Tone Merete Sønsterud (A) [14:49:02] (ordfører for saken): I august 2013 satte Stoltenberg II-regjeringa ned det såkalte Grund-utvalget, som fikk i oppdrag å kartlegge fagskolenes status, kvalitet, kobling til arbeidslivet, kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. NOU-en med navnet Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg kom i desember 2014 og to år etter kom Meld. St. 9 for 2016–2017, Fagfolk for fremtiden, som vi nå har til behandling.

Arbeidet med meldinga har vært omfattende, og mange har vist stor interesse for saken. Den 19. januar ble det gjennomført høring, hvor 29 organisasjoner ga gode innspill og kommentarer. I tillegg har komiteen og undertegnede mottatt en rekke skriftlige innspill fra bl.a. fylkeskommuner og offentlige og private fagskoler. Det har vært avholdt en rekke særmøter med de forskjellige partiene, så alle sider av saken er godt belyst og vurdert, og det gjenspeiles i den innstillinga som fremmes i Stortinget.

I all hovedsak er man enige om at det er mye bra i meldinga, og de fleste av de 48 forslagene har fått støtte av komiteen. Jeg kommer ikke til å gå gjennom alle, men la meg i stikkord nevne at vi har vært opptatt av fagskolens plass i utdanningssystemet, styring av fagskolesektoren, viktigheten av skolenes tilknytning til arbeidslivet, finansiering, forvaltningsansvar, eierskap og studentenes status og vei gjennom utdanningen.

Noen forslag har fått mer oppmerksomhet enn andre – et er diskusjonen om studiepoeng kontra fagskolepoeng. Her har det vært mange innspill og stort engasjement. Komiteen har merket seg at fagskolepoeng er lite kjent og anerkjent blant studenter og i arbeidslivet. Mange mener at innføring av studiepoeng ville kunne øke fagskolens attraktivitet og status. En enstemmig komité støtter regjeringas forslag om å endre fagskolepoeng til studiepoeng, slik det er beskrevet i meldinga.

Stor interesse har det også vært om regjeringas forslag om å evaluere reformen etter tidligst fem år. Komiteen er enig med dem som mener at dette er for lang tid, og ber derfor regjeringa foreta en midtveisevaluering etter tre år og en full evaluering etter fem år. Det er viktig å få raskest mulig kunnskap om effekten av tiltakene i meldinga og om de fungerer. Hvis ikke må en vurdere andre tiltak for å få ut den effekten av reformen som en vil ha.

Komiteen er opptatt av at fagskoleutdanningene skal gi solid høyere yrkesfaglig utdanning basert på arbeidslivets behov, og at det skal bygge på det formelle trepartssamarbeidet. Derfor fremmes det forslag hvor vi ber regjeringa sikre at fagskolestudentene og partene i arbeidslivet inkluderes i dialogmøtene og andre relevante arenaer med regionene og fagskolesektoren. Det er bra. Det er bare så synd at det kun er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som mener at det er partene i arbeidslivet som også skal være representert i fagskolestyrene.

Komiteen mener at regjeringas forslag om å kalle fagskoleutdanning for høyere yrkesutdanning er noe upresist, og mener det bør kalles høyere yrkesfaglig utdanning. Flertallet i komiteen støtter ikke regjeringas forslag om at høyskoler og universiteter skal kunne drive fagskoleutdanning, med mindre dette organiseres gjennom forpliktende samarbeidsavtaler mellom en fagskole og et universitet eller høyskole, bl.a. fordi dette ville kunne bety at fagskolene mister noe av sin egenart, og det vil være en fare for at utdanningene blir akademisert. I meldinga uttrykker regjeringa selv bekymring for en akademisk drift av de yrkesrettede utdanningene, men likevel vil Høyre og Fremskrittspartiet åpne for dette. Jeg er usikker på hva Venstre egentlig mener, men regner med at de vil redegjøre for det.

Komiteen er positiv til regjeringas forslag om finansiering og at tilskuddet til fagskoleutdanning skal være et øremerket tilskudd til fylkene over statsbudsjettet. Mange hadde nok ønsket at skolene skulle få staten som eier, men den saken ble avgjort av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og SV da Stortinget behandlet Meld. St. 22 for 2015–2016 i fjor.

Det siste punktet jeg vil nevne i dette innlegget, er kravet til realkompetanse. Med unntak av Senterpartiet støtter komiteen regjeringas forslag om å innføre en aldersgrense på 23 år for opptak. Flertallet mener det er viktig at fagskolene faktisk blir en høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på et nivå over videregående opplæring. Nå vil fagskolene få den samme ordningen som er i universitets- og høyskolesektoren, men komiteen mener at det bør kunne gjøres unntak for kunstfagskoler, slik det er i opptaksforskriften for høyere utdanning. Litt merkelig er det derfor at det bare er Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som fremmer forslag om dette.

Jeg fremmer de forslagene som Arbeiderpartiet er med på i innstillinga.

Norunn Tveiten Benestad (H) [14:54:03]: I dag legger vi et nytt kapittel til utdanningshistorien i landet vårt, slik jeg ser det. De siste 30–40 årene har vi hatt en formidabel økning i antall studenter ved våre universiteter og høyskoler. Et høyere utdanningsnivå har vært et stort gode for vårt samfunn og fellesskap. Det er investert mye for å løfte universitets- og høyskolesektoren, og det er bra.

Men i iveren etter å klare dette har vi langt på vei oversett det potensialet som ligger i yrkesfagene og de yrkesfaglige utdanningsløpene. Dette har fagskolene lidt under. Vi har ikke satset nok på utdanningsmulighetene for unge mennesker som har ønsket seg en utdanning på yrkesfagenes premisser. Den trenden snur vi i dag med regjeringas stortingsmelding om fagskolene.

Vi har en industri og et arbeidsliv som er i sterk endring. Da trengs fagarbeidere som både er lærevillige og omstillingsdyktige. Vi trenger fagarbeidere som har kompetanse til å møte morgendagens utfordringer i industri- og næringsvirksomhet både til lands og til vanns, og ikke minst i en internasjonal oppdrags- og arbeidssetting. Det har mang en fagarbeider i min landsdel opplevd. Derfor er jeg glad for at kunnskapsministeren med denne stortingsmeldinga legger til rette for at Norge nå endelig får muligheten til å utvikle et høyere yrkesfaglig studietilbud på fagskolens egne premisser.

