Tore Hagebakken (A) [10:06:30]: At Fremskrittspartiet i regjering har blitt som Høyre, et parti for den rikeste eliten, er åpenbart for alle som har fulgt med i norsk politikk de fire siste årene. Regjeringa sørger for at deres rike sponsorer har fått skattekutt i bøtter og spann, mens folk flest ikke har merket noe særlig. Noen som definitivt vil merke det dersom Fremskrittspartiet får bestemme neste periode, er milliardærene. I 2012 laget E24 en oversikt over hvor mye landets milliardærer ville få krympet skatten sin dersom skatteopplegget Fremskrittspartiet nå går til valg på, ble gjennomført. La meg eksemplifisere: En milliardær med en formue på 11 mrd. kr ville fått redusert sin skatt med over 97 pst. En milliardær med formue på 7,9 mrd. kr ville fått kuttet skatten sin med 99,5 pst. Hvorfor ønsker finansministeren så sterkt å gjøre landets aller rikeste personer til tilnærmet nullskattytere?

Statsråd Siv Jensen [10:07:43]: Her er det mye falsk rørende omsorg fra representanten Hagebakken fra Arbeiderpartiet.

Hvis han hadde vært så opptatt av gjennomsnittlige skattebetalere i Norge, hadde han ikke selv gått til valg på å skjerpe skattene med 15 mrd. kr. Det er den store forskjellen på Arbeiderpartiets valgløfte og Fremskrittspartiets valgløfte. Vi går til valg på å fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter for vanlige folk, Arbeiderpartiet går til valg på å skjerpe skattene og avgiftene for helt vanlige folk. Det er en ærlig sak å ville det, men jeg er uenig.

Jeg mener også at vi må klare å redusere skattetrykket for bedriftene våre, og da særlig for dem som er på norske hender. Jeg skjønner ikke hvorfor Arbeiderpartiet mener at det er riktig å forskjellsbehandle norske eiere av norske bedrifter og utenlandske eiere av norske bedrifter. Det å gjøre det enklere for utenlandsk kapital å investere i norske bedrifter og vanskeligere for norsk kapital å investere i norske bedrifter, mener jeg er feil. Jeg mener vi skal legge til rette for norsk eierskap til norske bedrifter, og derfor betyr det noe hvordan vi innretter skattesystemet, både når det gjelder formuesskatt og når det gjelder bedriftsbeskatning.

Truls Wickholm (A) [10:09:00]: Statsråden ser ut til å tro at denne spørretimen er en replikkveksling, men jeg prøver meg med et spørsmål.

Blant Fremskrittspartiets løfter for neste periode finner vi at de vil kutte inntektene til landets kommuner med 22 mrd. kr. Noen skal selvsagt betale denne regningen når Fremskrittspartiet skal gi milliarder i skattekutt til landets rikeste. Man kan spørre seg: Hva innebærer egentlig et inntektstap på 22 mrd. kr for norske kommuner? Spør man SSB, bruker landets kommuner halvparten av de pengene på skole, eldreomsorg og helse. Tar man med barnehage og barnevern, er man oppe i 70 pst. Det jeg lurer på, er hvem som skal betale denne regningen når Fremskrittspartiet skal gi milliarder i skattekutt til de rikeste i landet. Er det eldre som skal fratas en verdig omsorg? Er det skoleungdom som må sitte på slitne pulter? Er det skolebygg som vil mangle oppussing? Eller er det folk som skal fratas det lokale helsetilbudet?

Statsråd Siv Jensen [10:09:55]: Jeg antar at spørsmålet handler om Fremskrittspartiets programformulering om å fjerne eiendomsskatten i neste periode. Det er også et område hvor det er uenighet mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet har vi jo sett har vist sitt sanne ansikt i løpet av denne perioden, hvor man har innført og høynet eiendomsskatten i en lang rekke kommuner. Da kan man gjerne spørre seg hvem som skal betale regningen. I dette tilfellet er det innbyggerne i kommunen som får regningen fra Arbeiderpartiet. Det er folk som sier at de må ta barna sine ut av barnehagen for å ha råd til å betale den eiendomsskatten som Arbeiderpartiet påfører dem, også imot de løftene de faktisk ga i kommunevalgkampen.

Det vi har gjort i denne perioden, er både å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for vanlige folk og å styrke kommuneøkonomien. Det har vi gjort fordi vi vet at kommunene har et betydelig ansvar for velferdsproduksjonen rundt omkring i landet. Det handler om barnehage, det handler om skole, det handler om eldreomsorg – det handler om viktige velferdsordninger. Og sannheten er at kommuneøkonomien i dette landet går godt. Kommunene går med solide overskudd. Stadig færre kommuner havner på ROBEK-listen. Det tyder på at kommuneøkonomien er bra, og det tyder på at det er rom for å gjøre endringer også når det gjelder eiendomsskatt.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:11:20]: Jeg lyttet veldig nøye da representanten Tore Hagebakken snakket om sponsorer. La meg si det sånn: Det er noen partier her som trenger noen sponsorer.

Perspektivmeldingen er en veldig interessant melding. Vi har hatt om den i høring i finanskomiteen, og mange mener at den er vel optimistisk på mange måter. I meldingen skriver man at det er vanskelig å se for seg store skattekutt og nye velferdsreformer samtidig framover. Finansministerens parti har varslet at de går inn for 50 mrd. kr i skattelette i neste periode. Mitt spørsmål er om finansministeren mener at Fremskrittspartiets skatteletteløfter lar seg forene med det hun selv har lagt fram i perspektivmeldingen.

Statsråd Siv Jensen [10:12:18]: Jeg er enig med representanten Syversen i at perspektivmeldingen er et godt og lesverdig dokument. Det forteller noe om det fantastiske utgangspunktet Norge har. Vi er i en situasjon hvor vi i et langsiktig perspektiv drøfter hvordan vi kan fortsette å forbedre velferden i Norge, når andre land må lete etter muligheter for å kutte i velferdsordninger fordi de har en betydelig strammere økonomi enn det vi har. Perspektivene for norsk økonomi er altså at vi kan styrke velferden samtidig som vi kan legge til rette for at flere kommer i arbeid.

Anbefalingen fra regjeringen er helt klar: Den dårligste medisinen å møte fremtidens utfordringer med er å øke skattene. Denne regjeringen har vist vei i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre når det gjelder å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket i denne perioden. Jeg mener at det arbeidet må fortsette også i neste periode, rett og slett fordi vi skal ha konkurransekraft for bedriftene våre. Det handler om å la helt vanlige folk få beholde mer av sin egen inntekt.

