Martin Kolberg (A)[16:26:43] (komiteens leder og ordfører for saken): Alle utlendinger som skal arbeide i Norge, må registreres i folkeregisteret, enten med et fødselsnummer eller med et såkalt D-nummer. Det siste er for dem som skal oppholde seg i Norge i mindre enn seks måneder.

Siden 2004 har tilstrømningen av arbeidstakere og dermed skattytere fra Europa økt, samtidig som skatteforvaltningen i utgangspunktet er tilrettelagt og organisert for norske statsborgere med fødselsnummer. Det har ført til at skattleggingen av denne gruppen har blitt omfattende og ressurskrevende. Riksrevisjonens mål med undersøkelsen har vært å vurdere skatteetatens innsats for å bidra til korrekt og effektiv fastsettelse av skatt for utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge.

Riksrevisjonen har i henhold til sin rapport gjort disse hovedfunnene:

• Det er mange feil i ligningsfastsettelsene for utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende som i mange tilfeller skyldes et komplisert regelverk.

• Kvaliteten på D-nummerbasen i folkeregisteret er ikke god nok i den forstand at det er usikkert hvor mange av personene med D-nummer i skattemanntallet som har en aktiv tilknytning til Norge.

• Det er svakheter ved ID-kontrollen av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende. Det karakteriseres som en alvorlig svakhet.

Etter Riksrevisjonens syn har ikke Finansdepartementet lagt godt nok til rette for å oppnå riktig beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold.

De anbefalingene Riksrevisjonen konkret gir Finansdepartementet, er at man

• vurderer mulighetene for regelverksendringer, som kan bidra til riktigere og mer effektiv beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold

• sammen med Skattedirektoratet iverksetter tiltak, slik at det bare er personer med aktiv tilknytning til Norge som er registrert med D-nummer i skattemanntallet

• sammen med de berørte departementer vurderer å innføre ID-kontroll ved personlig frammøte for utenlandske næringsdrivende for å kunne drive virksomhet i Norge – jeg vil legge til her og skal komme litt tilbake til det: Hvordan kan man gi ID-nummer uten å kontrollere hvem det egentlig handler om?

• vurderer hvordan skatteetaten kan styrke innsatsen overfor utenlandske næringsdrivende, slik at disse i større grad etterlever regelverket.

Som presidenten sa, er jeg sakens ordfører, og jeg gjør oppmerksom på at Senterpartiet har egne merknader i denne saken, som avviker i hvert fall noe fra resten av komiteens, og jeg antar at representanten Lundteigen selv vil redegjøre for det på riktig sted i debatten.

Det er selvfølgelig slik at riktig skatt fastsatt til rett tid er et hovedmål for skatteetaten, jf. Finansdepartementets årlige budsjettproposisjoner. Det er noe vi alle mener. Det er videre et målkrav at 98 pst. av alle skatteoppgjør skal være uten endring.

Utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold omfattes ofte av ulike sett med regler, som i tillegg til norske skatteregler kan være regler for utenlandske statsborgere, hjemlandets regler og skatteavtaler. Og når det i tillegg er utfordringer knyttet til språk, kort oppholdstid og dårlig kjennskap til det norske skattesystemet, er ikke flertallet i komiteen overrasket over at målkravet på 98 pst. ikke nås for denne gruppen. Det er derfor bra og nødvendig at skatteetaten har iverksatt tiltak på området, og at departementet følger opp dette i sin styringsdialog. Informasjonen må dessuten bedres i den forstand at kunnskap om norske skatteregler må nå ut til dem det gjelder.

Regelverket i disse sakene er komplisert for saksbehandlerne i skatteetaten. Det kan føre til at like saker behandles ulikt, og at skattyteren blir utsatt for forskjellsbehandling. Alle skatteregionene ønsker en forenklet beskatning for deler av gruppen av utenlandske skattytere, og det har de gitt uttrykk for en stund.

Så langt tilbake som i 2008 tok de opp dette med Skattedirektoratet. Når Finansdepartementet skal svare på det, viser de til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som utreder en eventuell innføring av enklere skatte-, innkrevings- og fastsettingsregler for utenlandske arbeidstakere, og at finansministeren avventer arbeidsgruppens rapport før hun vil gjøre noe. Problemet er bare at arbeidsgruppens rapport skulle vært ferdig ved utgangen av 2014, uten at finansministeren har etterspurt den.

