Stortinget - Møte onsdag den 8. mars 2017

Dato: 08.03.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:08]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Torbjørn Røe Isaksen, Anniken Hauglie og Per-Willy Amundsen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Hadia Tajik.

Hadia Tajik (A) []: Spørsmålet mitt går til justisministeren.

For få dagar sidan fall det ein dom i Stavanger tingrett. Ein mann hadde banka opp kona si etter å ha funne bilde på mobilen hennar som viste at ho hadde vore utru. Domstolen gav han ein mildare dom enn det han elles ville ha fått, ved å visa til straffelova § 80 bokstav e fyrste ledd om såkalla «berettiget harme». Ei tilsvarande sak kjenner me frå tingretten i Kristiansand i fjor. Ei gravid kvinne vart slått, sparka og påført kutt på kroppen, men fordi valdsmannen nettopp hadde fått veta at ho – som då var kjærasten hans – hadde vore saman med ein annan mann, fekk han mildare straff.

Domstolen behandlar enkeltsaker. Det gjer ikkje me, så heller ikkje utfallet i desse sakene tek me stilling til. Men me er lovgjevarar, me bestemmer prinsippa som folk vert dømde etter. Vald i nære relasjonar er eit viktig tema for oss i Arbeidarpartiet. Me registrerer òg at riksadvokaten har prioritert dette, og det er me glade for.

Samtidig ser me at det er heilt nødvendig å bruka denne dagen – 8. mars, kvinnedagen, i 2017 – til å stadfesta: Det finst ikkje «berettiget harme» i ein partnarrelasjon. Det finst ikkje noko raseri som gjer det greitt å banka kona si. Viss rettspraksis utviklar seg i motsett retning, er Arbeidarpartiet budd på å ta dei politiske initiativa som trengst for å stoppa at paragrafen om «berettiget harme» vert brukt i partnarvaldssaker. Spørsmålet mitt er: Er justisministeren budd på å gjera det same?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: I likhet med representanten kan heller ikke jeg kommentere denne konkrete saken. Det er domstolenes ansvar å idømme riktig straff i det enkelte tilfellet. Påtalemyndighetene vil kunne anke dommen dersom de er uenig i den.

Partnervold er aldri berettiget. Vold i nære relasjoner er grov kriminalitet, som regjeringen tar på det største alvor. Det gjennomføres en rekke tiltak mot vold i nære relasjoner, og nye tiltak vurderes fortløpende.

Ved straffeutmåling i den enkelte sak har domstolene ofte stor frihet innenfor den strafferammen som er satt av lovgiver. I straffesaker settes tingretten med én fagdommer og to lekdommere, bl.a. for å sikre at straffeutmålingen er forankret i den alminnelige rettsbevissthet. Den utmålte straffen skal framstå som en riktig og rimelig reaksjon i den enkelte saken og skal bygge på en totalbedømmelse, hvor både den straffbare handlingen og lovbryterens person spiller inn. Retten vurderer den enkelte sak ut fra det konkrete, foreliggende, bevisbildet. I utgangspunktet bør lovverket ikke avskjære retten fra å legge vekt på bestemte sider av faktum i den enkelte saken.

Jeg finner det derfor ikke riktig per i dag å ta initiativ til en lovendring, men det gjøres likevel vurderinger fortløpende om lovendringer er nødvendig, nettopp for å gi voldsutsatte et tilstrekkelig strafferettslig vern. Det må vi også vurdere mer når det kommer til saker som dette.

Hadia Tajik (A) []: Eg synest svaret frå justisministeren er ganske oppsiktsvekkjande. Han legg vekt på domstolenes ansvar for å avgjera kva som er riktig og rimeleg ut frå dei omsyna ein må vektleggja. Han seier at det ikkje er behov for å gjera nokon lovendringar slik som han ser det i dag. Det er vanskeleg å tolka det på nokon anna måte enn at han meiner at paragrafen om «berettiget harme» òg skal brukast i partnarvaldssaker, i saker som handlar om mishandling i nære relasjonar, for han seier i alle fall at han ikkje vil gjera noko for å hindra at dette skjer. Han vil ikkje ta nokon politiske initiativ. Då må eg nesten spørja: Dersom statsråden meiner at ein bør ha anledning til å bruka «berettiget harme» til å sette straffen ned i partnarvaldssaker, kan han gje oss nokre eksempel på situasjonar der han meiner at vald eller mishandling mot partnarar er «berettiget»? Det vil det vera til nytte for oss å få klargjort.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg legger til grunn at representanten i likhet med meg selv mener at vi skal la domstolene drive med det domstolene driver med, og vi skal heller ikke ha sterke meninger om vurderinger som gjøres i enkeltsaker. Men lovgiver har selvfølgelig en oppgave i å påse at lovverket er i tråd med en alminnelig rettsoppfatning. Det synet deler jeg også.

Jeg tenker at det selvfølgelig er grunn til å gå nærmere inn og se på om det er nødvendig å gjøre lovmessige grep, og det mener jeg vi alltid må gjøre, for å bekjempe partnervold og bekjempe vold i nære relasjoner er en viktig sak for regjeringen og også, slik jeg oppfatter det, for Stortinget. Så jeg utelukker det ikke, men jeg tenker at vi kan ikke på bakgrunn av en enkeltsak legge til grunn hvordan vi skal utforme lovverket. Dette trenger en mer nøye gjennomgang.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Lene Vågslid.

Lene Vågslid (A) []: Justisministeren seier at regjeringa tek vald i nære relasjonar på alvor. Då er det skuffande at vedtak Stortinget har gjort for å sikre og hjelpe personar som er utsette for partnarvald eller vald frå ekspartnarar, ikkje blir følgde opp. For to år sidan vedtok Stortinget at besøksforbodet skulle evaluerast, etter forslag frå Arbeidarpartiet. For over to år sidan har me vedteke at regjeringa skal sørgje for at omvende valdsalarmar blir tekne i bruk i større grad. Tala frå Politidirektoratet er nedslåande, dei blir så å seie ikkje brukte.

Så spørsmålet mitt er: Kva er grunngjevinga for at regjeringa, som seier dei tek dette på alvor, ikkje følgjer opp vedtak fatta av Stortinget?

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Forebygging og bekjempelse av vold og overgrep i nære relasjoner er høyt prioritert av regjeringen, som jeg også var inne på i forrige innlegg. Jeg vil sette søkelyset på voldsutsatte som opplever truende adferd fra nåværende eller tidligere partnere. Det er altså en gruppe som lever med vedvarende frykt, og som ikke har blitt beskyttet godt nok. Jeg mener at samfunnet i tidligere tider på mange måter har sviktet denne gruppen.

Jeg er ikke fornøyd med bruken av omvendt voldsalarm. Det er benyttet i altfor få tilfeller. Derfor har jeg også tatt initiativ til at departementet skal gå igjennom og se på om vi har mulighet for å snu på prinsippet – ikke bare at vi skal ha omvendt voldsalarm, men også at det skal være hovedregelen i slike tilfeller. Det er noe vi faktisk vurderer, for jeg er på ingen måte fornøyd med i hvilket omfang omvendt voldsalarm har blitt tatt i bruk.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Den vurderingen synes jeg justisministeren skal ta grundig, for det synes jeg var et godt forslag, så jeg håper at han følger det opp.

Men jeg vil også touche innom en artikkel som er i VG i dag, der de har gått gjennom 176 domsavsigelser knyttet til voldtekt. Den artikkelen viser at etnisk norske overgripere blir dømt til 20 pst. mildere straff, og også såkalte festrelaterte voldtekter gir lavere straff. Hvis offeret har kjent gjerningspersonen, blir det 30 pst. lavere straff. Det er ekstremt viktig at holdningene i domstolen er gode. En har diskutert den såkalte Hemsedal-saken, som mange av oss mente var veldig spesiell. Så mitt spørsmål til justisministeren er: Når han ser de riktignok bare 176 saker som er gått gjennom, men allikevel det resultatet som VG i dag presenterer, hva tenker han om det? Og mener han i så fall at det er sånn som FNs likestillingskomité har sagt, at en trenger mer opplæring i domstolene, eller andre tiltak? Eller er han fornøyd med den prosentsatsen som det vises til i forbindelse med de dommene?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg tenker at domstolenes avgjørelser i enkeltsaker – og det er det vi snakker om, det er summen av enkeltsaker – kan være ganske krevende å ta stilling til på et overordnet aggregert nivå og si at her er det andre, jeg holdt på å si, bakenforliggende årsaker til de vurderinger som blir gjort med hensyn til straffeutmåling. Jeg tenker at det er viktig at vi alltid vurderer og evaluerer hvordan vi håndterer straffesaker på en god måte, men jeg mener at det er vanskelig å se at det skulle være noen åpenbar grunn til å kunne si at domstolene her opptrer urimelig. Men det må man alltid gjennomgå, man må alltid ha et fokus på at man skal drive likebehandling. Så vil det alltid være sånn at enkeltsaker er enkeltsaker, og hva man da aggregert i sum kommer fram til, trenger ikke å fortelle så mye om andre hensyn enn nettopp straffeutmålingen i forhold til den … (presidenten klubber).