Geir Pollestad (Sp) [10:13:24]: Framstegspartiet vart stifta som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Etter fire år med Framstegspartiet i regjering har me ein netto avgiftsauke på 4 mrd. kr. Avgiftene har ingen sosial eller fordelingsmessig profil. I tillegg til dette har me ein kraftig auke i bompengar som betalast av folk flest, uavhengig av inntekt. Regjeringa har innført bompengar i lufta, regjeringa har hatt ein historisk auke i drivstoffavgiftene, og regjeringa har svekt pendlarfrådraget.

Etter fire år i regjering står Framstegspartiet fram som eit «Siv Jensens Parti til nedsettelse av skatter for de aller rikeste, økte avgifter for folk flest og flere statlige byråkrater». Så mitt spørsmål er: Vil Siv Jensen garantera at om ho er finansminister etter valet, vil dei avgiftene som er innførte i denne perioden, verta fjerna?

Statsråd Siv Jensen [10:14:23]: Det er helt riktig at denne regjeringen har fokusert på å redusere skatte- og avgiftstrykket, og det kommer vi til å fortsette med – rett og slett fordi det handler om å styrke konkurransekraften, og det handler om å la vanlige folk få beholde mer av sin egen inntekt.

Så merker jeg meg at Senterpartiet til stadighet bringer frem bompengespørsmålet når de utfordrer Fremskrittspartiet. Men sannheten er at Senterpartiet selv er en av de ivrigste forkjemperne for flere bompenger rundt omkring i landet – de stemmer for hver eneste bompengeproposisjon. Derfor blir det litt hult for meg når Senterpartiet i retorikk forsøker å fremstå som om de er mot bompenger, men stemmer for ethvert prosjekt som handler om det. Sannheten er at i løpet av denne fireårsperioden har bilistene samlet sett kommet betydelig bedre ut enn det de gjorde under åtte rød-grønne år. Vi har netto lettet bilavgiftene både for dem som bor i distriktene, og for dem som bor i byene. Det handler om en erkjennelse av at bilen er et viktig fremkomstmiddel, særlig i distriktene, hvor det ikke er kollektive alternativer.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:15:38]: For et år siden sto finansministeren i Stortinget og sa at forskjellene i Norge ikke øker. Det var en påstand hun måtte trekke tilbake etterpå, i et pinlig brev til Stortinget. Derfor var jeg ganske overrasket da finansministeren før påske i år igjen i denne salen hevdet – to ganger – at forskjellene i Norge ikke øker. Det er et slag i trynet på de uføre forsørgerne som har tapt tusenvis på tusenvis av kroner under denne regjeringen. Det er et slag i trynet på de pensjonistene som har måttet stramme inn livreima for tredje året på rad, på grunn av de dårlige trygdeoppgjørene fra Fremskrittspartiet. Og det er et slag i trynet på alle de menneskene som opplever at inntekten deres i mindre grad enn før strekker til.

Hvorfor insisterer finansministeren stadig på at forskjellene i Norge ikke øker, når regjeringens egne tall viser at de har gjort det tre år på rad?

Statsråd Siv Jensen [10:16:28]: SV forsøker i hver eneste spørretime å skape et inntrykk av at denne regjeringen ikke er opptatt av å holde forskjellene i Norge små. Det er jeg uenig i. Snarere tvert imot: Det er bred politisk enighet i Norge om at vi skal ta vare på det faktum at forskjellene i Norge er små.

Det er én viktig grunn til at man har sett en endring i den såkalte Gini-koeffisienten, og det handler bl.a. om at vi har gjennomført en skattereform som bidro til tilpasninger som gjorde at mange tok ut mer utbytte. Det handler jo ikke om at forskjellene mellom folk øker. Det var skattetilpasning til skattereformen. Forskjellene i Norge er små, og grunnen til at de er små, er at vi har et vell av skattefinansierte velferdsordninger som det er bred politisk enighet om at vi skal ta vare på. Det er grunnen til at det er mindre forskjeller mellom folk – det at det ikke er lommeboken som avgjør om en har muligheten til barnehageplass, muligheten til skole eller muligheten til å komme seg videre i livet. Det er ordninger vi skal ta vare på.

Regjeringen har, i motsetning til den forrige, lagt frem en strategi mot barnefattigdom. Det er noe jeg husker SV skulle fjerne med et pennestrøk, men aldri klarte.

Anders Tyvand (KrF) [10:21:58]: Nå er det jo ikke bare lærere i de laveste klassetrinnene man sliter med rekrutteringen til, det gjelder også rekrutteringen av ungdomsskolelærere, som ikke nødvendigvis skal undervise i matematikk, men som skal undervise i andre fag, som norsk, historie og samfunnsfag. Jeg mener det treffer svært dårlig når man stiller et karakterkrav knyttet til én spesifikk karakter som ikke vil være relevant for den lærerens yrkesutøvelse.

Jeg har tidligere stilt statsråden spørsmål om han tror at en del av dem som nå blir avvist fra lærerstudiet, kunne blitt gode lærere. Det sa statsråden at han trodde. Det er altså en innrømmelse av at vi nå går glipp av potensielt gode lærere framover med den politikken regjeringen fører.

Så er det selvfølgelig sånn at det er mange som ikke kommer inn på andre studier heller, på medisin, på journalistikk, f.eks., men der har vi jo ikke hundrevis av studieplasser som står ledige.

Resultatet nå blir et enda større behov for ufaglærte i skolen framover, og mitt spørsmål er: Er det bedre at vi har ufaglærte som underviser i skolen, enn at vi har norsklærere som er utdannet lærere, men som kanskje sliter litt med matematikken?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:23:09]: Svaret på det direkte spørsmålet er nei, men jeg mener at det heller ikke er situasjonen, og det er derfor vi gjør mer nå for å rekruttere flere inn i læreryrket.

Jeg har lyst til å snu litt på problemstillingen. For før vi skjerpet kravet i matematikk, var det allerede et krav der. Man skulle ha 3 i norsk, engelsk og matematikk, og 3,5 i snitt. Da må vi være så ærlige å innrømme at det helt sikkert er personer som hadde f.eks. 2 i matematikk, som ikke hadde tenkt å undervise i det, men bli lærer på ungdomsskolen, og som vi dermed gikk glipp av. Som politiker kan man selvfølgelig ikke si at det ikke kan skje.

Spørsmålet vi må stille oss, er – overordnet sett: Hvordan skal vi heve prestisjen til lærerstudiet og læreryrket? Da tror jeg på det vi gjør med økonomiske oppmuntringer, avskrivning av studielån, men jeg tror også at hvis vi skal få de flinkeste i Norge til å ønske å bli lærere – det viktigste yrket i Norge – må vi vise at dette er et krevende, utfordrende og vanskelig studium, men også utrolig givende.

