Stortinget - Møte mandag den 3. april 2017

Dato: 03.04.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 215 S (2016–2017), jf. Prop. 46 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:33:05]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bjørum–Skaret i Akershus og Buskerud (Innst. 215 S (2016–2017), jf. Prop. 46 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sverre Myrli (A) [] (ordfører for saken): Om vi ikke har fått mange henvendelser i de tre forrige sakene som vi har hatt til behandling i dag, har vi i alle fall fått mange henvendelser om denne saken. Dette er en sak som engasjerer veldig mange. Vegforbindelsen mellom Sandvika og Hønefoss, og framtidig jernbaneforbindelse mellom Oslo, Sandvika og Hønefoss, er spørsmål som engasjerer mange, og som ikke minst – i denne sal – har avstedkommet mange lange diskusjoner opp gjennom årene.

Nå kommer vi i gang med en viktig del av den viktige vegstrekningen mellom Sandvika og Hønefoss. Det vel i grunn ingen stor uenighet om den konkrete saken som vi nå har til behandling, parsellen mellom Bjørum og Skaret. Det viktige er å komme videre, slik at vi får ny veg og jernbane hele vegen til Hønefoss.

Det er kanskje litt forvirrende for dem som leser komitéinnstillingen, om når Nasjonal transportplan for inneværende periode la opp til oppstart av strekningen Bjørum–Skaret. Slik jeg forstår situasjonen, og det er for så vidt også omtalt i proposisjonen, var det slik at i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan, som var til behandling for fire år siden, så var det lagt opp til oppstart i andre planperiode, altså fra 2018, mens ved stortingsbehandlingen strammet Stortinget opp byggestart. I alle fall var Stortinget svært utålmodig og ønsket, hvis det var mulig, å kunne få tidligere byggestart for prosjektet. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sa f.eks. i komitéinnstillingen at en foreslår at man starter utbyggingen av strekningen i første planperiode, altså 2014–2017. Et stort flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viste til at med den finansieringen som ligger i planen, er det mulig å starte prosjektet i første fireårsperiode, og at dette forutsetter at man starter utbyggingen med bompengefinansiering.

Der er vi ikke. Nå blir det anleggsstart i 2018 og trafikkåpning i 2022, og det tidsskjemaet må holdes. Nå må vi ikke ha noen flere utsettelser. Det er fire år siden reguleringsplanen ble vedtatt, og at det har tatt fire år å få proposisjonen fram til Stortinget, stiller jeg meg litt undrende til. Vi må i alle fall følge den reviderte tidsplanen, med anleggsstart i 2018.

Vegen mellom Bjørum og Skaret blir ny firefelts veg med fartsgrense 100 km/t. Bompenger vil utgjøre 47 pst. av finansieringen og statlige midler 53 pst. La oss komme i gang med dette, og la oss gå videre mot Sundvollen og Hønefoss.

I proposisjonen som vi i dag har til behandling, skriver regjeringen:

«Regjeringen legger opp til en kraftig forsering av byggingen av ny E16 fra Skaret til Hønefoss og ny Ringeriksbane.»

Det hørtes jo veldig bra ut, og derfor står det i komitéinnstillingen at flertallet er enig i dette og forutsetter at det følges opp i Nasjonal transportplan 2018–2029. Men av de dusinvis av lekkasjer som vi nå har fått fra Nasjonal transportplan, er det jo ikke det som tilfellet. Det er ingen kraftig forsering av E16 og Ringeriksbanen. Det er ganske håpløst for Stortinget å diskutere dette når vi ennå ikke har sett dokumentet, men det er jo nok av folk til stede i salen her i dag som har vært med på utallige presseoppslag og utallige lekkasjer fra transportplanen, så de kan jo nå få klargjort én gang for alle: Hva blir den kraftige forseringen av E16 fra Skaret til Hønefoss og ny Ringeriksbane? Det er helt vesentlig å få klarhet i det for å få forståelsen av videre utbygging av den svært viktige korridoren mellom Oslo, Sandvika og Hønefoss.

Helt til slutt: Å bygge ut E16 mellom Sandvika og Hønefoss er viktig, uansett hva som måtte bli den nordre hovedvegforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Den er like viktig for alle tre.

Nils Aage Jegstad (H) []: Dette er en sak som har versert lenge – nei, den har ikke versert lenge, men veien er bygd ut i flere etapper. Som veldig mange andre prosjekter i tidligere tider, er også denne bygd ut i flere etapper.

Når en går fra Bjørum til Skaret, er man jo på en måte ute av Oslopakke 3. Den første delen av E16 fram til Bjørum er finansiert via Oslopakke 3-midler og gjennom bompenger som tas inn der. Nå er det Bjørum–Skaret som bygges. Det er riktig at det i Stortinget ble fattet et vedtak, men det er tydelig at Statens vegvesen ikke fanget opp det, for det lå ikke inne i handlingsprogrammet til Statens vegvesen i første periode, som gjaldt 2014–2017. Der viste de også til at strekningen skulle bygges ut i en annen periode. Det er for så vidt ikke så interessant å diskutere det, for ser man på totaliteten av det som bygges mellom Sandvika og Hønefoss, er det et helt annet og mye mer trafikksterkt alternativ enn det man la opp til.

Så til Ringeriksbanen: I 2002 regnet man med at man skulle bygge ett spor mellom Sandvika og Hønefoss, som skulle være Ringeriksbanen. I inneværende NTP hadde man satt av 7,5 mrd. kr til Ringeriksbanen. Nå bygger man ikke bare E16 Skaret–Hønefoss, nå bygger man begge deler og gjennomfører det. Det er klart at når man utvider prosjektet fra å være ett spor på én bane til å bli et dobbeltspor pluss en vei, så er det en betydelig større planprosess. Og planleggingsmidler var det heller ikke satt av så veldig mye til i den inneværende NTP-en. Det har kommet i stort monn i denne perioden.