Presidenten: Da er tiden ute!

Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.

Jenny Klinge (Sp) []: Det har vore mange saker og debattar i media om haldningar i domstolane og i kva grad desse haldningane kan påverke om nokon blir dømde og kva straff den dømde eventuelt får. Det gjeld òg den saka som representanten Tajik tek opp, der såkalla «berettiget harme» var eit tema, og den mykje omtalte Hemsedal-saka. Eit viktig prinsipp i det norske rettssystemet er likskap for lova og rettssikkerheit, og det må vere eit mål at ulike diskriminerande haldningar hos dommarar eller lekdommarar ikkje fører til uheldige utslag.

Korleis vil statsråden konkret arbeide for å få meir kunnskap om vald og overgrep inn i rettssystemet og såleis ta grep for å kjempe mot gamaldagse haldningar?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg tenker her at som i de fleste andre tilfeller hvor man har behov for å spre kunnskap, må vi legge til rette for at så skjer. Så tenker jeg at når det kommer til straffereaksjoner, bør vi som politikere, enten i lovgivende eller i utøvende makt, være tilbakeholdne med å trekke konklusjoner på vegne av domstolene. Jeg legger til grunn at domstolene og den norske rettsstaten fungerer svært godt. Vi har en velfungerende rettsstat i Norge, likebehandlingsprinsippet står sentralt, og jeg tenker at vi bør være tilbakeholdne med å legge til grunn noe annet enn at rettferdig straffeutmåling skjer. Men det er alltid grunn til å evaluere, det er alltid grunn til å forske mer på disse tingene, for kunnskap vil her – som på alle andre områder – bidra til å opplyse og til at man i neste instans blir enda bedre.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Statsråden syns tydeligvis det er vanskelig å snakke om lovverket, men hjelpeapparatet styrer jo statsråden sjøl. Jeg har lyst til å løfte fram en gruppe som taper i dette hjelpeapparatet. Kvinner som blir utsatt for vold i hjemmet, har et fantastisk system i krisesentrene våre, som gjør en uvurderlig god innsats. Men krisesentrene tar ikke imot kvinner med rusproblem. Så blir du utsatt for vold i det partnerskapet du er i, og du har rusproblematikk, får du ingen hjelp. Da har du ikke noe «shelter» å komme til, du har ingen som kommer og tar deg imot. Dette er jo kvinner som ofte blir utsatt for vold.

Så mitt spørsmål er: Har statsråden noen løsning på hva vi gjør for den gruppen kvinner som blir avvist i krisesenterdøra på grunn av sitt eget rusproblem – ofte som en konsekvens av den volden man har levd med lenge?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg må si at jeg har stor forståelse for problemstillingen som reises av representanten. Det kan være situasjoner hvor disse typer avveininger ikke nødvendigvis er gitt, og det kan være grunn til å se nærmere på hvordan dette skal håndteres i fremtiden. Jeg tenker at her er vi mellom to ulike tilbud som kanskje med fordel kan samordnes bedre. Det vil jeg absolutt se nærmere på, om vi kan bidra til at vi kan håndtere det på en bedre måte i fremtiden. Uansett er det viktig at alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner, skal ha et godt tilbud fra samfunnet, og det best mulige tilbudet vi kan legge til rette for. Det betyr at jeg også er åpen for om vi kan organisere dette bedre på andre måter i fremtiden.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Vi skal la domstolene holde på med det domstolene holder på med – jeg må i sannhet si at det var nye toner fra Fremskrittspartiet i en debatt om straffenivå.

Det passer å diskutere menns vold mot kvinner på 8. mars, for et mer alvorlig tema kan vi ikke markere på denne dagen. Det handler om kvinners frihet, helse og liv. Da synes jeg at justisministerens oppramsing av byråkratiske talepunkter ikke helt står i stil med alvoret i saken.

La meg stille et helt konkret spørsmål. Forgjengeren til statsråd Amundsen, Anundsen, fikk i høst spørsmål om politiverktøyet SARA, som skal brukes til å avdekke vold i nære relasjoner. Han svarte da at det ikke var implementert i alle distrikter, og at det var utfordringer flere steder. Det handler om kvinners sikkerhet, liv og helse, og derfor lurer jeg på: Kan statsråden nå kan garantere at alle distrikter og enheter har fått opplæring og bruker dette verktøyet?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: SARA er et veldig godt verktøy som gjør politiet bedre rustet til å bekjempe og gi riktig oppfølging når man har å gjøre med vold i nære relasjoner. Det er et virkemiddel som skal tas i bruk over hele linjen, og jeg oppfatter at det er i ferd med å bli gjort. Jeg kan ikke garantere det, men det kan jeg sjekke. Dette er et virkemiddel som fungerer godt, som har gitt oss gode resultater, og som også skal brukes. Jeg oppfatter det slik at politiet selv er veldig ivrig etter å ta det i bruk, for man har sett at det fungerer godt, men jeg kan ikke svare nå og garantere 100 pst. at så er gjort. Det skal ha vært gjort, og jeg kan komme tilbake og gi et mer konkret svar på det.

Jeg leser ikke opp byråkratiske talepunkter. Dette er faktisk en sak som engasjerer meg sterkt, og jeg mener at vi som samfunn har gjort for lite for å hjelpe disse ofrene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: En av ti kvinner har blitt voldtatt. Halvparten av voldtektene skjer mens offeret er under 18 år. Det er ingen tvil om at voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. For å bekjempe det må vi forebygge, vi må etterforske, vi må oppklare voldtekter, og ofrene må ivaretas. Dette arbeidet må ha høyeste prioritet.

Når en regjering ønsker å fokusere på en sak, lager den ofte en handlingsplan – ikke fordi en plan er så viktig i seg selv, men fordi den setter mål, man kommer med nye tiltak, og ikke minst koordinerer man hvilket av departementene som skal gjøre noe, hvem som har ansvaret, og når det skal gjøres. Når f.eks. regjeringa i dag lanserer Handlingsplan mot tvangsekteskap, kommer man sikkert til å si noe om hvor viktig dette er. Det kan være holdningsarbeid i skolen, som kunnskapsministeren skal følge opp. Det kan være bevissikring og DNA-prøver, som helseministeren skal følge opp. Det kan være etterforskningsløft, som justisministeren skal følge opp.

Den forrige handlingsplanen mot voldtekt løp ut i 2014. Det er flere år siden. Og siden den gang har det ikke kommet noen ny handlingsplan, på tross av at vi har etterspurt det flere ganger i Stortinget. Regjeringa har tidligere svart at de vurderer det, eller utreder om man skal ha en ny handlingsplan mot voldtekt. Ettersom regjeringa bare har måneder igjen før stortingsvalget, kan det se ut som om de ikke har tenkt å fremme en ny handlingsplan.

Mitt spørsmål til justisministeren er ganske enkelt: Er det rett og slett sånn at denne regjeringa ikke kommer til å fremme en handlingsplan mot voldtekt, og hva er strategien da for å bekjempe og forebygge voldtekter?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Vi har ikke umiddelbare planer om det fra regjeringens side, men jeg ser poenget. Jeg mener det av flere grunner er en viktig sak å løfte frem. Jeg skal ta dette med meg i det videre arbeidet, for jeg er veldig opptatt av at vi bekjemper dette. Det er mye problematikk på dette området som nå blir mer og mer synlig for samfunnet. Jeg tenker på overgrep mot barn, som har fått mye oppmerksomhet i det siste, generell voldtektsproblematikk, personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Dette er komplekse saker, som vi som samfunn har fokusert for lite på, og jeg tenker det er viktig at vi gjennomfører målrettede tiltak for å redusere omfanget av dem. Da kan en handlingsplan være en måte å imøtekomme det på. Det viktigste er at vi leverer gode, treffsikre tiltak som fungerer. Og jeg lover at dette er viktige saker som jeg er opptatt av, som vi kommer til å jobbe videre med, og som vi vil komme med flere oppfølgingstiltak på – uavhengig av hvorvidt vi kommer med en egen plan for det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg takker for et åpenhjertig svar, og jeg er glad for det.