Marie Ljones Brekke (KrF) [10:24:25]: For å sikre nok kvalifiserte lærere i skolen framover er det ikke bare viktig å rekruttere nok studenter til lærerutdanningen, men også å holde på de lærerne vi har. I dag er det ca. 40 000 utdannede lærere som jobber utenfor skolen. I rapporten ««Reservestyrken» av lærere» ble det bl.a. pekt på at den totale belastningen må reduseres, og at klassene må bli mindre, sånn at lærerne kan få mer tid til den enkelte elev.

Det kan se ut som om vi er i en ond sirkel. Flere elever per lærer fører til at flere lærere slutter. Tror statsråden at en satsing på økt lærertetthet kan bidra til å tette lekkasjen av lærere som vil ut av skolen, og kanskje få flere lærere tilbake til kateteret?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:25:18]: For det første er det ikke slik basert på de tallene vi har, at det blir færre lærere og flere elever i skolen. Hvis man ser på gruppestørrelsen i norsk skole, er den stabil. For 1.–4. trinn går den faktisk ned, selv om det har blitt flere elever, og det er nok mye takket være ikke minst Kristelig Folkepartis innsats for å få regjeringspartiene med på å gi 1,3 mrd. kr til flere lærerstillinger øremerket for 1.–4. trinn.

Så har vi også gjort mye for å fjerne unødvendig rapportering i skolen, f.eks. fjernet vi et krav om at man skulle dokumentere at underveisvurdering var gitt. Det holder å gi underveisvurdering, man trenger ikke å dokumentere det også. Vi har forenklet andre rapporteringsrutiner. Vi har faktisk, i motsetning til tidligere regjeringer, fjernet en obligatorisk prøve på videregående skole – også for å lette arbeidsbyrden for lærerne.

Jeg tror det aller viktigste for å få flere lærere til å bli i yrket er at vi har en bedre veiledningsordning for nyutdannede lærere, og det er vi nå i gang med å utarbeide sammen med partene.

Martin Henriksen (A) [10:26:36]: Vi vet at lærermangelen vil øke, særlig gjelder det i Nord-Norge. Samtidig er det altfor få som søker seg til lærerutdanningen. I Nord-Norge vet vi det er altfor mange tomme stoler på lærerværelsene, det er altfor mange tomme pulter i lærerutdanningen. Dette har vi visst lenge, det er ikke noe nytt, faresignalene har vært der lenge – i flere år. Derfor må jeg si at kunnskapsministeren har ventet lovlig lenge med å komme med nye tiltak, som f.eks. ettergivelse av studielån. Denne typen virkemidler har Arbeiderpartiet foreslått i lengre tid, men det er altså først i vår at regjeringa har foreslått nye tiltak som ettergivelse av studielån, og det attpåtil noen dager før søknadsfristen til lærerutdanningen utløpte. Mitt spørsmål er egentlig hvorfor kunnskapsministeren ble overbevist om at dette var nødvendig først nå i siste sving før valget, når han har fått advarslene i lengre tid.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:27:39]: Utfordringen med å rekruttere nok lærere i Nord-Norge er ikke fire år gammel, den er ikke tolv år gammel, den er 20 år gammel – sannsynligvis enda mer enn det. Vi gjør nå masse, vi samarbeider med kommunene i nord, som er veldig klar over problemstillingen og opptatt av – sammen med universitet og høyskoler – å øke rekrutteringen. Så er det helt riktig som representanten sier, at det kanskje kraftigste virkemidlet fra statens side er at man kan få godskrevet opp mot 160 000 kr, hvorav de siste 55 000 kr forutsetter at man jobber i nord.

Jeg vet at dette ikke er et replikkordskifte, men spørsmål. Men siden representanten Henriksen sier at dette har Arbeiderpartiet foreslått lenge: Hvis jeg ikke husker feil, var forslaget i Arbeiderpartiets alternative budsjett 5 mill. kr til en forsøksordning med avskriving av stipend. Det er klart at 5 mill. kr til en forsøksordning med avskriving av stipend kan man kalle mye, men spesielt kraftfullt er det ikke.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:28:43]: Jeg la merke til at statsråden sa de hadde en offensiv strategi for å rekruttere lærere. Vi må merke oss at den offensive strategien har ført til at vi har flere ufaglærte lærere i skolen nå enn vi noensinne har hatt. Jeg vil slutte meg til det som forrige representant akkurat sa, at situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge. Selv om man hadde besatt alle plassene som er utlyst, ville man ikke dekket opp landsdelens behov for framtidige lærere. Det er veldig utfordrende.

Regjeringa har forsterket denne utviklingen ved å øke karakterkravet i matematikk, sjøl om det ikke er nok studenter med karakteren 4 som kommer til å søke seg inn på lærerskolen. I tillegg har man avskiltet en rekke allmennlærere som allerede hadde en grunnutdanning.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om han synes det er tilfredsstillende at regjeringas prosjekt for økt lærerkompetanse i realiteten fører til flere ufaglærte i skolen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:29:44]: Når det gjelder tallene for flere ufaglærte i skolen, var det en massiv økning i årene 2005–2010. Så gikk det litt nedover, og så er det helt riktig at man har hatt et lite hopp nå. Det kan også – har Utdanningsdirektoratet gitt beskjed om – være noe med spørsmålsstillingen, bare så man er klar over det.

Det er ikke riktig at vi har avskiltet lærere. Alle lærere som har jobb i skolen, kommer fortsatt til å ha jobb i skolen. Men det vi har sagt, er at vi vil ha det som krav – vi skal bruke tid på å gjennomføre dette – at hvis man skal undervise i matematikk, har man fordypning i matematikk, hvis man skal undervise i norsk, har man tatt norsk i grunnskolelærerutdanningen, og hvis man skal undervise i engelsk, har man faktisk tatt engelsk i grunnskolelærerutdanningen. Jeg mener det er et helt rimelig krav å stille at det holder ikke bare å ha hatt matematikk på videregående skole, og ikke hatt matematikk i lærerutdanningen, og så gå ut og undervise i matematikk. Det er et krav vi ønsker å stille. Og vi har tredoblet antallet videreutdanningsplasser – over 6 000 lærere får det – nettopp for å kunne oppfylle målet.

