Truls Wickholm (A) [11:34:18]: Nå har vi akkurat hørt finansministeren si at skattekutt til den inntektsgruppen er et slag i trynet så lenge man fortsetter å øke avgiftene. Det har jo finansministeren gjort med 3 mrd. kr, men jeg kan la det ligge. Saken er den at regjeringens største satsing når det kommer til å redusere arbeidsledigheten, er, etter sigende, kutt i formuesskatten. Arbeiderpartiet har spurt statsrådens eget byrå, Statistisk sentralbyrå, og dersom disse pengene var brukt mer i tråd med det Arbeiderpartiet mener, altså etterspørre investeringer gjennom det offentlige, kunne man skapt minimum 15 ganger flere arbeidsplasser enn det regjeringen har gjort. Det er altså sjuende kvartalet på rad hvor all vekst i sysselsetting kommer i offentlig forvaltning, og det er 17 000 færre ansatte i privat sektor enn det var for to år siden.

Statsråd Siv Jensen [11:35:19]: Min kritikk av Arbeiderpartiet har vært til løftet Arbeiderpartiet gir for neste stortingsperiode om å skjerpe skattene med 15 mrd. kr. Når Arbeiderpartiet forsøker å fremstille det som om det først og fremst kommer til å være skatteskjerpelser for dem som har mest fra før, så har vi jo kunnet bevise at det ikke er riktig, all den tid også 210 000 pensjonister kommer til å oppleve skjerpet skatt med det Arbeiderpartiet legger opp til. Så det har jeg kalt et slag i ansiktet på folk.

Så har vi heller ikke hevdet at det viktigste tiltaket for å bekjempe arbeidsledighet er å redusere formuesskatten. Men denne regjeringen klarer altså å ha flere tanker i hodet på en gang. Vi har satt inn kortsiktige tiltak for å møte de utfordringene som berørte næringer og mennesker opplever på Sør- og Vestlandet, men det at vi har en særnorsk skatt som heter formuesskatt, som rammer først og fremst norske eiere av norske bedrifter i Norge og forskjellsbehandler dem kontra utenlandske eiere, det mener vi er en uting. Hadde vi gjort noe med formuesskatten, hadde det også skapt nye investeringer i norsk næringsliv.

Truls Wickholm (A) [11:36:30]: Jeg regner med at det finansministeren sikter til med de 210 000, er den 6 pst. andelen av befolkningen som er pensjonister og som betaler formuesskatt. De tallene stemmer ganske godt overens. Men det som burde bekymre finansministeren, er at ungdom som ikke kommer seg inn i arbeidsmarkedet tidlig, har en stor sjanse for å forbli utenfor arbeidsmarkedet. Derfor ville det vært smart å bruke penger i en tid nå på en slik måte at ungdom fikk tilknytning og erfaring ved å være i arbeid. Finansministeren tar en veldig stor sjanse når hun satser alt på at det skal skapes jobber over tid, istedenfor nå å bruke penger på å skape arbeid for ungdom slik at bedrifter kan bygge erfaring, satse videre på de arbeidsplassene de skaper her og nå, og slik at vi ikke får en stor generasjon ungdom som varig havner utenfor arbeidsmarkedet. Det er derfor også Arbeiderpartiet har tatt til orde for at man må bruke pengene mer fornuftig, og ikke satse pengene så sterkt på skattelettelse til dem som har mest fra før.

Statsråd Siv Jensen [11:37:31]: Den påstanden er feil. Regjeringen har ikke brukt den største delen av handlingsrommet på skattelette til dem som har mest fra før. Det er feil. Vi har brukt de største pengene på infrastrukturinvesteringer, på kunnskap, på forskning, på viktige områder, ikke minst har vi styrket kommuneøkonomien mer enn det den forrige regjeringen gjorde.

Så er jeg enig med representanten Wickholm i at det er en risiko for at blir man for lenge stående på utsiden av arbeidsmarkedet, er veien tilbake til arbeidsmarkedet mye mer krevende. Derfor redegjorde jeg i mitt første svar for alle de tiltakene regjeringen nå gjør særlig rettet mot ungdom for å fasilitere veien deres inn i arbeidslivet på en bedre måte enn i dag. Det mener jeg er avgjørende viktig. Men det er også feil når representanten hevder at jeg satser alt på å legge til rette for at det kommer jobber over tid. Nei, denne regjeringen har klart å gjøre to ting. Vi har satt inn kortsiktige tiltak, som har økt sysselsettingen i de områdene som er særlig berørt av oljeprissjokket – jeg har selv vært og sett på flere eksempler på det, så det virker – tiltakspakken virker. I tillegg må vi evne å tenke langsiktig og legge til rette for vekst og verdiskaping fremover.

Rasmus Hansson (MDG) [11:42:35]: Det er utmerket at regjeringen samarbeider med byrådet om styrket kollektivtransport i Oslo. Så vil jeg minne om at de aller viktigste tiltakene som kommer for økt kollektivtransport, sykkel, gange osv. i Oslo, kommer gjennom den politikken som byrådet og Miljøpartiet De Grønne gjennomfører, og gjennom de midlene som kommer fra forhandlingene om Oslopakke 3.

Så later statsråden som om det ikke er forskjell mellom langsiktige tiltak og nødvendige akuttiltak, og han har brukt tid på å kritisere et akuttiltak for å berge luftkvaliteten i Oslo, som var basert på bunnsolide råd fra alt som kan krype og gå, både nasjonalt og i Oslo, om faren for høy luftforurensning, som var grunnen til at dieselforbudet ble iverksatt.

Oppfølgingsspørsmålet blir da: Mener statsråden at hans klimasynsing og meteorologiske synsing skal være viktigere for akuttiltak for å bedre Oslo-lufta, enn de rådene som har kommet fra fagfolk?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:43:47]: Jeg prøvde jo nå nettopp å si at det var ikke synsing og slikt som lå til grunn. Det jeg påpekte, som jeg ble feilsitert på i åpningsspørsmålet fra representanten, var en påstand om at jeg hadde ment at vi ikke trengte å ta hensyn til Meteorologisk institutt og fagfolkenes advarsler. Det var ikke mitt argument. Mitt argument dreier seg om at byrådsleder Raymond Johansen er på nett-tv og sier at nå blinker alle lamper rødt, mens faktum er at de var grønne. Da sa jeg at det virker som om det ligger feil premiss til grunn når en går videre med forbudet. Jeg sier ikke at fagfolkene som advarte i forkant, tok feil, men jeg sier at beslutningen han tok, og begrunnelsen han tok for beslutningen – at nå må en gå videre for lampene blinker rødt – faktisk ikke var riktig. Jeg mener en bør være mer betenkt når politikere ikke kommer med riktig uttalelse til folk flest, enn når en har fagfolk som gir en advarsel, men som politikerne må agere til.

Rasmus Hansson (MDG) [11:44:45]: Jeg bare konstaterer at samferdselsministeren synes det er viktig å bruke tid på ordkløyving rundt et generelt uttrykk som betyr at nå lyser alle lamper rødt, og bruker det som et argument for å følge opp det som var solide, faglige råd om å treffe tiltak for å forbedre Oslo-lufta, i en situasjon der den helt konkrete luftkvaliteten selvfølgelig vil variere over tid. Men her ble altså tiltaket som var anbefalt, fulgt opp, heldigvis, og det vil skje om igjen.

Vi er også enige om at det er de langsiktige tiltakene som er viktigst. Da er spørsmålet: Hvorfor bruker regjeringen og samferdselsministeren nå mye lengre tid enn opprinnelig avtalt, på å legge til rette for miljødifferensierte bomsatser, som vil være et mye bedre tiltak, etter alles mening, men som vi nå altså ikke får gjennomført før 2018, fordi statsråden har bestemt seg for å bruke så lang tid på å legge til rette for dem?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:45:45]: Denne spørrerunden synes jeg er preget av mange feil premisser, hvor en legger ord i munnen på meg som jeg ikke har sagt, og så kritiserer en meg for det etterpå.

Når byrådslederen i Oslo står i trafikksentralen og sier at nå blinker lampene rødt, er det ganske bokstavelig ment. Han sa at det er grunnen til at vi nå går videre med tiltakene. Det er da jeg påpekte til P4 – og jeg påpeker det her – at det rett og slett var feil. Han kunne likevel sagt: Jeg frykter at det vil bli verre i løpet av dagen, derfor gjør vi det likevel. Det hadde vært riktig. Da hadde han gjort en vurdering. Men han ga en faktabeskrivelse som ikke var riktig.

Så hører jeg at en løfter Oslopakke 3. Det er bra. Dagens regjering har sørget for at det ligger mer midler i Oslopakke 3, ikke fordi Oslo kommune prioriterer mer, men fordi staten går inn med mer penger. Jeg er glad for at Oslo-byrådet er fornøyd med det, men det er altså regjeringen, borgerlig flertalls politikk, som gjør at de pengene ligger der, ikke et Oslo-byråd.

Når det gjelder tiltak som nytter: Vi sørger for at det er så god framdrift som mulig, men Oslo kommune vet utmerket godt at det er et teknisk system som skal bygges om. Det er ikke noe som statsråden gjør, det er noe som Vegdirektoratet gjør, og som de skal gjøre raskest mulig. Men jeg kan ikke trylle når det gjelder hva en dataingeniør gjør framover.

Odd Omland (A) [11:50:52]: Takk for svaret.

Når det gjelder KOFA, var det bred enighet her i Stortinget om å opprette gebyrmyndighet til det organet igjen fra 1. januar i år, men det dekker ikke det som her etterspørres. Når det gjelder KOFA, må det inn klager på dette for at de skal gå inn i det, men her er det snakk om tilsyn. Svenskene har innført en sånn ordning og lagt det til Konkurransetilsynet.

Vi i Arbeiderpartiet har heller ikke konkludert med hensyn til dette, men vi mener at alle gode tiltak som kan bidra mot arbeidskriminalitet, korrupsjon og sosial dumping, bør vurderes nøye. Da Stortinget behandlet den nye loven i fjor, var sosial dumping og samfunnshensyn et sentralt tema. Jeg vil i den sammenheng vise til § 6 i den nye loven, der det framgår at departementet i forskrift kan pålegge offentlige innkjøpere å ta inn klausuler i innkjøpskontrakter som sikrer lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler.

Hva har statsråden gjort med hensyn til det i forskriften?

Statsråd Monica Mæland [11:52:00]: Det er slik at dette er en kan-regel. Vi er også opptatt av å motarbeide sosial dumping og ikke minst kriminalitet i arbeidslivet, og det har vi en egen plan for, utarbeidet sammen med partene i næringslivet, som vi følger opp.

Når det gjelder de nye forskriftene, er jeg opptatt av at man benytter handlingsrommet, og ikke minst av at vi skaffer oss erfaring. Jeg har hatt møte med KS, jeg har invitert dem til å holde oss oppdaterte på deres erfaringer med regelverk og med forskrifter. Jeg kommer til å skrive et brev til alle offentlige innkjøpere, slik jeg gjorde i 2013, for å informere om det nye regelverket, invitere til å bruke handlingsrommet, og ikke minst jobbe mot sosial dumping og de delene av næringslivet som vi altså ønsker bort fra offentlige anskaffelser. Jeg mener vi nå må se hvordan det nye regelverket virker. Jeg mener svaret ikke er å opprette nye byråkratiske instanser før vi har gjort oss noen grundige erfaringer med regelverket.

Odd Omland (A) [11:53:03]: Det er veldig viktig at statsråden følger opp her, sånn som hun er inne på. Dette er noe som Stortinget også var utrolig opptatt av, og vi vil derfor oppfordre statsråden til å se videre på akkurat det jeg her var inne på med hensyn til § 6, om at det er mulighet til å pålegge dette.

Så ser vi i Fædrelandsvennen 26. januar i år, i forbindelse med anbud på bygging av ny Varoddbru, at Amnesty uttaler:

«Nå er det rett og slett på høy tid at det offentlige skjerper seg og får ting på stell.»

De viser til at to av de internasjonale selskapene som har lagt inn anbud på broen, er store i land som er beryktet for mangel på fundamentale menneskerettigheter.

Ser statsråden behov for at en gjennom forskriften kan gjøre noe mer for å hindre at offentlig sektor inngår kontrakter med selskaper som ikke ivaretar sentrale menneskerettigheter?

Statsråd Monica Mæland [11:54:00]: Det er jo slik at for første gang har vi fått en lov hvor vi i innledningen til loven legger til grunn at alle skal ha systemer for å håndtere risiko knyttet til korrupsjon og til menneskerettigheter, i de sakene hvor det er en risiko for dette. Dette skal også håndheves av KOFA, så jeg mener vi har gått mye lenger enn vi har gjort noensinne for å ivareta at norske oppdragsgivere tar dette på alvor, og at vi har rutiner for å kunne håndtere dette i situasjoner og saker hvor det er nødvendig. Det skal vi selvsagt følge opp, og det blir spennende å se om det kommer saker til KOFA om dette.

Ivar Odnes (Sp) [11:58:13]: Eg høyrer ikkje så mykje om planar og aktivitetar utover det som allereie er kjent. Vi er kjente med at lisensfelling fungerer dårleg. I Oppland, som òg statsråden nemnde, er vi inne i ein prøveperiode som per i dag har teke ut fire av dei tolv dyra som er på kvoten i Oppland.

No er det att to veker av den lisensfellingsperioden, og i rovviltforliket frå 2011 vert det sagt at lisenskvoten skal, så langt som mogleg, takast ut i løpet av kvoteperioden. Dette har ikkje direktoratet følgt opp, og der meiner eg statsråden burde vore meir på for å sørgja for at det vert utført. Tenkjer statsråden å kunna påleggja direktoratet i sterkare grad å ta ut lisenskvoten i løpet av perioden i staden for hiuttak, som det no vert lagt opp til?

