Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2017

Dato: 08.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 361 L (2016–2017), jf. Prop. 75 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [21:46:21]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga til barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.) (Innst. 361 L (2016–2017), jf. Prop. 75 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) [] (ordfører for saken): Helse- og omsorgskomiteen har behandlet Prop. 75 L fra regjeringen, som innebærer endringer i flere lover på helse- og omsorgsfeltet. De fleste forslagene gjelder barn og barns rett til medvirkning og bestemmelse når de mottar helse- og omsorgstjenester, samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn etter barnevaksinasjonsprogrammet og helsepersonells ivaretakelse av barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblemer og som etterlatte etter foreldre og søsken som dør.

En samlet komité ser positivt på at barns rettigheter kommer klart fram i lovverket. Det gjøres mye bra for barn og unge i helse- og omsorgstjenesten, men det er viktig å jobbe for at denne gruppen pasienter og brukere blir enda bedre ivaretatt.

Fra barn er tolv år, er det i dag en viss mulighet for helsepersonell til ikke å informere foreldre når barn har grunner for at det bør respekteres. Det skal innføres med forslaget en snever adgang til heller ikke å informere foreldre når barnet er under tolv år og tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere foreldrene. Komiteen viser til at PsykiskhelseProffene ved Forandringsfabrikken har arbeidet for en slik endring, basert på erfaringer fra flere av barna der foreldre automatisk har fått innsyn i kontakten mellom den unge og psykisk helsevern-tjenesten.

Begrenset informasjon som er nødvendig for at foreldrene skal kunne oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis til foreldrene. Det innføres et krav om at når slik informasjon skal gis, skal barnet orienteres.

Barn som er pårørende til søsken som er pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller etterlatte etter foreldre eller søsken som dør, kan ha særlige behov for informasjon og oppfølging som barn som er pårørende til foreldre. Lovforslaget innebærer derfor en plikt for helsepersonell til å identifisere og ivareta også disse sårbare barnas informasjons- og oppfølgingsbehov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har også merket seg høringsutspillet fra Voksne for Barn, som foreslår en samlet lovregulering for barn som pårørende som sikrer selvstendige rettigheter og gode og helhetlige tjenester. Disse partiene støtter intensjonene med en slik lovregulering, som er å styrke barn som pårørende.

Komiteen har også å bemerke at det foreslås å harmonisere straffeforutsetningene for brudd på taushetsplikt etter helselovgivningen med straffeforutsetningene for brudd på taushetsplikt i straffeloven. Proposisjonen inneholder utover det forslag til endringer i helsepersonelloven av en mer teknisk art. Jeg går ikke nærmere inn på det.

Det er en enstemmig komité som leverer sin tilrådning og ber Stortinget støtte proposisjonens forslag.

Et mindretall bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har i tillegg et forslag som jeg tror de selv vil redegjøre for og eventuelt fremme

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Lovendringene som vi vedtar i dag, er viktige fordi de styrker og tydeliggjør barn og unges rettsstilling. Jeg mener det er viktige grep vi tar for å styrke barneperspektivet. Det er ingenting som er viktigere enn å se og ta vare på hvert enkelt barn, og barn som er utsatt for vold og overgrep, må ses og tas ordentlig imot og bli tatt vare på også i helsetjenesten, i tillegg til hos barnevernet og hos politi og på barnehusene.

Jeg vil bare si litt om det jeg tror er den viktigste lovendringen vi vedtar i dag. Det er endringen i pasient- og brukerrettighetsloven knyttet til videreformidling av informasjon om et barn til foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Det vi ønsker med lovendringen, er å bidra til å trygge barn, øke deres tillit til helsetjenesten og sikre at de blir ivaretatt på en god måte. En samlet komité understreker at det må gis gode føringer for hvordan unntakene fra hovedregelen skal praktiseres, slik at et komplisert regelverk ikke forhindrer god oppfølging av barn og god rettledning for de instanser som skal følge opp regelverket. Komiteen mener at god forvaltning av denne endringen i regelverket vil bidra til å styrke barns rolle og medbestemmelse overfor helsetjenesten.