Gunhild Berge Stang (V) [10:31:02]: Debatten om talet på lærarar i skulen må ta fatt i problemet i rett ende og sikre at det blir rekruttert tilstrekkeleg med kvalifiserte lærarar før ein fordelar desse utover klasseromma. Utfordringa i norsk skule er ikkje at det er for mange elevar i klasseromma, men at det er for få vaksne der og ein for utstrekt bruk av ufaglærte. Det er eit problem at det framleis er for få som har lyst å bli lærarar, og at ein ikkje har lykkast med å halde på dei som har teke lærarutdanning.

Mykje er gjort for å motverke dette: kvalifiseringsstipend, avskriving av studielån, betre lærarutdanning, og mykje ligg til behandling i Stortinget i samband med forslaget frå Venstre om «Lærarløftet 2».

Mitt spørsmål til statsråden tek utgangspunkt i gårsdagens likestillingsdebatt, og at delen mannlege lærarar i grunnskulen blir mindre kvart år. Kvifor trur statsråden at det er slik, og er det noko statsråden meiner at regjeringa kan gjere konkret med dette problemet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:32:02]: Jeg har ikke noe forskningsbelegg for å si hvorfor færre mannlige lærere søker seg til grunnskolen. Hvis man ser på ungdomstrinnet og videregående skole, er det en mye jevnere fordelt. Men jeg har allikevel en tanke om det, og det må komme på kvalifisert synsing-kvoten: Jeg tror at man i mange år – og dessverre har dette kanskje også en kjønnsdimensjon – har fremstilt det å jobbe i grunnskolen mer som et omsorgsyrke enn som det som det er, nemlig et kunnskapsyrke, et ekspertyrke, hvor man ikke er ekspert på å skrive ordet «sol» eller løse regnestykket 2+2=4 – det kan vi alle sammen – men ekspert på hvordan små barn lærer og utvikler seg, man er pedagogisk og didaktisk ekspert. Jeg tror dessverre at det også har bidratt til å snakke ned fagligheten i grunnskolen og viktigheten av god og tung utdannelse for de yngste elevene, som kanskje har bidratt til at færre menn søker seg dit.

Audun Lysbakken (SV) [10:33:20]: Resultatet etter fire år med Høyre ved roret er at andelen ufaglærte som underviser i norske klasserom, øker, mens lærertettheten i grunnskolen går ned. Det er ikke mye å feire. Så ble det i forrige uke kjent – gjennom Bergens Tidende – at på toppen av dette har man gått ut med en beskjed om at deler av de midlene som er bevilget til flere lærerstillinger, ikke skal brukes til faste ansettelser, slik at bl.a. Bergen kommune da ikke har brukt de pengene på å ansette flere faste lærerstillinger.

Så har det vært en litt uelegant manøver i avisen, der det ser ut som om departementet skylder på direktoratet, men alt dette er jo statsrådens ansvar, og derfor lurer jeg på hvordan det kunne skje, og hva statsråden har tenkt å gjøre for å rydde opp.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:34:09]: La meg først korrigere: Lærerandelen i skolen går ikke ned. Den er stabil over tid, og det man så på de siste tallene, var at gruppestørrelsen for de yngste barna, 1.–4. trinn, går ned, altså at det blir mindre grupper sammenliknet med hvor mange lærere det er.

Når representanten Lysbakken – jeg har for øvrig levert et svar til Stortinget i dag på representantens skriftlige spørsmål også om dette – sier at vi skylder på direktoratet, er det rett og slett av den enkle grunn at direktoratet hadde gjort en feil. Enigheten på Stortinget er helt soleklar. Dette er permanente midler, regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om det. Det skal brukes til lærere på 1.–4. trinn. Vi har sett på teksten i brevet som ble sendt til kommunene. Den er også grei, men ved henvendelser fikk en del kommuner beskjeder som ikke var riktige. Dette blir nå korrigert fra Utdanningsdirektoratets side, og jeg tar ansvar for at det blir korrigert, selvfølgelig. Men feilen lå der.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:39:20]: Den ene uttalelsen kom på årsmøtet til Europabevegelsen, som ønsker at Norge skal bli en del av unionen. Den andre uttalelsen kom i Bergensavisen.

Utenrikspolitisk talsmann for Høyre, Øyvind Halleraker, ble utfordret på det samme, og han uttalte sommeren 2015:

«Det er like sant i dag som det var da Erna sa det i 2005.»

Høyres Øyvind Halleraker var meget tydelig på at det er like sant i dag som det var i 2005 at vi bør innføre euroen i Norge. Er statsråden enig med representanten Halleraker i at det er et mål at Norge innfører euro?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:40:00]: Det var veldig avklarende, for det viser at man er nødt til å ha et tidsperspektiv på mellom 15 og 20 år for å finne spisse utsagn som kan farge debatten i dag.

Fra 2005 har EU vært igjennom en utvidelse opp til 28 land. Man har vært igjennom en finansiell krise, som ikke startet på grunn av eurosamarbeidet, men som startet av helt andre grunner, og vi har sett tegn på at man med det europeiske samarbeidet innenfor Den europeiske union har evnet å hjelpe en del av de økonomisk svakere landene.

Når en reiser rundt til en del av de landene som kom inn i Den europeiske union i 2004, en del av de tidligere østblokklandene, ser en at de veldig glad for eurosamarbeidet, de er veldig glad for den støtten de får til å bygge finansielle institusjoner for å bygge et lovverk som gjør at de kan regulere økonomien på en bra måte. Og så skal jeg avslutte med å si at nei, jeg ser ikke umiddelbart at eurosamarbeidet (presidenten klubber) ville være det viktigste…

Geir Pollestad (Sp) [10:41:19]: Eg vil starta med to meldingar som næringskomiteen har behandla. Den eine er reiselivsmeldinga. Der vart det peikt på kronekursen som eit viktig bidrag til vekst i reiselivsnæringa. Den andre er industrimeldinga, der regjeringa på ei av dei første sidene understrekar betydninga av kronekursen for å sikra vekst i konkurranseutsett næringsliv.

Så representerer statsråd Bakke-Jensen eit parti som i sitt program har at ein ønskjer full deltaking i EU. Eg må seia at det er litt spesielt at me har ein europaminister i denne regjeringa som ikkje greier å ha eit syn på eit så viktig og sentralt spørsmål, og svarer på kva som er bra for andre land i Europa.

Spørsmålet frå Senterpartiet er: Bør Noreg, etter europaministeren sitt syn, innføra euro?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:42:12]: Nei. Men premisset legges jo ikke opp slik, i og med at en tar med de to meldingene.

