Peter Christian Frølich (H) [12:18:47 ] (ordfører for saken):
Regjeringen har denne perioden levert en rekke gode forslag for
å håndtere problemet med radikalisering og fremmedkrigere. Dette
forslaget er et av mange gode i en lang rekke. Det kommer til å
gjøre det lettere for politiet å nekte pass eller inndra pass til
personer man frykter skal delta i fremmedkrig for f.eks. ISIL. Vår
klare vurdering er at dette er et godt og viktig tiltak.
Radikaliserte personer som har lyst
til å dra ut, kan kanskje være noen amatører på den dagen de reiser,
men dersom de skulle ha flaks og komme tilbake med livet i behold,
så er det med stor fare for at de har lavere empati, men større
evne og vilje til å drepe. Det er noe vi ønsker å hindre, og dette
forslaget kommer til å gi myndighetene våre de verktøyene som trengs
for å gjøre nettopp det. Ved å hindre bevegelsesfriheten gjør man
det vanskelig for dem å bevege seg via flere land, og det gjør det
også lettere å pågripe og eventuelt arrestere ved grensepasseringer.
Ketil Kjenseth (V) [12:20:35 ] : Jeg tar ordet mest av alt
for å gi en stemmeforklaring. Venstre kommer til å stemme imot de
foreslåtte endringene i passloven og ID-loven i denne saken.
Dette er en sak med for så vidt
kjente mønster fra tidligere debatter og saker, der det på bakgrunn
av trusselvurderinger bes om flere virkemidler for politiet og PST,
og der forsvarsadvokater og rettshjelpsforeninger i høringsrunden
uttrykker motstand med bakgrunn i at forslagene vil kunne redusere
rettssikkerheten.
Venstre er et liberalt parti og
lytter alltid til argumenter om rettssikkerhet. Selv om vi ikke
alltid kommer til samme konklusjon som de gruppene jeg nevnte, gjør
vi det i denne saken. Vi er generelt bekymret for en utvikling der summen
av stadig flere virkemidler og stadig lavere beviskrav er ukjent.
Vi konstaterer at det allerede finnes
en lovhjemmel om adgang til å nekte pass der det er skjellig grunn
til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet. Vi konstaterer også
at skjellig grunn gir en viktig rettssikkerhetsgaranti, og at det
ikke vises til konkrete eksempler som underbygger at det er krav
til skjellig grunn som er årsaken til at bestemmelsen ikke benyttes,
og at det derfor er behov for en ny bestemmelse med lavere beviskrav.
Folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser
mot menneskeheten og terrorhandlinger er grusomme forbrytelser,
men alt er allerede ulovlig og dekket av gjeldende ordlyd. Vi konstaterer
derfor at departementet har uttrykt forståelse for de argumenter
jeg har gjengitt nå, men at konklusjonen er at man ønsker å nekte
pass der det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for lovbrudd.
Det ønsker ikke Venstre å støtte.
Statsråd Per-Willy Amundsen [12:22:30 ] : Jeg er glad for at
Stortinget i dag vedtar endringer i passloven og ID-kortloven for
å gjøre det enklere å nekte å utstede eller tilbakekalle pass og
nasjonalt ID-kort med reiserett dersom det er grunn til å tro at
en person har som formål å begå terrorhandlinger eller terrorrelaterte
handlinger. Forslaget åpner i tillegg for å nekte å utstede eller
tilbakekalle pass når det er grunn til å tro at formålet er å begå
krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord.
Forslaget er fremmet på bakgrunn
av at mange har reist til Syria og Irak for å slutte seg til ISIL.
Selv om antallet personer som reiser til disse områdene, er redusert
den siste tiden, er forslaget fremdeles viktig og aktuelt. Forslaget tar
også sikte på å møte fremtidige situasjoner og andre trusselbilder
enn dem vi står overfor i dag, og bestemmelsene vil dermed også
kunne bidra til å forhindre svært alvorlige handlinger i fremtiden.
Også etter gjeldende regelverk er
det adgang til å tilbakekalle pass dersom det er skjellig grunn
til å tro at formålet med reisen er å begå denne typen handlinger.
