Terje Breivik (V) [11:32:56]: Takk for svaret.

Ein ting er jo at dette må vera ei ordning som er svært byråkratiserande, ikkje minst for ein arbeidsgjevar.

Men for å følgja opp avslutninga til ministeren: Formålet med å la tilsette få tilgang på rabatterte billettar må primært vera å redusera bruken av bil, særleg i sentrale område. Ordninga vil jo ofte vera eit resultat av – som ministeren òg refererer til i sitt hovudsvar – eit samarbeid mellom offentlege styresmakter og kollektivselskap. Etter mi og Venstre si meining treng me fleire og ikkje færre verkemiddel for å få redusert bilbruken, særleg i sentrale strøk. Ser statsråden at denne utsegna, som har sitt opphav i ministeren sitt departement, har ein uheldig verknad i så måte?

Statsråd Siv Jensen [11:33:50]: Nå har representanten Breivik bedt meg om å beskrive gjeldende rettstilstand, og det har jeg da gjort. Så er det selvfølgelig et politisk spørsmål om man ønsker å gjennomføre skattemessig gunstigere ordninger knyttet til å stimulere til bruk av kollektivtilbudet.

Regjeringen har, i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, gjort ganske mye for å styrke satsingen på kollektive løsninger i og rundt de store byene. Det er det viktigste vi gjør for å legge til rette for at flere velger kollektivt. Det handler om å ha gode tilbud og hyppige avganger. Derfor har vi i første omgang brukt ressursene på å bygge opp tilbudet, sånn at det skal være tilgjengelig.

Hvis man i tillegg ønsker å drøfte skattemessig gunstige ordninger, er det selvfølgelig et prioriteringsspørsmål i forbindelse med statsbudsjettene. Men jeg har lyst å understreke at det kommer noen nye avgrensninger i dette også – om man skal tilgodese folk som er i arbeidsforhold, eller også studenter og andre som ikke er i arbeidsforhold.

Terje Breivik (V) [11:34:59]: Eg er sjølvsagt samd med ministeren i at Venstre, regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti har gjort svært mykje godt når det gjeld å styrkja kollektivtilbodet, som trass alt er svært sentralt. Men dersom eg rekapitulerer, sa vel ministeren i sitt første svar at naturalytingar i prinsippet er skattepliktige som løn. Eg registrerer ein viss inkonsekvens i så måte, for årleg kan me lesa om skattefrie frynsegode som arbeidsgjevar kan betala utan at det vert skatta som løn. Parkeringsplass i sentrale strøk er eit slikt døme, som då verkar i motsett retning av det som vert skattlagt i dag.

Meiner statsråden, i lys av dei nemnde utsegnene, at også parkeringsplassar i så fall bør skattleggjast, eller kan det vera vel så smart og avbyråkratiserande heller å endra grunnprinsippa som ligg bakom skattlegginga – eller ikkje-skattlegginga – av frynsegode?

Statsråd Siv Jensen [11:36:02]: På den ene siden tror jeg det er viktig at vi har så like regler som mulig når det gjelder beskatning av naturalytelser. Det er fra tid til annen grunn til å gjennomgå dette på nytt, også for å se om det er rom for å gjøre forenklinger i regelverket. Det er jeg tilhenger av.

På den annen side er jeg også opptatt av at vi må ha tilstrekkelig fleksibilitet i fremkommeligheten for arbeidstakerne. Det er ikke alle som kan velge kollektive løsninger. Det er fortsatt mange som er avhengig av å bruke bil til og fra arbeidsstedet. Så jeg tror ikke vi må innrette samferdselspolitikken eller skattepolitikken ensidig med tanke på å stimulere til økt bruk av kollektive løsninger. Vi må også erkjenne at vi bor i et langstrakt land, hvor bilen fortsatt er et viktig fremkomstmiddel, og som sånn sett ikke skal «ugunstiges» i forhold til andre løsninger og valg.

Abid Q. Raja (V) [11:40:31]: Det er jo nettopp derfor jeg tar opp dette spørsmålet, vi ønsker å ta vare på de 20 000 kundene som blir berørt av dette.

Silver leverte torsdag morgen i forrige uke krav om midlertidig forføyning mot at staten fatter vedtak om å sette Silver under offentlig administrasjon. Torsdag ettermiddag besluttet Oslo byfogdembete å innkalle staten og Silver til rettsmøte i saken. Allerede fredag ble det avtalt at et slikt møte skulle finne sted i uke 10 eller 11. Få timer senere samme dag overkjører altså Finansdepartementet rettsapparatets beslutning og setter Silver under offentlig administrasjon.

Er statsråden komfortabel med at departementet på denne måten overkjører retten og forhindrer Silver i å få prøvd sin sak for retten? Mener statsråden at dette er verdig opptreden fra statens side? Og hvorfor og hvordan kan Fremskrittspartiet i regjering tillate et slikt potensielt pensjonsran av over 20 000 kunder i Silver?

Statsråd Per Sandberg [11:41:29]: Påstanden om pensjonsran må representanten Raja ta på sin kappe. Det kunne kanskje blitt verre enn som så hvis ikke regjeringen hadde tatt det ansvaret som den tar, i kjølvannet av de vedtak og de lovene som også representanten Raja har stemt for.

Det er ikke sånn at det er regjeringen eller Fremskrittspartiet som sitter med ansvaret. Det er Silver som har ansvaret for at de ikke klarte å oppfylle kravene, og det er Silvers ansvar at de heller ikke klarte å finne en annen løsning for å sikre sine kunder pensjonene. Det var mangel på penger som gjorde at Silver heller ikke nådde fram i Liechtenstein. Finanstilsynet i Liechtenstein har sagt at fripolisene i Silver ville ha møtt de samme kapitalkravene som i Norge. Etter den informasjonen jeg sitter med, har dette selskapet, Silver, også prøvd ti–elleve andre land for å finne ut av dette, men ikke funnet noen løsning. De har også tenkt tanken å flagge ut til Sverige. Det har heller ikke vært en løsning. Så det var på tide å sette en strek.

Abid Q. Raja (V) [11:42:37]: Det må være utrolig flaut for fremskrittspartistatsråden at de nå altså begår et pensjonsran av 20 000 kunder. Vi har sett at settestatsrådene har sagt at det renner penger ut av selskapet, og at det derfor av hensyn til kundene var viktig å sette Silver under administrasjon. Men ut fra det vi forstår, er kundenes pensjonskapital intakt, og Silver har i tillegg en egenkapital på ca. 400 mill. kr. Selskapet har, ut fra det jeg har skjønt, dekket alle løpende forpliktelser og har penger i kassa i mange år framover. Det er et selskap på stell som staten nå velger å konfiskere. Begrunnelsen er at selskapet kan gå tom for penger mange tiår fram i tid. Finansdepartementet har i sine beregninger tatt utgangspunkt i at dagens rentenivå skal bestå i 50 år til. I Europa for øvrig blir dette håndtert helt smidig og balansert, slik at kundenes, samfunnets og eiernes interesser blir ivaretatt. Kan statsråden forklare hvorfor norske pensjonskunder skal beskyttes av langt strengere kapitalkrav enn svenske pensjonskunder med samme ordninger som kundene i Silver?

Statsråd Per Sandberg [11:43:36]: Det er et paradoks at representanten Raja fra Venstre, som har stemt for disse kravene selv, nå påstår at de kravene som Stortinget har vedtatt, får som følge et pensjonsran. Jeg tror det er litt tidlig å fly så høyt som representanten Raja gjør i dette øyeblikket.

Det var dette stortinget – enstemmig, med Venstre og Rajas stemmer – som vedtok de nye kapitalkravene for forsikringsselskap i april 2015. De nye kravene, som Venstre og representanten Raja stemte for, bygger nettopp på EU-regler som ble innført i alle EU- og EØS-land. Gjennom fripoliser har selskapet Silver pådratt seg – påtatt seg – langsiktige forpliktelser med rentegaranti. Det gamle regelverket fanget bl.a. ikke opp økt risiko som følge av at rentenivået over lang tid hadde falt til et veldig lavt nivå. De nye kapitalkravene som Venstre – igjen – har stemt for, gjenspeiler denne risikoen for selskapene.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:48:45]: Jeg registrerer at statsråden i vant stil velger ikke å svare på spørsmålet. For spørsmålet var om han er fornøyd med de grepene som er tatt når det gjelder økonomien i dette. Når han ikke vil svare, kan jeg opplyse om at allerede i budsjettet for 2017 er kjøp av flyruter tatt ned med 50 mill. kr. Det jeg har fått opplyst om i tillegg, er at helårseffekten av de nye flykjøpene er minus 120 mill. kr.

Det betyr at det brukes mindre penger på flykjøp. Det vil i utgangspunktet også bety at man får en dårligere tjeneste, og det er den vi ser. At statsråden er fornøyd, er oppsiktsvekkende for fra 1. april kommer det til å gå færre fly, de kommer til å gå til andre tider, og det kommer til å bli høyere priser. Det er ikke korrekt at det er satt inn flere seter overalt – ja, enkelte plasser, men krav til sete er også tatt ned. Så det avhenger av hvor du er i forhold til den enkelte flyplass.

Men spørsmålet mitt var: Vil statsråden ta ytterligere grep for å bedre tilbudet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:49:53]: For det første er jeg kjempefornøyd med at representanten Juvik har funnet svar på spørsmålet han stilte meg. Svaret sto i budsjettdokumentene. Da er det litt rart at han kritiserer meg for ikke å gi informasjon her når denne informasjonen har vært tilgjengelig for Stortinget hele veien.

Så påpeker jeg også at noen steder får en bedre tilbud, noen steder får en litt dårligere tilbud, men det er ingen steder tilbudet forsvinner. Det er rett og slett fordi vi stiller de samme minimumskravene. Widerøe har levert flere avganger på en del ruter enn det det var krav om, fordi det var så mange passasjerer at de ser at de kan tjene penger på det. Og vi legger nettokontrakten i bånn.

Representanten Juvik gir inntrykk av at det eneste som gjør at flyrutene eksisterer, er subsidiene i seg selv. Men han glemmer fullstendig at hovedinntektene fra disse rutene er billettinntektene. Hvis det er flere som reiser, vil flyselskapet ha incentiv til å sette opp flere avganger. Det er nettopp det som gjør at f.eks. FlyViking nå går inn på flere ruteområder i Nord-Norge – fordi de tror det er et udekket potensial, uten statlige subsidier, tenk det!

Kjell-Idar Juvik (A) [11:50:58]: Det som er helt klart, er at kravene ble endret i anbudskriteriene. Man la en betydelig høyere makspris enn prisstigningen. At det går flere fly i dag og det reiser flere, skulle bare mangle, vi snakker om et helt annet årstall enn sist vi styrte.

Ta min egen hjemflyplass som et eksempel: For å komme seg til regionhovedstaden, som er Bodø, i dag, går det fire fly hver vei. Man kan også komme seg fra Lofoten og Vesterålen på morgenen til Mo i Rana, som tross alt er Nord-Norges tredje største by. Fra 1. april går det ikke an å komme seg dit på morgenen. Man kommer seg ikke fra Lofoten, Leknes, Vesterålen og disse områdene via Bodø for å nå fly til Mo i Rana, for det går så tidlig at det har gått når man kommer dit. Det betyr at man må reise dagen før hvis man skal delta på et møte der. Det er helt klart at her er det mange som får et dårligere tilbud.

Tidligere var det også sånn, som sagt, at rutene ble sendt ut på høring, og det var ingen stor byråkratisk ordning. Vil statsråden ta initiativ til at man i framtida endrer dette, slik at det kan gå ut på høring når man endrer disse rutene?

