Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2017

Dato: 07.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 363 L (2016–2017), jf. Prop. 102 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [15:25:55]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kringkastingsloven (reklame og sponsing mv.) (Innst. 363 L (2016–2017), jf. Prop. 102 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av fra regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [] (ordfører for saken): Det er stor enighet i Stortinget og i komiteen om endringer i kringkastingsloven vedrørende reklame og sponsing. Jeg regner med at Kristelig Folkeparti selv vil redegjøre for hva som er den store forskjellen, eller den lille forskjellen, som jeg mener det er i denne saken.

Digitalisering fører til en ny hverdag i mediebransjen. Konsekvensen av dette er bl.a. en større internasjonal konkurranse i det norske markedet. Reklame- og sponsormarkedet har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen som er på dette området, og det er nødvendig å tilpasse det norske regelverket som følge av denne utviklingen.

Det såkalte AMT-direktivet er gjennomført i norsk rett ved kringkastingsloven og kringkastingsforskriften. Det er to hovedprinsipper i AMT-direktivet. Det første er senderlandsprinsippet, som innebærer at det er regelverket i det landet sendingene skjer, som skal legges til grunn hva gjelder reklame og sponsing, så lenge det er innenfor det EU-fastsatte rammeverket. Det andre er prinsippet om fri videreformidling. I praksis innebærer dette at det som framstår som norske tv-kanaler, kan sende til Norge med andre lands regelverk som grunnlag for reklamebruken. Flere norske kanaler benytter seg som kjent allerede av dette.

Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å understreke at enhver kringkaster har mulighet til å sende reklame i tråd med det som til gjeldende tid er i overensstemmelse med lovverket. Forutsatt at kringkasteren opererer innenfor lovverkets øvre grense for visning av reklame, må kringkasteren selv ta stilling til hvor mye reklame denne ønsker å sende. Andelen reklametid innenfor loven er således en forretningsmessig vurdering for hver enkelt kringkaster. Og det forstår sikkert alle at sender man for mye reklame, blir kanalen så kjedelig at færre vil se på den. En dårlig forretningsidé, etter mitt skjønn.

Dersom regelverket for reklame og sponsing blir for ulikt mellom de landene som er omfattet av prinsippet om fri videreformidling, vil det ha konkurransevridende virkning, noe komiteen mener er uheldig. Jeg mener det er nødvendig å legge bedre til rette for at norske kringkastere har om lag tilsvarende gode konkurransevilkår som resten av EØS. Altså: Tilrettelegging er viktig med dette AMT-direktivet. Dette er også et viktig bidrag for å sikre kvaliteten i det norske mangfoldet.

Så litt obs: Jeg mener reklame og sponsing også har flere negative sider for seerne, og det er viktig at disse ikke ødelegger den gode seeropplevelsen i for stor grad for norske seere i Norge.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg har forstått det sånn at det som regjeringen nå legger fram av endringer i kringkastingsloven, handler om en harmonisering av EUs AMT-direktiv, og det er jo ikke alt regjeringen legger fram, Kristelig Folkeparti er uenig i. Det som er viktig for oss, er at man ikke gjør endringer som gjør at man f.eks. legger ting til rette for at vi får mer reklame for spill som er ulovlig i Norge, men at man sørger for at det holdes innenfor det som er norsk lovverk. Jeg mener, basert på den debatten vi hadde i forbindelse med spillmeldingen, at regjeringen kunne ha gjort mer for å stoppe den ulovlige reklamen for spill som sendes fra utlandet. Det er ikke småpenger vi snakker om, vi snakker om i størrelsesorden 600 mill. kr som man bruker på denne ulovlige spillreklamen. Jeg mener at regjeringen kunne ha fulgt Hamarutvalgets anbefalinger, og skulle ønske at regjeringen fullt ut kunne brukt det handlingsrommet man har.

Det vi er skeptiske til, er reklame på delt skjerm. Kristelig Folkeparti mener at det kommersielle reklametrykket er stort nok som det er. Så er jeg enig med representanten Ib Thomsen i at dette handler også om seeropplevelsen. Det vi foreslår når det gjelder § 3-2, er at istedenfor å gi på en måte full tilgang til delt skjerm til enhver tid, skal reklame på delt skjerm kun være tillatt i direktesendinger som ikke inneholder avbrudd, f.eks. idrettsarrangementer – at man ikke plutselig begynner å se reklamen midt under innspurten av stafetten f.eks.