Statsråd Vidar Helgesen [11:59:19]: Jeg sa i mitt innlegg at vi har høy beredskap for å sikre at nødvendige uttak faktisk gjennomføres. Vi har iverksatt forsøk på å effektivisere lisensfellingen, og vi har senket terskelen for uttak av rovvilt i forkant av beitesesongen.

Så har vi disse åtte prosjektene. De skal avsluttes i 2018, og jeg mener det er viktig å la disse prosjektene få løpe, slik at vi får resultatene av dem. Virkemidler som prøves ut i denne sammenhengen, er bruk av kunstig lys på åte for jerv og elektronisk overvåking av fangstbås. Vi har foretatt endringer i motorferdselsregelverket som åpner for at alle kan søke om tillatelse for uttransportering av åte og jervbås, og for å drive tilsyn med jervbåser. Jeg tror vi bør se på virkningen av disse virkemidlene før vi vurderer behovet for nye.

Ivar Odnes (Sp) [12:00:09]: Det handlar mykje om tillit til forvaltninga frå dei ulike partane. I beitenæringa vert det gjort mange tiltak som har vore med på å bidra til å få tapstala ned. I Oppland hadde ein eit jamt tapstal til jerv på over tre tusen dyr i både 2014 og 2015, og så fekk ein ned tapstala noko i løpet av 2016.

Utfordringa er at beitenæringa gjer sin jobb, men føler ikkje no at rovviltforvaltninga gjer sin del av det tosidige målet: å sørgja for at òg beitenæringa skal ha levelege vilkår. Når ein opplever at ein har dobbel bestand av det målet som er sett både i Oppland og i Hedmark på jerv, er dette krevjande å forsvara. Har ikkje statsråden større ambisjonar enn det ein gjer i dag, for å koma med nye grep for å sikra uttak og redusering av bestanden?

Statsråd Vidar Helgesen [12:01:18]: Vi har altså sett en nedgang i antall ungekull. Og – det er også viktig – selv om vi siden 2004 har ligget over det vedtatte bestandsmålet, er det variasjon i effektiviteten. Trenden er at lisensfellingen ikke er så effektiv som vi ønsker, men vi har eksempler på at man i deler av Oppland og Hedmark har fylt kvoten. Vi har høy beredskap både før og under beitesesongen. SNO, Statens naturoppsyn, gjennomfører årlig et omfattende uttak av enkeltdyr og hiuttak av jerv, og det at vi i større grad enn den forrige regjeringen har åpnet for uttak av rovdyr i forkant av beitesesongen, er tiltak som er nye, i tillegg til disse forsøksprosjektene vi har. De håper og mener jeg samlet skal bidra til å bringe oss nærmere det vedtatte bestandsmålet. Det er tiltak som går langt utover det vi har sett under forrige regjering.

Marit Arnstad (Sp) [12:04:39]: Jeg takker for svaret.

Statsråden har rett i at antall tap er redusert. En av grunnene til det er at mange gir opp. Dermed blir det heller ikke noen husdyr som går tapt, for det blir ikke noen husdyr igjen i veldig mange av de områdene vi her snakker om. Og mange av dem som gir opp, gir i og for seg også opp en beiterett på sin egen gård – og får ingen som helst erstatning fra storsamfunnet for det.

Situasjonen i Meråker, derimot, er at det er ingen gårdbrukere i Meråker som eier beiterett eller skog. Det er Meraker Brug som eier skogen, og så er det gårdbrukerne som kjøper en beiterett av Meraker Brug. Dermed er beiteretten prissatt på en helt annen måte enn det en kan gjøre på et vanlig gårdsbruk. Dermed vet vi også hva verdien av beiteretten er. Spørsmålet er: Hvis disse gårdbrukerne må gi opp beiteretten på grunn av rovdyrproblematikken, vil staten bidra til å kjøpe ut den beiteretten?

Statsråd Vidar Helgesen [12:05:39]: Som jeg viste til i svaret mitt, utgjør beiteretten en del av totalverdien av et bruk, uansett hvordan beiteretten er organisert.

Vi kommer ikke til å kjøpe beiterett fra saueeiere i rovdyrutsatte områder. Det vi derimot kan gjøre, og gjør, er å gi støtte til omlegging til annen drift, dersom dyreeier ønsker det. Så har vi flere økonomiske ordninger som dyreeiere i områder med rovvilt i dag har tilgang på – full erstatning for beitedyr tatt av rovvilt og tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader. 10 mill. kr er av denne regjeringen øremerket til driftsomstilling for saueeiere med vedvarende tap grunnet rovvilt. Det viser at vi i dag har gode økonomiske ordninger for eiere av beitedyr.

Marit Arnstad (Sp) [12:06:24]: Jeg må få lov til bare å påpeke at nei, beiteretten i Meråker er ikke en del av bruket, fordi gårdbrukerne i Meråker eier ingen skog. Dermed eier de heller ikke de områdene som det beites på. Den beiteretten kjøper de av Meraker Brug. Dermed er beiteretten prissatt og kan altså kjøpes ut, hvis staten hadde ønsket det. Men jeg forstår det slik at det ønsker ikke regjeringen å bidra til.

Statsråden nevner en del andre tiltak, bl.a. mer effektiv lisensfelling og mer skadeforebyggende tiltak om våren. Er det aktuelt å gi Meråker kommune en mulighet til sjøl å ta avgjørelsen om skadefelling av rovdyr som ikke skal være i det beiteprioriterte området som Meråker kommune er?

Statsråd Vidar Helgesen [12:07:11]: Vi mottok i fjor en henvendelse fra Meråker kommune om å prøve ut nye virkemidler og besvarte det i brev av 27. oktober i fjor. Kommunen har der pekt på mange mulige tiltak. Noen av tiltakene mener vi ikke er tilrådelig. Det gjelder f.eks. utvidet lisensfellingsperiode for bjørn. Andre tiltak, som bruk av løs, på drevet halsende hund på bjørn, er en sak som utredes av forskningsmiljøer. Så peker kommunen også på noen forvaltningstiltak som i dag er godt ivaretatt av Miljødirektoratet og av feltapparatet i SNO. Men vi har også sagt at flere av tiltakene er gode, og har imøtekommet kommunen. Det gjelder kunstig lys ved åtejakt på jerv og elektronisk varsling ved bruk av jervbås.

Meråker kommune er altså innlemmet i det prøveprosjektet som forsøker nye virkemidler. Jeg mener at det er en pakke av virkemidler som skal gjøre det mulig å gjøre fellingen mer effektiv.

Åsmund Aukrust (A) [12:10:34]: Jeg er glad for at vi etter at dette spørsmålet ble stilt, har fått med oss at ministeren åpner opp for en midlertidig ordning på inntil to år. Det er jo bra. Men vi ønsker en fast, permanent ordning for en genbank som sikrer arvematerialet for villaksen i Hardanger.

Så er ministeren inne på at dette også åpenbart er et kostnadsspørsmål. Men med den ordningen som ministeren nå foreslår, vil det da bli aktuelt med økte bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett, som blir lagt fram i mai?

Statsråd Vidar Helgesen [12:11:09]: Dersom vi konkluderer med at vi flytter materialet til oppbevaring på forskningsstasjonen, har vi i så fall to år på å ta stilling til hva som så skal skje med materialet. Det gir oss derfor mer tid enn at det vil være nødvendig å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Vi har god tradisjon her i landet for kostnadsoverskridelser på offentlige bygg. Vi konkluderte med at den overskridelsen som det ville ligge an til, eller det nye anslaget, er så kostbart at vi ikke kunne prioritere det i budsjettet. Det ble heller ikke funnet rom til det i budsjettforliket, som medførte betydelige økninger på Klima- og miljødepartementets budsjett. Så vi har i denne omgang nøyd oss med å vurdere en midlertidig løsning for to år.

Åsmund Aukrust (A) [12:12:09]: Dette er en sak det er et stort engasjement rundt, og fra Arbeiderpartiets side ønsker vi oss en fast ordning. I dag morges ble det fremmet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne som handler om nettopp dette, så dette er jo en sak som vil bli debattert i Stortinget i løpet av våren.

Situasjonen for den atlantiske villaks er kritisk, og dette er et av de viktigste bidragene Norge har for å ta vare på naturmangfold. En tredjedel av den atlantiske villaksen er i Norge – dette er et viktig ansvar for Norge.

Det er 22 vassdrag i Hardanger, men vi ser nå at den rene villaksen er i ferd med å forsvinne. Det er nå vanskelig å finne laks som ikke har oppdrettsgener, i Hardangerfjorden. Så jeg lurte på til slutt om ministeren kunne si noe generelt om situasjonen for den atlantiske villaks i Norge, og hvordan ministeren ser for seg å forsterke innsatsen for å ta vare på dette viktige genmaterialet.

Statsråd Vidar Helgesen [12:13:13]: Det er helt riktig, som representanten Aukrust er inne på, at situasjonen for den atlantiske villaksen ikke er god. Vi har gjennomført en omfattende kartlegging, og i de områdene som er kartlagt, er situasjonen utilfredsstillende for mange steder. Det er grunnen til at vi legger stor vekt på innføringen av det nye trafikklyssystemet, som skal sikre at vekst i oppdrettsbransjen skal skje kun der det er forsvarlig, og der det ikke vil gå ut over villaksens muligheter og utbredelse. Vi legger også stor vekt på utviklingen som skjer av bedre oppdrettsanlegg, inkludert lukkede anlegg, som vil kunne forebygge spredning av lus. Så dette er et område vi legger stor vekt på, og jeg har nær dialog med fiskeriministeren, som har ansvaret for mange av tiltakene.

Stine Renate Håheim (A) [12:17:15]: Takk – jeg synes det var et godt svar, veldig tydelig. Statsråden var inne på at hvis det skal være mobbing, må det være gjentatte ganger, men det er ingen tvil om at denne annonsen har vært spredt gjentatte ganger. Denne annonsen har disse ungdommene som sliter, sett mange ganger. Det er det nok ingen tvil om, og da blir jo på mange måter paradokset – siden statsråden snakker på vegne av regjeringen – at det er et regjeringsparti som står bak denne omtalen av en gruppe unge mennesker som er avhengig av hjelp fra storsamfunnet, hjelp som regjeringen på mange måter ikke i stor nok grad har evnet å gi disse ungdommene, fordi disse ungdommene kanskje har blitt mobbet, utsatt for ting, ikke har følt seg hjemme i skolemiljøet, og så blir de utstøtt, de faller ut, og så får de ingen jobb.

Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at partier som sitter i regjering, som styrer, og som har ansvar, har et særlig ansvar for hvordan man omtaler ungdommen i landet vårt?

Statsråd Vidar Helgesen [12:18:26]: Jeg mener at alle voksne, ansvarlige mennesker har et ansvar for hvordan man omtaler andre mennesker, ikke minst barn og unge. Jeg mener også at partier som sitter i regjering, har et særlig ansvar for å vurdere budskap og signalgiving.

Sammenhengen et budskap gis i, vil også gi pekepinner på om dette dreier seg om mobbing eller ikke. Jeg skal ikke kommentere den aktuelle saken. Men det er viktig at vi som myndighetspersoner eller representanter for partier som sitter i regjering, eller for den del som sitter i Stortinget, tar ansvar for ikke å bidra til språkbruk som kan være, eller som kan forstås som mobbing.

Stine Renate Håheim (A) [12:19:19]: Takk for svaret. Noen av ungdommene det gjelder, har gått ut og tatt ganske kraftig til motmæle. En av dem var Sebastian Hens Gansmoe, som den 12. januar i år til NRK sa følgende om budskapet fra Fremskrittspartiet:

«Budskapet de sender er at unge mennesker som går på NAV er late drittsekker som ikke engang rekker å spiser opp burgeren sin før det er på tide med en middagslur. Jeg finner meg i mye, men å bli presentert som dette, å bli mobbet av Frp, å bli fortalt at de forakter meg på denne måten, det aksepterer jeg f*** ikke.»

De som er der ute, oppfatter dette meget krenkende. Det er ganske alvorlig, fra et parti som sitter i regjering, og som sitter i regjering sammen med statsråd Helgesens parti. Så mitt siste spørsmål til statsråden er: Har statsråden tatt dette opp med sine regjeringskolleger i Fremskrittspartiet og plassert ansvaret der det hører hjemme, for det å tie stille er jo også å akseptere mobbing?

Statsråd Vidar Helgesen [12:20:31]: Jeg har ikke tatt dette opp, men jeg kan forsikre representanten Håheim om at regjeringens politikk er at Nav skal være en hjelp for å få unge i virksomhet. Det skal være en hjelp til å stå på egne ben, det skal være en hjelp til å få selvtillit i livet, sånn at man kan klare seg selv. De initiativene som arbeids- og sosialministeren tar i så måte, er viktige. Det gjelder også tiltak på mobbeområdet, som ligger til hennes område. Så regjeringens politikk, regjeringens holdning og regjeringens budskap her er det ikke tvil om. Vi aksepterer ikke mobbing. Vi mener mobbing er skadelig og skal bekjempes. Og vi mener at unge, enten de går på skole eller er i Nav-ordninger, skal behandles med respekt og få den hjelp de trenger for å stå på egne ben.