Irene Johansen (A) [11:57:06]: Dette er en situasjon som har vart over år. Og for å si det litt folkelig synes jeg kanskje østfoldingene har blitt holdt for godt snakk over lang tid nettopp fordi man hele tiden sier at det bli bedre når vi får bygd ut Oslo–Ski, det bli bedre når vi får gjennomført denne sommerens vedlikeholdsprogram, det bli bedre når vi får kjøpt inn flere tog. Og så ser vi likevel at de nye togene blir satt inn andre steder, og på Østfoldbanen blir det ikke bedre.

Vi er klar over at det skal bli bedre når Oslo–Ski bli bygd ut, og også når dobbeltsporet gjennom Østfold blir videre bygd ut fra Moss og sørover. Men jeg er også interessert i å beholde de pendlerne som er der i dag, så de ikke går over til andre transportmidler. Så hva kan man konkret gjøre nå? Enkelte spør: Hvorfor opprettholde komfortavdelinger, stillevogner osv.? Er det noe ministeren kan gjøre nå, slik at folk kan få sitte?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:58:14]: Jeg nevnte noe av det de nå ser på, f.eks. å bruke toetasjers togsett. På noen strekninger vil det være vanskelig, for det handler gjerne om tunnelhøyde og slike ting. Ting tyder på at det ikke vil være et problem på denne strekningen, og derfor er det noe en kan se på selv om det ikke løser problemene andre steder. Men som jeg nevnte, er det i dag sprengt kapasitet på banen. Det betyr at det ikke er mulig å sette inn flere togsett eller flere avganger med mindre noe annet forsvinner.

Når det gjelder Oslo–Ski, er det mulig en synes folk har blitt holdt for godt snakk i lang tid. Da er i alle fall jeg veldig stolt over at dagens regjering var veldig kjapp med å begynne å bevilge penger og sette spaden i jorda for nettopp å bygge Follobanetunnelen. Den har vært planlagt lenge. Det sies at tidligere statsminister Stoltenberg var der og tok et symbolsk spadetak allerede i 2007 uten at det kom veldig mye penger. Så vi kan godt være enige om at det har vært godt snakk lenge, men nå er i hvert fall fire boremaskiner i gang med å ete seg gjennom fjellet. Det betyr at det er veldig fysisk, håndfast det som nå skjer.

Irene Johansen (A) [11:59:21]: Denne jernbanereformen har vært tatt opp tidligere i dag, og et spørsmål kunne også være: Ser man noen virkninger av den konkret på Østfoldbanen?

Det andre jeg ønsker å ta opp, er: Det er ikke bare pendlerne som står, og som opplever Østfoldbanen som overfylt. Det gjelder også godset som kommer over Svinesund. Godsandelen på bane er nå nede i 2 pst., ifølge Østfold fylkeskommune. Godset fyller opp E6, og det sies at det kommer to trailere i minuttet over Svinesund. Det er også en side ved dette. Hva vil ministeren gjøre fram mot NTP for å få Sverige med på et felles prosjekt for å få bygd ut banen mellom Oslo og Gøteborg?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:00:20]: Noe av det første jeg gjorde – jeg tror faktisk det var i desember 2013 – var å reise til Sverige for å diskutere denne tematikken. Jeg oppfattet at det ble satt i gang tiltak da som det ikke var gjort noe med tidligere. Blant annet ble det satt ned en arbeidsgruppe mellom norsk og svensk regjering på embetsmannsnivå for å se på hvilket behov det finnes muligheter for å gjøre noe med på lang sikt, men enda mer hva vi kan gjøre på kort sikt for å utnytte den infrastrukturen vi har.

Så konstaterer vi at selv om det er interesse fra en del i Sverige, er ikke tilkobling til Norge det som prioriteres høyest på svensk side. I deres nasjonale transportplan som er lagt fram, som vel har en kostnadsramme som er lavere enn inneværende norske NTP, er det tog mellom Stockholm, Gøteborg og Malmø som står høyest på prioriteringslisten. Det skal gjennomføres etter hvert som økonomien tillater det, ifølge svenskene. Det betyr at det ligger veldig langt fram før de tenker seg til Norge. Men vi har likevel denne gruppen, fordi vi synes det er viktig å ha oppmerksomhet på hva vi kan gjøre for å få mer gods over på jernbane mellom Norge og Sverige.

Ola Elvestuen (V) [12:05:16]: Jeg vil takke for svaret, men jeg tror nok den faglige vurderingen trenger en politisk vurdering i tillegg. Det er sant at en har et politisk gjennombrudd i Myanmar, men samtidig har en hatt et demokratisk valg – men oppå det som er en udemokratisk grunnlov. Det er jo fortsatt slik i Myanmar at de militære sitter på 25 pst. av plassene i parlamentet. De kontrollerer og blokkerer dermed en grunnlovsendring og sitter grunnlovsbestemt på de viktigste postene i regjeringen, nemlig forsvars-, grensekontroll- og innenriksposten.

Særlig innenfor de problemstillingene som også utenriksministeren tar opp, bl.a. med hensyn til rohingya, borgerkrigstilstander i nord, er det et spørsmål om hvem det egentlig er som kontrollerer hva som gjøres. Er det fortsatt de militære, eller er det den sivile regjeringen? Nettopp i en slik situasjon mener jeg det er viktig å støtte opp under organisasjoner som har et politisk nettverk i Myanmar, som utvilsomt Burmakomiteen har, og at det er for tidlig å gå over til bare en standard prosedyre, hvor det er de andre organisasjonene som håndterer dette.

Utenriksminister Børge Brende [12:06:28]: Bare for å presisere: Representanten har selvsagt rett i at det som er Utenriksdepartementets beslutning, er jeg ansvarlig for. Men jeg gjør oppmerksom på at det har vært klare faglige råd om at man nå konsentrerer innsatsen rundt prosjekter som også har bredt eierskap i Myanmar.

Det som er avgjørende viktig i en situasjon der man fortsatt opplever at hæren har for stor makt – ikke minst er det helt uakseptabelt at de på forhånd skal ha blitt tildelt 25 pst. av representantene i parlamentet – er å bygge et sterkt sivilsamfunn i Myanmar, som kan være en «ice breaker», på godt norsk, når det gjelder disse sterke kreftene. Men som sagt står Burmakomiteen fritt til å søke både Norad og UD når det gjelder gode prosjekter som vil bygge et sterkt sivilsamfunn i Myanmar.

Ola Elvestuen (V) [12:07:33]: Jeg vil nok gjenta min vurdering av at Myanmar fortsatt er i en spesiell situasjon gjennom dette med en blanding av en politisk valgt regjering, men med en fortsatt sterk militær kontroll over de viktige postene. Og nettopp i den situasjonen hvor en av utfordringene er hvordan en skal endre det politiske styret, vil jeg mene at Burmakomiteen fortsatt kan spille en veldig viktig rolle gjennom de nettverkene de har i Myanmar, og også når det gjelder den informasjonen de gir til Norge.

Så mitt spørsmål blir om utenriksministeren vil revurdere den mer tilbakelente holdningen, som er å overlate vurderingene bare til sitt eget byråkrati, og igjen ta en politisk vurdering av hvilke prioriteringer en bør gjøre, også når det gjelder støtten inn mot Myanmar.

Utenriksminister Børge Brende [12:08:26]: For å presisere: Jeg har fått et forslag fra embetsverket i UD som går på at tiden nå er inne for å konsentrere innsatsen om å bygge et sterkt sivilsamfunn inne i Myanmar. Det var ikke mulig tidligere, under diktaturet. Det var ikke stort handlingsrom for dette sivilsamfunnet i Myanmar.

Sist jeg var i Myanmar, i Yangon og i Naypyidaw, møtte jeg mange sivilaktører, dyktige unge mennesker i Myanmar fra ulike etniske grupperinger, som nå bygger sine egne organisasjoner, og som kan være et bolverk også mot det som fortsatt er et altfor sterkt militær. Så til spørsmålet – når den faglige vurderingen er at Burmakomiteen nå bør søke på disse ordningene, og ikke i utgangspunktet få den type støtte, har jeg valgt å følge det faglige rådet.

Jeg tror vi som politikere skal være litt tilbakeholdne med å gå inn og bestemme oss for at den og den organisasjonen skal få støtte, så jeg holder fast ved det som vi har bestemt, og jeg synes ikke det er riktig av oss å gå inn og peke på – og blande oss inn i – detaljer som dette.

Marit Nybakk (A) [12:13:13]: Takk for svaret, som var relativt positivt. Det vakte virkelig oppsikt utover landets grenser at Norge ikke i utgangspunktet var med på det europeiske initiativet med Sverige og Nederland i spissen etter at Trump-administrasjonen kuttet bevilgninger til FNs arbeid for abortveiledning og seksuelle- og reproduktive rettigheter.

Initiativet innebærer, som utenriksministeren nevnte, denne giverkonferansen i Brussel den 2. mars. Nå forstår jeg at Norge skal delta, og jeg forstår også at Norge skal delta i Brussel på statsrådnivå. For meg var det viktig å få avklart at det ikke var med en statssekretær eller en politisk rådgiver, men at det faktisk er en statsråd som deltar på vegne av den norske regjeringen på denne giverkonferansen i Brussel.

Jeg vil også spørre ministeren om han har tenkt at Norge skal være med i fortsettelsen av dette initiativet, som jeg antar kommer til å fortsette, fordi det nå er veldig viktig etter Trump-administrasjonens avgjørelse.

Utenriksminister Børge Brende [12:14:18]: Til det siste kan jeg si ja. Jeg synes det var veldig bra at representanten Nybakk tok opp dette spørsmålet, for det ga meg også en anledning til å vise at det beror på en misforståelse hvis det har blitt oppfattet slik at Norge ikke har vært med på dette initiativet fra starten. Jeg varslet veldig tidlig at vi kommer til å trappe opp vår støtte til reproduktiv helse og trygge aborter – faktisk samme dag som de andre ministrene var ute med dette. Jeg ga flere intervjuer i den sammenheng, og det ble også referert til det i norsk presse.

Nå har vi innenfor bistandsbudsjettets ramme, som ble vedtatt av Stortinget, sett på mulighetene for å øke satsingen med ytterligere 85 mill. kr. Som sagt er vi allerede en av de største giverne her, og vi vil fortsette dette arbeidet fremover.

Marit Nybakk (A) [12:15:25]: Jeg vil gjerne understreke at det at kvinner har kontroll over egen kropp, er en veldig viktig del av likestillingsarbeidet i utviklingsland. At de har tilgang til prevensjon, at de har trygge fødsler, at de har rett til trygge aborter, må være en prioritert oppgave også innen norsk bistand. Faktisk er det slik at de to farligste dagene i en kvinnes liv, er den dagen hun blir født, og den dagen hun setter liv til verden. Det må vi gjøre noe med, og derfor er det viktig at dette feltet prioriteres.

Det er bra at regjeringen styrker denne satsingen nå. Jeg vil spørre utenriksministeren: Vil utenriksministeren gjøre dette til et satsingsområde også i den utviklingsmeldingen som kommer rundt påsketider, så lenge det også ligger mye om dette i den handlingsplanen som han selv nevnte?

Utenriksminister Børge Brende [12:16:27]: Svaret på det er ja. Jeg leste akkurat igjennom den delen av utkastet til stortingsmelding i går kveld, og det er gitt en bred omtale, og vi varsler også en ytterligere opptrapping innenfor dette området.

Jeg er helt enig i det representanten sier om kvinners rett til seksuell og reproduktiv helse og trygge aborter. Når vi ser at det kommer til å bli en nedgang i finansieringen fra en stor giver, har vi også når dette har skjedd tidligere, vist at vi kan trappe opp. Det at vi allerede gjennom statsministeren varsler en økt satsing på 85 mill. kr, er godt mottatt. Og for at det ikke skal være noen misforståelser: Nederlands utviklingsminister Lilianne Ploumen, som opprinnelig tok initiativet til «She Decides», har skrevet til meg og takket for norsk støtte og engasjement i dette. Så de har i alle fall opplevd at vi støtter opp om dette.

