Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ingvild Kjerkol (A) [21:46:59 ] (ordfører for saken): Helse-
og omsorgskomiteen har behandlet Prop. 75 L fra regjeringen, som
innebærer endringer i flere lover på helse- og omsorgsfeltet. De
fleste forslagene gjelder barn og barns rett til medvirkning og
bestemmelse når de mottar helse- og omsorgstjenester, samtykke fra
foreldre ved vaksinasjon av barn etter barnevaksinasjonsprogrammet og
helsepersonells ivaretakelse av barn som pårørende til søsken med
alvorlige helseproblemer og som etterlatte etter foreldre og søsken
som dør.
En samlet komité ser positivt på
at barns rettigheter kommer klart fram i lovverket. Det gjøres mye
bra for barn og unge i helse- og omsorgstjenesten, men det er viktig
å jobbe for at denne gruppen pasienter og brukere blir enda bedre
ivaretatt.
Fra barn er tolv år, er det i dag
en viss mulighet for helsepersonell til ikke å informere foreldre
når barn har grunner for at det bør respekteres. Det skal innføres
med forslaget en snever adgang til heller ikke å informere foreldre når
barnet er under tolv år og tungtveiende hensyn til barnet taler
mot å informere foreldrene. Komiteen viser til at PsykiskhelseProffene
ved Forandringsfabrikken har arbeidet for en slik endring, basert
på erfaringer fra flere av barna der foreldre automatisk har fått
innsyn i kontakten mellom den unge og psykisk helsevern-tjenesten.
Begrenset informasjon som er nødvendig
for at foreldrene skal kunne oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis
til foreldrene. Det innføres et krav om at når slik informasjon
skal gis, skal barnet orienteres.
Barn som er pårørende til søsken
som er pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller
alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller etterlatte etter foreldre
eller søsken som dør, kan ha særlige behov for informasjon og oppfølging
som barn som er pårørende til foreldre. Lovforslaget innebærer derfor
en plikt for helsepersonell til å identifisere og ivareta også disse
sårbare barnas informasjons- og oppfølgingsbehov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har også merket seg høringsutspillet
fra Voksne for Barn, som foreslår en samlet lovregulering for barn
som pårørende som sikrer selvstendige rettigheter og gode og helhetlige
tjenester. Disse partiene støtter intensjonene med en slik lovregulering,
som er å styrke barn som pårørende.
Komiteen har også å bemerke at
det foreslås å harmonisere straffeforutsetningene for brudd på taushetsplikt
etter helselovgivningen med straffeforutsetningene for brudd på
taushetsplikt i straffeloven. Proposisjonen inneholder utover det
forslag til endringer i helsepersonelloven av en mer teknisk art.
Jeg går ikke nærmere inn på det.
Det er en enstemmig komité som
leverer sin tilrådning og ber Stortinget støtte proposisjonens forslag.
Et mindretall bestående av Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har i tillegg et forslag som
jeg tror de selv vil redegjøre for og eventuelt fremme
Olaug V. Bollestad (KrF) [21:50:27 ] : Lovendringene som vi
vedtar i dag, er viktige fordi de styrker og tydeliggjør barn og
unges rettsstilling. Jeg mener det er viktige grep vi tar for å
styrke barneperspektivet. Det er ingenting som er viktigere enn
å se og ta vare på hvert enkelt barn, og barn som er utsatt for
vold og overgrep, må ses og tas ordentlig imot og bli tatt vare
på også i helsetjenesten, i tillegg til hos barnevernet og hos politi
og på barnehusene.
Jeg vil bare si litt om det jeg
tror er den viktigste lovendringen vi vedtar i dag. Det er endringen
i pasient- og brukerrettighetsloven knyttet til videreformidling
av informasjon om et barn til foreldre eller andre som har foreldreansvaret.
Det vi ønsker med lovendringen, er å bidra til å trygge barn, øke
deres tillit til helsetjenesten og sikre at de blir ivaretatt på
en god måte. En samlet komité understreker at det må gis gode føringer
for hvordan unntakene fra hovedregelen skal praktiseres, slik at
et komplisert regelverk ikke forhindrer god oppfølging av barn og
god rettledning for de instanser som skal følge opp regelverket. Komiteen
mener at god forvaltning av denne endringen i regelverket vil bidra
til å styrke barns rolle og medbestemmelse overfor helsetjenesten.
Komiteens flertall understreker,
slik også regjeringen gjør i proposisjonen, at det er vurderingen
av hva som vil være det beste for barnet, som skal være avgjørende
når helsepersonell skal vurdere hvorvidt informasjon skal gis til
foreldrene eller ikke, eller til andre som har foreldreansvaret.