Marianne Aasen (A) [12:25:07]: Takk for svaret, særlig med tanke på at statsråden svarer på vegne av en kollega. Jeg vil opplyse om følgende: Det har aldri vært så mange som har vært kvalifisert for høyere utdanning som ikke fikk plass, og som ble avvist, som ved opptaket høsten vi har bak oss. Jeg vil også minne om at regjeringen knapt har foreslått en eneste ny studieplass. De studieplassene det ble referert til her, har kommet etter framforhandlinger i Stortinget. Dette er altså ikke noe regjeringen prioriterer, i motsetning til Arbeiderpartiet som har lagt inn 3 000 nye studieplasser hvert år i våre alternative budsjett.

Det er helt riktig at frafall er et stort problem, både innen yrkesfag og innen høyere utdanning. Da er det skuffende å se at det problemet ikke blir adressert mye mer i den stortingsmeldingen som ble presentert sist fredag, hvor kvalitet i høyere utdanning er tema.

Vi trenger at flere tar utdanning, vi trenger færre ufaglærte, vi trenger flere med oppdatert kompetanse, og vi trenger færre med utdatert kompetanse. Er statsråden enig i dette?

Statsråd Vidar Helgesen [12:26:08]: Jeg er veldig enig i at vi trenger flere med utdanning, og det dreier seg ikke minst om at flere må fullføre sin utdanning, enten det er fagutdanning eller høyere utdanning. Vi tror ikke at studieplasser og etablering av studieplasser er noe som skal brukes som et omstillingsverktøy når det skjer svingninger i arbeidsmarkedet. Der ligger løsningen først og fremst i å lykkes med omstilling i arbeidsmarkedet. Omstillingspolitikken til denne regjeringen er meget aktiv.

Vi har sammen med samarbeidspartiene bidratt med flere studieplasser de siste årene. Vi har bl.a. prioritert midler til forskning, saksmidler og flere rekrutteringsmidler, og det er viktig for å legge grunnlag for høy kvalitet på utdanningstilbudene.

Marianne Aasen (A) [12:27:01]: Omstilling er viktig. Det er jeg helt enig med statsråden i, særlig i en situasjon hvor den teknologiske utviklingen går veldig raskt, og at det faktisk er en digital revolusjon vi ser rundt oss.

Statsminister Erna Solberg skrev om dette i sin blogg nå i januar og viste til tre tiltak. Det første tiltaket var at alle skal ha tilgang til kompetanse hele livet. Vi er dermed enige om at kompetansepåfyll er helt avgjørende for om vi skal klare denne omstillingen.

Det finnes utrolig mange advarsler fra IKT-miljøene i Norge om at det er kritisk mangel på arbeidskraft når det gjelder teknologi, og det har disse miljøene sagt i mange år. Det har likevel knapt vært flere studieplasser på dette. Ifølge OECD er Norge et av de landene som har færrest antall folk på høyere utdanning med IKT-bakgrunn, og vi kommer nesten dårligst ut av samtlige OECD-land når det gjelder videre utvikling. Er ikke dette spesielt et område hvor vi burde opprette langt flere studieplasser enn det vi ser fra regjeringens side?

Statsråd Vidar Helgesen [12:28:06]: Vi ser absolutt et behov for IKT-spesialister, og vi vet at dette er et område med behov for satsing. Det er nettopp derfor vi, senest i høst i budsjettet, har tildelt midler til 500 nye studieplasser innen IKT. Vi kommer dermed til gradvis å få flere utdannede IKT-spesialister. I tillegg ser vi at flere nyutdannede sivilingeniører søker seg til IKT-relaterte yrker. Men vi har også tall fra Nav som indikerer at vi de siste årene har hatt en viss arbeidsledighet for IKT-utdannede grunnet omstillingen i oljesektoren.

Vi kommer til å vurdere å stimulere til flere studieplasser innenfor IKT dersom opptakene ikke samsvarer med langsiktige behov. Vi jobber i denne sammenhengen med å lage gode analyser av fremtidige kompetansebehov, hvor vi bl.a. legger til rette for nasjonale møteplasser mellom tilbydere og etterspørrere, som vi omtaler i kvalitetsmeldingen.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:32:59]: Det er 100 forslag til tiltak som ble overlevert for to år siden, og det er en håndfull som er under utredning. Det er ikke godt nok verken for oss eller for de nesten 40 000 elevene som blir mobbet. Tenk hva det gjør med deg som person å bli utsatt for jevnlig mobbing? Tenk hva det vil si for læring?

Regjeringen er for passiv, og de treffer heller ikke blink med det de gjør. Lovendringen som er sendt på høring, har fått massiv kritikk fordi den ikke setter barn i sentrum. Regjeringspartiene stemte imot Arbeiderpartiets 25 forslag i Stortinget til tiltak fra Djupedal-utvalget som kunne implementeres raskt, og vi fikk ikke tilslutning til å sette av 100 mill. kr i budsjettet til kampen mot mobbing.

Nå får regjeringen også kritikk fra Unge Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for sommel. Er statsråden virkelig fornøyd med regjeringens resultater så langt?

Statsråd Vidar Helgesen [12:33:56]: Når vi har en nullvisjon mot mobbing, kan vi ikke være fornøyd før vi ser den nullvisjonen realisert. Så lenge det mobbes barn, kan vi ikke være fornøyd, men vi arbeider med grundighet og systematikk for å få systemer, strukturer og virkemidler på plass for å håndtere mobbeproblemet. Vi har ikke brukt for lang tid. Vi har arbeidet aktivt med disse tiltakene siden utredningen ble lagt frem, og vi gjorde det til og med klart at det hastet så mye å få frem utredningen at utredningen ble levert før opprinnelig planlagt. Så har vi hatt en omfattende høringsrunde som ga veldig viktige innspill og presenterte handlingsplanen i fjor, og vi har lansert en rekke tiltak i oppfølgingen av det, og flere av dem nevnte jeg i innlegget.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:34:57]: La meg ta et konkret tiltak som statsråden ikke nevnte.

Noen kommuner har vært med i forsøket med beredskapsteam mot mobbing. Det har vært forsøk med stort hell og hvor det har vært gode erfaringer. Vil regjeringen sørge for at beredskapsteam mot mobbing blir et tiltak som raskt kan bli en nasjonal ordning som finnes i alle landets kommuner og ikke bare i noen få, slik at flere elever kan bli sett, hørt og få hjelp i vanskelige mobbesaker?

Statsråd Vidar Helgesen [12:35:35]: Jeg tror det er veldig viktig at vi gir skolene og kommunene verktøy de kan bruke, men at det også må være slik at virkemiddelbruken tilpasses situasjonen lokalt. Det er derfor vi har lagt frem en rekke tiltak som gjør det mulig å styrke innsatsen. Vi styrker innsatsen for et godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagene. Vi gjør rammeplanen for barnehagene tydeligere på hvilke faktorer som må til for å skape et godt omsorgs- og læringsmiljø. Vi viderefører den økonomiske støtten til mobbeprogrammene i skolen, men med nye kriterier for denne støtten. Vi har gjort det klart at vi må ha digital mobbing, skjult mobbing og forholdet mellom mobbing og elevenes psykiske helse inn i programmene – også det i tråd med Djupedal-utvalget. Vi har finansiert 150 nye psykologer, gitt 100 mill. kr til nye helsesøstre i kommunene – det har også nær tilknytning til arbeidet mot mobbing – og så har vi avsatt 80 mill. kr i søkbare kompetansemidler for barnehagene.

Audun Otterstad (A) [12:39:06]: Jeg er glad for at regjeringen anerkjenner at dette er et problem og nå vil besvare. Og så synes jeg det er godt å se – og høre – at TV 2 har fått de samme talepunktene som statsråden. Men både til TV 2 i dag og her i Stortinget sier jo representanter for regjeringen at dette har man kjent til gjennom brukerundersøkelser. Og så svarer Senter for internasjonalisering at de vurderer selskapene basert på tilbakemeldinger de selv gir, og de innrømmer til TV 2 at de ikke har fått dette omfanget av kritiske bemerkninger fra selskapene selv. Og da blir spørsmålet mitt: Hvor lenge har statsråden kjent til disse problemene, og hvorfor har man ikke gjort noe før TV 2 startet å grave i dette?

Statsråd Vidar Helgesen [12:40:04]: Dette er en problemstilling som vi selvsagt kjenner gjennom enkelteksempler og også primært gjennom undersøkelsen fra SIU, som dokumenterer at dette er en utfordring. Og det er grunnlaget for at departementet vil vurdere om økt tilsyn og kontroll med organisasjonene kan gi en bedre sikring for at elevene blir godt ivaretatt mens de er i utlandet. De reglene og krav til rutinene som vi har på plass i dag, er altså ikke nok til å unngå at det er for mange elever i dag som opplever at de ikke blir godt nok ivaretatt hvis de f.eks. får problemer med vertsfamilien, og derfor vil vi vurdere om vi skal ha økt tilsyn og kontroll.

Audun Otterstad (A) [12:40:54]: Statsråden svarer jo ikke her på spørsmålet mitt, på hvor lenge man har kjent til dette, og om man kjente til det før TV 2 avslørte det. Hvis det er slik at man kjente til dette lenge før TV 2 belyste saken, er det jo ganske alvorlig at man ikke har gjort noe med det.

Så er det også et annet spørsmål som er litt interessant, og det er hvorfor regjeringen sier at de vil vurdere – hvorfor vil de ikke endre, når statsråden nå står her og sier at det kontaktnettet som er for elevene som er på utveksling i utlandet, ikke er nok, ikke er godt nok?

Statsråd Vidar Helgesen [12:41:32]: Det jeg understreket, er at på bakgrunn av eksemplene som er blitt presentert, og SIUs rapport, som altså kom i fjor, vil vi vurdere om økt tilsyn og kontroll kan gi bedre sikring. Det er én ting vi vil vurdere. Det vi også vil vurdere, er om ytterligere presiseringer av regelverket om godkjenning og tilbaketrekking av godkjenning kan bidra til dette. Så det er flere ting vi bør se på her, og det er også grunnen til at jeg bruker uttrykket «vurdere». Vi vurderer flere ting, og vi vil da komme tilbake når vi har konkludert i den vurderingen.

Kari Henriksen (A) [12:45:18]: Takk for et grundig svar. Jeg er glad for at statsråden trekker inn den generelle helsetilstanden til innsatte i fengsler, for det vi vet, er at 10 pst. har lettere psykisk utviklingshemning, 60–80 pst. har rusproblematikk og 90 pst. har en eller flere psykiske diagnoser. For disse har regjeringa nå kuttet 40 mill. kr i driftstilskudd, og Arbeiderpartiet har kompensert for dette og økt bevilgningene i denne regjeringsperioden.

Kvinnelig innsatte er alvorlig traumatisert og de soner ofte lange dommer. Når det gjelder å frata disse kvinnene den muligheten for traumebehandling som normalbefolkningen har, mener ministeren at det er i tråd med normalitetskravet som gjelder, og som ministeren selv pekte på – at alle skal ha rett til likeverdige forhold uten forskjellsbehandling? Kan helseministeren fortelle hva han vil gjøre for å sikre lik tilgang til nødvendige helsetjenester for kvinner som soner og er traumatisert?

Statsråd Bent Høie [12:46:16]: Det er sånn at de innsatte i fengsel, som jeg sa i mitt første svar, har rett til de samme helsetjenestene som befolkningen ellers, med mindre straffegjennomføringen er til hinder for det. Det betyr at også kvinner i fengsel som har behov for traumebehandling, skal få det enten av kommunehelsetjenesten, hvis det er tilstrekkelig, eller bli henvist til å få hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Helsetjenesten har et ansvar for å gi hjelp. I tillegg er det egne særtilbud som er organisert litt ulikt i ulike fengsel, men hovedregelen er at helsehjelpen skal gis av den ordinære helsetjenesten.

Kari Henriksen (A) [12:47:01]: Det svaret gleder meg. Da forventer jeg at det blir orden på dette med traumebehandling til kvinner i Bredtveit fengsel. Det er en flott garanti gitt av helseministeren.

Som en følge av regjeringas politikk må universitetssykehuset i Stavanger kutte 9,3 mill. kr, og det betyr at rusmestringstiltaket i Stavanger fengsel er truet med nedleggelse. Hva vil statsråden gjøre for å oppfylle kravene om normalitetsprinsippet som gjelder i norske fengsler? Og hva vil han konkret gjøre for at de 14 plassene i rusmestringsenheten i Stavanger ikke forsvinner som en følge av denne regjeringas politikk?

Statsråd Bent Høie [12:47:38]: I den saken fra Stavanger er det nok litt ulikt syn på hvilket tilbud som skal gis. Helse Stavanger har argumentert med at de ønsker å gi tilbud om helsehjelp, men bare på en annen måte enn det som er gjort tidligere, da det har vært en egen psykolog i dette tilbudet. Vi vil selvfølgelig se på hva som er begrunnelsen til Helse Stavanger og hvilke forhold som ligger til grunn for den vurderingen som de har gjort. Men det er ikke Helse Stavanger som har besluttet å legge ned denne enheten, og Helse Stavanger har et ansvar for å stille opp med det helsepersonellet som er nødvendig for å gi de innsatte tilstrekkelig helsehjelp.

Freddy de Ruiter (A) [12:52:04] : Takk for et godt og utfyllende svar fra statsråden. Jeg tror jeg deler de aller fleste av virkelighetsoppfatningene, men kanskje ikke den siste, det med at det er blitt bedre de siste 20 årene – det er jeg litt usikker på. Men det kan man jo bore litt mer i.

