Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2017

Dato: 30.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 322 S (2016–2017), jf. Dokument 8:53 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:51:35]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås om seismikkfrie områder (Innst. 322 S (2016–2017), jf. Dokument 8:53 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [] (ordfører for saken): I dette representantforslaget fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås fremmes det to forslag. Det ene forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanene for norske havområder opprettes seismikkfrie områder på norsk sokkel i områder som er særskilt verdifulle for fiskeriene.»

Det andre forslaget har ordlyden:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i petroleumsloven om at oljeleting i form av seismikk, grunne boringer o.l. ikke er tillatt i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.»

På slutten av denne stortingsperioden kan man vel slå fast at det har vært mange forslag med hensyn til petroleumspolitikken, men som det framkommer i innstillingen, ligger altså petroleumspolitikken fast, og det er med et stort flertall.

Petroleumsvirksomhet i Norge skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av de ytre miljøer. Det er også et stort flertall i komiteen som viser til at det kreves samtykke/myndighetstillatelse for all aktivitet, inkludert leteboring, utbygging, driftsfasen og avslutningsfasen, og at det legges stor vekt på å sikre god sameksistens med andre brukere av havet. Det er et viktig element i petroleumspolitikken, og det har blitt forsterket de seneste årene.

Norge er en av verdens største eksportører av fisk og sjømat. Vi er en av verdens største og mest avanserte skipsfartsnasjoner, dessuten er leverandørindustrien helt i verdensklasse. Norge er også helt i front når det gjelder havforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser. Alt dette er spredd langs hele norskekysten og er en del av den viktige verdiskapingen som skjer i landet.

Havstrategien som regjeringen la fram 21. februar i år, inneholder en oversikt over havnæringens viktighet for Norge. Av den beregnende verdiskapingen fra havnæringene på 760 mrd. kr i 2017, sto petroleumsnæringen for 668 mrd. kr. Det er også beregnet at havnæringens totale sysselsetting omfatter 256 000 personer, hvorav 193 000 er tilknyttet petroleumsnæringen. Det forteller vel med all tydelighet hvor viktig denne næringen er, og hvor viktig et stort flertall i denne salen synes at næringen er. Man må fortsatt legge forholdene til rette for at man skal ta del i denne verdiskapingen.

Når det gjelder forbud mot oljeleting i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, er det et stort flertall som viser til at kunnskap om ressursgrunnlaget på norsk sokkel er en avgjørende forutsetning for god og forsvarlig ressursforvaltning. Vi viser også til at forslaget om ikke å tillate oljeleting i form av seismikk, grunne boringer o.l. i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, vil kunne forhindre den norske stat i å innhente kunnskap om norske naturressurser og i å ivareta nasjonale interesser. Det vil også bryte med vår tradisjon om en fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av naturressurser og havmiljø. Vi baserer oss på at petroleumsnæringen fortsatt skal vokse i Norge, og det skal skje på den samme måten som det har skjedd til nå, gjennom kunnskap og god sameksistens med andre partnere i de områdene næringen er lokalisert.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Kysten har vært viktig for Norge siden de første menneskene slo seg ned her oppe i nord.

I denne saken vil jeg starte med fisken. Vi har høstet av det havet har gitt oss, og skapt oss et levegrunnlag. Fisken har gitt oss mat i alle tider og har også gitt oss store eksportverdier. Vi har i dag historisk høye bestander og oppnår høye priser i markedet. Norsk eksport av fisk er rekordhøy både i volum og verdi. Vi eksporterte hvitfisk for 13,8 mrd. kr i 2016. Det er rekord og en økning på 6 pst. Volumet økte med 7 pst. Dette er viktig verdiskaping som vi ikke kan risikere, og som er viktig for å gi Norge flere bein å stå på. Dette er det viktig at vi tar vare på.

Oljeutvinningen på norsk sokkel har vært et eventyr for Norge og har skapt store verdier. Dette vil petroleumsindustrien fortsette å gjøre i mange år framover. Men det må være noen kompromisser. Områder som er viktige for fisken, må vi skjerme fra seismisk aktivitet. Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at det kan skytes seismisk i disse områdene, og vi mener det er en for stor risiko forbundet med dette. Dette er sårbare områder som trenger et sterkere vern. Eksempelvis har Nordland VI en av de rikeste bestandene av torsk og er et viktig gyteområde for både torsk, sild og en rekke andre fiskearter. Vi har drevet fiske i disse områdene i århundrer og skal gjøre det i all framtid. Da må fisken få forrang framfor olje. Derfor støtter vi forslaget om seismikkfrie soner.