Åsmund Aukrust (A) [12:21:15]: Takk til utenriksministeren for det jeg syns var et positivt svar. Jeg mistenkte litt at noe av bakgrunnen for at Norge ikke står som initiativtager sånn i utgangspunktet, er at Norge ikke har en egen utviklingsminister, som stort sett er de som står som arrangører fra de andre landene. Vi mener at dette illustrerer viktigheten av at vi har en egen utviklingsminister i Norge. Jeg synes allikevel det er veldig positivt at vi deltar på ministernivå på denne viktige konferansen i Brussel, og jeg synes det er positivt at statsministeren har varslet en økning. Det er en god start, men det bør være en start, og det bør være en opptrapping som helst bør komme allerede i revidert.

Mitt neste spørsmål handler om at vi ikke vet nøyaktig hvordan denne amerikanske politikken vil komme til uttrykk. Budsjettet til den nye administrasjonen legges fram i april. FNs befolkningsprogram fikk i fjor 100 millioner dollar av USA. Så mitt spørsmål er: Hvordan vil Norge og utenriksministeren jobbe for å påvirke den nye amerikanske administrasjonen for at den nye politikken skal bli så lite dramatisk som mulig?

Utenriksminister Børge Brende [12:22:22]: Jeg skal til USA i neste uke og møte viktige representanter fra administrasjonen. Et spørsmål er hvordan vi nå skal jobbe strategisk når det gjelder kvinners reproduktive helse og spørsmål om jenters rettigheter, også jenters rett til utdanning, som vi har hatt et godt samarbeid med USA rundt, ikke minst siden den utdanningskonferansen vi hadde i Oslo. Hvis USA velger å kutte disse 100 millionene til FNs befolkningsfond, altså rundt 700–800 mill. kr, vil de nærmere 100 millionene som vi nå kommer til å varsle i økt støtte i første runde, hjelpe godt. De vil dekke en syvendedel av det deltaet. Vi vet også at andre land, både Sverige og Nederland, planlegger betydelig økning i støtte, så man vil iallfall på kort sikt kunne dekke opp dette. Det er synd at vi ikke kan trappe opp, men at det i første runde rett og slett blir å forsøke å dekke opp dette deltaet.

Åsmund Aukrust (A) [12:23:31]: Takk for svaret. Det er klart at det som nå skjer i USA, er dramatisk dersom dette skal bli gjeldende i hvert fall i fire år. Det er spesielt dramatisk når vi vet at det i Europa er mange land som har dårlig økonomi, og vi har sett bistandskutt også i Europa. Jeg syns derfor det var veldig bra at Stortinget før jul gjorde et vedtak om at Norge i framtiden skal ha bistandsbudsjett på 1 pst. av vår BNI.

Mitt spørsmål er om utviklingsmeldingen. Kan utenriksministeren si noe om de vurderingene som han gjør om det som nå skjer, hvor vi ser at en del spørsmål blir for kontroversielle? Kommer det til å endre norsk bistandspolitikk? Bør Norge i større grad prioritere områder hvor vi vet at ikke andre land kan være med, som f.eks. rettighetene til abort, som jo vil være kontroversielt for mange land? Bør Norge bør ta en større del av ansvaret på sånne felt?

Utenriksminister Børge Brende [12:24:36]: Jeg er enig i at det er bra at vi i Norge nå de fire siste årene har greid å komme med budsjetter hvor vi som et av få land i verden har levert at 1 pst. av BNI har gått til utvikling, gjennom et godt samarbeid med våre samarbeidspartier Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er vel kanskje verdt å merke seg at vi faktisk har hatt situasjoner hvor vi har hatt utviklingsministre tidligere, og Norge ikke har hatt 1 pst. av BNI til utviklingspolitikk, men de fire siste årene, med en utenriksminister, har vi hatt 1 pst. av BNI. Det er som sagt ikke minst grunnet det gode samarbeidet vi har hatt med Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er viktig at man også anerkjenner det.

Når det gjelder dette området fremover, har jeg varslet at vi i forbindelse med stortingsmeldingen vil varsle en ytterligere opptrapping. Det er ikke nytt, under Bush-administrasjonens åtte år hadde man også den samme politikken, så vi har håndtert dette tidligere, og det skal vi også greie nå.

Audun Otterstad (A) [12:29:47]: Jeg er helt enig med statsråden i at politikk virker, og det kunne ha vært fristende å la den spydige kommentaren om likestillingspolitikk vandre forbi. Men vi kan jo legge fakta og statistikk til grunn og se på om andelen som tok pappaperm f.eks., gikk opp eller ned da Arbeiderpartiet satt i regjering, og statistikken nå som Høyre sitter i regjering.

17. mai 2015 var det en stor sak i Dagens Næringsliv, der det var meldt at Statoil, Yara og Telenor hadde fått nye toppledere, og alle var menn. Næringsministeren var ikke fornøyd med situasjonen, og hun sa:

Jeg vil kvitte meg med styremedlemmer som ikke jobber aktivt for å innfri eierskapsmeldingens kvinnekrav i selskaper med staten på eiersiden.

Så spørsmålet mitt til næringsministeren er da: Hvilke styremedlemmer har næringsministeren kvittet seg med i løpet av disse to siste årene, for å bruke hennes betegnelse, for å oppnå flere kvinnelige toppledere?

Statsråd Monica Mæland [12:30:48]: Jeg husker ikke at oppslaget var 17. mai 2015, men det er mulig at spørreren har rett i det. Det jeg husker, er at det var stor bestyrtelse hos enkelte fordi jeg sa at vi skal måle styremedlemmer også på den jobben de gjør når det gjelder forventninger til samfunnsansvar, og dette er en del av de forventningene. Jeg kan forsikre representanten om at vi måler styrene på den jobben de gjør, både jobben de gjør rent forretningsmessig, og jobben de gjør knyttet til å jobbe mot korrupsjon, jobbe for mangfold og likestilling – i det hele tatt innfri våre forventninger på dette området. Og så skjer det utskiftninger. Det er nok for representanten å gå inn og se i de eierberetningene som blir lagt fram hvert år. Da vil man se de endringene som har skjedd i de ulike styrene fra år til år.

Audun Otterstad (A) [12:31:37]: Da kan man jo velge å tolke næringsministeren dit hen at ifølge henne er det å kvitte seg med styremedlemmer blitt gjennomført på denne bakgrunn.

Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen beskrev det som, da man innførte kvoteringsloven for styrene, at det var som å legge hånden foran øynene, og valgkomiteen leter i blinde. Hvis man nå skal legge til grunn at statsråden har kvittet seg med styremedlemmer, slik hun beskrev det, som ikke bidro til å rekruttere flere kvinnelige toppledere, hvilke andre tiltak er det hun ser for seg, siden hun også legger til grunn at politikk virker?

Statsråd Monica Mæland [12:32:22]: Nå sa jeg i mitt første svar hvordan jeg har jobbet med dette fra jeg overtok. De viktigste virkemidlene i privat næringsliv er det næringslivet selv som har. Det vi må gjøre, er å gjøre dem oppmerksom på virkemidlene og ikke minst på viktigheten av at man velger fra hele befolkningen.

Så vil man se en utvikling i de statlig eide selskapene hvor andelen kvinnelige styremedlemmer har gått opp, andelen kvinnelige styreledere har gått opp. Det handler om den jobben man gjør fra dag til dag når man sitter i regjering, og jeg mener det er viktig.

Når det gjelder endringer i styrene, kommer jeg ikke til å kommentere det. Det ville være helt uvanlig å gjøre. Men det er klart det skjer utskiftninger basert på våre forventninger og de resultatene som styrene framviser på ulike områder, også dette.

Kirsti Bergstø (SV) [12:37:36]: Det er ikke lett å være partssammensatt utvalg når det gjøres arbeid parallelt. Nå har jeg nylig vært ute og deltatt på markeringen utenfor, hørt på appeller og holdt appell. Der er flere hundre sjøfolk samlet, også i et nordisk fellesskap. Markeringen har paroler om at man er imot endringsforskriften, og man mobiliserer til kamp mot sosial dumping. En av parolene er at sjøfolk ikke skal gå fra hav til Nav. Da lurer jeg på – når jeg hører statsrådens forklaring – om det er de flere hundre sjøfolkene der ute som har misforstått budskapet til statsråden, eller om det ikke er noen grunn til bekymring.

Statsråd Monica Mæland [12:38:25]: Denne forskriften er nå på høring, og en del av vårt demokrati er heldigvis slik at man kan være enig eller uenig, og man kan demonstrere hvis man er uenig. Jeg anerkjenner fullt ut organisasjonenes rett til å peke på at de er uenig i denne endringen. Men jeg må bare gjenta: Vårt alternativ var ikke å redde 700 arbeidsplasser, vårt alternativ var å miste 2 500 arbeidsplasser. Det var den realiteten vi sto i, og det var den realiteten som gjorde at vi nå har forsøkt å innrette disse reglene slik at man oppnår det som var formålet med reglene, nemlig å beholde viktig maritim kompetanse i Norge.

Kirsti Bergstø (SV) [12:39:09]: For å finne gode løsninger må man også gjerne sitte på samme informasjon og faktisk jobbe i lag i de utvalgene som er satt ned, og flere har fremmet kritikk om at her har det ikke vært ryddig nok. Men statsråden nevnte flere eksempler på politikk som ikke lar seg gjennomføre på grunn av EØS, og er det noe vi vet, er det at norske interesser ikke løfter seg selv inn mot EU-systemet. Da er jeg veldig interessert i å høre en litt nærmere beskrivelse av på hvilken måte statsråden og regjeringen har fremmet norske interesser og norske sjøfolks interesser opp mot EU-systemet. Det er ikke noe som har preget norsk offentlighet.

Statsråd Monica Mæland [12:40:09]: Her var det veldig mange påstander. Jeg har ikke fått en eneste tilbakemelding om at utvalgets arbeid var uryddig. Jeg må bare si at jeg har møtt utvalget, vi var veldig opptatt av å sette sammen et bredt sammensatt utvalg, og alle fikk delta i viktige debatter. Så det å si at prosessen der har vært uryddig, det forstår jeg rett og slett ikke. Det kom en rapport, den siste i januar 2015. Der er det anbefalinger, og de anbefalingene har vi altså forsøkt å følge opp. Så var ikke alle enig i alt, og det har vært vanskelige avveininger. Det har det også vært for regjeringen, men vi har forsøkt lojalt å følge opp så godt vi har kunnet, for å sikre. Hele formålet med utvalget var å sikre maritim kompetanse, sikre flere sjøfolk og ikke minst sikre flere norske skip med norsk flagg. Det var hele hovedhensikten med dette arbeidet.

Så kan jeg også forsikre representanten om at jeg har personlig hatt flere møter med ESA for å forsøke å forklare at vi mener de ordningene vi har, er i tråd med EØS-retten.

Dag Terje Andersen (A) [12:44:41]: I utgangspunktet var det jo snakk om Oslo–Kiel, og med de endringene som nå er gjort, som henviser til 175 nautiske mil, er det altså mulig for ruter fra Norge til Danmark som kommer innenfor muligheten, å flagge til NIS.

Det er altså 700 i Norge som mister jobben på grunn av regjeringas vedtak, men det påvirker også arbeidsmarkedet i Norden. Jeg forutsetter at statsråden har diskutert det med sine nordiske kollegaer, og da er spørsmålet mitt: Hva synes hennes nordiske kollegaer om at Norge nå blir et foregangsland med hensyn til å gjøre det enklere å få lavere lønn til folk som jobber på fergene?

Statsråd Monica Mæland [12:45:31]: Jeg er helt uenig i premissen for spørsmålet. Det er ikke slik at det i dag går ruter – med unntak av Oslo–København – som vil kunne flagge til NIS og gjøre de endringene som representanten beskriver. Fjord Line kan det f.eks. ikke med det rutenettet de har i dag.

