Helge Thorheim (FrP) [16:07:21] (ordfører for saken): Denne saken gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg. Jeg ønsker først å takke hele komiteen for et konstruktivt samarbeid i arbeidet med denne innstillingen, som komiteen enstemmig står bak.

Eiendommer, bygg og anlegg er viktige innsatsfaktorer som skal støtte opp om Forsvarets oppgaver og formål, og opp gjennom tidene er det etablert svært mye eiendomsmasse til å understøtte Forsvarets behov. Av naturlige grunner er det stor spredning i alder på eiendomsmassen til Forsvaret, og en ikke ubetydelig del av dette kan i dag karakteriseres som kulturhistoriske byggverk av nasjonal verdi. Disse eiendommene inngår også i porteføljen som skal vedlikeholdes og forvaltes på en god måte, selv om de aller fleste av denne type eiendommer har minimal interesse for Forsvaret som understøttelse av Forsvarets behov.

Som nevnt er det over tid etablert mye eiendomsmasse til Forsvarets formål, og i 2015 forvaltet Forsvarsbygg en eiendomsmasse på hele 4,1 millioner m², bestående av 12 407 bygg og anlegg spredt over hele landet. Samlet verdi er anslått til om lag 39 mrd. kr.

Nå vil det nok være vanskelig å anslå verdien av denne store eiendomsporteføljen, da den vil avhenge dels av markedssituasjonen og dels av tilgjengeligheten til eiendomsmassen. Men uansett representerer eiendomsmassen svært store verdier.

Riksrevisjonens hovedfunn er oppsummert i fem punkter:

• Tilstanden til eiendomsmassen forverres, og vedlikeholdsetterslepet øker.

• Husleien dekker ikke godt nok kostnadene til verdibevaring av eiendomsmassen.

• Forsvarsbygg har svak styring og kontroll med gjennomføring av vedlikeholdsarbeidet.

• Det mangler styringssignaler fra departementet om prioritering av vedlikehold av ulike typer eiendommer, bygg og anlegg.

Når det gjelder økning i etterslepet av vedlikehold, har komiteen merket seg statsrådens uttalelse om at en bør være noe varsom med å trekke for bastante konklusjoner på bakgrunn av Forsvarsbyggs tilstandsregistreringer og -analyser ettersom andelen av eiendommer som er registrert, har økt og kan være med på å endre prosentsatsen i etterslep i vedlikehold. Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen fra sin side fastholder at det har vært en negativ utvikling i perioden 2009–2015, og at kostnadene til forbedring vil være store.

Riksrevisjonen trekker spesielt frem strids- og forsvarsanlegg, herunder hangarer, ammunisjonslager, bemannede fjellanlegg og kommandoplasser som områder som er i dårlig stand, og som er blitt forverret de siste årene.

I denne sammenheng viser komiteen til statsrådens forklaring om at deler av denne eiendomsmassen etter den kalde krigens slutt ble nedprioritert og vurdert solgt og derfor ikke ble prioritert med løpende vedlikehold på samme måte som annen EBA. Statsråden viser videre til at endring i den sikkerhetspolitiske situasjonen har medført at Forsvaret igjen har tatt i bruk slike arealer. Ifølge statsråden vil dette ha den konsekvens at det må prege prioriteringen av EBA i årene som kommer. Komiteen for sin del ser at det vil være naturlig at slik prioritering gjøres på bakgrunn av gjeldende trusselbilde.

Stortinget har forutsatt at eiendomsmassen til Forsvaret forvaltes slik at verdiene bevares. Som påpekt er det et betydelig etterslep i vedlikehold, og av anslått vedlikeholdsbehov totalt for utleieporteføljen utgjør vedlikeholdsetterslepet 1,9 mrd. kr alene. Etterslepet må her imidlertid ses i sammenheng med størrelsen på eiendomsporteføljen.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg har etablert et system for registrering og analyse av eiendommenes tilstand, men at dokumentasjonen i mange av tilstandsanalysene etter Riksrevisjonens vurdering ikke er utfyllende nok som grunnlag for prioritering og planlegging av vedlikeholdstiltak. Svak styring og kontroll med vedlikeholdsprosjekter kan etter Riksrevisjonens mening føre til at prosjektene tar lengre tid og blir dyrere enn planlagt. Mye uforutsett vedlikehold vil gå ut over planlagt vedlikehold, noe som igjen på sikt vil føre til verdiforringelse av eiendomsmassen. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring på dette punktet.

