Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Siv Jensen, Torbjørn Røe Isaksen og Frank Bakke-Jensen vil møte
til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer
er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Tore Hagebakken.
Tore Hagebakken (A) [10:02:29 ] : På fire år har Fremskrittspartiet
rukket å kutte skattene med 25 mrd. kr og å øke avgiftene med 4 mrd. kr.
Skattekuttene fordeler seg slik at de rikeste i landet får 160 ganger
mer i skattekutt enn snittet for de 94 pst. med lavest formue, altså
en tier om dagen til folk flest – penger som fort spises opp av økte
barnehagepriser, økt elavgift og økte drivstoffavgifter, og flypassasjeravgiften,
som Fremskrittspartiet innførte og så sørget for å få økt utover
forslaget fra sine samarbeidspartier. Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, når
man ser tilbake på de fagre valgløftene fra Siv Jensens parti. I
regjering har Fremskrittspartiet sørget for millioner av kroner
i skattekutt til landets aller rikeste, mens folk flest er blitt
avspist med smuler – dette til tross for at det ikke har vært kontroll
over oljepengebruken i perioden.
I svarbrev fra finansminister Siv
Jensen til Stortinget framgår det at partileder Siv Jensen går til
valg på å kutte skattene og avgiftene med 50 mrd. kr i neste periode.
På spørsmål om hvordan skattekuttene fordeler seg, svarer finansminister
Siv Jensen at landets rikeste skal få nesten 2,1 mill. kr hver i
snitt i skattekutt dersom Fremskrittspartiet får bestemme de neste
fire årene. Hva så med de 94 pst. i landet med under 5 mill. kr
i formue? Jo, de skal få 340 kr hver i skattekutt i snitt ifølge
Siv Jensens beregninger. Mitt spørsmål til finansministeren blir
derfor: Hvorfor mener Fremskrittspartiet at landets aller rikeste
bør få 6 125 ganger mer i skattekutt enn folk flest?
Statsråd Siv Jensen [10:04:40 ] : Det var litt vanskelig å
forstå spørsmålet fra representanten Hagebakken. Jeg er ikke helt
sikker på om han spurte om hva som står i Fremskrittspartiets program
for neste fireårsperiode eller om han var opptatt av det denne regjeringen
har gjennomført i denne fireårsperioden.
Det er et faktum at denne regjeringen
har redusert skatter og avgifter med over 21 mrd. kr. Størsteparten
av skatte- og avgiftsreduksjonene har kommet helt vanlige familier
til gode. En helt vanlig familie med vanlig inntekt har fått over
8 000 kr i skattelettelser under denne regjeringen. I tillegg har
regjeringen funnet rom for å gjøre noe med den svært urettferdige
formuesskatten. Det er altså en særskatt på norsk eierskap. I en
tid hvor Arbeiderpartiet er veldig opptatt av å fremstå som om de
er opptatt av å bevare norske bedrifter på norske hender, er det
ganske oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet har en sånn kraftfull
motstand mot en formuesskatt som særskilt rammer norskeide bedrifter,
og som skaper stor forskjell mellom det å være norsk og eie norske
bedrifter og det å være utenlandsk og eie en bedrift i Norge. Det
er en forskjell denne regjeringen er imot. Vi ønsker å styrke rammevilkårene
for å etablere bedrifter i Norge. Vi mener det er en fordel for
Norge at nordmenn også kan eie disse bedriftene. Da handler det om
å redusere konkurranseulempen som ligger i formuesskatten. Men størsteparten
av det handlingsrommet regjeringen har brukt på skattereduksjoner,
har altså ikke gått til å redusere formuesskatten. Det har gått
til å redusere skatter og avgifter for vanlige bedrifter og for
helt vanlige folk. Sannheten er altså, som jeg sa i sted: En gjennomsnittsfamilie
har fått 8 000 kr i lettelser. Pensjonistene har kommet godt ut
av dette, med betydelige lettelser. Med andre ord: De store pengene
som har vært brukt på skattelettelser, har gått til vanlige folk.
Tore Hagebakken (A) [10:06:30 ] : At Fremskrittspartiet i regjering
har blitt som Høyre, et parti for den rikeste eliten, er åpenbart
for alle som har fulgt med i norsk politikk de fire siste årene.
Regjeringa sørger for at deres rike sponsorer har fått skattekutt
i bøtter og spann, mens folk flest ikke har merket noe særlig. Noen
som definitivt vil merke det dersom Fremskrittspartiet får bestemme
neste periode, er milliardærene. I 2012 laget E24 en oversikt over
hvor mye landets milliardærer ville få krympet skatten sin dersom
skatteopplegget Fremskrittspartiet nå går til valg på, ble gjennomført.
La meg eksemplifisere: En milliardær med en formue på 11 mrd. kr
ville fått redusert sin skatt med over 97 pst. En milliardær med
formue på 7,9 mrd. kr ville fått kuttet skatten sin med 99,5 pst. Hvorfor
ønsker finansministeren så sterkt å gjøre landets aller rikeste
personer til tilnærmet nullskattytere?
Statsråd Siv Jensen [10:07:43 ] : Her er det mye falsk rørende
omsorg fra representanten Hagebakken fra Arbeiderpartiet.
Hvis han hadde vært så opptatt av
gjennomsnittlige skattebetalere i Norge, hadde han ikke selv gått
til valg på å skjerpe skattene med 15 mrd. kr. Det er den store
forskjellen på Arbeiderpartiets valgløfte og Fremskrittspartiets
valgløfte. Vi går til valg på å fortsette arbeidet med å redusere
skatter og avgifter for vanlige folk, Arbeiderpartiet går til valg
på å skjerpe skattene og avgiftene for helt vanlige folk. Det er
en ærlig sak å ville det, men jeg er uenig.
Jeg mener også at vi må klare å redusere
skattetrykket for bedriftene våre, og da særlig for dem som er på
norske hender. Jeg skjønner ikke hvorfor Arbeiderpartiet mener at det
er riktig å forskjellsbehandle norske eiere av norske bedrifter
og utenlandske eiere av norske bedrifter. Det å gjøre det enklere
for utenlandsk kapital å investere i norske bedrifter og vanskeligere
for norsk kapital å investere i norske bedrifter, mener jeg er feil.
Jeg mener vi skal legge til rette for norsk eierskap til norske
bedrifter, og derfor betyr det noe hvordan vi innretter skattesystemet,
både når det gjelder formuesskatt og når det gjelder bedriftsbeskatning.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Truls Wickholm.
Truls Wickholm (A) [10:09:00 ] : Statsråden ser ut til å tro
at denne spørretimen er en replikkveksling, men jeg prøver meg med
et spørsmål.
Blant Fremskrittspartiets løfter
for neste periode finner vi at de vil kutte inntektene til landets
kommuner med 22 mrd. kr. Noen skal selvsagt betale denne regningen
når Fremskrittspartiet skal gi milliarder i skattekutt til landets rikeste.
Man kan spørre seg: Hva innebærer egentlig et inntektstap på 22 mrd. kr
for norske kommuner? Spør man SSB, bruker landets kommuner halvparten
av de pengene på skole, eldreomsorg og helse. Tar man med barnehage og
barnevern, er man oppe i 70 pst. Det jeg lurer på, er hvem som skal
betale denne regningen når Fremskrittspartiet skal gi milliarder
i skattekutt til de rikeste i landet. Er det eldre som skal fratas
en verdig omsorg? Er det skoleungdom som må sitte på slitne pulter?
Er det skolebygg som vil mangle oppussing? Eller er det folk som
skal fratas det lokale helsetilbudet?
Statsråd Siv Jensen [10:09:55 ] : Jeg antar at spørsmålet handler
om Fremskrittspartiets programformulering om å fjerne eiendomsskatten
i neste periode. Det er også et område hvor det er uenighet mellom
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet har vi jo
sett har vist sitt sanne ansikt i løpet av denne perioden, hvor
man har innført og høynet eiendomsskatten i en lang rekke kommuner.
Da kan man gjerne spørre seg hvem som skal betale regningen. I dette
tilfellet er det innbyggerne i kommunen som får regningen fra Arbeiderpartiet.
Det er folk som sier at de må ta barna sine ut av barnehagen for
å ha råd til å betale den eiendomsskatten som Arbeiderpartiet påfører
dem, også imot de løftene de faktisk ga i kommunevalgkampen.
Det vi har gjort i denne perioden,
er både å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for vanlige
folk og å styrke kommuneøkonomien. Det har vi gjort fordi vi vet
at kommunene har et betydelig ansvar for velferdsproduksjonen rundt
omkring i landet. Det handler om barnehage, det handler om skole,
det handler om eldreomsorg – det handler om viktige velferdsordninger.
Og sannheten er at kommuneøkonomien i dette landet går godt. Kommunene
går med solide overskudd. Stadig færre kommuner havner på ROBEK-listen.
Det tyder på at kommuneøkonomien er bra, og det tyder på at det
er rom for å gjøre endringer også når det gjelder eiendomsskatt.
Presidenten: Hans
Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:11:20 ] : Jeg lyttet veldig nøye
da representanten Tore Hagebakken snakket om sponsorer. La meg si
det sånn: Det er noen partier her som trenger noen sponsorer.
Perspektivmeldingen er en veldig
interessant melding. Vi har hatt om den i høring i finanskomiteen,
og mange mener at den er vel optimistisk på mange måter. I meldingen
skriver man at det er vanskelig å se for seg store skattekutt og
nye velferdsreformer samtidig framover. Finansministerens parti
har varslet at de går inn for 50 mrd. kr i skattelette i neste periode.