Dette var også gjennomgangsmelodien da vi hadde høring om denne stortingsmeldinga. Et godt eksempel på det er Forbundet for Ledelse og Teknikk, i LO, som ga denne karakteristikken:

«Dette er politikk som legger til rette for å gjøre fagskolen til den alternative høyere utdanningen den fortjener å bli omtalt som. Et første skritt mot å anerkjenne erfaringsbasert kompetanse som likeverdig akademisk. Politikk som setter mennesker i stand til å gjøre friere valg, og skritt i retning av å bygge et bredere og bedre utdanningssystem, som gir muligheter for utvikling av evner for flere.»

De signaler kunnskapsministeren nå gir om økt fokusering på kvalitet i denne utdanningen, vil bidra til å øke rekrutteringsgrunnlaget og til å bygge stolthet og selvtillit hos fagskolestudentene og dem som går ut i yrkeslivet med denne faglige ballasten. Derfor har det vært viktig at fagskolestudentene får studentrettigheter, påvirkningsmuligheter når det gjelder egne studier, og tilgang til velferdsgoder og samskipnader slik som andre studenter.

Det er ingen grunn til at det ikke skal stilles kvalitetskrav til disse utdanningsløpene slik det gjøres i universitets- og høyskolesektoren, så lenge det gjøres med respekt for yrkesfagenes egenart. Her trengs både et kvalitets- og et kvantitetsløft, men uten at fokuset først er på kvalitet, gir det liten mening å satse på volum. Når to av tre fagskolelærere mangler pedagogisk utdanning, ja, da påvirker det selvfølgelig utdanningskvaliteten.

Jeg er glad for at denne meldinga legger til rette for en bedre styring av fagskolesektoren, med nye retningslinjer for representasjon i styrene både fra lokalt arbeidsliv og fra studentene. Skal fagskolesatsingen lykkes, må det regionale næringslivet engasjere seg i utdanningene og satsingsområdene i fagskolene langt sterkere enn i dag, og fagskolene må være relevante og framtidsrettede. Det er fagskolenes unike mulighet.

Blant de nesten 50 tiltakene som foreslås i denne meldinga, er kvalitetsfokuset, tilgang til studentsamskipnadene, finansierings- og tilskuddsendringene blant de aller viktigste. Det samme gjelder ordninger for å få mer forutsigbarhet i overgangen fra fagskole til universitets- og høyskolesektoren, og omvendt. Nå åpnes det også for en treårig fagskoleutdanning der det trengs av hensyn til fagområdets egenart.

Jeg er både stolt over og glad for at det er en blå regjering som har åpnet for en høyere yrkesfaglig studievei, og at vi endelig har lykkes med å få lik betegnelse på studentenes valuta i form av studiepoeng, i fagskolen som i akademia. Det er en stor seier for yrkesfagenes anerkjennelse og for en kunnskapsminister som viser vilje til å satse på kvalitet i hele utdanningsløpet.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [14:58:44]: Det er på høy tid at fagskolesektoren løftes, og at fagskoleutdanningen får den status som den fortjener som høyere yrkesfaglig utdanning. Det bidrar denne meldingen til.

Vi kan trygt slå fast at fagskolene og den yrkesfaglige høyere utdanningen gjennom mange år har vært stemoderlig behandlet, ikke bare når det gjelder finansiering, men også når det gjelder plassering i utdanningssystemet og i hvilken grad det offentlige, politikerne og forvaltningen har involvert seg i utviklingen av skoleslaget. Vi i Fremskrittspartiet er derfor glade for at meldingen er så offensiv og konkret som den er. I meldingen foreslås til sammen 48 tiltak for fagskolesektoren, tiltak som bygger opp under regjeringens hovedmålsettinger for fagskoleutdanningene.

Fagskolemeldingen, som bl.a. bygger på Grund-utvalgets utredning, tar opp fagmiljøenes kompetanse, fagskolenes samarbeid med arbeidslivet og organiseringen av sektoren. De mange tiltakene som foreslås, vil bidra til å bedre utdanningskvaliteten og finansieringen av fagskoleutdanningene samt fagskolenes styringsordning og tilknytning til arbeidslivet.

Det er viktig at fagskoleutdanningene synliggjøres på lik linje med universitets- og høyskoleutdanningene, og Fremskrittspartiet er derfor fornøyd med forslagene om å innføre et nasjonalt opptakssystem for fagskoleutdanningene og at opptak til fagskoleutdanning synliggjøres på samme nettsted som samordnet opptak til universiteter og høyskoler.

Vi vil også trekke fram forslaget om å gi fagskolene rett til å være tilknyttet en samskipnad. Dette vil gi fagskolestudentene tilgang til studentboliger og velferdsgoder på lik linje med studenter på universiteter og høyskoler.

Et fagskoleløft er noe Fremskrittspartiet har arbeidet for i lang tid. For Fremskrittspartiet er det svært viktig å holde fram at en god fagutdanning, med svennebrev, fagbrev eller mesterbrev, er like gode utdanninger som en bachelor eller master fra en høyskole eller et universitet.

Det er av stor betydning at fagskolene nå både synliggjør seg selv og blir synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem. Her vil Fremskrittspartiet særlig understreke det store ansvaret som fylkene/regionene har med å sørge for at fagskolene blir mer kjent, både for elevmassen og for arbeidslivet.

Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen i meldingen imøtekommer både arbeidslivets behov for relevant kompetanse og studentenes behov for en kvalitativt sterk fagutdanning på høyere nivå som et alternativ til en rent akademisk utdanning.

Noe vi har vært veldig opptatt av, er god utdanningskvalitet, og at fagskoleutdanningene skal være godt tilpasset arbeidslivets behov. Fremskrittspartiet ønsker at flere skal velge fagskoleutdanning i årene framover. Det vil bidra til økt verdiskaping og være til fordel for både næringsliv og viktige områder som helse- og omsorgssektoren.

