Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:57:20] (komiteens leder og ordfører for saken): Et samlet storting har flere ganger påpekt viktigheten av at bruken av tvang må ned, og at de geografiske variasjonene må minskes. Likevel viser tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang går litt opp, og at det fortsatt er store geografiske forskjeller. Dette er i strid med tanken om at tvang kun skal brukes når det er helt nødvendig, og som en siste utvei.

For å møte dette har regjeringen styrket pasientenes selvbestemmelse og rettssikkerhet. I proposisjonen fremmes flere forslag fra NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Den viktigste endringen gjelder pasienter som har samtykkekompetanse. Disse skal nå gis en rett til å nekte behandling i det psykiske helsevernet.

Regjeringen har oppnevnt et nytt offentlig lovutvalg som har fått i oppdrag å foreta en samlet gjennomgang av tvangsregelverket i helse- og omsorgstjenesten. Utvalget skal særskilt se på ulike problemstillinger som NOU 2011:9 løftet, men hvor dette utvalget ikke gikk dypere inn i problemstillingene eller konkluderte.

Komiteen gjennomførte en høring hvor Landsforeningen We Shall Overcome påpekte at vi trenger en holdningsendring, og hvor proffene i Forandringsfabrikken påpekte at særlig barn og unge trenger å bli sett og hørt, og at tvang skader mye. Disse utsagnene støtter jeg helt opp om.

Formålet med psykisk helsevernloven er å sikre at gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det skal sikres at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientenes behov og respekten for menneskeverdet. Komiteen støtter en utvidelse og presisering av § 1-1. Det er viktig at det i formålet med loven kommer tydelig frem at det også er et overordnet mål å forebygge og begrense tvang.

Regjeringen foreslår å oppheve muligheten til å fatte tvangsvedtak mot pasienter som har samtykkekompetanse. Komiteen mener at dette vil styrke pasientenes selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet, og støtter dette. Det er viktig å understreke at den nye regelen ikke vil gjelde der pasienten utgjør en alvorlig fare for andres liv og helse, eller der det foreligger overhengende fare for selvmord. Det vil være et behov for god opplæring og veiledning i hvordan de nye reglene skal forstås.

Gjeldende bestemmelse i psykisk helsevernloven § 3-9 regulerer retten til å uttale seg før det fattes vedtak om etablering, opprettholdelse og opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Komiteen støtter en tydeliggjøring av at pasienten også har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om gjennomføringstiltak etter lovens kapittel 4.

Komiteen støtter å lovfeste en plikt til å rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell før det treffes vedtak om behandling uten eget samtykke, da dette kan bidra til en kvalitetssikring av vedtaket. En tydeliggjøring kan også legge til rette for en bred vurdering utover det medisinskfaglige, og at flere begrunnede meninger kan komme frem.

Komiteen støtter forslaget om at det skal fattes vedtak dersom pasienten motsetter seg tiltak om skjerming.

Komiteen støtter videre forslaget om å skjerpe lovens krav til begrunnelse for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke. Begrunnelsen for et tvangsvedtak er ofte en forutsetning for at pasienten kan bruke sin klagerett, og en god begrunnelse er også vesentlig når klageinstansen skal behandle en klage.

Komiteen støtter også kravet til evaluering ved bruk av tvang og skjerming sammen med pasienten når tiltaket er opphørt. Bruk av tvang oppleves som en påkjenning og en krenkelse, og det er derfor viktig at pasienten får gjennomgå og sette ord på det han eller hun har opplevd. Journalføring av pasientens syn på iverksatte tiltak vil gi et bedre grunnlag for tilpassede tiltak ved eventuelle senere episoder. En slik gjennomgang vil også kunne gi kunnskap og utvikling i institusjonen.

Komiteen støtter at den obligatoriske undersøkelsestiden før det fattes vedtak om tvangsmedisinering, forlenges fra tre til fem døgn. Ved å forlenge kravet til undersøkelsestid legges det til rette for et bedre beslutningsgrunnlag, som igjen kan gi økt mulighet til å oppnå frivillig behandling.