Komiteen viser til at styringsdialogen mellom departementet og Forsvarsbygg ikke har gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer, bygg og anlegg som skal prioriteres, og hvilke som det kan aksepteres en dårligere standard på ut fra byggets formål. Komiteen viser videre til at statsråden er enig i at byggets formål skal påvirke prioriteringen av vedlikeholdsressursene, og er tilfreds med at departementet sammen med Forsvarsbygg og Forsvaret skal videreutvikle metoden for prioritering av vedlikehold.

Siden 2002 har eiendomsforvaltningen i Forsvaret vært organisert etter en forvaltningsmodell med Forsvarsdepartementet som eier, Forsvarsbygg som forvalter og Forsvaret som bruker og kunde. Riksrevisjonen trekker i sin rapport frem at husleien som Forsvaret betaler, ikke dekker kostnadene til en verdibevarende forvaltning av eiendomsmassen, herunder et kapitalelement som skulle brukes til fornyelse av eiendomsmassen. Dette støttes også av en evaluering av forvaltningsmodellen som ble foretatt på anmodning av Stortinget i 2013. For å dekke det årlige behovet ble det derfor foreslått å bevilge øremerkede investeringsmidler over forsvarsbudsjettet som en kompensasjon for manglende husleie. Komiteen registrerer at verken husleiemodellen eller kapitalelementet har fungert etter hensikten, og at departementet vil ta initiativ til en evaluering av hele ordningen senest innen utgangen av 2019.

Riksrevisjonen stiller seg kritisk til tidsrammen for evalueringen, noe komiteen slutter seg til, og komiteen ber om at arbeidet med evalueringen forseres, og at det settes ned et hurtigarbeidende utvalg som fremlegger sin evaluering, slik at eventuell nødvendig endring kan innarbeides i statsbudsjettet for 2018.

Jeg legger til grunn at statsråden vil kommentere forholdene vedrørende husleiemodellen og kapitalelementet som er spesielt tatt opp i komiteens innstilling.

Riksrevisjonen har på bakgrunn av sin undersøkelse gitt anbefalinger i fire punkter, og komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger til Forsvarsdepartementet.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Gunvor Eldegard (A) [16:14:34]: Då har me ein rapport om Forsvaret igjen, denne gongen om forvaltninga av eigedomar, bygg og anlegg. Eg vil takka saksordføraren, og eg vil òg syna til innlegget hans ved gjennomgangen her.

Då Riksrevisjonen la fram denne saka, kunne me lesa i pressemeldinga:

«Tilstanden til forsvarssektorens eiendommer og anlegg har blitt stadig dårligere. Registrert behov for vedlikehold har i 2015 økt til nær 4,5 milliarder kroner. Det er behov for strakstiltak for nær 2 milliarder til vedlikeholdsetterslepet, en økning på 38 prosent på to år. – Situasjonen er verst for strids- og forsvarsanlegg, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.»

Det er alvorleg. Det syner seg at vedlikehaldet ikkje er tilfredsstillande. Då må me jo spørja oss: Er det for lite pengar? Eller er det mogleg at det kjem av dårleg planlegging eller dårleg organisering?

Riksrevisjonen finn at tilstanden til eigedomane vert forverra, og vedlikehaldsetterslepet aukar. Dei finn at husleiga ikkje dekkjer godt nok kostnadene til verdibevaring av eigedomsmassen, at Forsvarsbygg har svak styring og kontroll med gjennomføring av vedlikehaldsarbeidet, og at det manglar styringssignal frå departementet om prioritering av vedlikehald av ulike eigedomar, bygg og anlegg.