Til det andre forslaget er det viktig å huske at kartlegging av ressursgrunnlaget på norsk sokkel er viktig for å ha en god og forsvarlig ressursforvaltning. Hvis vi ikke tillater oljeleting i form av seismikk, grunne boringer og liknende i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, vil det gjøre det vanskelig å innhente kunnskap om norske naturressurser. Dette vil bryte med vår tradisjon om en fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av naturressurser og havmiljø. Kristelig Folkeparti støtter derfor ikke dette forslaget.

Jeg tar herved opp det forslaget som Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Norge er verdens nest største eksportør av fisk og sjømat og også en av de største produsentene av olje og gass i verden. I tillegg er vi definitivt et land som ligger helt i front når det gjelder en ansvarlig forvaltning av havets ressurser. Jeg vil også takke forslagsstillerne.

Det er ingen tvil om at skyting av seismikk har negative konsekvenser for fiskeri, først og fremst midlertidig, gjennom at det har en skremmeeffekt og er noe som vi må ta hensyn til. Det er positivt at det er gjennomført flere tiltak for å begrense effekten av seismisk skyting i de siste årene. Det er likevel fortsatt problemer med seismikk – det er arealkrevende og er definitivt noe som går ut over fiskeriene.

Det er viktig for Venstre at selv om vi anerkjenner at seismikk er viktig for petroleumsvirksomheten, er dette definitivt ikke noe hinder for at vi, slik det foreslås, kan opprette seismikkfrie områder. Det er jo engang sånn at seismikk for petroleumsvirksomheten må brukes innenfor de områdene hvor det er åpnet for oljeleting. Vi mener også at det vil være feil å gjøre det som ligger i det andre forslaget, å sette en stopper for seismikkskyting i alle områder som ikke er åpnet opp. Men vi trenger definitivt å gjøre det motsatte, dvs. i de viktigste og mest sårbare områdene for fiskeriene er det både fullt mulig og ønskelig at man setter av områder hvor det ikke skal være seismikkskyting, og de riktige prosessene for å foreta disse avveiningene må være i forvaltningsplanene for havområdene. Vi har jo Norskehavet til behandling nå, men senere kommer Barentshavet og Nordsjøen igjen, og da er det helt klart at som ett ledd i det å sette av og ivareta de mest sårbare områdene bør også disse gjøres til seismikkfrie områder, først og fremst fordi det er ingen grunn til å drive seismikkskyting for å kartlegge petroleumsressursene hvis en har bestemt seg for at her skal det uansett ikke åpnes opp for petroleumsvirksomhet. Så får man heller ta en diskusjon om det er grunnlag for å gjøre undersøkelser ut fra mer forskningsbaserte begrunnelser.

Så fra Venstres side vil jeg takke dem som har lagt fram forslaget. Vi støtter forslag nr. 1, om å be om at det opprettes seismikkfrie områder i de framtidige forvaltningsplanene. Dette er ett ledd i det viktige arbeidet vi gjør for bedre å ivareta de norske fiskeriressursene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Oljenæringa er ei stor og viktig næring og har vore viktig for Noreg dei siste 50 åra. Fiske har vore ei viktig næring for Noreg så langt tilbake i tid som 12 000 år for dei første busetjingane i Noreg, har tilført norsk økonomi ufatteleg mange gongar større verdiar til det norske samfunnet, og vil forhåpentlegvis, dersom havet blir forvalta riktig, tilføre verdiar til det norske samfunnet – og til norske kystsamfunn – i tusenvis av år framover i tid.

At det er sameksistens på havet mellom fiskeri- og petroleumsnæringa er tull og tøys, og at den sameksistensen som ein påstår er der, er kunnskapsbasert, er også feil, noko som eg skal gå inn på her. Regimet rundt seismisk oljeleiting avslører at det berre er retorikk når ein høyrer om sameksistens og kunnskapsbasert forvaltning.

Dagens prinsipp er: seismisk oljeleiting først – alt anna må kome etter. Det er ingen sameksistens.