For det første er det slik at reiseliv, som annen eksportrettet næring – reiseliv er egentlig en eksportrettet næring – er avhengig av en kronekurs som balanserer i forhold til kostnadsnivået i Norge, for at vi kan selge de produktene vi har. Når vi selger fisk, er kronekursen viktig, for det forteller hvor mange norske kroner vi får igjen for en euro – kronekursen gjør det. Det samme er det med reiseliv, for at en eksportrettet næring bare kunne komme hit og hente disse varene. Så det å si at når vi peker på kronekursen – og det er viktig – er det automatisk å peke også på eurosamarbeidet, og det blir ikke riktig.

Jeg har sagt at i framtiden mener jeg at et EU-medlemskap for Norge vil være riktig, rett og slett fordi fredsprosjektet EU kler en nasjon som Norge, det kler det norske verdisynet. Og i og med at vi i dag har dratt fram 2005, sier jeg at det er nyanser i det med eurosamarbeidet, men et EU-medlemskap i framtiden: Ja, det vil innebære et eurosamarbeid for Norge.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:43:25]: Dette er jo kjempeartig. For de aller fleste vil jo være enige om at et eurosamarbeid er en ganske sentral komponent av en eventuell framtidig EU-søknad – da presumptivt fra en Høyre-ledet regjering. Jeg regner jo med at Frank Bakke-Jensen virkelig vilinn i EU når han sier at han vil inn i EU, og da er det all grunn til å forvente et litt tydeligere svar på det veldig enkle spørsmålet som to representanter fra Senterpartiet til nå har spurt – og nå kommer også et fra SV: Synes europaministeren det er ønskelig å innføre euro i Norge?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:44:00]: Dette er nok mer en del av et ønske om å gjøre meg utydelig. For i starten av denne spørsmålsrunden sa jeg at debatten om EU-medlemskap er ikke det som er fremst på agendaen i dag, rett og slett fordi det ikke passer i den offentlige debatten. Jeg diskuterer gjerne vårt forhold til Europa. Jeg mener faktisk vi har en stor jobb å gjøre med tanke på å diskutere EØS-avtalen for å realitetsorientere en del av opposisjonspartiene om hva dette egentlig er.

Og så sier jeg at når vi igjen diskuterer et EU-medlemskap en eller annen gang i framtida, som jeg håper på, ja, så vil eurosamarbeidet være en naturlig del av det medlemskapet.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:44:52]: Dette er en interessant debatt også fordi den franske presidenten vel egentlig har sagt at han ønsker seg en europeisk finansminister, som skal ha et budsjett å styre etter. Det har man jo manglet i EU på mange måter fram til nå.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi tilhengere av en helt annen tilknytningsform, den som statsråden nevnte i et av sine svar, nemlig EØS-avtalen, som har vist seg slitesterk og til gagn for Norge. Så jeg vil bare spørre statsråden: Ut fra de månedene han nå har sittet som europaminister, hvor viktig – mer eller mindre viktig – har han sett at EØS-avtalen, som vi nå feirer 25-årsjubileum for i Norge, har vært for norsk økonomi og norsk næringsliv?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:45:44]: Takk for et veldig godt spørsmål. Hele arbeidsinstruksen min ligger i det spørsmålet der. Hva betyr EØS-avtalen for Norge? Jo, det er den viktigste internasjonale avtalen vi har. Den regulerer altså vårt forhold til våre nærmeste naboer, den regulerer vårt forhold innenfor handel, den gjør at norske borgere kan reise dit man vil i Europa. På en enkel måte kan vi ta med oss norsk helsevesen når vi er ute. Ungdommen vår kan studere hvor de vil, vi får kulturell utveksling, vi lærer noe om folk og land i Europa, vi kan handle med varer, vi kan ha arbeidere fram og tilbake, vi kan ha finansielle tjenester fram og tilbake, som sikrer den norske krona på en veldig god måte, og framfor alt kan vi altså i den nye tid framover handle med tjenester. Tjenesteindustrien i Norge får en mulighet i et stort marked på 500 mill. mennesker, innenfor et rammeverk som er likt, dvs. at en bedrift i Norge behandles likt med en bedrift i Frankrike. Det er den viktigste internasjonale avtalen vi har.

Ola Elvestuen (V) [10:47:03]: I det innledende spørsmålet ble det referert til en nyhetsmelding fra NRK og svensk tv, en kilde i et tysk blad, om at EU-kommisjonen etter et møte i Brussel nå ønsker å kreve at EU-land går inn i euroen innen 2025. Da er det viktig å påpeke at kommissær Dombrovskis, som deltok på møtet, rett etter møtet avkreftet at det var satt en slik tidsgrense. Det er vel ingenting nytt i at EU ønsker at flere land som er kvalifisert, går inn i euroen, men de kan kun gjøre det hvis de er kvalifisert, det er strenge økonomiske krav, og det er kun land som kvalifiserer seg, og som ønsker det, som kan gå inn i euroen.

Neste uke vil Europakommisjonen levere et refleksjonsnotat om euroens framtid, og om mulige veivalg. Det skal bli interessant å lese. Men mitt spørsmål er: Det er vel ingenting som tyder på at det er noen endring i politikken fra EUs side om verken å stille krav eller stille andre betingelser om hvem som skal kunne gå inn i euroen?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:48:09]: Da eurosamarbeidet startet, var det valgfritt for medlemslandene. Man måtte først være kvalifisert, og så kunne man velge om man skulle være en del av det. Så sa man ved utvidelsen, da de nye landene kom inn sist, at det var et krav om at man skulle delta i eurosamarbeidet. Det var for å ramme inn samarbeidet og skape noen støttefunksjoner for noen land som kom inn som ikke hadde de økonomiske finansielle institusjonene som man må ha for å oppfylle kravene til å være med i det europeiske samarbeidet. Så sånn sett har ingenting endret seg. Men at det er et ønske om at eurosamarbeidet skal være omfattende i EU – vel, på den ene siden kan man si ja, på den andre siden sier man at man skal ha et «multi-speed»-EU, altså et EU i flere hastigheter. Man skal kunne samarbeide innenfor dét feltet med noen land, og innenfor dét feltet med noen land. Det er jo nettopp eurosamarbeidet – altså en mulighet for at de landene som vil og kvalifiserer seg, kan få delta innenfor det feltet.