Bruk av tvang er et alvorlig inngrep mot dem det gjelder. Juridisk bistand ved etablering av tvang kan medføre reduksjon i antall tvangsvedtak. Komiteen slutter seg derfor også til forslaget om å gi rett til fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved klage til Fylkesmannen over vedtak om behandling uten eget samtykke.

Ingvild Kjerkol (A) [11:02:43]: Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer i psykisk helsevernloven som skal gi pasientene i psykisk helsevern økt selvbestemmelse og bedre rettssikkerhet. Saksordføreren redegjorde fyldig for de foreslåtte endringene, og det er en samlet komité som slutter seg til regjeringens forslag til endringer i lovverket. Jeg vil derfor ikke bruke tid på å kommentere de konkrete forslagene paragraf for paragraf.

Arbeiderpartiet vil, sammen med hele resten av komiteen, uttrykke bekymring for at tallene fra Helsedirektoratet viser at bruken av tvang går litt opp, og at det fortsatt er store geografiske variasjoner i bruken av tvang. Tvang er jo en alvorlig inngripen i enkeltmenneskets … (representanten ler) – President, jeg har fått progressive briller – jeg må bare beklage, det er ikke meningen å le.

Vi som politikere må sørge for at lovverket sikrer enkeltindividets integritet og styrker helsetjenestens mulighet til å gi hjelp og behandling. Vi må være ydmyke overfor det faktum at dette er mennesker med stort behov for behandling for å greie livet sitt. Psykisk helsevernlovens regler om frihetsberøvelse og bruk av tvang overfor mennesker med psykiske lidelser må utformes og praktiseres slik at det ikke kommer i konflikt med grunnleggende menneskerettslige regler om bl.a. retten til vern av personlig frihet og integritet.

Den viktigste endringen som foreslås, gjelder pasienter som har samtykkekompetanse. Disse skal nå gis en rett til å kunne nekte behandling i det psykiske helsevernet. Arbeiderpartiet har, sammen med Senterpartiet, presisert i merknads form i innstillingen at flere høringsinstanser viser til at en modell som går ut på at en pasient med en alvorlig psykisk lidelse skal kunne nekte å ta imot tilbudet fra hjelpeapparatet, kan medføre alvorlige helsemessige konsekvenser for pasienten. Flere høringsinstanser peker på at forslaget kan føre til at noen pasienter kommer sent i gang med behandling hvis helsetjenesten ikke lykkes med annen oppfølging på frivillig basis.

Det er viktig at man følger utviklingen i tjenesten når det gjelder endringer i rammene for tvangsbruk. Også hvis det gir utslag for pasientens behandling og framdrift i behandlingsforløpet, er det uheldig. Derfor foreslår vi sammen med Senterpartiet å be regjeringen sørge for en følgeevaluering av endringene i psykisk helsevernloven og se til at de nye reglene ikke fører til mer tvang i tjenesten, men til effektiv behandling for den enkelte.

Regjeringen har oppnevnt et nytt offentlig utvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Det støtter vi fullt ut og ser fram til en videre forbedring for denne pasientgruppens behov og hjelpebehov.

Jeg skal øve på brillene til neste innlegg!

Ingvild Kjerkol (A) [11:06:07]: Ja, jeg tar herved opp forslaget vi har fremmet sammen med Senterpartiet.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:06:16]: – Progressive briller blir en vane etter en stund, kan jeg roe representanten med!

Et samlet storting har i mange år hatt et samlet mål om at tvangsbruken innen psykisk helse skal ned, og at geografiske forskjeller må reduseres. Det er ikke noe grunnlag for at det skal være slike geografiske forskjeller. Tall fra Helsedirektoratet tyder på at bruken av tvang går litt ned, og at det fortsatt er geografiske forskjeller, noe som er i strid med det som har vært det tverrpolitiske målet. Å styrke pasientenes selvbestemmelse og rettssikkerhet er viktige elementer i arbeidet med å skape et helsevesen der pasienten blir den sentrale og viktigste parten.

