Knut Storberget (A) [10:06:33]: Det var et svar som forventet. Man kan jo snakke om produktivitet og økonomisk vekst, men statsråden styrer en sektor som faktisk ikke skaper flere arbeidsplasser, og som blir pekt på som framtidsnæringen. Vi ser altså en betydelig nedgang ikke bare i primærjordbruket, men også i hele næringsmiddelindustrien knyttet til dette, som faktisk skal være der hvor vi skal bruke de arbeidsmessige ressursene.

Nå har altså regjeringa snart fire år bak seg på å sette i verk de virkemidlene som man sjøl trodde ville skape jobbvekst i en næring som ikke skulle være oljerelatert. Det er derfor jeg mener at regjeringa nå må svare for hvorfor de tiltak som regjeringa har igangsatt, faktisk ikke har skapt flere jobber, men skaper reduksjon, ikke bare i jordbruket, men også i privat sektor som sådan.

Statsråd Jon Georg Dale [10:07:25]: Eg er utdanna kjøttskjerar og jobba i fleire år på slakteri som det. Det var ein av dei morosamaste og trivelegaste jobbane eg har hatt. Men det er mykje lettare å gjere den jobben no enn det var for ti år sidan, fordi vi har automatisert. Det gjer at det er færre som trengst til å gjere dei same jobbane, men det betyr at lønsemda for næringsmiddelindustrien er styrkt av det. Det gjer også at dei som jobbar i denne sektoren, har mindre risiko for belastingsskadar enn dei hadde for berre ti år sidan. Er det dumt? Openbert ikkje. Det er openbert ikkje dumt at næringsmiddelindustrien brukar innovasjonar, får i gang ny teknologi, skapar og tryggjer arbeidsplassar mange plassar. Men vi veit jo at jordbruket sjølv har gjort eventyrlege effektiviseringar. I 1990 var det 120 meieri i Noreg, no er det ca. 30 igjen. Det er ikkje ei utvikling som vi har styrt, men ei utvikling som har vore heilt naturleg, fordi landbruket har modernisert og næringsmiddelindustrien har følgt etter.

Else-May Botten (A) [10:08:37]: Under Stoltenberg-regjeringen ble det skapt 360 000 nye arbeidsplasser, og under Solberg-regjeringen er det i underkant av 30 000 i privat sektor. Det er altså stort behov for å skape nye arbeidsplasser. Det er merkelig at regjeringen ikke satser mer på å rekruttere inn i landbruket, når vi har et finmasket nett av ulike ordninger som bygger opp under landbruk over hele landet. Det regjeringen har ønsket å gjøre mens de har sittet i regjering, er å endre bl.a. konsesjonsloven og odelsloven samt fjerne ulike velferdsordninger. Konsekvensen av regjeringens ønskede politikk er at det blir mer krevende å jobbe i næringen, siden man får dårligere velferdsordninger, og det blir lettere å selge seg ut. Hvorfor vil regjeringen gjøre det verre å jobbe i næringen og lettere å selge seg ut?

Statsråd Jon Georg Dale [10:09:32]: Denne regjeringa er oppteken av å leggje til rette for at det vert skapt fleire jobbar, men det hadde vore artig dersom Arbeidarpartiet såg på resultata av jordbrukspolitikken i denne perioden: 18 ¾ pst. inntektsvekst i jordbruket; dobbelt så mykje som andre grupper. Færre bønder legg ned enn under Arbeidarpartiets styre. Vi ser nedgang i talet på dekar som går ut av drift – det er lågare no enn då Arbeidarpartiet styrte. Fleire investerer, dei investerer tyngre, matproduksjonen er høgare enn på mange år, kornareala går opp. Så dersom Arbeidarpartiet hadde vore oppteke av resultata av landbrukspolitikk i staden for å prøve å skape eit inntrykk av at alt går feil veg, så hadde det vore betre for bonden. For vi treng først og fremst, dersom vi skal rekruttere nye folk inn i næringa, at det finst ungdom som har tru på ho. Og det skal det godt gjerast å ha når ein høyrer Arbeidarpartiets skuldingar mot jordbrukssektoren – ein sektor som går godt, ein sektor som vil framover, ein sektor som har føresetnader for å gjere det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:10:40]: Kristelig Folkeparti har tatt til orde for en redningsaksjon for 15–30 kyrs-brukene. For oss er det viktig å rydde opp både etter forrige regjerings og nåværende regjerings behandling av gjennomsnittsfjøset, for vi vet at det er et stort behov for å få fornyet driftsbygningene. Melkeproduksjonen er ryggraden i norsk landbrukspolitikk. Hvis vi får én bonde til å satse, får vi også flere veterinærer i arbeid, vi får flere elektrikere og flere byggmestre.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden øke og målrette investeringsvirkemidlene for melkebruk, som er viktig i distriktene, men også viktig for Norge?

Statsråd Jon Georg Dale [10:11:35]: Lat meg først gje honnør til både Kristeleg Folkeparti og Venstre for at dei i lag med denne regjeringa har gjort nødvendige grep i jordbrukspolitikken som har ført til dei resultata som eg refererte for representanten Botten.

Så er det rett at dersom vi skal ha ein melkeproduksjon over heile landet, føreset det at ein del av dei som i dag ligg på ein gjennomsnittsstorleik, vel å reinvestere. No ligg jordbruksmeldinga til behandling i Stortinget. Der har eg føreslått at avtalepartane i jordbruksavtalen får leggje tydelegare føringar på investeringsverkemidla. Dersom det får fleirtal, gjev det moglegheiter for å målrette verkemiddelbruken i større grad enn han har vore i dag. Det kan ikkje eg forskotere Stortingets behandling av, men eg håpar det resulterer i det. Då trur eg dei fire partia som har utgjort fleirtalet i denne perioden, framleis kan leggje grunnlaget for ei positiv utvikling i norsk jordbruk.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:12:37]: Hovedinntektene fra norsk jordbruk kommer heldigvis fra markedet, og i jordbruksoppgjørene i 2014, i 2015 og i 2016 la regjeringen opp til økte markedsinntekter. Det hadde ikke vært mulig hvis man ikke hadde gått fra kronetoll til prosenttoll høsten 2012. Synes landbruksministeren nå at det var et klokt grep at vi forbedret det norske tollvernet? Det er spørsmål nr. én.