Mitt spørsmål er om finansministeren mener at Fremskrittspartiets
skatteletteløfter lar seg forene med det hun selv har lagt fram
i perspektivmeldingen.
Statsråd Siv Jensen [10:12:18 ] : Jeg er enig med representanten
Syversen i at perspektivmeldingen er et godt og lesverdig dokument.
Det forteller noe om det fantastiske utgangspunktet Norge har. Vi
er i en situasjon hvor vi i et langsiktig perspektiv drøfter hvordan
vi kan fortsette å forbedre velferden i Norge, når andre land må
lete etter muligheter for å kutte i velferdsordninger fordi de har
en betydelig strammere økonomi enn det vi har. Perspektivene for
norsk økonomi er altså at vi kan styrke velferden samtidig som vi
kan legge til rette for at flere kommer i arbeid.
Anbefalingen fra regjeringen er
helt klar: Den dårligste medisinen å møte fremtidens utfordringer
med er å øke skattene. Denne regjeringen har vist vei i samarbeid
med Kristelig Folkeparti og Venstre når det gjelder å redusere det
samlede skatte- og avgiftstrykket i denne perioden. Jeg mener at
det arbeidet må fortsette også i neste periode, rett og slett fordi
vi skal ha konkurransekraft for bedriftene våre. Det handler om
å la helt vanlige folk få beholde mer av sin egen inntekt.
Presidenten: Geir
Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:13:24 ] : Framstegspartiet vart stifta
som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter
og offentlige inngrep. Etter fire år med Framstegspartiet i regjering
har me ein netto avgiftsauke på 4 mrd. kr. Avgiftene har ingen sosial
eller fordelingsmessig profil. I tillegg til dette har me ein kraftig
auke i bompengar som betalast av folk flest, uavhengig av inntekt.
Regjeringa har innført bompengar i lufta, regjeringa har hatt ein
historisk auke i drivstoffavgiftene, og regjeringa har svekt pendlarfrådraget.
Etter fire år i regjering står Framstegspartiet
fram som eit «Siv Jensens Parti til nedsettelse av skatter for de
aller rikeste, økte avgifter for folk flest og flere statlige byråkrater».
Så mitt spørsmål er: Vil Siv Jensen garantera at om ho er finansminister
etter valet, vil dei avgiftene som er innførte i denne perioden,
verta fjerna?
Statsråd Siv Jensen [10:14:23 ] : Det er helt riktig at denne
regjeringen har fokusert på å redusere skatte- og avgiftstrykket,
og det kommer vi til å fortsette med – rett og slett fordi det handler
om å styrke konkurransekraften, og det handler om å la vanlige folk
få beholde mer av sin egen inntekt.
Så merker jeg meg at Senterpartiet
til stadighet bringer frem bompengespørsmålet når de utfordrer Fremskrittspartiet.
Men sannheten er at Senterpartiet selv er en av de ivrigste forkjemperne
for flere bompenger rundt omkring i landet – de stemmer for hver
eneste bompengeproposisjon. Derfor blir det litt hult for meg når
Senterpartiet i retorikk forsøker å fremstå som om de er mot bompenger, men
stemmer for ethvert prosjekt som handler om det. Sannheten er at
i løpet av denne fireårsperioden har bilistene samlet sett kommet
betydelig bedre ut enn det de gjorde under åtte rød-grønne år. Vi
har netto lettet bilavgiftene både for dem som bor i distriktene,
og for dem som bor i byene. Det handler om en erkjennelse av at
bilen er et viktig fremkomstmiddel, særlig i distriktene, hvor det
ikke er kollektive alternativer.
Presidenten: Snorre
Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:15:38 ] : For et år siden sto
finansministeren i Stortinget og sa at forskjellene i Norge ikke
øker. Det var en påstand hun måtte trekke tilbake etterpå, i et
pinlig brev til Stortinget. Derfor var jeg ganske overrasket da
finansministeren før påske i år igjen i denne salen hevdet – to
ganger – at forskjellene i Norge ikke øker. Det er et slag i trynet
på de uføre forsørgerne som har tapt tusenvis på tusenvis av kroner
under denne regjeringen. Det er et slag i trynet på de pensjonistene som
har måttet stramme inn livreima for tredje året på rad, på grunn
av de dårlige trygdeoppgjørene fra Fremskrittspartiet. Og det er
et slag i trynet på alle de menneskene som opplever at inntekten
deres i mindre grad enn før strekker til.
Hvorfor insisterer finansministeren
stadig på at forskjellene i Norge ikke øker, når regjeringens egne
tall viser at de har gjort det tre år på rad?
Statsråd Siv Jensen [10:16:28 ] : SV forsøker i hver eneste
spørretime å skape et inntrykk av at denne regjeringen ikke er opptatt
av å holde forskjellene i Norge små. Det er jeg uenig i. Snarere
tvert imot: Det er bred politisk enighet i Norge om at vi skal ta
vare på det faktum at forskjellene i Norge er små.
Det er én viktig grunn til at man
har sett en endring i den såkalte Gini-koeffisienten, og det handler
bl.a. om at vi har gjennomført en skattereform som bidro til tilpasninger som
gjorde at mange tok ut mer utbytte. Det handler jo ikke om at forskjellene
mellom folk øker. Det var skattetilpasning til skattereformen. Forskjellene
i Norge er små, og grunnen til at de er små, er at vi har et vell
av skattefinansierte velferdsordninger som det er bred politisk
enighet om at vi skal ta vare på. Det er grunnen til at det er mindre
forskjeller mellom folk – det at det ikke er lommeboken som avgjør
om en har muligheten til barnehageplass, muligheten til skole eller
muligheten til å komme seg videre i livet. Det er ordninger vi skal
ta vare på.
Regjeringen har, i motsetning til
den forrige, lagt frem en strategi mot barnefattigdom. Det er noe
jeg husker SV skulle fjerne med et pennestrøk, men aldri klarte.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Anders Tyvand (KrF) [10:17:55 ] : Lærerne er skolens viktigste
ressurs. For å skape en god skole for alle trenger vi nok lærere
og godt kvalifiserte lærere, med både faglig og pedagogisk kompetanse.
Men i dag er det tusenvis av elever i den norske skolen som undervises
av ufaglærte. Bruken av ufaglært arbeidskraft i skolen har ikke
vært så høy på 15 år. Det gir grunn til bekymring. Ifølge Kunnskapsdepartementets
egne tall vil Norge trenge 35 400 nye lærere de neste ti årene for
å erstatte lærere som går av med pensjon, og for å erstatte ufaglært
arbeidskraft.
Kunnskapsministeren har uttalt seg
offensivt om at han vil gjøre læreryrket mer attraktivt, men resultatet
av regjeringens politikk ser ut til å være det motsatte. Søkningen til
grunnskolelærerutdanningen har gått ned fra i fjor til i år, og
samtidig som færre vil bli lærere, er det flere av dem som ønsker
å bli lærere, som ikke får muligheten til det. Kravet om karakteren
4 eller bedre i matematikk fra videregående for å kunne utdanne
seg til lærer har ført til at mange ikke kommer inn på studiet,
selv om mange av dem har gode vitnemål. I fjor gikk vi glipp av
minst 367 framtidige lærere – kandidater som forsøkte å forbedre
matematikkarakteren sin, uten å lykkes. Dette var nok ikke kandidater
som hadde en plan om å bli matematikklærere, men som kanskje hadde
en drøm om å bli norsklærere, historielærere og samfunnsfagslærere,
som den norske skolen sårt trenger. Samtidig sto det flere hundre
studieplasser tomme ved lærerutdanningene i Norge.
Mitt spørsmål er om kunnskapsministeren
er fornøyd med sin egen strategi for å gjøre læreryrket mer attraktivt, og
om han mener at regjeringens politikk er fornuftig, når målet er
å skaffe nok kvalifiserte lærere i skolen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:19:55 ] : Jeg er ikke fornøyd
med resultatene. Da hadde det ikke vært grunn til å stille til valg
en gang til – og håpe på at regjeringen og dette flertallet ville
bli gjenvalgt.
Jeg mener at vi har en offensiv
strategi – se bare på hva vi gjør: Sammen med Kristelig Folkeparti
har vi bevilget 1,3 mrd. kr til flere lærerstillinger for de aller,
aller yngste barna, som betyr at selv om det har blitt flere elever,
har gruppestørrelsene, slik vi måler dem, gått ned i 1.–4. klasse.
Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre introduserer vi nå et
nytt rekrutteringsstipend i praksis, som gjør at hvis man får full
pott – både blir lærer, fullfører på normert tid, blir lærer i 1.–7. klasse
og på toppen av det tar jobb i Nord-Norge – kan man få avskrevet
opp mot 160 000 kr av studielånet sitt. Det er massivt.
Så vet jeg at Kristelig Folkeparti
ikke er for karakterkravet i lærerutdanningen, men jeg vil bare
minne om to ting:
For det første: Det er riktig at
det var en nedgang, men det har ikke vært en veldig stor nedgang
eller vært veldig mange tomme plasser sammenlignet med situasjonen
de siste fem–seks–syv årene. Det andre er at hvis man ser på det
som vi sliter mest med rekrutteringen til, nemlig lærere til 1.–7. trinn,
ser man at der er matematikk obligatorisk. Alle disse lærerne skal
ut i skolen, matematikk er obligatorisk i lærerutdanningen deres,
og de skal ut og – i hvert fall i teorien – undervise i matematikk.
