet i politidistrikta er redusert
med godt over 400 mill. kr?
Statsråd Per-Willy Amundsen [13:03:30 ] : Det er litt underlig
å lytte til representanten Tajik som jeg nå oppfatter kritiserer
meg for for mye detaljstyring. For sist var det at man ikke styrte
politiet nok, så det er litt vanskelig for meg å følge med på hva
jeg blir beskyldt for av representanten Hadia Tajik. For noen uker
siden var det at jeg styrte for mye – eller var det motsatt? Uansett er
det sånn at de viktige problemstillingene som reises i dette representantforslaget,
vil håndteres gjennom politireformen ved pågående prosesser. Så
oppfatter jeg at det å pålegge politiet ytterligere tiltak – ytterligere
styring – nødvendigvis ikke er den beste måten å håndtere det på.
Hadia Tajik (A) [13:04:34 ] : Det er ikkje sikkert at eg kan
oppklara forvirringa i statsråden sitt hovud, men eg kan godt gjenta
spørsmålet mitt. Når ein forventar at dette er noko politidistrikta
skal løysa innanfor rammene av sin økonomi og innanfor rammene av
politireforma, er spørsmålet ganske enkelt: Korleis skal ein få til
det, når dei under Framstegspartiet si leiing har fått eit vesentleg
redusert handlingsrom, nesten ein halv milliard kroner mindre enn
det dei hadde før? Det er dokumentert av ein konsulentrapport som
dei sjølve har bestilt – altså av uavhengige fagfolk, det er ikkje noko
Arbeidarpartiet seier. Men uavhengige fagfolk, som Framstegspartiet
sjølv har bedt om at ser på økonomien til politidistrikta, seier
at handlingsrommet har vorte vesentleg redusert.
Så når han ikkje har tenkt å ta
noko initiativ og ikkje har tenkt å vera nokon pådrivar eller har
tenkt å sikra økonomien deira, korleis skal ein då løysa desse oppgåvene
knytte til organisert kriminalitet når ein ikkje sikrar dei det
økonomiske handlingsrommet for faktisk å kunna få det til?
Statsråd Per-Willy Amundsen [13:05:31 ] : Det bør kanskje ikke
være nødvendig å minne representanten Tajik om at vi faktisk gjennom
disse årene denne regjeringen har styrt, har lagt til rette for
et historisk løft for politiet. Ja, vi gjennomfører en politireform
som er krevende, og som selvfølgelig oppfattes som krevende der ute.
Det har jeg stor forståelse for. Det betyr også at man i noen sammenhenger
driver med detaljstyring. Det er riktig at det kan være krevende,
men så underslår representanten det faktum at vi i denne stortingsperioden har
økt handlingsrommet til politiet med 2,6 mrd. kr. Man underslår
også det faktum at vi gjennom dette året og i denne perioden har
fått et historisk løft i antall årsverk i politiet. Så denne beskrivelsen
står ikke til troende. Men vi følger utviklingen i politiet tett,
og vi vil også sørge for at politiet i det videre har gode rammevilkår for
å kunne levere på sitt viktige oppdrag til samfunnet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Anders B. Werp (H) [13:07:00 ] : Jeg vil takke Arbeiderpartiet
for at man løfter denne debatten, og det er også grunn til å takke
representanten Bøhler spesielt for et vedvarende og parallelt engasjement
til mitt eget på dette feltet.
Så ser og hører vi en debatt i salen
om innretningen på dette arbeidet videre. Det er ingen tvil om –
i forlengelsen av det statsråden sier – at dette er noe både justisministeren
og regjeringen er veldig opptatt av.
Så kobles dette til virksomhetsanalysen
i replikkordskiftet, med en påstand om at den viser at regjeringen svekker
mulighetene for politiet til å arbeide mot organisert kriminalitet
og gjengkriminalitet. Det er feil, helt feil. Denne regjeringen
har ikke bare styrket politiet med ressurser og mannskaper, denne
regjeringen har også styrket politiet på det området som politiet
etterlyste mest da vi kom inn i regjeringskontorene. Og hva var
det? Jo, det var mannskaper. Det var polititjenestemenn og -kvinner,
som politiet selv sa var det viktigste for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag.
Det virksomhetsanalysen sier, er at den prioriteringen regjeringen har
foretatt, som er i tråd med politiets prioritering, om å styrke
mannskapsstyrken, medfører at ressurser må tas fra et sted. Og regjeringen
har vært helt åpen på – i alle fire årene – at konsekvensen er at
budsjettene for de frie midlene i politidistriktene blir noe redusert.
Men vi har styrket politiet på det som politiet var mest opptatt av:
flere menn og kvinner i uniform på gatene, i påtaleseksjonene, i
det forebyggende arbeidet og i etterforskningen. Det styrker politiets
mulighet og evne til å bekjempe organisert kriminalitet. Det er
ikke, slik det framkom i replikkordskiftet, å svekke handlingsrommet.
Tvert imot, denne regjeringen har styrket både handlingsrom og kapasitet
til å bekjempe organisert kriminalitet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.