VG har også den høsten som var, vist mange pasienthistorier og satt et utrolig viktig tema på dagsordenen, og jeg synes det er vond lesning. Kristelig Folkeparti er, som resten av komiteen, opptatt av at frivillighet er hovedprinsippet i pasientbehandling. En samlet komité er bekymret over at tvang og beltelegging fortsatt er et så stort problem, til tross for at det i mange år har vært fokusert på utfordringene, og på at det har vært store mangler i rapporteringene og i kontrollsystemer, noe som VGs reportasjer også viste, dessverre.

Når vi diskuterer denne saken om lovendring, er det også viktig å si at det er veldig mange flotte folk som jobber ute i Helse-Norge med akkurat disse utfordringene, og som ikke ønsker å bruke tvang som en lett løsning. Derfor er det viktig at helsevesenet og vi som lovgivere har en god dialog om dette vanskelige temaet og får en forklaring på hva som må legges til rette for at vi sammen kan finne gode løsninger. For det er sterkt, og det var sterkt, under høring å møte pasienter og brukere som setter ord på hva som skjer med en når en blir utsatt for tvang, hvordan det oppleves, og hvordan det kan prege et helt liv etter å ha erfart at det har blitt brukt tvang mot en. De roper etter en holdningsendring og at vi tar på største alvor at det skjer noe med en over lang tid når en blir utsatt for tvang.

Kristelig Folkeparti er glad for at en samlet komité står bak regjeringen i dette lovforslaget om å ta en samlet gjennomgang av tvangsregelverket, og at en i alle helseinstitusjoner som jobber med mennesker med psykiske lidelser, ser på holdninger og på hvorfor det brukes tvang. Kristelig Folkeparti er også glad for at et samlet storting skjerper lovens krav til begrunnelse for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke, samtidig som komiteen støtter kravet om evaluering av bruk av tvang og skjerming sammen med pasienten, når tiltaket har opphørt. Det at pasientene sammen med de som har utført dette oppdraget, faktisk evaluerer etterpå, tror jeg er utrolig viktig for å få kunnskapen opp og fram.

Av samtlige sykdommer i vårt land fører psykisk sykdom til flest tapte leveår, og derfor er det bra at regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har satset mye på psykisk helsevern. Men vi er langt fra i mål. Derfor tenker Kristelig Folkeparti at det er bra at vi også tar opp lov- og regelverket rundt dette viktige arbeidet og får det stadig bedre.

Jeg tar med dette opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet sammen med Venstre.

Kjersti Toppe (Sp) [11:10:22]: Senterpartiet støttar forslaga til endring i psykisk helsevernlova, «økt selvbestemmelse og rettssikkerhet».

Vi har drøfta ein del av endringsforslaga sidan det var fleire av høyringsinstansane som hadde delte meiningar om ein del av forslaga, og det er i all hovudsak to av dei innlegget mitt vil handla om. Dei andre endringane, som eg ikkje nemner, er vi for utan atterhald.

Departementet skriv sjølv i proposisjonen at det å innføra ein slik kompetansebasert modell for tvungent psykisk helsevern reiser ein del vanskelege spørsmål, og fleire av høyringsinstansane viser til at det å innføra ein modell som går ut på at ein pasient med alvorleg psykisk liding kan nekta å ta imot tilbod frå psykisk helsevern, kan få alvorlege helsemessige og velferdsmessige konsekvensar for pasienten. Det må vi òg vera innstilte på. Forslaget kan føra til at nokon pasientar kjem seinare i gang med behandling dersom helsetenesta ikkje lukkast med anna oppfølging på frivillig basis, og det kan bety dårlegare behandlingsutsikter og redusert livskvalitet på sikt for desse pasientane. Ei anna innvending mot modellen er at det kan føra til auka bruk av vilkåret om at pasienten utgjer ein fare for andre, altså auka bruk av tvang og ikkje mindre. Det er grunnen til at Senterpartiet og Arbeidarpartiet har fremja forslag om å evaluera dei endringane som no vert føreslått, nettopp for å sjå til at dei ikkje fører til meir tvang i tenestene.