I dag kreves det dermed sannsynlighetsovervekt for at formålet med
reisen er slik ulovlig virksomhet. Et slikt sannsynlighetskrav kan
være vanskelig å oppfylle, noe som gjør at bestemmelsen er lite
brukt i dag.
Etter forslaget som behandles her
i dag, vil det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, men det må foreligge
objektive holdepunkter for at personen har til formål å reise ut
for å begå den typen alvorlige handlinger som forslaget retter seg
mot. Terskelen senkes dermed noe, noe jeg mener er både viktig og
forsvarlig med tanke på å forhindre denne typen svært alvorlige
lovbrudd, som har både høye strafferammer og et omfattende skadepotensial.
Selv om man med dette forslaget ikke vil kunne hindre alle personer som
ønsker å reise ut for å bli fremmedkrigere eller begå andre typer
straffbare handlinger, vil man muligens kunne stanse noen der terskelen
for å nekte pass i dag er for høy.
Det er viktig å være klar over at
nektelse av pass griper inn i retten til bevegelsesfrihet og retten
til å forlate sitt eget land, som følger både av Grunnloven og av
internasjonale menneskerettigheter. Det er også ankepunktet fra noen
av dem som er kritiske til forslaget. Jeg mener like fullt at dette
forslaget er riktig og nødvendig, og ikke minst et tiltak som tar
på alvor et problem som for få år siden var fullstendig ukjent for
oss. Tiltaket skal derfor ikke benyttes med mindre tungtveiende
grunner taler for det. Det er flere mekanismer i forslaget som skal
sikre dette, og som også ivaretar den berørtes rettigheter. Selv
om vilkårene er oppfylt, må det i hvert enkelt tilfelle vurderes
konkret om pass skal nektes. Avgjørelsen vil være et enkeltvedtak
som skal begrunnes, og som kan påklages. Det er også mulighet til
å bringe vedtaket inn for domstolene. Videre vil det bli fastsatt
i passforskriften at vedtaket er tidsbegrenset, slik at det minst
hvert år må fattes nytt vedtak dersom vilkårene fremdeles er oppfylt.
Jeg er glad for at en enstemmig
komité har sluttet seg til forslaget. Det er viktig å ha effektive
virkemidler, både for å hindre at svært alvorlige handlinger begås
i konfliktområder, og fordi personer som returnerer, kan representere en
trussel mot Norge og norske interesser.
Peter Christian Frølich (H) [12:27:04 ] : Jeg ønsker bare kort
å kommentere innlegget fra representanten Kjenseth, som har rett
i at vi har en hjemmel for dette i dag. Det er bare ett stort problem,
og det er at den ikke er god nok når det kommer til de praktiske
realitetene. Det er, som statsråden også påpekte, en hjemmel som
ikke er brukt i den utstrekning den kanskje burde vært brukt. Vi kan
se for oss eksempler hvor det f.eks. er tidskritisk, men hvor hjemmelen
kanskje ikke har strukket til. Det er et sterkt ønske fra politiet
om å få adgang til dette.
Jeg er helt enig med representanten
Kjenseth i at vi selvfølgelig skal vise tilbakeholdenhet. Vi skal
ikke hoppe automatisk etter alt som politiet måtte ønske av virkemidler
i håndteringen av dette vanskelige problemet. Men det er noen viktige
ting å huske på. Dette er ikke straff. Det er forvaltning. Det er
en viktig nyanse oppi dette. Det andre er at det fortsatt er betryggende
klageadganger både i forvaltningssporet og senere også i domstolssporet,
dersom det skulle være ønskelig å påklage.
At rettssikkerhetsmekanismene er
ivaretatt, er betryggende og egentlig en tindrende klar forutsetning
for å kunne slutte seg til det. Og etter at komiteen er forsikret
om at de mekanismene er på plass, synes jeg det er gledelig at vi også
avgir en enstemmig innstilling. Selv om det kanskje ikke blir et
helt enstemmig vedtak i Stortinget, er det i alle fall et veldig
viktig vedtak Stortinget fatter i dag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.