lov
om
endringer i arbeidsmiljøloven (gjennomføring av håndhevingsdirektivet
mv.)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 1-7 fjerde ledd og nytt femte
ledd skal lyde:
(4) Departementet kan i forskrift
gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår i lov eller i medhold
av lov som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, og nødvendige bestemmelser
for å sikre etterlevelse av reglene, herunder bestemmelser om samarbeid
med ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater, vern og erstatning
ved gjengjeldelse fra arbeidsgiver, kriter-ier for å avgjøre om
utsendingen er reell, vederlag for innkvartering og krav til dokumentasjon.
(5) I forbindelse med gjensidig
samarbeid mellom EØS-stater i samsvar med forskrift gitt med hjemmel
i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd og § 18-11 femte ledd, kan
opplysninger gis til ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat
uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 18-6 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg
og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen
av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2 til kapittel
11 samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, 14-9 første ledd bokstav f andre
punktum og første ledd siste punktum, 14-12 andre ledd andre punktum,
14-12 tredje ledd, 14-15 femte ledd, 15-2 og 15-15. Dette gjelder likevel
ikke §§ 2-4, 2-5, 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd.
Ny § 18-11 skal lyde:
§ 18-11. Gjensidig bistand ved innkreving
av og underretning om økonomiske administrative sanksjoner
(1) Avgjørelser om økonomiske administrative sanksjoner
og bøter ilagt av ansvarlig myndighet eller domstol i annen EØS-stat
er bindende i Norge og kan fullbyrdes hvis avgjørelsen gjelder manglende
overholdelse av nasjonale regler som gjennomfører EØS-avtalens vedlegg
XVIII nr. 30 (direktiv 96/71/EF) om utsending av arbeidstakere i
forbindelse med tjenesteyting, eller direktiv 2014/67/EU om håndheving
av direktiv 96/71/EF og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012
om administrativt samarbeid i informasjonssystemet for det indre
marked, slik dette er innlemmet i EØS-avtalen, og avgjørelsen ikke
kan påklages eller er rettskraftig.
(2) Pengekrav som følger av avgjørelse
som nevnt i første ledd, kreves inn av Statens innkrevingssentral med
mindre departementet bestemmer noe annet.
(3) Statens innkrevingssentral kan
anmode ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater om å kreve inn pengekrav
som følger av vedtak som nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-7 (tvangsmulkt)
og § 18-10 (overtredelsesgebyr), og som oppfyller vilkårene i første
ledd.
(4) Pengekrav som kreves inn i medhold
av første ledd, tilfaller statskassen. Pengekrav som kreves inn
i medhold av tredje ledd, tilfaller den EØS-stat som gjennomfører
innkrevingen.
(5) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om underretning om og fullbyrding av avgjørelser
som nevnt i første og tredje ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
Presidenten: Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt
med 86 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.42.10)
Presidenten: Det
voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin
helhet ble bifalt med 86 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.42.42)
Presidenten: Lovvedtaket
vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.