Det som er viktig, er at man nå kommer i gang med Bjørum–Skaret. Det har jo blitt etablert et bompengeselskap, som har søkt om å få bruke bompenger på forskudd tidligere, og det har de ikke fått. Nå kommer prosjektet. Samtidig vet vi – og den lekkasjen er jo ikke helt tatt ut av lufta, for å si det sånn, og det at man nå ønsker å bygge Ringeriksbanen og E16 som ett prosjekt, til en kostnad av 28 mrd. kr, gjør at denne forbindelsen blir atskillig kortere – i tid – og også raskere enn hva man opprinnelig hadde planlagt og tenkte seg før man gikk inn i denne perioden. Det er noe en kan ta inn over seg som en gladsak. Det er stor enighet om dette prosjektet. Vi har ikke hatt så mye annet å krangle om enn tidspunktene. Nå kommer den, og det er vi alle glade for.

Tor André Johnsen (FrP) []: Takk til saksordføreren for en god orientering og takk til komiteen for en god prosess. Det er en fantastisk hyggelig og positiv dag i dag. Vi skal vedta enda mer trygg, sikker, framtidsrettet firefelts vei, og nå er det E16 gjennom Buskerud og Akershus. Det er hovedveien fra Oslo til Ringerike og binder Østlandet og Vestlandet sammen. Både E16 over Filefjell, rv. 7 over Hardangervidda og rv. 52 over Hemsedal er viktige i den sammenhengen.

I NTP 2014–2023 er strekningen planlagt utbygd siste halvdel i planperioden. Det har vært en del diskusjon, eller i hvert fall forsøk på diskusjon, og innspill fra saksordføreren her om at det er voldsomme forsinkelser, men jeg vil si at vi ligger ganske godt an. Det forberedende arbeidet starter nå i år, og anleggsstart blir neste år. Det er ikke så voldsomme greier, synes jeg, dette er stort sett etter tidsplanen. Vi starter da utbyggingen av enda en viktig nasjonal hovedvei. Strekningen som skal bygges ut, er på 8,4 km, og den er veldig sterkt ulykkesutsatt og sterkt trafikkbelastet, så det er viktig å få gjort noe med det prosjektet.

Når en ser på trafikkprognosene, tilsier de en vekst på bare 1–1,5 pst., noe som er basert på gjeldende NTP. Men sett i lys av at E16 er en viktig nasjonal hovedvei mellom øst og vest, en viktig regional vei, en viktig vei for hyttelivet, reiselivet og næringslivet i regionen, og ut fra erfaringer fra andre motorveier, bl.a. fra E6 gjennom Hedmark, tror i hvert fall Fremskrittspartiet at trafikkveksten vil bli vesentlig større.

Kostnadene her er på ca. 4,5 mrd. kr. Bompengeandelen er heldigvis på under 50 pst., og den statlige andelen er vel på 53 pst. Det er brukt en beregningsteknisk rente på 4,5 pst., og jeg synes det er viktig å påpeke at den burde vært lavere, det burde vært brukt markedsrente eller bundet rentenivå. Hadde det f.eks. vært en rente på rundt 3–3,5 pst., ville vi kunnet få personbiltakster ned mot 30 kr, noe som er bedre enn det som ligger der i dag, og det er viktig for oss i Fremskrittspartiet å få ned bomsatsene og se på grep for å få til det. Følgelig er Fremskrittspartiet glad for at komiteen også gir det signalet. Vi oppfordrer Akershus og Buskerud fylkeskommuner til å bruke markedsrente for å kunne sette ned bomtakstene.

I dette prosjektet legges det også opp til bom på sideveier. Det er noe Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra. Det er ingen logikk i at de som ikke bruker veien, eller som ikke trenger nye E16, skal betale for en vei de ikke har behov for. Årsaken til at det settes bom på sideveier, er jo å forhindre trafikklekkasje. Fremskrittspartiet viser til de gode erfaringene vi har fra Vestfold, der vi ser at lavere bomtakster gjør det mulig at man da slipper å ha bom på sideveier fordi det faktisk ikke blir noen trafikklekkasje. Så lavere bomtakster og det at flere bruker veien, er noe som fører til at belastningen på sideveiene reduseres, og at det ikke er noen grunn til å sette bom på sideveier.

Det er viktig. I tillegg har vi bompengereformen. Den vil jo kunne føre til reduserte bomtakster, som vil kunne gi samme positive effekt som i Vestfold, nemlig at man kan fjerne bommer på sideveier fordi bomsatsene går ned.

Jeg har lyst til å si litt mer rundt dette med påstanden om forsinkelser. Jeg synes det lages et stort nummer av det, og det påpekes også i merknads form. Det påpekes også at «ytterligere forsinkelser tåles ikke». Jeg synes det virker veldig dramatisk, retorisk sett. Jeg opplever at Arbeiderpartiet har et markeringsbehov her, vil jeg si. Det er forståelig at Arbeiderpartiet prøver å lage et nummer av det. Men når en ser på handlingsprogrammet, som tross alt er utarbeidet etter at NTP-en ble vedtatt, viser det klart og tydelig at alle statlige bevilgninger faktisk skulle komme etter 2018. Sånn sett er vi i tråd med handlingsprogrammet, og jeg ser ikke helt grunnen til å ta den kritikken inn over meg.

Et annet argument som ble brukt her, fra saksordføreren, var at veien var ferdig regulert i 2013 – jeg tror det var i juni 2013 – at det er hele fire år siden, og at det er så veldig lenge. Da har jeg lyst til å minne Arbeiderpartiet om at når det f.eks. gjelder E6 gjennom Hedmark, ble reguleringsplanen vedtatt før 2013, og de hadde ikke engang planlagt å bygge firefelts motorvei fra Brumunddal og videre til Mjøsbrua. Så her møter Arbeiderpartiet seg selv noe voldsomt i døra.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: E16 er en hovedforbindelse for veitrafikk mellom Oslo og Bergen. I tillegg er det en hovedferdselsåre mellom Oslo, Ringerike, Valdres og Hallingdal. Den er også hovedvei i Bærum. E16 har stor betydning for næringsliv og bosetting i hele indre region av øvre Buskerud og Vest-Oppland. Samtidig vet vi at det er stor trafikk på denne veien i forhold til veistandarden, og dessverre har det vært altfor mange ulykker, bl.a. flere møteulykker. Det har vært økende problemer med trafikkavviklingen, med forsinkelser, lite forutsigbar reisetid og dårlige forbikjøringsmuligheter. Derfor er det viktig å få gjort noe her, og det er bra at man nå også får på plass denne parsellen. Arbeidet med E16 har vært inndelt i tre delstrekninger. Når vi nå får vedtatt oppstart av strekningen Bjørum–Skaret, får vi en viktig brikke på plass i utbyggingen av E16 i dette området.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn 1,8 mrd. 2013-kroner til prosjektet i siste seksårsperiode. Kostnadsoverslaget er økt med om lag 560 mill. kr etter framleggelsen av NTP-en. Samferdselsdepartementet går inn for at økningen fordeles mellom stat og bompenger, sånn at bompengeandelen blir som i Nasjonal transportplan 2014–2023, og vi i Kristelig Folkeparti støtter dette.