Tilsynet på dette området er relativt magert. Det er få tilsyn, og det etterspørres nok flere tilsyn fra mange. Jeg er glad for at man skal se på nettopp disse sammenhengene. Jeg mener også at tilsynets området, armslag, er begrenset, fordi lovverket tilsier at man skal legge stor vekt på det kommunale selvstyret. Så spørsmålet mitt i oppfølgingen av dette er rett og slett: Er det hensynet til kommunene og andre som skal veie tyngst – eller hva skal veie tyngst i disse sakene?

Statsråd Bent Høie [12:53:05]: Det er forsvarlighetskrav og hensynet til den enkelte som skal veie tyngst, men med den modellen vi har valgt i Norge, at det er kommunene som har det utøvende ansvaret for en rekke av disse tjenestene, skal også det kommunale selvstyret vektlegges, kommunens mulighet til å velge å organisere tjenestene ulikt så lenge de gir et godt faglig tilbud. Så ser vi at det er store variasjoner mellom kommunene på dette området, som det er på veldig mange andre områder. Vi jobber nå også med å etablere et kommunalt kvalitetsregister, nettopp for å få mer kunnskap om denne variasjonen og innsikt i variasjon mellom kommunene. Vi har også oppfølgingen av Arianson-utvalget, som har sett på tilsyn, pasientsikkerhet og rettssikkerhet i den forbindelse. Vi vil i løpet av våren komme tilbake igjen til Stortinget med oppfølgingen av utvalgets arbeid.

Freddy de Ruiter (A) [12:54:03]: Jeg er veldig glad for at statsråden sier «et godt faglig tilbud», for det som er realiteten i dag, er at det som er lovlig, ikke nødvendigvis er et godt tilbud der ute. Man ser vel også i veldig stor grad at det er lite individrettete tilbud. Det er veldig mye generelle, kollektive tilbud, f.eks. i boveiledertjenesten og andre steder, som gjør at enkelte får et relativt skralt tilbud. Så spørsmålet til statsråden er: Ser statsråden at et lovlig og faglig forsvarlig tilbud ikke nødvendigvis er et godt tilbud, og ikke nødvendigvis gir gode levekår for den enkelte?

Statsråd Bent Høie [12:54:59]: Det er et veldig stort spørsmål representanten tar opp nå. Gjennomgangen av Ida-saken, som ble omtalt i Stavanger Aftenblad, har avdekket at i saker der man har hatt omfattende tilsyn og kontroll, der man har fått godkjenningsstempel, allikevel med ny tilnærming, ny kunnskap og nytt innblikk og ved å se sammenhengene kommer fram til at det tilbudet som man tidligere satte et godkjentstempel på, i realiteten var i strid med lovverket og intensjonen i lovverket. Så det er et spørsmål knyttet til metoder som brukes på tilsyn, om de på god nok måte avdekker dette, som vi er nødt til å ta inn over oss. Det er ingen tvil om at det også er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan dette oppleves reelt sett for brukerne og deres pårørende i deres hverdag.

Ingvild Kjerkol (A) [12:59:39]: Et etterslep som man har arvet etter Arbeiderpartiet – det er også en måte å karakterisere store samfunnsutfordringer på. Det er sikkert en behagelig sådan, når man skal gjøre opp regnskap fra den dagen man trådte inn i statsrådstolen – og kanskje trer man også ut av den en gang.

Jeg har lyst til å be statsråden beskrive hvilke lavterskel hjelpetilbud i kommunene og hvilken styrking av skolehelsetjenesten han viser til, når han sier at dette har man brukt 1 mrd. kr på siden man kom inn i regjeringskontorene.

Statsråd Bent Høie [13:00:21]: Det er bare å lese den omtalte SINTEF-rapporten og lese de årlige KOSTRA-tallene på utviklingen i antall årsverk. Vi overtok i en situasjon der årsverkene i skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten i realiteten hadde gått ned. Den utviklingen klarte vi å snu, og veksten er nå forsterket. Det er det pengene går til. Pengene gir resultater.

I tillegg har vi styrket og utviklet tilskuddsordningen for å få ansatt flere psykologer i kommunene, fra 130 tilskudd til over 400 tilskudd nå. Norsk Psykologforening er veldig tydelig på at dette gir resultater. Og vi har fremmet forslag om å lovfeste krav til psykologkompetanse i kommunene fra 2020, noe Arbeiderpartiet stemte imot da vi behandlet primærhelsemeldingen.

Ingvild Kjerkol (A) [13:01:24]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på hvor han har milliarden fra. Å vise til kommunenes økninger i bevilgninger og eksempler på at kommunene har tatt ansvar for dette, er ikke korrekt framstilling av virkeligheten. Den SINTEF-rapporten viser en utvikling i antall årsverk. Den viser ikke en ekstrainnsats fra regjeringen. De ordningene som statsråden viser til, har vi støttet opp om, og det har vært flertall for dem i Stortinget.

Men hvorfor er det sånn at statsråden ikke ønsker å være med på å utvikle nye lavterskeltilbud? Arbeiderpartiet har f.eks. foreslått gratis fastlege inntil 18 år. Vi har også foreslått en styrking av skolehelsetjenesten, som øremerkes. De tallene skolehelsetjenesten selv rapporterer tilbake, viser ikke den styrkingen som statsråden tar på seg frakken og viser fram.

Statsråd Bent Høie [13:02:28]: Tallene taler for seg selv. Den ene milliarden er hentet fra statsbudsjettene. Den er ikke hentet fra kommunenes budsjetter, det er det som Stortinget og regjeringen har bevilget til denne satsingen. Det er en satsing som Arbeiderpartiet prøvde å dømme nord og ned og si at ikke kom til å gi resultater. Nå har vi en SINTEF-rapport som viser at satsingen har gitt resultater – resultater som må være ganske ubehagelige for Arbeiderpartiet med tanke på at de selv satt med ansvaret i en situasjon der dette tilbudet ble bygd ned i kommunene. Nå bygges det opp, og det bygges opp raskere enn befolkningsutviklingen. Det betyr at vi tar igjen etterslepet som vi arvet fra Arbeiderpartiet. Det etableres lavterskeltilbud i skolene i form av skolehelsetjenesten, helsestasjonene, tilgjengelige tilbud om psykolog i kommunene. Det er en helt annen takt på dette nå, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet deler engasjementet. Det er synd at det tok så lang tid å våkne, og at en ikke gjorde noe med det da en hadde muligheten til det.

Torgeir Micaelsen (A) [13:07:15]: Det er riktig at Arbeiderpartiet avviste ideen til regjeringen, i hvert fall i utgangspunktet, om at folk med til dels ganske alvorlige tilstander, som brannskade og en lang rekke andre tilstander, over natten skulle få flere tusen kroner i påslag på egenandelene sine, fordi regjeringen foreslo å fjerne den såkalte sykdomslisten når det gjelder fysioterapi. Derfor har vi bedt om at dette skal ses på på nytt, og at man raskt bør komme med et nytt forslag. I en kort overgangsperiode er beskrivelsen til statsråden presis, for øvrig er den ikke det.

Jeg registrerer at regjeringen har vært villig til å gjøre flere til dels ganske omfattende grep når det gjelder egenandelene og satsene og omlegging av ulike ordninger i denne perioden. Når det gjelder et ganske enkelt, rimelig forslag som ville hjulpet flere ungdommer som har behov for legetjenester i kommunene, svarer ikke statsråden på spørsmålet. Derfor vil jeg gjenta det: Vil regjeringen vurdere å innføre også gratis fastlege, uten egenandel, for ungdom opp til 18 år?

Statsråd Bent Høie [13:08:19]: Vi vurderer kontinuerlig både nivå og omfang av egenandeler, og det må også vurderes hva egenandelene skal være for ungdom i aldersgruppen over 16 år. Men det er også sånn at den største urettferdigheten på dette området har vært at mens en i den aldersgruppen kunne gå til fastlegen uten egenandeler, har de ungdommene som har de største helseutfordringene, måttet betale betydelige egenandeler. Da har vi prioritert å gjøre noe for dem med de største behovene først, nemlig å heve aldersgrensen for egenandeler til 16 år, slik at det er likt. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet hadde alle muligheter til å gjøre denne prioriteringen i sitt alternative statsbudsjett, men valgte ikke å gjøre det. Istedenfor valgte Arbeiderpartiet å forsterke den forskjellen som er, og gjør det dermed verre for dem som har de største helseutfordringene.

Torgeir Micaelsen (A) [13:09:26]: Når man hører hvordan helseministeren, som er nestleder i Høyre, snakker om prioriteringer i statsbudsjettet, bør man lytte nøye. Den største prioriteringen til dagens regjering har vært å kutte skattene med over 20 000 mill. kr. Da er det ganske pussig at man får seg til å framstille det som om det ikke er dem som har fått disse skattekuttene, som har fått de største lettelsene, samtidig som man har lagt om egenandelssystemet over ganske kort tid, og hvor folk som har ganske alvorlige tilstander og behov for langvarig fysioterapibehandling, er de som skal betale for disse – i all beskjedenhet – ganske små beløpene som har gått til å justere de andre egenandelsgrensene. Jeg fastholder at Arbeiderpartiet vil prioritere dette. Vi skal også se på innretningene på alle de andre områdene når vi får tilgang til regjeringskontorene, men jeg vil oppfordre også dagens regjering til å vurdere på nytt om ikke gratis fastlege kan være en ordning som de kan støtte.

Statsråd Bent Høie [13:10:35]: En skal lytte nøye når Arbeiderpartiet begynner å snakke om skattepolitikken, for det gjør de stort sett når de har kommet kraftig på defensiven og ikke er i stand til å forsvare sin egen politikk, verken på helse-, skole- eller barnevernsområdet eller på andre viktige sosiale områder. Når Arbeiderpartiet ikke lenger klarer å forsvare sin politikk, er svaret tilbake igjen: skattepolitikken.

Det er helt feil, det representanten sier, at hovedprioriteringen for denne regjeringen har vært skattelettelser. Det er ikke korrekt. Hovedprioriteringen for denne regjeringen har vært å styrke velferdsområdene, ikke minst kommunenes økonomi. Det har vært å styrke utdanning og helse, både fordi det er det som sikrer velferden mest, og fordi det er det som bidrar best til sosial utjevning. Det er årsaken til at regjeringen har prioritert dette. Vi har klart å heve kunnskapen i skolen, redusere helsekøene, men samtidig gi nødvendige skattelettelser for å bidra til ny vekst og verdiskaping i landet, som trygger velferden for framtiden.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:15:07]: Arbeiderpartiet foreslo i budsjettet at man skulle bygge en stor, nasjonal plattform rundt nettopp Klara Klok, slik at man ikke splittet dette opp. Å drive et nettsted kan man jo gjøre overalt så lenge man har en god fagredaksjon og tilgang til gode, faglig kompetente grupperinger og tjenester som kan bistå når man skal svare dem som melder inn spørsmål eller ringer inn. En sånn tjeneste kan drives like godt fra Bjørnøya som fra Bislett – her er det altså snakk om Bodø. Tenkte ikke statsråden på noe tidspunkt at man kunne bygge opp rundt denne redaksjonen og det miljøet man hadde i Bodø, til å drifte den nasjonale tjenesten bredt fra nettopp Bodø?

Statsråd Bent Høie [13:16:07]: Jo, det var det som var mitt primærønske. Det var også det som var tilbudet til fylkeskommunen, men fylkeskommunen takket nei, og da må jeg forholde meg til det. Mitt primære oppdrag er selvfølgelig å sørge for at ungdom får svar på spørsmålene, det er det viktigste. Jeg synes det hadde vært en god idé å videreføre dette miljøet i Bodø, som administrerte svarene på helsespørsmålene. Det hadde fylkeskommunen løst på en god måte tidligere under paraplyen ung.no, men det ønsket ikke fylkeskommunen å ta ansvar for videre. Derfor er jeg veldig glad for at vi raskt klarte å snu oss rundt og få til avtaler med det samme helsepersonellet som sitter rundt i hele landet og svarer på disse spørsmålene, og at ungdom allerede nå får svar på de spørsmålene de sender inn til ung.no, og det må jo være det aller viktigste.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:17:01]: Jeg er ikke sikker på om helseministeren forsto spørsmålet eller vårt forslag, for det var ikke snakk om at bare helsebiten skulle drives fra Bodø, men at man bygde opp en nasjonal plattform for ung.no rundt et miljø i Bodø som allerede er veldig godt, og som ungdom har brukt – 2,4 millioner har vært innom den tjenesten.

Jeg må si at når man ikke er bekymret for at man legger ned en tjeneste og arbeidsplasser, så går det inn i en trend som jeg mener denne regjeringa står for. Man har ikke akkurat vært flink til å se nordover. Man har lagt ned Lånekassen i Tromsø, man har lagt ned arbeidsplassene for folk som var ansatt i Direktoratet for økonomiforvaltning. Man prøvde å legge ned Veterinærinstituttets avdeling i Tromsø, men ble stoppet av Stortinget, og man vil på død og liv ikke ta i bruk Rettsgenetisk senter i Tromsø – med kompetente folk – fordi man har tanker om å privatisere til et miljø som ikke finnes i Norge. Så jeg spør: Denne nistirringen alle andre steder enn nordover – er nedleggelsen av Klara Klok et ledd i den strategien?