En av årsakene til at vi har brukt lang tid på behandlingen av denne meldingen, er at vi har stor respekt for fagutdanning og derfor har satt oss godt inn i innspillene fra de involverte partene. En av detaljene som det var mange ulike meninger om, var om det skulle hete «fagskolepoeng» eller «studiepoeng». Her valgte vi å lytte til fagskolestudentene og landet derfor på «studiepoeng». Dette er en liten, men viktig detalj i det gode arbeidet denne meldingen gjør for å få til enklere og mer fleksible overgangsordninger mellom relevante fagskolestudier og høyskole- og universitetsstudier. Fagskolene skal først og fremst utdanne gode kandidater som kan gå rett inn i det verdiskapende arbeidslivet, men jeg vil gjerne understreke at det er positivt at de som ønsker å fortsette sin utdanning på universiteter og høyskoler, nå enklere kan gjøre det.

Fagskoleutdanninger gir stor valgfrihet og mulighet for å komme raskt ut i arbeid, men nå utvides også mulighetene for dem som vil fordype seg i spesielle fagområder. Overgangene mellom fagskole og relevante høyskole- og universitetsutdannelser blir enklere og mer fleksible, noe som er en stor fordel både for den enkelte student og for arbeidslivet.

Tiltakene i fagskolemeldingen vil sette fagskolene bedre i stand til å utvikle kvaliteten og tilbudet i utdanningene. Det vil bidra til å gjøre fagskolene mer anerkjente og synlige som et yrkesrettet alternativ til annen høyere utdanning, samtidig som det vil sikre næringslivet den kompetansen de trenger. Det er viktig å huske at et mesterbrev eller et fagbrev er like mye verdt som en mastergrad, og nå legges forholdene bedre til rette nettopp for at vi skal få flere verdiskapende fagarbeidere.

Anders Tyvand (KrF) [15:03:36]: Det har blitt sagt en del allerede i debatten om fagskolenes betydning, og at det er viktig å gi fagskolene et løft. Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om det.

Jeg synes det var interessant å lese NOU-en som ble lagt fram høsten 2014, og den diagnosen som ble stilt på fagskolesektoren der, om at

«pasienten absolutt er oppgående, men likevel ikke helt frisk».

Fagskolesektoren har altså et uforløst potensial, og det er dette potensialet vi nå må klare å forløse. Og for at vi skal klare det, er det flere ting som må til. Vi må gjøre fagskolene til et mer interessant alternativ for studentene. Vi må stille tydelige krav som vil bidra til å sikre og heve kvaliteten i fagskoleutdanningen. Vi må sørge for at fagskoleutdanningen møter kompetansebehovet i arbeidslivet, og vi må sikre en god og forutsigbar finansiering. På alle disse punktene tar vi nå viktige grep.

Jeg er glad for at en samlet komité går inn for å erstatte benevnelsen «fagskolepoeng» med «studiepoeng», og jeg er glad for at fagskolene nå også får rett til å være tilknyttet en studentsamskipnad, og at det er flertall i komiteen som går inn for at dette skal gjelde uavhengig av skolens størrelse. Så er det en viktig anerkjennelse av fagskolene at vi nå innfører to ekstrapoeng for fagskoleutdanning ved opptak til universitet og høyskole.

Når det gjelder finansiering og eierskap, mener jeg at regjeringen har lagt opp til en fornuftig modell. Men for at dette skal fungere, er det helt avgjørende at fylkeskommunene, og etter hvert regionene, tar ansvaret sitt på alvor. Fylkespolitikerne må skaffe seg oversikt over hva som er kompetansebehovet i deres region, og sørge for at studietilbudet dimensjoneres på en måte som møter dette behovet. Så er det avgjørende at tilskuddet også er på et nivå som står i forhold til de reelle kostnadene i fagskolesektoren. Jeg mener at det også er et viktig prinsipp at det sikres likeverdige konkurransevilkår for private fagskoler og offentlige fagskoler når disse tilskuddene skal fordeles.

Så sier både stortingsmeldingen og innstillingen en del om behovet for et utdanningssystem uten blindveier. Det er viktig, men samtidig er det for meg viktig å understreke at en fagskoleutdanning er en fullverdig utdannelse, og at det ikke må være et mål at flest mulig skal gå videre fra fagskole og til universitet og høyskole senere.

Fagskolene har styrker og fortrinn som høyskoler og universiteter ikke har. De fyller en annen rolle, de dekker et annet behov. Jeg mener at det er fagskolene som er de beste til å drive fagskoleutdanninger, selv om vi også har noen institusjoner som etter hvert har fått solid erfaring både med høyskoleutdanning og fagskoleutdanning. Men jeg mener det er en dårlig idé å legge til rette for at universiteter og høyskoler lettere skal kunne etablere fagskolestudier. Det jeg først og fremst frykter, er at det vil føre til en akademisering av fagskolesektoren dersom institusjoner som har en akademisk kultur og tradisjon, også skal få prege dette skoleslaget framover.

Til slutt vil jeg understreke at når vi nå løfter fagskolene, gjør vi det fordi samfunnet har behov for den kompetansen som fagskolene bidrar med. Men for at vi skal få flere til å velge å ta en yrkesfaglig utdanning, må vi gjøre mer enn bare å løfte fagskolene. Da må vi også løfte yrkesfagene i videregående skole, og her har samarbeidspartiene på Stortinget gjort en del i perioden vi er helt på tampen av nå, ikke minst når det gjelder å øke lærlingtilskuddet. Men jeg mener at vi må gjøre mer – jeg mener at lærlingtilskuddet bør økes ytterligere slik at det kommer på nivå med kostnadene for opplæring i skolen. Så har jeg merket meg at kunnskapsministeren ikke vil love å være med på et slikt løft, men at lederen i Høyres programkomité syntes det var en god idé. Så jeg vil anbefale kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å ta en god prat med mannen som ledet Høyres programkomité, og så er jeg helt sikker på at dere vil finne ut at dere har mye til felles, og at dere har mange felles mål for yrkesfagene.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [15:08:28]: La meg begynne med å si at det er på høy tid at fagskolemeldinga blir behandlet. Statsråden har som kjent proklamert at «det er fagskolens år i år», allerede i flere år, for så underveis å måtte innse at det ikke er blitt fagskolens år likevel. Så, på tampen av stortingsperioden, ble det endelig fagskolens tid. Om 2017 i praksis blir fagskolens år, er for tidlig å si – det avhenger av den videre oppfølgingen, men om meldinga kommer sent, så har jeg lyst til å gi ros til dem fra regjeringspartiene som har jobbet med dette. Jeg skjønner at det har vært noen sterke diskusjoner internt.