Jeg håper de andre partiene også kan være med på å vurdere dette forslaget. Det ligger som et omdelt forslag i salen i dag. Det er den samme ordlyden som ligger i innstillingen, bare at vi nå ikke ber regjeringen presisere, men at Stortinget presiserer det selv, og jeg håper med det at ved å åpne, rammer vi det allikevel inn, for å unngå at reklametrykket bare blir enda mer økende, og ivaretar også seeropplevelsene. Man tillater altså dette i direktesendinger som ikke inneholder avbrudd. Jeg vet ikke om regjeringspartiene i det hele tatt har vurdert dette forslaget, men jeg hadde håpet at vi skulle kunne klare å få flertall for dette.

Jeg tar opp det forslaget Kristelig Folkeparti har fremmet.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han viste til.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet registrerer at det er en samlet komité som legger fram innstillingen i denne saken, og politisk ser vi ingen store kontroverser omkring de foreslåtte endringene. Vi vil derfor støtte innstillingen fra komiteen. Jeg vil likevel på vegne av partiet knytte noen kommentarer til saken, ettersom vi ikke er en del av komiteen.

Som vi har vært inne på i andre saker: Når det gjelder de økonomiske rammene i det norske medielandskapet, er det en utfordrende situasjon. Økt konkurranse fra utenlandske kanaler kombinert med strømmetjenester er krevende, og Senterpartiet ser derfor behovet for å imøtekomme norske kringkasteres behov for like konkurransevilkår vis-à-vis kringkastere som sender fra andre EØS-land. Samtidig må dette sjølsagt balanseres opp mot seernes interesse i å begrense eksponeringen av reklame.

Når det gjelder forslaget om å oppheve begrensningen av at samlede reklameinnslag ikke skal overstige 15 pst. av kringkasterens daglige sendetid, oppfatter Senterpartiet at dette ikke vil innebære noen store praktiske endringer. Både loven og AMT-direktivet vil fortsatt sette grenser for antall reklameminutter per time. Reklametrykket per klokketime i den tida vil ikke kunne øke noe særlig utover gjeldende regel.

For øvrig har vi merket oss at fjernsynsselskapene allerede ser ut til å ha tilpasset seg dagens regelverk ved å utvide sendetida, for på den måten å maksimere den 15 pst.-regelen. Jeg vil anta at fjernsynsselskapene allerede har maksimert utnyttelsen i «prime time», og at en oppheving av 15 pst.-regelen derfor vil få størst betydning for reklame i sendetida ut i de små timene.

Senterpartiet vil imidlertid slutte seg til Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartis generelle kommentar i innstillingen om at det samlede reklametrykket ikke bør økes. Senterpartiet slutter seg også til opphevelsen av § 3-4 og mener at det er en klok opprydding i regelverket, og vi vil også signalisere støtte til det mindretallsforslaget som representanten Bekkevold nettopp tok opp, om en endring i § 3-2 slik at reklame på delt skjerm kun skal være tillatt i direktesendinger som ikke inneholder avbrudd.

Arild Grande (A) []: Det er enighet om mye i denne saken. Det handler om å legge til rette for at norske kringkastere som sender med utgangspunkt i norsk regelverk, ikke skal få betydelig konkurranseulempe sammenlignet med kringkastere som har sendinger rettet mot det norske publikum, men som sender fra andre land med et helt annet regelverk. Det har Stortinget gjort opp gjennom mange år og kommet med tilpasninger som kan gjøre det bedre konkurransemessig for norske kringkastere som sender fra Norge. Vi slutter oss til at det foretas justeringer i regelverket, og det er det bred enighet om.

Så er det et annet spor som handler om konkurransesituasjonen som norske kringkastere lever midt oppe i. Det er at det er mange som har sendinger rettet mot det norske publikum, som sender med et helt annet regime, som sender reklame for spill som er ulovlig i Norge, og som er med og bidrar til økt spilleavhengighet og fare for at den norske spillmodellen og den norske idrettsmodellen står under betydelig press i framtiden. Derfor har vi skrevet i våre merknader at det bør legges inn et mye tyngre trykk fra norske myndigheters side for å hindre reklame for ulovlige spill. Det er mange årsaker til det, og jeg har vært inne på noen av dem. Jeg mener at statsråden har vært altfor passiv når det gjelder den muligheten som finnes innenfor AMT-direktivet til enten å få avtaler om å stoppe slik reklame eller for å vurdere en blokkering eller vurdere omgåelsesprosedyrer for f.eks. sladding. Vi etterlyser en statsråd som står opp for norsk idrett og for de spilleavhengige, og som har et betydelig tyngre press på arbeidet for å hindre reklame for ulovlige spill, og det benevner vi i våre merknader.