Det andre forslaget som eg vil nemna, er om å evaluera og sjå på tvangsbruken spesielt, forslaget om å auka den obligatoriske undersøkingstida før det vert fatta vedtak, frå tre til fem døgn. Vi synest det er bra at regjeringa har redusert det frå seks døgn til fem døgn. Seks døgn var det som Paulsrud-utvalet føreslo, men det er ein auke frå tre til fem døgn. Det er viktig at det framleis skal kunna gjerast unntak bl.a. dersom pasienten kjem til institusjonen osv., og det er òg viktig at helsetenestene vert opplærte i korleis den nye regelen skal praktiserast. Men det er alvorleg, synest eg, når både Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn i si høyringsfråsegn skriv at auka undersøkingstid kan føra til meir bruk av tvang, inkludert forverring av pasientens tilstand og lengre opphald i institusjon. Difor vil eg oppmoda helse- og omsorgsministeren om å følgja dette tett ute i helsetenestene etter at den nye lova har vorte implementert. Sjølv om vårt forslag om ei følgjeevaluering ikkje får fleirtal, håper eg at ein ser på nettopp desse tinga, for det siste eg ønskjer at denne lovendringa i dag skal bidra til, er meir tvang ute i tenestene.

Dag Helge Frøisland (V) [11:14:53]: Evidensbasert medisin bygger på tre sentrale søyler: vitenskapelighet, helsepersonells kunnskap og erfaring og ikke minst pasientens egen kunnskap og erfaring. Venstre har lang tradisjon for å ivareta folk først. Styrking av pasientens selvbestemmelse og rettssikkerhet er sentrale og viktige elementer i arbeidet med trygge helsetjenester til pasienten.

Venstre har tidligere tatt til orde for en bred utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren. I Dokument 8:90 S for 2015–2016, som ligger til behandling i komiteen, foreslås det at man nedsetter et bredt sammensatt offentlig utvalg som skal utrede bruken av tvang i hele helse- og omsorgssektoren, herunder psykisk helse, rusomsorg, demensomsorg og barnevern. Venstre foreslår at det må etableres et mer effektivt system for registrering og innrapportering av bruk av tvang i alle deler av helse- og omsorgssektoren. Det synes å være et prekært behov for at dette gjennomføres snarest, og Venstre er derfor glad for at det ble funnet rom for ekstrabevilgninger på statsbudsjettet for å framskynde dette viktige arbeidet. Statsråden redegjorde for dette arbeidet før jul.

Økt brukermedvirkning er en viktig nøkkel for å redusere bruk av tvang både i og utenfor institusjon. Vi viser til at Paulsrud-utvalgets flertall foreslo at antatt samtykke skal være et vilkår for bruk av tvang etter psykisk helsevernlov. Det er delte meninger hos høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget. Departementet har ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å foreslå at antatt samtykke bør gjelde som et absolutt vilkår for å bruke tvang etter psykisk helsevernlov.

Vi anerkjenner at det kan være svært vanskelig i klinisk hverdag å ta stilling til dette vilkåret. Samtidig mener vi at det bør la seg gjøre gjennom egenerklæringer, pasientens tidligere uttrykte ønsker, individuelle planer, mv. Mindretallet i komiteen mener derfor at det bør ligge til grunn for tvang i psykisk helsevern at det skal være sannsynlig at pasienten ville ha samtykket til helsehjelpen dersom vedkommende hadde hatt beslutningskompetanse, og at dette bør være et vilkår som inntas i loven.

Vi tør minne om Oviedo-konvensjonen, Europarådets bioetiske konvensjon, artikkel 9, som Norge er folkerettslig bundet av, som stiller krav om at det skal tas hensyn til pasientens tidligere uttrykte ønsker. Vi ber også Stortinget ta til etterretning at «antatt samtykke gjelder i pasient- og brukerrettighetsloven», og at det derfor bør være en selvfølge at mennesker med psykisk lidelse også skal ha denne rettigheten.

Vi mener at antatt samtykke for personer som mangler beslutningskompetanse, vil styrke den reelle betydningen av erklæringer og pasientens uttrykte meninger når tvang vurderes, og det er bakgrunnen for Venstres forslag om å ta dette inn som et vilkår i loven. Vi er glad for at Kristelig Folkeparti også ønsker å stille seg bak dette.

Statsråd Bent Høie [11:17:56]: Bruk av tvang i psykisk helsevern har fått stor oppmerksomhet. Kritikken retter seg først og fremst mot manglende etterlevelse av regelverket.