Generelt mener Senterpartiet at meldinga er en god oppfølging av NOU-en som kom for tre år siden. Senterpartiet har vært en forkjemper for de praktisk-estetiske fagenes og yrkesfagenes stilling i skolen i mange år. Så langt tilbake som på 1990-tallet kjempet Senterpartiet for at fagskolene skulle styrkes og ikke inkluderes i høyskolene, slik det var prat om den gangen.

Med vedtaket i dag tydeliggjøres fagskolene som «høyere yrkesfaglig utdanning» og et komplementært tilbud til universitets- og høyskoleutdanning. Håpet er at dagens ungdom, og voksne som allerede er etablert i arbeidslivet, ser potensialet fagskolene gir for videreutdanning og oppdatert kompetanse.

Statistisk sentralbyrås framskrivinger tilsier at vi risikerer å ha et underskudd på ca. 134 000 fagarbeidere i 2030. I dag er det kun ca. 15 000 studenter totalt som har valgt fagskole i Norge. Til sammenligning er det omtrent 250 000 studenter ved universitet og høyskoler. Det er på høy tid å løfte fram mulighetene et yrkesrettet alternativ til universitet og høyskole gir. Ikke minst er dette viktig i kjølvannet av den storstilte sammenslåingen av landets høyskoler som vi har vært vitne til. Strukturreformen i UH-sektoren innbefatter at viktige profesjonsfag nå er underlagt universitetene eller inngår i større høyskoler. Senterpartiet er litt bekymret for at dette vil kunne føre til ytterligere akademisering av en del profesjonsfag og gå ut over den praktisk ervervede kunnskapen, som også er helt nødvendig. Også i dette framtidsbildet kan fagskolene spille en enda viktigere rolle og kanskje ta over noen av oppgavene høyskolene tidligere ivaretok.

For Senterpartiet er fagskolene veldig viktige – dette fordi de gir høyere yrkesfaglig utdanning som direkte svarer til arbeidslivets behov for kompetanse, og fordi de er utarbeidet i nært samarbeid med samfunns- og arbeidsliv og raskt kan svare på og sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse som arbeidslivet etterspør.

Jeg kommer fra det fylket som har landets største fagskole, Fagskolen Innlandet, som ligger på Gjøvik. Skolen har over 1 000 studenter, de fleste på Campus Gjøvik, men også flere desentraliserte studietilbud i Oppland og andre fylker. Fagskolen er godt drevet og har en tydelig plass i utdanningssektoren i Oppland. Andre steder har det vært så som så med det.

Det har vært en utfordring for fagskolene at rollen deres har vært uklar. I Oppland har arbeidslivet hatt eierskap til og kunnskap om mulighetene som fagskoleutdanningen gir. Det har manglet en del på det i andre fylker. Jeg håper det vil endre seg nå, og at fylkespolitikerne griper fatt i utdanningen og sørger for å gi den den oppmerksomheten den trenger for å bli et godt alternativ til universitets- og høyskolestudier. I en tid med raske teknologiske endringer er det veldig viktig at utdanninger kan endre seg raskt, være fleksible og tilpasse seg nye trender og behov i arbeidslivet. Det er akkurat det som er fagskolenes styrke dersom samarbeidet med arbeidslivet er godt. Det er derfor veldig viktig at arbeidslivet nå får øynene opp for denne viktige utdanningen og verdsetter kompetansen de som utdanner seg der, får.

Senterpartiet er enig med regjeringa i at fylkeskommunene fortsatt skal ha ansvaret for finansieringen av fagskolene. Vi er også enig i de foreslåtte endringene som gir sterkere rettigheter til fagskolestudentene på linje med studenter i annen høyere utdanning. Vi mener likevel at studentenes rettigheter ikke skal være avhengige av størrelsen på fagskolen, og går derfor imot kravet om at en fagskole må ha over 50 studenter for å være en del av studentsamskipnadene.

En av de største diskusjonene rundt meldinga har vært om utdanningen ved fagskoler skal ha studiepoeng eller fagskolepoeng. Mens studenter ved universitet og høyskoler oppnår studiepoeng, gjør ikke de på fagskolene det. Det har kanskje vært noe forvirrende for arbeidsgivere. Jeg er glad for at representantene fra regjeringspartiene i komiteen har jobbet for dette, og at de har gått av med seieren. Senterpartiet tror en fellesbenevnelse vil bli til gagn for studentene og for skolene.

Iselin Nybø (V) [15:13:41]: La meg først få begynne med å takke saksordføreren for å ha lost oss gjennom denne meldingen. Det var en melding vi har ventet på lenge, men da den kom, opplevde iallfall jeg at den ble godt mottatt der ute, både i næringslivet og blant studentene. Så det er gjort en god jobb i departementet med å utarbeide meldingen. Jeg opplever at de også har vært lydhøre overfor det som skjer der ute, de temaene som er der, og de bekymringene som har vært.

Fagskolene våre er et viktig skoleslag, det er en viktig utdanning. En av de tingene som er så bra med fagskolene, er at det er en voldsom bredde i tilbudet de gir. Vi har alt fra fagskoler som driver med negledesign, til fagskoler som driver med teknisk offshore osv., og det er nettopp det som gjør dette skoleslaget så bra.

Jeg opplever at i alle fall fagskolene selv er veldig opptatt av at når en har blitt en fagskole, når en har den NOKUT-godkjenningen, så har en et stempel på at den utdanningen man tilbyr, er en god utdanning. Enten det måtte være innen negledesign, innen helse- og omsorgsyrkene eller innen teknisk offshore-fag, så er det de kommer med, noe de er stolte av, det er et tilbud som også er godt mottatt i næringslivet. For det som skiller fagskolene fra annen høyere utdanning, er jo nettopp den kontakten de har med næringslivet, og det at de klarer å snu seg raskt, at de i dialog med arbeidslivet klarer å tilpasse sine studietilbud slik at de kan brukes i de næringene som disse studentene skal ut i. Det største problemet til fagskolene, tror jeg, er at de ikke er kjent nok. Det er ikke nok folk som er kjent med tilbudet de gir, og hvor attraktiv en blir etter å ha gått på en fagskole. Her er det et stort potensial for å gjøre dette skoleslaget mer kjent.