Viktige hensyn vil kunne trekke i hver sin retning, og personell
må gjøre en avveining for å fastslå hvilke hensyn som skal gis avgjørende
vekt for å sikre barnets behov på en best mulig måte.
Det er flere som mener at lovendringene
ikke går langt nok. Vi tror som sagt at denne lovendringen skal
styrke barns perspektiv samtidig som vi ivaretar hensynet til foreldrenes
rolle. Men vi vet ikke dette. Derfor fremmer vi, sammen med Venstre
og Senterpartiet, et forslag om at dette må følges nøye opp framover,
slik at vi blir sikre på at vår intensjon faktisk oppfylles. Vi
må vite at barn får god nok beskyttelse. Loven må praktiseres slik
at barn og unge er trygge i møte med helsetjenesten, og at de blir
hørt. Sentrumspartiene fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen løpende
evaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven om plikten
til å informere foreldre, for å sikre at innføringen av unntaket
fra plikten til å informere foreldrene sikrer barns beste. Stortinget
orienteres på egnet måte og senest innen tre år.»
Sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet
viser Kristelig Folkeparti i innstillingen til høringsutspillet
fra Voksne for Barn, som foreslår en samlet lovregulering for barn
som pårørende som sikrer selvstendige rettigheter og gode helhetlige
tjenester. Vi støtter intensjonen bak en slik lovregulering, og
at den tar opp i seg å styrke barn som pårørende.
Kristelig Folkeparti stemmer for
alle forslagene til lovendringer og det vi står sammen med andre
om.
Presidenten: Representanten
Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte.
Kjersti Toppe (Sp) [21:54:04 ] : Innlegget mitt skal ikkje
vera så langt. Eg sluttar meg til kvart ord av føregåande talar.
Senterpartiet sluttar opp om denne proposisjonen og dei forskjellige
endringane som vert føreslåtte.
Eg har berre nokre kommentarar
til det som er spesielt diskutert, dette med å innføra ein snever
tilgang i pasient- og brukarrettslova til ikkje å informera foreldra
eller andre som har foreldreansvaret, når pasienten eller brukaren
er under tolv år, og dei innspela vi har fått frå ein del høyringsinstansar
om at ein ikkje går langt nok, og at avgrensinga er for snever.
Det er spesielt den formuleringa om at det skal vera «tungtveiende
hensyn», som vert diskutert, for dette kan jo diskuterast. Kva er
«tungtveiende hensyn» i denne lovas forstand? Nokon meiner at det
at eit barn seier at dei ikkje vil at informasjonen skal gå til
foreldra, er «tungtveiende hensyn» i seg sjølv.
Så vi er opptekne av at ein må
sjå på korleis denne lova vert praktisert, og at det fører til at
barn vert trygge i møte med helsevesenet. Derfor stemmer vi òg for
forslaget om ein løpande evaluering som har vorte tatt opp av Kristeleg Folkeparti.
Karin Andersen (SV) [21:55:48 ] : SV sitter ikke i komiteen,
og derfor har jeg behov for å si at vi støtter proposisjonen, og
vi støtter også forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre. Vi mener at dette er en viktig lovendring, som skal
sikre at barn i full trygghet skal kunne komme med vanskelige ting
også til helsepersonell, for det vet vi at av og til skjer. Vi vet
at avveiningene kan være vanskelige, men det er viktig at den endringen
som nå blir gjort, faktisk kan føre til forandringer. Hvis vi ikke
sjekker om den har ført til forandringer, så vil vi jo ikke vite
det. Jeg er veldig i stuss over hvorfor det ikke er et samlet storting
som stiller seg bak at man skal finne ut om dette faktisk fungerer
slik man har tenkt, at barna kan føle seg trygge, og at foreldre
også er trygge på at de får den informasjonen som må til, i de tilfellene
det kan være riktig. Det hadde vært fint å få en forklaring på hvorfor
man ikke vil evaluere en slik endring, som alle synes er viktig.
Presidenten: Da
er neste taler representanten Ketil Kjenseth. Før han får ordet,
vil presidenten gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tid
snart er over, men presidenten foreslår at vi fortsetter møtet til
dagens kart er ferdigbehandlet – og anser det som vedtatt.
Ketil Kjenseth (V) [21:57:17 ] : Jeg skal ikke bruke mye taletid,
for vi støtter selvfølgelig proposisjonen. Men vi har jo det forslaget
sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om en evaluering
og oppfølging underveis, som er veldig viktig for barn under tolv
år som ikke ønsker å formidle informasjon om overgrep og vold, og
at de ikke blir tatt i vare. Det er ofte nære pårørende det gjelder.