Som jeg redegjorde for i Stortinget 7. desember i fjor, har jeg satt i verk en rekke tiltak for å sikre at tvang bare brukes innenfor rammene av lov om psykisk helsevern. Jeg har også tatt grep for å bedre rapporteringen av tvangsbruk.

Paulsrud-utvalget foreslo endringer i regelverket om bruk av tvang i psykisk helsevern. De anbefalte også at flere problemstillinger skulle utredes nærmere. Derfor har vi satt ned et lovutvalg som nå gjennomgår og reviderer tvangsregelverket for hele helse- og omsorgssektoren, ikke bare innenfor psykisk helsevern. Utvalget skal levere sin innstilling høsten 2018.

I lovforslaget som skal behandles i dag, har vi fulgt opp en rekke av Paulsrud-utvalgets forslag om økt selvbestemmelse og styrket rettssikkerhet for pasienter i psykisk helsevern.

Behandling mot pasientens vilje er et sterkt inngrep i menneskers integritet. Utgangspunktet om at behandling skal være frivillig, gjelder også for pasienter i psykisk helsevern. Jeg mener likevel at loven fortsatt må gi begrenset adgang til å behandle pasienter med alvorlige psykiske lidelser selv om de ikke ønsker det.

I én situasjon foreslår vi imidlertid å utvide pasientens selvbestemmelse: Pasienten skal få bestemme om de vil ta imot tilbud om behandling forutsatt at de har samtykkekompetanse, at det ikke er nærliggende fare for pasientens eget liv, og at det ikke er nærliggende fare for andres liv eller helse.

Pasienten skal også få rett til å takke nei til at behandling settes i gang. De vil også få rett til å avslutte behandling. Dermed får de, i større grad enn i dag, rett til å ta beslutninger som kan framstå som en utfordring og som ufornuftige for både behandlere og pårørende.

Vi har lagt avgjørende vekt på at endringen ivaretar prinsippene om selvbestemmelse og ikke-diskriminering. Disse prinsippene er lagt til grunn i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som Norge har sluttet seg til.

Jeg skjønner dem som er bekymret for at endringen skal få konsekvenser for helsen og velferden til personer med alvorlige psykiske lidelser. Helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag å lage en veileder til lovendringen. På denne måten skal vi sikre at de nye reglene blir riktig praktisert.

Vi foreslår også endringer for å styrke pasientens rettssikkerhet:

• Det skal fattes vedtak når pasienten motsetter seg skjerming, altså ikke bare når skjermingen har vart i 12 eller 24 timer.

• Den obligatoriske undersøkelsestiden som må gå før tvangsmedisinering kan settes i verk, utvides fra tre til fem dager. Det vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om tvang er nødvendig. Vi viderefører unntaket fra obligatorisk undersøkelsestid når pasienten vil få vesentlig helseskade ved utsettelse, eller når pasienten allerede er godt kjent av institusjonen.

• Faglig ansvarlig skal rådføre seg med annet helsepersonell før behandling uten eget samtykke – f.eks. tvangsmedisinering – settes i gang.

• Pasienter skal få gratis advokat i inntil fem timer når de vil klage til Fylkesmannen på vedtak om behandling uten eget samtykke.

• Vi skjerper kravene til begrunnelse for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Det vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om vilkårene for bruk av tvang er oppfylt.

• Bruk av tvang skal evalueres sammen med pasienten. Pasienten skal tilbys minst én samtale hvor han eller hun får beskrive hvordan de opplevde bruken av tvang. Dette vil også bli journalført og dermed være grunnlag for vurdering av pasientens syn på tvang hvis pasienten kommer tilbake igjen i helsetjenesten.

Det er svært viktig at pasientens rett til selvbestemmelse ivaretas, så langt det er forsvarlig. Tvang skal bare brukes når det er helt nødvendig, og bare i situasjoner der lovgiver har tillatt det. Jeg er derfor glad for at en samlet komité har sluttet seg til regjeringens forslag til lovendringer for å utvide pasientens rett til selvbestemmelse, men også for å bedre pasientens rettssikkerhet i de tilfellene tvang blir brukt.