Martin Kolberg (A) [15:21:57 ] (komiteens leder): Her i denne
saken legger vi fram en delt innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Det handler altså, som presidenten nå har referert, om innføring
igjen av det som kalles for rettigheten til å stryke på kommunestyre- og
fylkestingslistene.
Det er et flertall i komiteen for
at denne rettigheten igjen skal innføres. Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne står
bak dette flertallet, mens mindretallet, som omfatter Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, går inn for at dagens ordning,
som handler om rett til kumulering, men altså ikke til strykning,
skal videreføres. Jeg tilhører da, slik det er å forstå, mindretallet
i saken.
I komiteen er det ulike vurderinger
av virkningene av innføringen av muligheten til å stryke på kommunestyre- og
fylkestingslistene. Flertallet hevder at det vil kunne øke interessen
for valg og dermed valgdeltakelsen, mens mindretallet viser til
at undersøkelsene ikke dokumenterer at så er tilfellet hvis man
innfører ordningen med strykning. Flertallet hevder videre at det
ikke er prinsipiell forskjell mellom et positivt stemmetillegg,
altså kumulering, og et negativt stemmetillegg, altså strykning,
og at begge deler derfor bør kunne tillates på prinsipielt grunnlag. Mindretallets
syn, som altså står imot denne vurderingen, er at tidligere erfaringer
har vist at strykninger fører til at kandidater kvier seg for å
stille opp fordi strykninger blir for belastende. Særlig gjelder
dette for profilerte kandidater. Dette lå i sin tid til grunn for
at Stortinget bestemte seg for å fjerne retten til strykninger på
listene. Etter mindretallets syn vil dette kunne svekke rekrutteringen
og dermed vårt lokale demokrati på sikt.
Mindretallet viser også til at
det som oftest er et lite mindretall av velgerne som benytter seg
av muligheten til påvirkning på listene. Innføring av strykning
vil forsterke dette mindretallets mulighet til å bestemme kommunestyrenes
og fylkestingenes sammensetning på en urimelig måte, etter komiteens
mindretalls vurdering.
En samlet komité – jeg hadde nær
sagt selvsagt – understreker imidlertid betydningen av det lokale
demokratiet, viktigheten av deltakelse og at velgernes mulighet
til innflytelse er av stor betydning. Men mindretallet hevder, som
det er redegjort for, at strykninger ikke automatisk fører til en
slik utvikling, og derfor vil man altså ikke støtte dette forslaget.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil derfor
på dette grunnlag, og på det grunnlaget som jeg kan vise til i merknadene,
stemme imot forslaget.
Jeg forutsetter at det er representanter
til stede i salen som kan redegjøre nærmere for flertallets syn,
hvis det skulle være ønskelig.
Erik Skutle (H) [15:25:33 ] (ordfører for saken): Det var
en forbilledlig rask gjennomgang av de foregående sakene som gjorde
at jeg var litt sen. Nå har representanten Kolberg redegjort på
en saklig måte for mindretallets syn og delvis også for det flertallet
skriver i sine merknader. Jeg skal ikke forlenge denne debatten
unødig, for det er en sak som alle i denne sal kjenner forhistorien
til, kjenner argumentene for og mot – vi har hatt disse debattene før.
Så jeg skal ikke bruke lang tid på å forlenge debatten, men det
er noen forhold jeg har lyst til å knytte noen refleksjoner til.
Det første er at saklige tilbakemeldinger
er en helt legitim del av demokratiutøvelsen, både i Norge og ellers
i verden. Det er ikke bare legitimt, det er også tvingende nødvendig.
Jeg og flertallet ønsker ikke at det skal være sånn at man skal
bli valgt til representative organer helt uten motstand. Det er
en type politikkutvikling jeg synes vil være uheldig. Jeg synes
det skal være lov å gi saklige, negative tilbakemeldinger, og det
må de som stiller til valg, tåle – enkelt og greit. Vi kan altså
ikke legge opp til et system der man ikke skal kunne gi negative
tilbakemeldinger av saklig karakter.
Så tror jeg – og dette blir jo
selvfølgelig litt synsing – ikke det er sånn at det er de saklige
negative tilbakemeldingene som gjør at folk synes at det ikke er
interessant og kjekt å drive på med politikk. Jeg tror først og
fremst det er de usaklige tilbakemeldingene som er det store hinderet, og
jeg har en mistanke om at hvis man legger opp til flere kanaler
for å kunne gi saklige, negative tilbakemeldinger, kan det medføre
at styrken og omfanget av de usaklige tilbakemeldingene vil reduseres.
Dette vet vi ikke, men det går jo an å spekulere på det.
Så er det punkt nummer to som jeg
vil knytte noen refleksjoner til, og det er dette som går på å øke
interessen for demokratiet og å øke styrken til demokratiet. Valgdeltakelsen
i kommunevalg i Norge har gått litt i rykk og napp, men sånn i all
hovedsak har den gått jevnt ned siden 1963. Institutt for samfunnsforskning
kan selvfølgelig ikke trekke noen bastante konklusjoner, men de
går langt i å antyde at dette vil kunne øke valgdeltakelsen, i alle
fall i neste valg. Det å peke lenger fram i tid, det er vanskelig
å gjøre, men de peker på at dette vil kunne øke interessen for lokalpolitikken,
som igjen kanskje vil kunne føre til økt rekruttering.
Som jeg nevnte, ligger valgdeltakelsen
i lokalvalg rundt 60 pst. Det virker å være tverrpolitisk enighet
blant alle partiene om at vi bør øke den, av flere årsaker. Vi bruker
mange millioner statlige kroner på å forsøke å få det til. Her har
vi en metode som kan være effektiv, og som er gratis.
Ellers vil jeg vise til våre merknader
og anbefale forslaget som står i innstillingen.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:29:20 ] : Jeg skal heller ikke
bruke veldig mange ord – vi er en del av mindretallet i denne saken,
og komitélederen har gjort rede for våre synspunkter – men bare
komme med noen få merknader.
Forslaget kan synes å være et skritt
i retning av et styrket demokrati ved å la velgerne få mer innflytelse
ved kommunevalg enn en har hatt siden 2003. Gjennom å gi velgerne
mulighet til både å gi positive og negative stemmetillegg gir en
dem økt innflytelse, blir det hevdet. Og økt innflytelse kan gjøre
at flere velger å ta i bruk stemmeretten.
Da endringen om å frata velgerne
muligheten til strykning på kommunevalglisten kom i 2003, som jeg
synes det er interessant å gå tilbake til, hadde dette sammenheng med
noen av de erfaringene en over tid hadde gjort. Et av problemene
en hadde registrert, var at en ved å innføre retten til strykning
ga forholdsvis stor makt til den gruppen velgere som tok imot muligheten
til strykning. Og hvis de fleste ikke benyttet seg av strykning,
som var tilfellet, ville de forholdsvis få som gjorde det, i realiteten
være dem som i stor grad avgjorde rekkefølgen på hvem som kom inn
i kommunestyret – altså at en ga en forholdsvis stor makt til få
mennesker.
Ved å innføre strykning igjen gjør
en det lettere for et mindretall av velgere som velger å stryke
og rette lister på en systematisk måte, å oppnå et resultat som
faktisk kan være i motstrid til ønskene til et flertall av velgerne
som har valgt denne listen. Gjeninnføring av strykning vil kunne
gi de grupper av velgere som ønsker å benytte seg av denne muligheten,
større innflytelse på bekostning av det faktiske flertallet av velgerne.
Så skal vi også være klar over
at det å stille til valg for noen kan være en større utfordring
når en vet at strykning er et tillatt virkemiddel. Mange lokalpartier
sliter i dag med å rekruttere folk til sine valglister ved lokalvalg,
og det er liten tvil om at innføring av strykningsmuligheten vil
øke problemet med å finne tilstrekkelig mange, i de mange små og
store kommunene, som ønsker å arbeide politisk i lokalmiljøene.
Undersøkelser som ble gjort over
tid i Kristiansand kommune mens strykning ved kommunevalg var tillatt, viste
også at det systematisk var kvinner og de yngste som ble strøket
framfor andre grupper. De samme undersøkelsene viste også at hvor
man sto plassert på listen, hadde betydning for om man oftere ble
utsatt for strykning enn det andre syntes å bli. Dette er kunnskap
som etter mitt syn ikke fungerer som gode argumenter for gjeninnføring
av strykningsmuligheten.
Det er ikke tvil om at den kraftige
økningen av sosiale medier også gjør det lettere å organisere aksjoner
for eller imot enkelte kandidater. Og selv om ingen ønsker organiserte
aksjoner, vet vi at dette skjer, og det kan lettere la seg gjøre
i dag enn tidligere. Ingen bør være interessert i å innføre en valgordning
som legger til rette for organiserte aksjoner hvor det er de få
som avgjør på vegne av det store flertallet. Det er det som lett
kan bli resultatet om en velger å gi rett til strykning ved kommunevalg.
Kristelig Folkeparti er av den
oppfatning at gjeninnføring av strykning av kandidater på kommunevalglistene verken
vil være avgjørende for valgdeltakelsen eller ha særlig andre positive
effekter. Tvert om er vi redd for at dette blir en ordning hvor
de få som velger å ta i bruk strykningsmuligheten, er de som i for
stor grad avgjør hvem som kommer inn i kommunestyret. Dette er en
negativ tilnærming til å endre stemmeseddelen som vi tror faktisk
vil kunne svekke rekrutteringen av innbyggere som ønsker å engasjere
seg lokalpolitisk. Hvis det blir resultatet, er innføringen av forslaget
vi diskuterer i dag, faktisk en svekkelse av lokaldemokratiet, i
motsetning til den begrunnelsen for forslaget som er blitt gitt
av forslagsstillerne og dem som støtter dette i salen i dag.
Helge Thorheim (FrP) [15:33:51 ] : Som medforslagsstiller i
denne saken er Fremskrittspartiet opptatt av å gi velgerne størst
mulig innflytelse over sammensetningen av de folkevalgte organene
på lokalt og regionalt nivå. Når vi ser at Kommunaldepartementet
i 2009 konkluderte med at en gjeninnføring av en slik mulighet for
strykning av kandidater ikke vil påvirke verken kjønns- eller aldersfordeling
i de folkevalgte organene, vil vi være positive til dette. Når det
også i dag er tillatt å gi positive stemmetillegg, bør en også gi
anledning til å gi negative stemmetillegg gjennom å kunne stryke
kandidater.
Jeg viser ellers til saksordførerens
arbeid med saken og hans innlegg.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:34:49 ] : Senterpartiet er sammen
med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om å gå imot endringen.
Valgdeltakelsen er av noen tatt fram som et argument for å gå inn
for strykning. Jeg vil ikke vektlegge det argumentet med særlig
mye kraft.
Det som er viktig for valgdeltakelsen,
er klare meninger, debatt og at vi har en politisk ledelse i kommuner
og fylkesting som tar ansvar, tar stilling, og – vil jeg si – ikke opptrer
som borgermestre, som får tildelt de oppgavene som er å klemme folk,
klippe snorer og være med på de flotte arrangementene. Det har vi
altfor mange eksempler på rundt omkring. I de kommunene går valgdeltakelsen spesielt
ned, fordi den politiske ledelsen av kommunen ikke framstår som
det den skal være, nemlig en ledelse som skal ta de nødvendige prioriteringer.
Vi har flere eksempler på det jeg nå beskriver, fra Buskerud. Jeg
skal ikke nevne kommuner – jeg regner med at de som er godt kjent,
sjøl finner ut hvilke kommuner det er. Det er faretruende at den
politiske ledelsen opptrer på den måten. Det er den største trusselen,
etter min vurdering, mot at vi skal få større valgdeltakelse.
Det er utrolig viktig å styrke
samfunnsengasjementet til folk. Det er utrolig viktig å få til en
større grad av bevisstgjøring, få til en større grad av engasjement.
Det er de engasjerte menneskene som er de sterkeste ambassadørene for
at folk må ta stilling. Det er den snakken som en har rundt omkring
i de mange fora, som gjør at folk må ta stilling. Det som er grunnlaget
for den demokratiske utviklingen, er at vi har samfunnsengasjerte
mennesker som tør å ta stilling, og som ikke minst forstår hvor
mye av det som skjer i samfunnet, som er et resultat av politiske
beslutninger.
Jeg blir ganske skremt når jeg
erfarer rundt omkring i samfunnet at det er så mange som er likegyldig
til forhold som angår en sjøl, og ikke forstår at de forholdene
er politisk bestemt. Det er virkelig en trussel mot vårt demokrati at
vi ikke har en større bevissthet på dette punktet.
Det å stille seg på en kommuneliste
– kanskje spesielt på en kommuneliste – er virkelig å ta et skritt
inn i noe som er krevende. Da blir det forventet at en skal mene
ting, og at en skal si det tydeligere. En får tilhengere, og en
får motstandere – en får tilhengere og motstandere, og en får en ny,
krevende erfaring. Vi har ganske mange eksempler på – ikke minst
har vi erfart det i Senterpartiet – at det å ha en strykning virker
så massivt sterkt, ikke minst på yngre mennesker og på kvinner,
at det er første og siste gangen en vil være med på noe sånt: å
si at en skal delta i samfunnsengasjementet med sin erfaring. Det
fører til at en trekker seg ut av politisk arbeid.
Representanten Skutle sa at det
var saklige negative tilbakemeldinger, og det var usaklige negative
tilbakemeldinger. Jeg vil si: En har hele tida både saklige og usaklige negative
tilbakemeldinger. Hvordan en skal greie å forhindre de usaklige,
har jeg ikke noen oppskrift på. Men jeg vet i hvert fall at dersom
det er strykninger – og vi snakker nå om strykninger fra egen flokk,
vi snakker om strykninger fra egne medlemmer, for de fleste er jo
medlemmer, vi snakker om strykninger fra dem som står en nær – er
det utrolig sterkt å få. Jeg skjønner så inderlig vel hvordan det påvirker:
Hvorfor i all verden skulle jeg stille meg så laglig til for hogg
når jeg ser at jeg får en slik behandling?
Jeg vil si at det å kumulere er
en positiv påvirkning. Det fungerer bra, og det er liten grunn til
å endre den ordningen som vi har i dag, ut fra det jeg har sagt.
Senterpartiet går imot å gjeninnføre
velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved både kommunestyre-
og fylkestingsvalg.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.