Regjeringen mener – og har vel støtte fra flertallet i Stortinget
– at både det å stille krav om at man har fordypning i faget man
underviser i, og å si at det er en 4-er som må til for å komme inn på
lærerstudiet, er viktig også av den grunn.
Jeg mener at man på sikt selvfølgelig
kunne rekruttert flere lærere ved å senke kravene for å komme inn.
Jeg har ikke tro på det som strategi. Jeg tror snarere på at vi
må få frem at læreryrket er utfordrende, viktig – Norges viktigste jobb.
Det er spennende, det krever mye av en. Det at det er litt vanskelig
å komme inn, er et signal om det.
Anders Tyvand (KrF) [10:21:58 ] : Nå er det jo ikke bare lærere
i de laveste klassetrinnene man sliter med rekrutteringen til, det
gjelder også rekrutteringen av ungdomsskolelærere, som ikke nødvendigvis
skal undervise i matematikk, men som skal undervise i andre fag,
som norsk, historie og samfunnsfag. Jeg mener det treffer svært
dårlig når man stiller et karakterkrav knyttet til én spesifikk
karakter som ikke vil være relevant for den lærerens yrkesutøvelse.
Jeg har tidligere stilt statsråden
spørsmål om han tror at en del av dem som nå blir avvist fra lærerstudiet,
kunne blitt gode lærere. Det sa statsråden at han trodde. Det er altså
en innrømmelse av at vi nå går glipp av potensielt gode lærere framover
med den politikken regjeringen fører.
Så er det selvfølgelig sånn at det
er mange som ikke kommer inn på andre studier heller, på medisin,
på journalistikk, f.eks., men der har vi jo ikke hundrevis av studieplasser
som står ledige.
Resultatet nå blir et enda større
behov for ufaglærte i skolen framover, og mitt spørsmål er: Er det
bedre at vi har ufaglærte som underviser i skolen, enn at vi har
norsklærere som er utdannet lærere, men som kanskje sliter litt med
matematikken?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:23:09 ] : Svaret på det direkte
spørsmålet er nei, men jeg mener at det heller ikke er situasjonen,
og det er derfor vi gjør mer nå for å rekruttere flere inn i læreryrket.
Jeg har lyst til å snu litt på problemstillingen.
For før vi skjerpet kravet i matematikk, var det allerede et krav
der. Man skulle ha 3 i norsk, engelsk og matematikk, og 3,5 i snitt.
Da må vi være så ærlige å innrømme at det helt sikkert er personer
som hadde f.eks. 2 i matematikk, som ikke hadde tenkt å undervise
i det, men bli lærer på ungdomsskolen, og som vi dermed gikk glipp
av. Som politiker kan man selvfølgelig ikke si at det ikke kan skje.
Spørsmålet vi må stille oss, er
– overordnet sett: Hvordan skal vi heve prestisjen til lærerstudiet
og læreryrket? Da tror jeg på det vi gjør med økonomiske oppmuntringer, avskrivning
av studielån, men jeg tror også at hvis vi skal få de flinkeste
i Norge til å ønske å bli lærere – det viktigste yrket i Norge –
må vi vise at dette er et krevende, utfordrende og vanskelig studium,
men også utrolig givende.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Marie Ljones Brekke.
Marie Ljones Brekke (KrF) [10:24:25 ] : For å sikre nok kvalifiserte
lærere i skolen framover er det ikke bare viktig å rekruttere nok
studenter til lærerutdanningen, men også å holde på de lærerne vi
har. I dag er det ca. 40 000 utdannede lærere som jobber utenfor
skolen. I rapporten ««Reservestyrken» av lærere» ble det bl.a. pekt
på at den totale belastningen må reduseres, og at klassene må bli
mindre, sånn at lærerne kan få mer tid til den enkelte elev.
Det kan se ut som om vi er i en
ond sirkel. Flere elever per lærer fører til at flere lærere slutter.
Tror statsråden at en satsing på økt lærertetthet kan bidra til
å tette lekkasjen av lærere som vil ut av skolen, og kanskje få
flere lærere tilbake til kateteret?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:25:18 ] : For det første
er det ikke slik basert på de tallene vi har, at det blir færre
lærere og flere elever i skolen. Hvis man ser på gruppestørrelsen
i norsk skole, er den stabil. For 1.–4. trinn går den faktisk ned,
selv om det har blitt flere elever, og det er nok mye takket være
ikke minst Kristelig Folkepartis innsats for å få regjeringspartiene
med på å gi 1,3 mrd. kr til flere lærerstillinger øremerket for
1.–4. trinn.
Så har vi også gjort mye for å fjerne
unødvendig rapportering i skolen, f.eks. fjernet vi et krav om at
man skulle dokumentere at underveisvurdering var gitt. Det holder
å gi underveisvurdering, man trenger ikke å dokumentere det også.
Vi har forenklet andre rapporteringsrutiner. Vi har faktisk, i motsetning
til tidligere regjeringer, fjernet en obligatorisk prøve på videregående
skole – også for å lette arbeidsbyrden for lærerne.
Jeg tror det aller viktigste for
å få flere lærere til å bli i yrket er at vi har en bedre veiledningsordning
for nyutdannede lærere, og det er vi nå i gang med å utarbeide sammen med
partene.
Presidenten: Martin
Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Martin Henriksen (A) [10:26:36 ] : Vi vet at lærermangelen
vil øke, særlig gjelder det i Nord-Norge. Samtidig er det altfor
få som søker seg til lærerutdanningen. I Nord-Norge vet vi det er
altfor mange tomme stoler på lærerværelsene, det er altfor mange
tomme pulter i lærerutdanningen. Dette har vi visst lenge, det er
ikke noe nytt, faresignalene har vært der lenge – i flere år. Derfor
må jeg si at kunnskapsministeren har ventet lovlig lenge med å komme
med nye tiltak, som f.eks. ettergivelse av studielån. Denne typen
virkemidler har Arbeiderpartiet foreslått i lengre tid, men det
er altså først i vår at regjeringa har foreslått nye tiltak som
ettergivelse av studielån, og det attpåtil noen dager før søknadsfristen
til lærerutdanningen utløpte. Mitt spørsmål er egentlig hvorfor
kunnskapsministeren ble overbevist om at dette var nødvendig først
nå i siste sving før valget, når han har fått advarslene i lengre tid.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:27:39 ] : Utfordringen med
å rekruttere nok lærere i Nord-Norge er ikke fire år gammel, den
er ikke tolv år gammel, den er 20 år gammel – sannsynligvis enda
mer enn det. Vi gjør nå masse, vi samarbeider med kommunene i nord,
som er veldig klar over problemstillingen og opptatt av – sammen
med universitet og høyskoler – å øke rekrutteringen. Så er det helt
riktig som representanten sier, at det kanskje kraftigste virkemidlet
fra statens side er at man kan få godskrevet opp mot 160 000 kr,
hvorav de siste 55 000 kr forutsetter at man jobber i nord.
Jeg vet at dette ikke er et replikkordskifte,
men spørsmål. Men siden representanten Henriksen sier at dette har Arbeiderpartiet
foreslått lenge: Hvis jeg ikke husker feil, var forslaget i Arbeiderpartiets
alternative budsjett 5 mill. kr til en forsøksordning med avskriving
av stipend. Det er klart at 5 mill. kr til en forsøksordning med
avskriving av stipend kan man kalle mye, men spesielt kraftfullt er
det ikke.
Presidenten: Anne
Tingelstad Wøien – til oppfølgingsspørsmål.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:28:43 ] : Jeg la merke til at
statsråden sa de hadde en offensiv strategi for å rekruttere lærere.
Vi må merke oss at den offensive strategien har ført til at vi har
flere ufaglærte lærere i skolen nå enn vi noensinne har hatt. Jeg
vil slutte meg til det som forrige representant akkurat sa, at situasjonen
er spesielt alvorlig i Nord-Norge. Selv om man hadde besatt alle plassene
som er utlyst, ville man ikke dekket opp landsdelens behov for framtidige
lærere. Det er veldig utfordrende.
Regjeringa har forsterket denne
utviklingen ved å øke karakterkravet i matematikk, sjøl om det ikke
er nok studenter med karakteren 4 som kommer til å søke seg inn
på lærerskolen. I tillegg har man avskiltet en rekke allmennlærere
som allerede hadde en grunnutdanning.
Jeg har lyst til å spørre statsråden
om han synes det er tilfredsstillende at regjeringas prosjekt for
økt lærerkompetanse i realiteten fører til flere ufaglærte i skolen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:29:44 ] : Når det gjelder
tallene for flere ufaglærte i skolen, var det en massiv økning i
årene 2005–2010. Så gikk det litt nedover, og så er det helt riktig
at man har hatt et lite hopp nå. Det kan også – har Utdanningsdirektoratet
gitt beskjed om – være noe med spørsmålsstillingen, bare så man
er klar over det.
Det er ikke riktig at vi har avskiltet
lærere. Alle lærere som har jobb i skolen, kommer fortsatt til å
ha jobb i skolen. Men det vi har sagt, er at vi vil ha det som krav
– vi skal bruke tid på å gjennomføre dette – at hvis man skal undervise
i matematikk, har man fordypning i matematikk, hvis man skal undervise
i norsk, har man tatt norsk i grunnskolelærerutdanningen, og hvis
man skal undervise i engelsk, har man faktisk tatt engelsk i grunnskolelærerutdanningen.