Spørsmål nr. 2: Norske parlamentarikere hadde møte med EU-parlamentarikere, der delegasjonen fra EU-parlamentet sa at de var svært fornøyd med det norske tilbudet i artikkel 19-forhandlingene. Hva er det norske tilbudet når EU-siden er svært fornøyd, og når kommer vi til å se resultatet?

Statsråd Jon Georg Dale [10:13:26]: Eg håpar vi skal sjå resultatet av forhandlingane om artikkel 19 med EU ganske raskt, og eg er heilt trygg på at vi skal klare å vareta både norske handelsinteresser offensivt og ikkje minst framleis ha god beskyttelse av norsk jordbruk.

Men så er det grunn til å minne representanten Slagsvold Vedum på at samtidig som ein fekk endringar i prosenttollen, auka ein t.d. dei tollfrie kvotane til EU med 2 700 tonn på ost. Og det er altså sånn at auka tollsats gjev auka press på tollfrie kvotar, og der går det ein balanse, som eg har sagt i Stortinget også fleire gonger tidlegare.

Eg veit at tollvernet er viktig for norsk jordbruk, men det er også viktig for norsk jordbruk at vi har gode handelsavtalar med våre nærmaste marknader. Norsk jordbruk handlar mykje av innsatsfaktoren sin ute, så vi må finne ein balansert løysing på det.

Pål Farstad (V) [10:14:35]: Ikke minst på grunn av Venstre har vi hatt en positiv utvikling i norsk landbruk. Venstres landbrukspolitikk har vi sett mange fine spor av de siste tre årene, men vi har også et betydelig potensial for å skape arbeidsplasser i kombinasjon mellom landbruk og andre næringer – all honnør til spørsmålsstilleren for det: landbruk og reiseliv, f.eks., høyverdig nisjeproduksjon knyttet til mat. Vi har gode eksempler. Vi har Tingvollost sin Kraftkar i Møre og Romsdal, som ble verdensmester. Men jeg savner litt trøkk oppi dette. Spørsmålet er da: Gjør vi nok for å skape nye arbeidsplasser i de grensesnittene som jeg viser til nå? Hva vil statsråden gjøre, hvis han anerkjenner problemstillingen?

Statsråd Jon Georg Dale [10:15:43]: Eg er tilbøyeleg til å vere einig i at vi sit igjen med gode spor av Venstres landbrukspolitikk i denne perioden. Det viser kor viktig det er at Venstre held seg med ei god regjering, som dei kan samarbeide med, og som gjev gode resultat. Det er eg veldig glad for at også Venstre-representanten ser nytta i.

Vi har mange moglegheiter til å utnytte landbruket. Vi leverte tidlegare ei melding som heitte Garden som ressurs – marknaden som mål, som handla om å utnytte dei tilleggsnæringane som ligg i og rundt jordbruket. Vi ser f.eks. no at noko av det raskast veksande i daglegvarehandelen er lokalmatsatsing – 7,7 pst. i fjor – openbert mogleg. Vi har nettopp lagt fram ein reiselivsstrategi for landbruksbasert reiseliv i lag med reindrifta, og ser på moglegheita for å utnytte det potensialet. Det er openbert mykje regjeringa og Venstre her kan verte einige om, og det skal vi følgje opp på beste vis.

Kirsti Bergstø (SV) [10:16:52]: Folk i nord er forbannet på grunn av ransforsøk av ressurser og at det blir vanskeligere for lokale krefter å ta ressursene i bruk. Forslaget om at trålerne skal betale lommerusk i avlat til kystsamfunn, opprører, samtidig som landbrukspolitikken til Fremskrittspartiet smerter hardt. Matproduksjon over hele landet er viktig – for arbeid, for beredskap, for bosetting og for magene våre. Men landbruket i Finnmark sitter altså igjen med mindre.

Da tvinger et spørsmål seg fram: Ønsker regjeringen færre bønder?

Statsråd Jon Georg Dale [10:17:31]: Inntektsutviklinga i fjor i norsk jordbruk var sterkast i dei tre nordlegaste fylka. Resultatet av landbrukspolitikken var best i dei tre nordlegaste fylka. Så det er grunn til å glede seg, dersom ein er representant frå Nord-Noreg. Inntektsutviklinga er ikkje berre 18 ¾ pst. prognostisert for landsgjennomsnitt, men inntektsutviklinga i 2015 var over 15 pst. i dei tre nordlegaste fylka – eventyrleg utvikling, store moglegheiter til å utnytte dei landareala vi har, til matproduksjon, enten det er i jordbruket, det er i reindrifta, eller det er ressursane frå havet. Så Nord-Noreg er ein landsdel som har tent på ein landbrukspolitikk ført av denne regjeringa, som har tent på ein fiskeripolitikk frå denne regjeringa, og det viktigaste for Nord-Noreg no er at vi held fram med å ha eit borgarleg fleirtal i Noreg, som gjer at denne utviklinga held fram også dei komande åra.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:22:07]: I pressen, jeg tror det var i Dagbladet i dag eller i går, er statsråden sitert på følgende, som jeg synes er kloke ord:

«Jeg går ikke inn og styrer interne ansettelsesforhold, det må organisasjonen selv gjøre. Men de midlene som jeg fordeler og som et samla storting stiller seg bak, må jeg vite at oppfyller de kriteriene som er lagt til grunn.»

Spørsmålet da er: Opplever statsråden etter det møtet, og sikkert et visst etterarbeid, at de kriteriene som lå til grunn for den søknaden – som er innvilget, og som så vidt jeg skjønner, har vært ekstramidler for å oppfylle en brobyggerrolle – er oppfylt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:23:04]: Det er det jeg satte i gang et arbeid med i forrige uke, som juristene i departementet nå er i gang med, for i søknaden fra IRN begrunnet de ønsket om ekstra midler bl.a. med at de ønsket å skape harmoni i et mangfoldig samfunn, og at de ønsket å styrke dialogarbeidet og brobyggerarbeidet sitt. I tildelingsbrevet for 2016 skrev departementet at de får midlene også på bakgrunn av at de skal bidra til å forebygge radikalisering. Det var et enstemmig storting som i 2015 økte bevilgningene med 484 000 kr. De mottar 1,3 mill. kr i tilskudd.