Et annet av Riksrevisjonens funn er at kvaliteten på D-nummerbasen ikke er god nok fordi

1. det er usikkert hvor mange i skattemanntallet som har en aktiv tilknytning til Norge, og

2. det er svakheter ved ID-kontrollen.

Opprydding i D-nummerbasen er, slik vi leser svaret til Riksrevisjonen, igangsatt, og det er bra.

Langt mer alvorlig, og dette mener komiteen, er det at utenlandske næringsdrivende får skaffe seg D-nummer uten reell ID-kontroll. At det er mulig å skaffe seg et slikt nummer uten kontroll, f.eks. ved å få det rekvirert fra Brønnøysundregistrene, kan få alvorlige konsekvenser og kan umulig være i pakt med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. At kriminelle på denne måten kan skaffe seg oppdrag fra det offentlige eller urettmessig utnytte offentlige ordninger og systemer, bør nå rett og slett stanses.

Riksrevisjonens anbefaling om at departementet sammen med andre berørte departementer må vurdere å innføre ID-kontroll ved personlig frammøte for utenlandske næringsdrivende for å kunne drive virksomhet i Norge, må nå følges opp, mener Stortinget. Men ikke bare det, arbeidet må nå rett og slett gis nødvendig prioritet.

Finansdepartementet bør også påskynde det tverretatlige og tverrdepartementale arbeidet som pågår for å forbedre identitetsforvaltningen i Norge.

Alvoret fra komiteens side blir understreket ved at vi mener at Riksrevisjonen bør følge opp dette arbeidet videre.

Gjermund Hagesæter (FrP) [16:35:23]: Det er brei einigheit i komiteen i denne saka, og saksordføraren har gjort greie for saka. Dette er ei undersøking som omfattar inntektsåra 2012– 2014, slik at desse tala er ikkje heilt oppdaterte i forhold til dei tiltaka som er gjorde dei siste åra. Dette er heller ikkje noka ny problemstilling, men det er ei viktig problemstilling, som vi må ha fokus på, og som eg også veit at regjeringa har fokus på.

Noreg har ei veldig høg skatteinnbetaling, ein veldig høg skattemoral, og det er viktig at vi bevarer det også for framtida. Mange av dei utanlandske arbeidstakarane som kjem til Noreg, kjem frå land som har ei vesentleg lågare skatteinnbetaling og ein vesentleg lågare skattemoral enn det ein har i Noreg. Derfor er dette ei sak som ein er nøydd til å ha fokus på.

I 2014 var det 350 000 personar i skattemanntalsgruppene som hadde mellombels opphald i Noreg. Dette utgjer 8,3 pst. av landets skattytarar. Det er altså ein betydeleg del dette gjeld. Eg er glad for at Finansdepartementet har sett ned ei arbeidsgruppe som skal greie ut ei eventuell innføring av enklare skatte-, innkrevjings- og fastsetjingsreglar for utanlandske arbeidstakarar. Eg trur det er eit viktig bidrag at ein ser på om dette kan gjerast enkelt, slik at utanlandske arbeidstakarar i alle fall ikkje bruker som ei unnskyldning når det gjeld å betale den skatten dei skal, at dei ikkje skjøner dei norske skattereglane.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:37:58]: Dette er en utrolig viktig sak, og jeg må si at jeg er ganske forundret over hvor liten deltakelse det er i debatten.

Jeg vil takke Riksrevisjonen for nok en gang en godt utført jobb.

Det er i 2014 350 000 mennesker som er på midlertidig oppdrag i Norge, og i 2014 var det 100 500 som fikk nye D-nummer. Det er altså svært mange mennesker som er inne i det temaet som vi nå drøfter, og som Riksrevisjonen har lagt fram for kontrollkomiteen.

Det gjelder midlertidig opphold i inntil seks måneder i Norge, hvor Riksrevisjonen påpeker at det er mange feil og for liten oppfølging av utenlandske skattytere. Skattleggingen preges av komplisert regelverk og liten oversikt. Her kunne regjeringa satt i gang med sitt arbeid mot tidstyvene, men det har vi ikke hørt noe om, for her er det virkelig tidstyver, her er det virkelig komplekst, her er det virkelig mange mennesker som er engasjert, og som ber om mer kompetanse for å gå inn i alle de irrganger som er her, for her er det regelverk som omfatter både norsk regelverk og utenlandsk regelverk – meget kompliserte forhold. Det er noe av årsaken til Riksrevisjonens sterke kommentarer, for Riksrevisjonen karakteriserer den jobben som Finansdepartementet og skatteetaten har gjort, som kritikkverdig.