Så er det altså slik at disse forskriftene er på høring. Hele poenget med en høring er å få innspill til å dra en konklusjon. Høringsfristen er 3. mars. Jeg har tenkt å gå grundig gjennom de høringssvarene som kommer, og se på de konsekvensene disse endringene har. Men jeg har lyst til å minne representanten om at man har et stort ansvar for å sikre norske sjøfolk, og alternativet er – slik vi har det akkurat nå – veldig, veldig mye vanskeligere.

Dag Terje Andersen (A) [12:46:18]: Jeg er utmerket klar over vårt ansvar for å sikre norske sjøfolk. Blant annet har jeg stått i en strid for nettolønnsordningen, motHøyre, i mange år. Statsråden kan dra til Vestlandet når som helst og nevne Stø kurs og få beskjed om at da var det forutsigbarhet og stabilitet i sjøfarten. Veldig mange av de endringene som har skjedd knyttet til nettolønnsordningen i ettertid, nå når Høyre har snudd, er vi veldig for. Vi har et positivt engasjement for sjøfarten sammen. Men det vi er uenig i, er det grepet som nå blir gjort med hensyn til et rederi – det er i all hovedsak snakk om ett rederi – som har veldig gunstige vilkår i norsk sammenheng, men som altså nå ønsker å unngå norske ansatte på deler av sin fart. Det er bakgrunnen for at vi stiller spørsmålet.

Så er jeg glad for at statsråden sier at hun skal ta høringen på alvor, for det var i hvert fall sånn noenlunde det som ble sagt. Nå er det jo sånn at noen av dem som satt i utvalget, faktisk har skiftet standpunkt etter det nye forslaget til løsning som statsråden nå kommer med. Betyr det at det kan være mulig at statsråden tar hensyn til det som kommer inn i høringen og ikkegjennomfører det forslaget som det nå er en stor demonstrasjon mot på Eidsvolls plass.

Statsråd Monica Mæland [12:47:32]: Historiebeskrivelsen til representanten er selvfølgelig fascinerende, og jeg er naturlig nok veldig uenig i den. Jeg vet ikke at Arbeiderpartiet i åtte år i regjering styrket nettolønnsordningen. Jeg vet ikke at Arbeiderpartiet i regjering lovfestet ordningen. Jeg vet at man etter at man forlot regjering er blitt veldig for disse endringene, men jeg overtok altså ikke et kontor hvor man hadde satt i gang noe arbeid på maritim næring i det hele tatt. Det er situasjonen. Det arbeidet ble igangsatt da vi overtok, da vi satte ned et fartsområdeutvalg som ga oss noen anbefalinger. De forsøker vi å følge opp.

Så kan jeg bekrefte at vi tar høringer på alvor. Jeg kommer til å lese innspillene nøye. Vi kommer til å gjøre grundige vurderinger.

Men jeg må bare gjenta: Alternativet vårt er ikke å sikre 700 ansatte. Alternativet er å miste 2 500. Og hvis representanten ikke tror meg, får han jo snakke med det rederiet vi her snakker om, som har sagt at de vil flytte til DIS – Dansk Internasjonalt Skipsregister – slik Fjord Line har gjort. Det er situasjonen.

Else-May Botten (A) [12:51:42]: Jeg takker for svaret.

Jeg må bare starte med å si at det svaret som statsråden ga Dag Terje Andersen i stad, var totalt historieløst med tanke på nettolønnsordningen slik den har vært i Norge. Det er beklagelig at statsråden ikke har satt seg bedre inn i historien.

I 2015 ble taket hevet for utenriksferger og nettolønnsordningen gjeldende fra første sjømann. Dette sikret NORs konkurransekraft overfor Danmark. Color Line selv uttalte da at nå blir NOR langt på vei konkurransedyktig overfor DIS, altså det danske skipsregisteret. På tross av dette vil regjeringen tillate Color Line å flagge om til NIS for ytterligere å kutte kostnader gjennom å erstatte opp til 700 norske arbeidstakere med arbeidstakere som er villig til å jobbe under helt andre lønns- og arbeidsvilkår.

Jeg må bare spørre statsråden igjen – og det er egentlig et veldig enkelt spørsmål, et spørsmål man kan svare ja eller nei på: Mener statsråden at nettolønnsordningen er konkurransedyktig i dag, eller er den ikke konkurransedyktig i dag?

Statsråd Monica Mæland [12:52:46]: Hvis representanten mener at Arbeiderpartiet jobbet for å lovfeste nettolønnsordningen, eller å styrke den eller utvide den, er det rett og slett feil. Det er ikke riktig. Det ble gjort av denne regjeringen.

Jeg kan enten forholde meg til de opplysningene jeg får, eller jeg kan la det være. Det kan også representanten. Og selv om det er valgkamp, mener jeg at vi må være noenlunde anstendige i det vi gjør. Color Line kan flagge dit de vil. Hvis representanten vil innestå for en politikk som medfører at 2 500 ansatte i maritim sektor mister jobben, er hun selvfølgelig fri til det. Jeg ønsker ikke det. Jeg ønsker å finne andre løsninger, som gjør at vi beholder vår konkurranse og vår kompetanse innenfor maritim næring. Derfor fremmer vi dette forslaget.

Jeg gjentar gjerne: Det er ikke med lett hjerte, men alternativet er veldig mye verre.

Else-May Botten (A) [12:53:42]: Det er fortsatt historieløst når vi hører den beskrivelsen statsråden har av nettolønnsordningen.

Det var viktig å få forutsigbarhet for nettolønnsordningen. Det fikk man med Dag Terje Andersen som næringsminister i 2007, innført i 2008, for det var veldig usikkert mens Høyre satt i regjering. Så kom man med lovfesting i programforslaget. Fremskrittspartiet sa i den tiden vi styrte landet, at man måtte få lovfestet dette. Det gikk tre og et halvt år før det kom tre ark til Stortinget fra statsråden om at nå skal vi få en lovfestet nettolønnsordning.

Når det gjelder fartsområdebegrensningen og utvalget, hevdet Color Line at konkurranseulempen deres var på om lag 160 mill. kr. Så har man løftet nettolønnsordningen. Da er det interessant å høre: Hvilke tall har Color Line lagt fram for statsråden, og på hvilket grunnlag er det statsråden nå kategorisk kan hevde at alternativet til fartsområdeoppmykningen er flagging til Danmark for Color Line?

Statsråd Monica Mæland [12:54:45]: Jeg skal gjøre dette veldig enkelt. Jeg er kjent med at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i 2013 gikk inn for en lovfesting – inn i valgkampen i 2013. Det fantes ikke dokumenter som tydet på at man hadde brukt det halvåret til å gjennomføre en slik lovendring. Når det kommer fra denne regjeringen nå, er det fordi vi først har fått på plass nye regler knyttet til en nettolønnsordning. Før man vet hvordan det ser ut, kan man faktisk ikke foreslå å lovfeste den.

Så må jeg bare gjenta: Color Line kan flagge dit de vil. De sier de vil flytte til DIS hvis forslaget fra fartsområdeutvalget ikke blir vedtatt. Jeg kan forholde meg til det eller ikke. Jeg forsøker å forholde meg til det, rett og slett fordi alternativet er mye verre.

Odd Omland (A) [12:58:21]: Iallfall opplever ikke arbeidstakersiden at dette har vært en god prosess og et godt samarbeid. Statsråden har ved gjentatte anledninger, også i dag, trukket fram at Fartsområdeutvalget har stilt seg bak løsningen. Det hun ikke nevner, er at både LO og Sjømannsforbundet var imot, og at løsningen ble funnet under et sett av forutsetninger som nå er endret. Utvalget ble bedt om å holde seg innenfor rammen av nettolønnsordningen, og det er nå flere hundre millioner mer på bordet. Color Line får nå refusjon for hele besetningen, uten et tak, en betydelig forbedring for rederiet, og utvalget fikk ikke beskjed om at ESA hadde tatt tak i saken. Summen av disse endringene gjør at det ikke bare er LO og Sjømannsforbundet som står samlet bak kritikken, men en hel arbeidstakerside. Hvordan kan statsråden da hevde at disse endringene er ønsket av partene i Fartsområdeutvalget?

Statsråd Monica Mæland [12:59:33]: Igjen kommer det antydninger om at det ikke har vært en god prosess. Jeg stusser over det. Jeg mener at Fartsområdeutvalget gjorde en viktig jobb. Jeg mener vi lojalt har forsøkt å følge opp de anbefalingene vi fikk, vel vitende om at alle ikke var for alt. Det har jeg sagt i alle sammenhenger.

Jeg innkalte partene da jeg ble klar over at ESA ikke ville notifisere støtteordningen. Det er altså ikke fartsområdeendringene, men støtteordningen som er det vi ønsker å innføre for å beholde norsk maritim kompetanse. Jeg innkalte dem til et møte nettopp for å diskutere hva vi nå skal gjøre for å prøve å imøtekomme dette. Det var bakgrunnen for den forskriften som nå er på høring. Høringsfristen går ut 3. mars, og vi skal selvfølgelig gjennomgå innspillene veldig nøye.

Odd Omland (A) [13:00:22]: Først vil jeg si at jeg synes statsråden er temmelig historieløs når hun beskriver Arbeiderpartiets innsats i forbindelse med nettolønnsordningen. Det er slik at i vår tid økte den med 60 pst., og Høyre stemte faktisk imot. Dette er jo ikke den eneste saken som handler om utfordringer for gode lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Regjeringen deler Arbeiderpartiets ambisjon om en stor satsing på havområder, men det er en avgjørende forskjell. For vår del innebærer det at det skapes trygge arbeidsplasser med anstendige lønns- og arbeidsvilkår, mens regjeringen ser ut til bare å ville la markedet råde.

Før jul ba vi om en utredning om mulighetene for samme lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel, mens Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot. Hvorfor vil ikke statsråden søke mer kunnskap på det området?

Statsråd Monica Mæland [13:01:22]: Spørsmålet om allmenngjøring, som Arbeiderpartiet nå har kastet seg på, var ikke noe man innførte da man satt i regjering. Det var heller ikke noe man utredet da man satt i regjering. Det var det antakeligvis ganske gode grunner for. Allmenngjøring er ikke noe nytt. Det var også diskutert av utvalget, og utvalget sier når de redegjør for problemstillingen:

«Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til om slike krav vil være forenlige med EØS- og folkeretten.»

Det sier i grunnen ganske mye om de juridiske problemene dette kan skape, og også om det vil være brudd på den tradisjonen norske myndigheter har hatt for skipsfarten. Den er global. Vi jobber for å bygge ned grensene nasjonalt, ikke bygge opp nye. Det er bakgrunnen for at dette ikke er blitt foreslått av regjeringen. Dette var diskutert av utvalget. Det fikk ikke flertall fordi det hefter betydelig usikkerhet ved det, ved siden av at det politisk er krevende.

Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp) [13:04:34]: Jeg takker for svaret.

Da de rød-grønne tok over Nærings- og handelsdepartementet i 2005, var det 9 430 sjøfolk i nettolønnsordningen i gjennomsnitt. Åtte år senere var dette antallet i snitt økt til 12 100 sjøfolk. I andre termin 2016 var antallet sunket til 11 566 sjøfolk i ordningen. Jeg hører at statsråden likevel er fornøyd med tingenes tilstand. Litt av problemet med ikke å erkjenne utfordringene innenfor et område er ofte at da gjør en heller ikke noe med det. Vil statsråden ta ansvar for at ikke ytterligere 700 arbeidsplasser nå forsvinner, eller vil ministeren la næringen seile sin egen sjø?

Statsråd Monica Mæland [13:05:19]: Næringen skal slett ikke seile sin egen sjø. Jeg er opptatt av at vi følger opp den politikken vi la fram i 2015. Vi har 69 oppfølgingsvedtak som vi jobber med i ulike departementer.

