Stortinget - Møte torsdag den 23. mars 2017

Dato: 23.03.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 207 L (2016–2017), jf. Prop. 35 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:18:22]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i passloven og ID-kortloven (nektelse av reisedokumenter) (Innst. 207 L (2016–2017), jf. Prop. 35 L (2016–2017))

Talere

Peter Christian Frølich (H) [] (ordfører for saken): Regjeringen har denne perioden levert en rekke gode forslag for å håndtere problemet med radikalisering og fremmedkrigere. Dette forslaget er et av mange gode i en lang rekke. Det kommer til å gjøre det lettere for politiet å nekte pass eller inndra pass til personer man frykter skal delta i fremmedkrig for f.eks. ISIL. Vår klare vurdering er at dette er et godt og viktig tiltak.

Radikaliserte personer som har lyst til å dra ut, kan kanskje være noen amatører på den dagen de reiser, men dersom de skulle ha flaks og komme tilbake med livet i behold, så er det med stor fare for at de har lavere empati, men større evne og vilje til å drepe. Det er noe vi ønsker å hindre, og dette forslaget kommer til å gi myndighetene våre de verktøyene som trengs for å gjøre nettopp det. Ved å hindre bevegelsesfriheten gjør man det vanskelig for dem å bevege seg via flere land, og det gjør det også lettere å pågripe og eventuelt arrestere ved grensepasseringer.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg tar ordet mest av alt for å gi en stemmeforklaring. Venstre kommer til å stemme imot de foreslåtte endringene i passloven og ID-loven i denne saken.

Dette er en sak med for så vidt kjente mønster fra tidligere debatter og saker, der det på bakgrunn av trusselvurderinger bes om flere virkemidler for politiet og PST, og der forsvarsadvokater og rettshjelpsforeninger i høringsrunden uttrykker motstand med bakgrunn i at forslagene vil kunne redusere rettssikkerheten.

Venstre er et liberalt parti og lytter alltid til argumenter om rettssikkerhet. Selv om vi ikke alltid kommer til samme konklusjon som de gruppene jeg nevnte, gjør vi det i denne saken. Vi er generelt bekymret for en utvikling der summen av stadig flere virkemidler og stadig lavere beviskrav er ukjent.

Vi konstaterer at det allerede finnes en lovhjemmel om adgang til å nekte pass der det er skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet. Vi konstaterer også at skjellig grunn gir en viktig rettssikkerhetsgaranti, og at det ikke vises til konkrete eksempler som underbygger at det er krav til skjellig grunn som er årsaken til at bestemmelsen ikke benyttes, og at det derfor er behov for en ny bestemmelse med lavere beviskrav.

Folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og terrorhandlinger er grusomme forbrytelser, men alt er allerede ulovlig og dekket av gjeldende ordlyd. Vi konstaterer derfor at departementet har uttrykt forståelse for de argumenter jeg har gjengitt nå, men at konklusjonen er at man ønsker å nekte pass der det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for lovbrudd. Det ønsker ikke Venstre å støtte.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg er glad for at Stortinget i dag vedtar endringer i passloven og ID-kortloven for å gjøre det enklere å nekte å utstede eller tilbakekalle pass og nasjonalt ID-kort med reiserett dersom det er grunn til å tro at en person har som formål å begå terrorhandlinger eller terrorrelaterte handlinger. Forslaget åpner i tillegg for å nekte å utstede eller tilbakekalle pass når det er grunn til å tro at formålet er å begå krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord.

Forslaget er fremmet på bakgrunn av at mange har reist til Syria og Irak for å slutte seg til ISIL. Selv om antallet personer som reiser til disse områdene, er redusert den siste tiden, er forslaget fremdeles viktig og aktuelt. Forslaget tar også sikte på å møte fremtidige situasjoner og andre trusselbilder enn dem vi står overfor i dag, og bestemmelsene vil dermed også kunne bidra til å forhindre svært alvorlige handlinger i fremtiden.

Også etter gjeldende regelverk er det adgang til å tilbakekalle pass dersom det er skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er å begå denne typen handlinger. I dag kreves det dermed sannsynlighetsovervekt for at formålet med reisen er slik ulovlig virksomhet. Et slikt sannsynlighetskrav kan være vanskelig å oppfylle, noe som gjør at bestemmelsen er lite brukt i dag.

Etter forslaget som behandles her i dag, vil det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, men det må foreligge objektive holdepunkter for at personen har til formål å reise ut for å begå den typen alvorlige handlinger som forslaget retter seg mot. Terskelen senkes dermed noe, noe jeg mener er både viktig og forsvarlig med tanke på å forhindre denne typen svært alvorlige lovbrudd, som har både høye strafferammer og et omfattende skadepotensial. Selv om man med dette forslaget ikke vil kunne hindre alle personer som ønsker å reise ut for å bli fremmedkrigere eller begå andre typer straffbare handlinger, vil man muligens kunne stanse noen der terskelen for å nekte pass i dag er for høy.

Det er viktig å være klar over at nektelse av pass griper inn i retten til bevegelsesfrihet og retten til å forlate sitt eget land, som følger både av Grunnloven og av internasjonale menneskerettigheter. Det er også ankepunktet fra noen av dem som er kritiske til forslaget. Jeg mener like fullt at dette forslaget er riktig og nødvendig, og ikke minst et tiltak som tar på alvor et problem som for få år siden var fullstendig ukjent for oss. Tiltaket skal derfor ikke benyttes med mindre tungtveiende grunner taler for det. Det er flere mekanismer i forslaget som skal sikre dette, og som også ivaretar den berørtes rettigheter. Selv om vilkårene er oppfylt, må det i hvert enkelt tilfelle vurderes konkret om pass skal nektes. Avgjørelsen vil være et enkeltvedtak som skal begrunnes, og som kan påklages. Det er også mulighet til å bringe vedtaket inn for domstolene. Videre vil det bli fastsatt i passforskriften at vedtaket er tidsbegrenset, slik at det minst hvert år må fattes nytt vedtak dersom vilkårene fremdeles er oppfylt.

Jeg er glad for at en enstemmig komité har sluttet seg til forslaget. Det er viktig å ha effektive virkemidler, både for å hindre at svært alvorlige handlinger begås i konfliktområder, og fordi personer som returnerer, kan representere en trussel mot Norge og norske interesser.

Peter Christian Frølich (H) []: Jeg ønsker bare kort å kommentere innlegget fra representanten Kjenseth, som har rett i at vi har en hjemmel for dette i dag. Det er bare ett stort problem, og det er at den ikke er god nok når det kommer til de praktiske realitetene. Det er, som statsråden også påpekte, en hjemmel som ikke er brukt i den utstrekning den kanskje burde vært brukt. Vi kan se for oss eksempler hvor det f.eks. er tidskritisk, men hvor hjemmelen kanskje ikke har strukket til. Det er et sterkt ønske fra politiet om å få adgang til dette.

Jeg er helt enig med representanten Kjenseth i at vi selvfølgelig skal vise tilbakeholdenhet. Vi skal ikke hoppe automatisk etter alt som politiet måtte ønske av virkemidler i håndteringen av dette vanskelige problemet. Men det er noen viktige ting å huske på. Dette er ikke straff. Det er forvaltning. Det er en viktig nyanse oppi dette. Det andre er at det fortsatt er betryggende klageadganger både i forvaltningssporet og senere også i domstolssporet, dersom det skulle være ønskelig å påklage.

At rettssikkerhetsmekanismene er ivaretatt, er betryggende og egentlig en tindrende klar forutsetning for å kunne slutte seg til det. Og etter at komiteen er forsikret om at de mekanismene er på plass, synes jeg det er gledelig at vi også avgir en enstemmig innstilling. Selv om det kanskje ikke blir et helt enstemmig vedtak i Stortinget, er det i alle fall et veldig viktig vedtak Stortinget fatter i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.