Statsråd Bent Høie [13:18:05]: Den svartmalingen av Nord-Norge som representanten driver på med, tror jeg ikke mange i nord kjenner seg igjen i. Nord-Norge går så det suser med denne regjeringen. Arbeidsledigheten er rekordlav, vi har bl.a. rekordhøye investeringer i det å bygge den framtidige helsetjenesten i Nord-Norge. Det åpnes snart et nytt sykehus i Kirkenes, det er åpnet et nytt sykehus i Vesterålen, det planlegges for nytt sykehus i Narvik, og det planlegges for nytt sykehus på Helgeland. Det er svære investeringer i milliardklassen i Bodø og i Tromsø. Nord-Norge går så det suser under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg hadde et opplegg der fylkeskommunen kunne få støtte til å drive Klara Kloks tjenester på vegne av ung.no, men som fylkeskommunen dessverre takket nei til. Jeg kan ikke tvinge en fylkeskommune til å utøve en oppgave på vegne av staten; det må de faktisk ønske selv.

Abid Q. Raja (V) [13:23:10]: Empatiløs tilnærming gir ikke varige endringer hos verken innvandrere eller etniske minoriteter født i Norge. Med sin splittende retorikk lager statsråden heller fiendebilder av dem, nedsnakker dem som samlet gruppe, pisker opp stemningen og bygger opp under mytene som finnes i samfunnet. Retorikken hennes river ned tilliten mellom borgerne. Retorikken hennes bygger opp de mentale murene i en tid da murene må bygges ned. Slik verken inkluderer eller integrerer man. Ved å ta til motmæle har statsråden på uanstendig vis stemplet motstandere som hylekor og påberopt seg å være konstant misforstått. Statsråden nekter å ta selvkritikk for egen framtoning og framferd, for egen retorikk, og hun nekter å innse at hun faktisk fremmer hverdagsrasisme. Ser statsråden at det å framstå som fiende inn i det miljøet, hvor hennes jobb er å integrere, ikke gir de resultater Stortinget ønsker?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:24:05]: Tvert imot: Jeg møter mange innvandrere på min vei, og felles for alle er at det man setter pris på, er å bli tatt på alvor og bli møtt med respekt. Jeg mener at vi er tydelige på hvilke forventninger vi har til mennesker som kommer til Norge, er tydelige på hvilke forventninger vi har når det gjelder tilpasning av livet i Norge. Det er veldig viktig, og det handler om å vise folk empati. Det handler om å vise folk respekt. Det mener jeg er utrolig viktig. Derfor kommer jeg til å fortsette å ha samme tilnærming til dette spørsmålet. Jeg vil vise fram dem som lykkes godt, der vi gjør det godt innenfor integrering, men også peke på utfordringene. Vi har sett i Sverige hva en tilnærming der man skyver ting under teppet og bare snakker om det som er rosenrødt, har ført til. Jeg vil ikke anbefale at vi går i den retningen, og derfor er det viktig at vi tør å diskutere utfordringene, tør å diskutere det som er vanskelig, og fører en saklig debatt. Det må gjelde for begge kanter.

Abid Q. Raja (V) [13:25:07]: Statsråden har forsøkt å bortforklare sin retorikk ved å skyve kongen foran seg – kongen som har brukt hele sitt liv på å inkludere alle typer nordmenn, alenemødre, homofile, innvandrere og til og med muslimer i sin siste tale i Slottsparken. Kongen er inkluderende og integrerende, et forbilde. I så måte er det uanstendig av statsråden å forsøke å ta kongen til inntekt for sin framferd, en framferd som bidrar til å fremme hverdagsrasisme. Vi vet at statsrådens retorikk trigger rasisme og muslimhets, og hennes egen Facebook-side flommer over av grums. Dersom målet er integrering, må statsråden skifte tone fullstendig – dersom målet faktisk er å bidra til hverdagsintegrering gjennom den dugnaden Erna Solberg har bedt alle nordmenn om å delta i. Fortsetter statsråden sin framferd, er det mer hverdagsrasisme hun oppnår, men muligens er det det som er hele hensikten hennes.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:26:07]: Jeg tar sterk avstand fra de beskyldningene som representanten Raja kommer med. Når det gjelder min Facebook-side, gjør vi så godt vi kan for å holde den under kontroll. Men det er over 112 000 følgere der og ganske stor aktivitet, og derfor er det selvfølgelig en stor jobb.

Så registrerer jeg også at representanten Raja prøver å etterlikne oss på Facebook og ønsker både debatt og annet. Det er jeg veldig glad for, for det er en veldig nyttig kanal å bruke ut mot velgerne for å møte dem og få respons.

Når det gjelder kongen, påpekte jeg det faktum at kongen sa nesten det samme som jeg gjorde, men da kongen sa det, syntes representanten Raja det var uttrykk for folkelighet, at man ikke kan ta imot hele Afrika, sagt på en folkelig måte. Da jeg sa at vi ikke kan ta imot hele den tredje verden i Norge og Europa, var det et uttrykk for fiendtlighet og litt av hvert. Jeg registrerer at når man sier ganske like ting, blir det tolket ganske ulikt. Kanskje vi skal begynne å høre på hva vi sier, istedenfor å tolke det i verste mening.

Geir Pollestad (Sp) [13:30:51]: Eg takkar for svaret, men lat meg slå fast to ting. Det eine er at det er no Framstegspartiet si vakt i Fiskeridirektoratet – det har det vore i snart fire år – og då må ein ta ansvar. Det andre er at ressurskontroll handlar om å ha kontroll med den fisken som vert teken opp av havet og inn i bedrifta. Det vert verken fleire eller færre fisk undervegs i produksjonen.

Så må eg seia at eg synest det er veldig spesielt at me har innført ei forskrift frå 1. januar 2017 og framleis gjer tilpassingar. Ein føreseieleg næringspolitikk burde tilseia at regelverket var utforma klart då det vart innført, men det er altså ikkje tilfellet her.

Då er mitt spørsmål: Skal næringslivet følgja forskrifta som vart innført 1. januar, eller vil det vera valfritt framover?

Statsråd Per Sandberg [13:31:46]: Nå foregår det tilpasninger, og jeg vil opprette et dialogforum mellom direktoratet og næringslivet, for at hvert enkelt mottak eller hver enkelt bedrift kan ha en kontakt med direktoratet for å finne nye utfordringer som vi kan løse.

Spørsmålet fra representanten er: Hvordan går dette nå? Vi har gjort undersøkelser om det. De tilbakemeldingene jeg har fått fra direktoratet, som har gjort denne undersøkelsen, er:

• region Sør: 23 anlegg, 9 har påbegynt arbeid

• region Vest: 11 anlegg, 4 har påbegynt arbeid, flere av mottakene får dispensasjon

• region Midt: 11 anlegg, i den siste perioden med tanke på innhenting, 7 av anleggene har påbegynt arbeid

• region Nordland: 70 anlegg, 32 har påbegynt, og flere er ferdige

• region Nord: 98 anlegg, hvorav 71 er i god rute og i god dialog, de resterende 27 er i en prosess med utstyrsleverandør

Så det er prosesser, og næringslivet er godt i gang, men jeg synes at representanten Pollestad kanskje kunne vært fornøyd med at vi har en statsråd som tar dette på alvor, og som er i dialog med næringslivet hver eneste dag.

Geir Pollestad (Sp) [13:33:03]: Det er nok mitt syn at regelverket burde ha vore klart før det vart innført, at det arbeidet burde ha vore gjort på førehand.

Det er ikkje berre eg som er oppteken av dette; òg representanten Bård Hoksrud har engasjert seg, i saken til Langesundfisk, som seier at dei – til liks med 15 av 17 fiskemottak på søraustkysten – risikerer nedlegging på grunn av regelverksendringar.

Statsråden brukte jo omgrepet «glattpolerte biljardkuler» før valet i 2013. Eg synest kanskje dei svara me får her, er vel glattpolerte, og eg gjentek mitt spørsmål: Treng bedriftene å følgja denne forskrifta, eller har dei enno noka tid på å tilpassa produksjonen?

Statsråd Per Sandberg [13:34:02]: Denne forskriften ble implementert 1. januar 2015, og så har man hatt dispensasjon underveis, for å tilpasse forskriften. Regelverket er på plass. Men det er alltid slik at forskrifter kan endres, til beste for næringslivet, og det er det denne statsråden gjør. Jeg har en åpen dør til næringslivet, og hvis jeg får enda flere innspill når det gjelder å forenkle, så gjør jeg det.

Når man viser til representanten Hoksrud, så tok jeg et møte med disse bedriftene, på Hvaler – 18 bedrifter. Det har jeg tatt på alvor. Derfor sier jeg til representanten nå at i løpet av denne uken vil jeg tilfredsstille mange av de innspillene som jeg nettopp fikk fra disse bedriftene på Sør- og Vestlandet, fordi det var ulike problemstillinger som kom opp der som verken de rød-grønne var klar over i 2010, eller som jeg var klar over før denne forskriften ble implementert.

Det dukker opp nye utfordringer hele tiden, og jeg skal tette disse hullene stadig vekk og forenkle betydelig mer enn det som faktisk er gjort.

Dag Terje Andersen (A) [13:38:41]: Spørsmålet var: Mener statsråden at flere midlertidig ansatte og økt innleie er positivt for framtidig rekruttering av unge fagarbeidere til byggebransjen? Det fikk jeg ikke svar på.

Statsråd Anniken Hauglie [13:38:58]: Det korte svaret på det er nei.

Dag Terje Andersen (A) [13:39:07]: Da blir spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre med det, og hva vil statsråden gjøre med Stortingets klare beskjed om at statsråden skal rydde opp i den nye ansettelsesformen «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag»?

Jeg er glad for at statsråden innser at hennes politikk fører til at færre ønsker seg til byggebransjen, men da blir spørsmålet: Hva vil hun gjøre med det?

Statsråd Anniken Hauglie [13:39:30]: Som jeg sa i siste del av svaret mitt, har jeg invitert partene til å delta i en arbeidsgruppe for å diskutere problemstillinger som er knyttet til innleie. Som jeg også sa, ønsker vi jo alle sammen at fast ansettelse skal være hovedformen i norsk arbeidsliv, men vi ser at en del bedrifter og virksomheter fra tid til annen har behov for midlertidige ansettelser og innleie. I dag er det offentlig sektor som står for hoveddelen av de midlertidige ansettelsene. Andelen i byggenæringen er på mellom 4 og 5 pst.

Så spørsmålet vårt er hvordan vi skal klare å sikre at fast ansettelse skal være hovedregelen, samtidig som vi sikrer at de bedrifter og virksomheter som fra tid til annen – på grunn av topper eller andre ting – har behov for innleie, får muligheten til det. Når jeg spør bedrifter om hva som vil skje hvis man forbyr innleie, sier de at det vil være svært alvorlig. Derfor har jeg, som sagt, invitert partene til å delta i en arbeidsgruppe for å diskutere problemstillinger som knytter seg til innleie. Jeg ser fram til at arbeidsgruppen starter sitt arbeid, og så får vi se hva de kommer fram til.

Ingrid Heggø (A) [13:44:52]: Det er heilt riktig, som ministeren seier her, at regjeringa har teke bort bearbeidingsplikta som låg på dei store selskapa. Det er vi vel ikkje einige om. Eg meiner jo det er svært uheldig, noko som ministeren ikkje har gjeve uttrykk for.

Men når det gjeld bearbeidingsplikta som ligg på det interregionale biomassetaket, er eg framleis litt usikker. Det vert jo opna opp for at alle no kan driva i to produksjonsområde. Betyr det òg at alle dei får dei same forpliktingane som dei hadde under interregionalt biomassetak, altså at ei bearbeidingsplikt vert lagd på alle som driv i to område?

Statsråd Per Sandberg [13:45:38]: Nei, jeg prøvde meg på at alle skulle få fleksibilitet innenfor tre produksjonsområder, men da jeg sendte det ut på en kort høring, var tilbakemeldingene klare og tydelige på at det ville svekke videreforedling. Og er det noe jeg og regjeringen er opptatt av – og helt sikkert også representanten Heggø og Arbeiderpartiet – er det at vi skal ha mer videreforedling. Derfor trakk jeg mitt forslag som var ute på høring.

Jeg har åpnet for at de som tidligere hadde fleksibilitet på tre produksjonsområder, får beholde det, med det samme kravet til videreforedling. Men så har jeg åpnet for at alle kan ha fleksibilitet innenfor to produksjonsområder. Så sier jeg at der ligger det ikke noe krav om foredling, men at hvis små og mellomstore bedrifter som ikke har den store fleksibiliteten, selvfølgelig står fritt til å samarbeide eller kjøpe tjenester også med tanke på foredling.

Ingrid Heggø (A) [13:46:44]: Komiteen etterlyste òg ei evaluering av dette med interregionalt biomassetak. Er den evalueringa gjennomført, og når får Stortinget vita kva resultatet vart av den evalueringa?

Statsråd Per Sandberg [13:47:05]: Under behandlingen av dette trafikklyssystemet har det vært mange møter og debatter rundt dette, men en ren evaluering av hva som er kost–nytte-effekten av kravet om videreforedling, er ikke på plass. Men jeg vil framover prøve å få på plass at dette systemet skal implementeres fra høsten av.

Jeg mener at det er et godt spørsmål – og det er viktig, for vi har alle sammen intensjoner om å skape mer bearbeiding, mer foredling i Norge. Både innenfor havbruksnæringen og innenfor hvitfisksektoren er vi opptatt av det. Så har Stortinget sagt at jeg skal legge ulike strategier for å få mer råstoff på land, mer av fisken på land. Dette henger også sammen med strategier som til slutt skal gi oss noen nøkler til å skape mer foredling og bearbeiding i Norge.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:52:09]: Jeg er glad for svaret – å ha et mål om å sikre kulturtilbud til alle. Men det er et faktum at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen kuttet Kulturkort for ungdom. Det varierte fra fylke til fylke – det var begrunnelsen fra sittende regjering. Men man kunne jo ha funnet ordninger som gjorde at det ble mindre avvik fylkesvis. Samtidig kunne en ha sett på lokale tilpasninger innenfor rammen.