Jeg er helt enig i at det viktigste er tiltak. Men når det er så få anmeldelser, og det i tillegg er slik at mange av dem som anmelder, opplever at saken blir henlagt, er det en stor påkjenning for ofrene. Vi vet at det handler om tillit til systemet, og hvis det ikke er tillit til systemet, er det en stor utfordring. Det handler også om holdninger. Den siste tida har det vært mye oppmerksomhet knyttet til russelåter – jeg vil si grove russelåter. Jeg tenkte først jeg skulle sitere noen av sangene, men det egner seg ikke å framføre tekstene i Stortinget. Jeg er nemlig ikke i tvil om at det ville være uparlamentariske uttrykk der. Men de russelåtene vitner om ekstremt nedverdigende holdninger til kvinner. Politiet har uttalt at språkbruken er sjokkerende. De vitner om skremmende holdninger og verdier. Dersom en synger eller sier at det er greit å utnytte mindreårige, eller framstiller jenter som objekter man bare kan ta for seg av, ja så gjør det noe med holdningene hos guttene.

Hva mener statsråden om de russelåtene?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: I likhet med representanten finner jeg at dette – i fare for å bryte parlamentarisk språkbruk, som jeg ikke skal gjøre – er tekster jeg synes svært lite om. Jeg deler representantens syn, at dette er nedverdigende for kvinner, men det er enda verre enn det, for det er faktisk også direkte oppfordring til lovbrudd, hvis man skal forstå de låtene riktig. Jeg tenker det er veldig viktig at vi sier fra om at dette faktisk ikke er greit. Det er på ingen måte greit at populærkulturen i ungdomsmiljøene sprer og benytter seg av denne type «underholdning», for dette er på ingen måte bra. Da er det viktig at vi sier i fra. Heldigvis registrerer jeg at det har kommet mange reaksjoner, som for så vidt også kanskje har bidratt til at enkelte har tenkt seg om en gang til. Men dette er ikke bra, og det er viktig at vi sier i fra om det – ikke minst på en dag som denne, den 8. mars.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Olaug V. Bollestad.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Enkeltsaker er enkeltmennesker. Når en ung jente, en kvinne, blir utsatt for voldtekt, har det konsekvenser for hele livet, både psykisk, fysisk og mange ganger sosialt – de orker ikke å være i sammenhenger med folk hvis de føler seg truet.

Hvordan kvinner blir møtt i voldtektsmottaket, er sentralt. Mange opplever at det ikke er kompetanse nok. Voldtektsofre opplever at det ikke er tatt gode nok rettsmedisinske prøver, slik at bevis ikke blir sikret. Hva vil statsråden gjøre for at vi skal ha nok rettsmedisinsk kompetanse i våre voldtektsmottak, og hva vil statsråden gjøre for at den enkeltjenta – ikke enkeltsaken – som er utsatt for overgrep, faktisk blir fulgt opp både juridisk og menneskelig?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg er svært opptatt av at vi legger til rette for at terskelen skal være lav for å få hjelp – at vi har et mottakssystem som gjør terskelen lav, og at man har kompetansen ute til å håndtere det på en god måte. Dette er regjeringen svært opptatt av.

Så tenker jeg at lovmessig er det alltid grunn til å gå igjennom og se på både straffeutmåling og innretning. Vi vil komme med en sak til Stortinget på et senere tidspunkt, som er varslet, der vi bl.a. ser på strafferettslige reaksjoner, for å følge det sporet. Langs det andre sporet har jeg stor oppmerksomhet rundt dette. Jeg er enig med representanten i at dette ikke er enkeltsaker, men enkeltmennesker, og som enkeltmenneske skal man bli tatt imot på en god måte.

Presidenten: Lene Vågslid – til oppfølgingsspørsmål.

Lene Vågslid (A) []: Då Nora i «Skam» trudde at ho hadde blitt valdteken, var den umiddelbare reaksjonen til Vilde, ei av venninnene hennar, at ho måtte dra på legevakta der overgrepsmottaket var. Det veit me er viktig for å sikre bevis. Det var eit godt råd frå ei god venninne. Heldigvis bur Nora i Oslo der det er velfungerande valdtektsmottak.

Ei undersøking som blei gjort i 2016, som VG viste, viser at det er veldig store forskjellar på kvaliteten på valdtektsmottaka rundt om i landet. Det er viktig at ein jobbar på tvers av departement når ein arbeider med desse spørsmåla. Eg meiner òg at det hadde vore behov for ein handlingsplan mot valdtekt, som Kristeleg Folkeparti etterlyste, for det ville kanskje naturleg høyrt heime i ein sånn plan. Men så lenge me ikkje har ein sånn plan, lurar eg på, uansett, kva regjeringa har gjort når det gjeld desse ulikskapane som blei avdekte i 2016, for å sikre jenter og kvinner som er utsette for valdtekt, overgrepsmottak med god kvalitet i heile landet for bl.a. å sikre viktige bevis.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Rettssikkerhetshensyn tilsier at vi skal ha et likt tilbud nettopp for å sikre bevis, som i neste runde kan være avgjørende i en rettssak. Jeg tenker at det bekymrer meg dersom man ikke opplever at det tilbudet er likt over hele landet i den forstand at man er i stand til å sikre bevis, for det mener jeg at det må legges til rette for.

Jeg ønsker på bakgrunn av det du sier, å se nærmere på dette, se om det er noe vi kan gjøre. Er den situasjonen du beskriver, reell i den forstand at det ikke bare er opplevd, men at det også har reelle virkninger i enkeltsaker, så kan det være grunnlag for å se nærmere på det. I utgangspunktet skal rettssikkerheten være sånn at uansett hvor en blir utsatt for et overgrep, om det er i en by eller på landet, i distriktene, så skal du sikres samme rettsmessige oppfølging.

Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.

Jenny Klinge (Sp) []: Valdtekt er eit problem i alle samfunn, men i eit større eller mindre omfang. Det er fleire faktorar som kan påverke kor stort dette omfanget er. Førebyggjande og haldningsskapande arbeid er viktig, og dette arbeidet må begynne tidleg. Politiet gjer som kjent ein rusførebyggjande innsats i norske skular, som er særs positivt.

Meiner statsråden at politiet i endå større grad kan drive eit arbeid overfor barn og ungdom også for å førebyggje overgrep og seksualisert vald? Og vil han ta initiativ for at dette skal skje?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg er på ingen måte avvisende til noen som helst slags tiltak som på effektivt vis kan bekjempe vold og overgrep mot barn. Det vi har fått avdekket gjennom den siste tiden, gjennom de siste årene og særlig det siste året, viser at dette er en utfordring som samfunnet står overfor, som er langt større enn mange hadde trodd. Det betyr at vi må følge opp langs flere spor. Jeg utelukker ingen ting i så måte dersom det kan være effektivt for å bekjempe denne typen svært alvorlig kriminalitet.

Dernest er det også grunn til å peke på at et av de tiltakene som kommer til å gjøre oss sterkere i stand til å bekjempe nettopp vold og overgrep mot barn, er nærpolitireformen. Så jeg håper jo også at Senterpartiet kan se behovet for at vi faktisk gjennom de tiltakene som ligger der, mer effektivt kan bekjempe denne typen alvorlig kriminalitet.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg har lyst til å stille oppfølgingsspørsmålet til kunnskapsministeren.

Det å bekjempe vold og voldtekt handler også om å snu holdninger i et samfunn og bygge kunnskap i et samfunn. En av nøklene for å få til det er å ha god seksualundervisning i skolen og god undervisning i barnehagen, som gjør at barna lærer seg både å sette grenser rundt seg selv og om kroppen sin. Dette er en av de tingene som er god forebygging mot at vi i det hele tatt opplever de voldtektene som vi opplever – det er jenter som klarer å sette klare grenser, og folk som har et bevisst forhold til sin egen seksualitet.

Så jeg spør kunnskapsministeren, som sitter på mye av virkemiddelapparatet for å få til en god seksualundervisning helt fra barnehage og oppover, om ikke det er en av de satsingene som virkelig kan forebygge de voldtektene vi ser.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg ta den saklige, politiske delen av svaret først, og det er at seksualundervisning er en naturlig del av skolen. Det er en del av skolen i dag, og så har også Stortinget sluttet seg til at vi skal fornye alle læreplanene i skolen. Da har vi bestemt at livsmestring og folkehelse skal løftes opp som et tema og systematiseres på en bedre måte i dag. Det å bli kjent med egen kropp, bli kjent med grenser, bli kjent med hva som er overgrep og ikke, er en sentral del av det.

