Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Arve Kambe (H) [18:00:22 ] (ordfører for saken): I denne saken
fremmer regjeringen forslag om endringer i skipsarbeiderloven vedrørende
rederiers garantiplikt. Forslaget gjennomfører vedtatte endringer
i Maritime Labour Convention, MLC, som trådte i kraft tidligere
i år. Konvensjonsendringene innebærer nye krav om økonomisk sikkerhet
for forlatte sjøfolk og økonomisk sikkerhet ved død eller langvarig
uførhet.
Endringene i MLC består bl.a. av
krav til økonomisk sikkerhet for sjøfolk som er blitt forlatt. Etter
MLC anses en sjømann å være forlatt når rederiet i strid med konvensjonen
eller arbeidsavtalen unnlater å dekke sjømannens reisekostnader,
har forlatt sjømannen uten nødvendig underhold og støtte eller på
annen måte ensidig brutt forbindelsen med sjømannen, herunder ved å
unnlate å utbetale avtalt lønn i minst to måneder. En typisk situasjon,
som vi ofte ser utenfor landets grenser, er at skipet forlates i
en havn eller ankret utenfor havneområdet mens sjøfolkene verken
har proviant eller f.eks. olje for å sikre elektrisitet og varme
om bord.
Komiteen støtter de endringene
regjeringen foreslår, og er også enig i at denne sikkerhetsstillelsen
skal dekke grunnleggende behov inntil sjøfolkene er kommet hjem,
med minst fire måneders utestående lønn og andre påregnelige kostnader,
herunder selvsagt hjemreisekostnader. Etter MLC kan sikkerhetsstillelsen
f.eks. være i form av en forsikring eller en garantiordning som
sikrer at det er tilstrekkelige midler til rådighet til at det hurtig
kan ytes bistand til forlatte sjøfolk.
Regjeringen har fått veldig bred
og positiv tilslutning til forslagene i høringsprosessen, og komiteen
støtter at det skal være dokumentasjon tilgjengelig om bord som viser
at slik sikkerhet er stilt. Sjøfolkene skal selvfølgelig også kunne
rette krav om utbetaling direkte til sikkerhetsstilleren. Disse
endringene medfører ingen utvidelse av rederiets materielle forpliktelser
overfor sjøfolkene, men innebærer bl.a. at det skal etableres et
økonomisk sikkerhetssystem som skal sikre betaling av utestående
lønnskrav for alle sjøfolk som er omfattet av MLC. Kravet om økonomisk
sikkerhet for forlatte sjøfolk skal inngå i sertifikatet og være
gjenstand for kontroll både av flaggstaten og i forbindelse med
havnestatskontroll.
Det er en viss justering i merknadene
i komitéinnstillingen, der det er et flertall og et mindretall.
Flertallet består av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mens mindretallet
består av de rød-grønne partiene. Dette har uansett ingen konsekvens
for selve innholdet i saken, for det er en enstemmig komité som
tilråder lovproposisjonen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:03:20 ] : Det er korrekt som saksordføreren
sa, at det er enstemmig oppslutning om lovendringen. Det er en nødvendig
lov.
Det som står i tittelen for lovendringen,
er «rederiets garantiplikt». Det som står i komiteens tilråding,
er at det «blir stilt garanti for bestemte ytelser som ikke dekkes
av lønnsgarantiordningen».
Når det er ulike merknader, henger
det sammen med at det er vesentlig at merknadene er entydige ved
senere tvister med hensyn til hvordan eventuelle tvister skal håndteres.
Det er dessverre blitt en kultur her i Stortinget for at mange merknader
er abstrakte og ikke konkrete. De er abstrakte på en sånn måte at
det ikke går an å holde dem i hånda. De er ikke målbare. Det er
en kultur som innebærer et betydelig byråkrati fordi det kommer inn
ulike vurderinger av hvordan det skal forstås.
Det som vi fra den rød-grønne siden
har tatt fatt i her, er begrepet «økonomisk sikkerhetssystem», som
står i merknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Hva er
et økonomisk sikkerhetssystem? Jeg har ikke forstått og greier ikke
å forstå hva som er det materielle innholdet i et økonomisk sikkerhetssystem.