Så er det mange som tror at hvis en velger yrkesfag, stopper karriereutviklingen etter at en har tatt fagbrevet. Det er så feil som det kan få blitt, men det er et problem at altfor mange tror at det er en blindvei å velge yrkesfag og dermed få et fagbrev.

En av de viktigste og største debattene i denne saken har vært dette med studiepoeng og fagskolepoeng. Det er viktig fordi det betyr mye, og stort fordi vi har diskutert det opp og ned og i mente, og det har også knyttet seg stor spenning til det. Jeg mener det var klokt av regjeringen å falle ned på studiepoeng, og det merkes jo når også hele komiteen slutter opp om det. Hva et studiepoeng er, er noe som er kjent for de aller fleste, mens færre kjenner til betegnelsen «fagskolepoeng». For dem som går på fagskolene, opplever jeg at dette handler om status og anerkjennelse for studiet de tar, at det kalles «studiepoeng».

Det er også et problem – i praksis – at det har hett «fagskolepoeng», for en har kanskje godt utdannede og meget godt tilpassede kandidater som har fagskolepoeng, men i kontakt med utenlandske kontrakter, entreprenører osv. som ikke kjenner til fagskolepoeng, foretrekker de en mindre kvalifisert, akademisk utdannet person med studiepoeng. Da har vi ikke oppnådd det vi vil, for her har vi flinke fagfolk som kan gjøre jobben, og som opplever at de blir satt tilbake fordi de ikke har studiepoeng å vise til.

Så skal vi selvfølgelig presisere at det ikke nødvendigvis er slik at fordi en har 10 studiepoeng i matte fra en fagskole, får en automatisk fritak hvis en går videre på en høyskole eller et universitet. Det må selvfølgelig gjøres en konkret vurdering på det.

Det er også viktig at vi får de smidige overgangene mellom fagskole og universitet, for det er ikke slik i dag at noen utdanner seg, og så er de ferdig utdannet. De som utdanner seg i dag, de må videreutdanne seg hele livet, de må gjerne ta flere utdanninger, de må tilpasse seg osv., og da er det viktig at vi har et så smidig system at en kan gå fra det ene til det andre. Og det har også komiteen vært tydelig på.

Helt til slutt vil jeg også knytte noen kommentarer til dette med studentsamskipnadene. Noen fagskoler har studenter som går der, som ikke har behov for viktige velferdstilbud, som f.eks. studentboliger, men andre fagskoler har studenter som trenger et slikt tilbud. Da er det viktig at de også kan knytte seg til samskipnadene, slik at de får det samme tilbudet som andre studenter.

Helt til slutt: Nå er det opp til fylkeskommunene virkelig å løfte fram fagskolene.

Audun Lysbakken (SV) [15:19:03]: Utdanningssektoren i Norge har en stor og grunnleggende utfordring. Mens Norge utdanner stadig flere akademikere, har yrkesrettet utdanning havnet i bakleksen. Det er stort behov for flere med yrkesfaglig utdanning.

SVs kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, fikk derfor utarbeidet en tilstandsrapport for fagskolene, iverksatte flere tiltak for å gi grunnlag for videreutvikling og styrking av fagskolene, og ikke minst nedsatte hun Grund-utvalget for å gjennomgå hele fagskolesektoren. Vi synes nok at det har tatt for lang tid å følge opp det arbeidet, men jeg er glad for at vi nå er her og kan ta et viktig steg videre for fagskolesektoren.

Vi må styrke fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning, og vi må få på plass flere studieplasser. Fagskolene opplever økte søkertall. Det er rekordmange kvalifiserte søkere som ikke har fått studieplass, både på de private og de offentlige fagskolene. Framskrivningene av kompetansebehovet viser at vi kommer til å få en mangel på fagarbeidere estimert til et underskudd i 2030 på 134 000, og at det derfor er behov for å øke utdanningskapasiteten betydelig i årene framover. SV mener derfor at det må utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene med sikte på å øke utdanningskapasiteten betraktelig sammenliknet med de studenttallene vi har i dag.

SV etterlyser også bedre balanse mellom yrkesfaglig og akademisk kompetanse. Når yrkesrettet utdanning over tid har blitt prioritert for lavt, ser vi det igjen gjennom ubalanse særlig på høyere nivå, noe som selvfølgelig har noe å si også for søkning. Mens vel 30 pst. har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare 1,4 pst. av befolkningen som har fagskole. Fagskole skal være det yrkesfaglige motsvaret til universitets- og høyskoleutdanningene. Da kan heller ikke den skjevfordelingen vi ser i samfunnets satsing i dag, bestå.

Vårt mål er å utvikle fagskolene til faghøyskoler. I dag er det 40 fylkeskommunale fagskoler med 7 300 registrerte fagskolestudenter våren 2016. Hvis vi skal oppnå bedre balanse mellom akademisk og yrkesrettet høyere utdanning, må vi anerkjenne erfaringsbasert høyere utdanning som likeverdig med forskningsbasert høyere utdanning. Synliggjøring av faghøyskolene som en del av høyere utdanning i Norge vil gi yrkesutdanningen den status den fortjener. For at vi skal videre i utviklingen av statlige faghøyskoler, vil vi trekke fram følgende hovedpunkt til slutt:

For det første må fylkeskommunale fagskoler etter fastsatte kriterier få en opprykksordning til faghøyskoler. Regjeringen ønsker å vente til evalueringen av fagskolene er ferdigstilt i 2022, før de vurderer dette. Det er å bruke seks–syv år på å vente på en evaluering og å utsette en nødvendig videreutvikling av fagskolesektoren.