En annen ting er det faktum at Norges Fotballforbund har begått det jeg mener er en kardinalfeil ved å selge rettigheter til norsk fotball til aktører som er med og bidrar til at det norske folk blir utsatt for reklame for ulovlige spill og samtidig utkonkurrerer norske aktører. Det mener jeg er en betydelig svakhet med de avtalene som nå er inngått. Jeg har selv sett på noen av de kanalene. I en reklamepause alene var det fem reklamer for ulovlige spill pluss – kuriøst nok – en reklame for forbrukslån som man kunne få på dagen. Den kombinasjonen er gift for de spilleavhengige, og det er gift for norsk fotball og norsk idrett hvis denne utviklingen får pågå.

I dag er reklamemarkedet for ulovlige spill på ca. 600 mill. kr i året. Det er det raskest økende markedet i Norge for tiden. Den utviklingen sier det seg selv at ikke kan fortsette. Jeg mener at det, i tillegg til at kulturministeren bør legge et mye tyngre trykk på den saken, også påhviler ledere innenfor idrettsorganisasjonene et ansvar for ikke å sage av den grenen de sitter på, ved å inngå avtaler som undergraver den norske spillmodellen, den norske enerettsmodellen, og som på sikt kan true midlene som i dag går til frivillighet, til idrett, til ildsjelene.

Med det vil jeg også signalisere at Arbeiderpartiet støtter forslaget fra Kristelig Folkeparti som Geir Jørgen Bekkevold gjorde rede for.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg vil aller først oppfordre til at vi gjør noe med systemet – jeg skulle bare ha en kort merknad, men jeg har fått fem minutter. Jeg skal være rask, så dere behøver ikke være utålmodige.

Jeg vil knytte noen kommentarer til representanten Bekkevolds forslag. – Nå ser jeg at ministeren også har tegnet seg, så det kan hende vi får noen oppklaringer. Men jeg viser til at det i proposisjonen står at man tror «dette særlig vil gjøre seg gjeldende under såkalt prime time og i sendinger fra store begivenheter», så det er for så vidt allerede omtalt i proposisjonen. Det er noen ganger faktisk også en fordel med delt skjerm, for det vil kunne gjøre reklamen mindre forstyrrende, nettopp som representanten Bekkevold var inne på. Hvis en ligger og venter på siste skyting i skiskyting, er det ingenting som er mer irriterende enn at man går til reklame.

Jeg vil også vise til at det ikke er snakk om at det skal bli noe mer reklame i den forstand. Den øvre grensen på 20 pst. vil uansett fortsatt ligge fast.

Så har jeg bare lyst til å knytte en kort, kort kommentar til at vi jo lager lover fordi man trenger beskyttelse. Jeg tror kanskje ikke beskyttelsen mot delt skjerm er noe av det aller, aller viktigste vi behøver å bruke masse tid på. Jeg tror også at redaktørene av de ulike tv- og radiokanalene er i stand til å vurdere selv – når de ser seere eller lyttere forsvinne fordi de har for mye reklame, tror jeg kanskje de selv begrenser seg.

Presidenten: Presidenten vil opplyse representanten Eidem Løvaas og alle andre i salen om at det er maksimal taletid, inntil 5 minutter, og man kan velge å bruke 1 minutt – eller 2.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: I en tid med skjerpet konkurranse fra globale aktører er det viktig for mediemangfoldet at myndighetene legger til rette for å styrke norske kringkasteres konkurranseevne. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité har sluttet seg til regjeringens forslag om oppmykning av kringkastingslovens regler.

Regjeringen ønsker å bidra til at norske kringkastere får like gode rammevilkår som sine konkurrenter. Derfor inneholder proposisjonen endringer i kringkastingsloven som innebærer at norske regler for reklame og sponsing langt på vei harmoniseres med AMT-direktivets minimumsregler og innebærer at norske regler på området vil tilsvare reglene som konkurrentene er underlagt. Det skulle bare mangle for oss som er opptatt av å styrke det norske mediemangfoldet.

Forslaget vil derimot ikke gi adgang til å øke mengden av reklame, siden regelen om maksimalt 20 pst. reklame per klokketime ligger fast. Det tror jeg også det er viktig å understreke.