Abid Q. Raja (V) [10:53:33]: Det er veldig bra og betryggende å høre at norsk skole ikke skal være verdirelativ, vi kan ikke gå på akkord med våre viktigste verdier i Norge. Vi har også en skoleklasse fra Ekeberg på galleriet i dag, og som alle lærere vet, skal skolen ikke bare forebygge radikalisering, men også hindre kunnskapsløshet. Populistiske bevegelser i Europa og USA får næring ved å bygge ned respekten for kunnskap. Det går ut over mange felter, som menneskerettigheter, naturforvaltning, klima, offentlig sektor, barnevern – også ut over tilliten til uavhengige domstoler og den frie pressen. Stortinget behandler nå et representantforslag fra Venstre – Lærerløftet 2.0 – der det bl.a. foreslås å utarbeide en konkret plan for videreutviklingen av videreutdanningstilbudet til lærere, slik at bl.a. samfunnsfag – og som en del av samfunnsfagene: historie – kan bli et reelt tilbud for flere lærere, slik at vi kan få høy kompetanse i undervisningen av disse fagene. Statsråden svarer at regjeringen vil vurdere å utvide tilbudet når det er hensiktsmessig. Spørsmålet er: Sett i lys av den siste samfunnsutviklingen, når mener statsråden dette vil være hensiktsmessig?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:54:36]: Jeg tror vi skal ta diskusjonen om representantforslaget når det kommer opp i Stortinget. Vi har altså videreutdanningstilbud for lærere i dag innenfor alle skolefag, altså hele spekteret av skolefag, men igjen, for å følge opp det jeg sa i stad med at skolen ikke er verdinøytral: Skolen er jo heller ikke likegyldig til f.eks. vitenskapelig tenkemåte. Skolen skal lære elevene kritisk tenkning, den skal lære elevene å tenke selv, skolen må ha rom for forskjellige meninger, den er selvfølgelig 100 pst. partipolitisk nøytral, men skolen har som jobb å lære elevene vitenskapelig tenkemåte. Og hva betyr det? Vitenskapelig tenkemåte er jo ikke at man har et svar på alt, men er en metode for å finne svar på spørsmål. Det er også grunnen til at vi sier at skoler i Norge ikke kan undervise på måter som totalt og komplett bryter med dette, og dette gjelder i alle fag.

Terje Breivik (V) [10:55:50]: Stortinget har til handsaming stortingsmelding om humaniora. Der vert det sagt mykje klokt om viktigheita av humaniora òg i grunnskulen, systematisk arbeid med dei humanistiske vitskapane, historie, samfunnsforståing, filosofi, religionsforståing og alt det andre som bidreg til realisering av siktemålet med ei opplæringslov. Meldinga slår òg fast at humaniora som omgrep «til dels» vert assosiert med dei teologiske fakulteta. Det gjev meining, for ei vitskapleg tilnærming til religion er ein viktig del av danninga i samfunnet, og i integreringsforliket vert regjeringa beden om å «utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner». Universitetet i Oslo har alt stilt seg bak ei imamutdanning under føresetnad av statleg finansiering. Så spørsmålet er kort og godt: Kva er status for utgreiinga?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:56:53]: Departementet har fulgt opp dette og har gjort en utredning, og konklusjonen er at det er ingenting prinsipielt i veien for at man kan gjøre dette. Nå er det selvfølgelig, som representanten også vet, viktig å understreke at det betyr ikke at andre imamer vil være forbudt i Norge, men det betyr at man også får et tilbud på en norsk utdanningsinstitusjon. Det betyr at det nå er et budsjettspørsmål rett og slett, altså at man må bevilge penger til det.

Martin Henriksen (A) [10:57:30]: En felles arena som en sterk offentlig fellesskole er, er viktig for å bygge toleranse, for å motvirke ekstremisme, for å gi elevene kritisk sans i ei tid med mye uroligheter og med «fake news», og til å gi elevene muligheten til å tolke nyheter og samfunnet rundt seg. For å være konkret trengs det kompetanseheving i flere fag. Spørsmålsstilleren fra Venstre viste bl.a. til samfunnsfag. Det trengs også innenfor praktisk-estetiske fag, som Stortinget har vedtatt å styrke. Det er stort trykk på basisfagene gjennom bl.a. kompetansekrav. For matte og naturfag dekker staten en større andel enn for andre fag når det gjelder etter- og videreutdanning. Er statsrådens vurdering at både kompetansekrav og ulik statlig finansieringsgrad har svekket oppmerksomheten mot de andre fagene, og vil statsråden vurdere å endre finansieringsordninga for å styrke de andre fagene også, som samfunnsfag eller praktisk-estetiske fag?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen[10:58:41]: I dag finansierer man matematikk og naturfag litt høyere enn de andre fagene. Jeg mener at man må holde på det lite grann. Hvis vi skal ta alle de praktisk-estetiske fagene opp til det nivået, så hever vi egentlig alle. Spørsmålet er egentlig hvor lenge vi skal fortsette å finansiere matematikk og naturfag spesielt. Jeg mener vi skal fortsette med det en stund til.

Jeg mener at noen av de praktisk-estetiske fagene i skolen er i en særstilling når det gjelder f.eks. antall lærere som ikke har noen fordypning i faget. Jeg mener at gullstandarden i norsk skole er helt åpenbar. Det er en lærer som har fordypning i faget, som kan det han skal undervise i, har utdannelse i det, og det gjelder også i de praktisk-estetiske fagene. Mat og helse, kunst og håndverk og musikk er ikke pustehullfag i den norske skolen. Det er sentrale, viktige skolefag der man skal ha like høye forventninger til elevene og det faglige innholdet som i fag som norsk og matematikk. Vi jobber med en plan for å heve de praktisk-estetiske fagene i skolen, og da kan det selvfølgelig være aktuelt å se på videreutdanningen

Anders Tyvand (KrF) [10:59:45]: Jeg er helt enig i at skolen spiller en viktig rolle for å bekjempe ekstremisme i det norske samfunnet framover. Den norske skolen har også en god formålsparagraf der det slås fast hvilke verdier den norske skolen skal bygge på, og hvilke verdier som skal formidles til elevene.

Nå er arbeidet med å fornye læreplanverket godt i gang. Ny overordnet del er ute på høring, og Stortinget har lagt noen føringer. Vi sier at verdiene i formålsparagrafen skal løftes tydeligere fram i hele læreplanverket. Kristelig Folkeparti fikk også hele Stortinget med på at vi skal gjennomføre et verdiløft i skolen som skal gi alle lærere et ansvar for å jobbe med å formidle disse verdiene. Det handler om toleranse, åndsfrihet, respekt for menneskeverdet osv. De foreløpige signalene fra mange miljøer når det gjelder ny overordnet del, er at verdiaspektet ser ut til å ha blitt svekket og ikke styrket. Kan statsråden garantere at føringene fra Stortinget om et verdiløft vil bli fulgt opp?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:00:53]: Ja. Det er også veldig klart i vår bestilling til Utdanningsdirektoratet i fagfornyelsen at vi ønsker et verdiløft i skolen, og at de nye læreplanene skal innebære et verdiløft i skolen. Vi har nå ny overordnet del ute på høring for å se om vi treffer. Dette er et veldig viktig dokument, og det er ikke en høringsrunde fordi vi bare må gjennomføre det, det er fordi vi ønsker innspill, vi ønsker diskusjonen. Vi har hatt offentlige høringskonferanser med flere hundre deltakere over hele landet nettopp for å få den type innspill.

