Stortinget - Møte mandag den 12. juni 2017

Dato: 12.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 429 L (2016–2017), jf. Prop. 136 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [17:59:21]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i skipsarbeidsloven (rederiets garantiplikt) (Innst. 429 L (2016–2017), jf. Prop. 136 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [] (ordfører for saken): I denne saken fremmer regjeringen forslag om endringer i skipsarbeiderloven vedrørende rederiers garantiplikt. Forslaget gjennomfører vedtatte endringer i Maritime Labour Convention, MLC, som trådte i kraft tidligere i år. Konvensjonsendringene innebærer nye krav om økonomisk sikkerhet for forlatte sjøfolk og økonomisk sikkerhet ved død eller langvarig uførhet.

Endringene i MLC består bl.a. av krav til økonomisk sikkerhet for sjøfolk som er blitt forlatt. Etter MLC anses en sjømann å være forlatt når rederiet i strid med konvensjonen eller arbeidsavtalen unnlater å dekke sjømannens reisekostnader, har forlatt sjømannen uten nødvendig underhold og støtte eller på annen måte ensidig brutt forbindelsen med sjømannen, herunder ved å unnlate å utbetale avtalt lønn i minst to måneder. En typisk situasjon, som vi ofte ser utenfor landets grenser, er at skipet forlates i en havn eller ankret utenfor havneområdet mens sjøfolkene verken har proviant eller f.eks. olje for å sikre elektrisitet og varme om bord.

Komiteen støtter de endringene regjeringen foreslår, og er også enig i at denne sikkerhetsstillelsen skal dekke grunnleggende behov inntil sjøfolkene er kommet hjem, med minst fire måneders utestående lønn og andre påregnelige kostnader, herunder selvsagt hjemreisekostnader. Etter MLC kan sikkerhetsstillelsen f.eks. være i form av en forsikring eller en garantiordning som sikrer at det er tilstrekkelige midler til rådighet til at det hurtig kan ytes bistand til forlatte sjøfolk.

Regjeringen har fått veldig bred og positiv tilslutning til forslagene i høringsprosessen, og komiteen støtter at det skal være dokumentasjon tilgjengelig om bord som viser at slik sikkerhet er stilt. Sjøfolkene skal selvfølgelig også kunne rette krav om utbetaling direkte til sikkerhetsstilleren. Disse endringene medfører ingen utvidelse av rederiets materielle forpliktelser overfor sjøfolkene, men innebærer bl.a. at det skal etableres et økonomisk sikkerhetssystem som skal sikre betaling av utestående lønnskrav for alle sjøfolk som er omfattet av MLC. Kravet om økonomisk sikkerhet for forlatte sjøfolk skal inngå i sertifikatet og være gjenstand for kontroll både av flaggstaten og i forbindelse med havnestatskontroll.

Det er en viss justering i merknadene i komitéinnstillingen, der det er et flertall og et mindretall. Flertallet består av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mens mindretallet består av de rød-grønne partiene. Dette har uansett ingen konsekvens for selve innholdet i saken, for det er en enstemmig komité som tilråder lovproposisjonen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er korrekt som saksordføreren sa, at det er enstemmig oppslutning om lovendringen. Det er en nødvendig lov.

Det som står i tittelen for lovendringen, er «rederiets garantiplikt». Det som står i komiteens tilråding, er at det «blir stilt garanti for bestemte ytelser som ikke dekkes av lønnsgarantiordningen».

Når det er ulike merknader, henger det sammen med at det er vesentlig at merknadene er entydige ved senere tvister med hensyn til hvordan eventuelle tvister skal håndteres. Det er dessverre blitt en kultur her i Stortinget for at mange merknader er abstrakte og ikke konkrete. De er abstrakte på en sånn måte at det ikke går an å holde dem i hånda. De er ikke målbare. Det er en kultur som innebærer et betydelig byråkrati fordi det kommer inn ulike vurderinger av hvordan det skal forstås.