Som det er sagt før meg, fikk vi en utvidelse av EØS-området i 2004 – en utvidelse som omfattet svært mange mennesker som hadde en helt annerledes inntekts-, lønns- og arbeidssituasjon enn i Norge. Når formålet er friest mulig bevegelse av arbeidsfolk mellom EU og disse landene, blir det naturlig nok en kraftig økt tilstrømming av arbeidsfolk til Norge. Mange er her på midlertidig basis, og de er da regulert av det såkalte utsendingsdirektivet, som regulerer hvilke arbeids- og ansettelsesforhold som skal gjelde når arbeidstakerne midlertidig utsendes på arbeidsoppdrag i et annet medlemsland, som det så fint heter. Formålet med direktivet var å lette utveksling av tjenester mellom medlemslandene og sikre arbeidstakernes rettigheter, herunder å hindre sosial dumping, dvs. i Norges tilfelle at norske lønns- og ansettelsesforhold også får anvendelse for arbeidstakere som utsendes til Norge.

Det er jo ganske opplagt at direktivet sjølsagt ikke sikrer lik lønn for likt arbeid på samme sted i Norge, og det er nå et tema i EU. Arbeidskommissæren, Thyssen, har i møte i Europaparlamentet sagt at hvis ikke EU blir bedre på dette området, vil den sosiale og politiske uroen som er i Europa, forsterke seg ytterligere. Men her er det en grunnleggende uenighet mellom land innenfor unionen, for dette handler om hvilke konkurransefortrinn folk fra lavinntektsland i EU skal ha dersom en f.eks. kommer til Norge. Hvis en må arbeide i Norge under norske lønns- og arbeidsbetingelser, er det jo ikke noen fordel for norske arbeidsgivere å bruke den typen arbeidskraft, snarere tvert imot, sjøl om de er utrolig flinke og flittige.

Vi er altså i en situasjon hvor dette er utrolig krevende. Det har ført til at forholdene i norsk arbeidsliv har utviklet seg i negativ retning, med større utrygghet og større forskjeller mellom folk, enten de er sjølstendig næringsdrivende eller lønnsmottakere.

Riksrevisjonens forvaltningsrapport understreker videre at myndighetenes kontroll med korrekt D-nummer til utlendinger som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder, og korrekt innrapportering av inntekt for beskatning, enten personen er lønnsmottaker eller kaller seg sjølstendig næringsdrivende, og jeg understreker «kaller seg sjølstendig næringsdrivende», er svært mangelfull. Det fører da til at det blir en svært urettferdig konkurranse, også mellom de næringsdrivende i Norge, mellom dem som følger norsk sed og skikk og kultur, og dem som er villige til å operere i et grenseland, og ut over et grenseland, sånn at man ikke betaler inn de nødvendige skatter og avgifter.

Som flere har sagt: Det statsråd Siv Jensen her har skrevet til Riksrevisjonen, er at statsråden er godt kjent med saken. De er godt kjent med saken i departementet og i skatteetaten, men det er svært uforpliktende svar fra statsråden når Riksrevisjonen spør om statsrådens videre oppfølging. Ifølge Riksrevisjonen blir det sagt at det er vanskelig for etaten og har høy risiko, at likningen kan bli bedre, at det knyttes til egenskaper ved disse skattyterne som skatteetaten i begrenset grad kan påvirke, og at andelen utenlandske næringsdrivere som leverer sjølmelding, har vært for lav – en rekke sånne beskrivelser som viser at det er noe som er riv ruskende galt. Statsråden skriver at en i samråd med andre departementer vil vurdere om flere personer kan og bør bli avkrevd å møte til ID-kontroll for å få rekvirert D-nummer. Statsråden skriver også at «det neppe er realistisk at enhver person med et kort arbeidsforhold eller oppdrag i Norge vil kunne møte til id-kontroll». Det er ganske spesielt, når vi vet at kvaliteten på D-nummerbasen ikke er god nok, for det er usikkerhet om hvor mange i skattemanntallet som har aktiv tilknytning til Norge, og det er svakheter ved sjølve ID-kontrollen.