Jeg er heller ikke fornøyd med at vi globalt har fått en veldig vanskelig situasjon knyttet til vår største næring, altså petroleumsnæringen. Det er bakgrunnen for den situasjonen vi har på offshoresiden av maritim næring. Dette er altså verken en konsekvens av eller noe som kan møtes med endringer i tilskuddsordningen. Den har vi endret – rett og slett fordi vi har ønsket å styrke norsk maritim kompetanse. Men vi har mistet mange dyktige sjøfolk, fordi det er en overkapasitet, og fordi det skjer en omstilling og omstrukturering i flåten. Det kan ikke en tilskuddsordning ordne opp i.

Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp) [13:06:15]: I havstrategien som regjeringen la fram i går, skrives det bl.a.:

«En betydelig del av veksten i maritim næring i årene fremover antas å komme innenfor tradisjonell skipsfart og i tilknytning til andre havnæringer, som havbruk og vindkraft til havs.»

Videre skrives det:

«Et av våre fremste konkurransefortrinn er våre kunnskapsrike oljeingeniører, prosessoperatører, sjøfolk, fiskere og oppdrettere med høy operativ kompetanse på å utnytte havet.»

Hvordan kan statsråden reise tilbake og legge fram en havstrategi uten samtidig å ville søke kunnskap om hvordan arbeidsmarkedet der ute bør og kan organiseres?

Statsråd Monica Mæland [13:06:56]: Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner spørsmålet. Jeg har nå redegjort for hvordan regjeringen, siden den tiltrådte, har styrket maritim kompetanse, har styrket tilskuddsordningen for å sikre norske sjøfolk. Det faktum at vi har fått enorme fall i oljeprisene, at vi har fått kostnadskutt, at vi har fått nedbemanninger, er ikke noe som verken er indisiert i eller en konsekvens av norsk politikk. Dette er en global næring som opptrer globalt. Men vi har over 250 000 mennesker som går på jobb i havnæringene hver dag, og det representanten siterte, synes jeg var ganske godt skrevet. Vi skal sørge for å styrke oss med tanke på disse næringene. Da trenger vi kompetanse, vi trenger sjøfolk, vi trenger ingeniører, vi trenger forskere, og vi trenger et samspill mellom de ulike aktørene for å finne nye næringer og for å skape nye arbeidsplasser.

Rasmus Hansson (MDG) [13:09:51]: Da må jeg konstatere at det tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft sa 4. november 2015, nemlig at en skal ivareta viktige naturverdier ved bygging av ny E16, var feil, ettersom verneplanen ikke foreligger, mens klima- og miljøminister Helgesen nå bekrefter at regjeringen har fastlagt traseen – og ferdig med det.

Norge ratifiserte Ramsar-konvensjonen i 1974, og i 1996 ble Nordre Tyrifjorden inkludert. Norge har dermed forpliktet seg til å forvalte dette området i henhold til internasjonale forpliktelser.

Hvordan vil statsråden forklare sammenhengen mellom de forpliktelsene og det faktum at regjeringen har fastlagt traseen der hvor han nå bekrefter at den er fastlagt?

Statsråd Vidar Helgesen [13:10:48]: Jeg vil understreke at regjeringen legger stor vekt på å ta vare på viktige naturverdier, også viktig våtmarksnatur, og at vi i den sammenhengen lytter til råd fra Ramsar-sekretariatet. Ramsar-sekretariatet var på befaring, og vi har tatt deres råd med i vurderingen. Men det er viktig i denne saken at det er andre hensyn å ta også. Det er hensynet til nasjonalt viktige kulturminner, som har vært ett hensyn å ta. Man har også måttet ta hensyn til kulturmiljø og landbruksverdier. Det har selvsagt også vært et hensyn å ta til kostnader i det valget som ble tatt.

Jeg vil også vise til at Stortinget har drøftet spørsmålet om valg av løsning for ny jernbanelinje inngående, og det var et flertall som besluttet å fristille regjeringen fra beslutningen fra 2001 om å bygge etter Åsalinja. Derfor har vi nå konkludert med Helgelandsmolinja.

Rasmus Hansson (MDG) [13:11:48]: Da får jeg konstatere at statsrådens vektlegging av internasjonale forpliktelser og Ramsar-konvensjonens syn står i direkte motstrid, ved at Ramsar-konvensjonens rapport går klart imot kryssing, både ved Busund og ved Helgelandsmoen. Når Ramsar-sekretariatet påpeker dette og påpeker at helheten i våtmarksområdet ødelegges for all tid ved dette veitrasé- og jernbanetrasévalget, blir spørsmålet:

Hva har klima- og miljøministeren og miljømyndighetene i det hele tatt gjort for å redusere de direkte og de indirekte skadene på dette våtmarksområdet siden traséendringen ble signalisert og vedtatt i Stortinget i 2015?

Statsråd Vidar Helgesen [13:12:44]: For det første vil jeg si at i planleggingen er det ennå ikke klart hvor mye areal som vil bli tatt, og hvor mye areal det blir aktuelt å kompensere. Det avhenger av detaljplanleggingen – hvilke løsninger som velges for bro og fylling gjennom området. Men det er et pågående arbeid, med en arbeidsgruppe som vurderer og gjennomfører økologisk kompensasjon for det mulige tapet knyttet til naturmangfold i denne saken, bl.a. knyttet til den eksisterende synderen «naturreservat».

Det er den videre planleggingen som vil vise om slik kompensasjon blir nødvendig, og i hvilket omfang det vil være nødvendig. Jeg vil understreke at det overordnede målet er å unngå inngrep i vernede naturområder, og at slik økologisk kompensasjon er siste utvei. Men i dette tilfellet er det altså der vi er. Det var andre viktige hensyn å ta også, og vi har et pågående arbeid for å vurdere kompensasjon.

Kjersti Toppe (Sp) [13:16:40]: Da seier statsråden at det firmaet som tilbyr den tenesta som eg nemnde i spørsmålet, med informasjonsseminar i Noreg, kan koma seg unna straffeføresegna i bioteknologilova. Eg vil gjerne at statsråden gjentar det.

Det andre spørsmålet eg hadde, er kva regjeringa gjer for å hindra at nordmenn nyttar surrogati i utlandet. Kan statsråden svara på det spørsmålet òg?

Statsråd Bent Høie [13:17:31]: Når det gjelder om det konkrete eksemplet er straffbart eller ei, vet representanten Toppe at det av mange grunner – også konstitusjonelt – ville være feil av en statsråd å ta stilling til det. Det skal rettssystemet ta stilling til. Jeg redegjorde i mitt svar for hva som var lovens forståelse, og at f.eks. formidling av surrogatitjenester i Norge vil kunne være straffbar medvirkning etter bioteknologiloven, etter en konkret vurdering.

Når det gjelder det å hindre at personer fra Norge benytter seg av surrogati, gjør en ikke noe med det. Det er ikke straffbart. Den rød-grønne regjeringen, som Senterpartiet var med i, presiserte dette i bioteknologiloven og fikk bred tilslutning til det i Stortinget.

Kjersti Toppe (Sp) [13:18:33]: I 2013 innførte India nye surrogatireglar som sette ein bråstopp for moglegheitene for norske par til å gjennomføra lovleg surrogati i landet. Da vi behandla straffefritaket i Stortinget, uttalte daverande helseminister Jonas Gahr Støre følgjande:

«Norske myndigheter fraråder norske borgere å inngå avtaler om surrogati i utlandet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og flere utenriksstasjoner har lagt ut informasjon om dette og om risikoen ved å benytte surrogatmor i utlandet.»

Da synest eg det er ganske oppsiktsvekkjande at den nye regjeringa og statsråd Høie har ei anna linje, der dei ikkje rår ifrå og ikkje gjer nokon ting, slik eg oppfattar svaret frå statsråden. Stemmer det?

Statsråd Bent Høie [13:19:30]: Nei, det stemmer ikke, og det kom heller ikke fram av svaret. Så da må representanten Toppe ha lyttet på en spesiell måte, for det var ikke det som var spørsmålet. Det er helt klart at en ikke anbefaler par å gjøre dette. En gir informasjon om den betydelige risikoen som det innebærer, på samme måte som under forrige regjering. Men spørsmålet fra representanten var hva en gjør for å forhindre, og da oppfatter jeg at en etterspør om en skal gjøre noe med lovverket for å forhindre dette. Det er det ikke planer om. Jeg viser til at dette ble klargjort av nettopp den regjeringen som Senterpartiet selv var en del av, og det var en klargjøring som fikk bred tilslutning i Stortinget. Det er straffbart å bidra til surrogati i Norge, men etter min oppfatning er det feil å gjøre det å få barn straffbart.

Anna Ljunggren (A) [13:23:51]: Takk for svaret.

Der jeg kommer fra, Narvik, som er en by på ca. 18 000 innbyggere, er det ikke privatpraktiserende gynekolog eller gynekolog med avtale. Det er opptil et halvt års ventetid med henvisning til spesialist, som er på sykehuset.

Jeg har hørt om kvinner som sliter med å bli trodd når de oppsøker hjelp etter fødselsskader, og da er det ikke fødselsskader som helseministeren viser til, rifter, men andre typer fødselsskader, som kanskje blir oppdaget en tid etterpå, og om kvinner som heller reiser til nabobyen for å få time hos privatpraktiserende gynekolog, og må betale for det.

Arbeiderpartiet har programfestet at vi vil ha flere hjemler for avtalespesialister. Det har også statsrådens parti i programmet for inneværende periode, men lite har skjedd. Hva vil statsråden gjøre for å sørge for flere hjemler for avtalespesialister?

Statsråd Bent Høie [13:24:41]: Det er ikke riktig at lite har skjedd. Tvert imot har vi gjennomført gode forhandlinger med Legeforeningen og Psykologforeningen for å få på plass et nytt rammeverk for utvikling av flere avtalespesialister.

Det var en viktig forutsetning for det som nå har skjedd, nemlig at jeg i oppdragsdokumentet for 2017 har gitt alle helseregionene i oppdrag å øke antallet avtalespesialister vesentlig i forhold til i 2016. Det er et oppdrag som jeg regner med at helseregionene følger opp, for nå har vi fått et godt rammeverk på plass og kan dermed sikre oss at vi får flere avtalespesialister, og også sikre oss at de samarbeider bedre med den ordinære helsetjenesten, slik at vi også får et godt, sammenhengende tilbud for pasienten.

Anna Ljunggren (A) [13:25:39]: Diffuse kroniske sykdommer rammer i større grad kvinner enn menn. Disse sykdommene har dessverre lavere status i medisinskfaglige miljøer. Konsekvensene av dette kan være mangel på kunnskap, dårligere diagnostikk og sviktende behandling. Helse Nord har avtale med sju private gynekologer, altså spesialister innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer. De sju sitter fordelt i Bodø, Alta, Finnsnes og Tromsø – altså sju gynekologer fordelt på, roughly, 200 000 kvinner. Er det akseptabelt?

Statsråd Bent Høie [13:26:19]: Jeg mener at det bør være flere avtalespesialister, og gynekologi er et åpenbart område å ha flere avtalespesialister på. Nå har en fått det i oppdrag. Så jobber en også med en utviklingsplan for sykehuset i Narvik, som representanten er godt kjent med. Det er også viktig at en sikrer god rekruttering av gynekologer til de offentlige sykehusene for å kunne være en del av det samlede tilbudet der, som det også er viktig å ha. Dette er forhold som den enkelte helseregion er best egnet til å avveie – mellom behovet for flere avtalespesialister og behovet for å sikre rekruttering av nok spesialister til de offentlige sykehusene.