Det som vi fra den rød-grønne siden har tatt fatt i her, er begrepet «økonomisk sikkerhetssystem», som står i merknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Hva er et økonomisk sikkerhetssystem? Jeg har ikke forstått og greier ikke å forstå hva som er det materielle innholdet i et økonomisk sikkerhetssystem. Jeg forstår ikke at det begrepet er nødvendig å bruke for å tilsløre saken. I flertallets merknad står det «økonomisk sikkerhetssystem jf. proposisjonen». Det var et resultat av drøftinger i komiteen at det ble sånn. Men i merknaden fra den rød-grønne siden står det at «det etableres økonomisk garanti/forsikring» – vi er altså konkrete. Jeg er veldig overrasket over at det ikke kunne ha vært enighet om at det som står både i tittel og i lovtekst, nemlig «garanti», kunne stå i merknadene. Det er unødvendig å innføre begreper som er så abstrakte, så tomme for innhold, for det bare forkludrer den videre behandlingen av lovforslaget fordi det kan komme opp uklarheter og konflikter knyttet til dette.

Jeg vil bare til slutt anmode statsråden om å avklare i sitt innlegg om hun ikke vil støtte opposisjonens merknad om «at det skal etableres økonomisk garanti og forsikring jf. forslaget i proposisjonen». For det er det konkrete innholdet. Vi har forstått det vi snakker om her – en utvidelse av rederiets ansvar. Det er noen som skal betale for den situasjonen som en her forsøker å rette opp, og det må være de ansvarlige på rederisiden. De må stille en garanti eller en forsikring i forkant, sånn at de som eventuelt i dag har blitt skadelidende, får dekket sitt tap. Det er det positive ved forslaget – et forslag og en lovendring som alle støtter i innstillinga.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg skal forsøke å gjøre dette kort. Saksordføreren har på en tilstrekkelig måte redegjort om bakgrunnen for og innholdet i dette lovforslaget. Dette handler rett og slett om at det må gjøres forskriftsendringer. Så har vi gjennom forskriftsarbeidet – forskriftene har vært på høring – oppdaget at det er et hull i hjemmelslovgivningen vår.

Når det gjelder representanten Lundteigens spørsmål, er svaret på det ja og nei. Det er ikke slik at rettighetene for norske sjøfolk utvides. De har hatt disse rettighetene. Men det stilles krav til dokumentasjon om bord i skip, og man får en raskere vei mot å kunne oppnå de rettighetene man har, gjennom å kunne stille krav direkte til sikkerhetsstilleren. Dette er en bedring i måten man kan inndrive sitt krav på, sett fra sjøfolks side. Helt konkret gjelder det lovtomme rommet, der vi ikke har hatt hjemmel, arbeidstakere som er dekket av norske trygdeordninger og lønnsgarantiordning. Ja, vi bruker ordet «garanti» fordi det skal stilles en garanti.

Nå kan vi ha bidratt til denne forvirringen fordi vi også bruker ordet «sikkerhetsstillelse» i lovproposisjonen. Det utvider i og for seg ikke de materielle rettighetene etter norsk lov, men man får en raskere vei mot å kunne få dekket sine rettigheter. Det er det hullet vi nå forsøker å tette.

Presidenten: De talere som heretter har ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg takker for svaret. En vil nå få en raskere vei for å oppnå sine rettigheter – en vil også med det erkjenne at det blir en lovmessig avklaring, sånn at den nødvendige sikkerheten er stilt. Det er sånn vi har forstått det i komiteen i hvert fall – at når en stiller en garanti, eventuelt en forsikring, og det er dokumentert og ligger som dokumentasjon for dem som blir berørt av det, så kjenner en sin rett. Selskapene kjenner sin plikt, og dermed er det ikke noe å tviste om. Derfor er kjernen i dette garanti og forsikring. Det er ikke et økonomisk sikkerhetssystem, som er et abstrakt begrep. Anførselen her går på at vi må slutte med disse abstrakte begrepene og ha det konkret, for da får en det mye enklere, en får mindre byråkrati, og vi får vekk tvilstilfellene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.