Så den andre delen, og det er litt om skolen som arena. I dag vet vi at et av de vanlige skjellsordene og mobbeordene i norsk skole er hore, og det er ikke gutter som blir kalt det. Vi vet at altfor mange jenter blir utsatt for det som er seksuelle overgrep. Om man kaller det uønsket seksuell oppmerksomhet, eller om det er grabbing eller kommentarer, skjer det, og dessverre er det av og til slik at det blir bagatellisert også. Det skal det ikke. Skolen skal være trygg, men også sikre at alle forstår at overgrep er overgrep.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil be justisministeren finne tilbake til hamna her ved sidan av oss.

Eg hadde eigentleg tenkt å stille eit mykje meir konkret spørsmål, men i debatten har det kome fram, som justisministeren seier, at dette er noko regjeringa prioriterer høgt. Og på spørsmål etter spørsmål kjem det fram at her er det ganske skrint arbeid. Difor er spørsmålet mitt ganske ope: Sidan dei blå-blå kom til makta, kva vil justisministeren seie har vore dei tre viktigaste tiltaka for å førebyggje, motverke og handtere valdtekt?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg mener at helt sentralt for på bedre vis å kunne bekjempe overgrep er nærpolitireformen, som for øvrig representantens parti er motstander av. Det handler om å bygge den kompetansen som er nødvendig for å kunne på effektivt vis bekjempe kriminalitetstyper som er utfordrende, og som også krever mer kompetanse.

Det er ikke slik at disse sakene lar seg løse med dagens lensmannskontorstruktur, hvis det foregår i distriktene. Vi er avhengig av å ha kompetente miljøer og bygge kompetanse for å kunne håndtere disse sakene på en god måte. Derfor står dette sentralt i nærpolitireformen. Det er et av de viktige virkemidlene, som dessverre har kommet dårlig frem i debatten. Noen er heller opptatt av å diskutere by–land-problematikk enn av det som er realiteten: innholdet for å levere bedre på dette området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Til arbeids- og sosialministeren:

Senterpartiet arbeider for offentlige tjenester nær folk fordi det gir større trygghet, det er billigere fordi det er mindre byråkratisk, og ikke minst er det mindre utgifter for folk i tapt arbeidstid og reiseutgifter.

Folk i hverdagslivet skal bistås av en kommunal eldreomsorg i sitt kjente miljø, av et politi som kan utøve forebyggende arbeid, samt av Nav. Folk trenger Nav når en har større vansker i livet enn det en sjøl og familien greier å takle, enten det er arbeidsledighet, sykdom eller personlig krise. Når en kjenner Navs grunnleggende oppgaver, er det åpenbart for mange at en ikke bare kan logge seg inn på internett eller kjøre mange mil i drosje eller buss for å treffe Nav; en må ha fagfolk som treffes i folks nærmiljø. Regjeringas sentraliseringsplaner er i strid med dette. Det gir vanskeligere tilgjengelighet og mindre beslutningsmakt hos det lokale Nav-kontoret.

Nav-kontoret i kommunene er etter loven et partnerskap mellom stat og kommune. Senterpartiet arbeider bevisst for at Nav skal fungere som et knutepunkt for sosial- og velferdstjenester i kommunen og bli viktigere i kommunestyrenes arbeid. Kommunestyrene må engasjere seg langt sterkere innenfor arbeids- og velferdsfeltet.

Mitt spørsmål er derfor: Vil regjeringa overprøve et kommunestyrevedtak hvis det går inn for å styrke Nav-kontoret i kommunen i et samarbeid med staten?

Statsråd Anniken Hauglie []: Partnerskapet i Nav er lovbestemt, og det er Nav, sammen med kommunene, som beslutter hvordan og hvor Nav-kontorene skal være. Da regjeringen la fram Nav-meldingen i fjor vår, som fikk stor tilslutning, ikke bare fra Stortinget, men også fra ansatte og andre, var noe av hensikten med meldingen nettopp å bidra til større og bedre fagmiljøer i Nav og mer tilgjengelighet for brukerne gjennom kanalstrategien – altså nye løsninger for Nav i møte med sine brukere.

Jeg har tidligere fra denne talerstol vist til Nav-kontorene i Lillehammer og i Gausdal, hvor to modige kommunestyrer – i henholdsvis Gausdal og Lillehammer – vedtok at de ønsket å slå sammen Nav-kontorene i de respektive kommunene. Det er nå gjort. Tilbakemeldingene jeg får fra både brukere og ansatte ved de to kontorene, er enestående, både fordi de ansatte har fått større fagmiljøer, og fordi de har fått nye teknologiske løsninger, bl.a. gjennom den såkalte Nav mobilapp, dvs. at de har en laptop og kan ta med seg kontoret sitt, besøke brukerne – det være seg enkeltpersoner eller bedrifter – ute. Man trenger ikke komme til Nav-kontoret hvis man ikke ønsker det, man kan treffes ute. Alt i alt bidrar dette til større fagmiljøer, mer tilgjengelige tjenester, et mer moderne Nav.

Tilbake til spørsmålet, om jeg vil si nei til vedtak i kommunestyret. Nei, kommunestyrene vedtar jo rammene for Nav, og så er det partnerskapet som avgjør i fellesskap hvordan dette skal se ut.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg takker for svaret. Jeg forstår det sånn at staten ved statsråden ikke vil overprøve kommunestyrevedtak som går ut på å beholde sitt eget kontor, dersom de ser det som den beste løsningen. Jeg er takknemlig for svaret og ønsker at kommuner rundt om i landet er klar over det og arbeider videre med det spørsmålet for å få til et bedre tilbud.

Nav fungerer for dårlig i dag. Det har ikke blitt én dør inn til én veileder som representerer flere fagområder, som har tid til å bistå en, og som har den nødvendige beslutningsmyndighet. Dette må det gjøres noe med. Det er en fallitt når misnøyen blant brukerne er så stor at det må ansettes vaktpersonale i mottaket, slik det er i Drammen, og vi har så mange meldinger om et system som ikke fungerer.

Vil statsråden ta affære og overføre flere statsansatte fagfolk til førstelinja og samtidig gi større beslutningsmyndighet til dem som følger opp folk personlig?

Statsråd Anniken Hauglie []: Representanten viser til vaktpersonale i mottak og til at Nav ikke fungerer. Vaktpersonale i mottak kan handle om at Nav-ansatte opplever trusler fra brukerne som kommer dit, og det har ingenting med Nav-reformen å gjøre eller med hvordan Nav fungerer som sådan. Det handler om å beskytte ansatte mot personer som ikke bare oppfører seg truende, men som kan være direkte truende.

Vi er opptatt av at man skal gi større lokal handlingsfrihet for Nav-kontoret. Det er utgangspunktet for stortingsmeldingen som vi la fram i fjor – ha mer lokal handlefrihet, delegere mer myndighet nedover i organisasjonen, sørge for økt kompetanse i kontorene. Kompetansen er viktig nettopp fordi vi ønsker mer lokal handlefrihet. Vi ønsker mer myndige Nav-kontorer. Vi jobber nå med å operasjonalisere: Hva skal det ligge i det å være mer myndig? Hvilke oppgaver kan en eventuelt delegere nedover i organisasjonen?

Representanten er opptatt av å ha én dør inn. Da Nav-reformen ble vedtatt, var det det som var utgangspunktet, men det største Nav-kontoret i dag er nav.no. Vi må altså sørge for at vi har de tjenestene som skal til for å nå brukerne der de er, i en ny tid.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Ivar Odnes.

Ivar Odnes (Sp) []: Sist veke kunne TV 2 melda om Thor-Egil i Hammerfest, som har gått på arbeidsavklaringspengar frå Nav sidan 2014, ei yting som ein får mens ein ventar på avklaring. Då skal Nav i samråd med lege finna ut om ein har restarbeidsevne, eller om ein skal verta varig uføretrygda. 21-åringen har tidlegare søkt om varig uføretrygd. I eit avslag frå hausten 2014 skriv Nav bl.a. at hans arbeidsevne ikkje er nedsett på grunn av alvorleg og varig sjukdom, skade eller lyte. Thor-Egil er født med skoliose, som fører til skeivheit i ryggsøyla. Det han no manglar, er avklaring, og han manglar skilling til mat og livsopphald. Thor-Egils sak vart sett av media, og han får no hjelp, men det Thor-Egil og andre med ulike behov for hjelpeapparatet rundt seg treng, er at hjelpeapparatet ser dei.

No er det i gang eit arbeid med sentralisering av Nav-kontor. Korleis meiner statsråden at å flytta dei gode hjelparane lenger frå dei som dei er til for, skal verta mykje betre for brukaren?

Statsråd Anniken Hauglie []: Først og fremst vil jeg si at jeg tror de fleste som leste om Thor-Egil, ble berørt av den historien han fortalte. Det er jo ikke sånn vi vil at hjelpeapparatet skal være. Nav selv har sagt at de har behandlet den saken på en dårlig måte. De har selv tatt initiativ til å rydde opp i den. Det siste jeg hørte fra det møtet som var mellom Nav og Thor-Egil sist uke, var at nå var Thor-Egil fornøyd med den hjelpen han hadde fått. Det er viktig at Nav i møte med brukere som trenger hjelp, gjør godt arbeid, viser godt skjønn og hjelper dem som skal hjelpes, og ikke bidrar til en så vanskelig situasjon som det vi så.

Jeg kan ikke se hva den historien og sentralisering har med hverandre å gjøre. Nå sier regjeringen at vi er ikke opptatt av å sentralisere Nav. Det vi sier, er at vi ønsker større og mer myndige Nav-kontorer. Nav, i partnerskap med kommunene, skal avgjøre hvordan kontorstrukturen skal være. Det er ikke alle som ønsker å komme på Nav-kontoret – noen kan få besøk hjemme, andre kan løse oppgavene via nettet.

Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) []: En viktig del av organiseringen av Nav er det statsråden kaller kanalstrategi. Det betyr mer digitale løsninger, og det støtter Arbeiderpartiet. Men det er et stort men i det: De som ikke behersker de digitale løsningene, må kunne få bruke andre kanaler enn de digitale.

Jeg må si at jeg er overrasket over at statsråden ennå ikke har ryddet opp i saken om de tusenvis av pensjonister som ønsker å få pensjonsutbetalingen sin i posten som før, som ikke har tilgang på IKT-løsninger som gjør at de kan hente ut utbetalingsslippen sin. Det fremstår enda merkeligere når det på Navs egne sider står at man er selv ansvarlig for å sjekke grunnlaget for at beregningen av skattetrekket er korrekt. Hva vil statsråden si til alle de pensjonistene som nå ikke får den muligheten?

Statsråd Anniken Hauglie []: Kanalstrategien er en viktig del av moderniseringen: å gjøre det mulig for flere å kunne løse oppgaver selv, at man kan få mer informasjon og mer hjelp via ulike nettløsninger.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt de såkalte trygdeslippene. Det har vakt stort engasjement. Mange ser ut til å tro at man ikke skal få informasjon skriftlig i det hele tatt. Det er heldigvis ikke riktig. Det er fortsatt sånn at hvis det er nye opplysninger, skal man få det skriftlig. Hvis informasjonen endrer seg, skal man få det skriftlig. Årsoppgaven skal man få skriftlig. Det som man ikke lenger skal sende ut automatisk på papir, er når opplysningene er de samme i måned etter måned. Jeg har bedt Nav om å være fleksible i en overgangsfase. Tall fra Nav viser at det er en marginal økning i antall henvendelser fra i fjor til i år. Mye tyder på at pensjonistene håndterer dette på en god måte. Det er få som tar kontakt. Men jeg har bedt Nav om å være fleksible og følge med på dette, slik at folk får den informasjonen de trenger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Det er kvinnedagen, og da syns jeg jo at damene skal få vist seg fram, så da må arbeidsministeren fram igjen.

Det er den internasjonale kvinnedagen i dag, og vi i Norge har en lang og stolt tradisjon når det gjelder likestilling. Vi er et av de fremste landene i verden når det gjelder valgfrihet for kvinner, men det er fortsatt mye igjen. Blant annet har vi et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Det er veldig liten valgfrihet, føles det som, for mange unge jenter og gutter. Når de skal velge karriere senere i livet, er det mange som føler at de må velge tradisjonelt. Jeg tror at det dumme med det, er at man mister mange talenter innenfor mange områder. Det er dumt at vi nesten bare har kvinner som er helsesøstre i skolen, fordi det er mange gutter som har behov for å snakke med en mann som skjønner dem, det er dumt at vi har noen yrker som nesten er forbeholdt ett kjønn, noe som gjør at man får mindre forskjellighet utøvd i de enkelte yrkene. Jeg tror ikke vi får ut potensialet i Norge hvis vi bare skal ha kvinner som er sykepleiere, og menn som er ledere i privat næringsliv.

Mitt spørsmål til arbeidsministeren på denne dagen er: Hvilke effektive tiltak kunne vi ha gjort for å gjøre et så likestilt land som Norge også mer likestilt i arbeidslivet, få til mer likelønn, mer likestilling i valgfriheten man føler når man skal velge yrke, og få ut potensialet i Norge? Det er soleklart at kvinners deltagelse i yrkeslivet er mye viktigere for norsk velferd enn hva olje eller noen finurlig oppfinnelse har vært.

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg kan jo starte med å gratulere med dagen. Dette er en viktig dag. Selv om vi har kommet langt i Norge, gjenstår det fortsatt en del. Jeg deler representantens betraktninger rundt det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og hvor viktig det er at flere også velger – jeg holdt på å si – utradisjonelt, nettopp for at man skal kunne få flere dyktige ansatte inn.

Nå viser tallene på arbeidsmarkedet at det går i riktig retning. Vi ser at det er flere kvinner som jobber heltid nå enn tidligere – ikke mange nok, men vi ser noe bedring. Vi ser at lønnsforskjellene mellom kjønnene går noe ned – ikke nok, men det går i riktig retning. Vi ser at det er blitt noen flere kvinnelige ledere – ikke nok, men det går i riktig retning. Så det er små skritt i retning av mer likestilt arbeidsmarked.

Det er en kjensgjerning at noe av hovedårsaken til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet også handler om utdanningsvalg. Jenter velger tradisjonelle kvinneyrker, gutter velger tradisjonelle mannsyrker. Skal vi få til et mer likestilt arbeidsmarked, må vi også få flere til å være mer utradisjonelle i utdanningsvalgene sine.

Fra regjeringens side støtter vi noen prosjekter som kanskje ikke løser alle problemene, men som i hvert fall kan være et lite bidrag. Vi har bl.a. noe som heter Menn i helse, hvor Nav samarbeider med helsesektoren for å få flere av mennene til å velge helsesektoren. Vi støtter også prosjekter som Jenter og teknologi, for å få jentene til å gjøre mer tradisjonelt mannsdominerte utdanningsvalg, som vi håper og tror kan bidra til at man også får et mer likestilt arbeidsmarked.

Det er en kjensgjerning at vi foreldre også må påvirke våre barn til å våge å tenke annerledes. Skolen kan gjøre sitt, men vi foreldre er – tro det eller ei – viktigere rådgivere for våre barn enn det vi selv kanskje tror at vi er.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg misunner av og til svenskene for å ha en litt mer livlig likestillingsdebatt enn det vi har i Norge. En av diskusjonene har handlet om innovasjon også i offentlig sektor, gründerskap også i offentlig sektor, muligheten for de tradisjonelle kvinneyrkene og også gründerbedrifter. Blant de tallene som jeg er mest glad for fra i fjor, var de som viste at vi fikk til en økning på nesten 10 pst. innenfor området kvinner som starter for seg sjøl. Det tror jeg er fordi vi har kjempet igjennom i budsjettene sterkere sosiale rettigheter for gründere. Fortsatt er det risikabelt å starte egen bedrift, både når det gjelder sykefravær, når det gjelder sykefravær på grunn av syke barn, og når det gjelder pensjonsrettigheter – alle de tingene der man ikke stiller like sterkt i køen hvis man skaper arbeidsplassen sin sjøl, som hvis man får den av andre. Så: Er det ikke viktig for å fremme likestillingen i Norge også å løfte fram de kvinnelige gründerne? En av de beste måtene å gjøre det på er å gi større sosialt sikkerhetsnett til dem som til dem som er arbeidstakere.

Statsråd Anniken Hauglie []: Takk for dette spørsmålet. Jeg er glad for at representanten stiller det.

Det er flere elementer som er viktig. Det ene gjelder de sosiale rettighetene for dem som etablerer egen virksomhet, som de siste årene har blitt bedre. For ulike ordninger er det blitt bedre – kanskje skal man også gjøre dem enda bedre. Men hvilke rettigheter man får ut, henger sammen med hva man betaler inn. Et av de store spørsmålene som man burde se på nå, er antageligvis pensjon. Så rettighetene er blitt bedre, og kanskje skal de også bli enda bedre.

Den andre dimensjonen, som også er viktig, er at der det kan være naturlig for kvinner å etablere virksomhet, er nettopp i virksomheter som leverer til offentlig sektor. Det blir jo ikke enklere for kvinner å etablere egen virksomhet innenfor f.eks. velferdssektoren når man gjør det vanskeligere å levere tjenester til den samme sektoren. I den byen vi er i nå, skal man rekommunalisere private tilbud og gjøre det vanskeligere for private tilbydere å komme inn. Hvem er det som straffes da? Jo, det er nettopp de kvinnene som ønsker å starte egen virksomhet og levere gode tjenester til det offentlige.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Iselin Nybø.

Iselin Nybø (V) []: Selv om det er kvinnedagen i dag, må vi snakke litt om menn også, og mitt oppfølgingsspørsmål går til kunnskapsministeren.

Det er et tverrpolitisk mål at vi skal ha et arbeidsmarked der både kvinner og menn kan velge fritt og velge ulikt – eller likt, alt ettersom man ser det. Det er også et mål at unger som vokser opp i dag, skal ha rollemodeller av begge kjønn. En av de utfordringene vi står overfor i dag, i 2017, er at vi ser at det er få – og for få – menn som tar jobb i barnehage og skole, spesielt på de lavere trinnene. Det gjør at dette i stor grad er kvinnedominerte arbeidsplasser, og det gjør at de ungene som vokser opp i dag, og som går i barnehage og på skolen, ikke får rollemodeller av begge kjønn, som vi skulle ønske at de gjorde. Så mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hva vil han gjøre for å få flere menn inn i barnehagene og inn i skolen, spesielt på de laveste trinnene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er helt enig i beskrivelsen fra representanten Nybø og takker for at også en mann får slippe til!

Det er verdt å nevne at også på barnetrinnet i skolen går det nå i riktig retning, men det går for sakte, rett og slett. Så kommer regjeringen også med ny likestillingslov, som gjør at de samme virkemidlene man i dag har mulighet for å bruke for kvinner generelt, vil være mulig å bruke for menn. Men jeg tror nok vi må være så ærlige å si at dette er ikke noe som kan løses med en «quick fix» bare gjennom reguleringer. Dette dreier seg sannsynligvis om dyptliggende holdninger knyttet til det som oppfattes som en type omsorgsyrker, hvor omsorgsferdigheter er viktigere enn andre ting. Nå er det selvfølgelig sånn at for å være barnehagelærer og barneskolelærer må en ha masse omsorg for barn, men det er også et faglig krevende yrke. Det er ikke sånn at det å være barneskolelærer eller barnehagelærer – den som skal guide barna i lek, den som skal lære dem å knekke leseskoden – ikke er faglig krevende, snarere tvert imot. Jeg tror at å få fram det også kan bidra til å nyansere synet på hva disse yrkene er.

Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg fortsetter med arbeidsministeren.

I mange yrker som er kvinnedominerte, er det for mange som jobber deltid. De har ikke en lønn å leve av. For ti år siden etablerte Tvisteløsningsnemnda en praksis som sier at personer som jobber deltid, kan ha fortrinnsrett til deler av stillinger når disse blir utlyst. For et år siden endret en dom i Høyesterett denne praksisen. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva har statsråden gjort for å endre lovverket, sånn at det som jeg oppfatter er Stortingets intensjon, fortsatt kan gjennomføres?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er helt riktig at Bondevik II-regjeringen gjorde en endring som skulle gi deltidsansatte fortrinnsrett til større stillingsbrøker. Så ble det, som representanten er inne på, fattet en dom i Høyesterett i fjor hvor Høyesterett sier at det har man ikke hjemmel til å gjøre på den måten som Tvisteløsningsnemnda har lagt til grunn, og som Stortinget hadde forutsatt. Det Høyesterett sier, er at man kan kreve den utlyste stillingen, men man kan ikke plukke prosenter av den stillingen, hvis jeg har forstått Høyesterett riktig. Den saken ligger nå på mitt bord. Jeg skal komme tilbake igjen og se hvordan vi skal løse dette. På den ene siden er jeg opptatt av at Stortingets forutsetninger om at man i større grad skal kunne få hele stillinger, ligger fast, og så må vi se hvordan vi skal innrette dette på en måte som oppfyller Stortingets forutsetninger, og som også er innenfor det som Høyesterett har sagt. Jeg tar sikte på å komme tilbake igjen så fort som mulig. Det ligger høyt oppe på mitt bord. Dette er en sak som er viktig å få løst så raskt som mulig.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: En annen utfordring på arbeids- og sosialministerens område, i tillegg til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, er diskriminering av gravide og diskriminering av kvinner og menn i forbindelse med uttak av foreldrepermisjon. Hvis vi ser på tallene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet fra 2015, viser de at 55 pst. av kvinnelige arbeidstakere og 22 pst. av mannlige arbeidstakere oppgir at de opplever diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Dette er urovekkende. Det er urovekkende at så mange kvinner taper muligheter i arbeidslivet fordi de får barn, fordi de – som del av familie eller samboerforhold eller hva det enn er – velger å få barn.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden sørge for at diskriminering av gravide og foreldre i arbeidslivet slutter?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det at man diskrimineres fordi man er gravid, eller fordi man skal ta ut permisjon, er helt uhørt og helt uakseptabelt. Her er det viktig at ikke minst partene, at bedriftene, at de tillitsvalgte også er aktive og offensive på arbeidsplassene. Vi vet at dette er en diskusjon som gjerne går igjen i forbindelse med uttak av foreldrepermisjon. Det er ofte det som menn gjerne bruker som argument for at man ikke kan ta ut permisjon, nemlig at arbeidsgiver om ikke motsetter seg det, i hvert fall gir signaler om at det ikke skal lønne seg for dem.

Foreldrepermisjonen er noe som diskuteres, og det skal vel diskuteres på de fleste av partienes landsmøter framover hvordan den kvoten skal være.

At man skal bli diskriminert på bakgrunn av dette, er selvfølgelig helt uakseptabelt, men det er først og fremst en oppgave for arbeidslivet å sørge for at ansatte ikke diskrimineres på bakgrunn av uttak av svangerskapspermisjon.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Da vil jeg vil be arbeidsministeren om å komme tilbake, slik at vi kan fortsette å snakke om 8. mars. Det passer seg i dag.

Vi har en samfunnsutvikling i Norge hvor ulikheten i makt og rikdom øker. Vi har en regjering som gjennom en rekke politiske tiltak aktivt heier på denne utviklingen. Når forskjellene øker, ser vi også at det er negativt for likestillingen, på felt etter felt. Forskjellspolitikk er kvinnefiendtlig. Når regjeringen deler ut store skattekutt til dem som har mest fra før, vet vi at blant dem er det klart flest menn. Når høyresiden heier på en politikk for mer kommersialisering av velferd, vet vi at svært mange av dem som får svekket sine pensjonsordninger og sine arbeidsbetingelser, er kvinner.

Det er én ting Høyre lovet å gjøre noe med før dette valget, og det er det store lønnsgapet mellom kvinner og menn. Erna Solberg var i flere år som opposisjonspolitiker veldig aktiv i likelønnsdebatten og lovet helt konkret det Høyre har kalt en kompetansepott, for å gjøre noe med lønnsgapet mellom de kvinnedominerte gruppene med høyere utdanning og de mannsdominerte gruppene. Vi er fortsatt – fire år inn i Høyres regjeringsperiode – langt, langt unna målet om likelønn, og det er vanskelig å få øye på noen tiltak som monner. På Høyres nettside kan vi fortsatt lese:

«Høyre foreslår at det skal innføres en kompetansepott for oppgjørene i offentlig sektor.»

Det er også understreket at dette skal være en pott av en ordentlig størrelse, «utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret». Hvor ble potten til likelønn av?

Statsråd Anniken Hauglie []: Venstresiden liker jo å omtale denne regjeringen som en sinke i likestillingspolitikken. Det er tilbakevist til fulle. Som jeg sa i mitt svar til representanten Skei Grande, ser vi at flere kvinner nå jobber heltid, at lønnsgapet reduseres, at flere kvinner er i ledende stillinger nå enn tidligere. Dette har skjedd under denne regjeringen og er viktige framskritt for likestillingen.

Når SV snakker om kommersialisering av velferdsstaten, hopper man glatt bukk over nettopp hvilke muligheter den såkalte kommersialiseringen ville gitt kvinner som er utdannet innenfor velferdssektoren, til å starte egen virksomhet og leve av den. Jeg synes SV burde stå til ansvar for hvordan man svekker kvinners muligheter til å starte egen virksomhet.

Lønnsdannelsen er et ansvar mellom partene. Dette er tatt opp i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Det er partenes ansvar å sørge for lønnsdannelsen dem imellom.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er veldig rart at Høyre nå mener at dette er et ansvar for partene, mens de for kort tid siden gikk kraftig inn for at staten skulle gripe inn med en pott utenom de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Dette har Erna Solberg snakket om i årevis, helt til hun ble statsminister. I valgkampen i 2009 presiserte hun i et intervju med Dagbladet at potten skulle være på rundt 3 mrd. kr utenfor de ordinære rammene. Så sent som i desember 2015 sa hun på landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund at hun ikke hadde lagt fra seg tanken om en pott. Det er åpenbart at om statsministeren ikke har lagt det fra seg, har hun i hvert fall ikke nevnt det for arbeidsministeren, som er prinsipielt mot en slik økning som statsministeren er for.

Hva er det regjeringen egentlig mener? Er det aktuelt med en pott, eller er det helt uaktuelt med en pott?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg synes kompetansepott er et glitrende forslag. Jeg jobbet på Stortinget den gangen Høyre foreslo dette.

Bakgrunnen er nettopp at en av hovedårsakene til lavere lønn ofte også er lavere kompetanse. Det å sørge for høyere kompetanse blant flere vil også påvirke deres lønnsslipp. Når man øker kompetansen blant f.eks. ansatte i barnehagene, vil det også påvirke hvilken lønn de vil få. Det å sørge for høyere kompetanse blant flere grupper vil nettopp bidra til at lønnsutviklingen vil endre seg.

Vi har ikke lagt dette forslaget bort, vi mener at det er et godt forslag, som vil påvirke lønnen til flere.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg stussar litt over svaret frå ministeren, at ved å ta høgare utdanning får ein meir i løn. Likelønsgapet er jo størst når ein har høg løn, og det er litt av bakgrunnen for at Erna Solberg i valkamp etter valkamp har tatt til orde for ein kompetansepott. Til og med i Dagbladet rett før valet i 2009 oppgav ho at det ville vere rundt 3 mrd. kr i ein slik pott, som skal liggje utanfor oppgjeret, slik at det ikkje blir vaska ut gjennom forhandlingar seinare. Da blir jo spørsmålet: Kvifor har regjeringa gått frå dette prinsippet? No er ein så langt inn i regjeringsperioden at det nesten er vanskeleg å sjå for seg at ein skal få tid til å presentere dette. Var dette berre eit forslag for valkampen, mens når ein kjem i regjering, går ein ikkje inn for ein kompetansepott?

Statsråd Anniken Hauglie []: Kompetansepott er ikke noe man bare kommer med i en valgkamp. Hovedårsakene til lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har sin rot i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er ikke slik at det er lønnsforskjeller mellom kvinne og mann i samme jobb på samme sted. Der tjener kvinner og menn i all hovedsak likt. Hovedårsaken til at kvinner og menn tjener ulikt, er at flere kvinner jobber deltid. Derfor er det så viktig å gjøre noe med stillingsprosentene. Den andre årsaken er at kvinner jobber i offentlig sektor, menn i privat sektor. Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Derfor er det viktig at flere kvinner kommer i mannsdominerte yrker og flere menn i kvinnedominerte, at man får økt stillingsprosenten, og at flere kvinner også tar ledende stillinger. Da vil mye av lønnsgapet viskes ut.

Jeg tok opp i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd like før jul at Stortinget har fattet et anmodningsvedtak i forbindelse med likestillingsmeldingen. Da var partene helt klare på at lønnsdannelsen er deres ansvar. Vi har nå et eget utvalg under dette rådet som ser på disse problemstillingene.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg skal tilbake til hovedspørsmålet som ble stilt, og linke det til det jeg spurte om tidligere, om man tror at kommersialisering innenfor offentlige tjenester fører til at kvinner taper. Vi har sett at det å tillate gründerskap, entreprenørskap, innenfor tradisjonelle kvinneyrker gir en mulighet til at kvinner kan ha en sterkere lønnsutvikling. Vi har jo en historie om tradisjonelle kvinneyrker som gjennom kompetanse- og lønnsløft har klart å løfte hele sektorer. Hvis man tar finanssektoren, var de som jobbet i bank for 20 år siden, nesten bare kvinner. Nå er det en ganske mye mer sammensatt gruppe. Det er kanskje et av de yrkene som har forandret seg mest på 20 år. Det å tillate entreprenørskap, det å tillate innovasjon og gründerskap innenfor offentlig sektor, er viktig for å løfte nettopp de kvinneyrkene også lønnsmessig. Det gjør man ved å tillate at noen faktisk gründer innenfor den sektoren.

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er helt korrekt. Som jeg sa i mitt forrige svar til representanten: Når man ser hvordan man rekommunaliserer i kommune etter kommune, er det nettopp kvinners mulighet til å starte egen virksomhet innenfor det de har kompetanse og utdanning i, som svekkes. Det er åpenbart at hvis kvinner kan få lov til å starte egen virksomhet, egne bedrifter, utvikle tjenestene på den banehalvdelen hvor de er gode, hvor de har utdanning, hvor de har erfaring, vil det være bra for kvinnene selv og deres mulighet til å tjene penger, og det vil også være bra for kommunene. Det er overraskende, synes jeg, at venstresiden så lett hopper bukk over det faktum at rekommunalisering på den ene siden spenner beina på de kvinnene som har gode ideer og gode løsninger til beste for innbyggerne. Politikken vil svekke deres muligheter.

Presidenten: Dag Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg vil si at jeg er glad for at statsråden så tydelig avskilter nåværende statsminister, tidligere opposisjonsleder, Erna Solbergs forslag om at Stortinget skal involveres i lønnsoppgjør, altså bevilge en egen pott. Jeg er veldig opptatt av at det helt siden arbeidsmiljøloven i 1935 har vært klart at lønnsoppgjør er et forhold mellom partene. Men så er det også sånn at regjeringa er en av partene i oppgjøret. Under den forrige regjeringa ble det innført likestilling mellom skift og turnus. Det at de som går turnus, skal komme bedre ut økonomisk enn dem som ikke går turnus, må håndteres innenfor de ordinære lønnsoppgjørene, men det er altså et spørsmål der regjeringa er part som arbeidsgiver. Derfor stiller jeg spørsmålet til statsråden: Hva vil hun gjøre for å bidra til at regjeringa som arbeidsgiver setter likestillingsspørsmålet på dagsordenen, og f.eks. i forholdet til skift og turnus har en arbeidsgiverposisjon i lønnsoppgjørene som gjør at en kan løfte de mange kvinneyrkene som er for dårlig betalt?

Statsråd Anniken Hauglie []: Nå har det vel hendt tidligere at man har blandet seg inn i lønnsoppgjør. Det har vært gitt ekstramilliarder bl.a. til lærerne for ikke så altfor mange år siden, så det skjer. Men det er ingen tvil om at lønnsdannelsen er partenes ansvar. Det statlige arbeidsgiveransvaret tilligger kommunal- og moderniseringsministeren. Jeg skal være varsom med å mene for mye om det. Men det som kommunalministeren har gjort, er bl.a. å legge fram en egen arbeidsgiverstrategi. Det er den første på – er det 25 år? – og på høy tid at man har kommet med en egen strategi nettopp for arbeidsgiverpolitikken i staten.

Når det gjelder spørsmålet om skift og turnus, var det et av områdene som også Arbeidstidsutvalget tok opp. Det var stor uenighet mellom partene om hvordan det spørsmålet skulle løses. Det har vært velkjent i mange, mange år, og det var også bakgrunnen for at jeg satte ned et utvalg med partene for nettopp å se på skift/turnus-problematikken ut fra det som Arbeidstidsutvalget kom med. Men når det gjelder konkrete spørsmål til arbeidsgiverpolitikken i staten, ber jeg om at spørsmålene rettes til rette statsråd.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) []: Etter snart tre og et halvt år med den mest høyreorienterte regjeringa Norge har hatt i moderne tid, ser vi klare resultater av politikken:

Forskjellene i Norge øker. Arbeidsledigheten holder seg høy og stiger fortsatt i noen fylker, bl.a. i mitt hjemfylke, Vestfold, der økningen har vært på 6 pst. det siste året. Sysselsettingsgraden har gått ned – fra 68,5 pst. til 66,8 pst. fra 2013 til 2016. Enda mer alvorlig er det at vi nå ser at også arbeidsstyrken blir redusert.

Samtidig ser vi at antallet sosialhjelpsmottakere øker. Antallet langtids sosialhjelpsmottakere øker. Andelen uføre gikk opp med 4 pst. fra 2013 til 2016. For ungdom fra 18 til 29 år er det faktisk en økning i uførhet på 37 pst. Flere unge er utenfor.

Er statsråden fornøyd med utviklingen i Norge under denne regjeringa?

Statsråd Anniken Hauglie []: Forskjellene i Norge er – sammenlignet med andre land – heldigvis små, og slik skal det være.

Jeg må arrestere representanten på noe: Det vi ser, er at den registrerte ledigheten går ned, sakte men sikkert. I tolv av landets fylker går ledigheten ned, og det er bra. Sentralbankens nettverksrapport, som kom i går, viser at optimismen nå øker, at produksjonen er høyere enn forventet, og at flere bedrifter nå regner med at det går i riktig retning. Så vi ser lysglimt for situasjonen på arbeidsmarkedet, og det skal vi alle være glade for, for det har vært tøffe tak for norske bedrifter som følge av nedturene i oljesektoren.

Det er en realitet at sysselsettingsandelen går ned. Det har vært en realitet i hvert fall siden 2008. Noe av årsaken er at vi får flere eldre. Sysselsettingsandelen måles jo i gruppen 15–75 år. At de unge velger utdanning, er bra, men at flere går ut av arbeidsstyrken, er alvorlig, og det er viktig at vi forebygger det.

Regjeringen har en rekke tiltak, både i de ordinære budsjettene og i tiltakspakkene, for å sikre og skape flere jobber, for å sørge for at flere får kompetanse og sånn sett får omstilt seg til et nytt arbeidsmarked, og for å sørge for bedre rettigheter for elevene til å kunne ta videregående opplæring, bl.a. ved at man tetter gapet mellom ungdomsrett og voksenrett. Vi har innført aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, og vi har en egen ungdomsinnsats i Nav, for å nevne noe.

Så det er en rekke tiltak som vi har iverksatt, nettopp for å redusere ulikheten, for å øke sysselsettingsandelen og for å få flere tilbake i jobb. Om noen uker skal vi legge fram en egen sak om endringer i arbeidsavklaringspengeordningen, hvor hensikten er nettopp å gjøre terskelen inn litt høyere, sørge for tettere oppfølging av dem som er i ordningen, og at man skal komme seg raskere tilbake i jobb.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er sånn at vi nå ser sentrale økonomer som sier at nå er det alvor. Det er et veldig kjent trekk at først øker ledigheten, noe vi har advart mot og foreslått tiltak mot, så ser vi at sysselsettingsgraden går ned – det er veldig dramatisk – og så ser vi at arbeidsstyrken blir redusert. Da er vi i en alvorlig situasjon. Når regjeringas egen rapport for fjoråret, Nasjonalregnskapet, sier at sysselsettingen i privat sektor gikk ned i fjor, til tross for at vi – eller regjeringa – har øst ut skattelettelser med såkalt dynamisk effekt, er vi i en veldig alvorlig situasjon. Og da stiller jeg spørsmålet: Hva vil regjeringa gjøre med det?

Statsråd Anniken Hauglie []: I mitt forrige svar ramset jeg opp en rekke tiltak som vi har iverksatt gjennom de ordinære budsjettene, men også gjennom tiltakspakkene våre. Det handler om storstilte satsinger på samferdsel og infrastruktur, det handler om en storstilt satsing på utdanning, næringsrettet forskning og innovasjon, og det handler om en økonomisk politikk som sørger for at flere bedrifter øker sin bæreevne, og at man klarer å holde hjulene i gang i den kneika vi er over.

Arbeiderpartiet undervurderer den utrolig krevende situasjonen som vi har vært i som en følge av nedgangen i oljesektoren. Det er få tiltak som ville ha forbedret situasjonen for de mange bedriftene som sliter land og strand rundt. Nå ser vi at ledigheten går ned sakte, men sikkert, at det går i riktig retning i fylke etter fylke. Vi ser flere positive tegn ute i økonomien. Det siste er rapporten fra sentralbanksjefen, som kom i dag, som viser at det går i riktig retning. Men det er ingen grunn til at vi skal lene oss tilbake. Det er fortsatt mange bedrifter som sliter, vi er fortsatt i en krevende omstillingssituasjon, og regjeringen er beredt til å iverksette enda flere tiltak. Men vi ser nå at politikken begynner å virke, og det er jeg glad for.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Helga Pedersen.

Helga Pedersen (A) []: Statsråden har ramset opp, men regjeringens politikk virker jo ikke – det er realiteten.

Statsråden har nettopp vært på besøk i Kautokeino, der en femtedel av ungene lever under fattigdomsgrensen, og der ledigheten nå er på over 6 pst. I Finnmark er det en veldig lav andel av arbeidstakerne som jobber innen olje og gass, så fylket er ikke rammet av oljeprisfallet, sånn som vi ser på Vestlandet. Likevel ser vi at sysselsettingsgraden i Finnmark er lavere enn i landet for øvrig. Vi ser at sysselsettingsgraden faller ganske dramatisk nå, og at den faller mer i Finnmark enn i landet for øvrig. Da er mitt spørsmål: Hvilke helt konkrete tiltak kan vi forvente fra regjeringen overfor befolkningen i Kautokeino og Finnmark etter at arbeidsministeren har vært på befaring?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg hadde en fantastisk tur til Finnmark, og jeg fikk høre om utfordringene som representanten nevner – at det er mange som har lav utdanning, og mange som sliter med å få seg jobb. Men jeg fikk også møte et Finnmark hvor man var utrolig offensive med hensyn til de mulighetene fylket nå har, og som de står overfor. Olje- og gassektoren var blant noe av det de nevnte flere steder som en stor mulighet – ikke bare for fylket, men for hele regionen – til flere arbeidsplasser, og de ringvirkningene som olje- og gassektoren nå har for Finnmark, er formidable. Det er stor optimisme innenfor reiselivsnæringen. De regner med en stor vekst innenfor turisme – kulturturisme – i fylket.

Det viktigste vi kan gjøre framover nå, er nettopp å legge til rette for at flere bedrifter i privat sektor kan se dagens lys, at de kan overleve i et krevende marked, og at de kan tjene penger, slik at de ansatte får lønn og noe å leve av. Finnmark viste store muligheter innenfor privat sektor, og det er bra. Olje og gass og reiseliv var to viktige næringer som de selv framhevet.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Fakta er at sysselsettingsgraden går ned, antall sosialhjelpsmottakere går opp og antall unge uføre går opp. Som representanten Andersen sa: Dette er bekymringsfullt. Dette må tas på alvor. Det går feil vei på tross av alle fine uttalelser fra regjeringa.

Noe har sin årsak i regjeringa, men mye har sin årsak i EØS-avtalen, i elefanten i rommet. Ukontrollert arbeidsinnvandring er et kjernepunkt i EØS-avtalen. Det gir større ledighet i Norge, og det gir lavere yrkesdeltakelse. Regjeringa velger å se vekk fra dette faktum fordi regjeringa representerer en forbrukskultur – kjøp billig, billige tjenester – istedenfor en kultur tuftet på trygge arbeidsinntekter med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Hvorfor vil ikke regjeringa ta EØS-avtalen inn i sine vurderinger når det gjelder dette grunnleggende viktige spørsmålet for folks inntekter og samfunnets inntekter framover?

Statsråd Anniken Hauglie []: EØS-avtalen er bra for Norge. Den er bra for norske bedrifter. EU utgjør det viktigste markedet for mange norske bedrifter. Norge som en eksporterende nasjon er avhengig av tilgang på markeder. EØS-avtalen er bra for norske bedrifter og for norske arbeidsplasser.

EØS-avtalen er også bra for norske innbyggere – gjennom muligheten til fri flyt over landegrensene har den vært positiv for Norge. Norge har også, i en tid hvor vi hadde underskudd på tilgjengelig arbeidskraft, nytt godt av at man nettopp har kunnet få tilgjengelig arbeidskraft fra det europeiske markedet. Det betyr ikke at det bare har vært rosenrødt. Det har også brakt noen utfordringer med seg, som det er viktig at vi følger nøye med på, bl.a. gjennom de tiltakene vi har redegjort for i Strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Men EØS-avtalen har vært bra for Norge i det store og det hele. Den har gagnet det norske samfunnet vel.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.