Jeg mener det er et helt rimelig krav å stille at det holder ikke
bare å ha hatt matematikk på videregående skole, og ikke hatt matematikk
i lærerutdanningen, og så gå ut og undervise i matematikk. Det er
et krav vi ønsker å stille. Og vi har tredoblet antallet videreutdanningsplasser
– over 6 000 lærere får det – nettopp for å kunne oppfylle målet.
Presidenten: Gunhild
Berge Stang – til oppfølgingsspørsmål.
Gunhild Berge Stang (V) [10:31:02 ] : Debatten om talet på
lærarar i skulen må ta fatt i problemet i rett ende og sikre at
det blir rekruttert tilstrekkeleg med kvalifiserte lærarar før ein
fordelar desse utover klasseromma. Utfordringa i norsk skule er
ikkje at det er for mange elevar i klasseromma, men at det er for
få vaksne der og ein for utstrekt bruk av ufaglærte. Det er eit
problem at det framleis er for få som har lyst å bli lærarar, og
at ein ikkje har lykkast med å halde på dei som har teke lærarutdanning.
Mykje er gjort for å motverke dette:
kvalifiseringsstipend, avskriving av studielån, betre lærarutdanning,
og mykje ligg til behandling i Stortinget i samband med forslaget
frå Venstre om «Lærarløftet 2».
Mitt spørsmål til statsråden tek
utgangspunkt i gårsdagens likestillingsdebatt, og at delen mannlege
lærarar i grunnskulen blir mindre kvart år. Kvifor trur statsråden
at det er slik, og er det noko statsråden meiner at regjeringa kan
gjere konkret med dette problemet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:32:02 ] : Jeg har ikke noe
forskningsbelegg for å si hvorfor færre mannlige lærere søker seg
til grunnskolen. Hvis man ser på ungdomstrinnet og videregående
skole, er det en mye jevnere fordelt. Men jeg har allikevel en tanke
om det, og det må komme på kvalifisert synsing-kvoten: Jeg tror
at man i mange år – og dessverre har dette kanskje også en kjønnsdimensjon
– har fremstilt det å jobbe i grunnskolen mer som et omsorgsyrke
enn som det som det er, nemlig et kunnskapsyrke, et ekspertyrke,
hvor man ikke er ekspert på å skrive ordet «sol» eller løse regnestykket
2+2=4 – det kan vi alle sammen – men ekspert på hvordan små barn
lærer og utvikler seg, man er pedagogisk og didaktisk ekspert. Jeg
tror dessverre at det også har bidratt til å snakke ned fagligheten
i grunnskolen og viktigheten av god og tung utdannelse for de yngste
elevene, som kanskje har bidratt til at færre menn søker seg dit.
Presidenten: Audun
Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:33:20 ] : Resultatet etter fire år
med Høyre ved roret er at andelen ufaglærte som underviser i norske
klasserom, øker, mens lærertettheten i grunnskolen går ned. Det
er ikke mye å feire. Så ble det i forrige uke kjent – gjennom Bergens
Tidende – at på toppen av dette har man gått ut med en beskjed om
at deler av de midlene som er bevilget til flere lærerstillinger,
ikke skal brukes til faste ansettelser, slik at bl.a. Bergen kommune
da ikke har brukt de pengene på å ansette flere faste lærerstillinger.
Så har det vært en litt uelegant
manøver i avisen, der det ser ut som om departementet skylder på
direktoratet, men alt dette er jo statsrådens ansvar, og derfor
lurer jeg på hvordan det kunne skje, og hva statsråden har tenkt
å gjøre for å rydde opp.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:34:09 ] : La meg først korrigere:
Lærerandelen i skolen går ikke ned. Den er stabil over tid, og det
man så på de siste tallene, var at gruppestørrelsen for de yngste
barna, 1.–4. trinn, går ned, altså at det blir mindre grupper sammenliknet
med hvor mange lærere det er.
Når representanten Lysbakken – jeg
har for øvrig levert et svar til Stortinget i dag på representantens
skriftlige spørsmål også om dette – sier at vi skylder på direktoratet, er
det rett og slett av den enkle grunn at direktoratet hadde gjort
en feil. Enigheten på Stortinget er helt soleklar. Dette er permanente
midler, regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er
enige om det. Det skal brukes til lærere på 1.–4. trinn. Vi har
sett på teksten i brevet som ble sendt til kommunene. Den er også
grei, men ved henvendelser fikk en del kommuner beskjeder som ikke
var riktige. Dette blir nå korrigert fra Utdanningsdirektoratets
side, og jeg tar ansvar for at det blir korrigert, selvfølgelig.
Men feilen lå der.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:31 ] : Mitt spørsmål går
til EU-minister Frank Bakke-Jensen.
Ifølge tysk media ønsker EU-kommisjonen
å presse våre naboland – Sverige og Danmark – og seks andre EU-land
til å vrake sin egen valuta og innføre euroen. Danmark og Sverige
skal ikke lenger ha muligheten til å ha kronen – den skal vrakes,
og euroen skal innføres innen 2025. Euroen skal være valutaen til
hele unionen. På svensk tv bekreftet en EU-kommissær nettopp det,
at målet er at alle land i EU skal ha euro. I Norge har det norske folk
i avstemningen om EF i 1972 og EU i 1994 sikret at vi ikke er EU-medlemmer,
sikret vår egen krone og sikret at vi ikke har euro. Det ville vært
en historisk tabbe å skrote kronen og erstatte den med euro. Høyre
har entusiastisk kjempet for gang etter gang – Norge må vrake sin
selvstendighet, bli medlem i EU og innføre euroen. Erna Solberg har
vært en av de fremste talskvinnene av alle. La meg sitere to tidligere
uttalelser fra Erna Solberg:
«For meg fremstår etter hvert at
Norge vil inngå i euro-samarbeidet ved EU-medlemskap som et viktigere
og viktigere argument.»
I Bergensavisen skrev hun:
«(…) ved EU-medlemskap kan vi også
bli med i euro-samarbeidet. Det ville vært en stor fordel for mange
norske bedrifter.»
Mitt spørsmål til Frank Bakke-Jensen
er: Støtter statsråden Erna Solbergs tidligere uttalelser om euro?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:37:18 ] : Nå er ikke jeg riktig
sikker på hvor gamle de sitatene fra Erna Solberg er. Jeg er trygg
på at de kommer i en god og sunn debatt om eurosonen og om et EU-medlemskap.
Vi har vært ganske klare på at en debatt om norsk EU-medlemskap ikke
er førsteprioritet for oss i dag, men vi er opptatt av å diskutere
vårt forhold til Europa og vårt forhold til EU, også i en finansiell
sammenheng. Det er litt merkelig at man på hjemmebane fra en del
av EU-motstanderne og motstanderne av EØS-avtalen har et så smalt
syn på eurosamarbeidet. Vi skal være klar over at en god del av
de landene som har slitt økonomisk, kom inn i et eurosamarbeid –
det trenger ikke bare være positive historier fra inngangen – og
at eurosamarbeidet har vært med på å hjelpe dem ut av finanskrisen
og på bedre vei. Så et forenklet syn på eurosamarbeidet i EU vil
jeg faktisk advare mot.
Også når det gjelder den norske
krona, selv om den står seg godt i dag, er det økonomer som sier
at det er usikkerhet rundt hvorfor den norske krona er på det nivået
den er. Kanskje burde den ha ligget på et annet nivå. Vi skal være obs
på at finansielt samarbeid og internasjonalt samarbeid kan være
et gode, og at et regelverk rundt de finansielle institusjonene
som regulerer hvordan den økonomiske politikken i forskjellige land
føres, også kan være et gode.
Så skal ikke jeg svare ja, jeg støtter
noen uttalelser fra Erna Solberg, rett og slett fordi jeg ikke er
sikker på hvor de kommer fra, og fordi jeg ikke vet sammenhengen
de ble gitt i.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:39:20 ] : Den ene uttalelsen
kom på årsmøtet til Europabevegelsen, som ønsker at Norge skal bli
en del av unionen. Den andre uttalelsen kom i Bergensavisen.
Utenrikspolitisk talsmann for Høyre,
Øyvind Halleraker, ble utfordret på det samme, og han uttalte sommeren 2015:
«Det er like sant i dag som det
var da Erna sa det i 2005.»
Høyres Øyvind Halleraker var meget
tydelig på at det er like sant i dag som det var i 2005 at vi bør
innføre euroen i Norge. Er statsråden enig med representanten Halleraker i
at det er et mål at Norge innfører euro?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:40:00 ] : Det var veldig avklarende,
for det viser at man er nødt til å ha et tidsperspektiv på mellom
15 og 20 år for å finne spisse utsagn som kan farge debatten i dag.
Fra 2005 har EU vært igjennom en
utvidelse opp til 28 land. Man har vært igjennom en finansiell krise,
som ikke startet på grunn av eurosamarbeidet, men som startet av
helt andre grunner, og vi har sett tegn på at man med det europeiske
samarbeidet innenfor Den europeiske union har evnet å hjelpe en
del av de økonomisk svakere landene.
Når en reiser rundt til en del av
de landene som kom inn i Den europeiske union i 2004, en del av
de tidligere østblokklandene, ser en at de veldig glad for eurosamarbeidet,
de er veldig glad for den støtten de får til å bygge finansielle
institusjoner for å bygge et lovverk som gjør at de kan regulere
økonomien på en bra måte. Og så skal jeg avslutte med å si at nei,
jeg ser ikke umiddelbart at eurosamarbeidet (presidenten klubber)
ville være det viktigste…
Presidenten: Tiden
er ute.
Det åpnes for oppfølgingsspørsmål
– først Geir Pollestad.