Tilstandsanalysar gjennomførte av Forsvarsbygg syner at den gjennomsnittlege tilstandsgraden til eigedomar, bygg og anlegg som vert leigde ut til Forsvaret, har hatt ei negativ utvikling. Ein måler det på ein skala frå 0 til 3, der 0 er god tilstand, altså inga avvik, og 3 er kritisk, med store eller alvorlege avvik. I perioden 2009–2015 er tilstandsgraden forverra frå 1,28 til 1,32. Sjølv om det var ei svak betring i 2013–2014, inneber det ein reduksjon i gjennomsnittleg tilstandsgrad på vel 3 pst. Med ein så stor bygningsmasse vil sjølv ei tilsynelatande lita forverring i gjennomsnittleg tilstandsgrad utgjera store kostnader til forbetring. Forsvarsdepartementet sitt krav om ein gjennomsnittleg tilstandsgrad på 1,30 er ikkje oppnådd dei fire siste åra.

Riksrevisjonen skriv òg at ein merkar seg at statsråden er einig i at det eksisterer eit betydeleg vedlikehaldsbehov i forsvarssektorens eigedomsmasse, men ikkje fullt ut deler konklusjonen om at tilstanden er forverra, og at vedlikehaldsetterslepet har auka i dei seinare åra, mens Riksrevisjonen derimot

«vil fastholde at det har vært en negativ utvikling i målt tilstand i perioden 2009–2015, og gitt størrelsen på eiendomsmassen vil selv en liten forverring i gjennomsnittlig tilstandsgrad utgjøre store kostnader til forbedring.»

Riksrevisjonen skriv vidare at dei er

«er enig i at de beregnede kostnadene til de store og alvorlige avvikene (…) som andel av det totale vedlikeholdsbehovet, ble redusert i perioden 2009–2013. Fra 2013 til 2015 har imidlertid disse avvikene økt kraftig i andel. I tillegg har vesentlige avvik der konsekvensene ifølge Forsvarsbygg er «store eller alvorlige», økt betydelig i denne perioden. Dette har medført at de ikke akseptable avvikene, definert som vedlikeholdsetterslepet, har økt fra 1,40 mrd. kroner i 2013 til 1,93 mrd. kroner i 2015. Det tilsvarer en økning på 38 prosent.»

Riksrevisjonen vurderer det slik at det er difor «grunnlag for å si at tilstanden er forverret, og at vedlikeholdsetterslepet har økt».

Riksrevisjonen skriv òg at ein har

«merket seg statsråden oppfatning om at konsekvensene av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil måtte prege prioriteringene av midler til eiendom, bygg og anlegg i årene som kommer».

Det har komiteen i merknadene skrive at me er einige i.

Forsvarsbygg forvaltar òg ein betydeleg del av dei statlege kulturminna. I Follo har me Oscarsborg, eit kulturminne, ein historisk stad, ein opplevingsplass for folk. Her kan ein gå på konsert, ein kan høyra på opera, eller ein kan gå rundt og vandra og få ein gjennomgang av historia om det som skjedde 9. april. Det å kunna ta vare på sånne perler, det at fleire generasjonar kan få ta del i dette, synest eg er veldig viktig.

Då er det fint å veta at tilstanden for den verneverdige eigedomsmassen, som er forvalta av Forsvarsbyggs nasjonale festningsverk, har vorte betra frå 2012 til 2015. Det er positivt. Men likevel skriv Riksrevisjonen at «tilstanden til den verneverdige eiendomsmassen som forvaltes av Forsvarsbygg utleie, har hatt en sterkt negativ utvikling i samme periode». Det synest eg ikkje er så bra, og det er viktig at departementet tek dette på alvor.

I merknadene syner komiteen til at Stortinget har føresett at eigedomsmassen vert forvalta sånn at verdiane vert bevarte, og at forvaltninga av forsvarssektorens operative eigedomar, bygg og anlegg skal vera spesielt innretta mot å støtta Forsvarets kjerneverksemd. Riksrevisjonens undersøking tyder på at tilstanden til eigedomsmassen i Forsvaret har vorte forverra dei siste åra, og at vedlikehaldsetterslepet som følgje av dette har auka.