For det andre: Toårige fagskoleutdanninger må få mulighet til å bli vurdert opp på det som kalles nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket, etter en læringsutbyttebeskrivelse som ivaretar fagskolenes egenart. Her foreslår regjeringen ingen vurdering eller justering av fagskolenes plassering. Ved innføringen av kvalifikasjonsrammeverk i 2011 ble det sagt at det skal evalueres og eventuelt justeres innen 2017. Dette arbeidet må Kunnskapsdepartementet derfor komme i gang med så snart som overhodet mulig.

Til slutt: SV ønsker å styrke mesterbrevsordningen. Det er et viktig virkemiddel for å sikre bedriftenes behov for mesterkompetanse i framtiden. Det er en ordning som imøtekommer samfunnets behov for en tilpasset og god leder- og etablererkompetanse, og det bidrar til et seriøst arbeidsliv. Mesterbrevnemndas organisering er en styrke for utviklingen av ordningen og for arbeidslivet gjennom at partene er de som fastsetter mesterkvalifikasjonen og læreplanene gjennom sin nærhet til arbeidslivet.

Det er en viktig dag. Vi kommer et stykke videre. Jeg skulle ønske at de ulike forslagene som de rød-grønne partiene, SV og Arbeiderpartiet, står sammen om, også hadde fått flertall i dag. Da hadde vi kommet et betydelig skritt videre. Nå vil det ta enda noen år, mens regjeringen evaluerer og venter. Uansett – et viktig steg i riktig retning.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:24:29]: Fagutdanning er like viktig som universitetsutdanning, og det har vært utgangspunktet for arbeidet til regjeringen med fagskolene fra aller første stund. Det er ingen tvil om at fagskolene har blitt – gjennom flere år – stemoderlig behandlet i det norske utdanningssystemet. Det dreier seg om alt fra politisk oppmerksomhet, hvordan man markedsfører fagskoletilbudet, hvordan man snakker om høyere yrkesfaglig utdanning – et uttrykk komiteen bruker, og som jeg også synes er et flott begrep – hvordan studentene blir behandlet, og hva slags rettigheter de har. På alle disse områdene har det vært en konsekvent nedprioritering av praksis i fagskolene.

La meg bare ta ett eksempel. Det er først nå vi gjør om på den urettferdighet at man har fått tilleggspoeng for f.eks. folkehøyskole ved høyere utdanning, men ikke fått tilleggspoeng for å ta fagskole. Det er helt riktig som det er påpekt her, at det fortsatt er sånn at det er en ganske liten andel av dem som går på fagskole, som skal videre til høyere utdanning. Men at man skal få tilleggspoeng for folkehøyskole og ikke for fagskole, har vi altså levd med i år etter år uten at det har blitt gjort noe med.

Jeg er veldig glad for at et bredt flertall i komiteen stiller seg bak de aller fleste av de tiltakene som regjeringen har foreslått. Det er over 50 tiltak alt i alt. Det er altså helt avgjørende for fremtidens arbeidsliv innenfor et bredt spekter av områder. Vi kommer til å trenge minst 100 000 fagarbeidere ekstra i 2035 sammen med dem vi utdanner i dag. Det å bygge opp en høyere yrkesfagutdanning som er et godt, fullverdig alternativ, og som leverer kompetansen vi trenger, er helt avgjørende. Igjen: Fagutdanning er like viktig som universitetsutdanning.

Hva er det vi ser har vært problemene i fagskolesektoren? Jo, vi sliter med rekruttering, vi sliter med at for få søker seg til fagskoleutdanning, vi sliter med at studentene har hatt andre rettigheter, og vi ser også at utdanningskvaliteten kanskje ikke har vært så god som den burde, bl.a. fordi to av tre fagskolelærere mangler pedagogisk utdanning. Vi skal gjøre noe med dette, både gjennom å endre lover og regler, gjennom å styrke fagskolene i budsjettene og ikke minst gjennom å koble fagskolene tydelig sammen med resten av yrkesfagopplæringen. For at det ikke skal være tvil om det: Dette er også en del av regjeringens yrkesfagløft. Det henger sammen med alt vi gjør også på videregående skole for lærlinger og for å styrke fagkompetansen til elever i Norge.

Vi har startet allerede. I statsbudsjettet for 2017 ble det satt av rundt 68 mill. kr til styrking av fagskolesektoren og 35 mill. kr til en søknadsbasert tilskuddsordning for fagskolene. Og som jeg har sagt flere ganger, er ikke dette avslutningen på en satsing på fagskolene – det er begynnelsen. Vi innfører også en ny finansieringsordning for fagskolene som gjør at de får noen av de samme oppmuntringene i systemet sitt som det universiteter og høyskoler har.

Det er over 50 tiltak i denne meldingen. Det er tiltak for å styrke kvaliteten på fagskoleutdanningen. Det er tiltak for å styrke studentenes rettigheter og representasjon. Det er tiltak for å bedre styringen av fagskolene. Det er tiltak for å innlemme fagskolene i de ordninger vi har, f.eks. Samordna opptak. Og det er klare og tydelige tiltak for også å gjøre fagskoleutdanningen mer prestisjefylt og mer kjent, f.eks. gjennom å si at det heter studiepoeng uavhengig av om det er fra fagskole eller universitet – alle skjønner at det er to forskjellige typer institusjoner, og det lever vi godt med – men også gjennom å forsøke å bryte ned noen av de barrierene som i dag dessverre eksisterer mellom universiteter og høyskoler. Jeg vil gjerne si at selv om universiteter og høyskoler skal ha stor grad av selvstyre og autonomi og få lov til å bestemme selv, er det en rettighet å få vurdert det studietilbudet man har fra før, når man søker om opptak til høyere utdanning. Og for de ganske få det gjelder, er det viktig med et klart og tydelig signal til universiteter og høyskoler om at det er ingen grunn til å være akademisk arrogant, men også, som vi foreslår, å bygge opp flere partnerskap mellom fagskoler og universiteter og høyskoler, sånn at de som ønsker det – det vil aldri være flertallet, og det bør det heller ikke være – får mulighet til lettere å gå over til universitet og høyskole.

Det er også flere enkeltelementer i det komiteen har lagt frem, som jeg kunne kommentert. Det er det dessverre ikke tid til, men flertallsforslagene i innstillingen mener jeg er gode forslag, som vi lever godt med.