Svaret mitt på spørsmålet er at vi nå er i gang med å undersøke om vi mener at vilkårene er innfridd. Nå hadde Islamsk Råd Norge en mulighet i går til å begrunne om de er det. Jeg ble ikke beroliget, og jeg kommer tilbake med en konklusjon når vi har det klart.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:24:25]: Jeg lyttet nøye til statsrådens svar. Hun var tydelig på at dette ikke handlet om nikab, men at det handlet mer om en bekymring for splittelse i det muslimske miljøet. En kan jo da være fristet til å spørre om kulturministeren ser det som sin oppgave å motarbeide splittelser i religiøse miljøer. Hvordan vil hun i så fall jobbe for å unngå at det blir splittelser, hvis hun mener at det er det som er hennes oppgave?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:25:06]: Jeg mener at det er min oppgave å sørge for at organisasjoner som dette, som er en paraplyorganisasjon for mange muslimske organisasjoner, og som det offentlige bevilger midler til, leverer på de forventningene som Stortinget har for driftsstøtte. Det er ikke første gang vi har hatt møte med Islamsk Råd Norge. Departementet har hatt ganske tett kontakt med Islamsk Råd Norge den siste tiden. Det er bl.a. derfor jeg holdt tilbake støtte til dem i fjor i et halvt år, fordi de ikke innfridde kravene som Stortinget har satt når det gjelder driftsstøtte.

Jeg mener at det er min oppgave å sørge for at tilskuddet brukes slik som Stortinget har forutsatt. Det kommer jeg til følge opp.

Marianne Aasen (A) [10:26:13]: Nå hører vi at det fra departementets ståsted åpenbart har vært uro knyttet til Islamsk Råd Norge tidligere. Det har også vært uro som har kommet fram i avisene, knyttet til hvordan Islamsk Råd Norge drives, og det har vært medlemsorganisasjoner som har vurdert å melde seg ut før denne saken dukket opp. Hvilke undersøkelser er det Kulturdepartementet da har gjort på forhånd, og hvordan kunne en være sikker på at det var rett å gi Islamsk Råd Norge 500 000 kr ekstra til dialog og brobygging når det har vært så mye uro knyttet til organisasjonen?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:26:58]: Fra departementets side har vi hatt en ganske tett kontakt for å skape oss et bilde av de organisasjonene som vi gir tilskudd til. Da regjeringen høsten 2015 foreslo at Stortinget skulle øke bevilgningen, var det nettopp fordi man så behovet for å styrke dialogarbeidet og brobyggerarbeidet. Da organisasjonen i 2016 viste seg ikke å levere på de kriteriene som Stortinget faktisk har bedt om i sin støtte til bevilgning, holdt vi tilbake støtte. Det har også vært uro knyttet til valg av styre og disse tingene, som vi har hatt en dialog med organisasjonen om underveis.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:32:30]: Det må nesten være litt rart for en finansminister å si at man er fornøyd med prøveprosjekt i sju kommuner når det lenge har vært et av Fremskrittspartiets største mål å få til en statlig finansiering av eldreomsorgen. Det må også være rart for en finansminister fra Fremskrittspartiet å si at man er fornøyd etter fire år når det har blitt 4 mrd. kr i avgiftsøkninger for folk flest – for avgifter må alle betale – mens de 50 rikeste i Norge har fått 1 mrd. kr i skattekutt. Det er en helt tydelig prioritering.

Det er ikke så rart at vi sier sentralisering, sentralisering, sentralisering, for regjeringen har drevet med nytale i sak etter sak. For eksempel har man valgt å kalle politireformen en nærpolitireform – når folk over hele landet opplever at tjenestesteder legges ned. Jeg har merket meg at den nye statsråden, Per-Willy Amundsen, også har sagt at det kanskje var feil bruk av ord. Vil finansminister Siv Jensen også bekrefte at det har vært feil bruk av ord å kalle det nærpoliti når det har vært en sentraliseringsreform vi har sett?

Statsråd Siv Jensen [10:33:26]: Jeg er veldig godt fornøyd med at det nå bygges flere nye sykehjemsplasser over hele landet enn det noensinne har blitt gjort. Det er nødvendig, for vi kommer til å trenge flere sykehjemsplasser de neste årene. Det at regjeringen har tatt en større del av regningen, gjør også at det er lettere for kommunene å øke utbyggingen. Det er jeg fornøyd med.

Når det gjelder skatte- og avgiftspolitikken, har denne regjeringen redusert skatter og avgifter med til sammen 21 mrd. kr. Når det gjelder bilistene, har de netto kommet positivt ut av dette – med netto lettelser i bilavgifter på 1,5 mrd. kr. Det er klart at bilistene merker dette. Vi ser det nå også i omsetningen av nye biler.

Når det gjelder politi: En av de tingene denne regjeringen gikk til valg på, var å få flere politifolk ut i gatene der folk bor. Det er det som gir økt trygghet for innbyggerne – at politipatruljene er til stede når behovet er der. Jeg skjønner at Trygve Slagsvold Vedum er mest opptatt av stengte lensmannskontor, jeg er mest opptatt av synlig politi som er til stede når folk har behov for dem.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:34:36]: Det hadde kledd finansministeren og Fremskrittspartiets leder ikke å ha slik språkbruk som at Senterpartiet er mest interessert i stengte lensmannskontor. Det viser i grunnen respekten for det som skjer rundt i Norge, og for hva folk oppfatter som viktig.

Men mitt spørsmål går på bompenger. Fremskrittspartiet gikk til valg på å ta vekk bompengene. Folk oppfattet det, og folk trodde på det. Fremskrittspartiet kjente handlingsregelen og visste at veiinvesteringer inngikk i den. Fremskrittspartiet skulle satse mer, men likevel: stadig nye bompengefinansieringer av vanlige, nødvendige veier rundt i landet. Mitt spørsmål er: Hva gikk galt for Fremskrittspartiet i regjeringserklæringen? Det måtte jo være noe som gikk fundamentalt galt. Og hva har Fremskrittspartiet lært nå i Finansdepartementet som en ikke visste før enn gikk inn der?

Statsråd Siv Jensen [10:35:39]: Jeg er veldig glad for at representanten Lundteigen minner velgerne på at det bare er Fremskrittspartiet som er motstander av bompengefinansierte veier. Senterpartiet er for. Fremskrittspartiet har i alle år kjempet mot bompengefinansierte prosjekter, og gjennom vår deltakelse i regjering har vi fått ned bompengeandelen i prosjektene ved at den statlige finansieringsandelen har gått opp. Andelen bompenger ville altså vært høyere hvis man hadde lagt til grunn den modellen Senterpartiet brukte i de åtte årene de satt i regjering. I tillegg vil bompengeandelen nå gå ned i alle prosjekter utenom de store byene, i år med 10 pst. Så jeg mener vi har kommet ganske langt på dette området med tanke på at vi er det eneste partiet som er imot det, og det bør velgerne merke seg. Jo større Fremskrittspartiet er, jo større gjennomslag vil vi få i tiden fremover.