Kulturkortet sørget for valgfrihet for dem som hadde mindre å rutte med. Ser kulturministeren at hun legger til rette for større forskjeller mellom ungdommene, mellom dem som har råd til å gå på kino – som er et ønsket kulturtilbud til ungdom – og dem som ikke har råd?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:53:07]: Jeg tror også Arbeiderpartiet er enig i at når man ser at antall søkere til en statlig ordning går ned, og det etter hvert viser seg at det ikke lenger er grunnlag for å vurdere ordningen som en nasjonal oppgave, må man avvikle den. Det var det som skjedde med kulturkortet, og det var derfor regjeringen gjorde som den gjorde.

Det er også en grunn til at vi ikke ønsker å gå inn og vurdere andre nasjonale ordninger, for vi har sett hvor lite vellykket Stoltenberg II-prosjektet Kulturskoletimen var, et prosjekt som skulle gi ungdom kulturopplevelser. Det skulle koste 40 mill. kr, og så endte det med å koste 182 mill. kr. Man så at det tilbudet som ungdom fikk i skolen, var lite hensiktsmessig også når det gjelder kvalitet, sammenlignet med det kulturskolen gir dem.

De nasjonale ordningene som Arbeiderpartiet innførte, viser seg ikke å være veldig målrettede. Derfor mener jeg det heller ikke er hensiktsmessig å vurdere nye.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:54:16]: Jeg konstaterer at statsråden ikke ønsker å svare på spørsmålet jeg stiller. Jeg vil stille det på en litt annen måte. På Vestlandet opplever vi nå rekordhøy arbeidsledighet. Dette påvirker selvsagt familienes situasjon med hensyn til å gi egne barn tilgang til eksempelvis kino. Dette er ikke en situasjon som har vart over kort tid, over noen uker – dette har vart over år. Dette vokser ungdom på Vestlandet opp med. Tror kulturministeren, i likhet med f.eks. landets største ungdomspolitiske organisasjon, AUF, at Kulturkort for ungdom hadde vært med og bidratt til at flere ungdommer på Vestlandet hadde – i den situasjonen de nå står i, med gjerne en eller to arbeidsledige foreldre – evnet å gå på kino oftere?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:55:15]: For å si det slik: Det er viktigere for regjeringen at ungdom på Vestlandet har en mamma og en pappa som har et arbeid å gå til, og som sørger for å forsørge familien, enn at ungdommene får billigere kino. Det er det som er regjeringens tilnærming.

Når vi ser hvor lite kulturkortet ble brukt, og det derfor måtte avvikles – også fordi det var så stor forskjell fra fylke til fylke, som viste at det var en ordning som ikke fungerte optimalt – er vi mer opptatt av hva innholdet i kulturtilbudet er. Og når ungdom selv svarer at det er viktigere for dem med åpningstider på biblioteket, slik at de kan gå og lese der eller oppsøke andre tilbud og aktiviteter som er på biblioteket, eller at det er selve innholdet i kulturarrangementene som er viktigere enn pris, mener jeg at da skal vi høre på ungdommene, da skal vi gjøre det de ber oss om, nemlig satse på kvalitet, på innhold, på åpningstider.

Da jeg var ung, ville også jeg ha billigere kino, men jeg mener ikke at det er det vi skal prioritere akkurat nå.

Knut Storberget (A) [14:00:03]: Spørsmålet var egentlig stilt i en for så vidt god tone, og jeg er enig med statsråden i at mange av de faktorene som han peker på, er viktige for rekrutteringen – særlig det han peker på i forhold til lønnsomhet. Selvfølgelig er det viktig. Det å kunne ha mulighet til å komme i posisjon, både til jordstykke og til driftsmidler, er helt avgjørende. Men jeg forstår litt av problemstillingen for disse jentene som kommer fra Jønsberg. De var faktisk opptatt av at man ikke skulle fristille de midlene som i dag går til ferie og fritid, kanskje med en angst for at foreldregenerasjonen, som er vant til å være bofast på gården, assimilerer det inn i driften, slik at det på overtakelsestidspunktet faktisk ikke er midler til å møte det behovet som unge mennesker i dag i større grad har, for ferie og fritid. Derfor synes jeg faktisk at det er noe vi kanskje i større grad bør ta på alvor.

Statsråd Jon Georg Dale [14:01:07]: Eg tek alle innspel frå bondestanden på alvor, også når dei kjem via Arbeidarpartiet. Men det er viktig å hugse på at dei tilskotta som i dag går til avløysarlaga for ferie og fritid, og som medfører eit dokumentasjonskrav, kjem kvart år. Det betyr at desse pengane også vil kome kvart år med det endringsforslaget eg har lagt fram no, men dei vil gå direkte til bonden. Det betyr at ein kan velje å kjøpe avløysar – akkurat som i dag, akkurat i det same omfanget som i dag – men det einaste ein då slepp, er å sende dokumentasjon til staten om at ein har valt å bruke pengane sine på avløysar. Så det ein faktisk gjer, er å gje den enkelte bonden, ung eller gamal, større fleksibilitet, større moglegheit til å bruke tida på å stelle dyra eller graset i staden for å skrive papir til staten.

Knut Storberget (A) [14:02:02]: Statsråden må jo da gjøre seg noen tanker, siden dette er en så fortreffelig reform, og som kommer bonden så absolutt til gode, om hvorfor nesten samtlige i næringen sjøl er imot det, og NHO – av alle i høringen i Stortinget – beskriver at dette kan bidra til et mer useriøst arbeidsliv. Det var ikke mine ord, ikke Arbeiderpartiets ord, men det var NHO sine ord. Så jeg mener at man kanskje skal ha en viss ydmykhet til hva dette faktisk innebærer, når yngre bønder gir uttrykk for at man frykter at sjøl om pengene kommer hvert år, har man etablert et driftsnivå og investeringer som tilsier at de pengene faktisk går til noe annet enn velferd og fritid. Det er jo det som er deres poeng, at yngre mennesker i dag kanskje har en litt annen tilnærming til å gå inn i landbruket, til å drive en slik stedfast næring – at man ikke skal være på gården 365 dager, at man skal ha en viss sikkerhet hvis det skulle skje noe med helse, velferd eller for den saks skyld graviditet.

Statsråd Jon Georg Dale [14:03:06]: Om det skjer noko med helse, føreslår eg faktisk å vidareføre avløysarordninga som den er – dersom det er sjukdom eller andre forhold rundt helsesituasjonen som skulle tilseie at det er nødvendig. Så då foreslår eg inga endring.

Så er eg glad for at Arbeidarpartiet har innsett kva for ei fortreffeleg reform dette er. Det er veldig bra. Og så vil eg åtvare mot å seie at dette gjev ein useriøsitet i arbeidslivet. Norske bønder er ganske bevisste på korleis dei legg opp drifta si. Dei kjem til å gjere gode vurderingar, og dei kjem til å betale folk anstendig løn for det arbeidet dei gjer på garden, også om dei må kjøpe tenester direkte frå avløysarlaget, eller om pengane i utgangspunktet har gått dit.

Så er det ein ting som er viktig å hugse. Det er heilt rett – det er eg einig med representanten Storberget i – at det er avgjerande at ein får større fleksibilitet for unge som no vel bondeyrket. Derfor bør t.d. Arbeidarpartiet slutte seg til mitt forslag. I staden for å betale gamle bønder for å gå ut av næringa skal vi stimulere ytterlegare til investeringar for unge. Det gjer at dei t.d. kan investere i melkerobotar, som gjev større fleksibilitet, så ein slepp å vere på garden 365 dagar i året.

Stein Erik Lauvås (A) [14:07:58]: Det er pussig hvordan tilfeldighetene rår fra spørsmålet ble stilt. Jeg registrerer at i går kom avklaringen. Men – som sagt – tilfeldighetene antar jeg rår.

Det er riktig som statsråden viser til, at her har det vært klagesaksbehandlinger og den type ting, og det har vært bytte i prosjektet osv. Jeg hadde gleden av å være inne i denne saken tidligere – jeg var ordfører der. Statsråden har jo også en ordførertid ikke langt bak seg.

Når det gjelder de e-postene som har blitt sendt, og som jeg får opplyst av kommunen at ikke har blitt besvart, gjaldt det alle, til og med den første, fra 4. mars 2015, altså for snart to år siden. Man fikk en automatisk generert e-post som sa at e-posten var mottatt, men ikke noe svar på når den ble behandlet, eller hvordan den skulle bli behandlet. Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at hans departement kan følge opp slike henvendelser bedre?

Statsråd Terje Søviknes [14:09:05]: Vi kan nok mimre mye om ordførertiden, representanten og jeg.

Men til spørsmålet knyttet til e-poster: Jeg har fått opplyst at e-posten av 4. mars 2015 fra kommunalsjefen ble besvart samme dag. Når det gjelder e-posten av 7. april, som man etterspør svar på, inneholdt den en oversendelse av et kommunalt vedtak og kopi av et brev til Scanergy og en orientering om behandlingen av en lovlighetsklage knyttet til den kommunale saksbehandlingen. Denne meldingen var ikke noe departementet skulle svare på. Når det gjelder e-posten av 2. november 2016, har jeg allerede redegjort for at den ble fulgt opp gjennom den korrespondansen som fant sted via Østfold fylkesmannsembete og Østfold fylkeskommune.

Helga Pedersen (A) [14:13:29]: Jeg takker for svaret, men jeg skulle kanskje ønske at statsråden var enda litt mer konkret på hvordan de kommunene som her var berørt, vil følges opp. For situasjonen som oppsto i januar, skyldtes jo to brudd på sjøkabelen som sørger for elektronisk kommunikasjon til Berlevåg og Båtsfjord, og Fylkesmannen i Finnmark har omtalt dette som at både plan A og plan B ligger i samme kabel. Fylkesmannen har understreket behovet for en ny gjennomgang av kritisk infrastruktur i Finnmark. Fiskarlaget har henvendt seg til regjeringen og bedt om en ny risikovurdering av sentral infrastruktur, og KS Finnmark har pekt på behovet for en alternativ fiberforbindelse på land, slik at man ikke lenger skal ha både plan A og plan B i samme kabel. Hvordan ser statsråden på innspillene fra henholdsvis Fylkesmannen, Fiskarlaget og KS Finnmark?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:14:29]: Igjen: Det er altså samferdselsministeren som har ansvaret for sikkerhet og beredskap i ekomnett og i tilhørende tjenester, og han har meldt til meg at Berlevåg kommune er prioritert i arbeidet med forsterket ekom, sammen med bl.a. Finnmarkskommunene Lebesby og Gamvik.

Så er det slik at det er høye kostnader forbundet med å forsyne Berlevåg med forsterket kommunikasjon ved å forsterke dagens fiberforbindelse og ekstra linje inn til kommunen. Derfor vil Nkom og tilbyderne vurdere flere alternative løsninger for å få ned kostnadene, men dette er absolutt et innspill man tar med inn i den vurderingen.

Helga Pedersen (A) [14:15:16]: Jeg takker for svaret og tolker det slik at statsråden vil gjøre de nye risikovurderingene som Fylkesmannen og Fiskarlaget har bedt om, og at det vil arbeides med å få på plass backup-løsninger som gjør at man ikke lenger får både plan A og plan B i samme kabel.

Men dette reiser jo også en annen problemstilling, og det handler om beredskapen på land når uhellet, eller det uventede, inntreffer. I denne situasjonen mistet to kommuner sin elektroniske kommunikasjon med omverdenen. De berørte kommunene får ros av Fylkesmannen for måten de håndterte situasjonen på. Men vi vet samtidig at det kuttes i politiet, og at det i mange kommuner i Kyst-Finnmark er bekymring over politiets tilstedeværelse. Kan statsråden forsikre at det ved framtidige hendelser er tilstedeværende politi som kan ordne opp hvis kommunikasjonen med omverdenen faller bort?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:16:21]: Det siste må jeg nok avvise: Det kuttes ikke i politiet, snarere tvert om. Med de rekordstore bevilgningene fra Stortinget med flertall fra regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor, for årets statsbudsjett, er det en betydelig økning av penger til politiet og i særdeleshet til politidistriktene.

Den reformen vi står midt oppe i, handler nettopp om å legge til rette for bedre og mer likeverdige polititjenester i hele landet, og da handler det faktisk om at man har kortere responstid, mer politikraft til stede, og man skal være trygg på at reformen vil skaffe nettopp det man ønsker – et godt polititilbud i hele landet.

Ruth Grung (A) [14:20:22]: Spørsmålet gjaldt først og fremst Vestlandet, hvor vi opplever at situasjonen er kritisk. Jeg nevnte Kriminalomsorga region vest, men vi har også Haugalandsområdet, hvor vi har ventet svært lenge på å få erstattet Haugesund fengsel. Åna fengsel er et annet. Ålesund fengsel har lenge stått på kartet som kanskje et av de mest utsatte. Men vi har også Vik fengsel, som har mulighet til å etablere 30 nye plasser. Så har vi også Bjørgvin fengsel, som er særdeles gammelt og til nedfalls, og som faktisk ble bygget av fanger på 1960-tallet.