Reklame på delt skjerm i lange sendinger fra store begivenheter uten naturlige pauser er et eksempel på når reklame på delt skjerm vil slå inn. En slik praksis vil trolig også virke mindre forstyrrende enn regelrette avbrudd. Derfor vil jeg bare kort kommentere forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Forslaget handler om at det skal sendes reklame under direktesendte overføringer fra langvarige sportsevenementer som ikke har naturlige pauser, uten å avbryte programmet. Det er det som forslaget vi legger frem, omhandler. Forslaget har vært ute på høring, og i proposisjonen har vi lagt opp til at lovendringen om reklame på delt skjerm skal tre i kraft andre halvår av 2017. Det vil si at vi legger opp til at det skal tre i kraft fra 1. juli. Derfor tror jeg at grunnen til at mange partier ikke har gått inn på forslaget fra Kristelig Folkeparti, er at det skal tre i kraft fra 1. juli, og norske kringkastere har belaget seg på lovendringen. For eksempel har TV 2 basert seg på at endringene er på plass i tide, før sendingene fra Tour de France starter i sommer. Derfor sier vi at regjeringen i forskriftendringen vil ivareta og presisere de hensynene som vi har lagt opp til, som vi også sa i høringen, og som kringkasterne også forbereder seg på.

Inntil forskriftendringene har trådt i kraft, innebærer det i praksis at det ikke vil finnes sånne utfyllende regler, bl.a. om markering av reklame på delt skjerm. Jeg forutsetter at norske kringkastere vil opptre ansvarlig og i tråd med intensjonene bak reglene, selv om det nå i lovverket kommer på plass og vi sier at vi kommer til å presisere dette i forskriften. Hvis vi skulle ha utsatt dette ytterligere, hadde ikke det nye regelverket fått noen innvirkning på kringkasterne allerede fra i sommer og i høst.

Jeg vil avslutte med å si at de reglene som vi nå får på plass, forutsetter at reklameavbrudd plasseres slik at programmets verdi og integritet ikke forringes. Som nevnt er det også i kringkasternes egeninteresse ikke å støte fra seg seere, og derfor tror jeg de er veldig varsomme med å øke reklameandelen. Jeg deler ikke frykten for at adgangen til å tilby reklame på delt skjerm vil føre til utstrakt bruk i programmer der slik reklame vil virke forstyrrende. Likevel tror jeg det er viktig med en tydelig merking av reklame på delt skjerm, slik at seeren ikke skal være i tvil om at det er reklame man eksponeres for. Det er også derfor vi vil fastsette nærmere regler om merking av slik reklame i en egen forskrift, slik at det ikke skal være noen tvil – heller ikke for seeren – om hva man har krav på å bli opplyst om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Jeg tror kulturministeren overdramatiserer når hun snakker om forslaget fra Kristelig Folkeparti, som også flere andre partier slutter seg til. Enten det er regjeringens forslag eller Kristelig Folkepartis forslag som blir vedtatt, blir det jo vedtatt i dag. Kulturministeren har mange strålende medarbeidere som utmerket godt klarer å tilpasse forslag til forskrift, slik at det blir raskest mulig iverksetting. Så det kan det ikke være noen grunn til å være bekymret over.

Det jeg ville spørre kulturministeren om, var imidlertid det Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet skriver om i merknadene når det gjelder ulovlige spill og reklame for det. Her har vi fra Stortingets side trykket på gjennom hele perioden for å prøve å få regjeringen til å ta noen initiativer, men regjeringen har virket helt handlingslammet. Skjer det noe nytt fra regjeringens side når det gjelder å prøve å hindre tilgangen til reklame for ulovlige spill, eller må vi regne med at denne utviklingen bare fortsetter i framtiden, og at regjeringen sitter med hendene i fanget?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg skal berolige representanten Grande med at dette jobbes det med kontinuerlig. Vi har veldig stor oppmerksomhet rettet mot å arbeide for å stanse tv-reklame for utenlandske spillselskaper og grenseoverskridende pengespillreklame på tv. Det er vår høyeste prioritet i kontakt med EU-kommisjonen, ikke minst i arbeidet med AMT-direktivet. AMT-direktivet er, som representanten vet, under revisjon. Det nye direktivet vil trolig bli vedtatt i løpet av året, og da ligger det an til at vi vil komme med endring av det nye direktivet som klargjør hvilket handlingsrom man har nasjonalt for å blokkere ulovlig reklame for pengespill.

Vi er opptatt av å gjøre det vi kan for å hindre ulovlig reklame for pengespill, og jeg har god tro på at vi vil komme frem til en veldig god løsning, ettersom regjeringen og Kulturdepartementet har hatt veldig tett dialog med ESA og kommisjonen om den saken.