Kristelig Folkeparti er nå opptatt av at den reviderte tidsplanen følges, og at det blir anleggsstart i 2018 og trafikkåpning som forventet i 2022. Det er viktig å sørge for at det nå ikke blir ytterligere forsinkelser på denne utbyggingen.

Men nå er vi der, nå ligger alt til rette for bygging, sånn at vi raskest mulig får på plass en mer trafikksikker og en mer effektiv vei. Det er bra.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Det er en viktig del av E16 vi skal vedta i dag. Det er en ulykkesutsatt vei og en vei med høy trafikk. Jeg har selv – med slekt på Ringerike – trafikkert den ganske mange ganger opp igjennom livet mitt, og det er ganske heftig når man står og stamper i trafikken og ikke kommer fram, selv med buss. Så det er en god dag for både Akershus og Buskerud at vi får vedtatt dette i dag.

Jeg minner om saksordførerens gode redegjørelse om historikken i forbindelse med behandlingen av E16 i Nasjonal transportplan, og jeg tenker at nå klarer vi å komme et stykke videre. Men jeg er helt enig med saksordføreren i at vi ikke tåler nye forsinkelser nå. Vi er nødt til å holde framdriften, sånn at vi kan ha trafikkåpning i 2022.

Senterpartiet er også veldig glad for at vi ser E16 sammen med Ringeriksbanen, og tenker at det er en fornuftig prioritering av arealbruk å se jernbane og vei sammen.

Så har jeg til slutt lyst til å si at det foreligger et forslag fra SV om å utsette behandlingen til etter at vi har behandlet Nasjonal transportplan. Det kan Senterpartiet ikke være med på. Vi mener at det er viktig å komme i gang, og derfor støtter vi saken sånn som den foreligger, med de anmerkninger som er gitt, fra bl.a. sakens ordfører.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Stortinget er god til å sette overordnede målsettinger, men regjeringen er ganske dårlig til å følge opp målsettingene fra Stortinget. Det deprimerende tankekorset er at når det kommer til stykket, er Stortinget ganske dårlig til å følge opp sine egne målsettinger også. Men jeg legger et betydelig ansvar for dette på den praktiske utøvingen av politikken som regjeringen gjør.

Stortinget har satt et mål om at all vekst i persontrafikk i de store byområdene skal tas gjennom kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det er ingen tvil om at hvis man ser på de store områdene på Østlandet, så er en av de store regionene der det er mye trafikk, akkurat mellom Oslo og Hønefoss-området. Også i Oslo-området er det flere andre av den typen sentrale områder som er akser med mye trafikk, og der det med utbygging av firefelts motorveier, slik som regjeringen og stortingsflertallet nå legger opp til, er forventninger om betydelig økning i trafikken – altså stikk i strid med det som er den overordnede målsettingen fra Stortinget om at all vekst i persontrafikken skal skje ved kollektiv, sykkel og gange.

En av de tingene som er interessant å merke seg, og som har kommet tydelig fram de siste årene, er at hvis vi ser på utbygging av dobbeltspor til Hønefoss, er det i seg selv en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Ser vi på en firefelts motorvei til Hønefoss, er den i seg selv en samfunnsøkonomisk lønnsom investering, men bygger vi ut begge deler, er samfunnsnytten negativ. Det å gjøre det stortingsflertallet legger opp til i dag, nemlig å behandle en videre utbygging av firefelts motorvei, er etter min oppfatning ikke fornuftig å gjøre før vi har fått se helheten i den videre utrullingen av både dobbeltspor og motorvei i området.

Grunnen til det er veldig enkel. Når vi har den regjeringen vi har, som helt bevisst skyver – utover det som er nødvendig – jernbaneinvesteringer lenger fram i tid og prioriterer i de første fire årene av neste Nasjonal transportplan-periode å investere i motorveier, risikerer vi å ende opp i en situasjon der vi ikke får bygget de dobbeltsporene som stortingsflertallet helt klart har sagt fra om at vi ønsker. Det er bakgrunnen for at SV foreslår – som et alternativ til innstillingen som ligger fra komiteen – å be om at denne saken behandles i forbindelse med Nasjonal transportplan, slik at vi kan se til de videre planene og til helheten i den videre utbyggingen i Østlands-området, før vi sier ja til dette. Jeg har også fått forståelsen av at Miljøpartiet De Grønne kommer til å støtte forslaget, som jeg skjønner at ikke kommer til å få flertall her i dag.

Men ikke si at jeg ikke advarte om denne utviklingen! La oss si det slik: SV – om noen – vet hvordan det er å inngå en avtale om å bygge Ringeriksbane med andre partier, den gangen med Arbeiderpartiet, i bytte for å gi støtte til en stamvei. Det ble E16, men det ble ikke noe Ringeriksbane. Nå er vi i en situasjon der flertallet på Stortinget helt klart har gitt uttrykk for at man ønsker seg en Ringeriksbane. Jeg er som sagt bekymret for at dersom man først begynner å sette i gang med storstilt utbygging av firefelts motorvei i den første delen av neste Nasjonal transportplan-periode, og man skyver på igangsettelsen av ny Ringeriksbane, er det sannelig ikke sikkert at man får noen Ringeriksbane i det hele tatt. Det er dårlig for klimaet, det er dårlig for miljøet, og det er dårlig for forbindelsen mellom Vestlandet og Østlandet.

