Jorodd Asphjell (A) [12:33:30 ] (ordfører for saken): Først
må jeg berømme komiteen for godt samarbeid i denne saken. Det er
en sak som har tatt veldig lang tid, som har vært litt fram og tilbake
i komiteen, og ikke minst også fram og tilbake til departementet.
Det er en enstemmig komité som har
lagt fram denne innstillingen. Komiteen er i likhet med forslagsstillerne opptatt
av å forebygge internasjonal korrupsjon, som blir bare et mer og
mer alvorlig problem i dagens samfunn, både nasjonalt og internasjonalt.
Samfunnet har økende krav og forventninger
til at norske selskaper, spesielt, gjennomfører nødvendige tiltak
for å forebygge framtidige korrupsjonshandlinger. Det er et arbeid
som må prioriteres veldig sterkt i tiden framover, for at vi skal
ha tillit til dem. Det er viktig å ha en tydelig og effektiv korrupsjonslovgivning
som virker preventivt overfor selskapene.
Men komiteen vil bemerke at forslaget
til endring er forholdsvis vidtrekkende, ut fra det som forslagsstillerne har
foreslått, og at en bør ha mulighet til å ha en forutgående, grundig
vurdering av den bestemmelsen som her foreligger.
Komiteen vil også bemerke at det
er forskjell mellom norsk og engelsk lovgivning og, ikke minst,
rettssystem, og at en dermed ikke helt uten videre kan overføre
erfaringene fra det engelske systemet til Norge. På denne bakgrunn
ønsker komiteen at forslaget blir vurdert opp mot den engelske lovgivningen,
og at statsråden kommer tilbake til Stortinget med en sak så raskt
som mulig når dette er vurdert på en god måte.
Michael Tetzschner (H) [12:35:48 ] : For det første vil jeg
bemerke til saksordførers aldeles utmerkede fremstilling av saken
at det egentlig er ganske sjelden at et Dokument 8-forslag blir
så vel mottatt at en enstemmig komité gjør noe mer med det enn å
foreslå å vedlegge det protokollen. Tvert imot munner behandlingen
her i dag ut i en veldig konkret anvisning av hvordan man ser for
seg korrupsjonsbestemmelsene modernisert og effektivisert på dette
punktet. Det er veldig gledelig.
Hvis det skulle være noe å bemerke,
vil kanskje forslagsstillerne ha merket seg at vi har passert ettårsdagen for
fremsettelse i denne sal, men det gjør vel ikke så mye hvis resultatet
blir slik som komiteen har lagt opp til.
Jeg vil bare si fra denne talerstol
at vi er flinke til å smykke oss med etiketten at vi har nulltoleranse
mot korrupsjon. For oss som sitter i den lovgivende forsamling, bør
det forplikte litt mer. Vi kan nemlig vedta lover, slik at staten,
når den uttrykker nulltoleranse, gjør det ved å skrive inn et forbud
i straffeloven. De politiske erklæringene om nulltoleranse må altså
få et uttrykk i vår straffelovgivning – de normene vi vil skal etterleves,
og som vi synes er viktig blir etterlevd.
I det internasjonale samfunnet er
korrupsjon ødeleggende for utvikling, tillit og samhandling mellom
landene. Derfor må vi ha et oppdatert regelverk. Det er derfor også forslagsstillerne
har latt seg inspirere av den lovgivningen som var utviklet av Storbritannia,
og som innenfor EU-systemet var i front. Så får man da beklage at
britene ser ut til å forlate noe av den oppbygde rettsenhet som
man strever med ellers i Europa – men det ligger utenfor rammen av
temaet i dag.
Det jeg også vil bemerke ved avslutningen
av denne saken, er at jeg har sett høringsuttalelsen fra Økokrim,
som helt riktig har sagt at det er sider ved forslaget som kunne fortjene
bedre utdypning, bl.a. nærmere beskrivelse av den funksjonelle tilknytningen
mellom de assosierte, de som handler på vegne av et selskap som
ønsker å kjøpe seg fordeler de ikke skal ha – for å si det enkelt.
Hensikten med forslaget er nettopp at man ikke skal slippe unna
sitt ansvar for ikke å drive med korrupsjon ved å bruke mellommenn. Men
det kan være noe i at det skal utredes noe mer hva som er de funksjonelle
kravene, og vi setter også vår ære i at særlig når det gjelder straffelovgivningen,
skal vi være presise.
Det jeg derimot vil advare om, er
at Økokrim også sier at det er et større bilde. Man kan jo tenke
seg dette som et generelt oppspill til selskapenes generelle ansvar
når det gjelder etterlevelse av andre lover og regler, og man problematiserer
hvorfor korrupsjon er så spesielt viktig. Til det vil jeg bare si:
Korrupsjon er et av de mest ødeleggende samfunnsfenomener. Derfor
skal det løftes frem, og derfor er jeg også veldig tilfreds med,
på vegne av forslagsstillerne, at komiteen nettopp har gitt den
klare bestillingen at straffeloven § 389 skal ha denne tilføyelsen
etter de prinsippene som komiteen har anvist.
Statsråd Per-Willy Amundsen [12:39:57 ] : Bekjempelse av økonomisk
kriminalitet står høyt på regjeringens dagsorden. Korrupsjon er
svært samfunnsskadelig, særlig internasjonalt. Regjeringen er derfor
opptatt av å ha en tydelig og effektiv korrupsjonslovgivning. Jeg
stiller meg positiv til lovendringer som kan bidra til nettopp det.
Jeg er enig med komiteen i at det bør vurderes om reglene om straffansvar
for korrupsjon kan bli tydeligere og mer effektive.
Jeg slutter meg også til at den
internasjonale utviklingen, f.eks. i Storbritannia, kan gi inspirasjon
til forbedringer. Som komiteen peker på, er det likevel ikke gitt
at britiske regler kan overføres til norsk rett. Det er mulig at
norske selskaper bør kunne holdes ansvarlig for korrupsjon begått
av andre tilknyttede personer og oppdragsgivere enn i dag. Dette
vil en utredning og en høring kunne gi et nærmere svar på.
Jeg er usikker på om løsningen inspirert
av britisk rett er riktig på akkurat dette punktet. Et utvidet ansvar
kan likevel tenkes gjennomført på flere forskjellige måter, og dette
er noe departementet vil utrede nærmere.
Et prinsipp om at godt anti-korrupsjonsarbeid
skal lede til straffrihet, kan være egnet til å belønne selskaper
som tar anti-korrupsjon på alvor. Også i dag vil forebyggende innsats
ha betydning for om foretaksstraff skal ilegges. Det kan likevel
vurderes å tydeliggjøre hva som kreves av forebyggende produksjonsarbeid
i norske selskaper. De britiske reglene bygger likevel på dette
punktet på prinsipper som er fremmed for norsk strafferett. Dersom
forebyggende tiltak i selskapet lettere skal føre til straffrihet
enn i dag, bør dette gjøres på en måte som passer bedre inn i norsk
rett. Det er også viktig at reglene gir selskapet incentiver til
faktisk å forebygge korrupsjon, ikke bare gjennomføre minimumstiltak.
Dette er blant de spørsmålene som må vurderes, og hvor en alminnelig
høring vil kunne gi nyttige innspill.
Jeg slutter meg til forslagsstillerne
og komiteens syn på viktigheten av å bekjempe korrupsjon. Jeg ser
derfor frem til å følge opp dette initiativet og kommer tilbake
til Stortinget med forslag til hvordan korrupsjonsreglene kan gjøres
både tydeligere og mer effektive.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.