Ingvild Kjerkol (A) [13:29:45]: I dag tilbys om lag 4 000 gravide en såkalt KUB-test, og av disse får ca. 600 tilbud om fostervannsprøve, noe som innebærer en liten risiko for spontanabort. For de kvinnene det gjelder, vil månedene det tar før regjeringen ganske sikkert lander på det samme som fagmiljøet – eller det er jo opp til statsråden, som han selv har presisert – bety enormt mye. Det står om liv og helse og om ekstra trygghet som vi kan tilby kvinner i en sårbar situasjon. Slik jeg forstår statsråden i hans svar, oppfatter han ikke samarbeidsavtalen med støttepartiene som begrensende for de kvinnene som i dag allerede har dette tilbudet gjennom en såkalt KUB-test. Har jeg forstått statsråden riktig?

Statsråd Bent Høie [13:30:46]: De spørsmålene vil representanten få svar på når jeg har konkludert. De forholdene som representanten trekker fram, og som også Helsedirektoratet har lagt vekt på i sin anbefaling, er helt klart forhold som taler for å tillate denne testen i de tilfellene. Jeg er glad for at Helsedirektoratet har landet på en annen konklusjon enn Bioteknologirådet, som jeg mener hadde en konklusjon som var altfor vidtrekkende, og som jeg er helt klar på i hvert fall ville vært i strid med samarbeidsavtalen.

Ingvild Kjerkol (A) [13:31:24]: Det høres ikke ut for meg som om jeg er veldig uenig med statsråden. Men det er klart at de kvinnene som dette gjelder, venter på en slik avgjørelse. Jeg mener det er relevant om dette er et politisk spørsmål, nemlig at det går langs aksen til det regjeringspartiene har blitt enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om, eller om det er en faglig vurdering som helseministeren tar som øverste ansvarlige for helsetjenesten. Det mener jeg er en legitim avgrensning. Hvis det er slik at man føler seg bundet av samarbeidsavtalen i dette spørsmålet, synes jeg det er noe som norske kvinner har rett til å vite.

Statsråd Bent Høie [13:32:06]: Hadde dette bare vært et faglig spørsmål, hadde jeg ikke hatt behov for å trekke tilbake Helsedirektoratets fullmakt til å ta beslutninger i den typen spørsmål. Jeg mener dette er både et faglig spørsmål og et medisinsk-etisk og dermed også et politisk spørsmål. Det er grunnen til at jeg har bestemt at det er en beslutning som skal tas av Helse- og omsorgsdepartementet.

Så er det slik at prosessen både i Bioteknologirådet og i Helsedirektoratet har tatt noe tid. Jeg fikk som sagt anbefalingen 23. januar. Jeg skal snart komme med en konklusjon, men jeg håper å få forståelse for at når både Bioteknologirådet og direktoratet brukte noe tid på å komme fram til en konklusjon i denne saken, er det naturlig at også jeg og Helse- og omsorgsdepartementet får noen uker på å komme fram til en konklusjon.

Martin Henriksen (A) [13:36:23]: Jeg takker for svaret. Når man er ute av sykehuset og kommer hjem med barnet, opplever mange at det kan være vanskelig å få hverdagen til å fungere, og trenger litt starthjelp.

Ifølge et innlegg som Ammehjelpen skrev i fjor høst, opplever de nå en eksplosiv økning i antall henvendelser og flere kompliserte saker. De undersøkte og fant ut at bare 11 pst. av kvinnene i Norge bor i en kommune som tilbyr hjemmebesøk av jordmor, i tråd med retningslinjene. Det betyr at altfor mange ikke får den hjelpen som de burde fått, til tross for at det står i regjeringserklæringen fra 2013 at jordmortilbudet i kommunene skal bygges ut, og til tross for at helseministerens egne partifeller i merknads form i fjor sa at jordmordekningen i kommunene er for lav. Noe av årsaken er nok at dette ikke er prioritert høyt nok, og vi hører at arbeidet går for tregt. Hvilke ytterligere grep vil statsråden ta for å sørge for at dette kommer raskere på plass, slik at de kvinnene og de familiene som i dag opplever problemer, skal slippe å gjøre det?

Statsråd Bent Høie [13:37:31]: Hadde jeg vært strålende fornøyd med situasjonen på dette området i kommunene, hadde jeg heller ikke arbeidet for å få prioriterte midler til nettopp dette. Men det har jeg gjort, sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Vi ser at disse midlene nå gir resultater. Kommunene har fått midler til å ansette flere. Det å prioritere et område med nærmere 1 mrd. kr i løpet av en fireårsperiode for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene, slik at kommunene lokalt kan vurdere hvor de har det største behovet, mener jeg er en ganske offensiv satsing på å bidra til at nettopp dette tilbudet bygges ut, for utfordringen er jordmorkapasiteten i kommunene når det gjelder det å kunne gi et godt nok tilbud, og der er vi nødt til å sette inn innsatsen.

Martin Henriksen (A) [13:38:26]: Jeg tror helseministeren var inne på en av utfordringene her: jordmorkapasiteten i kommunene. I sitt første svar peker han på behovet for nye løsninger lokalt. En utfordring med oppfølgingen er at antallet jordmødre ikke har økt. Det er mangel på jordmødre, det utdannes for få, for få jobber som jordmødre både på sykehus og i kommunehelsetjenesten og for få jordmødre har heltidsstilling. Dette kunne man forbedret ved å tenke litt utenfor boksen, f.eks. ved at jordmødre ble ansatt i 100 pst.-stillinger i en kombinasjon mellom sykehus og kommune, slik at jordmødre får helhet i sin dag, og at de fødende får bedre oppfølging og oftere av den samme jordmoren, både under og etter fødselen. Det krever imidlertid samarbeid mellom foretak og sykehus på den ene siden og kommunen på den andre, fleksibilitet og gode budsjetter. Vil statsråden gjøre noe for å få til samarbeid mellom kommunene og sykehusene for å få flere jordmødre i hele stillinger?

Statsråd Bent Høie [13:39:36]: Ja, og det gjør vi. For det første setter vi kommunene i stand til å bidra inn i dette samarbeidet økonomisk, og for det andre har vi stilt klare krav til at det nettopp skal etableres samarbeid mellom kommunene og sykehusene. Dette skjer. For eksempel brukes denne modellen nå i Nordfjord: Nordfjord-kommunene og Helse Førde har felles stillinger for jordmødre. Det betyr at de fødende i dette området opplever ofte å møte den samme jordmoren gjennom hele svangerskapet og i barseloppfølgingen etterpå. Det gir gode og trygge stillinger for jordmødrene, som får muligheten til å jobbe både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Jeg synes det er en god modell, som passer lokalt noen steder. Det er ikke nødvendigvis den modellen som skal brukes overalt, men det er en modell som jeg, på lik linje med representanten, er veldig positiv til.

Jan Bøhler (A) [13:43:51]: Jeg takker for svaret. Dette er en gruppe som har viet livet til å bygge landet. Det er arbeidstakere som har vært bygningsarbeidere, rørleggere, snekkere, murere, vaktmestere osv. og nå er godt opp i årene, de aller fleste i pensjonsalder. Det er ikke kravstore mennesker, derfor bør vi desto mer føle ansvar for å støtte eller pushe saken deres – få en framdrift. Jeg må si at det er få saker som er så livsviktige og haster så mye. Som statsråden svarte meg forrige gang, er det opptil 350 dødsfall i Norge som er relatert til asbesteksponering.

Det kom en italiensk rapport, presentert i oktober 2016, som viste at det var 80 pst. reduksjon av lungekreft blant asbesteksponerte ved tidlig CT-screening av den gruppen. Synes statsråden at disse utsettelsene er faglig godt nok begrunnet?

Statsråd Bent Høie [13:44:58]: Denne arbeidsgruppen har gått gjennom de eksisterende internasjonale studiene, og som jeg sa i mitt opprinnelige svar, gir ikke disse grunnlag for å si at en screening har så positive effekter at den oppveier den negative effekten av screening både på enkeltpersoner og for samfunnet. Nå pågår det som sagt en stor studie i Nederland og Belgia, som arbeidsgruppen, som er partssammensatt, vil mene er så viktig at de ønsker å avvente resultatene fra denne før de kommer med sine endelige anbefalinger. Det tror jeg er en klok tilnærming. Alternativet var at de nå hadde kommet med en konklusjon basert på studiene de allerede har tilgang til, men det kan – ut fra den informasjonen jeg har fått – tyde på at det ville vært en konklusjon som ikke var i samsvar med representantens ønsker.

Jan Bøhler (A) [13:46:01]: Takk også for oppfølgingssvaret.

Denne gruppen har jo rettigheter i henhold til arbeidsmiljøloven og asbestforskriften – og også EUs asbestforskrift. Det stiller seg annerledes enn generell screening av andre mulige risikogrupper i samfunnet. De har rettigheter og er en høyrisikogruppe når det gjelder lungekreft. Når de har rett til undersøkelse med den best tilgjengelige teknologi – statsråden var også inne på det i svaret 25. mai i fjor – har jeg problem med å forstå at det kan være en reell faglig diskusjon om CT-screening er en bedre teknologi enn røntgen, og også om det ikke for en slik høyrisikogruppe – med så mange som rammes av lungekreft – er store fordeler ved å gjøre undersøkelsene, framfor de negative konsekvensene som statsråden er inne på. Dette har vært en faglig diskusjon i helsemiljøene i alle år. Jeg vil spørre om statsråden deler min utålmodighet.

Statsråd Bent Høie [13:47:08]: Jeg både forstår og deler utålmodigheten. Nå er det sånn at verken representanten eller jeg er medisinere, det betyr at vi flere ganger opplever at det er ting vi blir presentert for, som virker veldig logisk. Men når det blir vurdert faglig, kommer man fram til andre konklusjoner, rett og slett fordi denne typen tilbud bør basere seg på vitenskapelig dokumenterte sammenhenger mellom tiltak og effekt. Det er ingen tvil om at det å utsette mennesker som er friske, for CT-undersøkelser også har en negativ helseeffekt. Vi må være sikre på at vi ikke setter i gang program som er basert på at vi tror at dette er klokt – og så tilfører vi denne gruppen i sum større skade. Det må vi unngå nettopp gjennom den typen vurderinger av vitenskapelig dokumentasjon som arbeidsgruppen nå er i gang med.

Truls Wickholm (A) [13:51:19]: Veldig mange land som vi kunne like å sammenligne oss med, og som har samme type etiske og moralske grunnforankring som Norge, tillater i dag eggdonasjon. Så riktig så vanskelig som statsråden her skal gjøre det til, kan jeg ikke være enig i at det er. Jeg ser ikke det store etiske dilemmaet i dette.

Men så er jeg i stuss, for jeg har lest at statsråden har sagt før at det skapes en ny dimensjon ved at én kvinne stiller egg til disposisjon, en annen kvinne føder barnet. I dag har man kvinner som adopterer barn. Da har de en biologisk mor til sitt barn. Her har vi en situasjon med en kvinne som får et barn som har en annen biologisk/genetisk mor, og som hun i tillegg har født selv. Hvorfor skulle dette skape en vanskeligere situasjon? Eller skaper det en lettere situasjon? Statsråden sier bare at det skaper en situasjon. Jeg er litt interessert i å komme til bunns i dette: Hvordan mener han egentlig at denne situasjonen er? Er den bra, er den dårlig?

Statsråd Bent Høie [13:52:27]: For det første: Hvis en nærmer seg denne type spørsmål med det samme utgangspunkt som representanten gjør, nemlig at fordi andre land har tillatt dette, bør det bli tillatt i Norge, kan vi avlyse det å ha en norsk bioteknologilovgivning. Da kan en overlate denne type spørsmål til medisinerne og la dem styre utviklingen.

Det er en utvikling som jeg vil advare veldig sterkt imot. Dette er en type spørsmål som ikke bare berører den enkelte, det berører hele samfunnsutviklingen. Hvis en på dette området kun lar forskerne få lov til å definere hva som skal være lov og ikke lov, vil en veldig fort bevege seg inn i en situasjon der vi får et mindre mangfoldig samfunn, der aksepten for ulikheten blir mindre – og dermed skape et inntrykk av at vi kan skape mennesker ut fra menneskets eget bilde. Det er en utvikling som jeg vil advare mot.