Jeg tror at når vi i ettertiden får historiens dom over de beslutninger Stortinget gjør i den tiden vi er oppe i nå – der vi visste om at det var nødvendig å redusere klimagassutslippene, der vi visste om at det er en reell konkurranse mellom knappe ressurser på jernbanesiden og på veisiden, og likevel satte i gang med samfunnsøkonomisk ulønnsom utbygging av motorvei og jernbane ved siden av hverandre, i stedet for å være i stand til å prioritere – så kommer det til å bli en hard dom. Men statsråden har uttrykt at han ikke vil bygge veier som ikke er dimensjonert stort, for det føler han ikke er å bygge for framtiden. Vi andre, som tror at digitaliseringen innenfor transportsektoren kommer til å føre til mindre behov for stor kapasitet på veiene, velger å prioritere.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er en glede og en ære å få være med når Stortinget vedtar å bygge en framtidsrettet vei, en vei som skal serve oss i mange generasjoner. Noen vil gjerne protestere, men ser at det har ingen betydning for framtiden, for framtiden blir digitalisert, og det betyr teknologi på veiene, ikke bare på jernbanen.

De av oss som har kjørt E16 mange ganger, vet at det er en veistrekning som absolutt trenger forbedringer. Det å se hvordan veien bukter seg fram, kan være sjarmerende for noen som er på søndagstur der de har mye tid å fordrive, men i hverdagens reise for yrkessjåfører og folk som pendler daglig, er det en vei som ikke er særlig tilfredsstillende. Den har mange ulykker, den er uforutsigbar, og den er energikrevende og tilsvarende miljøforurensende.

Det å få utbedret den er viktig, men det er også viktig å sørge for at man bygger regionene sammen, og det er en av de aller viktigste grunnene til at vi gjør dette. Vi skal bygge både vei og jernbane for å gi folk et allsidig og mangfoldig reisetilbud, sånn at de som bor sånn til at bil er det nødvendige reisemiddelet, skal få reise bedre, enklere, billigere og tryggere uten å bli sittende i kø. Men vi skal også bygge ut et kollektivtilbud der bussen kommer raskere fram, der de som kan komme seg til en togstasjon og reise behagelig inn til f.eks. Sandvika og Oslo sentrum, eller pendle videre til Drammen og Lillestrøm, kan gjøre det. Vi har alle ulike preferanser, vi har alle ulike behov, og da må vi sørge for at folk kan velge og ikke pense dem inn på én strekning.

En snakker om at en skal løse trafikkbehovet i framtiden med kollektiv, gange og sykkel. Ja, jeg har syklet Nordsjørittet noen ganger, men selv jeg ville være betenkt over å sykle Hønefoss–Oslo hver gang jeg skulle på jobb. Jeg tror ikke det er realistisk.

Denne veien har det vært viktig å komme i gang med. Det er ikke første gang vi har diskutert den, men nå er det første gang den vedtas. Det er første gang det kommer penger til faktisk å bygge den, og det er jeg stolt over. En kan diskutere om ting er forsinket eller ikke. Ja, jeg tror de fleste skulle ønske at vedtakene ble gjort mange stortingsperioder tidligere enn det som nå skjer, men tatt i betraktning at kostnadene har økt, har det vært noen utfordringer som vi har måttet håndtere. Likevel ser vi at vi ligger veldig godt an i forhold til skjemaet som man ønsket seg tidligere.

Vi har også sørget for at den kostnadsveksten som har vært, ikke har økt bompengeandelen i dette. Gjennom økt rabatt på brikker – nå får en 20 pst. i stedet for 10 pst. – kompenserer en for mye av dette. I tillegg er dette en av de veistrekningene som blir gjenstand for den refusjonen som en får gjennom bompengereformen, der en vil få ytterligere rabatt.

Det er litt interessant når opposisjonspartiene prøver å gjøre et poeng av at det er bompenger her, mens vi vet at den rød-grønne opposisjonen er imot at bompenger skal kompenseres for å reduseres. På den ene siden kritiserer en det, og på den andre siden vil en ikke være med på å gjøre noe med det. Da blir det kritikk for kritikkens skyld, og det synes jeg ikke er noe poeng.

Så har dette flertallet en litt annen tilnærming når det gjelder hvordan man beregner bompengetaksten. Mens en før la til grunn 6,5 pst. rente nesten uansett, legger vi opp til at vi her har en beregningsteknisk rente på 4,5 pst., men skisserer at taksten vil bli endelig utformet når vi ser hva lånerenten er. Derfor skisserer en både et scenario der lånerenten kan bli dyrere enn det vi i dag tror, men også et scenario der en f.eks. kan ende på 3,5 pst. lånerente istedenfor 4,5 pst. Da får vi en ytterligere reduksjon i takstene. Hvis en f.eks. ender opp på 3,5 pst. lånerente, betyr det en bompengerabatt på 35 pst. sammenlignet med det som har vært rød-grønn politikk på området. Det viser forskjell på hvem som styrer.

Det viktigste for meg nå er at vi skal bygge denne veien. Vi skal gjøre det tryggere, og vi skal gjøre det bedre. Vi skal også bygge jernbane. Det er interessant å høre at SV bekjenner her i Stortinget at de har følt seg lurt under rød-grønn regjering – at de har fått løfter om jernbane som ikke har kommet. Jeg tror dagens fire partier som styrer, ser at vi både har lovet jernbane og setter det i gang. Det bygges mer jernbane i dette landet nå enn noen gang før, selv om SV er i opposisjon. Det viser vel egentlig at handlekraft handler om mer enn festtaler. Ikke minst vedlikeholder vi det vi allerede har, så vi har klart både å prioritere økte investeringsmidler til jernbane og økt vedlikehold av jernbane – og samtidig realisere viktige veiprosjekt som E16 Bjørum–Skaret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: Det Holmås nevnte om avtalen om Ringeriksbanen og stamveien gjennom Valdres, gjaldt nok lenge før det var en rød-grønn regjering i Norge. Men det kan sikkert andre diskutere senere.

Som jeg nevnte i hovedinnlegget mitt, var veien vi i dag diskuterer, E16 Bjørum–Skaret, ferdig regulert i 2013. Jeg vet at det tidligere har vært diskutert om bompengeselskapet kunne låne opp penger og starte, slik at en kunne komme i gang med utbyggingen i 2017, for det er helt riktig, det som har blitt sagt, at det ligger penger inne i handlingsprogrammet fra 2018. Men det var snakk om å komme i gang i 2017, med penger fra bompengeselskapet. Det er nå ikke mulig med det tidsskjemaet som foreligger.