Spørsmålet SV reiser i denne saka, er: Skal det vere slik i alle dei norske havområda? Skal seismisk aktivitet, skal petroleumsnæringa, ha forrang i alle norske havområde, eller kan det vere nokre få av områda som Stortinget har sagt ikkje skal opnast for petroleumsverksemd, og som vi veit er veldig viktig for fiskeria? Skal vi halde dei petroleumsfrie? Det er det «lille» spørsmålet. Dessverre er svaret på det frå dei tre største partia på Stortinget nei, petroleumsnæringa skal ha forrang overalt, i alle norsk havområde, noko som avslører at ein har ein næringspolitikk som består av ei einaste næring – alt anna på havet er berre parentesar i denne samanhengen.

Fiskeriministeren har vi ikkje høyrt noko frå i dette spørsmålet. Seismisk aktivitet på havet er ei ekstremt viktig sak for fiskeriministeren – ingenting høyrer vi frå det haldet. Også i regjering er olje- og energiministeren nummer éin og fiskeriministeren ein parentes.

Forskarane veit for lite om verknadene av seismikkskyting og kva det vil ha å seie for fisk. Ei samanstilling av forskinga på området frå 2009, utført av Havforskingsinstituttet, SINTEF, Forsvarets forskingsinstitutt, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Christian Michelsen Research antok at seismiske undersøkingar har ein skremmeavstand på 18 nautiske mil for torskefisk. Skremmeavstanden kan vere større for sild og andre pelagiske artar som har betre utvikla høyrsel enn torskefisk. I rapporten står det:

«I flere undersøkelser er det påvist betydelige fangstreduksjoner for fiskebåter som opererer i nærheten av fartøyer som driver seismisk datainnsamling.»

Ei omfattande undersøking blei gjord på Nordkappbanken i 1996. Den internasjonale forskinga antyda at dei fleste artane av sjøpattedyr vil kunne få kroniske høyrselsskadar dersom dei er nærmare enn 100 meter frå den seismiske kjelda. Fiskarar som kjenner fiskens vandring etter tusen års erfaringsutveksling fortel jamleg om omfattande skadar av skremming av fisk. Denne erfaringa må ein også ta på alvor.

Konfliktane mellom fiskarane og petroleumsnæringa har vore store, men alltid har omsynet til petroleum vege tyngst, som da det i 2006 blei gjennomført eit omfattande statleg seismikkprogram for dei uopna områda utanfor Vesterålen og Senja – særleg i 2008 var konfliktnivået høgt. Seismikkaktivitetar førte til at fiskeindustrien melde om fangsttap langt utover det staten tok ansvar for å erstatte. I løpet av denne treårsperioden opplevde fiskarane negative konsekvensar for det tradisjonelle kystfisket – etter sei, spesielt. Også i Barentshavet har vi sett, etter at aktiviteten har tatt seg opp, den same konflikten auke. I 2014 kritiserte f.eks. fiskarar i Aust-Finnmark seismikkskytinga i Barentshavet sør, og dei frykta for sesongens fløytlinefiske frå Vardø til Honningsvåg. Det er mange liknande typar tilfelle av konfliktar – og der kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Og sjølv om det kan vere ueinigheit om skadeomfanget av seismisk aktivitet, har altså oljenæringa innrømt at dette er ei problemstilling. Dersom det er nokre representantar i denne salen som føler at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, bør dei i alle fall følgje føre-var-prinsippet. Og dersom det ikkje er nok, vil eg åtvare mot å halde fram med denne politikken når det gjeld havet, når alle her omfamnar den positive utviklinga vi har sett i sjømatnæringa. La det ikkje berre vere eit spørsmål om ord; la det vere ein realitet også!

Eg tek hermed opp det forslaget vi har saman med Miljøpartiet Dei Grøne.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til forslagsstillerne for to viktige forslag.

Sameksistens kan ikke bety at alle skal gjøre alt på en gang. Det må for fiskerinæringens vedkommende bety at den fortsatt skal kunne drive sin næring uten at den blir hemmet av en oljenæring, som historisk sett skal vare kort, i forhold til en fiskerinæring, som skal vare lenge.

Det er viktig å huske på at oljevirksomheten har konsekvenser på i hvert fall to nivåer for fiskerinæringen. Det er de nære, kortsiktige konsekvensene som vi diskuterer her, og så skal vi ha i bakhodet de virkelig store konsekvensene som oljevirksomheten også har – og kommer til å ha – for fiskerinæringen, men som foreløpig overhodet ikke diskuteres i Stortinget.