Truls Wickholm (A) [13:53:36]: Dette er en harsk beskjed fra statsråden til mange av våre europeiske naboer, men la det ligge.

Jeg vil gjerne komme til bunns i påstanden fra statsråden om at det skapes en helt ny dimensjon, situasjon, ved at en kvinne får bruke egget, arvematerialet, til en annen kvinne. Så føder hun dette barnet, bringer det til verden. Statsråden sier at da har barnet en biologisk tilknytning til to mødre. Er det dårlig? Er det bedre? Er det eventuelt dårligere enn det at kvinner velger å adoptere et barn som de ikke har noen genetisk tilknytning til, men fullt ut er mor for? At en mor får lov til å bruke en annen kvinnes arvemateriale, men har en biologisk tilknytning til barnet – slik statsråden sier det – er det vanskeligere, eller er det dårligere? Jeg blir ikke helt klok på hva statsråden egentlig mener om det.

Statsråd Bent Høie [13:54:40]: Det er litt vanskelig for meg å oppfatte om representanten Wickholm oppfatter at det er en forskjell.

La meg understreke: Det er en forskjell. Det er noe nytt at et barn som fødes av en kvinne, ikke fullt ut biologisk er barnet til den kvinnen som føder det. Det er en helt ny situasjon. Barnet vil ha en biologisk tilknytning både til den kvinnen som har donert egget, og til den kvinnen som har båret det fram. Det er en ny situasjon også for barn, som det er vesentlig å legge vekt på i denne diskusjonen. Ikke minst er det også en vesentlig forskjell når det gjelder sæddonasjon. I avveiningen om man mener dette er en positiv ting, en nøytral ting eller en negativ ting, er dette nettopp den type spørsmål en må ta med seg inn i diskusjonen. Men å framstille dette som det samme som adopsjon eller det samme som sæddonasjon er direkte feil.

Lise Wiik (A) [13:59:02]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg hører at statsråden er opptatt av problematikken. Det gleder meg. Det er også slik at soningsforholdene for kvinner i fengsel skaper og utløser helseplager, fordi de har vanskeligere soningsforhold enn menn, som statsråden riktig peker på. Rapporten fra Sivilombudsmannen, som statsråden også viste til, gir alarmerende informasjon. Jeg vil bare sitere noen av funnene der:

• «Flere kvinnefengsler er lokalisert i gamle og uegnede bygninger.

• Mange kvinner har et betraktelig dårligere tilbud enn menn når det gjelder uteområder og tilbud om fysisk aktivitet.

• Kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til reell arbeidstrening enn det menn har.

• (…)

• Kvinner i fengsel har dårligere tilbud om rusmestring sammenlignet med menn.»

Dette betyr at kvinner utvikler ekstraplager når de er i soning.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: I lys av denne kunnskapen, ser statsråden det nødvendig med strukturelle endringer for å ivareta kvinners helse under soning på en bedre måte i dag? Jeg er klar over, president, at dette kanskje hører til et annet departement, men det er samme regjering.

Statsråd Bent Høie [14:00:22]: Jeg synes det er viktig det representanten sier, at noen av de helseutfordringene som vi ser blant innsatte, hos kvinner, handler om soningsforholdene. Da er det viktig at vi ikke bare jobber for å styrke helsetilbudet, men også griper fatt i årsaken til at helseproblemene forsterkes eller oppstår, nemlig forholdene. Det er justis- og beredskapsministerens ansvarsområde – det er det ingen tvil om – men det er heller ikke tvil om at nettopp Justis- og beredskapsdepartementet nå har jobbet med en rekke tiltak som også bedrer soningsforholdene, bl.a. gjennom at det er blitt gjort oppgraderinger, og det er planlegging av nye fengsler. Soningstilbudet i Nederland frigjør soningsplasser, som også gjør det mulig å bedre soningsforholdene for kvinner. Dette er et spørsmål som jeg har svart på tidligere på vegne av justisministeren. Jeg husker ikke alle detaljene i hodet, men svaret gikk langs disse linjene.

Lise Wiik (A) [14:01:23]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil trekke fram et problemområde til fra den samme rapporten.

Kvinner som sitter i blandede fengsler, har økt risiko for uønsket oppmerksomhet eller seksuell trakassering fra mannlige innsatte. Dette er en kjent problemstilling. Da er mitt korte spørsmål: Ser statsråden behovet for å etablere egne fengsler tilpasset kvinner i tillegg til de få vi har i dag?

Statsråd Bent Høie [14:01:54]: Igjen utfordrer representanten min hukommelse, for dette er et spørsmål som jeg har svart på tidligere på vegne av justisministeren, en gang han ikke hadde mulighet til å møte i spørretimen. Så vidt jeg husker, er det nettopp det som nå skjer, at det blir flere fengselsplasser som er spesielt tilpasset kvinner, gjennom det arbeidet som Justis- og beredskapsdepartementet gjør. Men der har også representanten mulighet til å gå tilbake og se på referatet fra en tidligere spørretime, så vil hun få et mer nøyaktig svar på det.

Kåre Simensen (A) [14:06:16]: Svaret er nok som forventet. Det er nærliggende å tro at de 1 300 personene som er spilt inn, bl.a. på oppfordring fra statsråden, som ga livet for Norges frihet, hadde fortjent en krigsmedalje – noe utover bare å få gode ord.

Ifølge statsrådens svar er det nærliggende å forstå det slik at byråkratiske hensyn vektlegges som viktigere enn forventningen fra tusener av etterlatte og andre om at den uretten som er gjort overfor deres innsats under annen verdenskrig, endelig skulle rettes opp. Men den gang ei – den innsatsen ble ikke vurdert som god nok. I mitt spørsmål har jeg nevnt de falne i Alta bataljon. Jeg kunne ha nevnt Trønderbataljonen, de som falt på Hopseidet, partisanene i Øst-Finnmark, Osvald-gruppen her i Oslo – alle de fortjener og hadde fortjent mer enn ord.

Hvorfor statsråden velger å gjøre det hun gjør, er uforståelig. Argumentasjonen som brukes i det offentlige rom, er for mange ikke troverdig. At mange velger å karakterisere statsrådens beslutning som pinlig, flau og skammelig, forstår jeg godt. Tar statsråden denne kritikken til seg?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:07:31]: Det var jo voldsomt. For det første har det aldri vært noen garanti for at man kom til å dekorere det som ble sendt inn av navn, og det er heller ikke gitt at det var begått en urett. Det var jo nettopp det historikerprosjektet, som ble satt ned under Arbeiderpartiets regjeringstid, skulle se på. De har gjennom den boka som jeg nettopp nå ga representanten, også pekt tydelig på at dekorasjonspraksisen ikke gir grunnlag for å si at det var systematiske forskjeller.

Det er ikke byråkratiske hensyn som ligger til grunn, det er vurderinger av hva som var praksis den gangen. At man eventuelt i dag skulle gå inn og endre på en praksis som hadde sin begrunnelse i forhold i samtida, mener jeg historiefaglig sett er etisk tvilsomt. Det er jo derfor vi har gjort denne grundige vurderingen.

Så til Alta bataljon: De falne soldatene som kjempet ved Narvik, ble tildelt Krigsmedaljen post mortem for å kjempe og falle for Norges sak, hvis de oppfylte kriteriene. De falne fra Alta bataljon ble tildelt Krigsmedaljen post mortem for å kjempe og falle for Norges sak, på lik linje med andre falne.

Kåre Simensen (A) [14:08:37]: Jeg hører hva statsråden sier. Men det som mange føler har skjedd i denne saken, er at fra å vurdere deres innsats har dette etter hvert blitt et bokprosjekt, der man ser at det ikke bare er den ene boken som skal skrives, men at også en ny bok skal komme ut etter hvert – med andre ord synes jeg at dette har gått fra å vurdere innsats til å bli et kommersielt prosjekt. Det er mange som reagerer på denne måten – at noen få historikere har fått en eksklusiv tilgang til all informasjon om bl.a. det 1 300 mennesker har vært med på å bringe inn. Og for at de skal få tilgang til den informasjonen, må de vær så god stille seg opp i en kø på en bokhandel og kjøpe boken. Det er mange som føler at dette er en dreining og en endring av et mandat, som er gitt fra bl.a. nevnte prosjekt da det startet opp, som en synes det er vanskelig å forstå. Jeg lurer på om statsråden forstår at det er ganske mange som føler en harme når man ser dreiningen i prosjektet.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:09:41]: Dette syns jeg var en helt urimelig kritikk. For det første ble historikerprosjektet ikke nødvendigvis nedsatt for å se på individuelle dekorasjoner, men for å se på om det var skjevheter i den systematiske tildelingen av dekorasjoner. Så ba historikerprosjektet og jeg om å få inn ytterligere navn dersom det var informasjon som historikerprosjektet ikke satt på, som kunne danne grunnlag, men det var allikevel ikke noen garanti for at det kunne danne grunnlag for dekorasjoner med de tre høyeste medaljene.

Så mener jeg at det ville være veldig rart hvis alt det arbeidet historikerprosjektet har gjort gjennom fem år, ikke skulle samles mellom to permer og gjøres tilgjengelig for offentligheten. I disse dager sitter jeg og signerer flere hundre brev til alle dem som har sendt inn navn på personer som de mener hadde fortjent en dekorasjon. De får boka. Det kommer også til å bli gitt ut en bok hvor vi nettopp løfter fram historiene til alle de personene som det har blitt sendt inn navn på, men som ikke nødvendigvis kvalifiserte til dekorasjoner med de tre høyest hengende valørene. Det mener jeg er en god måte å bidra til å bringe historien videre på.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:14:43]: Eg takkar for svaret.

Eg vil gjerne vise til Andøyposten, som 17. februar viser til ein rapport frå Rambøll laga i 2012, der konklusjonen var at Evenes må forlengje rullebanen med 1 000 meter for å få gode glidebanar. På direkte spørsmål til statssekretæren om regjeringa planlegg for dette, svarte statssekretær Bø at da «er du på et detaljnivå jeg ikke har forutsetninger for å svare på». Med omsyn til at regjeringa har estimert store kostnader til forlenging av rullebanen på Andøya, det står på side 77 i regjeringa sin langtidsplan, er det særs oppsiktsvekkjande at statssekretæren kan omtale eit slikt spørsmål som ein detalj. Kan statsråden avklare om det er behov for forlengd rullebane på Evenes, og meiner statsråden det er betryggjande at statssekretæren ikkje kan svare på eit så grunnleggjande spørsmål i ei så stor og viktig sak?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:15:35]: Her har nok Andøyposten ikke tatt med hele konteksten i det statssekretæren sa. Det er ikke aktuelt å forlenge rullebanen på Evenes. Den er allerede blant Norges lengste, på 2 800 meter, og det er ikke noe behov for å forlenge den rullebanen. Det har statssekretæren oppklart i et innlegg i Andøyposten nettopp fordi dette ble tatt ut av kontekst, og det har aldri vært aktuelt – og det ligger heller ikke inne i beregningene – å gjøre forlengelser av rullebanen på Evenes.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:16:02]: Eg takkar igjen for svaret.

Uroa er stor mellom tilsette i Forsvaret og folk i Nord-Noreg. Ikkje minst er det mange som er opptekne av at Forsvarets ressursar vert nytta på best mogleg vis. Eg har sjølv vore på Andøya fleire gonger siste året, og eg opplever til liks med innbyggjarane at lista over spørsmål utan avklaring veks raskare enn dei avklaringane me får frå regjeringa. Under handsaminga av langtidsplanen slo ein samla komité fast:

«Dersom det fremkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, legger komiteen til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 med en oppdatering.»

Kan statsråden gjere greie for kva ho meiner er ei vesentleg endring i avgjerdsgrunnlaget?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:16:43]: Det komiteen sier, er at dersom det framkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, kommer regjeringa tilbake til Stortinget med en oppdatering. Det er en enstemmig komitémerknad, og det skulle også bare mangle. Det gjør en regjering alltid. Det står videre at regjeringa selvfølgelig i forbindelse med Prop. 1 S til høsten vil orientere om den videre framdriften og utviklingen av arbeidet med vedtakene i innstillinga.

Vi har ingen indikasjoner på at det skulle være endringer av en slik karakter i det beslutningsgrunnlaget som nå foreligger. Vi holder nå på å gjennomføre en konseptvalgutredning på Evenes som skal pågå dette året, for å detaljere ting som f.eks. hvor ulike bygg og fasiliteter skal ligge, for å kunne utnytte den eksisterende infrastrukturen best mulig. Jeg besøkte nylig Evenes for å se på anlegget igjen og for å se på alle de gjenbruksmulighetene som er der. Jeg er helt trygg på at vi får en god base for både maritime patruljefly og kampfly når basen står ferdig.

Christian Tynning Bjørnø (A) [14:22:20]: Statsråden var inne på det: Kun 25 pst. av alle lærere som jobber i grunnskolen, er menn – altså hver fjerde lærer. Vi må sørge for at disse har lyst til å bli i skolen. Lærerne som begynte på lærerutdanningen i år, skal forhåpentligvis jobbe i skolen i mange, mange år framover. Det vil si at kjønnsbalansen kommer til å være skjev også i ganske mange år fram i tid hvis det ikke settes inn sterkere tiltak enn det statsråden var inne på.

Har statsråden noen tanker om hva som skal til for å holde på de mennene som allerede jobber i skolen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:22:58]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

For det første tror jeg det aller viktigste er at skolen generelt er en god arbeidsplass. Jeg mener også at det aller viktigste generelle tiltaket for å få bedre rekruttering også av menn til lærerstudiet, er å vise at et masterstudium i lærerprofesjonen er krevende, givende, interessant, men også vanskelig.

Når det gjelder hvordan man skal få flere menn til å ønske å være i skolen, har vi ikke noen konkrete tiltak rettet inn mot menn i skolen annet enn det man da kan gjøre lokalt, f.eks. ha egne nettverk hvis man skulle ønske det. Men vi har nå sagt at vi skal se på, sammen med partene, hvordan vi kan lage nasjonale rammer for veiledningsordningen i skolen. Det å ha en god veiledningsordning, hvor man f.eks. også tar opp om det er konkrete problemstillinger knyttet til lærere av forskjellige kjønn, kan være et viktig bidrag.

Christian Tynning Bjørnø (A) [14:23:57]: Jeg har lyst til å bevege meg fra de mannlige lærerne til guttene som er elever i skolen. Og la meg skynde meg å si at det trenger ikke å være noen sammenheng her, men i forrige uke var det en debatt om at norsk skole ikke er laget for gutter. Debatten ble reist på bakgrunn av at dobbelt så mange gutter som jenter mottar spesialundervisning.

Kunnskapsministeren sa i et intervju at vi har et gutteproblem i norsk skole, og at det er noe som burde bekymre oss veldig. Det jeg lurer på, er: Hva har statsråden tenkt å gjøre – bortsett fra å bekymre seg veldig?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:24:37]: La meg bare først presisere hva jeg mener med at vi har et gutteproblem. Det er rett og slett ikke at det går dårlig med gutter flest, men på de negative statistikkene vi har, alt fra andelen som får spesialundervisning, til andelen elever som ligger under kritisk grense på nasjonale prøver, andelen svake lesere i PISA og på «drop out»-statistikken, er guttene overrepresentert. Det er det jeg mener med at vi har et gutteproblem. Og det er ikke bare i skolen, det sprer seg i hele samfunnet.

Jeg mener den aller viktigste vaksinen mot dette er en sterk kunnskapsskole, som setter inn innsatsen tidlig. Vi vet at det spiller en stor rolle hvor tidlig man setter inn innsatsen, f.eks. for om man knekker lese- og skrivekoden, f.eks. om man lærer seg å regne skikkelig. Når vi samtidig vet at et av de største strykfagene og en av de største frafallsårsakene i videregående skole er matematikkfaget, vil den type tiltak, selv om det gjelder for alle, være ekstra viktig nettopp for gutter i skolen.

Ferhat Güven (A) [14:29:08]: Jeg takker for svaret.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål. Hvert år blir også tusenvis av kvinner utsatt for vold i hjemmet, en dessverre enda mer skjult grunn til sykefravær enn for dem som blir utsatt for vold på jobben. Er statsråden enig i at innføring av karensdager og kutt i sykelønnsordningen, som mange på høyresiden ønsker, vil ramme denne gruppen ekstra hardt? Og hva mener hun kan være mulige tiltak for å bøte på dette dersom slike kutt innføres?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:29:37]: Jeg er enig med representanten i at vold mot kvinner, både i hjemmet og på arbeidsplassen, er et veldig alvorlig problem, og derfor er jeg også veldig glad for at det gjøres mye godt arbeid rundt omkring for å forebygge og å sørge for tiltak som sikrer i så stor grad det er mulig, at ansattes sikkerhet ivaretas.

Så er det slik at dagens sykelønnsordning ligger fast. Det er vi tydelige på i regjeringens politiske plattform. Derfor kan jeg ikke spekulere i hva som eventuelt vil skje hvis det foregår endringer. Gjennom IA-avtalen har regjeringen og myndighetene også forpliktet seg til ikke å foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden. Derfor er det ikke grunnlag for å spekulere i noe annet.

Ferhat Güven (A) [14:30:39]: Kan vi dermed fastslå at statsråden er enig med undertegnede i at kutt i sykelønnen særlig rammer kvinner som er utsatt for vold, hardt, og at det vil være umulig å iverksette fullgode tiltak for å bøte på dette?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:30:50]: Jeg er glad for at dagens sykelønnsordning ligger fast, og at regjeringen er veldig tydelig på det i sin plattform.

Jeg er også glad for at det gjøres mye godt arbeid rundt omkring nettopp for å forebygge og for å forhindre at dette skjer. Det er veldig mye å hente på å jobbe systematisk med dette. Det er det mange kommuner som gjør, det er det mange offentlige instanser som gjør – og jobber veldig godt med det. Der hvor det er høyt sykefravær, er det også mest å hente på å sette inn tiltak. Derfor er jeg glad for den presiseringen som har kommet på plass med forskriften.

Jeg mener for øvrig at spørsmål om karensdag og kutt i sykelønnsordningen som sagt er hypotetisk. Det er ingen aktuell problemstilling nå. Denne regjeringen forholder seg til det som står i plattformen.

Ruth Grung (A) [14:35:31]: Spørsmålet gjelder akkurat det siste statsråden nevner – hvilke signaler gir statsråden? I intervjuet i Tromsø sier hun at kvotering vil være en innskrenkning av den kunstneriske frihet. Er det slik at statsråden formulerer ett budskap utad – at hun er imot kvotering, at hun ikke mener at likestilling er et mål for norsk filmpolitikk – og innad jobber for det hun nettopp har ramset opp av tiltak, som egentlig er en bestilling fra Stortinget for å nå målet om minst 40 pst.? Vi har et stykke å gå for å få likestilling i norsk filmpolitikk.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:36:08]: Jeg er helt enig med representanten i at vi har en vei å gå, og derfor er jeg glad for det som Stortinget fikk vedtatt, at man også må stille krav – ikke minst til bransjen. Bransjen må også selv se at den går glipp av halvparten av ressursene som befolkningen sitter på, nettopp ved at man ikke sikrer seg så mange kvinner foran og bak kamera, til å skrive manus og til være med i hele forløpet i en filmproduksjon.

Jeg er veldig glad for at bransjen selv har vært aktiv, og jeg opplever også at bransjen er veldig opptatt av å iverksette tiltak på egenhånd. Den har kommet med mange gode bidrag til denne handlingsplanen, og jeg har absolutt tro på at den skal virke.

Ruth Grung (A) [14:37:02]: Film er faktisk et av de kulturtilbudene som når ut til flest. 71 pst. var i fjor på kino minst én gang. Det er et veldig sterkt medium også gjennom tv og digitale plattformer, og det er kanskje også et av de sterkeste kulturelle virkemidlene for å speile norsk virkelighet. Det er litt spesielt, i hvert fall når man bruker fellesskapets penger, at de ikke går mer målrettet inn for å speile også den virkeligheten som kvinner har, både ved bruk av hovedroller, slik Aftenposten var inne på, for det er ganske stereotype roller kvinner får, enten som koner eller som kjærester, og også, som statsråden var inne på, ved å utvikle manus som gjenspeiler norsk virkelighet. Skuespillerforbundet har fremmet forslag om at hovedroller bør inkluderes som et prioriteringskriterium når støtte fordeles. Er det et synspunkt og et forslag som statsråden støtter?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:37:58]: Jeg er veldig glad for at dette spørsmålet kommer opp, for jeg tror det er viktig at vi også fra politisk hold er veldig tydelig på å uttale at nettopp det som representanten er inne på, er noe vi følger med på. De kunstneriske uttrykkene, det som formidles også gjennom kunsten, enten det er på en teaterscene eller film, skal også gjenspeile det samfunnet vi lever i. Der er vi opptatt av god kjønnsbalanse og likestilling. Vi hører historier, særlig fra kvinnelige skuespillere, som forteller at når de kommer opp i en viss alder, er de ikke like attraktive for de store hovedrollene, som trekker det store publikummet, som derimot menn er. Det er en problemstilling de er opptatt av. Derfor vil jeg vurdere det innspillet som Skuespillerforbundet har kommet med, før jeg konkluderer nærmere.

Hadia Tajik (A) [14:42:53]: Eg takkar for svaret.

Eg forstår bl.a. at 40 pst. av dei nytilsette skal vera kvinner, og at det er eit mål. Spørsmålet mitt er då: Korleis skal politileiarane nå dette målet?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:43:08]: Det er gjennom det daglige arbeidet de gjør, i sin rekruttering. Jeg forventer at man følger det opp. Politiet har noen forpliktelser der, som alle andre plasser i staten, med å oppnå kjønnsbalanse. Det er altså en forventning til at det skjer.

Jeg mener at det er viktig at POD legger til rette for å rekruttere flere kvinnelige ledere. Jeg mener at det er viktig for å sikre at det er gode, reelle rekrutteringsprosesser i alle ansettelser, og at det fremmer gode holdninger, god kultur, god ledelse. Politidirektoratet skal være en arbeidsplass hvor regelverket for rekruttering etterleves.

Hadia Tajik (A) [14:43:58]: I Meld. St. 10 for 2016–2017, som nå er til behandling på Stortinget, står det:

«Holdninger, kultur og ledelse i offentlig sektor kan påvirkes gjennom forvaltning og politikk.»

Det står vidare i same dokument:

«Et viktig arbeid for regjeringen er å utvikle egnede rammebetingelser for forvaltningen for å sikre god ledelse og gjennomføringskraft.»

Spørsmålet mitt er då: Kan statsråden meina at det er «egnede rammebetingelser»?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:44:32]: Jeg mener at rammebetingelsene, i den forstand at vi har tydelige forventninger og tydelige krav til kjønnsbalanse, i høyeste grad er til stede. Som jeg var inne på i mitt første svar, er vi ganske avhengig av at vi rekrutterer flere kvinner gjennom politiutdanningen, som også kan bli framtidige ledere.

Jeg tenker at vi i det videre også vil evaluere kultur og holdninger. Det har også Justis- og beredskapsdepartementet bedt Difi om å gjøre. I forbindelse med evalueringen av nærpolitireformen skal bl.a. politiets arbeid med holdninger, kultur og ledelse vurderes, og det framlegges i løpet av inneværende år. Den evalueringen skal sikre at nærpolitireformen i praksis også oppfyller de forventninger regjeringen og Stortinget har til politiet på dette området.