Statsråden nevnte at KVU-en for Vestlandet kommer først til høsten, men det var jo sagt at den skulle komme allerede sist sommer. Når kan vi forvente at den blir ferdig? Og konseptvalgutredningen for Østlandet ligger fortsatt i departementet. Når kommer den?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:21:19]: Jeg kan selvfølgelig ikke gi en dato, men jeg kan love at vi jobber så raskt vi kan for å få på plass nye fengselsplasser og øke soningskapasiteten. Dette er et prioritert område for regjeringen. Og som jeg sier: Vi har levert i høyeste grad når man ser nasjonen under ett. Jeg forstår at det er utfordringer i enkelte deler av landet, og som jeg viste til, har vi også planer når det gjelder Vestlandet.

Men det tar tid å hente inn det som var lange fengselskøer da denne regjeringen overtok. Det tar tid å få på plass alle fengselsplassene. Men til tross for de utfordringene regjeringen overtok i 2013 med hensyn til både soningskø og mangel på varetektsplasser, har vi i realiteten nullet ut soningskøene. Det må også bety noe.

Ruth Grung (A) [14:22:16]: Vi har 200 kvinner som soner. Det er relativt få, men de har kanskje noen av de dårligste tilbudene. Mange av dem har opplevd seksuell trakassering i forkant, og det er lite ønskelig og heldig at de får aktivitetstilbud sammen med menn. Det medfører at tilbudet stort sett er konsentrert på østlandsområdet, og da får de lange avstander med tanke på å opprettholde familiebånd og når det gjelder tilbakeføringsarbeidet og det å ha tilknytning til nærmiljøet.

Hvilke planer har ministeren med hensyn til å tilrettelegge for moderne fasiliteter for de kvinnene som soner?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:22:59]: Jeg har stor forståelse for det spørsmålet. Det er absolutt prioritert fra regjeringens side å finne fram til gode tilbud. Jeg har, som jeg sier, forståelse for det, men jeg kan ikke gi konkrete lovnader her og nå. Vi kommer tilbake til det, men det jeg kan love, er at dette er noe som vi tar på det høyeste alvor, og som vi vil finne gode løsninger på.

Anna Ljunggren (A) [14:26:57]: Takk for svaret. Det er helt rett, som statsråden sier, at det er politiets innbyggerundersøkelse, som er gjennomført av Ipsos, som jeg viser til i spørsmålet mitt. Der ser vi at andelen som har tillit til politiet, er den samme som året før, men andelen som har svært stor tillit, har gått ned. Fire av fem nordmenn har tillit til politiet, men det vil si at det er over én million nordmenn som ikke har det, og som øverste leder for norsk politi bør det bekymre justisministeren. Jeg opplever også her ut fra svaret at det har han tatt inn over seg. Det er bra.

Fra 2015 til 2016 er det også en nedgang i antallet som har svært stor tillit til politiet i Troms og Finnmark. Tallene for Finnmark er spesielt høye – det var de både i 2015 og 2016 – blant dem som har ganske liten tillit og svært liten tillit til politiet, sammenlignet med andre fylker. Mener justis- og beredskapsministeren at dette er en utfordring, og hvordan skal han møte denne utfordringen i sin tid som justisminister?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:28:02]: Det er langs de linjene jeg allerede har snakket om. Det handler om å gi gode tjenester til innbyggerne. Det handler om å realisere nærpolitireformen, som i høyeste grad vil bidra til det. Men det er lurt at vi også trekker oss litt tilbake og ser det store bildet, for det store bildet er at vi i Norge har et ekstremt godt politi, et ekstremt godt politi som leverer gode tjenester. Sammenlignet med de fleste andre land har politiet i Norge særdeles stor tillit. Det er viktig å ha med seg. Men man blir aldri fornøyd før tallet er 100 pst. Det skal jeg love at vi skal jobbe for at folk skal få se. Det som i hvert fall imidlertid ikke er til hjelp, er når en del fremtredende politikere i Stortinget bidrar til å snakke ned politiet. Det skaper utrygghet, og jeg er litt bekymret for at det i realiteten bidrar til å svekke tilliten, på et helt uriktig grunnlag.

Anna Ljunggren (A) [14:29:04]: Dette er jo standardsvaret fra regjeringen. Hvis vi viser til utfordringer som finnes innenfor enkelte sektorer, får vi som svar at vi snakker det ned. Jeg bare etterlyser svar på hvordan dette arbeidet skal gjøres fra regjeringens side framover.

Nok om det. På Dagsrevyen i går så vi en undersøkelse som er gjennomført av Universitetet i Bergen, anonymt blant 6 000 ansatte i politiet, der et fåtall har tillit til at politiet vil levere bedre tjenester etter politireformen, som justisministeren har brukt mye tid på å snakke om her. I dag har justisministeren sagt at den politireformundersøkelsen er utdatert, samtidig som vi leser på nrk.no at Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund sier at resultatet ville vært enda verre i dag. Politidirektøren sa i går at det vil ta tid, at vi ikke kan levere fra dag én. Er statsråden enig i at politiet ikke kan levere fra dag én? Og hvor lang tid mener justisministeren at det er greit at folk må vente på resultatet av den nye reformen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:30:11]: Jeg deler ikke situasjonsbeskrivelsen. Den undersøkelsen representanten viser til, var – helt riktig – gjennomført før reformen ble iverksatt, før man startet utrullingen av reformen. Og da er det sånn, som det ofte er i mange situasjoner, at før en reform som kan påvirke din egen arbeidshverdag og ditt eget liv, skapes det usikkerhet. Det er helt naturlig, og det vet vi. Dette er en såkalt nullpunktundersøkelse. Det vil si at man fra det nullpunktet skal følge utviklingen gjennom politireformen, for å ha det som grunnlag for å vurdere fortløpende gjennomføringer i reformen. Men skal man spørre om en reform fungerer, må man jo spørre etter at man har gjennomført den – ikke før. Det er realiteten når det gjelder den undersøkelsen som jeg opplever blir framstilt særdeles feilaktig i media. Men vi skal jobbe og stå på hver eneste dag for å få en god reform, og jeg håper også Arbeiderpartiet kan bidra med det, de som tross alt har vært med på å stemme for reformen.

Hadia Tajik (A) [14:35:05]: Eg legg til grunn at justisministeren ikkje går imot tala frå Politidirektoratet, som viser ein nedgang blant politibetjentar i politidistrikta.

Eg registrerer at svaret hans i all hovudsak legg vekt på politireforma. Vel, ho har jo vist seg, under Høgre og Framstegspartiet, å vera ei sparereform. Ein tek faktisk ut effektiviseringsgevinstar i politireforma, det står i deira eige statsbudsjett. Det har ein ikkje støtte for hos Arbeidarpartiet. Me har føreslått meir pengar til politiet.

Denne regjeringa har øyremerkt meir enn noka regjering på aukingane til politibudsjettet. Det har fleire konsekvensar, bl.a. at politidistrikt held stillingar opne fordi det er den einaste måten dei kan gjera lokale prioriteringar på.

Då må eg nesten spørja: Kvifor er regjeringa sine eigenmarkeringar når det gjeld politi, viktigare for statsråden enn å gje rom for nødvendige lokale prioriteringar, som f.eks. tilsettingar?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:36:01]: Spørsmålsformuleringen er noe jeg ikke kjenner meg igjen i, og det skyldes, rett og slett, at vi nå i 2017 betydelig øker driftsbudsjettene til politidistriktene. Det gjør vi med 295 mill. kr i frie midler i 2017. I tildelingsbrevet til Politidirektoratet vil jeg også be om at direktoratet utarbeider en forpliktende plan, slik at alle de som gikk ut av Politihøgskolen i 2016 som fortsatt står uten jobb i etaten, er tilsatt innen 1. juni 2017, samt at vi lager planer for tilsetting av studentene som går ut av Politihøgskolen i 2017.

Jeg har forståelse for problematiseringen rundt frie kontra bundne inntekter. Nå tar vi i høyeste grad grep for å legge til rette for større grad av frie inntekter til politiet. Jeg vil følge utviklingen tett.

Hadia Tajik (A) [14:37:07]: Eg takkar for dette svaret.

Eg gjer merksam på at ein veldig stor del av dei pengane som har gått til politiet, er løns- og prisvekst, ein annan stor del av dei er pensjon. Men det skulle berre mangla at politiet fekk den typen vekst i sine budsjett.

Ein har altså teke ut ein effektiviseringsgevinst i samanheng med politireforma. I tillegg har ein gjennomført det som vert kalla ei avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, der ein òg har teke ut 200 mill. kr frå politietaten. Når me har spurt, i samanheng med behandlinga av statsbudsjettet, om kvifor ein tek ut desse pengane, og kva for kvalitativ gevinst ein får, har regjeringa svart:

«Reformen følges imidlertid ikke av et system for rapportering, og vi kan derfor ikke slå fast de direkte effektene av de gjennomførte tiltakene.»

Då må eg spørja: Kvifor gjennomfører regjeringa eit kutt på 200 mill. kr i politibudsjettet når ein ikkje kan dokumentera ein kvalitativ effekt av dei kutta?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:38:03]: Jeg oppfatter at man prøver å framstille det som i realiteten er svært god prioritering av politi- og lensmannsetaten, som noe annet enn det egentlig er.

Ja, det er riktig at jeg refererte til tallet 4,6 mrd. kr, men når man tar hensyn til lønns- og priskorreksjon og selvfølgelig også pensjon, er det altså en realøkning på 2,5 mrd. kr under denne regjeringen. Det er ikke småpenger, det er en betydelig satsing på politiet. Vi har altså i løpet av denne perioden, som jeg refererte til, fått 1 800 nye årsverk i politiet. Dette er ikke en nedprioritering av politiet. Og som jeg sier: I inneværende budsjettår legger vi til rette for økt bruk av frie inntekter slik at man kan gjøre flere lokale prioriteringer. Det er ikke noe annet enn en stor og historisk satsing på politiet.

Lise Christoffersen (A) [14:42:35]: Jeg takker for svaret. Da vi hadde saken oppe til behandling i fjor, sa daværende statsråd at Arbeiderpartiets forslag omtrent var som å slå inn åpne dører. Jeg ser at statsråden nå viser til at noe arbeid er i gang, men alt er i hvert fall ikke ferdigstilt, så den døra var vel kanskje bare på gløtt akkurat da Arbeiderpartiet fremmet sine forslag.

Jeg lurer litt på det som statsråden var inne på her, om forebygging, og der har jeg et spørsmål om ting som kommer fram i rettssaker under etterforskning av saker som gjelder vold mot barn. Er det noen form for systematisering av den kunnskapen, og har en noen planer om å systematisere og formidle den kunnskapen videre til andre etater som trenger samme kunnskap som den f.eks. politiet sitter med?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:43:39]: Et godt samarbeid med de ulike tjenestene som skal bistå utsatte barn, er avgjørende. Som en del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep vil regjeringen styrke samarbeidet mellom politiet og barnevernet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Politidirektoratet utarbeider i fellesskap retningslinjer for samarbeid mellom barnevern og politi. Retningslinjene er planlagt sendt på høring i februar. Det er også naturlig her å vise til at regjeringen 13. november 2015 satte ned et utvalg som skal gjennomgå saker der barn og unge har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, det såkalte Barnevoldsutvalget. Utvalgets oppgave er å avdekke hvorvidt, eventuelt i hvilken grad og på hvilken måte, det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatet i håndteringen av disse sakene. Det er et svært viktig arbeid. Utvalget leverer sin utredning innen sommeren.

Lise Christoffersen (A) [14:44:45]: Jeg takker for svaret. Det er uten tvil et viktig arbeid, som Arbeiderpartiet også skal følge nøye med på.

Men en trenger jo ikke å vente med å gjøre noe til en har et forslag til lov til behandling. En kan jo også sørge for å bringe sammen dem som sitter på brøkdeler av kunnskap – og litt forskjellig kunnskap. Jeg hadde et utmerket samarbeid med statsrådens forgjenger, som i april i fjor sendte et brev til landets kommuner og ba dem om å bruke beredskapsrådene til å forebygge vold mot barn. Der møtes alle relevante etater på tvers av sektorer og nivåer løpende. Spørsmålet mitt er om statsråden vet om kommunene faktisk har fulgt opp den henstillingen og satt vold mot barn på agendaen i beredskapsrådene. Hva tenker statsråden å gjøre for å sørge for at kommunene gjør det til et løpende arbeid og ikke bare et skippertak én gang?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:45:46]: Det er prisverdige og viktige tiltak som her tas opp av representanten. Jeg skal se nærmere på dette. Jeg mener prinsipielt sett at det er et riktig spor, men jeg må få lov til å se nærmere på akkurat den problemstillingen som reises av representanten her.

Kjersti Toppe (Sp) [14:50:08]: Takk for svaret.

Eg hadde eit spesifikt spørsmål om statsråden vil sørgja for at sykkel-VM og etablering av eit nytt politikontor på Flesland vert fullfinansiert. Eg kan ikkje sjå at statsråden tok opp det i svaret, så eg vil be statsråden svara konkret på det.

Det er òg slik at politimeisteren i Bergens Tidende skisserte to scenario. Sjølv om ein ikkje får eit kutt på 2 pst., sjølv om ein får 50 mill. kr ekstra til finansiering av nærpolitireforma og får fullfinansiert sykkel-VM, vil det likevel føra til ein reduksjon i årsverk i politidistrikt Vest på mellom 30 og 45 årsverk. Meiner statsråden at det er akseptabelt for neste år – eit kutt i årsverk sjølv om ein eventuelt får fullfinansiert dei andre tiltaka?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:51:11]: For igjen å sitere politidirektøren, denne gangen fra Bergens Tidende 28. januar 2017:

«Politiet får mer penger og flere folk enn noen gang, og det gjelder også Vest. Ting går riktig vei.»

Så har jeg forståelse for de enkeltforholdene som representanten Toppe tar opp. Det er i så fall noe vi må komme tilbake til Stortinget med på et senere tidspunkt. Det antar jeg representanten har forståelse for.