Det ene er økte havtemperaturer som følge av fossil forbrenning i hele verden, som Norge er en svært ivrig bidragsyter til. Vi ser allerede fiskearter flytte seg i våre havområder i massiv skala. Makrellfiske i en isfri Isfjorden på Svalbard antyder at veldig store endringer er på gang og overhodet ikke har sluttet. Hva som blir enden på den historien, aner vi ikke, men den kan bli utrivelig for norske fiskerier. Det er en del av oljeansvaret.

Det andre er forsuringen av særlig kalde havområder, som vi har i Norge, og som truer enorme mengder organismer som er avhengige av kalk i skjelettet, som er viktige i økosystemet, og som er mat i de fiskeriene vi har ambisjoner om å ta vare på.

Det er det store bildet. Nettopp derfor er det viktig at fiskeriene på kort sikt ikke blir hemmet av oljevirksomhet der det ikke er nødvendig. Det bør være en selvfølge at de viktigste fiskeriområdene blir permanent beskyttet mot seismikk, som vi vet får fisk til å flytte seg. Dette har vi solid dokumentasjon for. Det er en direkte konsekvens for fiskere at fisken blir skremt vekk fra der det er meningen at den skal bli fisket. Det er overraskende at vi ikke kan få et stortingsflertall som støtter norsk fiskerinæring i dette, og det er ekstra overraskende at fiskeriministeren er så dørgende uinteressert i å ivareta sin egen næring på dette området.

Så har vi områder som foreløpig ikke er åpnet for oljevirksomhet. I de områdene foregår det fiskerier, og de fiskeriene bør ikke hemmes av oljevirksomhet og oljeleting som kan komme til å være helt unødvendig i et langt perspektiv. Stortingsflertallet har foreløpig ikke villet ta inn over seg at Norge kommer til å måtte begrense oljevirksomheten i ganske nær framtid, men vi burde i hvert fall kunne være enige om at der Stortinget ikke engang har åpnet for oljevirksomhet, der skal ikke fiskeriene utsettes for unødig, hemmende virksomhet fra oljenæringen. Derfor er det forslag 2, et fornuftig forslag, Miljøpartiet De Grønne kommer til å støtte.

Så vil jeg føye til én ting, og det er at det selvfølgelig er viktig å gjøre et klart skille mellom grunnleggende kvartærgeologisk kartlegging, som foregår – og skal foregå – i disse områdene. Den typen kartlegging foregår med ekstremt mye mer energisvake seismikkmetoder enn avansert oljeleting. Dette er selvfølgelig ikke virksomhet Miljøpartiet De Grønne ønsker å hemme med dette forslaget.

Statsråd Terje Søviknes []: Som flere representanter har vært inne på, er Norge en ledende havnasjon. Vi har på mange måter bygd på naturressurser i dette landet, og det kommer vi også til å være avhengig av i fortsettelsen.

Petroleumsnæringen er den klart største havnæringen. Den gir høy sysselsetting og ekstremt høy verdiskaping til fellesskapet, og sånn kommer det også til å være i tiårene framover. Tilsvarende er vi verdens nest største eksportør av fisk og sjømat, og det er også en næring vi skal utvikle videre.

Når det kommer til petroleumsnæringen, er seismikk et nødvendig verktøy i alle faser av virksomheten. Uten seismikk får vi verken god ressursforvaltning eller høy verdiskaping fra virksomheten. Helt fra petroleumsvirksomheten i Norge ble startet på 1960-tallet, har det vært viktig for myndighetene å sikre en god sameksistens der petroleums- og fiskerinæringen kan utøve sin virksomhet, begge to. Det er ikke enten–eller, men både–og. Arbeidsplasser i og verdiskaping fra begge næringene er viktig for regjeringen. I Norge skal vi fortsette denne kloke tradisjonen og forvalte både fiskeri- og petroleumsressursene på en bærekraftig måte også i framtiden, til det beste for det norske folket.

Respekten for hverandres arbeid og retten til å drive virksomhet på norsk sokkel er en forutsetning for godt samarbeid. Sameksistens innebærer at begge næringene må tilpasse seg til hverandre, og det gjør de. I noen tilfeller må fiskeriene vike i en periode, i andre tilfeller er det slik at myndighetene setter begrensninger for når man kan foreta seismiske undersøkelser eller boring i oljeførende lag, f.eks. knyttet til gytesesongen, som er viktig for fiskeriet. Det er også gitt ut en veileder for å bedre samarbeidet mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen fra departementene som er ansvarlig for disse næringene, i 2013.

I konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst, som ble gjort for ikke lenge siden, ble det også foretatt en vurdering av marin støy. Her viste man helt klart at det ikke er påvist fysiske skader på fisk, yngel eller fiskelarver som følge av seismikk, unntatt i sonene helt nær lydkilden, dvs. noen få meter, antydet fem meter, fra lydkilden.

Seismisk datainnsamling har foregått på norsk sokkel i tiår, og det er ikke påvist noen sammenheng mellom seismikk og bestandsstørrelser. Ja, det er en skremmeeffekt i en periode, men dette lar seg håndtere gjennom de reguleringer jeg har nevnt tidligere.

Forslaget om seismikkfrie soner på norsk sokkel vil derfor i ytterste konsekvens ramme vår velferd gjennom reduserte inntekter til staten og er noe jeg sterkt vil advare mot. Det vil også bryte med den lange og gode norske tradisjonen om å legge til rette for sameksistens mellom ulike brukere av havet, som har stått sentralt i vår politikk helt fra 1960-tallet.

Til forslag nr. 2 i representantforslaget: Det har en avgjørende betydning for vår ressursforvaltning. Det er kun staten som kan gå inn og foreta seismikkskyting og eventuelt grunne boringer knyttet til de områdene som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Det forslaget som ligger på bordet her fra mindretallet, vil kun medføre ulemper for den norske stat og dermed fellesskapet. Det er ingen konkretiserte gevinster av det forslaget, det vil bare hindre oss i å innhente kunnskap om våre naturressurser og dermed ivareta våre nasjonale interesser. Det vil bryte fundamentalt med vår norske, stolte tradisjon om en fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av naturressursene og havmiljøet om ikke vi fra statens side skal kunne foreta denne typen kartlegging av naturressursene. Og vi må aldri komme dit at vi ikke får kunnskap som grunnlag for de beslutninger som skal fattes når det gjelder framtidig eventuell petroleumsaktivitet i nye områder på sokkelen. Det er kunnskap som også representantene i dette huset har behov for i sin behandling av framtidige områder på norsk sokkel.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden legger vekt på at man kan ha både petroleumsaktivitet og fiskeri i samme område, at dette er en samhandling som er mulig. Samtidig er det sånn at selv om det kan være uenighet om hvor, er det en diskusjon om at man skal ha virkelig petroleumsfrie områder. Vi har i denne stortingsperioden en enighet om både Mørebanken, Lofoten, Vesterålen, Senja, Jan Mayen og iskanten, der det er diskusjon om akkurat hvilket grunnlag vi skal bruke. Også i framtiden vil det være områder som det besluttes at det ikke skal være petroleumsaktivitet i. For Venstre er det helt klart at disse er et absolutt minimum.

Spørsmålet mitt blir litt mer prinsipielt: I områder hvor man har en beslutning, og det er avklart at det ikke skal være petroleumsvirksomhet, vil det ikke der, etter statsrådens mening, være mulig i forvaltningsplanene å ha seismikkfrie områder?

Statsråd Terje Søviknes []: For meg er det avgjørende at vi til enhver tid har best mulig kunnskap om de ressurser som er til rådighet både på sokkelen og ellers, fordi vi er en naturressursnasjon. At man har enighet politisk om at man i en periode ikke skal gå videre med eventuell petroleumsaktivitet i visse områder, betyr ikke at det skal være sånn for alltid. Det er viktig at man ikke etablerer soner med forbud mot seismikk, eventuelt grunne boringer, fordi det er et virkemiddel for staten – dvs. fellesskapet, oss alle – til å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for eventuelle senere vurderinger av om disse områdene skal forbli ikke-tilgjengelig for petroleumsnæringen, eller om man på et tidspunkt likevel vil velge å åpne for petroleumsaktivitet.