Geir Pollestad (Sp) [10:41:19 ] : Eg vil starta med to meldingar
som næringskomiteen har behandla. Den eine er reiselivsmeldinga.
Der vart det peikt på kronekursen som eit viktig bidrag til vekst
i reiselivsnæringa. Den andre er industrimeldinga, der regjeringa
på ei av dei første sidene understrekar betydninga av kronekursen
for å sikra vekst i konkurranseutsett næringsliv.
Så representerer statsråd Bakke-Jensen
eit parti som i sitt program har at ein ønskjer full deltaking i
EU. Eg må seia at det er litt spesielt at me har ein europaminister
i denne regjeringa som ikkje greier å ha eit syn på eit så viktig og
sentralt spørsmål, og svarer på kva som er bra for andre land i
Europa.
Spørsmålet frå Senterpartiet er:
Bør Noreg, etter europaministeren sitt syn, innføra euro?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:42:12 ] : Nei. Men premisset
legges jo ikke opp slik, i og med at en tar med de to meldingene.
For det første er det slik at reiseliv,
som annen eksportrettet næring – reiseliv er egentlig en eksportrettet
næring – er avhengig av en kronekurs som balanserer i forhold til kostnadsnivået
i Norge, for at vi kan selge de produktene vi har. Når vi selger
fisk, er kronekursen viktig, for det forteller hvor mange norske
kroner vi får igjen for en euro – kronekursen gjør det. Det samme
er det med reiseliv, for at en eksportrettet næring bare kunne komme
hit og hente disse varene. Så det å si at når vi peker på kronekursen
– og det er viktig – er det automatisk å peke også på eurosamarbeidet,
og det blir ikke riktig.
Jeg har sagt at i framtiden mener
jeg at et EU-medlemskap for Norge vil være riktig, rett og slett
fordi fredsprosjektet EU kler en nasjon som Norge, det kler det
norske verdisynet. Og i og med at vi i dag har dratt fram 2005,
sier jeg at det er nyanser i det med eurosamarbeidet, men et EU-medlemskap
i framtiden: Ja, det vil innebære et eurosamarbeid for Norge.
Presidenten: Snorre
Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:43:25 ] : Dette er jo kjempeartig.
For de aller fleste vil jo være enige om at et eurosamarbeid er
en ganske sentral komponent av en eventuell framtidig EU-søknad
– da presumptivt fra en Høyre-ledet regjering. Jeg regner jo med
at Frank Bakke-Jensen virkelig vil inn i EU når han sier at
han vil inn i EU, og da er det all grunn til å forvente et litt
tydeligere svar på det veldig enkle spørsmålet som to representanter fra
Senterpartiet til nå har spurt – og nå kommer også et fra SV: Synes
europaministeren det er ønskelig å innføre euro i Norge?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:44:00 ] : Dette er nok mer
en del av et ønske om å gjøre meg utydelig. For i starten av denne
spørsmålsrunden sa jeg at debatten om EU-medlemskap er ikke det
som er fremst på agendaen i dag, rett og slett fordi det ikke passer
i den offentlige debatten. Jeg diskuterer gjerne vårt forhold til
Europa. Jeg mener faktisk vi har en stor jobb å gjøre med tanke
på å diskutere EØS-avtalen for å realitetsorientere en del av opposisjonspartiene
om hva dette egentlig er.
Og så sier jeg at når vi igjen diskuterer
et EU-medlemskap en eller annen gang i framtida, som jeg håper på,
ja, så vil eurosamarbeidet være en naturlig del av det medlemskapet.
Presidenten: Hans
Olav Syversen – til neste oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:44:52 ] : Dette er en interessant
debatt også fordi den franske presidenten vel egentlig har sagt
at han ønsker seg en europeisk finansminister, som skal ha et budsjett
å styre etter. Det har man jo manglet i EU på mange måter fram til
nå.
Fra Kristelig Folkepartis side er
vi tilhengere av en helt annen tilknytningsform, den som statsråden
nevnte i et av sine svar, nemlig EØS-avtalen, som har vist seg slitesterk og
til gagn for Norge. Så jeg vil bare spørre statsråden: Ut fra de
månedene han nå har sittet som europaminister, hvor viktig – mer
eller mindre viktig – har han sett at EØS-avtalen, som vi nå feirer
25-årsjubileum for i Norge, har vært for norsk økonomi og norsk
næringsliv?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:45:44 ] : Takk for et veldig
godt spørsmål. Hele arbeidsinstruksen min ligger i det spørsmålet
der. Hva betyr EØS-avtalen for Norge? Jo, det er den viktigste internasjonale
avtalen vi har. Den regulerer altså vårt forhold til våre nærmeste
naboer, den regulerer vårt forhold innenfor handel, den gjør at norske
borgere kan reise dit man vil i Europa. På en enkel måte kan vi
ta med oss norsk helsevesen når vi er ute. Ungdommen vår kan studere
hvor de vil, vi får kulturell utveksling, vi lærer noe om folk og
land i Europa, vi kan handle med varer, vi kan ha arbeidere fram
og tilbake, vi kan ha finansielle tjenester fram og tilbake, som
sikrer den norske krona på en veldig god måte, og framfor alt kan
vi altså i den nye tid framover handle med tjenester. Tjenesteindustrien
i Norge får en mulighet i et stort marked på 500 mill. mennesker,
innenfor et rammeverk som er likt, dvs. at en bedrift i Norge behandles
likt med en bedrift i Frankrike. Det er den viktigste internasjonale
avtalen vi har.
Presidenten: Ola
Elvestuen – til neste oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:47:03 ] : I det innledende spørsmålet
ble det referert til en nyhetsmelding fra NRK og svensk tv, en kilde
i et tysk blad, om at EU-kommisjonen etter et møte i Brussel nå
ønsker å kreve at EU-land går inn i euroen innen 2025. Da er det
viktig å påpeke at kommissær Dombrovskis, som deltok på møtet, rett
etter møtet avkreftet at det var satt en slik tidsgrense. Det er
vel ingenting nytt i at EU ønsker at flere land som er kvalifisert, går
inn i euroen, men de kan kun gjøre det hvis de er kvalifisert, det
er strenge økonomiske krav, og det er kun land som kvalifiserer
seg, og som ønsker det, som kan gå inn i euroen.
Neste uke vil Europakommisjonen
levere et refleksjonsnotat om euroens framtid, og om mulige veivalg.
Det skal bli interessant å lese. Men mitt spørsmål er: Det er vel ingenting
som tyder på at det er noen endring i politikken fra EUs side om
verken å stille krav eller stille andre betingelser om hvem som
skal kunne gå inn i euroen?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:48:09 ] : Da eurosamarbeidet
startet, var det valgfritt for medlemslandene. Man måtte først være
kvalifisert, og så kunne man velge om man skulle være en del av
det. Så sa man ved utvidelsen, da de nye landene kom inn sist, at
det var et krav om at man skulle delta i eurosamarbeidet. Det var
for å ramme inn samarbeidet og skape noen støttefunksjoner for noen
land som kom inn som ikke hadde de økonomiske finansielle institusjonene
som man må ha for å oppfylle kravene til å være med i det europeiske
samarbeidet. Så sånn sett har ingenting endret seg. Men at det er
et ønske om at eurosamarbeidet skal være omfattende i EU – vel, på
den ene siden kan man si ja, på den andre siden sier man at man
skal ha et «multi-speed»-EU, altså et EU i flere hastigheter. Man
skal kunne samarbeide innenfor dét feltet med noen land, og innenfor
dét feltet med noen land. Det er jo nettopp eurosamarbeidet – altså
en mulighet for at de landene som vil og kvalifiserer seg, kan få delta
innenfor det feltet.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:49:18 ] : Terroren har rammet Manchester.
Ondskapen, brutaliteten og frykten føles også her hjemme, også enorm
sympati og medfølelse med ofre og berørte – barn som mister foreldre,
foreldre som mister barn. Ingen kan være uberørt av slikt. Det er
forståelig at vi nordmenn i Norge blir redde. Terroren kan også skje
her hjemme. Vi har derfor tre store oppgaver foran oss i kampen
mot terror:
Vi
må sørge for et godt politi og en PST som kan forhindre dem som
planlegger slike angrep i Norge.
Vi
må på alle mulige måter kontre ekstremistiske ideologier, også islamisme,
om det kommer til uttrykk åpent gjennom internett eller bak lukkede
dører i skumle miljøer.
Vi
må ha en skole som lykkes med alle elever med alle bakgrunner.
Jeg skal i dette minutt konsentrere
meg om det siste. For det vil være norske barn med ulike hudfarger,
bakgrunner og religioner som vil komme med helt ulike sett av verdier
og oppfatninger til skolen. Noen har fått vranglære gjennom oppveksten
hjemme, andre gjennom venner, enkelte gjennom moskeer, flere gjennom
internett og på annet vis. Skolens oppgave bør være å rette opp
denne vranglæren. Dersom det går barn ut av ordinær skole i dag og
hater folk med en annen religion, ytringsfriheten eller homofile,
eller sågar det norske samfunnet, da har man ikke lykkes med allmenndannelsen
på skolen. Da har vi feilet med skolen. Da har vi feilet som samfunn.
Skolen er et av de sterkeste og
viktigste virkemidlene vi har for å gi historisk og kulturell innsikt
og forankring, og som opplæringsloven sier: Skolen skal gi «(…)
respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving,
likeverd og solidaritet (…)».