Det må vi bli flinkere på, og det er det budskapet vi får fra de
barna som fra tidlig, tidlig alder er utsatt for alvorlige overgrep.
De sier til oss at vi må få en anledning til å snakke med helsepersonell,
men den informasjonen må ikke bringes videre. Dette må vi lære av,
og vi må ta de barna på alvor.
Statsråd Bent Høie [21:58:28 ] : Flere av de endringene som
foreslås, og som blir vedtatt i dag, vil føre til en styrking og
en tydeliggjøring av barn og unges rettigheter som pasienter og
brukere. To av de viktigste forslagene er et direkte resultat av
engasjementet til BarnsBeste og Forandringsfabrikken, som tidlig
tok opp med meg utfordringene med dagens lov, og jeg er glad for
at de har blitt hørt i denne sammenhengen. Avveiningen av ulike
hensyn ligger bak flere av endringene i pasient- og brukerrettighetsloven
når det gjelder barn og unges medvirkning og medbestemmelse.
Jeg mener det er viktige hensyn
som tilsier at hovedregelen fremdeles bør være at både barn og unge
og foreldre skal informeres når det ytes helse- og omsorgstjenester
til barn og unge under 16 år. Foreldreansvaret omfatter det å gi
omsorg og omtanke og gir både rett og plikt til å ta avgjørelser
på vegne av og i samråd med barn og unge. Foreldrene har i de aller
fleste tilfeller de beste forutsetningene for dette. For barn og
unge er det derfor vanligvis helt naturlig og ønskelig at foreldrene
informeres. Dess yngre barn er, dess større er behovet for informasjon
og god ivaretakelse og oppfølging.
Samtidig bør det innføres et unntak
fra denne plikten til å informere foreldre også når barn er under
tolv år, i tillegg til dagens unntak fra plikten til å informere
foreldrene når de unge er mellom tolv og seksten år, og har grunner
til dette som bør respekteres. Det er viktig å åpne for slike unntak
når helsepersonell får vite at barn kan være i en alvorlig situasjon,
der det vurderes som best for barnet at informasjonen ikke videreformidles
til foreldrene. Unntaket begrenses til tilfeller der tungtveiende
hensyn til barnet taler imot at foreldrene informeres.
Helsedirektoratet vil gi informasjon
og veiledning om unntaket ved å oppdatere rundskriv og legge informasjon ut
på nettsidene sine.
Det må allikevel understrekes at
det er utrolig viktig at det legges til rette for en klok og god
praktisering, slik at dette unntaket hjelper utsatte barn til å
tørre å åpne seg og gi informasjon om situasjonen, slik at de kan
få hjelp til å komme seg ut av dette. Lovendringen er viktig for
å skape et fundament for dette, men det er endring i tjenesten i praksis
i møte med barn, det å skape tillitsforhold til barnet og en trygghet
for at barnet kan snakke åpent i vanskelige situasjoner, som er
avgjørende for om vi lykkes.
Komiteen foreslår videre at det
skal framgå direkte av pasient- og brukerrettighetsloven at vaksinasjon
i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet er helsehjelp som regnes som
en del av daglig, ordinær omsorg for barnet. Da er det tilstrekkelig
at en av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker
til vaksinasjon. Barnevaksinasjon er nøye utprøvd, sikkert og anbefalt
og gjør at vi i Norge har kontroll over mange infeksjonssykdommer
som var utbredt tidligere. Dette er en god presisering av loven,
som vedtas i dag.
I 2009 ble det innført bestemmelser
i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven for å sikre
at helsepersonell identifiserer og ivaretar det informasjons- og
oppfølgingsbehovet mindreårige barn kan ha som følge av at de er
pårørende til foreldre som er pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet
eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. BarnsBeste tok tidlig
opp med meg at mindreårige barn som er pårørende til søsken med
slike alvorlige helseproblemer, eller etterlatte etter foreldre
og søsken som dør, har de samme behovene.
Forslagene skal bidra til å sikre
at helsepersonell på en systematisk og god måte yter nødvendig hjelp
og støtte også til denne utsatte og sårbare gruppen barn.
Forslagene jeg nå har omtalt, samt
flere av de andre forslagene, vil bidra til å styrke barn og unges
rettsstilling. Barn og unges perspektiv vil bli enda bedre ivaretatt
når de mottar helse- og omsorgstjenester.
Jeg mener dette er en helt naturlig
utvikling av vårt lovverk, der vi nå på flere områder tydeliggjør
barnets selvstendige rolle i møte med helsetjenesten. Dette er viktige lovendringer,
som vedtas, forhåpentligvis, senere i dag.
Olemic Thommessen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt ordet til sak nr. 6.
Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen
vil presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett
– og dette anses vedtatt.