Marianne Aasen (A) [15:41:46]: Det er flott å høre alle som støtter fagskolene her i dag. Det er gode argumenter fra alle partier, og både regjering og storting er svært tydelig på at dette er en svært viktig utdanning. Det er også et entydig signal som alle som er venner av fagskolene, og som har noe med fagskolene å gjøre, bør ta til seg. Så det går vel an å si at det er en gledens dag for alle dem som er opptatt av fagskoler.

Men – det er et men, skulle jeg ha sagt, og det er at det er ingen tegn til at dette skoleslaget skal få noe økt volum, som har vært oppe i replikkordskiftet. Etter min mening kommer det heller ingen gode svar fra statsråden på hvorfor det er sånn. I en tid med høy ledighet og spesielt blant de unge avviser regjeringen Senterpartiets, SVs og Arbeiderpartiets forslag om en opptrappingsplan for flere studieplasser ved fagskolene. Og husk: Det har ikke kommet en eneste ny studieplass til fagskolene i hele den perioden Fremskrittspartiet og Høyre har styrt. De har også vært ganske gjerrige med studieplasser ellers etter vår oppfatning, selv om det har kommet noen flere der. Men det er mange unge som vil og ønsker og har behov for å ta utdanning, og da synes vi i Arbeiderpartiet det er underlig å oppleve at det argumenteres mot flere studieplasser, mot flere fagskoleplasser, istedenfor å se at vi trenger flere som tar utdanning.

Arbeiderpartiet mener en større del av utdanningsveksten i årene som kommer, skal komme til fagskolene, og vi har foreslått hele 1 000 nye plasser i våre alternative budsjetter. Dette er blitt nedstemt. Selv om fagskolemeldingen har fått navnet Fagfolk for fremtiden, legges det altså ikke opp til flere fagfolk i framtida.

Vi understreker i innstillingen til fagskolemeldingen at samfunnet har et stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr, og det er det mange andre som også gjør. Derfor er denne opptrappingen viktig. Det holder ikke bare å peke på kvalitet, for vi trenger flere fagarbeidere. Da er dette et skoleslag som det er helt klart viktig å utvide volumet på. Mange av disse skolene sliter ikke med det store frafallet som f.eks. skjer i høyere utdanning eller på videregående opplæring. Dette er veldig motiverte studenter som kommer igjennom, og vi trenger flere plasser, selv om også kvalitet selvfølgelig er viktig.

Arbeiderpartiet vil ikke vente for å vite når vi trenger kompetansen som fagskolene tilbyr. Vi har foreslått dette i våre alternative budsjetter, og vi kommer til å fortsette å foreslå det. Gode ord til tross: Skal dette realiseres med en satsing på fagskoler for framtida, må det åpenbart et regjeringsskifte til.

Kristin Vinje (H) [15:44:39]: I slutten av september i fjor høst var jeg med på innvielsen av Noroffs nye lokaler i Mølleparken i Oslo. Denne fagskolen er en privateid utdanningsinstitusjon med høye ambisjoner på vegne av studentene, og de satser spesielt på digitale medier og digital kunnskap. Men hvor godt kjent er dette utdanningstilbudet for elever som står overfor valg av studier etter videregående, mon tro? Dessverre ikke veldig godt kjent! Fagskolene har vært en godt bevart hemmelighet i utdanningssystemet, en perle som vi ikke har vært flinke nok til å løfte frem. Det er altfor mange både elever, foreldre, studieveiledere og arbeidsgivere som ikke vet hva dette er. Det er dumt, og det er derfor det er fint at vi gjør noe med dette nå.

Meldingen vi behandler, gir et solid løft for fagskolene, som består av nesten 100 forskjellige skoler med veldig ulike fag og retninger. Gjennom nærmere 50 ulike tiltak løfter vi utdanningen hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. Mitt håp er at disse endringene vil ivareta fagskolenes egenart som korte, yrkesrelaterte utdanninger på tertiært nivå, samtidig som meldingen legger til rette for flest mulige smidige og fleksible utdanningsløp mellom fagskole- og universitets- og høyskoleutdanning.

Vi hører hele tiden at Norge trenger høyt kvalifisert arbeidskraft. Og det gjør vi – prognosene forteller oss at vi vil mangle nærmere 100 000 fagarbeidere i 2035. Fagskolene utgjør en utrolig viktig del av det høyere utdanningstilbudet i det norske utdanningssystemet fordi vi har et stort behov for den kompetansen de representerer i arbeidsmarkedet fremover. Da må vi hjelpe unge mennesker som står foran mange fristende utdanningsmuligheter, til å gjøre gode, velinformerte valg. En av de tingene vi gjør i meldingen, er å introdusere et nytt opptakssystem, der man finner fagskoletilbudene i Samordna opptak som alternativer til universitets- og høyskoleutdanningen.

Utdanning er en av Høyres hovedprioriteringer, derfor har vi en lang liste av tiltak som regjeringen har satt i verk for å styrke utdanning helt fra barnehage, gjennom hele skoleløpet og over i høyere utdanning og forskning. Vi har styrket yrkesfagene gjennom økt tilskudd til lærebedrifter og flere tiltak for å få til et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Norge har et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land fordi nesten halvparten av dem som starter i videregående opplæring, velger yrkesfag. Utfordringen vår er at for få av disse fullfører utdannelsen sin. Derfor tar vi en rekke grep for å hindre frafall, og den innsatsen vil være bred og starte tidlig i skoleløpet.

Tilbake til åpningen av Noroff fagskole i fjor høst. Det var optimisme å spore i mylderet av studenter, lærere og næringslivsrepresentanter. Digitalisering er høyt på alles agendaer, og denne fagskolen har ambisjoner om å bidra til kompetanseutvikling innen det digitale skiftet og dekke kunnskapsbehovene som identifiseres for et digitalt Norge.

Denne meldingen er gode nyheter. For den som er ung og skal velge studier, er jeg ikke i tvil om at mulighetene fagskolene tilbyr, er flere enn de fleste aner. Derfor er det bra at vi nå løfter fagskolene opp og frem.

Tone Merete Sønsterud (A) [15:47:54]: I 2014 sa statsråd Røe Isaksen at 2015 skulle bli fagskolens år. Det skjedde ikke. Så ble vi fortalt at han mente 2016, men det var først i desember 2016 meldinga kom, og nå får vi virkelig håpe at 2017 blir fagskolens år.

Reisen hit har vært en noe merkelig seanse å følge. Noen representanter fra regjeringspartiene har vært høyt på banen og snakket om at fagskolene skal bli statlige, til tross for at de i forbindelse med regionmeldinga hadde vedtatt at de fortsatt skulle forbli i fylkene. Fremskrittspartiets Lill Harriet Sandaune slo på stortromma i Klassekampen i fjor høst. I kjent FrP-stil gikk hun til personangrep på Arbeiderpartiets leder og fortalte leserne – også i kjent FrP-stil – at det ikke hadde skjedd noen verdens ting med fagskolene under åtte år med de rød-grønne, til tross for at det ble utarbeidet en tilstandsrapport for fagskolene som var viktig for å tette kunnskapshull og gi fagskolene økt synlighet, slik representanten Lysbakken sa i sitt innlegg. Det ble startet kandidatundersøkelser, Organisasjon for norske fagskoleutdanninger kom til, Nasjonalt fagskoleråd ble etablert, og Grund-utvalget, som la grunnlaget for den meldinga vi nå skal behandle, ble nedsatt. Men hun ba representanten Gahr Støre stille bedre forberedt til neste time. En kan jo spørre seg hvem det er som bør følge med i timen.

Så, rett før jul, kom meldinga, og komiteen var i innspurten av budsjettarbeidet. Da fant Høyre og Fremskrittspartiet ut at de like godt kunne starte behandlingen av fagskolemeldinga der, noe vi mente var uheldig av mange grunner. Det hadde f.eks. ikke vært avholdt høring, men det var tydeligvis heller ikke interessant for regjeringspartiene. Ett av punktene konkluderte med at alle fagskolestudentene skulle få rett til deltakelse i studentsamskipnadene, men slik vil de altså ikke ha det i dag. Som sagt – vi, ja, faktisk flertallet, vil det, men det blir altså mot Høyre og Fremskrittspartiets stemmer.

Men det som kanskje tar kaka, var da representanten Kristin Vinje på Høyres landsmøte uttalte noe i retning av at Arbeiderpartiet var ganske irritert over at det er en Høyre-regjering som la fram en fagskolemelding med konkrete tiltak som LO jubler over. Jeg kan fra denne talerstolen opplyse Vinje om følgende: Nei, vi var ikke – og er ikke – irritert over det. Vi var irritert over at regjeringa brukte så lang tid på meldinga. Da den endelig kom, sa vi at det i all hovedsak var en god melding. Så kan jeg legge til: Arbeiderpartiet blir aldri irritert når LO jubler, tvert imot.

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i Vinjes beskrivelse. Det er mulig at Høyre irriterer seg hvis noen andre enn de selv har en bra sak, men det er ikke slik det fungerer i Arbeiderpartiet, og jeg kan presisere: I dag er et vendepunkt for fagskolene i Norge. Vi tar et krafttak for arbeidslivet, for næringslivet og for fagskolestudentene. Når Stortinget nå anerkjenner fagskolene som en høyere yrkesfaglig utdanning, er det bare å gratulere hverandre med det, selv om det er mye som gjenstår før vi er helt i mål.

Kent Gudmundsen (H) [15:51:08]: Jeg har virkelig gledet meg til denne dagen, der vi skal vedta det som kanskje er det viktigste løftet for yrkesopplæringen på svært mange år. Det er klart at litt uenighet har det vært, men en ting vi kan glede oss over, er den brede politiske oppslutningen de store linjene i denne meldingen har fått i komitébehandlingen – for spisskompetansen blir viktigere i takt med at samfunnets framgang og spesialisering fortsetter. Spesielt i Norge med høy levestandard og høye lønninger sammenlignet med våre handelspartnere og konkurrenter må vi være helt fremst om vi skal stå i konkurransen, vinne kontrakter, skape verdier og sikre inntekter som skal bære velferdsstaten i tiden framover.

Når vi nå kommer med nærmere 50 tiltak og mange viktige endringer for yrkesfaglig høyere utdanning – det som vi egentlig skal kunne kalle for mesterens utdanningsløp – legger vi i dag et viktig grunnlag for at fagskolene endelig skal få skinne og ta sin rettmessige og viktige plass i utdanningsløpet. Jeg skal ikke gå inn på alle disse 50 tiltakene, det har jeg ikke tid til, men studiepoeng, bedre overganger og det f.eks. å åpne for treårig utdanningsløp på fagskolene i de helt spesialiserte praktiske utdanningsløpene vil være et av de spennende grepene som ligger foran oss her i dag, i tillegg til alt om velferd for studenter.

Vi trenger flere mestere og mastere. Vi trenger også at de med tradisjonell høyere akademisk utdanning skal kunne fylle på med praktisk høyere utdanning som fagskolene tilbyr – og motsatt. Vi trenger denne tverrfaglige og sammensatte kompetansen når vi i tiden framover skal sikre vår konkurransekraft og få flere bedrifter til å flagge hele eller deler av sin produksjon tilbake til Norge.

Overgangene mellom universiteter, høyskoler og fagskoler blir det viktig å tilrettelegge for. I dag slår vi tydelig fast ambisjonene for dette området, samtidig som vi må erkjenne at mye arbeid gjenstår ute på den enkelte utdanningsinstitusjon. Det blir viktig å sikre disse indre faglige sammenhengene når man skal utvikle videre utdannings- og opplæringsløp for framtiden. Samtidig må vi erkjenne at mangfoldet i fagskolesektoren spenner så vidt innenfor det enkelte skoleslag – etter mange år med stemoderlig behandling – at vi nå må bruke de ressursene og mulighetene som disse utviklingsmidlene åpner for, til å heve kvaliteten i fagskolene framover.

Vi trenger nemlig dette mer enn tidligere, for norsk økonomi er i større omstilling enn på mange, mange år. Vi vil møte mer automasjon, robotisering og andre praktiske og avanserte ferdigheter. Fagskolene kan derfor virkelig komme til sin rett i dette framtidsbildet. Jeg ser fram til fortsettelsen.