Dette er altså en situasjon hvor det etter Senterpartiets vurdering er en manglende prioritering av de viktige temaene som Riksrevisjonen tar opp. Korrekt skatte- og avgiftsinnkreving er grunnleggende viktig for et velorganisert nærings- og arbeidsliv, og uten dette blir det ingen rettferdig konkurranse om oppdrag og jobber. Statsrådens svar på denne rapporten fra Riksrevisjonen kaster derfor klarere lys over hva regjeringa Solberg mener med sine formuleringer i Prop. 1 S for 2016–2017, tilrådning fra Arbeids- og sosialdepartementet, på side 11, under overskriften «Et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv»:

«Et velfungerende arbeidsliv med gode arbeidsvilkår uten organisert arbeidslivskriminalitet er avgjørende både for den enkelte arbeidstaker og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer skal videreutvikles i nært samarbeid med bransjene selv, og styrket myndighetssamarbeid skal bidra til en helhetlig innsats mot arbeidslivskriminalitet.»

Det er sterke formuleringer. Det er flotte formuleringer, samtidig som forholdene i arbeidslivet ikke er som de skal være. Det er noe som Stortinget må ta mye klarere fatt i, og jeg håper at flere partier tar fatt i dette spørsmålet, for dette er noe som mange arbeidsfolk merker hver eneste dag, at her er ikke konkurransen rett. Det er også mange arbeidsgivere som ser at en blir utkonkurrert fordi de useriøse aktørene vinner over de seriøse aktørene.

Senterpartiet slutter seg til Riksrevisjonens fire anbefalinger, samtidig som statsråden snarest må påse at den innførte ID-kontrollen med frammøte for utlendinger som skal arbeide i Norge, blir realisert. Etter Senterpartiets vurdering kan det ikke tildeles D-nummer uten sånt frammøte, og det er en viktig del av grunnmuren i et seriøst arbeidsliv. Vi ber i våre merknader om at statsråden kommer tilbake til Stortinget i løpet av 2017, nå på våren, for å vise hva som er skjedd.

Til slutt: Jeg er glad for det representanten Kolberg sa, hvor han stilte spørsmålstegn ved hvordan i all verden det kan gis D-nummer uten et personlig frammøte. D-nummeret er det sentrale, her må en være sikker på at det er korrekt. Det er viktig at vi får økt oppmerksomhet på dette temaet. Jeg vil igjen gi honnør til Riksrevisjonen, som har tatt det opp, og håper at det kan bli en større debatt om dette i mange sammenhenger i Stortinget framover.

Ingunn Gjerstad (SV) [16:47:08]: I januar var eg i Bosnia for første gong, fordi fagforeininga mi har eit solidaritetsprosjekt med fagbevegelsen der. Der er det ca. 45 pst. arbeidsløyse og elles mange utfordringar, med korrupsjon osv. Men opplegget i Bosnia er slik at alle arbeidsgjevarar betaler inn skatt for sine tilsette, slik at dei som har arbeid, er ikkje vande til å ordna opp i desse tinga sjølve. Bosnia er ikkje med i EU og den frie arbeidsinnvandringa som vi har her, men mange i Bosnia har kroatisk pass, og dei kan reisa rundt på den måten dersom dei er så heldige. Men kulturen deira tilseier altså ikkje at dei er vande med å betala inn, slik som også Hagesæter var inne på. Det betyr at då må vi hjelpa til enda meir. Eg høyrer til dei som ønskjer arbeidsinnvandrarar velkomne hit, men vi er nøydde til å ha reguleringar og system som gjer at det ikkje blir slik som denne rapporten avdekkjer.

Eg deler representanten Kolbergs syn, og også Lundteigen synest eg har tilført mykje klokt i denne debatten. Men det verkar for meg som om den sitjande regjeringa ikkje vil gå langt nok inn i å sjå kor stort problem for vårt samfunn vi har fått på desse felta, som omhandlar at det kjem så store mengder med folk inn i arbeidslivet vårt. Eg håpar at vi kan ha debattar som gjer at vi til hausten kan få sett saman eit fleirtal som vil gå enda meir grundig til verks. I mellomtida må vi sørgje for at folk møter opp og får seg D-nummer, og at ein ikkje berre kan få det tilsendt, når det er slik som Riksrevisjonen har lagt fram her.

Statsråd Siv Jensen [16:49:47]: Riksrevisjonen har i sin undersøkelse påpekt at det er mange feil ved skattleggingen av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende. Jeg har i dialogen med Riksrevisjonen gitt klart uttrykk for at beskatningen av disse gruppene kan bli bedre. Skatteetaten er klar over disse forholdene og har bl.a. brukt store ressurser til veiledning og kontroll av disse gruppene.

Samtidig er det viktig å minne om at beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende er krevende og et område med høy iboende risiko. Forholdene som Riksrevisjonen trekker frem, kan i stor grad knyttes til egenskaper ved disse skattyterne, som skatteetaten i begrenset grad kan påvirke, f.eks. språkferdigheter, mindre kjennskap til det norske skattesystemet, kort oppholdstid og færre tredjepartsopplysninger.

Som varslet i min tilbakemelding til Riksrevisjonen følger jeg opp skatteetatens arbeid for å møte disse utfordringene i styringsdialogen. Det iverksettes nå en rekke tiltak som følger opp Riksrevisjonens anbefalinger, og jeg skal nevne noen.

Det første er regelverksforenklinger. Jeg vil om kort tid sende på høring et forslag om en forenklet beskatningsordning for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i Norge. Utenlandske arbeidstakere utgjør den vesentlige andelen av gruppen utenlandske skattytere som Riksrevisjonen har undersøkt. En slik ordning vil være betydelig enklere å forholde seg til for disse skattyterne, og flere utenlandske arbeidstakere vil bli skattlagt riktigere etter reglene. Ordningen vil også være enklere å administrere for skatteetaten.

Det andre er opprydding i D-nummerdatabasen. Skatteetaten har tidligere fått i oppdrag fra Finansdepartementet å rydde i Folkeregisterets D-nummerdatabase. Nå i januar ble om lag 1 million D-nummer markert som inaktive i databasen. Etaten har samtidig innført en tidsbegrensning på fem år for nye og aktive D-numre. Disse tiltakene vil bidra til at de personene med D-nummer som tas opp i skattemanntallet, faktisk har en aktiv tilknytning til Norge. Utenlandske arbeidstakere med inaktivt D-nummer må møte til ny ID-kontroll ved søknad om nytt skattekort.

Det tredje området er ID-kontroll. Skatteetaten overtok 1. januar i år ansvaret for ID-kontroll ved rekvirering av D-nummer fra Nav, Helfo, Brønnøysundregistrene og banker. Det gir en ID-kontroll med høy kvalitet. Skatteetaten har dessuten iverksatt nye tiltak for å øke andelen utenlandske arbeidstakere som møter til ID-kontroll.

Så har jeg merket meg at Riksrevisjonen og komiteen ser alvorlig på at utenlandske næringsdrivende kan få D-nummer via Brønnøysundregistrene uten å ha vært til ID-kontroll. Det er fortsatt slik at det er rekvirentene som skal avgjøre hvem som skal møte til ID-kontroll. Som en del av oppdraget med å overta selve ID-kontrollen for andre rekvirenter er Skattedirektoratet bedt om å kartlegge hvilke grupper som skal til skatteetaten for ID-kontroll. Det arbeidet pågår nå, bl.a. i samarbeid med Brønnøysundregistrene. Jeg følger opp dette i samråd med andre berørte departementer.

Som en del av den pågående moderniseringen av Folkeregisteret utvikles også funksjonalitet som synliggjør på hvilket grunnlag en identitet er registrert. Det vil fremgå av registeret om det er gjennomført ID-kontroll eller ikke. Dette vil gi brukerne av Folkeregisteret et bedre informasjonsgrunnlag og gjøre det mulig å redusere risikoen for misbruk av offentlige ordninger og systemer ved f.eks. arbeidslivskriminalitet og trygdemisbruk.

Det skal i henhold til regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet også utredes om én etat skal ha et mer helhetlig ansvar for ID-forvaltningen for EØS-borgerne. Det skal også utredes en knytning ved biometri mellom Folkeregisteret, passregisteret og utlendingsregisteret.

Samlet sett mener jeg at regjeringen har et godt trykk i oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse i arbeidet med en god identitetsforvaltning og i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:55:00]: Jeg prøvde å høre nøye etter det som statsråden sa. Det ene gjaldt regelverksforenkling, med en forenklet beskatning. Som det framgår av vår innstilling, er det noe som ytre etat har bedt om i svært mange år. Hvis jeg ikke husker feil, var det i 2008, og det har blitt purret på det, og det har ikke skjedd noen ting. Det er ganske sterkt at det har gått, og går, så lang tid, og at nå skal det sendes ut på høring. Jeg synes det er manglende handlekraft.

Så fikk vi den andre informasjonen om opprydding i D-nummerdatabasen. Det var 1 million D-nummer som var inaktive – altså 1 million D-nummer som var inaktive. De som da skal forvalte systemet, de som skal kontrollere, må være i en ganske umulig situasjon når sjølve basen har et sånt omfang av inaktive nummer.

Videre sa statsråden at det var rekvirenten som skulle ha et sterkt ord med i laget om det var behov for personlig frammøte. Jeg blir nesten ikke overrasket over hvor lenge det går an å ha et system som har så store svakheter, og som har så stor betydning for – i dette tilfellet – skatt og avgift, altså moralen når det gjelder å betale sine ytelser når en er i Norge, og videre et system som er så avgjørende for konkurranseforhold mellom de som forholder seg lovlydig til systemet, og de som er en del av et system hvor det er store hull.

Som jeg sa, er det ikke mange som deltar i denne debatten. Det er mange som uttaler seg om at her skal vi ikke ha arbeidslivskriminalitet, og her skal vi ha ordentlige forhold. Men når det kommer fram sånne ting som det som kommer fram i denne innstillinga, og som kom fram nå i statsrådens innlegg, at det er om lag 1 million inaktive D-nummer, så gjør det et veldig sterkt inntrykk på meg. Og denne saken er vi langt ifra ferdig med, og det må jobbes utrolig mye grundigere med den, for norsk arbeidsliv og næringsliv kan ikke leve med sånne forhold videre.

Statsråd Siv Jensen [16:58:12]: Jeg er ikke helt sikker på om representanten Lundteigen tolket mitt innlegg riktig. La meg bare presisere tre forhold.

Når det gjelder regelverksforenklinger, som har vært etterspurt, har man under denne debatten henvist til en arbeidsgruppe som har jobbet med dette. Vi har nå kommet lenger enn det. Jeg vil sende på høring et komplett forslag til nye skatteregler som skal gjelde denne gruppen mennesker, og det mener jeg er et langt skritt i riktig retning, og det går altså ut på høring i løpet av svært kort tid.

Det andre i tilknytning til oppryddingen i D-numrene: Det er gjennom det oppryddingsarbeidet som etaten nå har gjennomført, at man i januar kunne sette 1 million D-nummer inaktive – det er fordi man har ryddet opp. Det mener jeg er en god nyhet. Det betyr at det arbeidet som er igangsatt av skatteetaten, har effekt, at vi får bedre kontroll med D-nummerdatabasen, og at den blir mer oversiktlig og tilgjengelig for dem som skal bruke den.

Jeg er enig med representanten Lundteigen i at dette er viktig, at dette arbeidet må vi ha fullt trykk på og bidra til å få orden på fordi det handler om hva slags arbeidsforhold vi skal ha for mennesker som jobber i det norske arbeidsmarkedet. Jeg er helt enig i at det er viktig. Derfor gjør vi nå flere ting for å bedre på det. Som jeg også nevnte, har vi nå revidert strategien mot arbeidslivskriminalitet i samarbeid med partene – nye tiltak som også vil være med på å styrke dette. Så dette arbeidet har vi fullt trykk på fra flere hold og fra flere departementer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:00:10]: Det er godt at det skjer noe. Men det som var det sentrale både i representanten Kolbergs og mitt innlegg, var det å få D-nummer og ID-kontrollen i den sammenhengen. Det vekker stor forundring hos oss at en ikke krever personlig frammøte for dem som skal få D-nummer, for D-nummer er helt grunnleggende for all økonomisk adferd i Norge, både i forhold til sin egen økonomiske virksomhet og i forhold til myndighetene, så det gjenstår å få et svar fra statsråden på: Hvorfor krever ikke regjeringa personlig frammøte for å få D-nummer?