Så spørsmålet mitt er rett og slett: Hvordan har det vært mulig å bruke fire år fra vedtatt reguleringsplan til saken nå kan behandles i Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det kan være litt interessant å ha det jeg vil kalle polemikk. Men å få kritikk fra Arbeiderpartiet for tidsbruk når vi vet at Arbeiderpartiet i Hordaland fortsatt diskuterer hvor traseen skal gå for Hordfast – noe som regjeringen tok beslutning om for tre år siden – er litt rart.

Går en inn i denne saken, tror jeg en vil se hvorfor det har tatt mer tid enn det jeg skulle ønsket. Jeg får jo kjeft nå fra deler av den rød-grønne regjeringen fordi vi bygger for mye vei, men hvis den rød-grønne konstellasjonen hadde bestått, ville de fortsatt diskutert om en skulle bygd dette, eller om en skulle ventet til jernbanen kom.

Når en får en kostnadsvekst på over en halv milliard kroner, synes jeg det er fornuftig og naturlig at vi bruker tid på å finne ut hvordan vi kan få de kostnadene ned, for kostnadsveksten kunne vært mye høyere hvis vi ikke hadde brukt tid på det. I andre sammenhenger står jeg i denne salen og får kjeft fra Arbeiderpartiet når det er kostnadsøkning. Nå får jeg kjeft fordi vi i det hele tatt håndterte det og ikke bare satte i gang.

Jeg mener vi skal bygge mest mulig vei i dette landet, og for å få det til må vi ha kostnadskontroll i prosjektene, og det er det vi har utøvd her.

Sverre Myrli (A) []: Nå dreier dette seg verken om Brumunddal eller Hordfast, men vi diskuterer altså E16 Bjørum–Skaret. Det var en grei presisering å få at det er samferdselsministeren som har bestemt at saken ikke skulle legges fram for Stortinget før nå. Det er ingen katastrofe, men det kunne vært mulig å komme i gang med anleggsstarten ett år før, i 2017 i stedet for i 2018. Det er det stortingsflertallet sier: Nå må vi i alle fall komme i gang i 2018. Det håper jeg det er flertall for.

Men vi må videre, og som jeg sa: I proposisjonen står det følgende:

«Regjeringen legger opp til en kraftig forsering av byggingen av ny E16 fra Skaret til Hønefoss og ny Ringeriksbane.»

Etter at proposisjonen ble lagt fram, er det blitt kjent at den samme regjeringen vil utsette disse prosjektene, til og med i flere år, hvis vi skal forstå oppslag i avisene fra de fire partiene. Spørsmålet er rett og slett: Blir det forsering, eller blir det utsettelse av E16 og Ringeriksbanen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er muligens min jærske dialekt som gjør at når jeg hører oppsummeringen fra representanten Myrli, så kjenner jeg meg ikke helt igjen i det jeg selv sa. Det jeg påpekte, var at det er viktig å ha kostnadskontroll, men jeg vil minne om at vi allerede har bevilget penger til å sette i gang prosjektet i 2017. Det er en del forarbeid som gjøres, som krever penger. Det er ikke slik at det ikke er penger til dette prosjektet. Og det skjer altså raskere enn det ville gjort om forrige regjering hadde fulgt opp sin nasjonale transportplan.

Det samme gjelder for Ringeriksbanen. Jeg tror det er greit å minne om historien her, for det framstår som at en del spørsmål har en historieløs bakgrunn. Hvis vi skulle fulgt opp gjeldende Nasjonal transportplan, som ble framlagt av Arbeiderpartiet, skulle det ikke blitt gjort noe på Ringeriksbanen før etter 2023, for det lå null kroner inne til det prosjektet. Nå har vi sagt at vi skal gjøre det raskere. Det vil også komme fram når vi legger fram Nasjonal transportplan på onsdag, at vi har lagt inn penger til det vi snakker om, slik at en faktisk kan begynne å bygge raskere enn det en ville gjort med dagens NTP, og det vil være fullfinansiert i perioden. Det betyr at ting skjer raskere, rett og slett fordi dagens flertall i Stortinget ser på infrastruktur som en viktig investering som skal gjennomføres.

Sverre Myrli (A) []: De pengene statsråden refererer til for E16 Bjørum–Skaret for i år, tror jeg det er bompengeselskapet som har lånt opp, og de pengene tror jeg ikke har kommet fra samferdselsministerens kasse. Men det kan vi la ligge.

Samferdselsministeren svarer overhodet ikke på spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt var: Blir det forsering av E16 fra Skaret til Hønefoss og ny ringeriksbane? Det står i proposisjonen, og vi må jo ta på alvor det regjeringen skriver i proposisjoner til Stortinget.

I denne salen sa samferdselsministeren 13. april 2016, om Ringeriksbanen:

«I 2019 går spaden i jorda, i 2024 skal den stå ferdig, rett og slett fordi vi har endret planleggingsmetodene. Det koster litt mer penger nå, men totalt sparer en penger ved operasjonen.»

Det var ingen her som la merke til noe som helst forbehold – altså, i 2019 går spaden i jorda. Spørsmålet mitt er, rett og slett: Går spaden i jorda i 2019 for Ringeriksbanen, eller blir det utsettelser?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg vet ikke hvor mange replikkordskifter jeg har hatt i denne salen der jeg har svart på et spørsmål, og representanten Myrli repliserer at han ikke har fått svar på det. Jeg synes det er en litt rar form for debatt, spesielt når vi vet at det referatføres fra dette. I skoledebatter fungerer gjerne denne metoden, i stortingsdebatter fungerer den ikke.

Det jeg påpekte i mitt forrige svar, var at hvis en leser dokumenter fra den rød-grønne regjeringen, står det altså null kroner til Ringeriksbanen. Nasjonal transportplan fra den rød-grønne regjeringen gjaldt fra 2014 til 2023. Det betyr at enhver krone som kommer før 2023, vil være en framskynding. Når det kommer milliarder av kroner før 2023, vil jeg si at det er en betydelig framskynding. Så selv om dokumentene ikke er framlagt ennå, kan jeg love at Ringeriksbanen vil komme i gang betydelig før 2023.

Men så har det kommet informasjon, slik det gjør i en del prosjekter, som gjør at det som var mitt utgangspunkt da jeg uttalte meg, har blitt moderert fordi kostnadene har økt, fordi risiko har inntrådt eller liknende. Det har kommet noen slike element når det gjelder Ringeriksbanen, noe som gjør at det fortsatt blir framskyndet sammenliknet med forrige regjering. Det blir lagt inn penger, noe som forrige regjering ikke gjorde, men ikke fullt så fort ... (presidenten klubber).