Riksrevisjonen har sendt ein del anbefalingar til departementet, og komiteen støttar Riksrevisjonen sine anbefalingar.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:21:08]: Forsvarsbygg har de senere årene selv rapportert om en negativ utvikling i tilstanden når det gjelder eiendommer, bygg og anlegg. Nå bekrefter Riksrevisjonen at vedlikeholdsbehovet i eiendomsmassen øker. Det samlede vedlikeholdsbehovet for utleieporteføljen er anslått til om lag 4,5 mrd. kr, hvorav vedlikeholdsetterslepet alene er beregnet til ca. 1,9 mrd. kr.

Det er en nyttig rapport vi har fått på bordet, og den tegner et relativt tydelig bilde. Vi har noen utfordringer knyttet til forvaltningen og utviklingen av bygningsmassen innenfor forsvarssektoren. Det er samtidig en bred enighet om hva som er utgangspunktet for undersøkelsen, og funnene er lite overraskende og heller ikke svært kontroversielle.

Også departementet, forstår jeg, deler erkjennelsen av at det eksisterer et ikke ubetydelig vedlikeholdsbehov i sektorens eiendomsmasse. Riktignok legger vi merke til at departementet ikke deler Riksrevisjonens konklusjon om at tilstanden har blitt forverret, eller at vedlikeholdsetterslepet har økt de senere årene. Likevel – jeg konstaterer at det er en samlet innstilling, en enstemmig komité i merknadene, og det er enighet om behovet for forbedringer.

Jeg forholder meg til Riksrevisjonens konklusjoner også når det gjelder utviklingen, og jeg deler den forståelsen og de argumentene som framføres i rapporten.

Nå er ikke selve forvaltningsmodellen gjenstand for evaluering i denne saken. Det har vært gjort et arbeid her kort tid tilbake. Det er jo sånn at det er Forsvarsdepartementet som er eier av bygninger og eiendommer, Forsvarsbygg forvalter, og Forsvaret er bruker og kunde. Men det kunne likevel være interessant å høre statsrådens vurdering nå i lys av Riksrevisjonens rapport. Jeg tar ikke til orde for verken å opprette nye eller flere etater eller gjøre radikale endringer i hvordan dette skal fungere, men hører gjerne om statsråden nå ser noen nye elementer som må tas opp til vurdering når det gjelder forvaltningen av disse eiendommene.

Forvaltningsmodellen med Forsvarsdepartementet som eier, Forsvarsbygg som forvalter og Forsvaret som kunde forutsetter at kostnadene skal dekkes av husleien. Ved opprettelsen av Forsvarsbygg vedtok Stortinget at husleien skal dekke de reelle kostnadene til forvaltning, vedlikehold, drift og utvikling. Videre skal leien dekke kapitalslitet av eiendomsmassen ved at den dimensjoneres etter årlige avskrivninger.

Husleien som Forsvaret betaler til Forsvarsbygg, består av beregnede kostnader til forvaltning, vedlikehold, drift og utvikling. I tillegg inneholder husleien et kapitalelement, som var forutsatt brukt til fornyelse av eiendomsmassen.

Riksrevisjonen peker på at husleien som Forsvaret betaler, ikke dekker kostnadene til verdibevarende forvaltning av eiendomsmassen, herunder kapitalelementet som skulle brukes til fornyelse. Departementet opplyser at ordningen skal evalueres innen utgangen av 2019, men Kristelig Folkeparti deler komiteens syn på at denne evalueringen bør framskyndes. Eventuelle endringer bør kunne innarbeides allerede i budsjettet for 2018.

Det kan være tilfeller der bygg som var tenkt avhendet, likevel av ulike årsaker blir eller er tatt i bruk. Disse kan naturligvis ha et stort etterslep på vedlikeholdssiden, men da er det viktig at disse byggene tas inn, og at det gjøres nødvendig arbeid når det gjelder oppgradering og vedlikehold, sånn at de er i tilfredsstillende stand ut fra hva som er behovet.

Nå har saksordføreren hatt en god gjennomgang av saken, og jeg slutter meg til den framstillingen ut fra den konsensus som er i komiteen og i merknadene til saken. Vi mener i Kristelig Folkeparti at Riksrevisjonen har pekt på sentrale momenter her.