Vi kan derfor bli noe overrasket
over at i regjeringens handlingsplan mot ekstremisme har Kunnskapsdepartementet
en nokså liten rolle i tiltakene, begrenset til kunnskap om hatretorikk
og uønskede opplevelser på internett samt utvikling av læringsressurser
til ungdomsskolen om voldelig ekstremisme.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren
er: Hva er de viktigste tiltakene i norsk skole for å forebygge
radikalisering blant dagens unge i Norge?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:51:24 ] : Jeg tror vi alle
sammen føler akkurat det samme når vi ser bildene og historiene
fra Manchester, og særlig at det er barn og unge som bevisst og
målrettet blir gått etter, sannsynligvis med en bombe som var laget
for å gjøre mest mulig skade. Det er ondskapsfullt og grusomt.
Så til representanten Rajas spørsmål:
Norsk skole er ikke verdinøytral. Norsk skole er ikke en plattform
hvor enhver verdi er like god, norsk skole er ikke bygd på en relativitet
hvor uansett hva man mener, så skal det være greit. Norsk skole
er bygd på demokratiske, grunnleggende verdier. Norsk skole er for
demokrati, norsk skole står for ytringsfrihet, norsk skole står
for menneskeverd, norsk skole står for toleranse, norsk skole står
for likestilling.
Så er det en smal og en bred måte
vi jobber med dette på. Den smale måten er f.eks. gjennom programmer
som Dembra, som bl.a. HL-senteret i Oslo – Holocaust-senteret –
er bidragsyter til, som jobber med de grunnleggende verdiene til
elevene, nettopp med tanke på at de også skal få allmenndannelse
og kunne bli samfunnsborgere i et demokratisk samfunn. Den brede
måten er gjennom skolens verdidokument, skolens generelle del, overordnet
del. Nå er faktisk en ny versjon av den ute på høring.,.
Så reiser representanten Raja et
viktig, men litt vanskelig spørsmål. For jeg er helt enig i at skolen
også har en rolle i å danne. Skolen er ikke verdinøytral. Samtidig
kan vi ikke utstede noen garanti for at enhver elev som går ut av den
norske skolen, automatisk har demokratiske holdninger. Lærerne må
også leve i en spenning mellom på den ene siden å formidle noen
felles norske verdier og på den annen side oppmuntre til individuell
tenkning, men selvfølgelig: Ekstremisme, radikalisme, er ikke akseptabelt.
Abid Q. Raja (V) [10:53:33 ] : Det er veldig bra og betryggende
å høre at norsk skole ikke skal være verdirelativ, vi kan ikke gå
på akkord med våre viktigste verdier i Norge. Vi har også en skoleklasse
fra Ekeberg på galleriet i dag, og som alle lærere vet, skal skolen
ikke bare forebygge radikalisering, men også hindre kunnskapsløshet. Populistiske
bevegelser i Europa og USA får næring ved å bygge ned respekten
for kunnskap. Det går ut over mange felter, som menneskerettigheter,
naturforvaltning, klima, offentlig sektor, barnevern – også ut over
tilliten til uavhengige domstoler og den frie pressen. Stortinget
behandler nå et representantforslag fra Venstre – Lærerløftet 2.0 –
der det bl.a. foreslås å utarbeide en konkret plan for videreutviklingen
av videreutdanningstilbudet til lærere, slik at bl.a. samfunnsfag
– og som en del av samfunnsfagene: historie – kan bli et reelt tilbud
for flere lærere, slik at vi kan få høy kompetanse i undervisningen
av disse fagene. Statsråden svarer at regjeringen vil vurdere å
utvide tilbudet når det er hensiktsmessig. Spørsmålet er: Sett i lys
av den siste samfunnsutviklingen, når mener statsråden dette vil
være hensiktsmessig?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:54:36 ] : Jeg tror vi skal
ta diskusjonen om representantforslaget når det kommer opp i Stortinget.
Vi har altså videreutdanningstilbud for lærere i dag innenfor alle
skolefag, altså hele spekteret av skolefag, men igjen, for å følge
opp det jeg sa i stad med at skolen ikke er verdinøytral: Skolen
er jo heller ikke likegyldig til f.eks. vitenskapelig tenkemåte.
Skolen skal lære elevene kritisk tenkning, den skal lære elevene
å tenke selv, skolen må ha rom for forskjellige meninger, den er
selvfølgelig 100 pst. partipolitisk nøytral, men skolen har som
jobb å lære elevene vitenskapelig tenkemåte. Og hva betyr det? Vitenskapelig
tenkemåte er jo ikke at man har et svar på alt, men er en metode
for å finne svar på spørsmål. Det er også grunnen til at vi sier
at skoler i Norge ikke kan undervise på måter som totalt og komplett
bryter med dette, og dette gjelder i alle fag.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.
Terje Breivik (V) [10:55:50 ] : Stortinget har til handsaming
stortingsmelding om humaniora. Der vert det sagt mykje klokt om
viktigheita av humaniora òg i grunnskulen, systematisk arbeid med
dei humanistiske vitskapane, historie, samfunnsforståing, filosofi,
religionsforståing og alt det andre som bidreg til realisering av
siktemålet med ei opplæringslov. Meldinga slår òg fast at humaniora
som omgrep «til dels» vert assosiert med dei teologiske fakulteta.
Det gjev meining, for ei vitskapleg tilnærming til religion er ein
viktig del av danninga i samfunnet, og i integreringsforliket vert
regjeringa beden om å «utrede muligheten for en offisiell, norsk
utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal
fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner». Universitetet i
Oslo har alt stilt seg bak ei imamutdanning under føresetnad av
statleg finansiering. Så spørsmålet er kort og godt: Kva er status
for utgreiinga?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:56:53 ] : Departementet har
fulgt opp dette og har gjort en utredning, og konklusjonen er at
det er ingenting prinsipielt i veien for at man kan gjøre dette.
Nå er det selvfølgelig, som representanten også vet, viktig å understreke
at det betyr ikke at andre imamer vil være forbudt i Norge, men
det betyr at man også får et tilbud på en norsk utdanningsinstitusjon.
Det betyr at det nå er et budsjettspørsmål rett og slett, altså
at man må bevilge penger til det.
Presidenten: Martin
Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Martin Henriksen (A) [10:57:30 ] : En felles arena som en sterk
offentlig fellesskole er, er viktig for å bygge toleranse, for å
motvirke ekstremisme, for å gi elevene kritisk sans i ei tid med
mye uroligheter og med «fake news», og til å gi elevene muligheten
til å tolke nyheter og samfunnet rundt seg. For å være konkret trengs
det kompetanseheving i flere fag. Spørsmålsstilleren fra Venstre
viste bl.a. til samfunnsfag. Det trengs også innenfor praktisk-estetiske
fag, som Stortinget har vedtatt å styrke. Det er stort trykk på
basisfagene gjennom bl.a. kompetansekrav. For matte og naturfag
dekker staten en større andel enn for andre fag når det gjelder
etter- og videreutdanning. Er statsrådens vurdering at både kompetansekrav
og ulik statlig finansieringsgrad har svekket oppmerksomheten mot
de andre fagene, og vil statsråden vurdere å endre finansieringsordninga
for å styrke de andre fagene også, som samfunnsfag eller praktisk-estetiske
fag?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen[10:58:41 ] : I dag finansierer
man matematikk og naturfag litt høyere enn de andre fagene. Jeg
mener at man må holde på det lite grann. Hvis vi skal ta alle de
praktisk-estetiske fagene opp til det nivået, så hever vi egentlig
alle. Spørsmålet er egentlig hvor lenge vi skal fortsette å finansiere
matematikk og naturfag spesielt. Jeg mener vi skal fortsette med det
en stund til.
Jeg mener at noen av de praktisk-estetiske
fagene i skolen er i en særstilling når det gjelder f.eks. antall
lærere som ikke har noen fordypning i faget. Jeg mener at gullstandarden
i norsk skole er helt åpenbar. Det er en lærer som har fordypning
i faget, som kan det han skal undervise i, har utdannelse i det,
og det gjelder også i de praktisk-estetiske fagene. Mat og helse,
kunst og håndverk og musikk er ikke pustehullfag i den norske skolen.
Det er sentrale, viktige skolefag der man skal ha like høye forventninger
til elevene og det faglige innholdet som i fag som norsk og matematikk.
Vi jobber med en plan for å heve de praktisk-estetiske fagene i
skolen, og da kan det selvfølgelig være aktuelt å se på videreutdanningen
Presidenten: Anders
Tyvand – til oppfølgingsspørsmål.
Anders Tyvand (KrF) [10:59:45 ] : Jeg er helt enig i at skolen
spiller en viktig rolle for å bekjempe ekstremisme i det norske
samfunnet framover. Den norske skolen har også en god formålsparagraf
der det slås fast hvilke verdier den norske skolen skal bygge på,
og hvilke verdier som skal formidles til elevene.
Nå er arbeidet med å fornye læreplanverket
godt i gang. Ny overordnet del er ute på høring, og Stortinget har
lagt noen føringer. Vi sier at verdiene i formålsparagrafen skal løftes
tydeligere fram i hele læreplanverket. Kristelig Folkeparti fikk
også hele Stortinget med på at vi skal gjennomføre et verdiløft
i skolen som skal gi alle lærere et ansvar for å jobbe med å formidle
disse verdiene. Det handler om toleranse, åndsfrihet, respekt for
menneskeverdet osv. De foreløpige signalene fra mange miljøer når
det gjelder ny overordnet del, er at verdiaspektet ser ut til å
ha blitt svekket og ikke styrket. Kan statsråden garantere at føringene
fra Stortinget om et verdiløft vil bli fulgt opp?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:00:53 ] : Ja. Det er også
veldig klart i vår bestilling til Utdanningsdirektoratet i fagfornyelsen
at vi ønsker et verdiløft i skolen, og at de nye læreplanene skal
innebære et verdiløft i skolen. Vi har nå ny overordnet del ute
på høring for å se om vi treffer. Dette er et veldig viktig dokument,
og det er ikke en høringsrunde fordi vi bare må gjennomføre det,
det er fordi vi ønsker innspill, vi ønsker diskusjonen. Vi har hatt offentlige
høringskonferanser med flere hundre deltakere over hele landet nettopp
for å få den type innspill.
Jeg har én kjepphest som er viktig
å huske på, og det er at verdier i skolen ikke kan behandles som
om man kan ha et kvarter én gang i uken for å lære om verdier. Hver
time i skolen er også en verditime. Det betyr at dannelse og utdannelse
henger sammen. Utdannelse uten dannelse er farlig, men det er også
vanskelig å få god dannelse hvis ikke utdannelsen, kunnskapen, ligger
i bunn.
Presidenten: Anne
Tingelstad Wøien – til oppfølgingsspørsmål.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:01:59 ] : Jeg er enig i det
siste som statsråden sa, og jeg tror alle er enige om at det er
viktig å ha en skole der alle kan lykkes.
Jeg er også sikker på at Ekeberg
skole er opptatt av kultur, for i kultur ligger det mye lærdom og
verdier. Det gjelder bl.a. både mat og helse, kunst og håndverk
og musikk, som statsråden var inne på selv. Det er sånn i dag blant dem
som underviser i praktisk-estetiske fag, at f.eks. i kunst og håndverk
er det 44 pst. som ikke har noen studiepoeng, og i mat og helse
er det 54 pst. som ikke har noen studiepoeng. Så vet vi også at
ved opptaket til utdanning for kunst og håndverksfag var det 58
studenter totalt i hele Norge som søkte seg inn på en faglærerutdanning.
Det har gått ut et rundskriv om å kunne ta PPU, altså en påbygging, for
dem som allerede har en kunstutdanning i bunn, og at det skulle
unntas at en måtte ha en masterbakgrunn. Spørsmålet er: Er statsrådens
ord, sånn det står i pressemeldinga, riktige, eller er det det som
står i høringsutkastet som er riktig? Skal det fortsatt være unntak?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:03:16 ] : Ja. Det vi har
bestemt, er at når det gjelder PPU for dem som har en kunstfaglig
utdannelse, er bachelor tilstrekkelig, altså ikke masterkravet som
gjelder for de andre, og det er fordi det er en annen type utdannelse.
Hvis det er noen sprikende signaler der, skal jeg umiddelbart sjekke
opp det. Sånn kan det ikke være, for å si det veldig enkelt.
Jeg mener at det egentlig er et
åpenbart svar på dette når – som representanten sier – nesten halvparten
av lærerne i sentrale skolefag, de praktisk-estetiske fagene, ikke
har fordypning. Det er jo det vi varslet i stortingsmeldingen, som
også har vært til behandling på Stortinget, nemlig fordypningskrav
i alle fag i skolen, også de praktisk-estetiske fagene. Grunnen
til at vi ikke kan gjøre det bare over natten, er at det er litt
vanskelig praktisk å få det til. Det er derfor jeg sier at det er
gullstandarden.
Det er også et veldig tydelig signal
til kommunene. Det er ikke sånn at det bare er viktig å ha en mattelærer
med fordypning i matte, det er viktig også å ha en musikklærer og
en lærer i kunst og håndverk som faktisk har jobbet med dette. Det
er ikke pustehullfag, det er sentrale skolefag.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [11:04:38 ] : Mitt spørsmål går til finansministeren.
Finansministeren har fått 99 144 kr
i lønnsøkning på tre år. Kan finansministeren opplyse oss om hva
en enslig pensjonist med lav folketrygdpensjon har fått i samme
periode?
Statsråd Siv Jensen [11:05:07 ] : Som representanten Lysbakken
er også jeg opptatt av at pensjonistene skal ha en pensjon å leve
av. Derfor har det vært viktig for denne regjeringen å gjennomføre
flere tiltak rettet mot pensjonistene, nettopp for å styrke deres
kjøpekraft.
I løpet av denne perioden har regjeringen
gitt skattelettelser som har kommet pensjonistene til gode, og vi
har gjennomført en endring av den såkalte avkortingen for gifte
og samboende pensjonister som de facto betyr at et pensjonistpar
styrker sin økonomi med 8 000 kr i året. I tillegg har de fire samarbeidspartiene
ved to anledninger styrket minstepensjonen for enslige pensjonister,
først med 4 000 kr med virkning fra 1. september 2016 og med nye 4 000 kr
som får virkning fra 1. september i år. Så la vi i revidert budsjett
frem forslag om å øke minstefradraget, som særlig treffer de pensjonistene
som har skattbar pensjon rett over minstepensjonen. Det mener jeg
er en innretning på skattelettelsene mot pensjonistene som har en
god sosial profil.
Så summa summarum har pensjonistene
kommet ganske godt ut, fordi regjeringen har prioritert å gi lettelser
til pensjonistene i hele perioden.
Audun Lysbakken (SV) [11:06:35 ] : Det er pensjonistene uenig
i, og jeg skjønner godt hvorfor finansministeren ikke vil svare
på spørsmålet, for en enslig pensjonist som hadde 180 000 kr i inntekt
i 2014, har altså tapt 10 700 kr på underreguleringen til Siv Jensens
regjering i den perioden der finansministeren selv har fått 99 000 kr
i lønnsøkning. Den siste skatteletten til pensjonistene – som Fremskrittspartiet
skryter av – viser et brev jeg har her, fra Siv Jensen, at 223 400
pensjonister får null glede av.
Derfor lurer jeg på: Hva tror partileder
og finansminister Siv Jensen at partileder og opposisjonspolitiker
Siv Jensen ville sagt hvis et annet parti i tre år på rad underregulerte
pensjonistenes pensjoner, samtidig som de ga seg selv lønnsøkning
– i verdens rikeste land?
Statsråd Siv Jensen [11:07:29 ] : Det er jo nettopp fordi vi
har vært gjennom en periode med moderate lønnsoppgjør, som selvsagt
også påvirker oppgjørene til pensjonistene, at regjeringen i forbindelse
med revidert budsjett har valgt å bruke 840 mill. kr på å øke minstefradraget.
Dette treffer særlig de pensjonistene som kommer i skatteposisjon
som er rett over minstepensjonen. Hvis man ser på fordelingstabellene
med hensyn til hvordan denne skattelettelsen treffer, har den en
veldig god sosial innretning. Det kommer da i tillegg til – som
jeg nevnte i mitt forrige svar – det vi har gjort for gifte og samboende pensjonister
og enslige minstepensjonister.
Men vi må ta inn over oss at det
at vi har hatt moderate lønnsoppgjør, skyldes at Norge har vært
truffet av det største oljeprisfallet på 30 år. Det påvirker pensjonsreguleringen.
Det vet Lysbakken utmerket godt, for dette er en konsekvens av den
pensjonsreformen som både Lysbakken, da han satt i regjering, og
Fremskrittspartiet i regjering regjerer på bakgrunn av.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Snorre Serigstad Valen.
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:08:45 ] : Nå har jo ikke finansministerens
egne lønnsoppgjør vært så moderate, men det er en annen sak.
Er grunnen til at pensjonistene
ikke lenger får slippen i posten, egentlig at finansministeren prøver
å skjule hvor dårlig trygdeoppgjørene har vært for pensjonistene
de siste tre årene?
Statsråd Siv Jensen [11:09:00 ] : La meg bare først få si,
til den litt sleivete kommentaren: Det er ikke finansministeren
som bestemmer finansministerens lønn, det er det Stortinget som
gjør. Så det er det jo representanten Serigstad Valen som har vært
med på å bidra til, og ikke jeg – bare så vi har sagt det.
Så, når det gjelder lønnsoppgjørene
de siste årene: Jeg er glad for at partene har bidratt til moderate
oppgjør i en situasjon som har vært usedvanlig krevende for norsk
økonomi. Det har også vært tøffe tak på Sør- og Vestlandet. 47 000
mennesker har mistet jobben i oljerelatert industri.
Det at partene har bidratt til et
moderat oppgjør, er bra fordi det har styrket konkurransekraften
til mange norske bedrifter og bidratt til at vi nå ser at det lysner
i norsk økonomi. Nå går veksten i norsk økonomi opp, ledigheten
går ned. I tillegg til det har regjeringen funnet rom for å prioritere
pensjonistene gjennom å gjøre noe med avkortningen for gifte og
samboende pensjonister, gjennom å styrke minstepensjonen og gjennom
å gi skattereduksjoner som treffer dem som har lave og midlere pensjoner
ganske treffsikkert.
Presidenten: Lise
Christoffersen – til oppfølgingsspørsmål.
Lise Christoffersen (A) [11:10:12 ] : De første 4 000 kr til
enslige minstepensjonister kommer jo ikke fra regjeringa, de kommer
fra Stortinget, gjennom forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti – men nok om det.
Det er ganske spesielt, synes jeg,
at Stortinget på Fremskrittspartiets vakt er henvist til spørretimen
for å bli orientert om fordelingsvirkningene av trygdeoppgjørene.
Jeg mener det er et berettiget krav at Stortinget får klarhet i Fremskrittspartiets
politikk overfor pensjonistene, for den er mildt sagt en smule forvirrende
for tida.