Jeg forstår ikke at det begrepet er nødvendig å bruke for å tilsløre
saken. I flertallets merknad står det «økonomisk sikkerhetssystem
jf. proposisjonen». Det var et resultat av drøftinger i komiteen
at det ble sånn. Men i merknaden fra den rød-grønne siden står det
at «det etableres økonomisk garanti/forsikring» – vi er altså konkrete.
Jeg er veldig overrasket over at det ikke kunne ha vært enighet
om at det som står både i tittel og i lovtekst, nemlig «garanti»,
kunne stå i merknadene. Det er unødvendig å innføre begreper som
er så abstrakte, så tomme for innhold, for det bare forkludrer den
videre behandlingen av lovforslaget fordi det kan komme opp uklarheter
og konflikter knyttet til dette.
Jeg vil bare til slutt anmode statsråden
om å avklare i sitt innlegg om hun ikke vil støtte opposisjonens merknad
om «at det skal etableres økonomisk garanti og forsikring jf. forslaget
i proposisjonen». For det er det konkrete innholdet. Vi har forstått
det vi snakker om her – en utvidelse av rederiets ansvar. Det er
noen som skal betale for den situasjonen som en her forsøker å rette
opp, og det må være de ansvarlige på rederisiden. De må stille en
garanti eller en forsikring i forkant, sånn at de som eventuelt
i dag har blitt skadelidende, får dekket sitt tap. Det er det positive
ved forslaget – et forslag og en lovendring som alle støtter i innstillinga.
Statsråd Monica Mæland [18:07:24 ] : Jeg skal forsøke å gjøre
dette kort. Saksordføreren har på en tilstrekkelig måte redegjort
om bakgrunnen for og innholdet i dette lovforslaget. Dette handler
rett og slett om at det må gjøres forskriftsendringer. Så har vi
gjennom forskriftsarbeidet – forskriftene har vært på høring – oppdaget
at det er et hull i hjemmelslovgivningen vår.
Når det gjelder representanten
Lundteigens spørsmål, er svaret på det ja og nei. Det er ikke slik
at rettighetene for norske sjøfolk utvides. De har hatt disse rettighetene.
Men det stilles krav til dokumentasjon om bord i skip, og man får
en raskere vei mot å kunne oppnå de rettighetene man har, gjennom
å kunne stille krav direkte til sikkerhetsstilleren. Dette er en
bedring i måten man kan inndrive sitt krav på, sett fra sjøfolks
side. Helt konkret gjelder det lovtomme rommet, der vi ikke har hatt
hjemmel, arbeidstakere som er dekket av norske trygdeordninger og
lønnsgarantiordning. Ja, vi bruker ordet «garanti» fordi det skal
stilles en garanti.
Nå kan vi ha bidratt til denne
forvirringen fordi vi også bruker ordet «sikkerhetsstillelse» i
lovproposisjonen. Det utvider i og for seg ikke de materielle rettighetene
etter norsk lov, men man får en raskere vei mot å kunne få dekket
sine rettigheter. Det er det hullet vi nå forsøker å tette.
Presidenten: De
talere som heretter har ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:09:22 ] : Jeg takker for svaret.
En vil nå få en raskere vei for å oppnå sine rettigheter – en vil
også med det erkjenne at det blir en lovmessig avklaring, sånn at
den nødvendige sikkerheten er stilt. Det er sånn vi har forstått
det i komiteen i hvert fall – at når en stiller en garanti, eventuelt
en forsikring, og det er dokumentert og ligger som dokumentasjon for
dem som blir berørt av det, så kjenner en sin rett. Selskapene kjenner
sin plikt, og dermed er det ikke noe å tviste om. Derfor er kjernen
i dette garanti og forsikring. Det er ikke et økonomisk sikkerhetssystem,
som er et abstrakt begrep. Anførselen her går på at vi må slutte
med disse abstrakte begrepene og ha det konkret, for da får en det
mye enklere, en får mindre byråkrati, og vi får vekk tvilstilfellene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.