Jeg har én kjepphest som er viktig å huske på, og det er at verdier i skolen ikke kan behandles som om man kan ha et kvarter én gang i uken for å lære om verdier. Hver time i skolen er også en verditime. Det betyr at dannelse og utdannelse henger sammen. Utdannelse uten dannelse er farlig, men det er også vanskelig å få god dannelse hvis ikke utdannelsen, kunnskapen, ligger i bunn.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:01:59]: Jeg er enig i det siste som statsråden sa, og jeg tror alle er enige om at det er viktig å ha en skole der alle kan lykkes.

Jeg er også sikker på at Ekeberg skole er opptatt av kultur, for i kultur ligger det mye lærdom og verdier. Det gjelder bl.a. både mat og helse, kunst og håndverk og musikk, som statsråden var inne på selv. Det er sånn i dag blant dem som underviser i praktisk-estetiske fag, at f.eks. i kunst og håndverk er det 44 pst. som ikke har noen studiepoeng, og i mat og helse er det 54 pst. som ikke har noen studiepoeng. Så vet vi også at ved opptaket til utdanning for kunst og håndverksfag var det 58 studenter totalt i hele Norge som søkte seg inn på en faglærerutdanning. Det har gått ut et rundskriv om å kunne ta PPU, altså en påbygging, for dem som allerede har en kunstutdanning i bunn, og at det skulle unntas at en måtte ha en masterbakgrunn. Spørsmålet er: Er statsrådens ord, sånn det står i pressemeldinga, riktige, eller er det det som står i høringsutkastet som er riktig? Skal det fortsatt være unntak?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:03:16]: Ja. Det vi har bestemt, er at når det gjelder PPU for dem som har en kunstfaglig utdannelse, er bachelor tilstrekkelig, altså ikke masterkravet som gjelder for de andre, og det er fordi det er en annen type utdannelse. Hvis det er noen sprikende signaler der, skal jeg umiddelbart sjekke opp det. Sånn kan det ikke være, for å si det veldig enkelt.

Jeg mener at det egentlig er et åpenbart svar på dette når – som representanten sier – nesten halvparten av lærerne i sentrale skolefag, de praktisk-estetiske fagene, ikke har fordypning. Det er jo det vi varslet i stortingsmeldingen, som også har vært til behandling på Stortinget, nemlig fordypningskrav i alle fag i skolen, også de praktisk-estetiske fagene. Grunnen til at vi ikke kan gjøre det bare over natten, er at det er litt vanskelig praktisk å få det til. Det er derfor jeg sier at det er gullstandarden.

Det er også et veldig tydelig signal til kommunene. Det er ikke sånn at det bare er viktig å ha en mattelærer med fordypning i matte, det er viktig også å ha en musikklærer og en lærer i kunst og håndverk som faktisk har jobbet med dette. Det er ikke pustehullfag, det er sentrale skolefag.

Audun Lysbakken (SV) [11:06:35]: Det er pensjonistene uenig i, og jeg skjønner godt hvorfor finansministeren ikke vil svare på spørsmålet, for en enslig pensjonist som hadde 180 000 kr i inntekt i 2014, har altså tapt 10 700 kr på underreguleringen til Siv Jensens regjering i den perioden der finansministeren selv har fått 99 000 kr i lønnsøkning. Den siste skatteletten til pensjonistene – som Fremskrittspartiet skryter av – viser et brev jeg har her, fra Siv Jensen, at 223 400 pensjonister får null glede av.

Derfor lurer jeg på: Hva tror partileder og finansminister Siv Jensen at partileder og opposisjonspolitiker Siv Jensen ville sagt hvis et annet parti i tre år på rad underregulerte pensjonistenes pensjoner, samtidig som de ga seg selv lønnsøkning – i verdens rikeste land?

Statsråd Siv Jensen [11:07:29]: Det er jo nettopp fordi vi har vært gjennom en periode med moderate lønnsoppgjør, som selvsagt også påvirker oppgjørene til pensjonistene, at regjeringen i forbindelse med revidert budsjett har valgt å bruke 840 mill. kr på å øke minstefradraget. Dette treffer særlig de pensjonistene som kommer i skatteposisjon som er rett over minstepensjonen. Hvis man ser på fordelingstabellene med hensyn til hvordan denne skattelettelsen treffer, har den en veldig god sosial innretning. Det kommer da i tillegg til – som jeg nevnte i mitt forrige svar – det vi har gjort for gifte og samboende pensjonister og enslige minstepensjonister.

Men vi må ta inn over oss at det at vi har hatt moderate lønnsoppgjør, skyldes at Norge har vært truffet av det største oljeprisfallet på 30 år. Det påvirker pensjonsreguleringen. Det vet Lysbakken utmerket godt, for dette er en konsekvens av den pensjonsreformen som både Lysbakken, da han satt i regjering, og Fremskrittspartiet i regjering regjerer på bakgrunn av.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:08:45]: Nå har jo ikke finansministerens egne lønnsoppgjør vært så moderate, men det er en annen sak.

Er grunnen til at pensjonistene ikke lenger får slippen i posten, egentlig at finansministeren prøver å skjule hvor dårlig trygdeoppgjørene har vært for pensjonistene de siste tre årene?

Statsråd Siv Jensen [11:09:00]: La meg bare først få si, til den litt sleivete kommentaren: Det er ikke finansministeren som bestemmer finansministerens lønn, det er det Stortinget som gjør. Så det er det jo representanten Serigstad Valen som har vært med på å bidra til, og ikke jeg – bare så vi har sagt det.

Så, når det gjelder lønnsoppgjørene de siste årene: Jeg er glad for at partene har bidratt til moderate oppgjør i en situasjon som har vært usedvanlig krevende for norsk økonomi. Det har også vært tøffe tak på Sør- og Vestlandet. 47 000 mennesker har mistet jobben i oljerelatert industri.

Det at partene har bidratt til et moderat oppgjør, er bra fordi det har styrket konkurransekraften til mange norske bedrifter og bidratt til at vi nå ser at det lysner i norsk økonomi. Nå går veksten i norsk økonomi opp, ledigheten går ned. I tillegg til det har regjeringen funnet rom for å prioritere pensjonistene gjennom å gjøre noe med avkortningen for gifte og samboende pensjonister, gjennom å styrke minstepensjonen og gjennom å gi skattereduksjoner som treffer dem som har lave og midlere pensjoner ganske treffsikkert.