Tidligere statsråd Robert Eriksson
sto her i Stortinget og roste regjeringa for å ha tatt tak i reguleringsprinsippene
for å hindre reallønnsnedgang for pensjonistene. Det kom aldri noen
sak. Samme statsråd sa at det ikke var noe i veien for at trygdeoppgjørene
også i framtida kunne legges fram for Stortinget. Nå er det tydelig
for alle og enhver at det som står i veien, er Fremskrittspartiet
selv. Så jeg vil gjerne høre finansministerens politiske, ikke tekniske,
begrunnelse for denne typen snuoperasjoner som Fremskrittspartiet
har stått for i regjering når det gjelder politikken overfor pensjonistene.
Statsråd Siv Jensen [11:11:22 ] : Det spørsmålet forsto jeg
ikke, rett og slett. Men la meg forsøke å rette opp i i hvert fall
én misforståelse som representanten Lise Christoffersen kom med.
Det er altså sånn at de fire samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom to budsjettforlik har styrket minstepensjonene
– første runde med virkning fra 1. september 2016, andre runde med
virkning fra 1. september 2017. Det har ikke Arbeiderpartiet vært
en del av. Arbeiderpartiet har ikke stemt for de budsjettforlikene
som er inngått mellom de fire partiene.
Så har Fremskrittspartiet både i
regjering og utenfor regjering alltid vært opptatt av pensjonistenes
kår. Derfor har regjeringen gjennom hele denne perioden tatt grep
for å styrke pensjonistenes kjøpekraft. Vi har gjort det gjennom
å redusere avkortningen i pensjonen for gifte og samboende pensjonister,
som Arbeiderpartiet er for, jeg vil bare minne om det. Arbeiderpartiet
har aldri løftet en finger for å gjøre noe med denne urettferdige
avkortningen, som denne regjeringen har gjort noe med.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:12:36 ] : Senterpartiet går inn
for at trygdeoppgjøret legges fram for Stortinget som egen sak på
våren. Dermed blir samtalene mellom staten og pensjonistorganisasjonene
om trygdeoppgjøret en forberedelse til Stortingets behandling. Når
regjeringen ikke vil legge fram trygdeoppgjøret som egen sak i vår,
slipper stortingsrepresentantene å vise sin mening om pensjonistoppgjøret
nå. Dermed får vi heller ikke en folkeopplysende debatt om forutsetningene
bak tallene.
I år er ikke organisasjonene og
staten engang enige om lønnsveksten for den yrkesaktive befolkningen.
Mens LO–NHO-oppgjøret la til grunn en lønnsvekst på 2,4 pst., bruker
staten 1,7 pst. Denne differansen utgjør om lag 1 750 kr ved en
pensjon på 250 000 kr.
Mitt spørsmål er: Er det ikke en
fordel for pensjonistene at vi får en opplyst debatt om pensjonistoppgjøret
mens det er aktuelt?
Statsråd Siv Jensen [11:13:32 ] : Jeg er for at både pensjonistene
og resten av Norges befolkning skal kunne ta del i en opplyst debatt
om både lønnsoppgjør og andre faktorer som er viktige for ens personlige
økonomi. Det mener jeg vi legger til rette for på ulike måter ved
å orientere Stortinget om disse tingene.
Jeg har lyst til å minne representanten
Lundteigen på at forskjellen mellom 2,4 og 1,7 pst., som han selv
viste til, kommer fra pensjonsreformen. Det var en reform som Senterpartiet
var for, og som de støttet og søkte flertall for da den ble innført.
Så har denne regjeringen sagt at nettopp fordi pensjonistene har
opplevd en svakere kjøpekraftsutvikling som følge av moderate lønnsoppgjør
nå i tre år på rad, har vi brukt 840 mill. kr i revidert budsjett
for å gi lettelser til pensjonister, og da særlig de med lave og
midlere pensjoner.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [11:14:44 ] : Jeg har et spørsmål til statsråd
Frank Bakke-Jensen.
For en måned siden presenterte regjeringen
sin nordområdestrategi i Bodø, i en landsdel som går godt, og der pilene
peker oppover. Strategien innebærer på en rekke områder en videreføring
av politikken som Stoltenberg II-regjeringen førte. Det er bra,
og det stiller vi oss bak. Samtidig avklarte statsråd Bakke-Jensen
at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen på et avgjørende punkt skiller
lag med Arbeiderpartiet. Ifølge NRK Nordland sa statsråden at det
i nordområdepolitikken ikke er regjeringens oppgave å stake ut kursen.
For meg vitner den uttalelsen om
passivitet. Skal vi mene alvor med nordområdene, trenger vi en regjering som
viser lederskap, ikke en regjering som står på sidelinjen og bare
heier på dem som lykkes, som statsråden formulerte som en form for
ideal. Regjeringen må være en pådriver internasjonalt og nasjonalt.
Her kommer ikke resultatene uten det politiske lederskapet, som
nettopp staker ut kursen, tenker langsiktig, viser vilje og ikke
bare står på sidelinjen og heier på dem som lykkes på egen hånd.
Vår regjering oppnådde store resultater
gjennom et aktivt lederskap, ved å ha en politisk agenda og en vilje
til å stake ut kursen. Vi fikk bukt med det ulovlige, uregulerte fisket
i Barentshavet. Vi fikk på plass en delelinjeavtale med Russland.
Vi bidro sterkt til den oppbyggingen av Arktisk råd som har skjedd
de senere årene. Vi fikk etablert BarentsWatch. Vi sørget for å
styrke Tromsø, Bodø og Alta som kunnskapsbyer, viktige kunnskapssentre
i nordområdene.
Kan statsråden forklare hvorfor
Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ikke vil stake ut kursen i nordområdene?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:16:45 ] : Det er ikke et riktig
sitat. Vi sa ikke at vi ikke skulle stake ut kursen. Vi sa at det
var en del ting som skal skje i nordområdene. Vi har lagt vekt på
at nordområdestrategien skal være relevant for landsdelen Nord-Norge
og nordnorsk næringsliv, nordnorske innbyggere og nordnorske kunnskapsinstitusjoner
framover. Så har vi sagt at den næringsutviklingen som kommer, er
det ikke vi politikere primært som skaper, det er det næringslivet
som skaper. Vi staker ut kursen, men vi blir ikke utøvere i det
næringslivet som kommer i Nord-Norge. Forskjellen på de to strategiene
er at vi har dratt nordområdepolitikken ned for å gjøre den relevant
for landsdelen, og så forsterker vi de institusjonene og de feltene
vi mener er viktige for en slik satsing.
Når vi har en spesiell satsing på
utdanning i nord, er det fordi de tre fylkene og de fleste kommunene
i nord har levert Norges dårligste utdanning til de unge. Vi mener
at for at de unge skal kunne bli i landsdelen, ta de mulighetene som
kommer, skal de ha en like god skole der oppe som man får i de beste
kommunene ellers i landet. Derfor har vi en helt særegen og rettet
satsing på utdanning i nord, både på lærerutdanning for å sikre
at vi får faglærte lærere i skolen, og på at de lærerne som er i
skolen i dag, får etter- og videreutdanning. Det er å konkretisere
Kunnskapsløftet i nord.
Så har vi en infrastruktursatsing
som ser en eksportrettet landsdel. Det er også å legge til rette
for eksportrettede næringer i nord.
Eirik Sivertsen (A) [11:18:45 ] : Jeg synes ikke statsråden
svarer på spørsmålet, så la meg forsøke å stille det på en annen
måte: For Arbeiderpartiet er det et klart mål at Norge skal være
verdensledende innen hav. Da er Nord-Norge helt sentralt – 80 pst.
av havområdene våre er nord for polarsirkelen. Det vil ikke komme
av seg selv. Vi må ville det, og vi må satse – fiskere, oppdrettere,
forskere, energi- og mineralsektoren, sammen med landets politiske
myndigheter, og sammen med kunnskapsinstitusjonene. Sammen ønsker
vi å få på plass et verdiskapingsprogram for havnæringene. Arbeiderpartiet
vil gjøre Norge verdensledende på områder der vi har fortrinn allerede –
innenfor fisk, innenfor oppdrett, innenfor energi og innenfor utnyttelse
av nye arter.
Deler statsråden denne ambisjonen?
Og tror statsråden at det er mulig å nå dit uten at regjeringen
staker ut kursen og viser tydelig lederskap?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:19:40 ] : Ja, jeg deler ambisjonen,
jeg deler visjonen. Og jeg mener ærlig talt at hvis representanten
hadde lest strategien, hadde han sett at her er det klar kurs, stø
kurs, her er det lederskap. Vi har gjort nettopp det som manglet
i den forrige satsingen. Vi har konkretisert hvilke satsinger som
skal være der, vi har konkretisert hva slags verktøy vi bruker,
og vi bruker kunnskapsinstitusjonene. Vi bruker dem helt ned til
barnehage og førsteklasse, helt ned til grunnskole, for å dra med
oss de unge i landsdelen. Vi bruker infrastrukturtiltak for å dra
med oss bedriftene og næringslivet i landsdelen. Vi bruker de store
kunnskapsinstitusjonene for å vise at vi er verdens fremste sjønasjon.
Vi er gode på hav. Vi har levert en strategi om hav, og vi har levert
en stortingsmelding om de geopolitiske spørsmålene som omhandler
havet. Det overrasker meg at representanten ikke ser at han nå er
med på en stødig reise rett fram.
Presidenten: Dermed
er den muntlige spørretimen omme.