Ola Elvestuen (V) []: Likevel – det som ligger i forslag nr. 1, handler nettopp om å komme ut av at dette bare er beslutninger som varer i en fireårsperiode, at man har en større langsiktighet ved at man legger det inn i forvaltningsplanene. Med vedtak i forvaltningsplanene om petroleumsfrie områder, altså det grunnlaget vi har for aktiviteten vi skal ha i havområdene: Vil det da i seg selv være noe problem også å gjøre disse til seismikkfrie områder? Jeg klarer ikke å se den motsetningen. Når man uansett har tatt beslutningen, kan dette være det som gir en ekstra ivaretakelse av de områdene.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er viktig at vi tar inn over oss at ny kunnskap kommer til fortløpende. Kunnskap må alltid ligge i bunn, fakta må ligge i bunn for våre vurderinger av om vi skal utnytte ressursene i et område eller ei. Det å låse for bruk av et av de viktigste virkemidlene, nemlig seismikk, for å skaffe oss ny kunnskap om ressursbasen – det kan komme ny kunnskap om hvordan olje- og gassvirksomhet spiller sammen med fiskeriressursene våre – vil være en særdeles lite klok politikk. Vi må ha en mulighet for at også kommende politikere, kommende generasjoner – for å sette det i et større perspektiv – kan gjøre vurderinger. Da vil det å låse et område gjennom et vedtak som her skissert, ikke være fornuftig politikk, sett fra regjeringens side.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden sa i svarinnlegget sitt til Elvestuen at det var viktig for komande generasjonar. For dei førre generasjonane og for dei framtidige generasjonane vil fiskeria openbert vere langt viktigare for velstanden, veksten og framtida som nasjon enn det oljeverksemda vil vere. Tidsperspektivet vi held oss til her, er kanskje – viss vi skal vere med på tenkinga til regjeringa – 50 år, maksimalt.

Det første spørsmålet mitt til statsråden er: I eit hundreårsperspektiv, vil petroleumsverksemda vere like viktig som sjømatnæringa?

Statsråd Terje Søviknes []: Det er alltid vanskelig å spå om framtiden, og det er ulike perspektiv på hvor lenge olje- og gassvirksomheten vil være den viktigste næringen i Norge. At vi vil få en dreining i energimiksen i verden, er det ingen tvil om. Vi må bygge opp fornybar energi og etter hvert fase ut olje- og gassvirksomhet.

Men Norge har store og viktige ressurser som vi kommer til å produsere og levere til markedet, for det er behov for olje og gass i verden i tiår framover. Om det er 50, 70 eller 100 år, gjenstår å se. Det er behov for olje og gass til langt mer enn til drivstoff, dvs. til forbrenning. Det er en rekke produkter som er avhengig av olje og gass som råstoff. Det at vi i Norge – i en stabil del av verden – skal ha potensial til å levere disse ressursene, mener jeg er helt avgjørende.

Derfor mener jeg at den konstruksjonen at det er motsetning mellom olje og gass og fiskeri, ikke er til stede. Det er mulig å få til begge deler.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Den konstruksjonen er det ikkje vi i SV som har funne på. Det er noko som forskarar, fiskarar osv. peiker på. Ministeren peikte på éin forskingsrapport, mens det finst ein drøss av andre som viser at det faktisk er ein konflikt.

Regjeringssjefen til statsråden her har reist land og strand rundt og opna det eine anlegget etter det andre, har snakka sjømatnæringa opp og sagt at dette er framtida til Noreg, osv. Fleire andre regjeringsmedlemer, også i partiet til statsråden her, har snakka opp sjømatnæringa: Dette er framtida. Likevel endar ein opp med å seie at absolutt alle havområda, uansett kor viktige dei er for andre næringar enn petroleumsverksemda, skal vere underordna det same regimet: Petroleumsnæringa skal ha forrang, uansett konsekvensar.

Spørsmålet mitt til slutt til statsråden er: Ut frå det som ligg på forskingsfronten, kva veit vi om skadeeffekten av seismisk aktivitet?

Statsråd Terje Søviknes []: Vi vet at det er veldig liten direkte skadeeffekt fysisk på fiskeriressursene, knyttet til seismisk aktivitet. Det som er avgjørende, er at vi må kunne klare å ha to tanker i hodet samtidig her, å ivareta både fiskerinæringen og petroleumsnæringen.

Jeg er en av dem som heier på sjømatnæringen – jeg har bakgrunn som fisker i sin tid – og ser at vi har et stort potensial for å utvikle både de konvensjonelle fiskeriene og også oppdrettsnæringen. Men vi må ikke konstruere større motsetninger enn det faktisk er. Ut fra den dialogen som jeg har hatt med fiskeriorganisasjonene: Ja, de er opptatt av seismikk, men de er også opptatt av at man har en god dialog med petroleumsnæringen for å avpasse hvilke næringer som skal ha forrang, og til hvilken tid. Det legges en del begrensninger på petroleumsnæringen fra myndighetenes side for å unngå at vi får ytterligere skade på fiskeriene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel