Stortinget - Møte mandag den 15. mai 2017

Dato: 15.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 273 S (2016–2017), jf. Dokument 8:52 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [18:23:59]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen, Iselin Nybø og André N. Skjelstad om offentlighet rundt landmaktstudien (Innst. 273 S (2016–2017), jf. Dokument 8:52 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) []: Det er gledelig å se at det nå er bred politisk enighet om at vi må styrke Norges forsvarsevne, og det er veldig positivt. Vi trenger et solid forsvar, og vi er nødt til å innrette Forsvaret slik at det er i stand til å møte den sikkerhetspolitiske situasjonen og det moderne trusselbildet vi nå ser. Derfor er det veldig bra at vi for et halvt år siden vedtok en ny langtidsplan for Forsvaret som innebærer en helhetlig styrking av forsvarsevnen og et nødvendig økonomisk løft.

I behandlingen av langtidsplanen sluttet et enstemmig storting seg til regjeringens anbefaling om å iverksette en utredning av landmakten. Det ble også besluttet at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med resultatet av studien til høsten, i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet. Formålet med utredningen er å finne fram til hvordan landmakten bør innrettes for å være relevant og et forsterkende bidrag i det moderne Forsvaret. I tillegg skal utredningen svare på hvilke investeringer som bør gjennomføres.

Komiteen er opptatt av at åpenheten som preget prosessene rundt forsvarssjefens fagmilitære råd og arbeidet med langtidsplanen, bør videreføres i arbeidet med landmakt utredningen. Forslagsstillerne fra Venstre ber om at denne åpenheten ivaretas ved at landmaktutredningen blir offentliggjort så snart den er ferdig.

Arbeidsgruppen ble nedsatt høsten 2016 og har siden det innhentet informasjon, gjort analyser og vurdert ulike alternativer for landmakten, og deretter har det vært gjenstand for grundige simuleringer og tester. Underveis i arbeidet er det blitt gjennomført tre åpne folkemøter ulike steder i landet, i tillegg til at arbeidsgruppen har lagt ut informasjon om prosessen og oppdatert denne jevnlig på Forsvarets nettsider. Komiteens flertall mener at dette har bidratt til at offentligheten har kunnet følge med i prosessen, og at det har vært i tråd med det mandatet som er gitt av forsvarsministeren.

Før sommeren vil det bli publisert en ugradert statusrapport som vil synliggjøre dilemmaer og problemstillinger som utredningen vurderer. Den vil også drøfte ulike løsninger. Det er også blitt varslet at det skal gjennomføres et større informasjonsmøte der innholdet i statusrapporten vil bli behandlet. Så vil de endelige resultatene om landmakten legges fram i forbindelse med statsbudsjettet 2017, slik Stortinget har bedt om i det enstemmige vedtaket som ble gjort i forbindelse med langtidsplanen.

Tilsynelatende er det altså bred støtte rundt dette, og det som vi i dag behandler, blir litt som å slå inn åpne dører, for det er lagt opp til en bred informasjons- og orienteringsprosess slik at man kan ta stilling til de forskjellige tingene som er drøftet, før den endelige innstillingen legges fram fra regjeringen på vanlig måte i budsjettet.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder): Fra Arbeiderpartiets ståsted mener vi at regjeringa satte Stortinget i en ganske vanskelig situasjon da de presenterte en langtidsplan for Forsvaret som handlet om investeringer i Sjøforsvaret og i Luftforsvaret, mens investeringene i Hæren skulle utredes videre før Stortinget fattet sin beslutning. Grunnen til at dette var vanskelig, er at det er vanlig at vi ser disse kapasitetene i sammenheng. Vi fikk en langtidsplan til Stortinget hvor kun de andre investeringene var foreslått. Det var en av årsakene til at vi fra Arbeiderpartiets side vurderte om vi i det hele tatt skulle inngå et forlik med regjeringa i denne saken, for vi fikk en langtidsplan som var uferdig.

Når vi allikevel bestemte oss for å inngå et forlik, var det fordi vi fikk gjennomslag for at det kunne gjøres enkelte investeringer allerede før høsten, at man kunne sette i gang arbeidet med kampluftvern. For det andre innså vi også at det var behov for en vurdering av hva slags investeringer som skulle gjøres. Vi fikk en klar plan for når disse investeringene skulle komme til Stortinget. De skal komme til Stortinget nå til høsten, og da vil de være ett år forsinket, men alternativet kunne vært at det ble sendt ut på en videre utredning.

Mitt spørsmål til forsvarsministeren – som jeg regner med at hun vil redegjøre for i sitt innlegg, så vi kan få anledning til å stille spørsmål under replikkordvekslingen senere – er: Hvis vi sammenligner denne langtidsstudien med et ordinært fagmilitært råd fra forsvarsministeren, så kan vi bruke den samme modellen. Men jeg vil be statsråden redegjøre for hvordan hun har tenkt å legge opp denne landmaktstudien. Er det mulig å offentliggjøre en konkret anbefaling fra forsvarssjefen, som kan sammenlignes med det som vi har når vi har en langtidsplan for Forsvaret? Og hvilke delutredninger foreligger?

Jeg er opptatt av at vi, så langt det er mulig, får til åpenhet i denne saken. Det er det et stort behov for. Men vi må ikke tape framdriften i prosjektet. Det er ingen av oss som er tjent med enda ett års utsettelse når det gjelder investeringer i Hæren.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Forslaget fra Venstre om offentlighet rundt landmaktstudien er som å slå inn åpne dører. Offentligheten gis anledning til å følge fremdriften i arbeidet, og det er også muligheter for å komme med innspill underveis i prosessen. Det er lagt opp til at informasjon gis ut, og at åpenhet praktiseres. Informasjon utlegges fortløpende på internett, og Fremskrittspartiet vil anta at forslagsstillerne benytter seg av denne muligheten. Forslagsstillerne hevder at informasjon, muligheten for innspill og åpenhet ikke er det samme som offentlig debatt. Det er en noe underlig påstand. Fremskrittspartiet er glad for at det har vært gjennomført tre åpne folkemøter om landmaktutredningen. Folkemøtene har bidratt til at prosessen har vært kjent og åpen for diskusjon. En folkelig forankring og forståelse for de valg som fattes, er viktig for tilliten til beslutningstakerne. Fremskrittspartiet tar det for gitt at forslagsstillerne har vært aktive deltakere i disse møtene.

Det er ingenting som tilsier at ikke forslagsstillerne selv kan skape en debatt om den fremtidige landmakten og på den måten legge føringer for arbeidet som gjøres. Det forutsetter selvsagt at forslagsstillerne har inngående kompetanse på dette feltet, og at de eventuelt trekker inn fagkompetanse som har klare synspunkter om landmaktens fremtidige struktur, selvsagt innenfor rammen av partiets alternative budsjett. Det burde ikke være nødvendig å ha delstudier å forholde seg til dersom målet er å fremføre partiets foretrukne landmaktstruktur.

Jeg håper forslagsstillerne vil bruke invitasjonen til å delta i prosessen og bidra til å gjøre landmakten bedre, mer relevant og ikke minst gi landmakten «more bang for the buck».

Jeg må legge til at forslag som dette synes jeg er smålig. Jeg synes det har lite å gjøre med den store politiske prosessen vi snakker om, og jeg synes det er polemikk for å lage en sak ut av ingenting. Dersom man har klare oppfatninger av hvordan Forsvaret skal se ut, man har hentet inn ekspertise, og man har kontakter om hvordan man har ideer og vyer om fremtiden, så går det faktisk an å skape en debatt på egen hånd, som jeg nevnte i sted. Det går an å få kontakt med disse, komme opp med ideer og lage en debatt, få debatt i avisene, få debatter i radio og fjernsyn. Jeg er helt overbevist om at også Venstre vil klare å gjøre det, og jeg synes det er underlig at de har tenkt at de må få noe på papir for å kunne skape en debatt. Det er helt unødvendig, og dette er et veldig lite forslag som jeg synes det er litt useriøst å diskutere.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ein langtidsplan er meint å innehalde ein konkret investeringsplan for alle greinene i Forsvaret, både Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet. Det merkelege med regjeringa sin langtidsplan var at den ikkje inneheldt nokon investeringsplan for Hæren og Heimevernet. Kvifor gjorde den ikkje det? Ifølgje regjeringa var det fordi ein ikkje lenger kunne vite korleis Hæren og Heimevernet skulle sjå ut i framtida. Regjeringa hevdar at det ikkje er mogleg å få landmaktutgreiinga klar før etter valet. Dette er lite truverdig. Det desidert viktigaste dokumentet om Forsvaret som forsvarsminister og regjering legg fram i løpet av dei fire åra ein styrer, er langtidsplanen for Forsvaret. Dette meiner regjeringa at ein ikkje kan greie i løpet av 48 månader, ein må ha 49. At regjeringa ikkje greier å få ferdig og leggje fram landmaktutgreiinga før etter valet, er eit val regjeringa tek, og det er eit val me ser oss svært usamde i, og som me er leie oss for. Det held ikkje å leggje fram ein delrapport med runde formuleringar om ein manøver eller eit utvekslingskonsept. Regjeringa må syte for at landmaktutgreiinga vert lagd fram i sin heilskap med klåre tilrådingar om t.d. kor mange HV-soldatar Noreg skal ha, kor mange mekaniserte bataljonar me skal ha, og om Hæren skal ha stridsvogner, helikopter og artilleri. Då kan veljarane ta stilling til kva dei ulike partia meiner om tilrådinga, og kva for forsvar me skal ha. Dei kan òg røyste ut frå det, og me får ein offentleg debatt om saka. Ved å halde landmaktutgreiinga i løynd gjer Høgre og Framstegspartiet det umogeleg for veljarane å ta stilling til utviklinga av Hæren og Heimevernet før valet.

Eg har spurt regjeringa fleire gonger om eg kan få eitt einaste døme på ein situasjon som har oppstått det siste året som viser at Noreg ikkje treng eit sterkt heimevern, eller ein hær med helikopter, stridsvogner eller artilleri. Eg har framleis ikkje fått eit skikkeleg svar.

Senterpartiet sin klåre analyse er at den uroa me har sett dei siste åra, gjer at Noreg ikkje har noka tid å miste. Me treng å styrkje det norske forsvaret i dag. Me treng ikkje ein langtidsplan som kanskje gir oss eit brukbart forsvar om 10 til 15 år. Dersom regjeringa ikkje veit kva slags heimevern Noreg treng i framtida, kvifor byggjer ein då ned Heimevernet alt no? Den drøftinga tok me i den førre saka, og det vart då nemnt at Klassekampen den 23. desember i fjor avdekte at regjeringa alt er i gang med å bryte ned Heimevernet gjennom ein stor reduksjon av HV-soldatar over store delar av landet, og ein avviklar Sjøheimevernet i ekspressfart.

Kva er så mandatet til landmaktutgreiinga? Jo, tilrådinga må liggje innanfor dei økonomiske rammene i 20-årsperspektivet som er lagde til grunn for landmakta i langtidsplanen. Det betyr ein ting: Noreg får svekt hær, heimevern og forsvarsevne. Berre å sikre Hæren grunnleggjande kapasitetar som alle partia på Stortinget meinte var naudsynt seinast i 2015, som stridsvogner, artilleri, luftvern og kommando- og kontrollsystem, vil koste vesentleg meir enn det regjeringa har sett av i samla investeringsmiddel til Hæren dei neste fire åra.

Representanten Tybring-Gjedde var krass i sitt innlegg og meinte dette er ein uvesentleg debatt. Det er feil. Dette er ein vesentleg debatt, og eg vil rose Venstre for å ha fremja forslaget. Det er vesentleg om folk får høve til å ta stilling til kva regjeringa meiner om så viktige forsvarsgreiner som Hæren og Heimevernet, og eg trur ikkje det er heilt tilfeldig at ein har opplyst at det er umogeleg å kome fram til ei tilråding før valet. Det kan hende at det er opportunt for regjeringa at tilrådingane i landmaktutgreiinga får liggje stille og roleg til etter valet, for det er ikkje sikkert at det er den tilrådinga det norske folket ynskjer seg i ei tid som har endra seg dramatisk dei siste fire åra.

Ola Elvestuen (V) []: Beslutningen om den norske landmakten er en av de viktigste beslutningene som det kommende stortinget skal ta. Den skal tas allerede nå til høsten. Og som jeg sa i en tidligere sak, er det beklagelig at landmakten ikke har fått sin vurdering sammen med resten av langtidsmeldingen. For med de beslutningene som er tatt der for Luftforsvaret, for Sjøforsvaret og for de andre strategiske kapasitetene, er det store summer som er bundet opp med flytteprosesser og omorganiseringer, som gjør at det er en fare for at de investeringene i og den styrkingen av landmakten som vi har behov for, ikke lar seg gjøre, ut fra konsekvensene av de beslutningene som allerede er tatt.

Fra Venstres side har vi hele tiden vært tydelig på at vi mener at vi trenger å styrke Hæren, dvs. det er behov for luftvern, og det er behov for en oppgradering av stridsvogner og artilleri. Vi trenger en styrking av Heimevernet, også med de kapasiteter som lå i Sjøheimevernet. Det er behov for å opprettholde et kystforsvar. Vi har i inneværende år sørget for at Kystjegerkommandoen opprettholdes, og vi arbeider for det også i årene framover.

Så sies det at dette forslaget innebærer å slå inn en åpen dør. Jeg må si at jeg er helt uenig. For er det det, som det også refereres til av Halleraker, så er det jo ikke det som er forslaget, nemlig at man har behov for å få forsvarssjefens fagmilitære råd. Det er jo det Stortinget trenger å vurdere ut fra. Nei, det snakkes om en statusrapport før sommeren. Og det snakkes også om at man har en åpen debatt med folkemøter, og man kan gå inn på forsvaret.no for å følge prosessen. Så vidt jeg vet, er det vel så langt på forsvaret.no en powerpoint-presentasjon på 13 sider, og så er det en kortfattet beskrivelse av landmaktens utfordringer, den siste fra 12. mai.

Det som er helt avgjørende, er at man har en prinsipiell holdning til hva det er vi har behov for, nemlig at det er det fagmilitære rådet, det som må ligge fra forsvarssjefen som etatssjef, som er det Stortinget må ha som grunnlag for sine vurderinger. Det er også avgjørende at man får en ugradert sammenfatning og konklusjon med hensyn til de krigsbildene og de simuleringene som er gjort i forbindelse med utredningen. For uten forsvarssjefens fagmilitære råd er vi i en situasjon hvor det i realiteten er departementet som kommer med det første innspillet, og man har en ferdig utredning som så skal komme til Stortinget uten at vi kjenner til hva som er de politiske vurderingene, og hva som er de fagmilitære vurderingene. Så jeg er spent på hva statsråden vil si om hva slags type utredning man nå vil legge fram, om det er nettopp den uavhengige utredningen, eller om det fortsatt er snakk om statusrapporter og en løpende prosess.

Jeg mener at i en så viktig sak, så avgjørende for det norske forsvaret, er det også helt avgjørende at vi har en åpen debatt, en åpen debatt som kan pågå gjennom sommeren, og som også kan gi en avklaring og en tydelighet inn mot det nye stortinget som skal velges, og som skal ta denne beslutningen til høsten. Å få en så viktig rapport direkte inn i en budsjettprosess, sammen med det som er resten av budsjettet, vil være umulig å forholde seg til på en god måte, og selvfølgelig også med hensyn til å få en debatt omkring en landmaktutredning som er helt nødvendig.

Men jeg er glad for at det her er et flertall, og jeg er også glad for den formuleringen som komiteen har, nemlig at man ber regjeringen ikke å offentliggjøre en statusrapport, men offentliggjøre forsvarssjefens landmaktutredning og eventuelt de ulike delutredningene når disse er ferdige.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Vi ser at det skjer store endringer internasjonalt når det gjelder både teknologi, kapasiteter og konsepter for landmakten. Det er en konsekvens av en endret sikkerhetspolitisk situasjon, endrede behov de ulike nasjoners forsvar har, og selvfølgelig også endringer som skjer i allianserammen.

For den norske landmakten er det særlig problemstillingen knyttet til reaksjonsevne, mobilitet, beskyttelse og ildkraft som er av avgjørende betydning å få debattert. Hvordan landstyrkene bør utvikles, har vært gjenstand for debatt internt i Forsvaret over lang tid, og en grundig gjennomgang av vår egen landmakt er nødvendig før vi gjør viktige og til dels irreversible valg. Derfor var det et enstemmig storting som i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen samlet seg om at regjeringa kommer tilbake med resultatene av utredningen og tilhørende forslag i forbindelse med behandlingen av budsjettet for neste år. Det regjeringa planlegger å gjøre, er å legge fram en egen proposisjon i forbindelse med statsbudsjettet. Grunnen til det er at det er et ønske fra regjeringas side at Stortinget skal ha muligheten til å behandle saken over lengre tid enn f.eks. å være bundet av knappe budsjettfrister. Derfor kommer det som en egen proposisjon.

Den forrige langtidsplanen handlet primært om anskaffelse av kampfly og valg av kampflybase. Det betyr jo ikke at utviklingen av de øvrige forsvarsgreinene stoppet opp, og det har også vært førende for regjeringa i denne sammenheng. Denne langtidsplanen er langt mer omfattende enn det som har vært vanlig, og behandler også flere saker, men det var nødvendig å ta en ekstra utredning av landmakten. Det betyr samtidig at investeringene i kampluftvern, i transportpanservogner og i CV90 går som de skal, og regjeringa har satt i verk disse investeringene. I tillegg setter vi altså i verk investeringer for over en halv milliard kroner i materiell til Heimevernet.

Det er mulig at det baserer seg på en misforståelse når representantene fra Venstre sier at dette skal komme som et separat fagmilitært råd, eller at dette nå er i ferd med å bli ferdigstilt. Regjeringa har vært tydelig på at dette er en integrert prosess i departementet. Vi har en såkalt integrert strategisk ledelse i departementet.

La meg da få si noe kort om hvordan dette arbeidet er lagt opp. Fram til nå har arbeidsgruppa, som forsvarssjefen formelt er leder for, men som i det daglige ledes av brigader Aril Brandvik, innhentet informasjon, de har analysert og vurdert ulike alternativer, som har blitt gjort til gjenstand for grundig simulering og testing. I de nærmeste månedene går det arbeidet inn i en syntesefase, og arbeidet skal fram mot oktober sette sammen hele bildet til en samlet vurdering og anbefaling. Forsvarssjefen må, som ansvarlig for landmaktutredningen, ta stilling til en lang rekke problemstillinger.

Landmaktutredningen har lagt til rette for utstrakt informasjon og åpenhet underveis i prosessen. Det legges fortløpende ut informasjon på forsvaret.no, herunder orienteringer og ugraderte bakgrunnsdokumenter. Det er gjennomført en rekke åpne møter med stor interesse og bred deltakelse, på Elverum i februar, på Bardufoss i mars og i Oslo uka før påske. Tilbakemeldingene er veldig gode, og de foredragene som er holdt, ligger også ute på nett. Arbeidsgruppas åpenhet om dagens utfordringer for landmakten og hvilke alternativer som vurderes, blir spesielt framhevet. I tillegg utføres det et stort informasjonsarbeid overfor interesseorganisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og andre interesserte, og Stortingets utenriks- og forsvarskomité fikk også en egen orientering 6. april fra arbeidsgruppas leder.

Det er også, som flere har vært inne på, sånn at arbeidsgruppa skal legge fram en statusrapport før sommeren. Den vil bli fulgt opp også av et større debattmøte, og det er viktig, for der vil rapporten synliggjøre både dilemmaer og problemstillinger som vurderes, og ulike løsninger vil drøftes, men det er da for tidlig å konkludere på det tidspunktet.

Representanten Navarsete var inne på at det var viktig å styrke Forsvaret i dag. Ja, det er nettopp det regjeringa har gjort, og gjør – 2,2 mrd. kr i styrking i 2017-budsjettet er en historisk styrking. Det er satt av ca. 33 mrd. kr til investeringer i landmakten fram til 2034. Det er ikke satt av til verken maritime patruljefly, ubåter eller andre kapasiteter, det er øremerket til landmakt. Og når representanten Navarsete sier at Norge kommer til å få en svekket hær og et svekket heimevern på grunn av at dette skal skje innenfor de økonomiske rammene som er satt av, er det med respekt å melde usant. De sterkt økte rammene, ca. 180 mrd. kr over de neste 20 årene, er jo det som gjør alle disse investeringene i og styrkingen av Hæren, Heimevernet og resten av Forsvaret mulig. Det var ikke mulig under den forrige regjeringas budsjetter.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg noterer meg at forsvarsministeren faller for fristelsen til stadig å drive med polemikk mot den forrige regjeringa. Jeg synes det er litt underlig ut fra denne sakens karakter.

Regjeringa hennes klarte altså ikke å komme med et fagmilitært råd når det gjaldt investeringer i hæren, til Stortinget. Det er regjeringa som har brakt oss i denne vanskelige situasjonen. Da må det sies at Stortinget ikke kan godta mindre åpenhet i spørsmålet om investeringer til landmakten, selv om det har blitt en utsettelse av hvilke investeringer det er behov for. Derfor vil jeg spørre statsråden ganske konkret: Vil det være slik at det foreligger et fagmilitært råd fra forsvarssjefen om landmaktens framtid, og er det den rapporten som i så fall skal legges fram for offentligheten, ikke for Stortinget, i juni?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første kan ikke en statsråd etter min oppfatning la være å svare på det som er både feilaktige og ganske grove beskyldninger fra andre partier mot ei regjering. Det er ikke polemikk, det er rett og slett en måte å få faktaene riktige på.

Jeg mener at det å ha en landmaktutredning som er nødvendig for at vi skal kunne sikre den beste innretningen av landmakten for framtida i et fellesoperativt og alliert perspektiv, ikke er å være i en vanskelig situasjon. Tvert imot er det en veldig god og fruktbar prosess som jeg mener vil gi oss et bedre utgangspunkt for utvikling av landmakten enn om vi ikke hadde tatt hensyn til alle de store endringene som skjer rundt oss.

Det vil altså ikke være et isolert fagmilitært råd som legges fram, men en vurdering fra arbeidsgruppa med dilemmaer og problemstillinger og også drøfting av ulike løsninger. Det er fordi – som jeg sa, og som har vært kjent lenge – dette foregår som en integrert prosess i departementet. Jeg mener at det vil gi et veldig godt grunnlag for offentlighetens debatt, og at Stortinget også gjerne kan engasjere seg i den.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det som er viktig å spørre om, er hvem som er ansvarlig for rapporten som legges fram. Er det et politisk råd, hvor forsvarsministeren har gått inn og redigert hva offentligheten skal få vite, eller er det forsvarssjefen – altså et rent fagmilitært råd som vil bli lagt fram i denne rapporten?

Jeg forstår at det er vanskelig å sammenligne med det fagmilitære rådet som forsvarssjefen legger fram ved en ordinær langtidsplan for Forsvaret, men er dette et faglig råd som forsvarssjefen er faglig ansvarlig for?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det er helt riktig som representanten sier, at dette ikke kan sammenlignes med de fagmilitære rådene som forsvarssjefer, i hvert fall siden tusenårsskiftet, har lagt fram som en del av forberedelsene til langtidsplaner. Da er forsvarssjefen i rollen som etatssjef og leverer inn sitt innspill og sitt råd. I denne sammenhengen er det en integrert prosess, men det er forsvarssjefen som er ansvarlig for å legge fram denne statusrapporten. Han gjør det i egenskap av å lede utredningen formelt. Og det er arbeidsgruppa under ledelse av brigader Brandvik som i stor grad også utformer det som er innholdet i statusrapporten. Det bygger på det som er lagt fram av både bakgrunnsmateriale, dilemmapresentasjoner og drøftelser så langt i prosessen, og det har vært en stor grad av åpenhet om alt som ikke er gradert og f.eks. er resultater av ulike graderte spill som er gjort, og av analyser og scenarioer. Alt annet har vært veldig åpent, og det har vært – og det er jeg glad for å se – overraskende populært å gå inn på forsvaret.no og både se foredrag og lese bakgrunnsmateriale.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det overraskar ikkje at det er mange som er inne på heimesida til Forsvaret og les, for det er eit stort engasjement for forsvar om dagen, kanskje større enn det har vore på lenge. Det heng sjølvsagt saman med den sikkerheitspolitiske situasjonen og det som skjer rundt oss. Når regjeringa og stortingsrepresentantar frå regjeringspartia stadig peikar tilbake på tidlegare tider, må ein òg gå tilbake og setje seg inn i den situasjonen som var den gongen. Det har vore ei stor endring, og det pleier òg forsvarsministeren å understreke når det høver seg slik.

Det eg opplever at me ikkje får svar på no, er rett og slett om det som vert lagt fram før sommaren, er forsvarssjefen sitt råd, for det er jo han som koordinerer dette. Ein eller annan må jo trass alt koordinere arbeidet, sjølv om det er ein integrert prosess, som har vorte sagt mange gonger. Kan me forvente oss at det er forsvarssjefen som står bak det som vert lagt fram før sommaren?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det svarte jeg jo på i den forrige replikken. Det er forsvarssjefen som er ansvarlig for det som legges fram, og det er forsvarssjefen som er den øverste lederen for det arbeidet som gjøres. Så er det arbeidsgruppa, under ledelse av brigader Brandvik, som forestår mye av det daglige arbeidet med landmaktutredningen.

Jeg mener at det er viktig å være klar over at selv uten endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen var Forsvaret tidligere underfinansiert, og det var det over svært lang tid. Det var store etterslep på vedlikehold, beredskapslagre, ammunisjon – på alt det som må til for å få Forsvaret til å virke. Det er bare det at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort at vi tester og bruker Forsvaret mer. Da avdekker man også de store manglene som var der.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er òg slik at når våre soldatar har delteke i Afghanistan og andre plassar, får dei fyrsteklasses skottsmål. Det høyrest ut på forsvarsministeren som om me har hatt eit forsvar som har vore nede for teljing før ho kom inn i departementet. Det er faktisk ikkje rett. Men lat no det liggje.

Det eg opplever at ein får stadfesta no, er at det som vert lagt fram før sommaren, er det forsvarssjefen som står bak. Difor stiller eg igjen spørsmålet: Kvifor er det då så viktig for forsvarsministeren å seie at dette ikkje er samanliknbart med forsvarssjefen sitt fagmilitære råd, for bak forsvarssjefen sitt fagmilitære råd ligg det jo òg mange utgreiingar? Det er jo ikkje slik at han sit på sitt løyndekammer og skriv det fagmilitære rådet. Det vart sagt i eit tidlegare svar at dette ikkje er samanliknbart. Det burde det jo vere, for dette er jo ein del av langtidsplanen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Ja, og forsvarssjefen fikk et tilleggsoppdrag i forbindelse med langtidsplanen, nemlig å utarbeide en landmaktutredning som skal ta høyde for de store endringene som har skjedd, og som gjør at vi må se på landmakten på nytt og helhetlig, for å sikre at vi får den mest relevante og beste landmakten i framtida. Det er ingen tvil om at et land som Norge er avhengig av en sterk landmakt. Det har vi alltid vært, det kommer vi alltid til å være. Men den skal også fungere godt i et endret sikkerhetspolitisk perspektiv. Den skal fungere godt i en fellesoperativ ramme, og den skal også fungere godt i et alliert perspektiv. Derfor gjør vi denne utredningen. Det er, som jeg sa, en annen type prosess enn den fagmilitære prosessen. Det er en svært omfattende prosess som omfatter alle deler av dette, og her bruker vi den integrerte prosessen, som er en normal prosess i et departement med integrert strategisk ledelse, der vi jobber fram dette. Og regjeringa kommer selvfølgelig ikke til å ta beslutninger før vi har sett og vurdert disse ulike sidene.

Så bare …. (presidenten klubber)

Presidenten: Ola Elvestuen – til neste replikk.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Da kan jeg kanskje ta det i svaret til Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også ta opp dette spørsmålet om hva rollen til en statusrapport egentlig er, kontra det å få et fagmilitært råd fra forsvarssjefen. Jeg skal prøve å stille spørsmålet riktig: Er ikke forsvarsministeren bekymret for at den prosessen man nå legger opp til, altså en integrert prosess uten et eget faglig råd, er med på å undergrave forsvarssjefens posisjon som etatsleder?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første har vi integrert strategisk ledelse i departementet – det har vi hatt i svært mange år. Det er en ordning som er til for å benyttes, og jeg tror at verken forsvarssjefen eller jeg opplever at det oppdraget han har fått, på noen måte skulle undergrave ham – tvert imot. Det er et svært viktig oppdrag. Vi legger stor vekt på det. Statusrapporten vil ikke være det ferdige produktet, men det er en statusrapport som peker på dilemmaer, ulike løsninger og ulike vurderinger som gjøres, og skal danne grunnlaget for en videre debatt. Det mener jeg er viktig, for det er stort engasjement – og jeg er veldig glad for at det er stort engasjement – både rundt landmakten og for Forsvaret for øvrig.

Så vil jeg legge til det som jeg ønsket å si til representanten Navarsete: Det er helt riktig at våre soldater i Af ghanistan og de som er ute i alle andre internasjonale operasjoner, har fått og får gode skussmål. Jeg er veldig stolt av dem, de gjør en fantastisk god jobb på vegne av Norge. Men realiteten er at i forrige regjeringsperiode var det i veldig stor grad de oppdragene som ble prioritert, til dels på bekostning av den nasjonale beredskapen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil gjerne legge til noen ord nettopp om den integrerte ledelsen, for det er klart at da man i 2003 la til grunn integrert ledelse, var mange av advarslene den gangen nettopp at man ville få en utvisking av skillet mellom det som er det fagmilitære og det som er departementets rolle som leder inn i Forsvaret. Jeg vil jo mene at hvis man nå i en så viktig sak som landmaktstudien, altså det siste beinet i langtidsplanen, ikke skal ha selvstendig vurdering og råd fra forsvarssjefen, må vi begynne å revurdere hele systemet. Vi må få tilbake et større skille mellom hva som er forsvarssjefens rolle som etatssjef, som skal gi de faglige rådene, og hva som er departementets rolle – for å gjøre politiske vurderinger basert på det rådet og den innstillingen som gis til Stortinget.

Jeg mener det er helt avgjørende for et storting å kjenne til hva som er den fagmilitære vurderingen. Det er forsvarssjefens ansvar. Det er ingen motsetning mellom det og å ha den samlokaliseringen man har i dag – men at man likevel har et tydelig skille. Hvis ikke er det helt klart en risiko for at det blir departementet som sådant som detalj styrer nedover i Forsvaret, og man får en sammenblanding av roller, med departement og det som ligger i Forsvaret, og at man over tid vil ha forsvarssjefer som får en mindre tydelig rolle og en svekket posisjon som etatssjef.

Så dette forslaget er definitivt viktig for å skaffe åpenhet om den prosessen vi nå er inne i fram mot høsten, når vi skal gjøre vedtak om landmaktstudien, men det viser også at det er viktig å se på den helt prinsipielle posisjonen som forsvarssjefen skal ha som etatssjef, og forholdet mellom den rollen og det som er departementets styring gjennom den integrerte ledelse og forsvarssjef.

Anniken Huitfeldt (A) []: Denne gangen hadde vi veldig god tid på en langtidsplan. Fagmilitært råd ble jo framskyndet for at man skulle få mer tid. Så fikk vi langtidsplanen for sent, og uten landmakten. Men nå er vi i den situasjonen vi er i, og da har vi alle et ansvar for å bringe prosessen framover, slik at hær og heimevern får de investeringene som Stortinget har avsatt penger til gjennom langtidsplanen.

Da er det slik at det er levert inn et forslag her i dag om at forsvarssjefens landmaktutredning skal offentliggjøres. Slik jeg forstår det, er forsvarssjefen ansvarlig for den rapporten som skal legges fram i juni. Det vil da i denne sammenheng være det nærmeste vi kommer en militærfaglig utredning som forsvarssjefen er ansvarlig for, og det man kan sammenligne med et fagmilitært råd. Jeg vil bare spørre statsråden om så er tilfellet – at dette er et dokument som forsvarssjefen er faglig ansvarlig for, og som forsvarsministeren selv ikke har vært inne og redigert og endret på – at dette er noe som ikke meddeles i diskusjon i Stortinget, men at dette er noe som offentligheten får vite om.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For å svare på det siste spørsmålet først, som jeg også har gjort noen ganger nå i salen: Dette er noe som arbeidsgruppa, den er det formelt forsvarssjefen som har ansvaret for, legger fram. Det er altså ikke et ferdig produkt, det er heller ikke nødvendigvis det ferdige faglige rådet, men det er en statusrapport på hvor vi står nå, hvilke vurderinger som gjøres, hvilke løsninger som vurderes, men ikke konkluderes på – og det er det som danner grunnlaget for denne debatten.

Jeg tror nok at en del av representantene, særlig fra Senterpartiet og Venstre, kanskje undervurderer kompleksiteten i det arbeidet som gjøres med landmaktutredningen nå. Det er et stort arbeid, som krever betydelig arbeidsinnsats og betydelig innsikt. Det kreves at det spilles scenarioer og teorier, og det er mange ulike perspektiver og aspekter som må tas inn – fra det fellesoperative til det allierte, og ikke minst også det langsiktige perspektivet, om hva som gir forsvarsevne i dag versus om flere år, og hvilke grep som må gjøres. Her har som sagt regjeringa svart veldig tydelig på det behovet som både Hæren og Heimevernet har hatt for styrkede bevilgninger, for reform, for modernisering og for investeringer.

Så vil jeg bare helt til slutt si noen få ord om dette som er knyttet til forsvarssjefen. Forsvarssjefen har to roller i en integrert strategisk ledelse: Han er etatssjef, og han er også min og regjeringas nærmeste fagmilitære rådgiver. Det er de to rollene forsvarssjefen har, og det er de to rollene forsvarssjefen tar, og det syns jeg han gjør på en utmerket måte. Det er det systemet vi har. Så kan man like det eller ikke like det, men det er det systemet vi har, og som vi opererer etter.

Det er nå lagt ut til sammen 13 saker på forsvaret.no, og alle folkemøtene er filmet. Det er relativt lange sekvenser, men de har som sagt vist seg å være utrolig populære å se på. Det er noe som jeg tar som et veldig positivt tegn, for det betyr at engasjementet er sterkt både for landmakten som sådan, for utredningen, for de ulike konseptuelle vurderingene som gjøres, og ikke minst for de store endringene vi ser i tilnærmingen til landmakt og fellesoperativitet, egentlig i svært mange land, mange av dem våre nærmeste allierte.

Jeg nevnte innledningsvis de fire store utfordringene som man har pekt på. Det er mobilitet, reaksjonsevne, utholdenhet og ildkraft. Disse må man klare å svare på på en god måte for å sikre at vi også i framtida har en relevant og sterk landmakt, som kan bidra fellesoperativt og alliert til forsvaret av Norge og forsvaret av allierte. Da må man tørre å ta inn over seg at når det skjer endringer, må også vi tørre å endre oss. Hvis ikke påtar vi oss et stort ansvar for at landmakten vår blir irrelevant.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror Venstre overhodet ikke undervurderer den kompleksiteten som dette innebærer, men vi starter jo heller ikke med blanke ark. Det har gjennom mange år vært utredninger av landmakten og hærstrukturen i Norge. Det er vel fem eller seks som er gjennomført fra 2011 fram til i dag.

Det som er avgjørende i denne saken, er at man har en prinsipiell tenkning også omkring hva som er forsvarssjefens rolle som etatssjef, og den rollen han har som rådgiver. Nettopp fordi forsvarssjefen har de to rollene, er det så viktig at det tydeliggjøres hva som er rollen som etatssjef, og at vi fra Stortingets side får de fagmilitære rådene på lik linje med det man har inn mot departementet. Da er det mulig å føre debatten i det offentlige rom, og det er mulig også å ha et tydelig skille mellom hva som er fag, og hva som er de politiske vurderingene som gjøres av departementet i etterkant. Det er riktig og mulig å gjøre dette samtidig. Vi må se at samtidig som forsvarssjefen får denne rollen, lager vi en større deling (presidenten klubber) enten det er Politidirektoratet eller andre områder i samfunnet.

Presidenten: Representanten Anniken Huitfeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anniken Huitfeldt (A) []: For ikke å tape tempo i denne saken og legge opp til en ny utredning tror jeg at den rapporten som skal legges fram i juni, er det nærmeste vi kommer å offentliggjøre forsvarssjefens landmaktutredning i den sammenhengen. Hvis ikke må vi inn i en helt ny prosess. Her må vi ikke tape tempo. Når det nå skal legges fram en rapport i juni, er det det nærmeste vi kommer i å bidra til noe vi alle er opptatt av, nemlig offentlighet og offentlig diskusjon om landmaktens framtid.

Øyvind Halleraker (H) []: Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig, men det blir fokusert veldig på forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjefen har lagt fram sitt fagmilitære råd én gang. Det gjorde han i 2015. Der var også Hæren omfattet av rådet. Så har vi hatt en politisk behandling og sagt at vi må sette en fot i bakken for å få en helt oppdatert vurdering av dette. Det er det som skjer nå.

Forsvarssjefens fagmilitære råd tenderer nesten på milliarden det som nå flertallet i denne salen har gått inn for i langtidsplanen.

Ellers må jeg få lov til å undre meg, iallfall litt, over at man nå er så voldsomt opptatt av hva forsvarssjefen mener i denne saken, når man i nesten alle andre anliggender i forbindelse med LTP-en nærmest undergraver hans integritet i andre spørsmål – som da flertallet har valgt å ha tillit til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel