Ketil Kjenseth (V) [22:04:55 ] (ordfører for saken): Jeg registrerer
at jeg har fått en taletid på 30 minutter. Den skal jeg ikke benytte.
Komiteen er enig om at vi antagelig
ikke skal debattere så mye i denne saken, men jeg skal orientere
kort som saksordfører. Dette gjelder to viktige proposisjoner etter
oppfordring fra Europarådet bl.a. for å gi flest mulig i Europa tilgang
til transplantasjon – et nytt organ – og for å motvirke ulovlig
handel med menneskeorganer.
Tilgang til transplantasjon er
viktig, og det er ikke alle land i Europa som er så heldig å ha
så god tilgang som vi i mange tiår har hatt i Norge. Men situasjonen
er utfordrende også for Norge. Livsstilssykdommer, bl.a. flere som
får diabetes og lever lengre med det, fører til at mange ender opp
bl.a. i dialyse, og flere og flere må dessverre ha tilgang til en
ny nyre. Av organer er det i Norge særlig nyrer som er en utfordring,
og derfor er det viktig at vi har en sånn kapasitet og organisering
av transplantasjonsvirksomheten og donasjonsvirksomheten i Norge
at flest mulig får tilgang og ikke må vente for lenge. Situasjonen
for nyrer i Norge er særlig utfordrende fordi færre givere er såkalte levende
givere. Det betyr at færre trolig utredes der ute, og det vitner
om en kapasitet og en organisering ute på sykehusene som ikke er
optimal.
Så har vi også en utfordring med
at 30 pst. av dem som dør og kan gi et organ, ikke gjør det, enten
fordi vedkommende ikke har tatt stilling, eller fordi pårørende
sier nei. Det er også en situasjon som vi må gjøre noe med. Enkelte år
har vi vært helt nede på 17 pst. avslagsandel, så det er mulig å
gjøre noe med den andelen. Derfor oppfordrer komiteen regjeringa
til å se på både organiseringen og kapasiteten ute i sykehusene
og på elektroniske hjelpemiddel, slik at flere er i stand til å
ta stilling til organdonasjon. Jeg tenker da spesielt på pasientjournalen,
at det f.eks. er mulig å krysse av for et «ja» der, uten at komiteen
er helt konkret på hvilket elektronisk eller digitalt samtykke til
organdonasjon som vi ønsker oss. Om lag 200 000 har tatt stilling.
Det er for få, så det vil hjelpe situasjonen betydelig.
Det er det viktigste vi kan gjøre
for å unngå organturisme. Vi har fått en del innspill fra bl.a.
organisasjoner som jobber med menneskerettigheter i Kina, og som
er bekymret for at norske borgere kan bli tilbudt organer fra Kina. Falun
Gong-bevegelsen og andre er bekymret for organran i en del land
i verden. Organene kan komme derifra, mens transplantasjonen kan
skje i et annet land enn i Kina for den del. Det som er sikkert,
er at de pasientene som i tilfelle reiser ut og får et nytt organ,
blir avhengige av medisiner resten av livet og må ha regelmessig
kontroll på sykehus i Norge. De er enkle å oppdage fordi de har
behov for livsnødvendige medisiner og hjelp. Det er også viktig
at varslingssystemene virker, og at det er godt samarbeid mellom
land i Europa. Scandiatransplant er et veletablert nordisk samarbeid
som fungerer godt, men det må være kapasitet og et systematisk samarbeid
som hjelper oss til å avdekke hvis dette skulle skje. Heldigvis
er det få eksempler på dette i Norge.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7 og 8.
Etter ønske fra komiteen fra komiteen
vil presidenten foreslå at også sakene nr. 9 og 10 behandles under
ett. – Det anses vedtatt.