Truls Wickholm (A) [10:36:43]: På engelsk har de et uttrykk som heter «the proof is in the pudding» – det er hvordan kaken faktisk smaker, som har noe å si. Fremskrittspartiets Siv Jensen har vært den finansministeren som har hatt de største årlige avgiftsøkningene noensinne. Ketil Solvik-Olsen er den samferdselsministeren som har krevd inn mest bompenger, har flest bompengestasjoner og mest bompengegjeld. Fremskrittspartiet kan ikke ha forstått sin egen forhandlingsposisjon da de gikk inn i forhandlinger med andre – de må ha vært den dårligste politiske analytikeren av de politiske partiene i Norge. Spørsmålet blir: Vil vi se at Fremskrittspartiet nå justerer seg i hva de sier til velgerne og offentligheten når de nå vet hva slags forhandlingskraft de har i møte med de andre partiene? Kan vi forvente at Fremskrittspartiets landsmøte sier noe om at de kanskje vil ha litt mindre bompenger, de skal ikke ha dem helt vekk, men bare ha litt mindre, eller at de ikke øker avgiftene så mye som de andre partiene?

Statsråd Siv Jensen [10:37:48]: Jeg håper Fremskrittspartiets landsmøte fatter offensive vedtak som gjelder de neste fire årene, for vi trenger å fortsette arbeidet med å bygge ut infrastrukturen i Norge. Vi trenger å fortsette arbeidet med å redusere det høye skatte- og avgiftstrykket. Jeg er veldig godt fornøyd med at vi så langt har klart å få gjennomslag for å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket med 21 mrd. kr. Arbeiderpartiet går til valg på å skjerpe skattene med 15 mrd. kr. Det er en skikkelig gave å gi til norske bedrifter og vanlige folk i en tid hvor vi trenger å stimulere til at flere står i jobb, og at bedriftene investerer i nye arbeidsplasser. Det kommer ikke til å bli flere arbeidsplasser av det. Derfor håper jeg ikke at Arbeiderpartiet vinner valget, sånn at skattenivået kommer til å gå opp de neste årene.

Så har jeg lyst til å minne representanten Wickholm på at det var denne regjeringen som fjernet den forhatte arveavgiften. Vi gikk til valg på å fjerne den fordi vi mente at det var en svært uheldig avgift som rammet familier i sorg. Den har vi nå fjernet, og det store spørsmålet er: Hvordan vil en ny arveavgift se ut hvis Arbeiderpartiet kommer til makten?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:39:03]: 21 mrd. kr – det er tallet finansministeren gjentar uansett hva hun blir spurt om. Det er fordi hun har gitt skattekutt til mange grupper; det er riktig. Hun har gitt skattekutt til de rikeste arvingene. Hun har gitt skattekutt til dem som har høyest inntekt. Hun har gitt skattekutt til dem som kjøper dyre luksusbiler. Men så er det en gruppe som har fått skatteøkning. Det er de som sies opp, det er de som mister jobben. Regjeringen har innført skatt på sluttvederlag. Hva slags prioritering er det – gi skattekutt til dem som kjøper Porsche Cayenne, og skatteøkning til dem som mister arbeidet?

Statsråd Siv Jensen [10:39:38]: Den fremstillingen er gal. Det er slik at de største skattereduksjonene denne regjeringen har gitt, har gått til helt vanlige folk med helt vanlige inntekter. En gjennomsnittsfamilie har fått 8 000 kr i skattereduksjoner i løpet av denne perioden. Så har vi lagt om engangsavgiften ved kjøp av nye biler, ikke primært for at de som har god råd, skal kunne kjøpe billige Porsche Cayenne-biler, men for å få ned utslippene fra biltrafikken. Da har vi gjort det mulig for folk å kjøpe trygge, utslippsgjerrige biler, og vi begynner nå å se resultatene. Utslippene fra transportsektoren går ned. Bilparken blir fornyet. Det er fordi også vanlige folk har råd i stadig større grad enn før til å kjøpe nye biler. Det mener jeg er veldig bra, og det mener jeg viser at innretningen på skatte- og avgiftspolitikken har vært grunnleggende sosial. I tillegg har vi brukt de aller største pengene på å styrke velferden i Norge.

Terje Breivik (V) [10:40:51]: Det er nesten freistande å seia at når eg høyrer på representanten Slagsvold Vedum, høyrest det ut som om me som har busett oss i distrikta, har busett oss i ein mindre utvikla del av landet. Men det er vel ei kjensgjerning at det aldri har vore satsa meir på distrikta enn i denne perioden: samferdsle, som ministeren sjølv har streka under, risikokapital til både nye og eksisterande næringar, forenklingar for næringslivet, ei formidabel skattelette direkte mynta på norsk næringsliv, norske arbeidsplassar, selskapsskatt, formuesskatt. Og den minimale auken i bensinavgifta, som representanten Slagsvold Vedum gjorde eit poeng av, på 15 øre, 120 kr i året for ein gjennomsnittsbilist, har me i fellesskap brukt på andre sida til netto avgiftslette for bilsektoren og transportsektoren – nesten 3 mrd. kr. Men er det eitt område der eg ikkje er like fornøgd med samarbeidet med regjeringa, er det skatteforskjellane til sjølvstendig næringsdrivande og gründerar som driv verksemd i distrikta. Spørsmålet er kva ministeren tenkjer i så måte.

Statsråd Siv Jensen [10:41:00]: Jeg er enig i at vi har gjort veldig mye bra sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre for å styrke næringslivet over det ganske land. Det er også viktig. Vi har tusenvis av distriktsarbeidsplasser i dette landet som er helt avhengige av å få eksportert varene sine. Da betyr konkurranseevne noe. Da betyr skattenivå noe. Derfor har det vært viktig for oss å redusere skattenivået, slik at disse bedriftene kan styrke sin posisjon og fortsette å eksportere til verden der ute.

Når det gjelder gründere og oppstartsbedrifter, har regjeringen varslet at vi vil komme til Stortinget med et forslag om det i revidert budsjett. Det har vi fortsatt tenkt å gjøre.

Trine Skei Grande (V) [10:47:10]: Ja, det er jo minimum av forventninger man skal ha, at det faktisk skal spilles teater i Nationaltheatret i Norge – det er minimum av det man kan forvente.

Vi har to nasjonale teatre i Oslo. Det eneste som kjennetegner skuespillere som får den store æren å få en ansettelse på Nationaltheatret, er at de blir syke av arbeidsmiljøet sitt. Vi har en situasjon der en av kjerneinstitusjonene i hele vår nasjonale infrastruktur holder på å bryte sammen. Det hadde vært veldig spennende å høre om statsråden har noen tanker om hvordan i all verden vi kunne komme så ille ut? Hvordan kan så mange regjeringer ha begått unnlatelsessynd? Hva slags mekanismer er det som gjør at det blir så ille før det oppdages av omverdenen? Kan statsråden forplikte seg til at vi skal ha et teater i landets hovedstad som faktisk kan utøve kunst og kultur uten sikringstiltak og sykdomsforfall hos skuespillerne sine?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:48:14]: Det jeg mente med at det skulle være et aktivt teater, er at vi kan ikke bare la det forfalle videre. Da blir det bare et museum uten innhold. Det skal være det teatret det er, som gjør at foreldre eller besteforeldre har lyst til å ta med barna på sin første store teateropplevelse nettopp i det teatret. Det er nordmenns stolthet. Det er et bygg som forteller mye om vår nasjonale kulturarv, som har kulturhistorisk verdi, og derfor er det viktig for regjeringen at vi kommer i gang med nødsikringstiltakene, men at vi også nå ser på – etter KS1, som er lagt fram for en tid tilbake – hvordan vi kan sørge for at det er et bygg som skuespillerne kan jobbe i uten å bli syke, og at det er et bygg som publikum kan komme til uten å få en murstein i hodet. Så det er helt klart at dette er en jobb vi må gjøre for å ruste opp.

Ola Elvestuen (V) [10:49:49]: Nasjonalgalleriet må selvfølgelig rustes opp, og vi har klart å gjøre store grep tidligere. I 2008 var jeg, på vegne av Oslo Venstre, sentral i forhandlingene om Nasjonalmuseet til Vestbanen og også plasseringen av Munchmuseet og Deichmanske bibliotek. Nå ser vi alle tre monumentalbyggene reise seg.

Siden 2008 har det vært usikkerhet om hva Nasjonalgalleriet, dagens bygning, skal brukes til når Nasjonalmuseet åpner i 2020.

Stortinget ba i desember 2014 om at regjeringen skulle utrede om Nasjonalgalleriet fortsatt kan være en del av Nasjonalmuseet. Det har vært utarbeidet en konseptvalgutredning, som i realiteten bare viser at det kan brukes av Nasjonalmuseet eller av Kunsthistorisk museum. Nasjonalgalleriet er et sentralt bygg i Oslo. Denne usikkerheten bør det nå bli slutt på.

Vil statsråden nå kunne fjerne denne usikkerheten og faktisk klargjøre at Nasjonalgalleriet fortsatt bør være en del av Nasjonalmuseet og vise stor norsk kunst?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:51:02]: Takk for spørsmålet fra Elvestuen.

Som representanten Elvestuen vet, venter vi på en KS1, som går gjennom og kvalitetssikrer de tallene som KVU-en peker på. Den skulle kommet rundt juletider. Den er dessverre litt forsinket. Jeg kan ikke annet enn å si her og nå at vi ser frem til å få den på bordet for å gå gjennom og se på hva bygget kan brukes til. Så vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sammen med Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, komme frem til en konklusjon om hva vi mener vi skal gjøre videre, og i hvilket tempo det skal skje.

Anette Trettebergstuen (A) [10:52:06]: Det er ingen tvil om at Nationaltheatret er en nasjonal stolthet som er i en utrolig pinlig forfatning. Sakene i det siste og historiene om hvor farlig det er å jobbe der for skuespillerne, og hvor farlig det faktisk er å oppholde seg der for gjestene, gjør inntrykk på oss, og det er ingen tvil om at nå må noe gjøres. Dessverre er ikke disse historiene nye, de har blitt fortalt lenge, men denne regjeringen har valgt ikke å ta tak i denne saken som mange andre saker. Hvert eneste år ser vi et kulturbudsjett som nedprioriteres mot alt annet, i en tid der vi burde satset på kultur og kunst, som er bindeverket mellom oss som mennesker, og som skaper et felles vi.

I 2012 sa daværende kulturpolitisk talsperson for Høyre, Olemic Thommessen, at Nationaltheatret må gjøres i stand på best tenkelig mulige måte. Vi trenger en gjennomgående renovering. Det må skje nå.

Fire år har gått uten at regjeringen har tatt tak i dette problemet. Vil statsråden nå sørge for at det kommer penger i revidert budsjett eller i statsbudsjettet for 2018?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:53:15]: Det er et stort og komplisert prosjekt vi snakker om – selve rehabiliteringen av Nationaltheatret. Nå ser vi at arbeidet med nødsikring er i gang. Det er viktig. Men det er ikke riktig at denne regjeringen ikke har gjort noe. Vi bevilget penger i 2017-budsjettet, slik at man nå går i gang med avklaringsfasen for å se nærmere på hvilket konsept som skal velges videre, og så skal regjeringen ta stilling til det. Dette er en sak som vi er opptatt av både for å sikre de ansatte gode arbeidsvilkår og for at det fortsatt skal være en av våre kulturskatter som vi er stolte av, og hvor publikum skal oppleve mange fantastiske teaterforestillinger også i tiden fremover.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:54:18]: Det er uten tvil et stort og komplisert prosjekt, men jeg tror vi kanskje kan innrømme at her har det ikke blitt gjort noe på veldig mange år. Mange regjeringer har skjøvet dette framfor seg, også denne regjeringa. For den gangen, i 2012, ble både KVU og KVS igangsatt. I 2014 ble konseptvalgutredningen levert, og i 2015 ble kvalitetssikringen levert. Så det er på plass. Statsråden sier at vi bevilget 2,5 mill. kr som skulle begynne med noe som heter avklaringsfase. Men «avklaringsfase» betyr enda mer byråkrati. Hvis det hadde vært vilje nå, hadde vi vært i gang med dette prosjektet. Jeg lurer på: Hva vil statsråden gjøre for at regjeringa skal få tatt en endelig avgjørelse, slik at Nationaltheatret kan framstå med den verdigheten det skal ha, som en av våre fremste og viktigste kulturinstitusjoner, til 125-årsjubileet i 2025?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:55:21]: Jeg er enig i at det haster å gjøre noe, og derfor bevilget vi penger i 2017 til dette avklaringsprosjektet. Avklaringsfasen skal konkretisere prosjektet og si noe om kostnadene og om de overordnede rammene. Her er det også snakk om at vi er nødt til å stenge teatret i en tid, kanskje i flere år. Det er et verneverdig bygg som er veldig omfattende og komplisert å rehabilitere, ikke minst for å sette det i stand til fortsatt å være et moderne teater – ikke bare et sceneteppe som er malt, slik det var før i tiden. Vi skal sørge for at vi får en scene og et teater som er funksjonelt etter våre standarder i dag.

Når avklaringsfasen er gjort unna, får vi mer presist definert hva behovene er, og hva mulighetene er, og da skal vi gå i gang med det fulle prosjektet.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:56:32]: Da gjenstår bare spørsmålet: Når kommer vi i gang med rehabiliteringen av Nationaltheatret?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:56:36]: Det er et veldig godt spørsmål. Når avklaringsfasen er omme og forprosjektet er ferdig, som staten stiller krav om, må det en siste KS2 til, som representanten Serigstad Valen kjenner til, før Stortinget endelig kan si ja eller nei til kostnadsrammen, for nå er det viktig at man får seg forelagt et prosjekt hvor man har klarhet i hva kostnadene skal være. Jeg kan forsikre representanten Serigstad Valen om at jeg er utålmodig. I likhet med både skuespillerne som er ansatt der, og publikum ønsker jeg å ha et teater som er funksjonelt og i henhold til våre standarder i dag, slik at vi får ivaretatt det fantastiske bygget på en best mulig måte. Så jeg håper det kommer så raskt som mulig på plass.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:00:22]: Det er bare en makroøkonomisk utlegning som de uføre forsørgerne sikkert setter veldig stor pris på, det er sikkert lærerikt for dem å høre om det. Men det jeg spurte om, var hva finansministeren hadde å si til familiene som er rammet av finansministerens kutt. Det er andre gang dette skjer i dag: Jeg spør om arbeidsløse, og får som svar hvor sosiale de norske bilavgiftene er. Jeg spør om uføre og får utlegninger om formuesskatt. Finansministeren er litt sånn enarmet banditt, det er litt tilfeldig hva slags svar som kommer ut. Så får vi se hva finansministeren svarer på dette, for hun skal få enda en sjanse: Finansministeren har levert to trygdeoppgjør, pensjonsoppgjør, som er så dårlige at Fremskrittspartiets stortingsgruppe, regjeringspartiet Fremskrittspartiet, gjorde opprør på Stortinget og stemte imot. Det er fordi veldig mange pensjonister i to år på rad har fått lavere kjøpekraft. Hva har finansministeren å si til denne gruppen, som har måttet betale dyrt for Fremskrittspartiets politikk? Og her vil jeg ikke ha standardsvaret om gifte og samboende pensjonister som har fått mer. Jeg vil høre hva finansministeren har å si til de pensjonistene som har fått lavere kjøpekraft. Så får vi se om finansministeren denne gangen svarer på det faktiske spørsmålet.

Statsråd Siv Jensen [11:01:28]: Det er helt riktig at både lønnstagere og pensjonister har opplevd en redusert kjøpekraftsutvikling som følge av lønnsoppgjørene det siste året. Det er en konsekvens av den økonomiske situasjonen norsk økonomi har vært inne i. Regjeringen har vært opptatt av å kompensere pensjonistene på andre måter. Da må nok Serigstad Valen høre meg gjenta at vi har styrket pensjonistenes økonomi gjennom at vi har redusert avkortingen i pensjon for gifte og samboende pensjonister, som gjør at et pensjonistpar har fått styrket pensjonen sin med 8 000 kr. I tillegg har vi i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre økt pensjonen for enslige minstepensjonister ikke bare én gang, men to. I tillegg til det har den gjennomsnittlige pensjonist fått 3 000 kr mindre i skatt gjennom de siste årene. Så alt i alt har pensjonistene blitt kompensert som følge av dette, men gjennom skatteseddelen.

Kirsti Bergstø (SV) [11:02:48]: Mens de som har råd til Porsche Cayenne, har fått hundretusen i tilskudd, må andre avskilte sin bruktbil. I går ble jeg kontaktet av ei i Finnmark. Hun er arbeidsufør og har mistet stønaden på 600 kr i måneden til bruk av bil. Det holdt til hennes bensinforbruk, og det er ikke for alle at buss er et alternativ i dette landet. Hun er en av mange som sliter mer med å få endene til å møtes med denne regjeringen og Fremskrittspartiets politikk. For når finansministerens budsjetter gir mer til dem som har mest, og mindre til dem som har minst, øker forskjellene i landet, og flere folk får et mer krevende liv. Da må jeg spørre om det er en bevisst politikk fra regjeringens side å hindre at arbeidsuføre folk i distriktene skal kunne få handle selv når helsen er god en dag – at man ikke skal ha et sosialt liv eller kunne kjøre til legetimen sin.

Statsråd Siv Jensen [11:03:51]: Forskjellene i Norge er mindre enn i de aller fleste land, det er faktisk bare to land i verden som har lavere forskjeller enn det vi har. Det er en styrke som vi skal ta vare på. Så det er rett og slett feil når representanten Bergstø prøver å fremstille det som at forskjellene i Norge øker.

Så er jeg helt enig i at det er viktig å ha gode velferdsordninger, særlig for dem som faller utenfor av ulike årsaker. Derfor har regjeringen vært opptatt av å styrke mange av ordningene knyttet til disse gruppene for at de skal kunne ha et sosialt liv og kunne leve godt der de bor. Igjen kommer påstanden om at vi har gitt mest til dem som har mest fra før. Det er altså ikke riktig. De store pengene har gått til å styrke velferden, og det har gått til å redusere skatten for helt vanlige folk. Jeg er enig i at bussen ikke er noe alternativ over det ganske land. Nettopp derfor har vi brukt mer penger på å bygge ut veiene, på å redusere vedlikeholdsetterslepet og på å redusere bilavgiftene, sånn at det skal være mulig å holde seg med en bil også for dem som har helt vanlige inntekter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:05:07]: Den økonomiske forskjellen mellom folk øker, virkeligheten viser jo det. Det er ganske uverdig at regjeringa, med støtte bl.a. fra Kristelig Folkeparti, fikk redusert det behovsprøvde barnetillegget for dem som er uføretrygdet. Det er et veldig godt eksempel på regjeringas prioriteringer.

Men mitt spørsmål knytter seg til flyktninger. Folketrygdloven ble innført 1. januar 1967 av statsminister Per Borten og sosialminister Egil Aarvik. Vi fikk minstepensjon også for husmødre og sjølstendig næringsdrivende uten inntekt. Senterpartiet er stolt av det. Loven ble endret videre i 1971 slik at flyktninger ble ansett å stå i en særstilling og fikk dermed også aldersbestemt minstepensjonen.

Det som er saken i dag, er at regjeringa vil bryte med denne grunnholdningen ved at flyktninger ikke automatisk skal få minstepensjon når de passerer aldersgrensa. Står virkelig ikke flyktninger i en særstilling, slik vi har hatt det lovfestet fra 1971?

Statsråd Siv Jensen [11:06:09]: Igjen: Det er ikke riktig at det er store, økende forskjeller i Norge, snarere tvert imot. Det er små forskjeller i Norge. Men en av årsakene til at det er forskjeller, er bl.a. den store innvandringen vi har hatt de siste tjue årene. Det kan heller ikke Lundteigen snakke seg ut av.

Det regjeringen nå har foreslått når det gjelder å stramme inn på flyktningfordelene, handler om noe så enkelt som å likebehandle flyktninger i Norge med alle andre grupper. Det mener vi er et sunt prinsipp, og det lå til grunn i den flyktningavtalen som ble vedtatt av Stortinget. Jeg mener at vi er nødt til å stramme inn på disse ordningene. Det må være en sammenheng mellom å opparbeide seg rettigheter i folketrygden før man får ting fra folketrygden. Det er et grunnleggende prinsipp som må ligge til grunn. Det må også gjelde for flyktninger. Derfor er det viktig at vi fokuserer sterkt på integreringspolitikken, legger til rette for at folk lærer seg språk, kommer i arbeid og blir selvforsørgende, bygger seg opp rettigheter og derved også får nyte godt av velferdsordningene våre.

Tore Hagebakken (A) [11:07:23]: Fremskrittsparti–Høyre-regjeringa har økt maksprisen i barnehagene, fjernet gratis helsehjelp for kronisk syke, skadede og multihandikappede, og de har altså kuttet i barnetillegget for uføre. Lista over usosiale kutt er veldig lang. Da hjelper det lite å komme trekkende med skattekutt, for for vanlige folk blir det fort spist opp.

Hvorfor rammer regjeringa folk som er i en krevende situasjon, på denne måten? Er ikke dette svært usosialt? Jeg spør statsråden: Er hun villig til å ta et lite islett av sjølkritikk på at dette er en politikk som er lite verdig et rikt land som Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:08:19]: Jeg mener at et rikt land som Norge skal ta vare på de gode velferdsordningene vi har, og en av hovedgrunnene til at vi skal gjøre det, er for å sikre at alle får ta del i den velferdsutviklingen vi har, og i den inntektsutviklingen Norge har hatt som følge av at vi har solgt olje og gass og tjent store penger på det. Derfor legger regjeringen opp til, som vi også har presentert i perspektivmeldingen, ikke bare at vi skal ta vare på velferdsordningene våre, men styrke dem fremover. Det handler om å ha gode ordninger som trygger alle, uansett hvilken bakgrunn de har.

Hagebakken tar feil når han presenterer det vi har gjort når det gjelder barnehagene, som en svekkelse av ordningen for dem som har lite fra før. Det er snarere det motsatte vi har gjort. Vi har altså styrket mulighetene for at lavinntektsfamilier skal kunne ha råd til å ha barna sine i barnehage, og det mener jeg er grunnleggende sosialt. Tore Hagebakken og jeg har råd til å betale 100 kr mer for en barnehageplass, det mener jeg er helt rimelig, og vi bruker de pengene på dem som ikke har råd til det.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:09:34]: Det blir litt interessant når man bruker spørsmålsstillingen til statsråden til å angripe partier som sitter i salen, og som ikke er konstitusjonelt ansvarlig, men la gå.

Men la meg benytte tiden til å komme med et spørsmål. Først et par premisser: Det er altså det flertallet som har inngått budsjettforlik med oss, som har sørget for at de enslige minstepensjonistene, den gruppen av pensjonister som har dårligst råd, har fått 8 000 kr på to år. Det er det flertallet som er nå, som måtte rette opp den uførereformen som det rød-grønne flertallet presenterte for Stortinget, med store hull for mange uføre.

Spørsmålet mitt gjelder ulikhet – for det var vel egentlig utgangspunktet for dette spørsmålet – og i lys av perspektivmelingen: Hvordan mener statsråden at det å ha små ulikheter påvirker det samlede økonomiske bildet for Norge på sikt? Er det etter hennes mening viktig ikke å ha store ulikheter i et samfunn?

Statsråd Siv Jensen [11:10:42]: Jeg er helt enig. Et samfunn med små ulikheter er også et samfunn i større harmoni. Vi ser nå i veldig mange andre land der ulikheten har vært økende lenge, at det også er større opprør, større uro, og det får konsekvenser også ved valg.

Det er lettere å skape gode ordninger når man gjør det slik som vi gjør det her i Norge, skattefinansierer det bredt, slik at alle uansett bakgrunn får ta del i de gode velferdsordningene vi har. Det mener jeg vi skal ta vare på.

Noe av det positive med perspektivmeldingen, som tross alt trekker utviklingen langt fremover i tid, er at den viser at vi står i en ganske god situasjon i Norge i motsetning til mange andre land. Der andre land nå jobber for å redusere gjelden sin, ser vi for oss en periode fremover hvor vi ikke bare kan trygge velferdsordningene våre, men også styrke dem. Forutsetningen for å gjøre det er at flere må i arbeid, flere må jobbe mer, og vi må bruke skattebetalernes penger mer effektivt. Det har denne regjeringen begynt arbeidet med, og det må vi fortsette med.

Jonas Gahr Støre (A) [11:15:57]: Det var fjerde gang finansministeren ikke svarer på spørsmålet, men da får vi legge det til grunn.

Det denne perspektivmeldingen tegner bilde av, er at vi om noen år vil ha et hull i budsjettet. Det kan være stort eller lite. Da mener vi det er en ærlig sak å si at det å opprettholde et fellesskapsfinansiert velferdssystem, hvor alle bidrar, er riktig vei å gå. Finansministeren har en partner i statsministeren, som skal kutte skattene med nye 25 mrd. kr i de neste fire årene. Tar vi de skattekuttene, betyr det at hele handlingsrommet må gå til skattekutt, for finansministeren selv skriver: Vi har omtrent 6 mrd. kr i handlefrihet å bruke hvert år.

Så skal vi har mer til forsvar, mer til vei, mer til Nasjonal transportplan, mer til eldre, mer til andre viktige formål. Da er spørsmålet: Hvor kommer kuttene?

Så er det to spørsmål til til finansministeren: Hvor mye tenker hun å kutte skattene i neste periode? Kan hun gi oss et anslag over det? Jeg har vært ærlig og fortalt hva vår politikk er. Kan hun gi et anslag? Så kommer spørsmål 2: Hvor skal det kuttes for å rydde rom til det? Handlingsrommet er ikke stort nok, og oljepengene kan ikke fortsette å bli brukt i det overmål som det har vært gjort de siste fire årene.

Statsråd Siv Jensen [11:17:02]: Jeg mener at jeg svarte på spørsmålene i mitt forrige svar. Det er mulig at Gahr Støre ikke liker svarene mine, men det er en helt annen sak.

Poenget er at når vi skal vurdere hvordan vi skal skaffe oss handlingsrom fremover, kan man velge Arbeiderpartiets oppskrift, hvor man øker skattene. Da må man øke skattene mye mer enn gjennom å finne inndekning på andre måter, fordi det ligger effektivitetstap i å øke skattene. Så det er en dårlig idé – også fordi det svekker konkurranseevnen til norsk næringsliv.

De reformene som vi nå igangsetter, bidrar til at vi bruker pengene smartere. Nye Veier har f.eks. sagt at de kan både bygge sin veiportefølje på 12 år i stedet for på 20 og spare mange milliarder kroner på å gjøre det. Det er milliarder som kan frigjøres til andre oppgaver. Hvis vi systematisk på alle områder bruker skattebetalernes penger smartere, frigjør vi handlingsrom til å styrke velferden. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet ikke liker å tenke sånn, men det er sånn vi må tenke for fremtiden.

Marianne Marthinsen (A) [11:18:11]: Finansministeren er opptatt av å snakke om reformer. Reformer er flotte hvis de bidrar til at vi faktisk bruker fellesskapets ressurser bedre. Nå har vi f.eks. en jernbanereform på trappene, som bare i år skal koste oss mer enn 500 mill. kr i økte byråkratikostnader.

Så kom perspektivmeldingen på fredag. Det er en melding fra Finansdepartementet, en melding som finansministeren presenterer. Da er det særlig interessant, når vi diskuterer reformer, å lese fra den meldingen:

«Pensjonsreformen i 2011 styrket de økonomiske insentivene til å stå lenger i arbeid. Reformen virker, og sysselsettingen for dem over 62 år i privat sektor har økt.»

Det er liten tvil om at pensjonsreformen er viktigere – langt viktigere – for norske statsfinanser enn alle de reformer som denne regjeringen har påbegynt, til sammen. Finansministerens parti var i sin tid det eneste partiet som stemte imot pensjonsreformen, så nå som finansministeren skriver at reformen virker, er mitt enkle spørsmål: Er Fremskrittspartiet nå for eller fortsatt mot pensjonsreformen?

Statsråd Siv Jensen [11:19:17]: For å minne representanten Marthinsen på hva Fremskrittspartiet sa i sin tid, da pensjonsreformen ble behandlet i Stortinget: Vi var enig i veldig mange av de trekkene som ble trukket opp, men vi var ikke enig i alt. Et av de store uenighetspunktene, som fortsatt er der, handler om underregulering av pensjoner. Men vi var enig i at det var en god del viktige grep som ble gjort i pensjonsreformen, som nå bidrar til at folk kan stå lenger i arbeid, ikke minst levealdersjustering.

Det vi derimot har gjort i denne perioden, er å lytte til mange av dem som nå nærmer seg pensjonsalder, og som ønsker å stå lenger i jobb, ved at vi da har fjernet noen av særaldersgrensene og justert på dette, slik at det vil være mulig å tilby arbeidskraften sin noe lenger. Det mener jeg er bra. Det er grunnleggende bra, særlig fordi pensjonsalderen i Norge er ganske lav, og vi ser nå en situasjon der vi kommer til å leve lenger, folk ønsker å stå lenger i arbeid. Da må vi legge til rette for det, og ikke motarbeide det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:20:27]: Er det en øvelse Fremskrittspartiets statsråder har lært seg, er det å være utrolig fornøyde med alt. De er utrolig selvtilfredse, alt er så fantastisk og så strålende, alt går så bra, alle reformene er så vellykkede, selv om det er demonstrasjonstog rundt omkring i hele Norge som sier det motsatte.

Ikke minst hører vi nå at det har vært en sånn enorm effektivisering takket være disse reformene som regjeringen har gjennomført, og at det gjør Norge bedre rustet. Men hvis man begynner å lese fra dem som ettergår tallene, kom f.eks. Riksrevisjonen med en rapport for et par uker siden som påpekte det faktum at staten har brukt 12,5 mrd. kr på konsulenter i 2015. Vi har sett denne uken hvordan veksten i det sentrale politiet har økt voldsomt – i byråkratiet i Oslo – mens tjenestestedene ute ikke har fått den tilsvarende veksten. Vi ser i dag på forsiden av Aftenposten at det er blitt ca. 60 mill. kr mer i POD som ikke er journalført. Er dette gode resultater eller er det dårlige resultater, finansminister?

Statsråd Siv Jensen [11:21:30]: Jeg mener at resultatene går rett vei.

Det er ikke noe nytt at Slagsvold Vedum er imot reformer. Det var altså folk i denne salen som var imot at vi skulle få farge-tv, det var folk i denne salen som var imot at vi skulle kjøpe brød og melk etter klokken fem, det var folk i denne salen som var imot å ha post i butikk – det tror jeg inkluderer Slagsvold Vedums eget parti – til tross for at det har vært velferdsreformer som har gjort at folk bruker mindre tid enn de ville gjort før. Så reformer er et gode, særlig i en tid hvor vi digitaliserer samfunnet mer.

Så er resultatene når det gjelder offentlig forvaltning, ganske gode. Regjeringen flytter arbeidsplasser ut av Oslo, så det man ser, er at veksten nå kommer desentralisert, og ikke i Oslo-området. I tillegg kommer den største veksten der vi har gått til valg på å gjøre det – i politiet, i skolene, i helse- og omsorgstjenestene. Det er altså helt i tråd med de løftene vi ga. Vi får flere politifolk ut i distriktene. Det trygger folks hverdag.