Sverre Myrli (A) []: For det første er det ikke riktig, det som statsråden sier om Ringeriksbanen og den rød-grønne nasjonale transportplanen, men det skal vi ta i et senere innlegg.

Jeg gjentar spørsmålet mitt, og nå snakker jeg om Ringeriksbanen, la historie være historie, men statsråden sa altså selv at i 2019 går spaden i jorda. Da gjentar jeg spørsmålet, enkelt og greit: Går spaden i jorda i 2019?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Historie kan ikke være historie når en stiller spørsmål om historien. Da synes jeg faktisk det er verdt å gå inn i faktaene her. Det som er essensen her – i en sak som ikke handler om E16-prosjektet som vi faktisk diskuterer her, men som allikevel er relevant – er om det blir framskynding eller ikke. Svaret har jeg gitt, nå for tredje gang: Det kommer milliarder av kroner tidligere enn før inn i prosjektet. Jeg avsluttet mitt forrige svar med å peke på at det er en viss risiko som har blitt avdekket, som gjør at vi bruker litt mer tid før spaden går i jorda, enn jeg opprinnelig hadde sagt, men allikevel mange år tidligere enn om forrige regjering hadde fortsatt. Det synes jeg er det essensielle.

Jeg synes det er veldig bra at Arbeiderpartiet i opposisjon har blitt veldig offensiv når det gjelder å bygge vei og jernbane, for vi så da vi overtok i 2013, at forfallet på jernbanen hadde økt i åtte år på rad. Forfallet på veiene hadde økt i alle årene. Vi reduserer forfallet på vei og på jernbane. Det er færre prosjekt som er forsinket nå, enn det var tidligere, men selv hos en borgerlig regjering dukker det av og til opp problem som vi ikke hadde forutsett.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åsmund Aukrust (A) []: Et av de viktigste transportprosjektene i området vest for Oslo er utbyggingen av E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Strekningen Stortinget i dag går inn for, er en viktig del av denne strekningen i Bærum kommune. Dette er avgjørende for et område som er under stadig press, og det er bra at Stortinget i dag er klar til å fatte denne avgjørelsen. Den kommer ikke for tidlig; dette er et prosjekt som allerede har vært utsatt i flere år i forhold til det som har vært planlagt. Fra Arbeiderpartiets side må det understrekes i denne debatten at man nå ikke tåler nye forsinkelser, og at det som nå er tidsplanen, er nødt til å holdes, slik at det kan bli trafikkåpning i 2022.

Om lag halvparten av kostnadene for prosjektet skal tas av bilistene selv gjennom bompenger. Det er aldri populært å be om mer bompenger, men det er nødvendig for å finansiere prosjektet. Uten bompenger – ingen vei. Det er en erkjennelse som nå også ser ut til å synke inn hos representantene fra Fremskrittspartiet.

«En gledens dag», hørte vi Fremskrittspartiet åpne med, når de går inn for et prosjekt hvor halvparten av pengene kommer fra bompenger. De lovet at når de kom i regjering, skulle alle bomringer fjernes. I stedet blir Solvik-Olsen den samferdselsministeren i historien som har krevd inn flest penger, og Fremskrittspartiets representanter fra Buskerud og Akershus bryter i dag et viktig valgløfte når veiprosjektet i dag får nøyaktig like mye bompenger som planlagt.

Vi hørte statsråden skryte av at andelen av bompenger ikke er økt i dette prosjektet. Jeg tror de fleste av Fremskrittspartiets velgere så for seg noe helt annet, for Fremskrittspartiets velgere stemte for at alle bompengene skulle fjernes. De har grunn til å føle seg lurt og snytt. De har fått noe helt annet enn det de har stemt for. Fremskrittspartiet har lurt sine egne velgere og sagt at bompengene skal fjernes. Det har gitt dem selv posisjoner, men i posisjon har de gitt noe helt annet.

Dette må være det største løftebruddet gitt av noe parti noen gang, og dagens sak er nok et eksempel på det. Det bør velgerne ta med seg når Fremskrittspartiets representanter igjen skal møte velgerne til høsten. På meningsmålingen foretatt i Akershus nå i mars, har Fremskrittspartiet gått ned med nesten 5 pst. Det kan se ut som om velgerne vil straffe Fremskrittspartiet for deres mange løftebrudd.

Med de kommentarene sier vi fra Arbeiderpartiets side at vi er veldig fornøyd med at vi nå går inn for denne saken. Vi er fornøyd med at vi nå kommer i gang med prosjektet Bjørum–Skaret. Arbeiderpartiet ser fram til å følge arbeidet, og ikke minst ser vi fram til trafikkåpningen i 2022.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg må bare si at jeg er litt imponert over SV, men imponert med negativt fortegn. De gir seg ikke i den iherdige kampen de har mot biler og bilister, og derfor må jeg nesten si jeg er imponert, for her er SV motstandere av at hytteturister, reiseliv, næringsliv, alle som ferdes langs E16, skal komme trygt fram og komme raskere fram. Det synes jeg er mildt sagt oppsiktsvekkende, men det er vel det velgerne til SV ønsker å ha, de få velgerne som er igjen. Det er verdt å legge merke til.

Og jeg lurer litt på hva tankegangen til SV er: Én ting er at de kanskje er negative til bilen ut fra et forurensningsperspektiv, men når en ser at bilavgiftsendringene som vi har gjennomført, fører til at bilene nå blir mer og mer miljøvennlige – det er flere elbiler, flere hybridbiler, utslippet i januar var på 83 gram, flere år foran det som ligger i klimaforliket – og at nyere biler vil bli enda mer miljøvennlige, hva er da problemet? Beklager, president, men jeg klarer ikke å se problemet i at bilistene og det norske folk kan komme trygt, raskt og effektivt fram på jobb eller på hytta. Det er ingen motsetning, enten tog eller bil. Vi trenger faktisk begge deler.

Så har jeg lyst til å si litt til saksordfører Sverre Myrli, som påpeker til ministeren at det er forskjell på E6 og E16. Ja, forskjellen er at veien går gjennom forskjellige områder, og at den ene har et 1-tall foran 6-tallet. Sverre Myrli og Arbeiderpartiet prøver å lage et stort nummer ut av kanskje ett års forsinkelse her, men prinsippet der er veldig viktig, når du vet at f.eks. E6 nordover gjennom Brumunddal – hvis jeg ikke husker feil, jeg var med og vedtok reguleringsplanen, det var i 2011 – ville gått ut på dato hvis gjeldende NTP, vedtatt av Sverre Myrli, skulle vært gjennomført. Det vil si at vi måtte begynt å regulere på nytt, og veien var heller ikke engang lagt inn i NTP-en. Da snakker du ikke om ett års forsinkelse, da snakker du om at den ikke engang er med i det hele tatt. Da er det mange, mange års forsinkelser! Det sier litt om hvordan Arbeiderpartiet prioriterer – eller hvordan Arbeiderpartiet ikke prioriterer.

Så et par kommentarer til bompengekritikken som kom opp her på sidelinjen i innspurten: Vi lever i et demokrati, og i et demokrati er det flertallet som bestemmer. Fremskrittspartiet har ikke flertall, det er vi ryddige og ærlige og redelige på, men vi kjemper fortsatt en iherdig kamp mot bompenger, vi jobber mot bompenger daglig. Ett eksempel her, som ministeren selv var inne på, er at vi dobler bomrabatten, fra 10 pst. til 20 pst., for dem som har brikke. Den statlige andelen har gått opp i bomprosjekter. Bompengeandelen for bilistene har gått ned. I en sak vi kommer til å behandle etterpå, får en halv pris på sideveiene. Det hadde en aldri fått uten den kampen Fremskrittspartiet kjemper mot bompenger.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Bare noen refleksjoner rundt den debatten vi nå nettopp har opplevd.

Jeg synes det er veldig bra at en bygger ut E16. Nå pågår det over 60 store veiprosjekter rundt omkring i landet. Det skjer fordi det bevilges mer penger over statsbudsjettet til veibygging nå enn noen gang før. Statsbudsjettet i Samferdselsdepartementet er på over 63 mrd. kr i 2017. Da vi overtok, var det på ca. 41 mrd. kr, justert opp fordi Kystverket kom inn i departementet. Det er en økning på over 50 pst.

Veksttakten de siste fire årene har vært langt høyere enn den var i de foregående åtte årene. Da er det litt rart å få kritikk for en påstand om forsinkelse – når vi vet at da 2013 var slutt, var det et tjuetall veiprosjekter en kunne påpeke var forsinket, mens antallet nå er halvert og de forsinkelsene som er, stort sett skyldes ny informasjon om vanskeligere grunnforhold og vanskeligere planløsninger enn det som var før, i liten grad mangel på penger. Det har vi også vist – vi har brukt veldig mye penger, veldig mye ekstra på vedlikehold for rett og slett å redusere forfallet på veiene.

Så opplever vi i denne sal at vi på den ene siden får kritikk for at veien ikke bygges raskt nok, selv om ingenting sannsynliggjør at den som kritiserer, ville gjort det raskere, snarere tvert imot. På den andre siden får vi kritikk fra den samme rød-grønne konstellasjonen for at vi i det hele tatt bygger denne veien – denne veien burde vært helt unødvendig, for folk skal jo sykle og gå eller ta bussen i framtiden, selv om jeg vet at buss på denne ruten er en veldig lite komfortabel reiseøvelse for folk. En skal altså ikke gjøre det attraktivt å ta buss, men heller nekte folk å kjøre bil. Det synes jeg er en dårlig løsning. Men hvordan opposisjonen, som kritiserer her, i det hele tatt skal finne fram til en felles løsning, hadde vært interessant å vite.

Så ser vi at Arbeiderpartiet fortsetter kritikken for kritikkens del. De nærmest godter seg over at bilistene må betale bompenger. Ja, som FrP-er liker jeg det ikke, jeg har kjempet kampen for å redusere bompengeandelen. Vi har vunnet fram på en del av disse prosjektene, men jeg aksepterer at stortingsflertallet har et annet syn.

Det interessante er at Arbeiderpartiet har stemt imot når regjeringen har foreslått å kutte bompenger. De har stemt imot når vi har foreslått å kutte bompenger i statsbudsjettet. Arbeiderpartiet har også foreslått å øke drivstoffavgiften langt utover det som har vært vedtatt i Stortinget. Arbeiderpartiet har foreslått høyere årsavgift enn det som nå er tilfellet, og høyere engangsavgift. Så gir en inntrykk av at bilistene bør være skuffet fordi Fremskrittspartiet sitter i regjering. De samme bilistene ville jo måttet betale det hvite ut av øyet om de hadde hatt Arbeiderpartiet som sin venn i Stortinget. Det hadde vært en kostbar affære.

Sverre Myrli (A) []: Jeg må jo si at det er litt oppsiktsvekkende at det ikke er mulig å få et eneste svar, et eneste synspunkt, på videre framdrift av forbindelsen nærmere mot Hønefoss.

Så må jeg bare si til representanten Johnsen, som framstilte det som om jeg hadde sagt at det er voldsomme forsinkelser, at det har jeg aldri sagt. Men på Bjørum–Skaret er det snakk om ett år – om det var mulig å komme i gang ett år tidligere. Det er på Bjørum–Skaret.

Så prøvde jeg, og jeg tror jeg var rimelig pedagogisk og sa det flere ganger, men nå gjentar jeg det en gang til, så representanten Johnsen kan få det med seg. Diskusjonen gjelder jo videre fra Skaret – om Sundvollen og til Hønefoss. Nå banker vi Bjørum–Skaret, så det er i orden. Men videre – der har ikke jeg sagt noe om at det blir forsinkelser. Jeg har stilt spørsmålet, og jeg viste til et sitat fra samferdselsministeren, ikke hvor som helst, fra Stortingets talerstol. Jeg stilte vel spørsmålet tre ganger, for han har altså sagt at det blir byggestart, at spaden går i jorda – jeg går ut fra at det er det samme som byggestart – i 2019. Jeg stilte spørsmålet, jeg tror det var tre ganger, men får ikke noe svar. I en situasjon der de fire partiene som nå har gjort opp Nasjonal transportplan, har vært land og strand rundt og presentert lekkasjer, får vi altså ikke en eneste kommentar fra noen av regjeringspartiene eller de to støttepartiene: Hva skjer videre med Skaret–Sundvollen–Hønefoss? Jeg synes ikke det hadde vært rart om Stortinget også kunne fått et snev av den informasjonen vi har kunnet lese i lokalavisene.