Jeg vil bare avslutningsvis understreke at det selvsagt påligger Forsvarsdepartementet et ansvar for å påse at Forsvarsbygg effektiviserer driften i tråd med de innsparingskravene som er i sektoren for øvrig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:25:35]: Jeg slutter meg til saksordførerens gode innledning, men vil knytte noen merknader til det.

Det er mange som mener at det offentlige gjennomgående er en dårlig eiendomsforvalter. De har nok en gang fått bekreftet sin vurdering. Vedlikehold prioriteres i altfor liten grad og – vil jeg si – uansett, tilsynelatende, hvilken modell en prøver å legge til grunn, og som skal rette på det. Det ser ut til å være en kultur – i dette tilfellet innenfor Forsvaret – som er sånn at her er det ikke orden i sakene. Det er en kultur som må endres. Jeg vil si det så sterkt at det er nettopp det som er utfordringen. Vi kan prøve ulike modeller for å få det til, men det ser ikke ut til at det er det som gir resultater i praksis.

Sjøl om komiteen er enstemmig, ber jeg forsvarsministeren merke seg at her har vi kjørt fram evalueringen med ett år, og den viser fra komiteens side nettopp det alvoret at her er en nødt til å få en annen atferd. Det er ikke tatt opp som noe eget forslag, og jeg håper at statsråden forstår komitémerknadene sånn at det er Stortingets vilje. Vi har i noen saker hatt problemer med at hvis det ikke er innstilt som vedtak, blir ikke enstemmige komitémerknader tatt med det nødvendige alvor. Derfor vil jeg understreke dette.

Jeg må si, som vi skriver i innstillinga, at «styringsdialogen mellom departementet og Forsvarsbygg ikke har gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer, bygg og anlegg som skal prioriteres». «Styringsdialog» er et flott ord. Jeg vet ikke hva det betyr i praksis, men på mitt språk betyr det at her gis det beskjeder om hvordan en skal prioritere – fra eier, som er statsråden, ned til det utøvende, som er Forsvarsbygg. Da er det veldig sterkt å erfare – og vi skriver det veldig tydelig – at det ikke er «gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer, bygg og anlegg som skal prioriteres». Jeg håper at statsråden i det etterfølgende innlegget kan svare på hvorfor en ikke har gitt en sånn prioritering, for det må jo være helt avgjørende for Forsvarsbyggs prioritering av sine knappe ressurser.

Jeg vil bare si at sjøl om det er en enstemmig innstilling, ligger det fra komiteens side et alvor bak. Vi er lei oss for at slike – jeg vil kalle det utilgivelige – svakheter som her er påpekt fra Riksrevisjonen, fortsetter innenfor det offentlige, i dette tilfellet i Forsvarsbygg. Jeg ser med interesse fram til statsrådens svar.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [16:29:01]: Eiendom, bygg og anlegg, for ordens skyld heretter forkortet EBA, er en helt avgjørende innsatsfaktor for å løse forsvarssektorens oppgaver. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av forsvarssektorens EBA gir en grundig vurdering av EBA-området i sektoren. Forsvarssektoren skal ha god forvaltning, og ressursene skal forvaltes forsvarlig og samtidig utnyttes effektivt og i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets vedtak og forutsetninger.

Et av Riksrevisjonens funn er at tilstanden i eiendomsmassen forverres, og at vedlikeholdsetterslepet har økt i perioden 2009–2015. Som det framgår av komiteens innstilling, vil jeg være noe mer varsom med å trekke en så bastant konklusjon som Riksrevisjonen, om at tilstanden er blitt forverret i den reviderte perioden. Jeg mener de foreliggende registreringene indikerer at det beregnede vedlikeholdsbehovet for forsvarssektorens EBA har vært relativt stabilt i perioden 2009–2015.

Som komiteen også selv peker på, har tilstandsregistreringen økt relativt mye, fra 73 pst. til 87 pst. Det kan være med på å gi noe av forklaringen på endringene uten at det betyr at tilstanden nødvendigvis er forverret, eller at etterslepet har økt. Likevel betyr det ikke at vedlikeholdsnivået er fullt ut tilfredsstillende for alle EBA-kategorier, for, som flere har vært inne på, eksisterer det et ikke ubetydelig vedlikeholdsbehov i sektorens eiendomsmasse. Det er en problemstilling som har vedvart over veldig mange år.