Arild Grande (A) []: Dette er ikke noe annet enn en avledningsmanøver. Det samme snakket har vi hørt gjennom hele perioden, at vi må undersøke hvilket handlingsrom som finnes. Men vi vet ganske mye om hvilket handlingsrom som finnes. Det er en lang rekke EU-land som har blokkering av IP-adresser, vi har en rekke eksempler på land som utmerket godt klarer å håndtere dette når det gjelder deres eget ønske om å beskytte innbyggerne mot reklame, og det å få et regelverk som harmoniserer med AMT-direktivet. Så å sitte og vente på den prosessen ser jeg ingen grunn til.

Vi har fremmet en rekke forslag i Stortinget tidligere, i forbindelse med spillmeldingen, som både handler om å utvikle det regelverket vi rår over, og om at vi må lytte til innspillene fra Lotteritilsynet der de har bedt om å få nye verktøy. Men der ble vi nedstemt av Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget. Hvorfor benytter ikke kulturministeren seg av de virkemidlene som hun rår over, men heller bare sitter og venter på EU og prosesser internasjonalt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er ganske overrasket over de harde ordene som Arbeiderpartiet nå har lagt seg til. Det å hevde at regjeringen driver med avledningsmanøver i forbindelse med revisjonen av og arbeidet med nytt AMT-direktiv, synes jeg faktisk er ganske alvorlige beskyldninger.

Vi utreder om tv-reklame for pengespill faller utenfor AMT-direktivets anvendelsesområde, og grunnen til at det tar litt tid – og kanskje ikke er så enkelt som Arbeiderpartiet vil ha det til – er at rettstilstanden er uavklart. Vi mener norske myndigheter har et handlingsrom, men her er vi i dialog med ESA, og vi må faktisk ha det helt klart på banen. Da går det ikke an å ty til lette løsninger. Vi må vite at vi har et solid grunnlag å basere de løsningene vi bestemmer oss for, på.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg hørte på kulturministerens innlegg, og jeg forstår på måten ting ble sagt på, at det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i denne saken, handler veldig mye om de samme tankene som man har gjort seg i departementet. Men hvis det er sånn at tv-selskapene selv skal finne ut av dette og ramme dette inn, er jeg allikevel ikke sikker på at vi kommer til å få en garanti for at det bare er i direktesendinger vi vil oppleve delt skjerm. Derfor har det vært viktig for oss å slå det fast fra Stortingets side. Jeg kan ikke se at det skal være noen dramatikk i dette forslaget vårt, all den tid kulturministeren på en måte selv – har gjort seg de samme tankene.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Regjeringen har ikke kunnet lage forskriftene, fordi vi har måttet vente på vedtaket fra Stortinget i dag, så vi er veldig glade for at vi får støtte til forslaget vårt, og at vi kan komme i gang med arbeidet med en forskrift. Vi har også i høringen vært veldig tydelige på det hva dette innebærer, og det er jeg trygg på at kringkasterne også har forberedt seg på. Og jeg er trygg på at Kristelig Folkepartis intensjon her er akkurat den samme som regjeringens intensjon, og at vi derfor er helt enige om målet. Jeg tror ikke det er noen uenighet om hva man ønsker å få til her.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Hvis det er sånn at man har ventet på et vedtak i Stortinget for å gå i gang med å jobbe med en sånn forskrift, har for så vidt Kristelig Folkeparti da gjort jobben. Det er derfor vi fremmer dette. Da kan jeg ikke forstå annet enn at kulturministeren kanskje kan be i hvert fall sitt eget parti, Høyre, om å stemme for dette forslaget, all den tid man har intensjoner om å fremme noe lignende selv.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Fra Kulturdepartementets side er det i hvert fall viktig at vi får presisert dette i forskriften. Nå får vi forhåpentligvis et vedtak i Stortinget i dag som støtter opp om det som er intensjonen i dette, at dette gjelder langvarige sendinger av f.eks. sportsevenementer der det ikke er naturlige pauser, og at man derfor kan ha en mikset ordning, som vi foreslår. Det er uansett det vi vil jobbe med i forskriften.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Kristelig Folkeparti kommer i dag til å stemme for sitt eget forslag og har egentlig et ønske om å stemme imot regjeringens forslag til § 3-2. Så jeg trenger en garanti for at den forskriften som regjeringen vil utarbeide, vil følge disse linjene, vil inneholde den begrensningen som Kristelig Folkeparti nå har i sitt forslag. Kan kulturministeren gi den garantien, sånn at vi – selvfølgelig – kan stemme for vårt forslag, men så eventuelt subsidiært støtte det som ligger i innstillingen?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Ja, jeg opplever at det er det vi er enige om, at intensjonen er den samme, og at Kristelig Folkeparti derfor kan gjøre det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6–8 behandles under ett. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel