Dag Terje Andersen (A) [11:28:22]: Nå gjaldt hovedspørsmålet mitt sysselsettingsgraden, og jeg synes det er vanskelig å skjønne hvordan statsråden kan påstå at utviklingen der er på rett vei. Tvert imot går den feil vei i Norge – i motsetning til i Sverige.

Statsråden var inne på situasjonen for privat næringsliv og eksport, og det er nettopp noe av det som gir meg grunn til bekymring. Vi kjenner til oljeprisfallet, vi kjenner til oljesektorens problemer på grunn av det, men samtidig har det ført til at vi har en svak kronekurs og et veldig lavt rentenivå, og en veldig stor andel av norsk næringsliv har en fordel av det. Men til tross for at det for den delen av næringslivet er gunstige økonomiske betingelser – som statsråden nå sier – med en noe økende vekst ute i Europa, vårt viktigste marked, ser vi altså at sysselsettingen i privat sektor går ned. I en tid da rammevilkårene er gode for privat sektor utenom olje, går altså sysselsettingen i privat sektor i nasjonalregnskapet ned. Bekymrer ikke det statsråden?

Statsråd Anniken Hauglie [11:29:37]: Som vi var innom i spontanspørretimen i stad, har sysselsettingsandelen gått ned over mange år, i hvert fall fra 2008, og det har vært bekymringsfullt. Samtidig er det viktig å se at sysselsettingsandelen måler sysselsettingen i aldersgruppen 15–74 år. Vi vet at de store etterkrigskullene nå har passert 70, og det er også legitimt å gå over i pensjonistenes rekker for dem som ikke kan eller ønsker å jobbe. Samtidig er det viktig å stimulere flere eldre til å stå lenger i jobb, og det er også viktig å bidra til at ikke eldre støtes ut av arbeidslivet. Men det viktigste vi kan gjøre for å øke sysselsettingsandelen, er å sørge for at det er tilstrekkelig mange jobber, at det er jobbskaping nok, og også at befolkningen har den kompetansen som kreves for å gå inn i de jobbene som er.

Dag Terje Andersen (A) [11:30:32]: Det er nettopp det som er poenget, at det er viktig å skape nye jobber. Og det var det som var spørsmålet mitt, som jeg ikke fikk svar på.

Når vi er i en situasjon der det på grunn av lav kronekurs og lav rente har vært veldig gunstig i Norge å skape jobber i privat sektor, opplever vi faktisk, som sagt, i regjeringas eget nasjonalregnskap å få informasjon om at sysselsettingen i privat sektor går ned. Det er det som gir grunnlag for de bekymringene vi reiser. Vi mener det kunne vært gjort mye mer i forhold til konjunkturledigheten, men nå er det altså ikke bare det som er spørsmålet mitt. Det er snakk om en langsiktig trend, og også sjeføkonom Jan L. Andreassen sier til Dagbladet den 22. februar: «Norge har et problem». Det er altså en veldig alvorlig situasjon at vi nå ser reduksjon i arbeidsstyrken. Det er det som skal bære velferdssamfunnet framover. Det høres ut som om det er uforskyldt alt som skjer i Norge, og flaks alt som skjer i Sverige. Burde vi kanskje rett og slett bytte til en regjering som har litt mer flaks?

Statsråd Anniken Hauglie [11:31:42]: Jeg står fast ved det jeg sa i spørretimen i stad. Det ser ut til at Arbeiderpartiet faktisk undervurderer hva som har skjedd i norsk økonomi de siste årene som følge av nedgangen i olje- og gassektoren. 50 000 arbeidsplasser er borte. Det sier seg selv at det å skulle erstatte de 50 000 med nye lønnsomme arbeidsplasser, er en ganske krevende oppgave. Vi ser at det skjer en enorm omstilling ute i norske bedrifter. Jeg besøker flere av dem som går fra det ene ytterpunktet til det andre når det gjelder hvilke markeder de forsøker å nå.

Jeg er glad for at sentralbankens nettverksrapport, som er offentliggjort i dag, viser at flere bedrifter melder om bedre tider. Man sier til og med at resesjonen på Sør-Vestlandet er tilbakelagt. Man sier at produktiviteten og produksjonen er større enn det man hadde trodd. Og de fleste bedriftene varsler også om betydelig bedre tider de neste månedene. Alt i alt ser vi at politikken virker. Det skapes jobber, det omstilles i stor skala – og det er bra også for sysselsettingsandelen, som representanten er opptatt av.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:36:13]: Jeg takker for den avklaringen og håper vi får noen konkrete forslag så vi kan komme i gang. Men det må jo bekymre finansministeren at det nesten ikke skapes nye arbeidsplasser i privat sektor under denne regjeringa. Jeg synes det er fint at en skryter av hvor mange nye selskaper som startes, men jeg skulle ønske en også var like opptatt av at det ble flere vekstkraftige bedrifter som skaper flere arbeidsplasser. Jeg må minne finansministeren om at i 2016 gikk sysselsettingen i privat sektor ned, for første gang siden finanskrisen. Jeg må innrømme at jeg også er litt overrasket over at regjeringa ofte stritter imot disse målrettede tiltakene. Når det gjelder skatteincentivene, er det Stortinget som driver fram framdriften, presåkornordningen, som ble nevnt, ble vel presset gjennom av Venstre, ikke regjeringa, og det er Stortinget som har krevd en opprydding i incentivene for ansattes medeierskap. Kan en nå forvente at regjeringa leverer på flere av disse målrettede tiltakene og legger vekk det litt ideologiske blindsporet om de generelle skattekuttene som ikke virker?

Statsråd Siv Jensen [11:37:13]: For det første så er det siste feil. Regjeringen har ikke noe ideologisk blindspor, vi er opptatt av å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket fordi vi vet at det betyr noe for norsk næringsliv. Det som er nye toner, er å høre en representant fra Arbeiderpartiet snakke så positivt om ett konkret forslag til skattereduksjon. Det synes jeg er veldig bra. Det er ingenting som er bedre enn at Arbeiderpartiet eventuelt vil støtte et forslag fra regjeringen om å innføre en skatteincentivordning for oppstartsbedrifter. Men det er også sånn at det nå startes flere bedrifter enn på svært, svært lenge. Jeg er helt enig i at det har vært utfordrende at 50 000 arbeidsplasser har gått tapt – som følge av oljeprisfallet – i olje- og gassrelatert næringsliv, og vi har hele tiden understreket hvor viktig det er at veksten i nye arbeidsplasser kommer i privat sektor. Derfor er bl.a. skatteincentiver og skattevirkemidler viktig. At den erkjennelsen nå begynner å nå Arbeiderpartiet, det gleder meg.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:38:15]: Ja, det er gøy å kunne glede finansministeren, men jeg må minne om at Arbeiderpartiet alltid har vært for målrettede tiltak innenfor skattesystemet som virker, i motsetning til denne regjeringa, som har vært mer opptatt av de generelle skattekuttene, som ikke virker, og som ikke skaper nye arbeidsplasser.

Det som bekymrer meg, er det som finansministeren også nevnte i sitt første svar: Andre land går foran og har kommet mye lenger enn Norge. Vi sakker akterut. Sverige og Storbritannia er nevnt. Storbritannia har innført en ordning for skatteincentiver, som en allerede ser resultat av. I Sverige har den sosialdemokratiske regjeringen levert reform for risikokapital, bedre opsjonsbeskatning og skatteincentiver, som noen eksempler.

Så mitt spørsmål er derfor: Er finansministeren bekymret for at norske «startups» skal flagge ut til Storbritannia og Sverige, som nå har fått på plass disse målrettede tiltakene som Stortinget har etterspurt, og som regjeringa ennå ikke har levert?

Statsråd Siv Jensen [11:39:14]: Som Arbeiderpartiet er regjeringen opptatt av tiltak som virker. At den økonomiske politikken nå synes å virke, ser vi daglig rapporter på. Konjunkturene er i ferd med å snu, veksten er i ferd med å ta seg opp, og det meldes om betydelig mer optimisme også fra Sør- og Vestlandet, som har vært gjennom en meget krevende periode. Det skal vi glede oss over og ikke bruke negativ retorikk, som Arbeiderpartiet alltid gjør i denne sammenhengen.

Så har jeg lyst til å minne om at det representanten Solberg kaller tiltak som ikke virker på skattesiden, er tiltak næringslivet selv har bedt om. De som har skoen på, har bedt oss om å gjøre noe med selskapsskatten. Det har vi gjort. De har bedt oss om å gjøre noe med formuesskatten. Det har vi gjort, selv om Arbeiderpartiet har vært uenig i det, og det er fordi vi er opptatt av å få hull på den forskjellsbehandlingen av norske eiere av norske bedrifter og utenlandske eiere av norske bedrifter. Det mener jeg har vært helt riktig. Norske «startups» har vi tett og god dialog med, og vi har lagt til rette for at de skal kunne utvikle seg i Norge.

Magne Rommetveit (A) [11:43:33]: Me må alle gle oss over dei lysglimta me ser, men samtidig er regionen i store problem. Berre i mitt område, Sunnhordland, har ein mista 400–500 arbeidsplassar i industrien – dei er berre vekke. Korleis me forstår situasjonen, er avgjerande for kva politikk me fører. Arbeidarpartiet starta tidleg å åtvara mot krisa og la fram tiltak. Vår erfaring frå å styra landet gjennom finanskrisa, ei krise som mange land i Europa framleis ikkje er ute av, var rask, kraftig og målretta handling. Eg synest at regjeringa har undervurdert situasjonen og kome for seint i gang.

Finansministeren uttalte til Aftenposten i mai 2015 at arbeidsløysa hadde nådd toppen. Meiner finansministeren at ho uttalte seg presist til Aftenposten den gongen?

Statsråd Siv Jensen [11:44:42]: Det er ikke bare i Sunnhordland at det har vært bortfall av mange arbeidsplasser. Samlet sett har oljeprisfallet ført til et bortfall av 50 000 arbeidsplasser knyttet til olje og gass. Det tar litt tid før vi kan legge til rette for at det skapes et tilsvarende antall arbeidsplasser i privat sektor, i andre næringer. Derfor har regjeringen vært opptatt av både kortsiktige tiltaksmidler og de langsiktige grepene som legger til rette for at disse investeringene tas.

Å bruke finanskrisen som sammenligning mener jeg er helt feil. Nå står vi inne i en varig, strukturell endring av norsk økonomi, som krever helt andre tiltak og virkemidler enn under en finanskrise, hvor målet var å sørge for at den gikk raskest mulig over. De tiltakene var det bred enighet om. Jeg hadde ønsket meg et mer konstruktivt arbeiderparti i den diskusjonen vi nå står overfor, om en varig, strukturell omstilling av norsk økonomi.

Magne Rommetveit (A) [11:45:45]: Arbeidarpartiet har føreslått fleire satsingar der det offentlege kan skapa aktivitet i dag, leggja til rette for morgondagens jobbar og ta oss i retning av lågutsleppssamfunnet. For eksempel hadde me i budsjettforslaget no 100 mill. kr til å koma i gang med fleire elferjer og også ei stor satsing på å førebu CO2-lagring i Nordsjøen. Begge desse ville hatt stor betyding for mitt heimfylke, Hordaland.

Regjeringa har no lagt fram sitt – så langt – siste budsjett, og me har fasiten: Ikkje berre var arbeidsløysa i 2016 den høgaste på 20 år, men det vert nesten ikkje skapt nye arbeidsplassar. Ein tredjedel av befolkninga er ikkje i arbeid. Meiner verkeleg statsråden at regjeringa har gjort alt riktig for å skapa full sysselsetjing i Hordaland, eller er det fleire grep ein no kan ta?

Statsråd Siv Jensen [11:46:41]: Påstanden fra Rommetveit er feil. Det er ikke riktig at det ikke skapes nye arbeidsplasser. Sannheten er den at til tross for et bortfall av 50 000 arbeidsplasser i olje- og gassrelatert næringsliv, har vi altså hatt netto vekst i sysselsettingen. Jeg skulle ønske at den var enda sterkere, og jeg er enig i at det er grunn til å bekymre seg over at sysselsettingsandelen er lavere enn den burde vært.

Men det er altså, i den alvorlige situasjonen vi står overfor, mange lyspunkter. Vi ser nå at veksten i økonomien tar seg opp. Vi hører fra de ulike delene av landet om en økende optimisme. Det skal vi glede oss over, og da tyder det på at regjeringen ikke har undervurdert situasjonen, slik som det ble påstått i forrige spørsmål, men at vi snarere tvert imot kom tidlig på banen og har lagt frem gode, treffsikre tiltak og virkemidler som nå gjør at vi ser at det lysner.

Truls Wickholm (A) [11:51:44]: Nå må jo statsrådens påstander om mine uttalelser her ha vært hentet fra tidligere diskusjoner. Jeg leste et sitat fra hennes eget partimedlem Robert Eriksson, som kan sies å være litt i stuss over hvorfor det var så viktig å fjerne formuesskatten i en sånn tid som vi er inne i. Kanskje det er oppslaget vi ser i VG i dag, om at det er landets desidert rikeste, 1 600 personer, som virkelig har skutt gullfuglen med den politikken, og som VG omtaler som en skattefest for Høyres velgere.

Kanskje er det også enkelte i Fremskrittspartiet som skulle ønske at man hadde brukt de fem milliarder kronene mer målrettet, mer kraftfullt, for å stimulere til vekst i privat næringsliv, konkurranseutsatt sektor. Det er mange andre måter å gjøre det på enn å gi skattekutt til disse ekstremt velstående personene, men jeg konkluderer med at Siv Jensen syntes det var den beste fremgangsmåten i den situasjonen.

Statsråd Siv Jensen [11:52:48]: Jeg tror alle har fått med seg at Arbeiderpartiet er for formuesskatt. Jeg tror alle har fått med seg at Arbeiderpartiet synes det er helt riktig at vi skal forskjellsbehandle norske eiere av norske bedrifter og utenlandske eiere av norske bedrifter. Jeg er uenig i det, men det er ikke sånn at regjeringen har prioritert formuesskattereduksjoner foran alt annet.

Formuesskattelettelsene regjeringen har gitt, utgjør 3,5 pst. av det handlingsrommet vi har hatt, og vi har altså brukt større beløp på å redusere andre deler av skattebelastningen, både for norsk næringsliv gjennom selskapsskatten og til vanlige folk. En gjennomsnittlig familie har fått en skattereduksjon på 8 000 kr gjennom de endringene vi har gjennomført så langt i denne perioden. I tillegg har vi fjernet arveavgiften og gjort mange nødvendige opprydninger i skatte- og avgiftssystemet som kommer til å stå seg over tid.

Truls Wickholm (A) [11:53:49]: VG slår fast i dag at vanlige folk – «folk flest», som Jensen kaller dem – har fått et skattekutt på ti kroner dagen som følge av kuttene i formuesskatten. Men spørsmålet er hvordan vi bruker pengene, og jeg tror det er det Fremskrittspartiets Robert Eriksson tar opp i dette sitatet sitt. Når vi har 5 mrd. kr å bruke, skulle vi da kanskje heller brukt dem – som representanten Magne Rommetveit var inne på her tidligere – på en gigantisk satsing på elferge-prosjekt, som kunne betydd nytt liv for mange store verftsbedrifter på Vestlandet. Norge kunne ledet an i utviklingen av batteriteknologi på ferger. Vi kunne skapt en helt ny industri med en stor framtid foran seg – ikke bare i Norge, men nedover i Europa, på alle de store vannveiene osv. Her har Siv Jensen prioritert å gi skattekutt til de aller mest velstående i Norge før hun har valgt å satse på det, for satsingen hennes på elferger har vært puslete.

Statsråd Siv Jensen [11:54:51]: Det er altså slik at det største handlingsrommet regjeringen har hatt, ikke har gått til skattereduksjoner, men til en lang rekke andre tiltak og virkemidler – til en kraftig styrking av samferdselsinvesteringene, til å påbegynne det Arbeiderpartiet aldri gjorde, nemlig å redusere etterslepet på vedlikehold, til å satse på kunnskap, til å satse på forskning, til målrettede virkemidler rettet mot næringslivet.

Men i tillegg har vi altså funnet rom for helt nødvendige skattereduksjoner. Jeg merker meg at under den forrige rød-grønne regjeringen skjerpet man skattene med 6 mrd. kr, men man klarte ikke å gjøre de helt nødvendige prioriteringene, satse der det var forventninger om det. Men forskjellen på denne regjeringen og en eventuell ny regjering utgått av Arbeiderpartiet, er at vi reduserer skattene. Arbeiderpartiet har varslet at de går til valg på å skjerpe skattene med minst 15 mrd. kr. Det blir dyrere for folk enn at skattene går ned.

Stine Renate Håheim (A) [11:59:56]: Jeg registrerer at statsråden bruker ordet «målretting». Jeg tror nok landets fylkespolitikere vil kalle det noe helt annet. Jeg kan bl.a. sitere fylkesordføreren i Oppland, som i samme artikkel skriver:

«Vi opplever nå at fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler innsnevres til å legge føringer for hvordan næringsutvikling skal foregå, uten at en har kontroll over hvordan dette vil bli.»

Så registrerer jeg at statsråden sier at det har vært en liten økning. Vel, siden denne regjeringen tok over, har de regionale utviklingsmidlene som har gått til Oppland fylke, blitt redusert med en fjerdedel. Det er altså betraktelig færre midler til å skape arbeidsplasser i næringer som er viktige for fylket vårt, bl.a. i fjellregionen med turister, hytter og å få folk til oss som kan legge igjen penger og skape arbeidsplasser. Det har vært viktig for fylkespolitikerne i Oppland. Så mitt spørsmål er: Hvordan har det seg at statsråden kjenner bedre til utfordringene i Oppland enn våre egne lokale folkevalgte?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:01:03]: Dette blir en veldig snever innfallsvinkel til behovet for næringsutvikling i Oppland og i andre fylker og regioner. Hvis vi ser på de regionale utviklingsmidlene, er det riktig at Oppland fylke har fått en reduksjon på 12 mill. kr i løpet av fire år – 12 mill. kr har reduksjonen vært – mens Oppland fylkeskommune tilsvarende har fått en økning i bevilgningene til fylkesveier på nesten 40 mill. kr. Jeg reiser, i likhet med representanten, mye rundt, også i Oppland fylke, og det er ikke slik at det er en stor etterspørsel fra næringslivet etter regionale utviklingsmidler. Men det er en stor etterspørsel etter økte investeringer i fylkesveier og riksveier. Det satser regjeringen på.

Så er jeg enig i at de regionale utviklingsmidlene gjennom fylkeskommunene også har effekt, men det var behov for å målrette dem. Det finnes også mange eksempler på at pengene ikke har hatt den effekten som man har ønsket.

Stine Renate Håheim (A) [12:02:05]: Med respekt å melde skapes det nesten ikke arbeidsplasser under denne regjeringen. Under denne regjeringen skapes det færre arbeidsplasser totalt enn det det ble skapt under Stoltenberg II-regjeringen hvert eneste år.

I Oppland har vi vakker natur, vi har det grønne karbonet, vi har skog og jord, vi er landets største hyttefylke, vi er det nest største fylket, etter Oslo, når det gjelder kommersielle senger. Med respekt å melde: Når man sier at dette er en «snever innfallsvinkel», er det mulig man mener det i Bærum, men i Oppland er dette en kjempestor næring som vi har veldig stor tro på i framtiden. Og da er det klart det er viktig med risikovillig kapital, for det veldig mange mangler – i hvert fall i fylket vårt – er kapital til å realisere ideer som er på tegnebrettet, det er kapital til å få opp nye prosjekter.

Vi er ikke velsignet med veldig mange rike mennesker som har fått veldig store lettelser av denne regjeringen. Vi er avhengig av målrettede tiltak, og jeg har ennå ikke fått svar på hvorfor Jan Tore Sanner vet bedre enn våre egne fylkespolitikere hva som er viktig.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:03:33]: Jeg har tillit til lokaldemokratiet. Jeg mener at vi skal legge til rette for et vekstkraftig næringsliv, og det er det regjeringen gjør. Arbeidsledigheten i Oppland, arbeidsledigheten i Innlandet, er lavere i dag enn det den var ved regjeringsskiftet i 2013. Vi må tilbake til 2007-2008-2009 for å finne tilsvarende lav ledighet. Realiteten er at distriktsfylker som Oppland og Hedmark er blant de fylkene som går bra, i likhet med Nord-Norge. Vi satser på Distrikts-Norge gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Det er det næringslivet etterspør. Og så er jeg enig i at det også er behov for noe regionale utviklingsmidler, og Oppland fylke får om lag 70 mill. kr i regionale utviklingsmidler i 2017. Det er en liten økning fra 2016.

Odd Omland (A) [12:07:50]: Jeg må minne statsråden på at det er et flertall i Stortinget som har bedt om denne vurderingen i et eget forslag. I debatten var representanten Trellevik fra Høyre mildt sagt meget negativt innstilt til en slik ordning, et syn jeg håper ikke statsråden har, selv om Høyre og Fremskrittspartiet var imot. Jeg hører at statsråden vurderer ulike tiltak før han vil ta stilling til en slik ordning, men sånn som det da ser ut, betyr det at vi ikke får noen vurdering i løpet av denne stortingsperioden, og det er meget beklagelig. For det skapes nesten ikke arbeidsplasser i privat sektor, og det offentlige er en viktig kunde for både de nye bedriftene og de etablerte. I en tid med rask teknologisk endring er det også store muligheter for innovasjon i mange deler av det offentlige. Mener statsråden at regjeringen gjør nok for å utløse innovasjonspotensialet i offentlige anskaffelser, og hva mer vil regjeringen eventuelt gjøre?

Statsråd Vidar Helgesen [12:08:58]: Det lovforslaget som regjeringen la på bordet, har styrket muligheten for innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Det gjelder ikke minst innenfor det grønne skiftet. En hovedanbefaling fra Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft er at for at Norge skal klare å skape arbeidsplasser og verdier i det grønne skiftet, har innovasjon gjennom offentlige anskaffelser en viktig rolle. Vi har styrket kravet til det i loven. Vi har gjeninnført klageadgangen, som Stoltenberg-regjeringen for øvrig fjernet. Den erfaringen vi nå gjør oss med iverksettelsen av den nye loven og hvordan den praktiseres, vil være et godt utgangspunkt for å ta stilling til videre spørsmål om å stimulere innovasjon inklusiv en mulig ordning for risikoavlastning.

Odd Omland (A) [12:09:59]: Menon peker på fire barrierer for innovasjon gjennom offentlige anskaffelser: begrenset kompetanse, frykt for å gjøre feil, manglende koordinering og svak forankring i ledelse. Statsråden viste i sitt svar til nye prosedyrer, som bl.a. innovasjonspartnerskap, men en fersk undersøkelse fra Dansk Industri viser at disse barrierene er høyst reelle. Det danske regelverket åpnet for mer innovasjonsvennlige prosedyrer fra 1. januar 2016, men i 2016 var innovasjonspartnerskap bare benyttet én gang og konkurransepregede dialoger tatt i bruk 15 ganger. Jeg siterer fra Anbud365:

«Dette betyr, ifølge Dansk Industri, at offentlig sektor ennå ikke har fått forløst potensialet i det nye regelverket …»

Det er unødvendig for Norge å kaste bort år for å lære av danskene. En risikoavlastning kan redusere flere av disse barrierene. Hvordan vil statsråden følge opp om målet om mer innovative anskaffelser blir nådd?

Statsråd Vidar Helgesen [12:11:08]: Det første innovasjonspartnerskapet er igangsatt. Det er Innovasjon Norge som sammen med Difi – Nasjonalt program for leverandørutvikling – og Stavanger kommune har igangsatt dette. Det er i gang som en ny konkurranseform som åpner for tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Ellers er det riktig at det er mange barrierer for å utløse innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Det gjelder i Norge, og det gjelder andre steder det har vært forsøkt. De punktene som Omland drar opp, er absolutt relevante. Kompetanse er et viktig spørsmål. Derfor har vi i budsjettforliket lagt inn midler til etablering av et kompetansesenter i Difi for nettopp å styrke kompetansen rundt offentlige anskaffelser. Ledelsesforankring er et annet. Det er en av grunnene til at vi nå legger større vekt på ikke bare at man skal krysse av boksen for å ha tenkt f.eks. på klima og miljø, men at det skal være et ledelseskrav at man skal ha en strategisk tilnærming i innkjøpspraksisen i offentlige etater heller enn bare å krysse av boksene.

Tore Hagebakken (A) [12:15:12]: Det må uansett være noe i regjeringas politikk som ikke fungerer når det under Stoltenberg II-regjeringa årlig ble skapt seks ganger så mange jobber i privat sektor som under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa nå. I 2016 gikk sysselsettingen i privat sektor ned for første gang siden finanskrisen. Det skapes nesten ikke arbeidsplasser under denne regjeringa. Regjeringas gjentatte svar har vært, og er, skattekutt, men likevel ser vi at investeringsnivået er lavt. Aldri før har en mindre andel av våre investeringer funnet veien ut til bedriftene, kunne vi lese i Klassekampen den 24. februar.

For å bøte på dette har Arbeiderpartiet bl.a. tatt til orde for en lånegarantiordning for fastlandsindustrien. Hvorfor har ikke regjeringa fulgt opp dette forslaget? Og hvordan tenker regjeringa å få fart i investeringene i industrien?

Statsråd Vidar Helgesen [12:16:08]: Vi er opptatt av at det er behov for mer kapital, og det er behov for sterkere norske eiermiljøer som har mulighet til å investere i norske arbeidsplasser, og Arbeiderpartiet er velkommen til å endre syn på formuesskatten for å få det til. Jeg kan ikke nå gå inn på hvilke konkrete tiltak vi vil fremme i industrimeldingen, men jeg kan si at hovedinnretningen er nettopp hvordan vi kan skape vekst og arbeidsplasser. Det ser ut som at Arbeiderpartiet har glemt at vi har vært gjennom et kraftig oljeprisfall, og at vi må tilpasse oss til den realiteten at vi også skal omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Det betyr store endringer, men vi ser allerede at politikken vår virker. Til tross for reduserte investeringer i petroleumssektoren er arbeidsledigheten, ifølge Nav, redusert fra januar 2016 til januar 2017. I går kom nyheten om at Norges Banks regionale nettverk av bedrifter melder at veksten nå er sterkere enn på tre år, så det tyder på bedring.

Tore Hagebakken (A) [12:17:12]: For det første er det bra at det endelig snart skal komme en industrimelding, for det er virkelig på høy tid. Men det blir veldig mye ord fra denne regjeringa. Stoltenberg-regjeringa, derimot, la fram en omstillingsmelding som pekte på tydelige satsingsområder i 2013, men den trakk Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa. Industrien har etterlyst bedre ordninger for testing og pilotering lenge, og virkemiddelapparatet kom med et gryteklart forslag tidlig i 2015. Stortinget ba om en industrimelding samme år, men likevel har vi sett svært lite fra regjeringa. Det lyser ikke akkurat av handlekraft, for å si det mildt.

Statsråden nevnte katapult-satsingen. Jeg vet ikke i hvilken grad det går an å definere det som en satsing. I budsjettet kom det kun 50 mill. kr, men jeg spør statsråden da: Mener statsråden virkelig at dette representerer en betydelig satsing på industrien?

Statsråd Vidar Helgesen [12:18:18]: Denne regjeringen har styrket forsknings- og innovasjonsinnsatsen kraftfullt. Det gjelder innsatsen gjennom Forskningsrådet, det gjelder innsatsen gjennom Innovasjon Norge, det gjelder innsatsen gjennom Enova, det gjelder etableringen av Fornybar, som vi arbeider med, det gjelder ordninger som SkatteFUNN, osv. Det er ikke en enkelt ordning og en enkelt løsning som skal sikre Norge velferden for fremtiden når oljen og gassen ikke lenger er drivkraften i norsk økonomi. Det er behov for bred satsing. Vi har mange miljøer som nyter godt av innovasjons- og teknologisatsingene våre, og som gir oss et godt grunnlag for fremtiden. Verdens fremste havnæringer gir store muligheter for industrien. Vi har en prosess- og metallindustri som kontinuerlig har effektivisert produksjonen, og som det er god grunn for fremtidshåp for, og industrimeldingen vil demonstrere hvordan vi har en aktiv politikk for å støtte opp om dette.

Lise Christoffersen (A) [12:22:32]: Jeg takker for svaret. Da blir det kanskje julaften for Kongsberg i forbindelse med RNB. Men la meg vri spørsmålet litt annerledes: Første Lindorff-analyse i 2017 gir grunn til uro. Få nye arbeidsplasser skapes i næringslivet, og lite tyder på at 2017 vil bli annerledes. Kongsberg-miljøet står for en betydelig andel av verdiskapingen i Buskerud, men mange arbeidsplasser er tapt.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa sa nei til status som Global Centre of Expertise fordi Kongsberg-klyngen er bransjeoverskridende. Det må være tidenes skivebom og viser at regjeringa bare snakker om omstilling, men mangler elementær forståelse av hva det handler om. Nedsalg i Kongsberg Gruppen viser det samme. Nå satte Stortinget det på vent, så neste spørsmål blir: Har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa etter eierskapsmeldinga, populært kalt salgsmeldinga, gjort seg noen nye tanker om hvordan det statlige eierskapet i Kongsberg Gruppen kan brukes aktivt til omstilling og nye arbeidsplasser?

Statsråd Vidar Helgesen [12:23:35]: Eierskapsmeldingen la et godt grunnlag for forvaltningen av det statlige eierskapet, og med utgangspunkt i Stortingets behandling av den, følger vi opp den meldingen – et eierskap som er profesjonelt og ryddig.

Det som er kjernen i spørsmålet her, er hvordan vi skal benytte den digitale omstillingen til å skape kompetanseutvikling, arbeidsplasser og vekst i Norge, inkludert i Kongsberg. Vi ser positivt på det initiativet som er kommet om Digital Norway. Vi kommer også til å omtale digital omstilling som en del av industrimeldingen. Der kommer vi også til å fortelle hvordan vi mener nærings- og innovasjonspolitikken bør innrettes, nettopp for å møte de utviklingstrekkene vi ser innenfor det digitale feltet, hvor Kongsberg er et veldig viktig miljø for Norge.

Lise Christoffersen (A) [12:24:37]: Som representanten Tore Hagebakken også var innom: Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa trakk vår offensive næringsmelding med fokus på spesielle behov i ulike næringer, mot innstendige råd fra næringslivet selv. I stedet valgte man å framheve næringsnøytralitet som mantra og såkalte omstillingsfremmende skattekutt. Nå viser nye tall fra Finansdepartementet at de 1 600 personene med 100 mill. kr eller mer i formue har fått over en halv million kroner i lettelser i året. Så viser Lindorff-rapporten – som jeg sa – at det ikke har gitt seg utslag i investeringer i næringslivet, med flere arbeidsplasser som resultat. Det har heller ikke Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa selv klart å påvise. I stedet påstås det at Arbeiderpartiet undervurderer situasjonen i økonomien. Jeg vil returnere den påstanden og si at det kanskje er regjeringa som gjør det.

Men helt til slutt: Kunne statsråden tenke seg å reflektere litt over om en kunne fått en bedre og raskere uttelling for de 25 mrd. kronene i skattekutt ved å investere noen av dem i et toppindustrisenter knyttet til high tech-miljøet på Kongsberg?

Statsråd Vidar Helgesen [12:25:50]: Vi kommer tilbake til spørsmålet om toppindustrisenter i revidert nasjonalbudsjett. Det er det Stortinget har bedt om, og det er det næringsministeren arbeider på grunnlag av.

Vi arbeider med generelle tiltak, som er viktig for å skape mer investeringslyst i Norge. Også Arbeiderpartiet har vært med på en skattereform som har det som en kjernemålsetting, og det må jo bety at man ser at f.eks. selskapskatten har en betydning for muligheten til investeringer i lønnsomme arbeidsplasser i Norge. For øvrig er det vel også slik at næringsnøytralitet sist ble tatt i bruk av en norsk regjering da Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var finansminister, så det er ikke noe bærende prinsipp for denne regjeringen. Vi har også lagt frem strategier og tiltak rettet inn mot enkelte sektorer med muligheter for Norge, senest ikke minst havstrategien, som regjeringen la frem nylig.

Ingrid Heggø (A) [12:29:34]: «Gode rammebetingelser», sa statsråden. Eitt av tre hotell går med tap, det gløymde han å ta med. Statsråden tok heller ikkje med at reiselivsnæringa over natta fekk flyseteavgift og auka momssatsar, så eg trur neppe næringa sjølv skriv under på at det er føreseielege og gode rammevilkår Høgre–Framstegsparti-regjeringa har gjeve dei. Det har vore vekst i næringa trass i regjeringa sin politikk, ikkje på grunn av regjeringa sin politikk. Tenk for eit løft reiselivsnæringa faktisk kunne fått, med ei regjering som òg vil skapa arbeidsplassar innanfor det private, ei arbeidarpartiregjering som gjer ord til handling! Breibandssatsing er fråverande i regjeringa si satsing. Eg spør difor på nytt: Korleis vil de koma med tiltak, og kva tiltak vil de koma med for å skapa heilårs arbeidsplassar i reiselivsnæringa?

Statsråd Vidar Helgesen [12:30:37]: Nå skal ikke jeg foregripe stortingsmeldingen, den kommer som sagt snart. Det har tatt en del tid å arbeide den frem, og det skyldes at reiselivsnæringen er en sammensatt næring. Den berøres av mange departementers arbeid og virkemidler på tvers av mange departementers ansvarsområder. Det gjør også at et flertall av departementene har deltatt i utformingen av meldingen, og det betyr at vi har lagt grunnlaget for en offensiv melding, som virkelig vil adressere behovene i næringen og bygge på de suksessene som allerede er der, for å gjøre reiselivsnæringen enda større og sterkere. Men hvilke konkrete tiltak som kommer i meldingen, vil komme når meldingen kommer.

Ingrid Heggø (A) [12:31:28]: Gode rammevilkår – eg har alt nemnt dette med flyseteavgift, auka momssatsar over natta og i tillegg kutt i marknadsføringsmidlane og manglande breibandssatsing frå regjeringa si side. Breibandssatsing er faktisk avgjerande viktig for at hotellnæringa skal veksa. Regjeringa Stoltenberg auka marknadsføringsmidlane våre frå 100 til 270 mill. kr. No ser eg òg at det er forslag frå Høgre i bl.a. Sogn og Fjordane og Buskerud om at Høgre bør begynna å føra arbeidarpartipolitikk innanfor reiselivssatsinga, og det er sett fram forslag til landsmøtet i Høgre om nettopp auka marknadsføringsmidlar. Vil statsråden støtta dette forslaget på Høgre sitt landsmøte, slik at vi kan få vekst og arbeidsplassar i heile landet òg innanfor denne viktige næringa?

Statsråd Vidar Helgesen [12:32:28]: Hva næringsministeren vil støtte som delegat på Høyres landsmøte, skal ikke hennes stedfortreder her i dag ha noen synspunkter på. Men at næringsministeren – og hennes kollega klima- og miljøministeren – er veldig opptatt av reiselivet og en bærekraftig reiselivsnæring som vil gi gode rammevilkår, det skal det ikke være noen tvil om. Jeg reserverer meg mot at det fremstilles som at fylkespartier i Høyre foreslår og fremmer arbeiderpartipolitikk. Hvis Arbeiderpartiet vil gjøre vår skattepolitikk, som er gunstig for næringslivet og for reiselivet, også til sin, er man velkommen til det, men vår politikk legger opp til både gode rammebetingelser for dem som driver små, mellomstore og større bedrifter innenfor reiselivet, og konkrete, målrettede tiltak, som vi kommer tilbake til i reiselivsmeldingen

Rasmus Hansson (MDG) [12:37:34]: Takk for et grundig svar med mange tiltak, som bekrefter at statsråden tar dette spørsmålet alvorlig. Det er oppmuntrende.

Statsråden brukte litt tid på problemstillingen sporing av råvarer. Det er altså enighet om at det å kunne spore råvarer tilbake til opprinnelsesstedet er en forutsetning for å kunne vurdere bærekraft. Nå er det sånn i praksis at forsyningskjedene ofte ikke legger til rette for det. For eksempel er det sånn at det såkalte «book and claim»-systemet for palmeolje, som er en av underkategoriene i sertifiseringssystemet Roundtable on Sustainable Palm Oil, RSPO, mangler slik sporbarhet. Det samme gjelder til dels også storfekjøtt og tømmer.

Mener statsråden at det er tilstrekkelig ivaretatt i regelverket for offentlige innkjøp at man sikrer sporbarhet av innkjøpte varer og produkter?

Statsråd Vidar Helgesen [12:38:41]: Det er helt riktig at arbeidet med å utvikle sporbarhet og systemer for det ikke er i havn. Det trengs mer innsats, og det trengs mer internasjonalt samarbeid. Ikke minst innenfor rammen av den internasjonale skogsatsingen vår er vi opptatt av dialog mellom myndigheter på nasjonalt plan, regionalt plan og lokalt plan og næringslivsaktører for å styrke innsatsen her.

Når det så gjelder regelverket for offentlige innkjøp, kan vel ikke det i seg selv sikre at sporbarheten blir bedre, men det viktige er at loven og forskriftene er utformet slik at det blir mulig å velge bort produkter knyttet til avskoging og favorisere produkter som er sertifisert i henhold til merkeordningene, som blir stadig strengere, selv om de ikke er perfekte ennå.

Rasmus Hansson (MDG) [12:39:38]: Den 9. juni 2016, altså en stund etter stortingsvedtaket, skrev Dagbladet at

«Norge, som første land i verden, skal forplikte seg til null-forbruk av varer som knyttes til ødelegging av regnskog».

The Huffington Post skrev: Banebrytende for å redde regnskogen, da FNs klimapanel annonserte Norges forpliktelser, og The Independent kalte denne lovendringen «a game-changer».

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft anbefalte nylig at offentlig «innkjøpsmakt må brukes til å akselerere det grønne skiftet». Og ifølge anskaffelsesloven «skal» offentlige innkjøp bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme grønne løsninger. Men det finnes i dag ingen oversikt over i hvilket omfang det stilles miljøkrav til de 500 mrd. kr som det årlig kjøpes inn for i det offentlige.

Hvordan vil regjeringen måle og rapportere at offentlige innkjøp bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger?

Statsråd Vidar Helgesen [12:40:48]: Jeg tror at den lovendringen som nettopp trådte i kraft 1. januar, legger grunnlaget for en mye mer aktiv offentlig politikk for å bruke offentlig innkjøpsmakt til å stimulere grønnere løsninger.

Det grepet vi gjorde der, var ikke bare å kreve at klima og miljø skal være tenkt på i det enkelte offentlige innkjøpet, men vi forutsetter at den enkelte offentlige innkjøper skal ha en plan, skal ha en gjennomtenkt helhetlig strategi for hvordan innkjøpene skal bidra til klima- og miljøeffekt.

Og så gjorde vi noe annet viktig, vi gjeninnførte klageadgangen i offentlige anskaffelser, som ble fjernet av den forrige regjeringen. Det styrker anskaffelsesregelverket også for klima og miljø. Og jeg tror at det er mange nok aktører som er opptatt av dette til at det vil bli synlighet og vil bli debatt dersom dette ikke lykkes, heller enn at vi skulle etablere noen nye offentlige målesystemer for dette.

Terje Aasland (A) [12:45:47]: Takk for svaret.

Jeg deler statsrådens oppfatning om at det er krevende å gå inn med store, tunge investeringer i biodrivstoffsatsing og -produksjon i Norge, ikke minst når en leser dagens Aftenposten, hvor statsråden selv uttaler at det ikke er sikkert at biodrivstoffsatsingen gjennomføres. Det er helt opplagt en stor problemstilling for dem som skal investere. Det er ikke første gang en opplever at det blir usikkerhet om budsjettforslag som har kommet til i sene budsjettforhandlinger, og som har vært med på kanskje å løse en floke der og da, men som viser seg i ettertid å være mer krevende.

Men med dagens signaler fra statsråden i Aftenposten, hvor en kan lese det dit hen at biodrivstoffsatsingen nå settes på vent, er det betimelig å spørre statsråden om han fortsatt står ved at et innblandingskrav på 20 pst. skal gjelde for 2020.

Statsråd Vidar Helgesen [12:46:47]: Jeg takker for spørsmålet, også fordi det gir meg anledning til å klargjøre, andre steder enn på Twitter, at overskriften i dagens aviser var misvisende, og hvis man leser det jeg faktisk har sagt, er det ikke dekning for overskriftene i flere norske aviser. Det som er tilfellet, er at vi har et vedtak i Stortinget om en opptrappingsplan. Grunnlaget for den planen kvalitetssikres nå, som seg hør og bør, i Miljødirektoratet. Vi har vedtatt at opptrappingsplanen skal forskriftsfestes, og den forskriften skal ut på høring. I en sånn høringsprosess er det rett og rimelig at de som høres, bl.a. om det vedtaket selv sier, om markedsutvikling, tilgang på biodrivstoff og prisscenarier, må tas hensyn til. Det utelukker ikke at det kan gjøres justeringer og tilpassinger i forhold til hva som ligger i forslaget til opptrappingsplan. Men der er vi ikke ennå, dette skal ut på høring. Men ambisjonen om 20 pst. i 2020 ligger der.

Terje Aasland (A) [12:47:53]: Jeg tror ikke en blir tryggere på å investere etter å ha hørt svaret fra statsråden nå. Men for Arbeiderpartiets del hadde vi opprinnelig en noe slakere innblanding og innfasing av biodrivstoff. Vi hadde ambisjon om 10 pst. i 2020, men vi hadde litt tøffere krav for 2025, nemlig 25 pst. og en kontrollstasjon i 2022, nettopp for å underbygge norske investeringer og tiltrekke seg kapital for at vi skal kunne ta ut biomasse, som f.eks. kvister, hogstavfall osv., som er nyttig og viktig i bærekraftig biodrivstoffproduksjonssammenheng, samtidig som økt volum vil redusere prisen.

Jeg tillater meg å spørre igjen, for å prøve å få tvilen unna. Jeg går ut fra at en da står ved kravet om 20 pst. innblanding i 2020. Men hva vil statsråden gjøre nå for å legge til rette for at norsk produksjon av bærekraftig biodrivstoff blir mer attraktiv for kapital som vil investere i nettopp bærekraftig biodrivstoffproduksjon? Og da må alle utydelige signaler bort, hvis ikke vil hver krone forsvinne vekk fra denne typen investeringer.

Statsråd Vidar Helgesen [12:49:03]: Det første og det viktigste jeg vil gjøre så snart vi har fått kvalitetssikringen fra Miljødirektoratet og utarbeider forskriften til opptrappingsplanen, er å be aktørene selv komme med sine synspunkter på hva de mener skal til, og hva de mener er realistisk når det gjelder pris, tilgang og scenarier for norsk produksjon. Det er viktig, og jeg mener at det må være betryggende for bransjen at de vet at de skal bli hørt, at de vet at deres synspunkter vil bli lyttet til. Det er en del av det å skape forutsigbarhet, at man bidrar til at alle skal med, som enkelte ynder å formulere det.

Per Rune Henriksen (A) [12:53:27]: Takk for svaret.

Det som gjør at Arbeiderpartiet er opptatt av dette, er at det er en viktig sak for norsk industri, når man tenker på CO2-kompensasjonsordningen. Det er også sånn at utviklingen i prosessen nå har resultert i at EU-parlamentet har gått inn for en ordning hvor man gradvis skal redusere den muligheten man har for å gi CO2-kompensasjon. Det som er mitt spørsmål, dreier seg i stor grad om hva den norske regjeringen har signalisert gjennom sine kanaler, både til parlamentet og til andre deler av apparatet i EU om den norske posisjonen. Støtter den norske regjeringen kommisjonens utgangspunkt, som går på at vi skal videreføre den ordningen som er i dag, eller støtter man EU-parlamentets ordning, som går på at man gradvis skal redusere ordningen med CO2-kompensasjon?

Statsråd Vidar Helgesen [12:54:37]: Den diskusjonen som har vært i parlamentet, har dreid seg delvis om gradvis reduksjon i tillatt støttenivå og delvis om man skal etablere en slags europeisk sentralisert ordning for CO2-kompensasjon. Det siste har vi vært tydelige på at vi ikke ser som ønskelig, vi mener at det må være et nasjonalt handlingsrom her. Når det gjelder dette med gradvis reduksjon i tillatt støttenivå, er ikke det noe nytt. Det følger av EU-kommisjonens retningslinjer. Det er implementert i den norske ordningen som ble vedtatt av Arbeiderpartiet, da Arbeiderpartiet satt i regjering i 2013, så banen med gradvis reduksjon i tillatt støttenivå ligger i dagens system, og en eventuell videreføring av den vil være en videreføring av dagens regelverk. Men det er ikke hovedtema nå, for dette er noe som vil bli avklart i regelverk under vedtaket om kvotesystemet. Vi har nå vært opptatt av det som nå står på agendaen i parlamentet og rådet.

Per Rune Henriksen (A) [12:55:43]: Dette er en sak som vekker stor bekymring både i industrien og i fagbevegelsen rundt i hele Europa – IndustriALL – som den europeiske fagbevegelsen har her engasjert seg i. NHO har bedt Arbeiderpartiet og Høyre om å engasjere seg i denne saken. Jeg tolker svaret fra klima- og miljøministeren som at Norge ikke har tatt stilling til det som er forskjellen mellom kommisjonens forslag og det som nå foreligger fra EU-parlamentet inn i de videre diskusjonene i EU-systemet. Men jeg vil jo på det sterkeste oppfordre klima- og miljøministeren til å ta det standpunktet som kommisjonen har tatt, og argumentere for at det er en god ordning for den norske industrien ut ifra de signalene som vi har fått fra industrien. Kan klima- og miljøministeren være enig i det?

Statsråd Vidar Helgesen [12:56:51]: Når det gjelder spørsmålet om nedtrapping, er jeg ikke kjent med at kommisjonen har uttalt seg om dette spørsmålet ennå. Det er ikke utenkelig at kommisjonen vil kunne mene at man skal ha en videre nedtrapping, men parlamentet har altså vært inne på dette. Rådet har ennå heller ikke sagt noe eksplisitt om fortsatt nedtrapping etter 2020. Det skyldes rett og slett at dette er ikke et tema man trenger å ta stilling til nå. Vi har nå vært mest opptatt av å sikre nasjonalt handlingsrom for videreføring av nasjonale CO2-kompensasjonsordninger, og der har vi godt håp om at vi vil nå frem. Der står vi sammen med flere toneangivende EU-land.

Sonja Mandt (A) [13:00:42]: Jeg takker for svaret.

Statsråden er glad i å snakke om valgfrihet. Samtidig vet vi at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringas såkalte valgfrihet har ført til at fedre tar kortere pappaperm, og at flere innvandrerkvinner velger kontantstøtte framfor å prøve seg i jobb, som også statistikken har vist oss. Fire av ti innvandrerkvinner er utenfor arbeidslivet, og kontantstøtten bidrar til å holde dem utenfor.

Så hører jeg at statsråden er usikker på om dette er noe vi må leve med fordi den enkelte familie har valgt det selv. eller er statsråden fremdeles veldig opptatt av at kontantstøtten vil bidra til valgfrihet?

Statsråd Solveig Horne [13:01:26]: Valgfrihet er viktig for denne regjeringen. Vi vet at familiene er forskjellige, og det at de kan ha muligheten til å gjøre forskjellige valg, er viktig for regjeringen.

Vi ser at i et integreringsperspektiv kan kontantstøtten være en hindring, spesielt for innvandrerkvinner, for vi vet at det er viktig at de får seg inntekt og kommer seg ut i arbeid, og at kontantstøtten kan være en hindring for det. Det er heller ingen automatikk i at det å fjerne kontantstøtten fører til at flere kommer seg ut i arbeid, men vi må også erkjenne at integreringsutfordringene er hovedgrunnen til at kontantstøttedebatten stadig kommer opp, og den vil også bli diskutert på de fleste landsmøter denne våren.

Jeg har også lyst til å påpeke at hvis kontantstøtten hadde vært et så stort integreringsspørsmål, vil jeg minne representanten Mandt om at Arbeiderpartiet satt i en flertallsregjering i åtte år og styrte godt med en kontantstøtte som de også økte til 5 000 kr per barn per måned.

Sonja Mandt (A) [13:02:35]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Veldig mange av dem som mottar kontantstøtte, får det mens de venter på at ungen skal få plass i barnehagen. Etter at Høyre og Fremskrittspartiet overtok regjeringskontorene har takten på barnehageutbyggingen bremset kraftig opp. Barnehagekøene har vokst. Er statsråden enig i at det å prioritere flere barnehageplasser ville vært en bedre måte å gi barnefamiliene økt valgfrihet på, samtidig som det ville gitt mer likestilling?

Statsråd Solveig Horne [13:03:00]: Jeg er glad for at regjeringen har satset stort på barnehager denne perioden. Det at vi har innført gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer over hele landet, har ført til at flere barn som trenger det, kommer seg i barnehage.

Det at vi har senket grensen for betaling for dem med lavere inntekt, har ført til at flere får mulighet til å kunne bruke barnehage. Vi vet at barnehagen er en viktig integreringsarena, og det er også et viktig formål for at foreldrene kan komme seg ut i arbeid. Derfor mener jeg at regjeringen har vist en veldig tydelig satsing på barnehager i denne perioden.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:07:31]: Takk for svaret, som var en generell gjennomgang av det som gjøres, og det er viktig.

Etter at det ble kjent at jeg skulle stille dette spørsmålet i Stortinget, har jeg fått veldig mange henvendelser fra ikke minst pasienter. Det er riktig at det er svært mange som plages med lavt stoffskifte. Mange av disse igjen får god hjelp når de først blir diagnostisert, gjennom de medikamentene som finnes i dag. Men det er også en gruppe som har mer kompliserte tilstander som det er vanskelig å finne den rette behandlingen for, og en del av dem har behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten. Av en eller annen merkelig grunn – og dette var ikke jeg klar over – ser det ut til å være et glasstak for disse pasientene med hensyn til å nå fram hos spesialister innenfor dette feltet. Det plager meg at det er slik, men jeg har ingen grunn til å tvile på at det er sant. Hva vil statsråden gjøre for at disse skal få hjelp?

Statsråd Bent Høie [13:08:35]: Jeg er klar over at en del pasienter i den gruppen som representanten tar opp, opplever at de ikke får tilstrekkelig og god nok hjelp i helsetjenesten. Slik ønsker vi selvfølgelig ikke at det skal være. Det er derfor viktig at en i helsetjenesten jobber med å hjelpe pasienter som har mer komplekse sykdomsbilder, på en bedre måte. Det er bl.a. en av grunnene til at en har etablert en pilot på St. Olavs Hospital som nettopp skal være et mottakssenter for pasienter med en type sammensatte lidelser, og som også skal være en modell som skal brukes i resten av landet som en form for diagnosesenter for pasienter med sammensatte lidelser. Men dette er et stort og komplisert spørsmål.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:09:39]: Jeg takker for svaret. Jeg har lyst til å stille spørsmål omkring medikamenter.

Det finnes for dem som har lavt stoffskifte, en type syntetiske medikamenter som hjelper mange, og som er på blå resept. Det er en gruppe pasienter, og det er ganske mange fordi dette gjelder veldig mange pasienter, som har bedre nytte av en type ekstraktmedisin, og den er ikke på blå resept. Nå er dette med blå resept eller ikke et fagligmedisinsk spørsmål, som ikke helseministeren og jeg skal avgjøre, og det er også et politisk spørsmål om tilgang til medikamenter og legemidler. Jeg synes det er litt problematisk at det er så store forskjeller når det gjelder de økonomiske mulighetene eller forutsetningene for en stor pasientgruppe av kronikere. Noen får medisin på blå resept, og noen får ikke. Hva tenker helseministeren kan gjøres her for å likestille disse pasientene?

Statsråd Bent Høie [13:10:42]: For at et legemiddel skal bli godkjent på blå resept-ordningen, må firmaet som produserer legemidlet, søke om det, og det må selvfølgelig også tilfredsstille de kravene som stilles for dette både faglig og økonomisk. Så er det også en rekke unntaksordninger som spesialister kan bruke og søke på for f.eks. å importere eller ta i bruk legemidler hvis de mener at de har god effekt på pasienten. Så min nærmeste anbefaling knyttet til dette vil være å ta det opp med behandlende lege og be dem om å søke informasjon hos Legemiddelverket om de mulighetene som ligger der, hvis dette er et legemiddel som faglig sett kan godkjennes.

Torgeir Micaelsen (A) [13:15:03]: Jeg takker for svaret, og jeg er enig med hensyn til at heller ikke jeg tror at det er slik at enkelte behandlende leger sitter med en kvinne og en mann foran seg og tenker: Her må vi behandle folk helt ulikt. Her er det mye mer sammensatte grunner, som også statsråden peker på.

Et annet sted der vi ser strukturelle ting som ofte ligger bak når det også gjelder – mest sannsynlig – forskjellsbehandling mellom kvinner og menn, er på det private helsemarkedet. Jeg har ikke i dag helt klare tall for hvordan kvinner og menn skilles ad når det gjelder f.eks. kjøp av helseforsikringer, men det vi vet, og det forsikringsbransjen opplyser om, er at det er flere personer med høy utdannelse og høy inntekt enn personer med f.eks. lav utdannelse og lavere inntekt som kjøper denne typen forsikringer. Når vi vet at kvinner ofte i større grad er representert i de gruppene som har mindre tilbøyelighet til å kjøpe denne typen forsikringer, har vi en tilsvarende situasjon. Hva mener statsråden bør gjøres for å bekjempe denne type strukturelle bakenforliggende årsaker til kjønnsforskjeller i behandlingen i helsetjenesten i Norge?

Statsråd Bent Høie [13:16:06]: Jeg har heller ikke tall som viser kjønnsforskjeller når det gjelder det å ha private helseforsikringer. Men som representanten er inne på, er jo de aller fleste private helseforsikringer betalt av arbeidsgiver i det private næringslivet, og da er det grunn til å tro at færre kvinner enn menn har helseforsikring. Mitt svar på det er at jeg mener at vi må ha en offentlig finansiert helsetjeneste i Norge som har så god tilgjengelighet, så korte ventetider og et så godt og bredt tilbud at det er det befolkningen opplever som den grunnleggende tryggheten for at de får riktig helsehjelp til riktig tid. Det er det viktigste vi kan gjøre for å hindre en utbredelse av at helseforsikring oppleves som tryggheten for å få nødvendig helsehjelp. Så er jeg sikker på at forsikringsbransjen kommer til å tilpasse seg enhver situasjon og dermed tilby helseforsikringer som ikke handler om det det offentlige prioriterer. Men det er en annen diskusjon.

Torgeir Micaelsen (A) [13:17:14]: Jeg takker igjen for svaret.

Det siste er jeg helt enig i. Det slående er mer hvordan statsråden i dag ordlegger seg rundt akkurat dette fenomenet, i forhold til hvordan han snakket om det for fire år siden.

Jeg er også enig i at det er den offentlige helsetjenesten som må være hovedsvaret på disse kjønnsforskjellene og andre forskjeller i behandlingstilbud som gis til pasienter i Norge. Men problemet er bare at vi nå har en del år bak oss der veksten i denne type forsikringer – som vi med stor grad av overbevisning kan tro er forfordelt menn – har fortsatt med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering. Og tiltakene som skulle bøte på dette, f.eks. prestisjereformen til statsråden som heter Fritt behandlingsvalg, har jo vist seg i ytterst liten grad å bøte på dette problemet.

Jeg vil avslutte med å oppfordre helseministeren til å engasjere seg enda tyngre i kjønnsforskjeller i den norske helsetjenesten. På kvinnedagen hadde det jo vært gøy å høre om det var noen nye initiativ på gang fra dagens regjering.

Statsråd Bent Høie [13:18:23]: For det første mener jeg at mine synspunkter på private helseforsikringer er de samme nå som for fire år siden. For det andre er det slik at den eksplosive veksten i salg av private helseforsikringer som skjedde da Arbeiderpartiet hadde ansvaret for helsepolitikken, nå har bremset opp – det ser en klart av utviklingen. Etter hvert som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens helsepolitikk får lov til å virke, ser vi også at veksten i salget av private helseforsikringer bremses kraftig opp. Det synes jeg er positivt.

Når det gjelder spørsmålet om et sterkere engasjement for kvinners helse, er jeg helt enig i at vi er nødt til å ha en kontinuerlig oppmerksomhet rundt det spørsmålet. Som jeg også redegjorde for i forbindelse med det foregående spørsmålet, legger vi klare føringer på det, fordi jeg tror at mye av svaret på det nettopp ligger i å ha et kjønnsperspektiv på den medisinske forskningen som foregår, slik at vi får fram kunnskap om forskjellene. Da er det også grunnlag for å gjøre noe med det.

Kjersti Toppe (Sp) [13:22:58]: Takk for svaret.

Statsråden viser til Nasjonal helse- og sjukehusplan, der fleirtalet vedtok at stadleg leiing skulle vera hovudregelen ved norske sjukehus. Erfaringa er litt så som så om dette vedtaket har fått ein konsekvens. Eg registrerer i alle fall at det tvert imot vert lagt til rette for tverrgåande klinikkar og tverrgåande leiing.

Når det gjeld Tynset, har eg fått med meg at føretaket har gått bort frå fase 2 inntil vidare. Ein treng jo føreseielege rammer på sjukehusa òg når det gjeld leiing. Det har vorte uttalt at ei eventuell endring av organiseringa av Divisjon Tynset først vil verta aktuelt på eit seinare tidspunkt og etter at eventuelt andre omleggingar har vorte evaluerte.

Kor lenge kan Tynset ha stadleg leiing?

Statsråd Bent Høie [13:24:03]: For det første må jeg igjen minne representanten Toppe om at det ikke var Senterpartiets forslag om stedlig ledelse som ble vedtatt på Stortinget. Det forslaget som ble vedtatt, ble vedtatt med premisser som Senterpartiet ikke sluttet seg til, bl.a. når det gjelder det representanten Toppe sier om at en tvert imot jobber med tverrgående strukturer. Da uttrykte Stortingets klart at tverrgående strukturer ikke skulle være til hinder for stedlig ledelse, og at det var fullt mulig å ha begge disse løsningene. Så representanten Toppe må bare ta inn over seg at slik er det.

Jeg legger til grunn – som jeg alltid gjør – at både Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet forholder seg til det oppdraget som de fikk den 4. mai 2016 på dette området. Og jeg registrerer at det nå ikke er planer om noe annet.

Kjersti Toppe (Sp) [13:25:09]: Senterpartiet tar inn over seg Stortingets vedtak og ønskjer at det skal verta følgt opp ute. Det er nettopp Senterpartiet sin modell som er praktisert på Tynset, med stor suksess, og difor er vi opptatt av at han skal få fortsetja.

Statsråden kommenterte ikkje det som er vorte sagt om at Tynset eventuelt skal verta vurdert på eit seinare tidspunkt. Det kan han gjerne svara på.

Når det gjeld vedtaket i Sykehuset Innlandet, skal dei no altså vurdera ei omorganisering, der ein gjer Hamar, Elverum og Kongsvinger til ein divisjon. Vil Kongsvinger då mista si stadlege leiing? Kan statsråden svara på det?

Statsråd Bent Høie [13:26:05]: Når det gjelder Kongsvinger sykehus, foregår det vurderinger av ulike alternativer. Ett av alternativene som skal vurderes der, er at Kongsvinger sykehus og oppdragsområdet blir en del av Akershus universitetssykehus. Føringene knyttet til stedlig ledelse gjelder helt uavhengig av hvilke tilknytningsformer en velger.

Helse Sør-Øst er veldig klar på og har informert departementet om at Tynset sykehus beholder statusen som selvstendig divisjon med egen stedlig ledelse. Det ligger til grunn. Hvis en i framtiden skal diskutere endringer, vil de endringene måtte foregå innenfor de kravene som ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan og i oppdragsdokumentet som ble gitt i 2016.

Ingvild Kjerkol (A) [13:30:28]: Jeg er veldig begeistret over å høre at det jobbes godt med bruk av helsedata, og ikke minst med å bedre tilgangen til våre glitrende biobanker. Men jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten litt på noe en samlet helsenæring fremmet som forventninger til regjeringen, i forkant av at regjeringen også jobber med en industrimelding. Jeg vet at dette ikke er statsrådens departement, men HelseOmsorg21 definerer dette som både en næringssatsing og en mulighet for helsetjenesten. Man ønsker økt kommersialisering av forskning, økt tilgang på utprøvingsenheter, testlaboratorier og ikke minst mulighet for å rulle ut velferdsteknologi raskere gjennom bruk av både innovative anskaffelser og risikoavlastning. Det jeg savner, er den samlede innsatsen for å bygge en helsenæring i Norge.

Statsråd Bent Høie [13:31:36]: Det var den samlede innsatsen jeg redegjorde for i mitt svar. Det som er viktig om vi skal få til resultater på dette området, er å bidra til at det etableres konkrete løsninger der industrien har opplevd en terskel for å kunne bidra. Det er nettopp det jeg har prioritert for å etablere en mulighet for den norske leverandørindustrien til å komme inn på hjemmemarkedet, noe som er viktig.

Da gjelder det å ta tak i de tingene som hindrer. Den tidligere loven knyttet til anskaffelser var et hinder, og den er nå endret. Jeg har gitt helseforetakene i oppdrag å bruke loven, og jeg forventer at kommunene gjør det samme. Vi har doblet støtten til omsorgsteknologiprogrammet mot kommunene. Utfordringen der, som vi nå tar fatt i, det reformarbeidet vi nå starter, er hvordan piloter ikke skal forbli bare piloter, men faktisk bli den nye normalen.

Ingvild Kjerkol (A) [13:32:44]: Næringslivet applauderer det som gir dem bedre markedstilgang, og det som er med på å avlaste risiko for dem når de skal utforske nye markeder. Der er vi nok ganske enige. Men denne samordningen etterlyses fra en samlet helsenæring i Norge. I den svenske regjeringen har man organisert seg gjennom Life Science-koordinatorer som jobber på tvers mellom departementene, og som slik sett sørger for at den samordningen man ønsker å oppnå med HelseOmsorg21, også finnes i politisk ledelse. Er det en måte som helseministeren ser for seg kan være matnyttig å organisere arbeidet og innsatsen på, også i Norge?

Statsråd Bent Høie [13:33:36]: Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen allerede samordner arbeidet på dette området, og det vil en kunne se bl.a. når industrimeldingen legges fram. Det er viktig at næringsdepartementet har hovedansvaret for de næringspolitiske virkemidlene, men det betyr ikke at vi som er statsråder for de ulike fagområdene, ikke engasjerer oss i det og sørger for samordning for viktige næringer.

Jeg mener helsenæringen er en viktig framtidig næring for Norge. Næringens egen Menon-rapport viser veldig tydelig at dette ikke bare er en næring som er i ferd med å komme i Norge, men at den faktisk er ganske stor allerede. Det vi også ser, er at de næringspolitiske virkemidlene som denne regjeringen har prioritert under Næringsdepartementet, treffer denne næringen veldig godt. Helsenæringen er nå i ferd med å seile opp og bli den næringen som kommer etter de store, tradisjonelle norske næringene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:38:16]: Eg opplever svaret som ei beskriving av det som helseministeren tidlegare har omtalt som framtidas akuttsjukehus – og det er nettopp akuttfunksjonar vi her snakkar om.

Legeforeininga har uttalt dette ganske tydeleg: Gløym lokalsjukehus utan akuttkirurgi! Det finst ingen akuttsjukehus utan kirurg i døgnberedskap, uttalar dei.

Det kjem ikkje frå kven som helst. Det er for det første Legeforeininga som organiserer legane i dette landet. For det andre er det dei som har ansvaret for all legespesialisering og godkjenning av det. Så når Legeforeininga seier dette om spesialisthelsetenesta, at ein berre kan gløyme lokalsjukehus utan akuttkirurgi, og det motsette er planen til regjeringa: Kva tenkjer helseministeren om det?

Statsråd Bent Høie [13:39:15]: Jeg tenker at jeg er uenig, for jeg har ikke tenkt å glemme verken Nordfjord sjukehus eller Lærdal sjukehus. Hvis en legger Legeforeningens krav til grunn, er det konsekvensen. Den typen krav som Legeforeningen her tar til orde for, vil innebære en kraftig sentralisering av sykehusene i Norge. Det var det jeg advarte imot i min sykehustale i forkant av utarbeidingen av Nasjonal helse- og sykehusplan. Derfor har denne regjeringen lagt fram en alternativ tilnærming til dette, som bl.a. bygger på de gode erfaringene som vi har på to av våre mindre akuttsykehus i et distriktsfylke som Sogn og Fjordane, som nettopp innebærer en vesentlig trygghet for befolkningen som bor der, og som også får veldig positiv omtale av dem som bruker sykehusene.

Det er en modell som jeg ikke kommer til å glemme, men som jeg tvert imot kommer til å hegne om, for det er det som er viktig for å ta vare på en desentralisert sykehusstruktur i Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:40:23]: Det er det motsette som skjer for tida. Torfinn Andersen frå Tyssedal, like ved Odda, blei i november i fjor knivstukken. Han blei tatt med til sjukehuset i Odda, og på grunn av raske avgjerder ved akuttberedskapen, tatt av kirurg Trond Dyngeland, blei den pågåande indre blødinga stansa. Dette var eit pasientdødsfall som blei unngått. Hadde ikkje kirurgen vore på jobb, ville pasienten mest sannsynleg døydd, altså ville det ha vore eit unødvendig dødsfall.

Mens Andersen fekk livet redda på Odda sjukehus, arbeidde ein med ein rapport som vurderer akuttkirurgien på sjukehuset, i regi av Helse Fonna. Og i går vedtok styret nedlegging av akuttkirurgien. Liknande prosessar skjer også andre stader i kjølvatnet av sjukehusplanen til regjeringa.

Mitt spørsmål til ministeren er difor: Dersom akuttkirurgien blir lagt ned ved sjukehus som Odda, korleis kan helseministeren garantere at dette ikkje fører til unødvendige dødsfall?

Statsråd Bent Høie [13:41:25]: Det er ikke riktig, som representanten sier, at det er det motsatte av det jeg sa, som foregår – tvert imot. Dette er nå en diskusjon som foregår innenfor rammene av at vi skal bevare de mindre sykehusene som akuttsykehus i Norge. Jeg vil minne om at i de om lag 20 foregående årene – kanskje 30 – har disse og betydelig flere sykehus levd under en usikkerhet om de i det hele tatt skal eksistere videre som sykehus. Den diskusjonen er lagt vekk nå, så lenge vi har den gjeldende nasjonale helse- og sykehusplanen og denne regjeringen – i samarbeid med Venstre – får lov til å styre Norge. Vi skal ha en desentralisert sykehusstruktur, med også mindre akuttsykehus, og de større sykehusene skal oppleve å ha et ansvar for å bygge opp om disse sykehusene.

Modellen i Lærdal og i Nordfjord er en god modell, som gir trygghet for befolkningen, og jeg kommer på ingen som helst måte til å legge den modellen i skuffen.

Abid Q. Raja (V) [13:46:35]: Vi snakker veldig mye om alle disse «skal»-tingene som innvandrerne skal gjøre – alt dette med å stille krav, som i utgangspunktet alle er enige om. I det offentlige ordskiftet får problemer romslig dekning, så jeg hadde egentlig tenkt gjennom dette spørsmålet å bidra til at vi kunne få høre nettopp innvandrings- og integreringsstatsråden si noe om det positive ved det multikulturelle samfunnet – hvordan man faktisk lykkes, og hvordan vi kan lykkes enda bedre. Det lille jeg noterte meg her, som statsråden sa, var at det er positive sider ved det – de var i jobb og bidrar. Utover det var vi tilbake på det gamle sporet som vi alltid hører om, at vi må stille krav, og at det er problemer – og han gjentok dette gang på gang.

Jeg skal ikke gjenta spørsmålet, for det har statsråden hørt, men kan vi ikke innrømme de positive sidene? Jeg ville gjerne ha sett at statsråden heller brukte 3 minutter til å få fram de positive sidene ved det norske fargerike fellesskapet, som spørsmålet handlet om, ikke hvilke krav vi skal stille. Det må vel være også positive sider som det går an å bruke 3 minutter på?

Statsråd Per Sandberg [13:47:43]: Denne regjeringen har levert en hel masse forslag til tiltak for integrering. Jeg prøvde å åpne med at det er masse positivt i dette. Jeg mener at begge sidene skal få oppmerksomhet.

Jeg registrerer at representanten Raja selv i 2015 påpekte store utfordringer. Representanten Raja sa i et intervju i 2015 at vi da hadde 100 000 fattige barn i Norge. Han fryktet at veldig «mange av dem kommer til å ende opp som kriminelle, sosiale tapere og bli en belastning for seg selv og samfunnet», og derfor måtte vi sette inn noe der.

Representanten Raja sa faktisk også at han var skremt over at han syntes at dagens ungdomsopprør ikke handler om frihet, men nærmest det motsatte. Vi har store utfordringer, og jeg registrerer at representanten Raja også er veldig opptatt av – og har vært veldig opptatt av – de store utfordringene som vi har for at vi i størst mulig grad skal lykkes med integrering.

Abid Q. Raja (V) [13:48:49]: Jeg vil bli nødt til å legge inn dette spørsmålet igjen til neste uke, slik at vi får svar på nettopp de positive sidene, for jeg har foreløpig ikke fått svar på de positive sidene, og jeg kommer ikke til å gi meg.

Problemer har vi nok av, og at det er fattige barn, har jeg kjent på kroppen selv. Jeg var et fattig barn, men jeg vil ikke si at man ikke kan lykkes hvis man tilrettelegger politikken for det.

Jeg ser at Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg i et utspill i Klassekampen det året som statsråden selv nevnte, mener at det multikulturelle samfunnet har spilt fallitt.

Det kan være en sjargong man kan bruke som stortingsrepresentant, men jeg vil anta at statsråden nå som han står her og skal svare for regjeringens offisielle politikk, ikke vil mene at det multikulturelle samfunnet har spilt fallitt.

Så for å stille spørsmålet helt direkte: Mener statsråden at det multikulturelle samfunnet har spilt fallitt, eller lykkes vi med det multikulturelle samfunnet i Norge?

Statsråd Per Sandberg [13:49:49]: Det er veldig interessant, for senest den siste uken har det vært følgende oppslag i norsk presse: Multikulturalismen som ledesnor for norsk integreringspolitikk er begravd for godt – da med henvisning til Brochmann-utvalgets siste utredning.

Representanten Bård Vegar Solhjell fra SV sier klart og tydelig at «multikulturalismen er stein død». Nå vil han utfordre resten av venstresiden til å innse det samme, at «Ap og SV og resten av venstresiden skal ta inn over seg at ideen om multikulturalismen er stein død». Og videre: «Det er en feilaktig idé at det er heldig med flere kulturer som ligger side ved side», sier Solhjell.

Han viser faktisk også til tankesmien Agendas integreringsutvalg som framhever viktigheten av et sett med felles verdier og en felles kultur. I dette utvalget satt også Venstre.

Jeg registrerer også at i 2005 sa representanten Abid Q. Raja at kultur skal ikke være ledende på noen slags måte for de vedtak politikerne gjør.

Ivar Odnes (Sp) [13:54:14]: Takk for svaret. Dette er eit spørsmål som kunnskapsministeren sjølv bestilte meir skriftleg, etter eit tidlegare munnleg spørsmål.

Utfordringa vår er, som òg ministeren sjølv påpeikte: Korleis skal vi vareta både registrering og oppfølging av alle dei det gjeld? Då tenkjer eg òg på ei meir fleksibel ordning, der ein kan koma inn i skuleløpet undervegs, i staden for at ein hamnar i ein søknadskø med søknadsfrist i mars. Om ein kjem inn i systemet lite grann seinare, risikerer ein å måtta venta til året etterpå før ein kjem inn i eit utdanningsløp. Det er kanskje den største utfordringa – som eg vil utfordra ministeren på: Har han nokon tankar rundt det å møta det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:55:16]: Tusen takk for oppfølgingsspørsmålet.

Hvis jeg forstår det riktig: Det er ikke et spørsmål om hvem som har rett, så vi konsentrerer oss om dem som har rett til opplæring i Norge. Det er også en problemstilling hvis en f.eks. har fått avslag på søknad om opphold osv., men det gjelder dem som har rett.

Hvis vi sammenligner med grunnskolen, er regelverket per dags dato slik at hvis det er sannsynlighet for at en skal være i Norge i mer enn tre måneder, har en rett til grunnskoleopplæring. Det er viktig å understreke at det betyr ikke at en har rett til å starte på skolen fra den kommende høsten – en har i praksis rett på grunnskoleopplæring fra første dag. Det vil være tilsvarende på videregående skole: Det er ikke slik at en hvis en kommer i november, da vil måtte vente med skolestart helt til neste høst. Utgangspunktet er at en skal ha opplæring så raskt som mulig – hvor det er praktisk mulig å sette i gang.

Ivar Odnes (Sp) [13:56:22]: Eg registrerer at praksisen gjerne skulle vore slik – eg er redd for at han ikkje er det. Så eg håpar at ministeren kanskje kan følgja opp.

Eg trur kanskje òg KS kan vera ein samarbeidspartnar her – inn mot kommunane og fylkeskommunane – for å følgja opp dette. KS er ute etter eit hurtigspor inn i arbeidslivet for dei det gjeld, som har rett til opplæring. Som det tidlegare har vore sagt frå talarstolen av integreringsministeren: Å få dei nye innvandrarane våre i jobb og inn i samfunnet er det viktigaste ein kan gjera for at dei skal verta positive bidragsytarar i samfunnet. Utfordringa er framleis kanskje ei oppfølging frå ministeren når det gjeld nettopp det spørsmålet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:57:19]: Jeg er helt enig i at vi burde ha bedre tall på dette, og også få dem mer regelmessig. Det er dessverre slik på veldig mange områder at én ting er hva som er regelverket, noe annet er selvfølgelig hvordan regelverket etterleves i praksis – i dette tilfellet ute i fylkene. Når det gjelder kommunene, har vi bedre oversikt over elevene fra 6 til 16 år.

Men dette gjelder fylkeskommunene og videregående opplæring. Det er derfor jeg sier at jeg sammen med Justis- og beredskapsdepartementet vil se på hvordan vi kan få bedre og mer jevnlig informasjon om disse elevene. Det vil være første steg på veien for nettopp å kunne kontrollere om praksisen i fylkene er god nok over tid.

Marianne Aasen (A) [14:01:37]: Statsråden viser selv til DAMVAD-rapporten som kom i 2014. Den hadde egentlig en ganske nedslående analyse, og den var ganske tydelig på at det er betydelig økt behov for IKT-personell framover. Dagens tilbud innen IKT-utdannelse for studenter vil bety at det blir et større gap mellom tilbud og etterspørsel enn det allerede er. Hvis ikke vi gjør noe, vil vi gå glipp av et stort verdiskapingspotensial, og vi vil risikere en mengde katastrofalt dårlig ledede IKT-prosjekter.

Av de studieplassene som nå er nevnt, har de aller fleste – det ble nevnt noen hundre – kommet til i budsjettforliket i Stortinget. Det har ikke vært regjeringens plan å opprette flere studieplasser i noen særlig grad. Statsråden har argumentert mot det fra denne talerstolen tidligere. Spørsmålet er da: Hvorfor er det sånn?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:02:40]: På samme måte som representanten Aasen stiller meg ansvarlig for at 10 mill. kr som lå i NOKUTs budsjett, ikke ble tildelt dem – altså ikke et kutt, men penger de ikke fikk, og noe jeg må svare for som statsråd – er det også naturlig at jeg fremhever de positive sidene ved budsjettforliket. Det er et veldig kunstig skille hvis man skal si at budsjettforliket, som begge regjeringspartiene stemte for, og som ble fremforhandlet på Stortinget, skal være irrelevant for regjeringens satsinger.

Jeg vil også si at det regjeringen har lagt frem i sine opprinnelige budsjetter, også bygger opp under nettopp satsing på IKT. For eksempel er satsing på forskning, SAKS-midler, rekrutteringsstillinger og prioritering, særlig av MNT-fagene, også viktig for IKT-kompetansen. I tillegg er det ikke bare snakk om noen hundre studieplasser. Bare i år – i 2017 – er det 500 studieplasser, som jeg nevnte i mitt innlegg.

Marianne Aasen (A) [14:03:34]: Det gikk ikke til IKT-utdanning spesifikt, men til realfag spesifikt.

Statsminister Erna Solberg har poengtert dette ganske ofte, at vi står overfor krevende oppgaver. Samfunnet kommer til å endre seg raskt, digitale endringer kommer til å berøre nesten alle yrkesgrupper, og vi er nødt til å tenke helt annerledes i arbeidslivet.

Mener statsråden at det er opp til universitetene og høyskolene å forberede seg på den virkeligheten, eventuelt at et stortingsflertall skal endre regjeringens politikk, når både statsministeren og Torbjørn Røe Isaksen er fullstendig klar over at er det noe vi virkelig trenger å gjøre i utdanningspolitikken vår, er det å gire om hele systemet slik at vi er forberedt på den digitale utviklingen som kommer? Eller mener statsråden at her får vi se hvem som tar det på alvor, og så får det skje det som skjer – at regjeringen vil ikke ta noe lederskap?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:04:33]: Jeg er helt uenig i premisset for spørsmålet, for premisset for spørsmålet er at den eneste måten å styre universiteter og høyskoler på er å detaljstyre dem. Og her er det kanskje en ideologisk forskjell mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Jeg mener at norske universiteter og høyskoler skal ha stor autonomi, stor frihet, men det innebærer også et ansvar.

Det er vanskelig å beskylde denne regjeringen og dette stortingsflertallet for ikke også å satse på både klare og tydelige virkemidler, flere rekrutteringsstillinger, tung satsing på forskning, tung satsing på kvalitet i høyere utdanning. Det skal vi gjøre. Men hvis representanten Marianne Aasen antyder at norske universiteter og høyskoler ikke har noe ansvar selv for å formidle pengene sine på en måte som også tar høyde for hvilke behov det er i samfunnet, er jeg grunnleggende uenig i det. Det ville måtte bety en politikk hvor den eneste måten å møte samfunnets behov på, var ved å detaljstyre universiteter og høyskoler.

Stein Erik Lauvås (A) [14:08:52]: Det var en lang opplisting av ulike tiltak, men faktum gjenstår. Jeg fikk i hylla mi i går Navs dokument Arbeid og velferd nr. 1 2017. Der står det:

«For aldersgruppen 15–24 år falt sysselsettingen med 9 000 personer, mens arbeidsledigheten steg med 2 000.»

Så husker vi at da statsrådens parti, Høyre, var i opposisjon, var det ikke grense for hvor sterk lut man skulle bruke, og hvor viktig det var å fjerne utenforskap. Å være arbeidsledig er å være i utenforskap. Med all den opplistingen er tallene slik de er. Hva sier statsråden til at hennes regjering har de svakeste tallene for dette på flere tiår?

Statsråd Anniken Hauglie [14:09:56]: Det var jo en grunn til at utenforskapet blant unge var en av regjeringens hovedprioriteringer da vi tiltrådte. Vi så at i perioden 2008–2013 økte utenforskapet blant unge fra 47 000 til 70 000. Fra 2013 til 2017 økte det fra 70 000 til 73 000. Fortsatt er det altfor høyt, det er altfor mange unge som faller utenfor. Men skal man tro på statistikken, kan mye tyde på at vi i hvert fall har begynt å flate ut den eksplosive økningen vi så under den forrige regjeringen. Da er det mange tiltak som er viktige. Representanten Lauvås går inn for en oppramsing. Det er en rekke tiltak hvor vi skal styrke samarbeidet mellom helse, skole og arbeid for å sørge for at færre ungdommer faller utenfor, at flere ungdommer klarer å fullføre skolen, at flere unge får den hjelpen de trenger slik at de får den kvalifikasjonen som kreves for å få en jobb senere i livet. Det er bakgrunnen for at vi nå foreslår flere endringer i ordningen om arbeidsavklaringspenger som Stortinget skal debattere i løpet av noen uker.

Stein Erik Lauvås (A) [14:11:03]: Nå har denne regjeringen holdt på i 3,5 år, og tallene har gått feil vei hele tiden når det gjelder det vi diskuterer. I Østfold sier tallene at vi har over 1 300 mellom 19 år og 30 år som er helt ledige. I Rogaland er tallet over 3 300 i henhold til de tallene jeg har fra Nav, altså til sammen omkring 4 600 helt ledige mellom 19 år og 30 år. Så kan man lure på – når det gjelder den satsingen man nå kommer med, skulle dette vært gjort fra dag én, man skulle fortsatt den satsingen de rød-grønne hadde. Men det som er gjort, er å satse aller, aller mest på skattekutt til dem som har aller, aller mest fra før. Vil statsråden og Høyre fortsette med skattekutt til dem som har mest fra før, eller forstår statsråden og Høyre at de nå heller må gjøre noe som faktisk virker for å få opp sysselsettingsandelen blant ungdom?

Statsråd Anniken Hauglie [14:12:07]: Det er standardfrasen fra Arbeiderpartiet å snakke om skattelette til dem som har mest far før. Sannheten er at hovedsatsingen fra denne regjeringen er infrastruktur, altså satsing på samferdsel, kunnskap og utdanning, næringsrettet forskning og innovasjon. De satsingene er større enn skattelettene, så der tar representanten feil. Årsaken til at vi har de satsingene vi har på infrastruktur når det gjelder kunnskap og utdanning, er nettopp at vi står i en stor omstillingsperiode fordi vi var for oljeavhengig tidligere. Vi trenger å omstille arbeidslivet og næringslivet vårt til å finne flere næringer, flere bedrifter, som kan bære den velferden vi har.

Det er ikke sånn at vi går i feil retning. Vi ser nå at arbeidsledigheten flater ut og går ned, vi ser at mye kan tyde på at uførestatistikken, særlig blant unge, flater ut. Men fortsatt er det altfor mange som står utenfor, og det er bakgrunnen for at vi fra dag én har iverksatt mange tiltak på både utdanningssiden, arbeidssiden og helsesiden for å fange opp flere og få inkludert dem i skole og jobb.

Svein Roald Hansen (A) [14:15:43]: Takk for svaret.

Det neste spørsmålet er: Hvilke problemstillinger, eller hvilke norske synspunkter, fremmer man i disse kontaktene, og hva vil man gjøre, når nå forhandlingene kommer i gang? Vi ble orientert i møtet 30. november om synspunktene på hva slags handelsforbindelser Norge har ambisjoner om i forholdet til Storbritannia. Det føler jeg fikk tilslutning i Europautvalget. Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som går igjennom alle departementer for å se på ulike problemstillinger. Det gjelder jo ikke bare handel, det gjelder forskning, det gjelder samferdsel, det gjelder finansielle tjenester, det gjelder justissamarbeidet, og det gjelder ikke minst norske borgeres rettigheter.

Når vil regjeringen konsultere Stortinget om de standpunktene vi har på disse områdene, f.eks. det som er veldig framme i debatten i Storbritannia nå: Hvilke rettigheter skal EU-borgere ha i Storbritannia og briter ha i EU-land?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [14:16:46]: Det er et veldig godt og presist formulert spørsmål fra representanten Hansen. Da Michel Barnier var her, redegjorde han for EU-sidens tre hovedprioriteringer i de kommende forhandlingene. Den første handler om utmeldingen, selve prosessen, prioritet nummer to er borgernes rettigheter, akkurat som representanten Hansen beskriver. Fra norsk side er det akkurat like viktig å løfte det spørsmålet opp: Hvilke rettigheter og hvilke avtaler skal gjelde etter at Storbritannia har forlatt unionen – opparbeidede rettigheter, pensjon, trygdeytelser – hvordan skal vi ivareta interessene til de norske borgerne som er i Storbritannia? Det er et tjuetalls tusen. Det blir prioritet nummer én for oss. Vi har en intensjon om å være så tett på de ordningene som kommer mellom EU og Storbritannia, at det skal være en fleksibel og sømløs ordning også for norske borgere.

Svein Roald Hansen (A) [14:17:55]: Men spørsmålet er: Hva mener regjeringen? Skal de britene som nå bor og arbeider eller studerer – eller hva de nå gjør – i Norge, få bli, eller skal de behandles som tredjelandsborgere og vurderes ut fra det? Hvis de skal få bli, hvilke betingelser skal de bli på? Skal de beholde rettighetene sine? Det må regjeringen gjøre seg opp en mening om, etter mitt skjønn i konsultasjon med Stortinget. Spørsmålet er: Har regjeringen gjort seg opp en mening? Når vil regjeringen konsultere Stortinget om dette og alle de andre spørsmålene?

Frank Bakke-Jensen (H) [14:18:38]: Brexit-prosessen, sett både fra EU, fra Storbritannia og fra oss som tredjeland, er en prosess som hver dag synliggjør hvor komplisert denne prosessen er. Hver dag får vi større forståelse for hvor tett og integrert samarbeidet i Europa har vært. Hver dag får vi nye eksempler på hva slags utfordringer vi står overfor når Storbritannia skal forlate unionen. Fra norsk side har vi sagt at det vil være en veldig gunstig inngang for oss å være så tett på forhandlingene som mulig, slik at vi kan være en del av eventuelle overgangsordninger, men også en del av de ordningene som kan framforhandles mellom EU og Storbritannia. Vi ser samme ambisjon i EU og i Storbritannia om å ivareta borgernes rettigheter. Derfor har vi sagt hittil at vi vil være så tett på de prosessene som mulig for å ivareta norske borgeres interesser.

Hadia Tajik (A) [14:23:36]: Justisministeren gjev uttrykk for at politiet òg er einig i måla i reforma, og det har han heilt rett i, men det er altså ikkje det som er saka. Kritikken knyter seg til gjennomføringa av reforma, og det er en kritikk som er dokumentert gjentekne gonger, no seinast ved Difi sin rapport.

Justisministeren seier at han meiner kritikken som har framkome, ikkje er alvorleg. Det er eg ueinig i. Den er alvorleg, og må takast alvorleg.

Eg vil gjerne spørja justisministeren heilt konkret om nokre av funna i Difi-rapporten. Dei skriv bl.a. at avbyråkratiserings- og effektiviseringskutta er «spesielt uheldig for politiet i en krevende reformperiode». Dei skriv òg at distrikta bruker «ressurser til reformarbeidet som tas ut av linjen uten at det blir kompensert». Spørsmålet mitt til justisministeren er: Har han tenkt å ta konsekvensen av dette?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:24:34]: Jeg tenker at det er lurt å lytte, og jeg lytter. Jeg hadde senest i går møte med organisasjonene i departementet, og jeg hører mye på de innspillene som kommer, og de vurderingene som gjøres, og hvordan ting oppfattes der ute blant alle ansatte i politiet.

Så tenker jeg at ja, det er sikkert ekstra utfordrende å stå i to reformer samtidig, som man i realiteten gjør med de effektiviseringstiltakene som følger av ABE-reformen, samtidig som man står i nærpolitireformen i utgangspunktet. Men samtidig konstaterer jeg at politiet leverer. Politiet leverer på alle indikatorene som kan ettergås fra i fjor. På de fleste områder er det gode polititjenester og lojal oppfølging fra de ansatte i politiet. Jeg tenker at det også er viktig å skryte av dem og skryte av de resultatene man faktisk oppnår, istedenfor å forsøke å male situasjonen svartere enn den egentlig er.

Hadia Tajik (A) [14:25:42]: Eg er glad for at justisministeren lyttar, men eg skulle på ein måte òg ønskja at han handla. Difi-rapporten går ganske langt i å slå fast at politiet er på marginane økonomisk. Ja, dei leverer, som justisministeren seier, men er på marginane økonomisk, og det er det eg skulle ønskja at justisministeren òg klarte å ta konsekvensen av.

Eg vil gjerne bringa inn eit anna moment som går fram av Difi-rapporten. Der står det eksplisitt: «Ansatte i POD viser til at de advarte mot å bruke betegnelsen nærpolitireform», fordi, som dei påpeikte, dette er eit omgrep som dei tilsette i tenesta, dei som skal gjennomføra reforma, ikkje kjenner seg igjen i. Mitt spørsmål er då eigentleg berre kvifor regjeringa har insistert på å bruka dette namnet trass i det som tydelegvis er sterke åtvaringar frå Politidirektoratet sjølv.

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:26:37]: Logikken er at når man slår sammen en del kontorer og får en del fellestjenester f.eks. på lønn og regnskap, gjør vi det for å frigjøre ressurser nettopp for å få mer politikraft der ute hvor folk bor, der hvor folk ferdes. Dermed er nærpolitireformbegrepet i seg selv ganske beskrivende for det man faktisk gjør.

Så ser jeg selvfølgelig at noen prøver å ha litt moro med det. Jeg synes ikke det er så viktig hva barnet heter, det viktige er at dette er en reform for politiet. Om vi kaller det nærpolitireform, kaller det politireform – jeg bruker for øvrig begge deler – eller reform i politiet, får man velge selv. Poenget mitt er at både undertegnede og representanten Tajik gjennom sine partier har stilt seg bak denne reformen. Jeg tenker at det er viktig at vi alle samarbeider for at den skal lykkes, og at man ikke bidrar til å fremstille det som om det er en annen situasjon enn det reelt sett er der ute. For som sagt: Reformen er i rute, og det leveres.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:31:23]: Vi er klar over at det er Domstoladministrasjonen som har ansvaret, og at de skal disponere innenfor rammene. Men ved statsbudsjettet i 2016 sa flertallet fra Høye, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

«Dersom man lokalt ønsker endringer i strukturen, må det gjennomføres en prosess der det er gode diskusjoner og prosesser lokalt knyttet til sammenslåinger. I dette arbeidet er det viktig å sikre at både kommunene og ansatte i domstolene involveres på en god måte. Dersom man etter en slik prosess oppnår lokal enighet, har flertallet ingen motforestillinger mot en sammenslåing.»

Hallingdal har gjort dette og gjort det på en forbilledlig måte. Senterpartiet er enig i etablering av et rettssenter i Hallingdal. Det er gjort et svært bra arbeid. Mitt spørsmål er: Er ikke Domstoladministrasjonen satt økonomisk i stand til å gjennomføre Stortingets vilje, for her har en jo gått etter boka?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:32:18]: Som jeg nettopp sa i mitt forrige innlegg, er det Domstoladministrasjonen, DA, som må foreta sin vurdering og disponering innenfor sine rammer. Jeg har også, som jeg understreket i mitt forrige innlegg, stor tillit til at DA forvalter ressursene på en god måte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:32:44]: Jeg skjønner her at det er økonomi som er kjernen i spørsmålet, ut fra det statsråden sier. Domstoladministrasjonen har en leieavtale med Nes kommune i ti år fram til 1. april 2025, en gunstig avtale.

I brevet videre fra Domstoladministrasjonen står det ikke bare om økonomi, men det står også at DAs styre behandlet i tillegg i desember i 2016 behovet for begrensninger i økonomiske disposisjoner som følge av arbeidet i den kommende domstolkommisjonen. Dette utredningsarbeidet skal bl.a. behandle framtidig domstolstruktur i Norge og har også vært en del av beslutningsgrunnlaget i denne saken.

Mitt første spørsmål er: Det er vel også en føring fra statsrådens side? Andre spørsmål: Er denne føringen til hinder for å gjøre jobben i Hallingdal når en har gått etter boka? – Ja eller nei.

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:33:43]: Jeg oppfatter ikke at det er en korrekt beskrivelse. Som jeg har sagt, er det DA som må gjøre sine disponeringer innenfor sine gjeldende rammer. Men det faktum at den forestående utredningen legger visse føringer for hva DA velger å gjøre med hensyn til fornyelse av leieavtalen av domstolbygget, er heller ikke unaturlig. Samtidig vil jeg si at vi uansett jobber videre fra regjeringen med hensyn til større prosjekt når det gjelder domstolene, og jeg vil være tydelig på at det ikke er riktig å si at utredningen medfører full stopp på området.

Kari Henriksen (A) [14:38:05]: Da regner jeg også med at de vil ta de rapportene på alvor og handle i tråd med det de sier. Arbeiderpartiet har pekt på bekymringene flere ganger, mens regjeringa ikke engang i budsjettet for 2016 omtalte volds- og trusselhendelser – altså 1 048 i 2016.

«Å si at det er for tidlig å si at økningene i vold og trusler har sammenheng med ressurstilgang, er naivt og blåøyd. Nå trenger vi at politikere, KDI og ledere åpner øynene og handler så vi alle kan gå på jobb og føle oss trygge på at vi kommer hjem like hele og at innsatte er godt ivaretatt!»

Dette skrev fengselsbetjent i kriminalomsorgen Frode G. Hermansen i Aftenposten 4. mars.

Mener statsråden at fengselsbetjenten ikke vet hva han snakker om? Og hva vil regjeringa gjøre for å sikre at ansatte i norske fengsler ikke må føle seg utrygge på jobb?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:38:58]: Jeg tenker at vi skal være litt forsiktige med å koble disse to tingene så raskt som jeg opplever at deler av opposisjonen gjør. Representanten kobler ganske tydelig indirekte denne svært alvorlige hendelsen, drapet, i et norsk fengsel med forhold som ikke nødvendigvis har noen sammenheng.

Det er viktig for meg å understreke at bemanningen i norske fengsel per innsatt er om lag den samme i dag som den var i 2013. Når det gjelder Ringerike fengsel, har bemanningen vært uendret siden 2009. Bemanningen på fengselet er 155,5 årsverk, og bemanningen den dagen denne hendelsen skjedde, var det samme som på en vanlig lørdag på den avdelingen der drapet skjedde.

Jeg ber om tilbakeholdenhet med å koble disse tingene sammen. Men det forandrer ikke at dette er en svært alvorlig sak, som må følges opp på dertil egnet måte.

Kari Henriksen (A) [14:40:10]: Jeg registrerer at statsråden ikke er villig til å lytte til det som ansatte sier. Det var ansatte i fengselsomsorgen jeg refererte til. Vi er også kjent med at det har vært sendt bekymringsmeldinger fra ansatte til kriminalomsorgen i flere omganger. Vi i Arbeiderpartiet har stilt spørsmål ved de siste års budsjetter knyttet til voldsøkningen, og vi har hørt det samme svaret hver eneste gang: Vi følger nøye med.

Så opplever vi at det ikke engang foreligger rapportering av konsekvensene av de kuttene som regjeringa har gjort i kriminalomsorgen, og det er det Arbeiderpartiet etterspør. Hvilke konsekvenser mener statsråden kuttene har gitt, og kan han garantere at de kuttene ikke er knyttet til volds- og trusselhendelser, som har økt i antall?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:41:10]: Jeg oppfatter at jeg var veldig tydelig på alvoret i denne saken og alvoret i registrerte økninger i antallet volds- og trusselhendelser. Det har jeg også vært i møte med fagorganisasjonene om, som jeg sa. Dette tar vi på høyeste alvor, men å si at en effektiviseringsreform som gjennomføres i offentlig sektor, skaper en farligere situasjon og på noen som helst måte innbyr til at det derved skal skje flere hendelser av denne typen, vil jeg ta sterk avstand fra.

Men dette følges opp med det alvoret man må følge opp med. Det vil vi også gjøre i det videre arbeidet, og jeg legger til grunn, som jeg har gjort hele tiden, at de innsparingene som gjøres, ikke skal gå på bekostning av sikkerheten.

Og det er bra at vi faktisk nå har en oversikt over volds- og trusselhendelser i norske fengsel, for det var ingen selvfølge bare noen få år tilbake i tid.

Jan Bøhler (A) [14:45:25]: Jeg takker for svaret. Det er nettopp spredning av kompetanse som Politihøgskolen er flinke på. De har bygd opp satellitter i Stavern, Kongsvinger og Bodø, som er blitt store enheter etter hvert, og de har da skolen i Oslo. Noe av fordelen med den modellen er den store kompetansen som det er tilgang på i Oslo, med forelesere/lærere fra store politivirksomheter som Oslo politidistrikt, Økokrim, Kripos, PST osv. Man har tilgang på det, og man har erfaringer fra det mest sammensatte kriminalitetsbildet i landet, som man har i Oslo-området, og som politihøgskolestudentene får ta del i. Så den kompetansen som bygges opp i politihøgskolemiljøet i Oslo, spres via satellittene og via at studentene etter hvert skal ut i praksis i hele landet – den spres nettopp ut i hele landet.

Det er altså mange gode grunner, når det gjelder å bygge kompetanse og å spre kompetanse, til å ha Politihøgskolen i Oslo. Så jeg savner en mer presis begrunnelse for denne saken, og ikke bare generelt om arbeidsplasser i landet.

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:46:39]: Nettopp disse forholdene som representanten Bøhler påpeker, er jo forhold som vil komme frem i utredningen. Derfor er jeg opptatt av at vi har en grundig, skikkelig utredning her, som vi har i alle sånne saker, nettopp for å kartlegge behov og konsekvenser etter utredningsplikten. Dette er ikke noe venstrehåndsarbeid. Vi gjør ikke denne typen operasjoner, utflytting av arbeidsplasser, uten å være trygge på at det er til det beste.

Så tenker jeg at vi skal være forsiktige med å forhåndskonkludere med hva resultatet av utredningen blir, for dette er en utredning som skal basere seg på kunnskap, som skal basere seg på målsettinger som handler om politiets evne. Og jeg tenker at disse forholdene som representanten tar opp, også vil fremgå av utredningen, som en del av beslutningsgrunnlaget.

Jan Bøhler (A) [14:47:38]: Takk også for tilleggssvaret. Jeg er jo glad for at statsråden sier at han tar poengene på alvor, og at det vil komme fram i utredningen.

Det som er min bekymring, er at man setter i gang en så stor prosess, for dette skaper jo mye usikkerhet og en ustabilitet i et miljø som er veldig viktig for oss, politihøgskolemiljøet. Det er over 400 med deltidsansatte som jobber der, og rundt 2 000 studenter, som er på skolen i Oslo. Så det skaper jo en stor usikkerhet. Man kan jo ikke bare ta noe ut av lufta og sette det inn i en sånn sammenheng, som vil være dramatisk for dem i lang tid, og derfor mener jeg at det bak beslutningen om å føre dem om på listen burde ligge en klar tankegang.

Jeg begynner å lure fælt når jeg ser at Elvestuen, altså en representant fra Venstre, som samarbeider med regjeringen om denne planen, var ute i en lokalavis i Groruddalen og sa at Politihøgskolen skal ligge i Groruddalen. Så er slike alternativer også med i vurderingen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:48:45]: Her har man på ingen måte forhåndskonkludert om lokalisering, og det er jo hele årsaken til at vi gjennomfører en utredning.

Jeg har stor forståelse for den usikkerheten ansatte kan føle når man opplever at man skal utrede fremtidig lokalisering – som kan ha påvirkning for den enkelte ansatte. Det har jeg stor forståelse for. Men jeg tror også det er å foretrekke i det arbeidet som gjøres med utflytting av offentlige arbeidsplasser, at vi gjennomfører disse skikkelige, grundige, gode utredningene. Og så er det til syvende og sist de faglige argumentene som må legges til grunn, veid opp mot behovet for utflytting av arbeidsplasser. Da mener jeg at vi alle bør se oss tjent med åpne prosesser som ivaretar et godt kunnskapsgrunnlag.