Lise Christoffersen (A) [11:10:12]: De første 4 000 kr til enslige minstepensjonister kommer jo ikke fra regjeringa, de kommer fra Stortinget, gjennom forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti – men nok om det.

Det er ganske spesielt, synes jeg, at Stortinget på Fremskrittspartiets vakt er henvist til spørretimen for å bli orientert om fordelingsvirkningene av trygdeoppgjørene. Jeg mener det er et berettiget krav at Stortinget får klarhet i Fremskrittspartiets politikk overfor pensjonistene, for den er mildt sagt en smule forvirrende for tida.

Tidligere statsråd Robert Eriksson sto her i Stortinget og roste regjeringa for å ha tatt tak i reguleringsprinsippene for å hindre reallønnsnedgang for pensjonistene. Det kom aldri noen sak. Samme statsråd sa at det ikke var noe i veien for at trygdeoppgjørene også i framtida kunne legges fram for Stortinget. Nå er det tydelig for alle og enhver at det som står i veien, er Fremskrittspartiet selv. Så jeg vil gjerne høre finansministerens politiske, ikke tekniske, begrunnelse for denne typen snuoperasjoner som Fremskrittspartiet har stått for i regjering når det gjelder politikken overfor pensjonistene.

Statsråd Siv Jensen [11:11:22]: Det spørsmålet forsto jeg ikke, rett og slett. Men la meg forsøke å rette opp i i hvert fall én misforståelse som representanten Lise Christoffersen kom med. Det er altså sånn at de fire samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom to budsjettforlik har styrket minstepensjonene – første runde med virkning fra 1. september 2016, andre runde med virkning fra 1. september 2017. Det har ikke Arbeiderpartiet vært en del av. Arbeiderpartiet har ikke stemt for de budsjettforlikene som er inngått mellom de fire partiene.

Så har Fremskrittspartiet både i regjering og utenfor regjering alltid vært opptatt av pensjonistenes kår. Derfor har regjeringen gjennom hele denne perioden tatt grep for å styrke pensjonistenes kjøpekraft. Vi har gjort det gjennom å redusere avkortningen i pensjonen for gifte og samboende pensjonister, som Arbeiderpartiet er for, jeg vil bare minne om det. Arbeiderpartiet har aldri løftet en finger for å gjøre noe med denne urettferdige avkortningen, som denne regjeringen har gjort noe med.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:12:36]: Senterpartiet går inn for at trygdeoppgjøret legges fram for Stortinget som egen sak på våren. Dermed blir samtalene mellom staten og pensjonistorganisasjonene om trygdeoppgjøret en forberedelse til Stortingets behandling. Når regjeringen ikke vil legge fram trygdeoppgjøret som egen sak i vår, slipper stortingsrepresentantene å vise sin mening om pensjonistoppgjøret nå. Dermed får vi heller ikke en folkeopplysende debatt om forutsetningene bak tallene.

I år er ikke organisasjonene og staten engang enige om lønnsveksten for den yrkesaktive befolkningen. Mens LO–NHO-oppgjøret la til grunn en lønnsvekst på 2,4 pst., bruker staten 1,7 pst. Denne differansen utgjør om lag 1 750 kr ved en pensjon på 250 000 kr.

Mitt spørsmål er: Er det ikke en fordel for pensjonistene at vi får en opplyst debatt om pensjonistoppgjøret mens det er aktuelt?

Statsråd Siv Jensen [11:13:32]: Jeg er for at både pensjonistene og resten av Norges befolkning skal kunne ta del i en opplyst debatt om både lønnsoppgjør og andre faktorer som er viktige for ens personlige økonomi. Det mener jeg vi legger til rette for på ulike måter ved å orientere Stortinget om disse tingene.

Jeg har lyst til å minne representanten Lundteigen på at forskjellen mellom 2,4 og 1,7 pst., som han selv viste til, kommer fra pensjonsreformen. Det var en reform som Senterpartiet var for, og som de støttet og søkte flertall for da den ble innført. Så har denne regjeringen sagt at nettopp fordi pensjonistene har opplevd en svakere kjøpekraftsutvikling som følge av moderate lønnsoppgjør nå i tre år på rad, har vi brukt 840 mill. kr i revidert budsjett for å gi lettelser til pensjonister, og da særlig de med lave og midlere pensjoner.

Eirik Sivertsen (A) [11:18:45]: Jeg synes ikke statsråden svarer på spørsmålet, så la meg forsøke å stille det på en annen måte: For Arbeiderpartiet er det et klart mål at Norge skal være verdensledende innen hav. Da er Nord-Norge helt sentralt – 80 pst. av havområdene våre er nord for polarsirkelen. Det vil ikke komme av seg selv. Vi må ville det, og vi må satse – fiskere, oppdrettere, forskere, energi- og mineralsektoren, sammen med landets politiske myndigheter, og sammen med kunnskapsinstitusjonene. Sammen ønsker vi å få på plass et verdiskapingsprogram for havnæringene. Arbeiderpartiet vil gjøre Norge verdensledende på områder der vi har fortrinn allerede – innenfor fisk, innenfor oppdrett, innenfor energi og innenfor utnyttelse av nye arter.

Deler statsråden denne ambisjonen? Og tror statsråden at det er mulig å nå dit uten at regjeringen staker ut kursen og viser tydelig lederskap?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:19:40]: Ja, jeg deler ambisjonen, jeg deler visjonen. Og jeg mener ærlig talt at hvis representanten hadde lest strategien, hadde han sett at her er det klar kurs, stø kurs, her er det lederskap. Vi har gjort nettopp det som manglet i den forrige satsingen. Vi har konkretisert hvilke satsinger som skal være der, vi har konkretisert hva slags verktøy vi bruker, og vi bruker kunnskapsinstitusjonene. Vi bruker dem helt ned til barnehage og førsteklasse, helt ned til grunnskole, for å dra med oss de unge i landsdelen. Vi bruker infrastrukturtiltak for å dra med oss bedriftene og næringslivet i landsdelen. Vi bruker de store kunnskapsinstitusjonene for å vise at vi er verdens fremste sjønasjon. Vi er gode på hav. Vi har levert en strategi om hav, og vi har levert en stortingsmelding om de geopolitiske spørsmålene som omhandler havet. Det overrasker meg at representanten ikke ser at han nå er med på en stødig reise rett fram.