Samferdselsministeren snakker om at det er store forsinkelser og vanskelige grunnarbeider. Jeg står her med et brev fra Rådet for Ringeriksregionen. Det er underskrevet av ordførerne i Jevnaker, Hole og Ringerike. Så vidt jeg vet, er det både rød farge og blå farge på partiboka til dem som er ordførere der. Der står det:

«Ifølge lederen for fellesprosjektet Ringeriksbane/E16 Morten Klokkersveen ‘ligger de foran tidsplanen for reguleringsplanleggingen, og det vil være fullt mulig å starte arbeidet i marken i 2019.’»

Jeg går ut fra at de ordførerne ikke feilinformerer i det de skriver.

Samferdselsministeren skyver altså Vegvesenet foran seg når han sier at det er problemer med planarbeidet. Jeg tror ikke det er sant. Jeg tror samferdselsministeren har kommet til erkjennelsen av at også han har begrenset med penger. Når pengesekken er for liten, må han utsette prosjekter, og jeg tror bare vi kan slå fast at det blir ingen byggestart på Ringeriksbanen i 2019, dessverre.

Nikolai Astrup (H) [] (komiteens leder): Representanten Myrli har sikkert fått med seg den kritikken som vi har blitt utsatt for av hans kollega Dag Terje Andersen for å komme med for mange detaljer om saker som ennå ikke er fremlagt for Stortinget. Derfor er det kanskje betimelig å si at detaljene om Skaret–Hønefoss, som han etterlyser, vil komme i Nasjonal transportplan, som legges frem før påske.

Jeg lyttet imidlertid nøye til statsrådens svar, og jeg mener han besvarte representanten Myrlis spørsmål flere ganger, så jeg oppfordrer representanten Myrli til å lese referatene fra dagens debatt for slik å få klarhet i det han lurer på. Men summa summarum er det slik at vi nå får både firefelts motorvei og jernbane fra Sandvika til Hønefoss. Det er til glede for svært, svært mange mennesker, og vi får det raskere enn det den rød-grønne regjeringen la opp til. Det er det også god grunn til å glede seg over for de mange som bruker denne veien hver eneste dag, og for de mange som ønsker å komme raskere frem med jernbane på en klimavennlig og behagelig måte fra Oslo til Hønefoss, uten å måtte kjøre omveien om Drammen, slik man må i dag.

Så det er mye å glede seg over, og det er bra at det er bred enighet om den diskusjonen vi egentlig har i dag, nemlig diskusjonen om Bjørum–Skaret, hvor spaden settes i jorden om ikke så altfor lenge, og vi kan glede oss over en ny, effektiv vei.

Sverre Myrli (A) []: Jeg skjønner at heller ikke Astrup vil høre på hva jeg sier, og heller ikke gi meg et svar. Men da kan jo representantene her i Stortinget fra de fire partiene som står bak det som nå visstnok skal komme på onsdag, framlegget av forslag til Nasjonal transportplan, iallfall høre på lokale partifeller fra de fire partiene. Jeg har registrert ting gjennom lokalpressen, men som sagt, det er jo ikke mulig for oss å debattere dette på noen annen måte før vi har sett dokumentet. Det er derfor jeg har prøvd å få svar på spørsmålene her i dag: Hva ligger i avtalen, og når blir det byggestart på Ringeriksbanen og E16? Men vi har altså ikke fått svar.

Men til poenget mitt. De kunne iallfall høre på de lokale partifellene, for jeg har registrert gjennom avisene at det er svært mange i de fire partiene som er misfornøyd med det som nå visstnok skal legges fram på onsdag. Jeg nevnte ordførerne i regionen, men jeg kan jo henvise til et annet brev. Det er et brev fra tre innleide planleggingsfirma, et brev av 20. mars 2017, der det heter: «Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Kraftig reduksjon i bemanning grunnet budsjettsituasjonen.»

Den 20. mars – altså et ganske nytt brev. Så dette er ikke noe Sverre Myrli eller andre har funnet på. Dette er en stor debatt som foregår i distriktet, en stor debatt i hele Ringeriksregionen, hvor en er bekymret for framdrifta for Ringeriksbanen og E16 videre fra Skaret til Hønefoss. Jeg vil understreke at jeg håper at alle vil jobbe for så rask framdrift som mulig, men det er altså ikke jeg som har funnet på usikkerheten som har oppstått. Den er det regjeringen og representanter fra de fire partiene som står bak det som visstnok kommer på onsdag, som har skapt. Så da tenkte jeg at vi kunne prøve å bruke denne anledningen to dager før den planen skal presenteres – siden vi har starten på vegprosjektet, første lenken, til behandling her i dag, og det er en sammenheng her – til å få en debatt om videre framdrift i saken. Men det skjønner jeg altså at vi ikke får, og ikke engang helt konkrete spørsmål om når spaden går i jorda, når det blir byggestart, får vi svar på. Jeg håper virkelig at det som kommer på onsdag, er offensivt og bra, men da må det altså komme noe helt annet enn det som så langt har vært lekkasjene i lokalpressen.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg skjønner at representanten Myrli aller helst vil diskutere Ringeriksbanen og Skaret–Hønefoss i dag, men det er ikke den saken vi har til behandling. Jeg kunne godt tenke meg å holde innlegg om mange andre veistrekninger som vi ikke har til behandling akkurat nå, men jeg har ikke tenkt å gjøre det, av respekt for salen og for Stortinget. Når vi har debatt om Bjørum–Skaret, har vi altså ikke debatt om Ringeriksbanen, men om Bjørum–Skaret.

Når det gjelder å skape usikkerhet, bare for å ta det: Den usikkerheten som Arbeiderpartiets medlemmer i lokallaget i Oslo har skapt om utbyggingen av E18 Vestkorridoren, som jo også kan sies å være et prosjekt som henger sammen med Bjørum–Skaret, er – kan man si – langt større enn den usikkerheten som måtte være skapt om Skaret–Hønefoss og videre.

Og de svarene representanten Myrli ber om, har han allerede fått – og vil få ytterligere utdypet når Nasjonal transportplan legges frem om kun veldig kort tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.