Forsvarsbyggs tilstandsregistreringer og tilhørende analyser er et viktig grunnlag for å kontrollere den overordnede statusen og utviklingen i sektorens eiendomsmasse. Det arbeidet danner grunnlag for Forsvarsbyggs gjennomføring av vedlikehold. Når det gjelder de feilmarginer og skjønnsmessige vurderinger som naturlig nok ligger i tilstandsregistreringer, og det tidsspennet det revideres innenfor, mener jeg man ikke med full sikkerhet kan konkludere med at vedlikeholdsbehovet på porteføljenivå har økt fram til 2015. Det kan illustreres ved at utviklingen i vedlikeholdsbehovet per kvadratmeter er veldig avhengig av hvilket år som brukes som utgangspunkt. Tar man utgangspunkt i 2009, blir resultatet en mindre økning fram til 2015. Hadde startpunktet vært 2010, 2011 eller 2012, viser utviklingen en reduksjon i vedlikeholdsbehovet per kvadratmeter fram til 2015. Når man vurderer utviklingen i tilstanden i eiendomsmassen, er det også viktig å se på alvorlighetsgraden. Riksrevisjonens gjennomgang viser at de alvorlige avvikenes andel av det totale vedlikeholdsbehovet for perioden 2009–2015 er redusert.

Jeg er tilfreds med at Riksrevisjonen bekrefter at det har vært en reduksjon i vedlikeholdsbehovet for boliger i 2013–2015. Det er i tråd med de føringene Stortinget ga ved behandlingen av den forrige langtidsplanen. Da ble det lagt vekt på:

«Forsvarets boliger og kvarter skal være tidsmessige, av alminnelig god bokvalitet og i samsvar med gjeldende lover og regler.»

Jeg mener vi fortsatt må fokusere på å bedre tilstanden for sektorens boligmasse. Det må imidlertid avveies opp mot andre viktige og presserende behov, og da tenker jeg spesielt på operativ EBA.

Riksrevisjonen peker på at i perioden 2013–2015 er det strids- og forsvarsanlegg som har dårligst tilstand av EBA-kategoriene. Her vil jeg minne om den betydelige endringen vi har hatt i den sikkerhetspolitiske situasjonen de senere årene. Det har bl.a. ført til at Forsvaret har tatt i bruk igjen EBA som var ment å skulle avhendes. Forsvaret identifiserte høsten 2014 mer enn 75 000 m2 utrangert, men ikke avhendet EBA som ble vurdert for innrangering igjen. Etter at vurderingene var ferdigstilt, er det nå 60 000 m2 som er tilbakeført til Forsvarets EBA-portefølje. Denne eiendomsmassen har ikke vært prioritert med hensyn til vedlikehold, som flere har vært inne på i sine innlegg, fordi eiendomsmassen skulle avhendes. Dermed er det den som har dårligst tilstand, og det har altså helt naturlige forklaringer.

Da er det samtidig viktig å understreke at nettopp konsekvensene av denne nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil måtte prege prioriteringene av EBA-midler i de kommende årene. Det er også noe komiteen slutter seg til.

I iverksettingsbrevet for langtidsplanperioden 2017–2020 er Forsvarsbygg sammen med Forsvaret gitt i oppdrag å identifisere de eiendommer, bygg og anlegg som er kritisk viktige for at Forsvaret skal løse oppdraget sitt. Lista vil komme til å inneholde bygg og anlegg som har ulikt formål og med geografisk spredning. Det vil danne et viktig grunnlag nettopp for den prioriteringen av ressursinnsatsen som jeg mener det er viktig å gjøre, og det imøtekommer det poenget som både Riksrevisjonen og komiteen har pekt på knyttet til prioriteringer.

Riksrevisjonen påpeker at husleie ikke godt nok dekker kostnadene til verdibevaring av eiendomsmassen. Vi er nå inne i en periode der det investeres for historiske beløp i EBA i sektoren, bl.a. i forbindelse med ny kampflybase. Vi står også overfor nye endringer i basestrukturen. Disse endringene vil etter hvert kunne få konsekvenser for størrelsen på den kostnadsdekkende husleia som Forsvaret og de andre etatene må betale for å dekke de løpende utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold av lovpålagt utvikling i eiendomsmassen i framtida.