Komiteens flertall understreker, slik også regjeringen gjør i proposisjonen, at det er vurderingen av hva som vil være det beste for barnet, som skal være avgjørende når helsepersonell skal vurdere hvorvidt informasjon skal gis til foreldrene eller ikke, eller til andre som har foreldreansvaret. Viktige hensyn vil kunne trekke i hver sin retning, og personell må gjøre en avveining for å fastslå hvilke hensyn som skal gis avgjørende vekt for å sikre barnets behov på en best mulig måte.

Det er flere som mener at lovendringene ikke går langt nok. Vi tror som sagt at denne lovendringen skal styrke barns perspektiv samtidig som vi ivaretar hensynet til foreldrenes rolle. Men vi vet ikke dette. Derfor fremmer vi, sammen med Venstre og Senterpartiet, et forslag om at dette må følges nøye opp framover, slik at vi blir sikre på at vår intensjon faktisk oppfylles. Vi må vite at barn får god nok beskyttelse. Loven må praktiseres slik at barn og unge er trygge i møte med helsetjenesten, og at de blir hørt. Sentrumspartiene fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende evaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven om plikten til å informere foreldre, for å sikre at innføringen av unntaket fra plikten til å informere foreldrene sikrer barns beste. Stortinget orienteres på egnet måte og senest innen tre år.»

Sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet viser Kristelig Folkeparti i innstillingen til høringsutspillet fra Voksne for Barn, som foreslår en samlet lovregulering for barn som pårørende som sikrer selvstendige rettigheter og gode helhetlige tjenester. Vi støtter intensjonen bak en slik lovregulering, og at den tar opp i seg å styrke barn som pårørende.

Kristelig Folkeparti stemmer for alle forslagene til lovendringer og det vi står sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Innlegget mitt skal ikkje vera så langt. Eg sluttar meg til kvart ord av føregåande talar. Senterpartiet sluttar opp om denne proposisjonen og dei forskjellige endringane som vert føreslåtte.

Eg har berre nokre kommentarar til det som er spesielt diskutert, dette med å innføra ein snever tilgang i pasient- og brukarrettslova til ikkje å informera foreldra eller andre som har foreldreansvaret, når pasienten eller brukaren er under tolv år, og dei innspela vi har fått frå ein del høyringsinstansar om at ein ikkje går langt nok, og at avgrensinga er for snever. Det er spesielt den formuleringa om at det skal vera «tungtveiende hensyn», som vert diskutert, for dette kan jo diskuterast. Kva er «tungtveiende hensyn» i denne lovas forstand? Nokon meiner at det at eit barn seier at dei ikkje vil at informasjonen skal gå til foreldra, er «tungtveiende hensyn» i seg sjølv.

Så vi er opptekne av at ein må sjå på korleis denne lova vert praktisert, og at det fører til at barn vert trygge i møte med helsevesenet. Derfor stemmer vi òg for forslaget om ein løpande evaluering som har vorte tatt opp av Kristeleg Folkeparti.

Karin Andersen (SV) []: SV sitter ikke i komiteen, og derfor har jeg behov for å si at vi støtter proposisjonen, og vi støtter også forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Vi mener at dette er en viktig lovendring, som skal sikre at barn i full trygghet skal kunne komme med vanskelige ting også til helsepersonell, for det vet vi at av og til skjer. Vi vet at avveiningene kan være vanskelige, men det er viktig at den endringen som nå blir gjort, faktisk kan føre til forandringer. Hvis vi ikke sjekker om den har ført til forandringer, så vil vi jo ikke vite det. Jeg er veldig i stuss over hvorfor det ikke er et samlet storting som stiller seg bak at man skal finne ut om dette faktisk fungerer slik man har tenkt, at barna kan føle seg trygge, og at foreldre også er trygge på at de får den informasjonen som må til, i de tilfellene det kan være riktig. Det hadde vært fint å få en forklaring på hvorfor man ikke vil evaluere en slik endring, som alle synes er viktig.

Presidenten: Da er neste taler representanten Ketil Kjenseth. Før han får ordet, vil presidenten gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tid snart er over, men presidenten foreslår at vi fortsetter møtet til dagens kart er ferdigbehandlet – og anser det som vedtatt.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg skal ikke bruke mye taletid, for vi støtter selvfølgelig proposisjonen. Men vi har jo det forslaget sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om en evaluering og oppfølging underveis, som er veldig viktig for barn under tolv år som ikke ønsker å formidle informasjon om overgrep og vold, og at de ikke blir tatt i vare. Det er ofte nære pårørende det gjelder. Det må vi bli flinkere på, og det er det budskapet vi får fra de barna som fra tidlig, tidlig alder er utsatt for alvorlige overgrep. De sier til oss at vi må få en anledning til å snakke med helsepersonell, men den informasjonen må ikke bringes videre. Dette må vi lære av, og vi må ta de barna på alvor.