Kjersti Toppe (Sp) [14:51:50]: Eg synest det er litt oppsiktsvekkjande at statsråden avfeiar det som av politimeisteren vert trekt fram som ei årsak til bekymring for budsjettet for neste år, nettopp at nærpolitireforma i distriktet ikkje er finansiert. Han må trekkja 50 mill. kr frå auken i årsverk som statsråden viser til, til å kjøpa utstyr. Derfor vert det ein reduksjon i årsverk. Han viser til at sykkel-VM tar masse ressursar som ikkje distriktet har fått eksplisitte midlar til. Han visar òg til at det kostar å laga til eit nytt politikontor på Flesland for å sikra grensekontrollen. Eg har høyrt at det kjem meir midlar enn nokon gong, men eg vil igjen utfordra statsråden på å vera meir konkret i sitt svar på dei aktuelle problemstillingane.

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:52:52]: Jeg forsøkte egentlig å gjøre rede for det i mitt opprinnelige innlegg, det er mulig det ikke framkom tydelig nok. Hele det oppslaget og det brevet som media baserte disse kuttforslagene på, var en øvelse som Politidirektoratet ga bl.a. Vest politidistrikt før statsbudsjettet ble lagt fram. Det var dermed en teoretisk øvelse og ikke gjenstand for realiteter i statsbudsjettet. Og som jeg sier, når det gjelder årets statsbudsjett – statsbudsjettet for 2017 – også når man ser forholdene i sum under denne regjeringen, har Stortinget aldri bevilget mer penger til politiet enn det man gjør i dag. Regjeringen prioriterer politiet, politiet er en budsjettvinner og politiet øker antall ansatte. Det er ikke grunnlag for å si noe annet enn det. Og så får vi komme tilbake til disse enkeltsakene i den grad det er nødvendig.

Irene Johansen (A) [14:57:47]: Når jeg går inn på nettsidene til Justis- og beredskapsdepartementet og ser på oppfølgingen etter 22. juli, står bl.a. samarbeid mellom beredskapsaktører som ett punkt, og så er det listet opp en del tiltak. Her går det ganske tydelig fram at man først og fremst har tenkt på samarbeid mellom politi og forsvar foreløpig, og at man spesielt har satt inn tiltak også innenfor politi og forsvar, mens 22. juli-kommisjonen jo peker på etatene som ikke fant hverandre 22. juli, at man må fokusere sterkere på samhandling mellom alle nødetatene, og det er jo det disse øvingssentrene som 22. juli-kommisjonen pekte på, har. Anerkjenner ministeren dette behovet?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:58:41]: Jeg ser absolutt behovet, og det oppfatter jeg også at mandatet ivaretar. Etter at forslagene er vurdert i samråd med berørte departement, vil jeg gi min endelige vurdering av saken. Når jeg hadde den lange gjennomgangen av tidsflyten, var det nettopp for å illustrere det poenget at det har vært en grundig, skikkelig behandling av denne saken, som vil munne ut i en endelig vurdering. Dette er ikke noe venstrehåndsarbeid, det må gjøres på en skikkelig og ordentlig måte. Vi søker kunnskap, og det gjør vi best ved å tilnærme oss det i samråd med bredt sammensatte faginstanser.

Irene Johansen (A) [14:59:32]: Jeg anerkjenner absolutt at man skal gjøre sånne ting grundig, og det ser det også ut til at man har gjort. Men tiden går, og det er vel ingen tvil om behovet for felles øvinger mellom nødetatene. På Forsvarets områder på Rygge i Østfold øver politiet, og alt ligger til rette for at også de andre nødetatene kan øve der sammen med politiet. Det er en sak som vi fra Østfold har tatt opp hvert år i forbindelse med budsjettet, og jeg lurer på: Vil ministeren nå ta et initiativ for å få etablert et slikt øvingssenter på Rygge – som en pilot og som en oppfølging av alle disse utredningene som ministeren henviser til?

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:00:18]: Jeg antar at representanten har forståelse for at jeg ikke kan stå og love det her og nå, men jeg ser på det som et innspill som jeg selvfølgelig tar med meg videre i arbeidet.

Jan Bøhler (A) [15:04:46]: Jeg takker for svaret. Dette er et veldig viktig punkt, for jeg opplever på nært hold at vi er bekymret for om vi når ut til dem det virkelig gjelder når det gjelder å forebygge radikalisering og rekruttering til terrornettverk. Vi kan invitere alle som er motiverte, til fine konferanser, lage handlingsplaner og alt sånt. Men hvis vi ikke greier å jobbe operativt og finne ut av hvilke ungdommer vi skal gjøre en innsats overfor, blir det mye generelt arbeid og lite som kan virke helt konkret.

Dette er alvor. Nå har det gått to år siden jeg tok opp dette i Stortinget. Da sa statsråden at han var i gang med et konkret endringsarbeid på dette punktet og nevnte en veileder, noe som statsråden nevner nå. Det har gått to år, og dette er alvor. Når som helst, dessverre, kan det skje noe, og noen kommer ut i denne faresonen. Jeg vil spørre om statsråden er enig i at det haster.

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:05:56]: Det er alltid bedre at ting går raskere enn at det går saktere. Jeg vil se nærmere på denne saken og finne ut av hvordan det ligger an. Jeg er selvfølgelig enig i motivet, og det er det aller beste. Jeg kan ikke her og nå gi noe tidspunkt for når ting er klart, men jeg kan love at jeg skal undersøke det og se hva jeg kan gjøre for å få fram veiledningen raskere.

Jan Bøhler (A) [15:06:34]: Jeg takker for tilleggssvaret og vil gjerne også vise til at jeg nå, senest i de seneste ukene, har fått henvendelser og hatt kontakt med forskjellige deler av politiet som forteller at det er veldig ulik oppfatning av hvordan dette skal forstås når man snakker med barnevernet i den ene eller andre bydelen i Oslo eller i den ene eller andre kommunen i landet. Det gjelder også for Nav-kontorene, det kan gjelde skoler osv. De oppfatter dette forskjellig, og det er et stort problem hvis man kan snakke godt med noen, men ikke med andre. Man har møter og snakker om en problemstilling, men man snakker bare generelt. Politiet har opplevd å bli oppringt etterpå av en som har vært med på et møte, og så blitt fortalt hva det egentlig handlet om.

Jeg vil bare si til det lovarbeidet man skal gå inn i, at formuleringene, slik som de står nå i de tre lovene som blir berørt, er så spesielle og presise at de kan tolkes veldig snevert.

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:07:47]: Jeg har forståelse for representanten Bøhlers engasjement i denne saken. Dersom det han gir uttrykk for og sier han selv har erfart, er representativt, synes jeg det er urovekkende og gir enda større grunn til å se nærmere på saken, raskt. Jeg tror vi også skal legge til grunn at dette er et stort og omfattende lovarbeid, som dermed, naturlig nok, tar tid og er juridisk utfordrende. Våre intensjoner er at vi skal kunne levere på dette så raskt det praktisk lar seg gjøre, men selvfølgelig innenfor de faglige kvalitetene som man også må ivareta.

Kirsti Bergstø (SV) [15:10:03]: Det er gledelig at justisministeren tar så tydelig stilling imot borgervern, særlig fordi partifeller tidligere har støttet borgervernlignende grupperinger, som f.eks. Odins soldater.

Innlegget jeg refererte til, er skrevet av Kent Andersen, et profilert medlem av Fremskrittspartiet, og sier noe om på hvilke premisser debatten foregår, og om hvilket menneskesyn som legges til grunn for de forslagene som fremmes. Om ikke justisministeren deler synet på å opprette halvmilitære grupperinger eller borgervern, har tidligere stortingsrepresentant Amundsen brukt alle anledninger til å fremme den samme problembeskrivelsen, nemlig et Europa i fullstendig kaos fordi islam er i ferd med å ta over, etterfulgt av påstander om at asylsøkere er voldtektsforbrytere, og forslag om DNA-registrering av asylsøkere.

Dette er ytterliggående konspirasjoner, og jeg lurer på om justisminister Amundsen inntar en annen holdning til menneskerettigheter og likeverd enn det tidligere stortingsrepresentant Amundsen har gjort.

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:11:14]: Jeg tror man skal være litt forsiktig med hvordan man velger å ordlegge seg når man refererer til tidligere såkalte sitater. Jeg legger til grunn – og har alltid lagt til grunn i mitt politiske liv – at rettsstaten er fundamental og skal være fundamental i Norge. Borgervern er ingen løsning, og det må man, hvis det skulle være tilløp til det, bekjempe.

Det som derimot er særdeles viktig, er at vi har et kvalitativt godt politi som skaper trygghet for alle norske borgere. Det har vi i Norge. Det viser tillitsundersøkelsen, og det ser vi av kvaliteten på politiets arbeid. Med nærpolitireformen gjør vi politiet enda bedre i stand til å levere gode polititjenester.

Dette er ikke en reell problemstilling i Norge i dag.

Kirsti Bergstø (SV) [15:12:16]: Når sentralisering er nærhet, blir det også en tydelig problemutfordring å beskrive hvordan en partifelle kan ha et så ekstremt syn som teksten det refereres til, viser, og store deler av innlegget framstår altså som noe som tidligere stortingsrepresentant Amundsen selv kunne ha skrevet, med unntak av delen om borgervern – i rettferdighetens og oppriktighetens navn. Men når profilerte medlemmer av et regjeringsparti tar til orde for voldelige grupperinger i statlig regi fordi det trengs for å kontrollere muslimer, er det alvorlig.

Da lurer jeg på hvordan justisminister Amundsen vil sikre at landets minoriteter skal ha tillit til – og oppleve – at deres rettssikkerhet ivaretas, når vi ser denne typen holdninger fra justisministerens eget parti.

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:13:15]: Et annet viktig prinsipp, fundament, for Norge er at vi også har ytringsfrihet. Det betyr at man har lov å ha mange ulike meninger – vi synes faktisk det er bra at det er åpent for at folk kan ha ulike meninger. Jeg har ingen interesse av å gå inn og analysere enkeltuttalelser, skriverier, på nettet eller andre steder som medlemmer av Fremskrittspartiet eller andre måtte komme med. Det er deres utmerkede rett å komme med det. Jeg vil også være en sterk forsvarer av ytringsfriheten, på samme måte som jeg er en sterk forsvarer av statens monopol på å bruke makt.

La oss konsentrere oss om det representanten opprinnelig stilte spørsmål om, som faktisk handler om at borgervern ikke er akseptabelt. Det er ikke noe jeg eller noen andre i regjeringen vil ta til orde for; det er rett og slett ikke et tema.

Sonja Mandt (A) [15:18:12]: Jeg takker for svaret.

Det finnes i dag flere ordninger – som statsråden også viser til – som kan iverksettes for å beskytte dem som utsettes for vold. Vi snakker her om kodene 6 og 7.

En annen ordning – som statsråden var lite inne på – er omvendt voldsalarm. Siden ordningen ble innført i 2013, har det per 1. januar 2017 kun vært ni saker der gjerningspersonen har blitt idømt dette, ifølge tall fra Politidirektoratet. Hva vil statsråden gjøre helt konkret for å sørge for at ordningen tas i bruk i større grad enn i dag?

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:18:45]: Jeg deler representantens syn, at en mer omfattende bruk av ordningen med omvendt voldsalarm også vil kunne avhjelpe situasjonen for den trusselutsatte. Det er fordi innføringen av denne ordningen er tosidig. På den ene siden er det forutsatt at bruk av omvendt voldsalarm for personer som er domfelt for brudd på kontaktforbudet, vil bedre sikkerheten til den som er utsatt for vold og trusler. Samtidig – på den andre siden – er intensjonen at byrden i trusselsituasjonen flyttes fra offer til overgriper, ved at det er den som utøver vold og trusler, som pålegges å bære alarmenheten og hindres i å bevege seg fritt.

Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at det per 1. januar 2017 var nedlagt påstand om omvendt voldsalarm i 14 saker. I åtte av disse sakene foreligger det rettskraftig dom. Både Riksadvokaten og Politidirektoratet har informert om ordningen til politidistriktenes ledelse. De tekniske løsningene, de juridiske problemstillingene samt erfaring med omvendt voldsalarm er flere ganger blitt presentert på samlinger for politidistriktene, voldsofferkoordinator, familievoldsetterforskere og påtaleledere.

Sonja Mandt (A) [15:20:01]: Jeg tror statsråden og jeg er enige om at det er viktig å ta vare på dem som er utsatt for vold. Er det andre tiltak som statsråden ser for seg, som enten kan settes inn for å sørge for at de blir enda tryggere, eller som kan settes inn mot voldsutøver? Ser statsråden for seg andre tiltak, som vi per i dag ikke har innført, men som vi kan tenke kan være aktuelle?

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:20:31]: Nei, jeg kan ikke på stående fot komme opp med noen nye tiltak. Men jeg er selvfølgelig åpen for gode innspill om tiltak som ivaretar den som er utsatt for trusler, og som dermed heller ikke er til hinder for at vedkommende kan ha en god livskvalitet, uten å ha trusler hengende over seg – samtidig som belastningen faktisk er på den som utøver trusler. Alle slike forslag vil jeg ta med meg, og jeg er veldig åpen for den type innspill.

Så er jeg også opptatt av at vi videre når det gjelder omvendt voldsalarm, sørger for å få ut informasjon om dette, slik at det også tas mer i bruk, for jeg deler absolutt representantens syn, at det er et tiltak som er meget bra, og som bør brukes i langt større grad.