Stortinget - Møte torsdag den 23. mars 2017

Dato: 23.03.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 191 L (2016–2017), jf. Dokument 8:67 L (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:32:40]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Michael Tetzschner, Frank Bakke-Jensen, Gunnar Gundersen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Anders B. Werp om utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjonshandlinger, tilføyelse til straffeloven § 389 (Innst. 191 L (2016–2017), jf. Dokument 8:67 L (2015–2016))

Talere

Jorodd Asphjell (A) [] (ordfører for saken): Først må jeg berømme komiteen for godt samarbeid i denne saken. Det er en sak som har tatt veldig lang tid, som har vært litt fram og tilbake i komiteen, og ikke minst også fram og tilbake til departementet.

Det er en enstemmig komité som har lagt fram denne innstillingen. Komiteen er i likhet med forslagsstillerne opptatt av å forebygge internasjonal korrupsjon, som blir bare et mer og mer alvorlig problem i dagens samfunn, både nasjonalt og internasjonalt.

Samfunnet har økende krav og forventninger til at norske selskaper, spesielt, gjennomfører nødvendige tiltak for å forebygge framtidige korrupsjonshandlinger. Det er et arbeid som må prioriteres veldig sterkt i tiden framover, for at vi skal ha tillit til dem. Det er viktig å ha en tydelig og effektiv korrupsjonslovgivning som virker preventivt overfor selskapene.

Men komiteen vil bemerke at forslaget til endring er forholdsvis vidtrekkende, ut fra det som forslagsstillerne har foreslått, og at en bør ha mulighet til å ha en forutgående, grundig vurdering av den bestemmelsen som her foreligger.

Komiteen vil også bemerke at det er forskjell mellom norsk og engelsk lovgivning og, ikke minst, rettssystem, og at en dermed ikke helt uten videre kan overføre erfaringene fra det engelske systemet til Norge. På denne bakgrunn ønsker komiteen at forslaget blir vurdert opp mot den engelske lovgivningen, og at statsråden kommer tilbake til Stortinget med en sak så raskt som mulig når dette er vurdert på en god måte.

Michael Tetzschner (H) []: For det første vil jeg bemerke til saksordførers aldeles utmerkede fremstilling av saken at det egentlig er ganske sjelden at et Dokument 8-forslag blir så vel mottatt at en enstemmig komité gjør noe mer med det enn å foreslå å vedlegge det protokollen. Tvert imot munner behandlingen her i dag ut i en veldig konkret anvisning av hvordan man ser for seg korrupsjonsbestemmelsene modernisert og effektivisert på dette punktet. Det er veldig gledelig.

Hvis det skulle være noe å bemerke, vil kanskje forslagsstillerne ha merket seg at vi har passert ettårsdagen for fremsettelse i denne sal, men det gjør vel ikke så mye hvis resultatet blir slik som komiteen har lagt opp til.

Jeg vil bare si fra denne talerstol at vi er flinke til å smykke oss med etiketten at vi har nulltoleranse mot korrupsjon. For oss som sitter i den lovgivende forsamling, bør det forplikte litt mer. Vi kan nemlig vedta lover, slik at staten, når den uttrykker nulltoleranse, gjør det ved å skrive inn et forbud i straffeloven. De politiske erklæringene om nulltoleranse må altså få et uttrykk i vår straffelovgivning – de normene vi vil skal etterleves, og som vi synes er viktig blir etterlevd.

I det internasjonale samfunnet er korrupsjon ødeleggende for utvikling, tillit og samhandling mellom landene. Derfor må vi ha et oppdatert regelverk. Det er derfor også forslagsstillerne har latt seg inspirere av den lovgivningen som var utviklet av Storbritannia, og som innenfor EU-systemet var i front. Så får man da beklage at britene ser ut til å forlate noe av den oppbygde rettsenhet som man strever med ellers i Europa – men det ligger utenfor rammen av temaet i dag.

Det jeg også vil bemerke ved avslutningen av denne saken, er at jeg har sett høringsuttalelsen fra Økokrim, som helt riktig har sagt at det er sider ved forslaget som kunne fortjene bedre utdypning, bl.a. nærmere beskrivelse av den funksjonelle tilknytningen mellom de assosierte, de som handler på vegne av et selskap som ønsker å kjøpe seg fordeler de ikke skal ha – for å si det enkelt. Hensikten med forslaget er nettopp at man ikke skal slippe unna sitt ansvar for ikke å drive med korrupsjon ved å bruke mellommenn. Men det kan være noe i at det skal utredes noe mer hva som er de funksjonelle kravene, og vi setter også vår ære i at særlig når det gjelder straffelovgivningen, skal vi være presise.

Det jeg derimot vil advare om, er at Økokrim også sier at det er et større bilde. Man kan jo tenke seg dette som et generelt oppspill til selskapenes generelle ansvar når det gjelder etterlevelse av andre lover og regler, og man problematiserer hvorfor korrupsjon er så spesielt viktig. Til det vil jeg bare si: Korrupsjon er et av de mest ødeleggende samfunnsfenomener. Derfor skal det løftes frem, og derfor er jeg også veldig tilfreds med, på vegne av forslagsstillerne, at komiteen nettopp har gitt den klare bestillingen at straffeloven § 389 skal ha denne tilføyelsen etter de prinsippene som komiteen har anvist.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Bekjempelse av økonomisk kriminalitet står høyt på regjeringens dagsorden. Korrupsjon er svært samfunnsskadelig, særlig internasjonalt. Regjeringen er derfor opptatt av å ha en tydelig og effektiv korrupsjonslovgivning. Jeg stiller meg positiv til lovendringer som kan bidra til nettopp det. Jeg er enig med komiteen i at det bør vurderes om reglene om straffansvar for korrupsjon kan bli tydeligere og mer effektive.

Jeg slutter meg også til at den internasjonale utviklingen, f.eks. i Storbritannia, kan gi inspirasjon til forbedringer. Som komiteen peker på, er det likevel ikke gitt at britiske regler kan overføres til norsk rett. Det er mulig at norske selskaper bør kunne holdes ansvarlig for korrupsjon begått av andre tilknyttede personer og oppdragsgivere enn i dag. Dette vil en utredning og en høring kunne gi et nærmere svar på.

Jeg er usikker på om løsningen inspirert av britisk rett er riktig på akkurat dette punktet. Et utvidet ansvar kan likevel tenkes gjennomført på flere forskjellige måter, og dette er noe departementet vil utrede nærmere.

Et prinsipp om at godt anti-korrupsjonsarbeid skal lede til straffrihet, kan være egnet til å belønne selskaper som tar anti-korrupsjon på alvor. Også i dag vil forebyggende innsats ha betydning for om foretaksstraff skal ilegges. Det kan likevel vurderes å tydeliggjøre hva som kreves av forebyggende produksjonsarbeid i norske selskaper. De britiske reglene bygger likevel på dette punktet på prinsipper som er fremmed for norsk strafferett. Dersom forebyggende tiltak i selskapet lettere skal føre til straffrihet enn i dag, bør dette gjøres på en måte som passer bedre inn i norsk rett. Det er også viktig at reglene gir selskapet incentiver til faktisk å forebygge korrupsjon, ikke bare gjennomføre minimumstiltak. Dette er blant de spørsmålene som må vurderes, og hvor en alminnelig høring vil kunne gi nyttige innspill.

Jeg slutter meg til forslagsstillerne og komiteens syn på viktigheten av å bekjempe korrupsjon. Jeg ser derfor frem til å følge opp dette initiativet og kommer tilbake til Stortinget med forslag til hvordan korrupsjonsreglene kan gjøres både tydeligere og mer effektive.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.