Statsråd Bent Høie []: Flere av de endringene som foreslås, og som blir vedtatt i dag, vil føre til en styrking og en tydeliggjøring av barn og unges rettigheter som pasienter og brukere. To av de viktigste forslagene er et direkte resultat av engasjementet til BarnsBeste og Forandringsfabrikken, som tidlig tok opp med meg utfordringene med dagens lov, og jeg er glad for at de har blitt hørt i denne sammenhengen. Avveiningen av ulike hensyn ligger bak flere av endringene i pasient- og brukerrettighetsloven når det gjelder barn og unges medvirkning og medbestemmelse.

Jeg mener det er viktige hensyn som tilsier at hovedregelen fremdeles bør være at både barn og unge og foreldre skal informeres når det ytes helse- og omsorgstjenester til barn og unge under 16 år. Foreldreansvaret omfatter det å gi omsorg og omtanke og gir både rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av og i samråd med barn og unge. Foreldrene har i de aller fleste tilfeller de beste forutsetningene for dette. For barn og unge er det derfor vanligvis helt naturlig og ønskelig at foreldrene informeres. Dess yngre barn er, dess større er behovet for informasjon og god ivaretakelse og oppfølging.

Samtidig bør det innføres et unntak fra denne plikten til å informere foreldre også når barn er under tolv år, i tillegg til dagens unntak fra plikten til å informere foreldrene når de unge er mellom tolv og seksten år, og har grunner til dette som bør respekteres. Det er viktig å åpne for slike unntak når helsepersonell får vite at barn kan være i en alvorlig situasjon, der det vurderes som best for barnet at informasjonen ikke videreformidles til foreldrene. Unntaket begrenses til tilfeller der tungtveiende hensyn til barnet taler imot at foreldrene informeres.

Helsedirektoratet vil gi informasjon og veiledning om unntaket ved å oppdatere rundskriv og legge informasjon ut på nettsidene sine.

Det må allikevel understrekes at det er utrolig viktig at det legges til rette for en klok og god praktisering, slik at dette unntaket hjelper utsatte barn til å tørre å åpne seg og gi informasjon om situasjonen, slik at de kan få hjelp til å komme seg ut av dette. Lovendringen er viktig for å skape et fundament for dette, men det er endring i tjenesten i praksis i møte med barn, det å skape tillitsforhold til barnet og en trygghet for at barnet kan snakke åpent i vanskelige situasjoner, som er avgjørende for om vi lykkes.

Komiteen foreslår videre at det skal framgå direkte av pasient- og brukerrettighetsloven at vaksinasjon i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet er helsehjelp som regnes som en del av daglig, ordinær omsorg for barnet. Da er det tilstrekkelig at en av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til vaksinasjon. Barnevaksinasjon er nøye utprøvd, sikkert og anbefalt og gjør at vi i Norge har kontroll over mange infeksjonssykdommer som var utbredt tidligere. Dette er en god presisering av loven, som vedtas i dag.

I 2009 ble det innført bestemmelser i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven for å sikre at helsepersonell identifiserer og ivaretar det informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn kan ha som følge av at de er pårørende til foreldre som er pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. BarnsBeste tok tidlig opp med meg at mindreårige barn som er pårørende til søsken med slike alvorlige helseproblemer, eller etterlatte etter foreldre og søsken som dør, har de samme behovene.

Forslagene skal bidra til å sikre at helsepersonell på en systematisk og god måte yter nødvendig hjelp og støtte også til denne utsatte og sårbare gruppen barn.

Forslagene jeg nå har omtalt, samt flere av de andre forslagene, vil bidra til å styrke barn og unges rettsstilling. Barn og unges perspektiv vil bli enda bedre ivaretatt når de mottar helse- og omsorgstjenester.

Jeg mener dette er en helt naturlig utvikling av vårt lovverk, der vi nå på flere områder tydeliggjør barnets selvstendige rolle i møte med helsetjenesten. Dette er viktige lovendringer, som vedtas, forhåpentligvis, senere i dag.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett – og dette anses vedtatt.