Uavhengig av Riksrevisjonens funn har Forsvarsdepartementet planlagt en evaluering av husleieordningen i utgangspunktet innen utløpet av 2019. Det arbeidet og særlig grunnlagsarbeidet er allerede påbegynt, men det vil måtte ta noe tid fordi det bygger på et godt faktagrunnlag, og både Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt er i gang med å skaffe deler av det grunnlaget evalueringen baseres på. Jeg vil i budsjettet for 2018, Prop. 1 S, informere om framdrifta i evalueringen og tar sikte på å legge fram evalueringen i forbindelse med investeringsproposisjonen til Stortinget våren 2018. Det vil være i god tid før det som opprinnelig var planlagt, og der er det naturlig å ta det fordi investeringsproposisjonen inneholder både vedtak og informasjon om eiendom, bygg og anlegg og materiellinvesteringer i sektoren.

Riksrevisjonen påpeker at svak styring og kontroll med vedlikeholdsprosjektene kan føre til at prosjektene tar lengre tid og blir dyrere enn planlagt, og at en del planlagt vedlikehold ikke blir gjennomført. Riksrevisjonens funn er viktige, og jeg vil følge opp disse funnene gjennom styringsdialogen med Forsvarsbygg. Flere tiltak er igangsatt allerede fra inneværende år. Blant annet er kravet om at vedlikeholdsmidlene i størst mulig grad skal brukes til planlagt vedlikehold, innskjerpet i iverksettingsbrevet for 2017. Forsvarsdepartementet har her etablert en egen styringsparameter for Forsvarsbygg i 2017 som skal sikre at minimum 80 pst. av de totalt tilgjengelige vedlikeholdsmidlene benyttes til planlagte tiltak, dvs. at maksimalt 20 pst. skal gå til uforutsett vedlikehold. Styringsparameteren anviser også at andelen av husleieinntekten som går til planlagt vedlikehold, skal økes i den langtidsplanperioden vi nettopp har påbegynt.

Selv om jeg ikke fullt ut deler Riksrevisjonens konklusjon om at det har vært en klar negativ utvikling i eiendomsmassen i den reviderte perioden, mener jeg likevel det eksisterende vedlikeholdsetterslepet er en betydelig utfordring som ikke kan ignoreres. Etter min oppfatning må innsatsen for å vedlikeholde sektorens eiendomsmasse styrkes i tida framover. Det er viktig både for å opprettholde og ivareta samfunnets verdier og også for å gi Forsvaret best mulig forutsetninger for å kunne løse oppdraget sitt.

Min første prioritet er å sørge for at vi får mest mulig ut av den ressursinnsatsen som settes inn. Jeg har derfor satt i gang flere forbedringsprosjekter i Forsvarsbygg som skal sikre dette. Det er forbedringer som skal sikre mer kosteffektive investeringer, mer effektive driftsprosesser og ikke minst en mer hensiktsmessig og effektiv intern organisering i Forsvarsbygg. Som en konsekvens av det er direktøren i Forsvarsbygg nå i ferd med å implementere en ny organisasjonsstruktur der bl.a. antall direktører i etatens øverste ledernivå reduseres fra tolv til seks.

I tillegg innfører vi også økt bruk av såkalt variantbegrensning og standardisering bl.a. i byggeprosesser. FFI er i gang med en studie der årsakene til kostnadsutviklingen innen EBA, både på investeringer og drift, blir analysert nærmere. Det er et omfattende materiale av historiske data som brukes for å analysere kostnadsdrivere og identifisere muligheter til standardisering.

Riksrevisjonens rapport er grundig og omfattende, og det er etter min oppfatning flere av funnene i rapporten som er veldig nyttige i departementets arbeid med videre forbedringer innenfor EBA-området. Jeg vil følge opp at de nødvendige prioriteringene og forbedringene blir iverksatt, slik at sektorens EBA på best mulig måte kan bidra til den operative evnen.

Så vil jeg knytte noen få kommentarer til husleieordning og kapitalelement og for så vidt også forvaltningsmodellen. Jeg kan begynne med forvaltningsmodellen. Det er helt riktig, som flere har vært inne på her, at den har vært gjenstand for vurderinger i flere omganger, senest i forbindelse med den forrige langtidsplanen, Prop. 73 S for 2011–2012. Der slås det fast at forvaltningsmodellen basert på kostnadsdekkende leie i hovedsak fungerer godt. Men det legges også til at det skal vurderes ulike forbedringer. I oktober 2012 satte derfor departement ned en arbeidsgruppe med oppdrag å vurdere forbedringer i forvaltningsmodellen. Det var særlig to hovedmål som ble trukket fram. Det ene var å identifisere konkrete forbedringspunkter til forvaltningsmodellen for egentlig å anspore til mer kosteffektiv bruk og utvikling av sektorens EBA. Det andre var å identifisere konkrete forbedringspunkter i utøvelsen av forvaltningsmodellen og samordningen mellom aktørene. Arbeidsgruppa avga rapporten sin i mai 2013, og den inneholder en rekke forslag til forbedringer i bruken av modellen innenfor flere hovedområder. Det gjelder egentlig alt fra både valgfrihet og reelle forhandlinger, beregning av husleie, investeringer, samhandling mellom aktører, grunneiendommer og beredskap. Av anbefalingene fra rapporten som har endt opp i større endringer, kan det bl.a. nevnes utsetting av renholdstjenester, innføring av komponentutskifting over investeringskapitlet, at forvaltning av sektorens boliger og kvarter overføres til Forsvarsbygg, etablering av en modell for å beregne husleie og forenklet prosedyre basert på normalprosedyren for håndtering av mindre investeringsprosjekter, altså fullmaktsprosjekter. Det vil gjøre dette landskapet noe smidigere.

Så noen ord om kapitalelementet. Det er viktig å understreke at kapitalelementet er en modellmessig synliggjøring av avskrivningskostnader. Det vil si at det har ingen reell budsjettmessig betydning. Så økning ett sted fører til nedtrekk et annet sted i budsjettet og vice versa. Det at kapitalelementet avvikles, er rett og slett fordi det ikke har hatt den ønskede effekten som man håpet på, og det er en relativt byråkratisk ordning som tar mye arbeidskraft både i Forsvaret, Forsvarsbygg og hos alle aktører som er inne i bildet. Vår vurdering er at det er bedre å fjerne ordningen med synliggjøring av et kapitalelement, men man kan likevel synliggjøre modellmessige avskrivninger av EBA-investeringer, for det er det det i særlig grad handler om. Det at vi får til en enklere forvaltning, mener jeg er et godt bidrag til det å skulle håndtere en stor portefølje av eiendomsmasse, som selvfølgelig til enhver tid vil ha mange utfordringer ved seg, der vedlikeholdsgraden og vedlikeholdsetterslepet nok uunngåelig alltid vil være til stede i en eller annen form.

Avslutningsvis vil jeg understreke det jeg var inne på nokså tidlig i mitt innlegg, og som komiteen også har sluttet seg til, at de store endringene vi har sett i den sikkerhetspolitiske situasjonen, har nødvendiggjort at vi måtte ta inn igjen eiendomsmasse som var tenkt utrangert og solgt, og som ikke har vært vedlikeholdt på mange, mange år, og som vi nå må prioritere vedlikehold av for at det skal kunne ha den ønskede effekten operativt sett. Det er viktig, for det er en situasjon som man ikke forutså ville komme. Da vi satte en stoppordre i 2014 for videre avhending av det som var planlagt å avhendes, var det nettopp for at vi skulle vurdere om vi nå etter den nye situasjonen likevel har et behov. Forsvaret har altså gjort en vurdering av at det er et behov for ca. 60 000 m2 av de 75 000 m2 som var planlagt avhendet. Det sier seg selv at det kan være til dels store vedlikeholdsbehov, for det er mange bygg og anlegg i den porteføljen som ikke har vært vedlikeholdt på svært lang tid.