Svein Harberg (H) [11:51:27] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke for godt samarbeid i komiteen. Det har for så vidt ikke vært så vanskelig å samarbeide, for dette er en sak som alle partiene i komiteen har vært enige om og kjempet for på forskjellige måter og på forskjellige tidspunkt. Da er det godt når en kan samles i en sak og få ting på plass.

Kunstnerøkonomi er et krevende politikkfelt å arbeide med. Vi arbeider med tiltak og ordninger som skal ta vare på kunstnere i forskjellige faser av sin utvikling, vi skal gi dem mulighet til å komme videre, vi skal stimulere til at kunstnere vil drive på med sin virksomhet og dermed berike våre liv, og vi skal være med og skape et grunnlag for en god framtid.

Mange kunstnere gjør det på en god måte, mange får en «flying start» av forskjellige grunner, mange kommer inn under systemer som hjelper dem videre, men en god del opplever at på et punkt i karrieren sin, så stopper det litt opp. De tar sin utdannelse, de lærer mye, og nyhetens interesse kan ofte være gjeldende, og så kommer de til en fase der de må bevise mer, der hverdagen innhenter dem med hensyn til å leve av dette. Hvordan skal vi da hjelpe dem videre? Det har vært diskutert i flere runder, og forslaget som nå ligger i denne saken, eller som lå i Dokument 8-forslaget, var altså:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en kunstnerassistentordning kan innføres og organiseres, samt vurdere hvilket organ som på best måte kan forvalte en slik ordning, og komme tilbake til Stortinget».

Det har vært en utvikling underveis i denne saken. I budsjettforhandlingene ble det slik at det rett og slett ble lagt inn penger til en kunstnerassistentordning – 4 mill. kr – og det betyr at en allerede da har initiert en oppstart og – skal vi kalle det – en pilotperiode. For det er utfordringer med hvordan det skal innrettes. Hvordan skal vi få etablerte kunstnere til på en god måte å ta nye inn sammen med seg? Hvordan skal utbetalinger skje? Hvem skal det treffe? Det blir veldig viktig at vi nå får en treffsikker ordning. Det er det viktigste vi kan gjøre med kunstnerlønnsordningene, at det treffer dem det gjelder, dem det skal treffe, og at det virkelig gjør det vi vil, hjelper dem videre.

Jeg snakker ofte med kunstnere, og så spør jeg om det er sånn at de helst ville bare hatt statlig lønn. Jeg tror jeg kan si at samtlige sier nei, de vil jo helst greie seg på egenhånd, men det er godt å få hjelp underveis. Det er det vi må få til. Det er det en slik ordning skal bidra til, den hjelpen underveis, og samtidig få andre kunstnere som er mer etablert, til å være med å inspirere, gi gode råd og vise hvordan en hverdag må håndteres fordi det er mange ting som skal håndteres i hverdagen.

En treffsikker ordning som vi kan evaluere og si at dette var måten å gjøre det på, og som kanskje også kan være modell på andre områder. Det er viktig med nytenkning, det er viktig å tenke nye måter å hjelpe norske kunstnere og norske kulturarbeidere til en hverdag der de kan leve av virksomheten sin. Den utfordringen vet jeg at statsråden tar, det har statsråden også sagt i svarbrev til komiteen, og det er bra. Nå har vi fått en litt kjappere start enn da saken ble fremmet, det er bra, og i dag er vi glad for at den ordningen er på plass, og at alle kan samle seg om det.

Jorid Holstad Nordmelan (A) [11:55:55]: Offentlig støtte og gode rammevilkår for kunst og kultur er en viktig investering i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker samfunnet vårt. Regjeringens utredning om kunstnerøkonomi fra 2015, Kunstens autonomi og kunstens økonomi, av det såkalte Skarstein-utvalget, dokumenterer at billedkunstnere er en yrkesgruppe med dårlig inntektsutvikling, og at de ofte er i en sårbar økonomisk situasjon. I utredningens mandat ble man bedt om å vurdere tiltak som kan bidra til å styrke næringspotensialet og etterspørselsperspektivet for kunstnere, samt øke entreprenørskapet, herunder tilrettelegging for kunstnere i etableringsfasen.

Arbeiderpartiet ønsker å følge opp utvalgets anbefalinger, og derfor har vi foreslått en kunstnerøkonomireform der man over år trapper opp bevilgningene til de eksisterende stipendordningene samt innfører nye grep som kan styrke kunstnernes evne til å leve av egen kunst. Det vil være en sentral prioritet i vår kulturpolitikk også framover.

En styrking av eksisterende virkemidler samt opprettelse av kunstnerassistentordningen er en grundig satsing på kultur og næring ved at man styrker kunstneres mulighet til å leve av arbeidet sitt samt mulighetene til å overføre kunnskap og nå nye marked. Dette perspektivet er dessverre fraværende i regjeringens kulturpolitikk, og det til tross for at en samlet opposisjon i flere år har bedt om en opptrapping og oppretting av kunstnerassistentordningen spesielt. Høyre og Fremskrittspartiet har holdt igjen i regjering. Heldigvis fikk opposisjonen i budsjettet for i år flertall for sitt forslag ved at Venstre og Kristelig Folkeparti sto på sitt i budsjettforhandlingene. Nå blir det endelig kunstnerassistentordning.

En kunstnerassistentordning er et presist tiltak som direkte vil kunne øke inntektsmulighetene og tilrettelegge for kunstnere i etableringsfasen, samt øke produksjonsmulighetene og inntektsmulighetene for kunstnere som får tilgang på assistent. Opprettelse av ordningen kan bidra til å fange opp og utvikle nye talent innenfor billedkunstfeltet til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, og det kan bidra til å profesjonalisere og øke produksjonsmulighetene for begge parter.

Arbeiderpartiet er fornøyd med at et samlet storting nå ber regjeringen komme til Stortinget med et konkret forslag til innretning og opprettelse av kunstnerassistentordningen, og disse medlemmene peker på at arbeidet med det på ingen måte trenger å ta tid og forventer en sak til Stortinget med forslag til innretting og innføring senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2017.

Hanne Thürmer (KrF) [11:58:48]: Det har lenge vært dokumentert at billedkunstnernes økonomi er krevende. Regjeringens utredning om kunstnerøkonomi fra 2015, Kunstens autonomi og kunstens økonomi, dokumenterte dette til fulle.

Hverdagen er preget av lite forutsigbar inntekt og inntekten som kommer, er i tillegg ofte svært lav. Den gjennomsnittlige kunstneriske inntekten var så lav som 96 000 kr i 2015 – det hadde gått ned 9,5 pst. fra året før. Det er altså liten tvil om at det er behov for tiltak for å støtte opp om denne gruppen. Fattigdom og vanskelige boforhold er sterkt overvurdert som inspirasjon, men er en klar risiko for å slutte som bildende kunster til fordel for tryggere kår.

Unge Kunstneres Samfund har gjennom flere år jobbet for å etablere en assistentordning for billedkunstnere. Dette har Kristelig Folkeparti sammen med de andre forslagsstillerne støttet. Jeg er veldig glad for at det nå er et samlet storting som støtter å innføre denne gode og målrettede ordningen.

Kunstnerassistentordningen er etter vår mening en modell som vil bidra til både erfarings- og kompetanseoverføring mellom de etablerte og de nyutdannede kunstnere. Det vil gi profesjonalisering og produksjonsmuligheter samt bidra til å styrke inntektsmulighetene for begge parter, slik det skrives i forslaget. En slik assistentordning kan fange opp og utvikle nye talenter innen billedkunstfeltet. Dette vil ikke bare styrke kunstnerne, men også kunsten og kunstopplevelsene.

Ordningen vil gi nyetablerte kunstnere mulighet til å jobbe som assistent for en mer etablert kollega. Dersom begge parter skal få optimalt utbytte av ordningen, bør den nyutdannede og den mer etablerte kunstneren i samarbeid kunne søke om midler.

Kristelig Folkeparti har i flere av sine alternative budsjetter foreslått midler til opprettelse av en slik ordning, og vi er glad for at vi fikk på plass 4 mill. kr i budsjettavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det burde tilsi at et nærmere forslag om innretning og innføring vil komme raskt, og vi legger til grunn at innretning for ordningen etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.

Ivar Odnes (Sp) [12:01:14]: Sidan Senterpartiet ikkje er representert i familie- og kulturkomiteen, la meg fyrst få nytta høvet til å takka forslagsstillarane frå dei tre partia som har fremja dette forslaget, som endeleg ser ut til å verta ein realitet.

Som innstillinga til saka er, deler Senterpartiet intensjonen i representantforslaget, og vi har som nemnt lagt inn løyvingar til oppretting av kunstnarassistentstillingar i vårt alternative budsjettforslag både for i fjor og for inneverande år. Det er ei kjensgjerning at kunstnarøkonomien har hatt ein nedgang og vore under press i mange år. Dette er godt dokumentert i rapportar og utgreiingar. Politisk må mange parti dela på ansvaret for dette. Enger-utvalet slo fast at kunstnarføremål var det området på det statlege kulturbudsjettet som hadde svakast vekst i perioden frå 2005 til 2013. Skarstein-utvalet kunne i sin rapport visa til ein realnedgang frå 2006 til 2013. Det er openbert behov for å lyfta denne problemstillinga høgare og vurdera verkemiddelapparatet for å snu den negative trenden.

Overgangen frå utdanning til å etablera seg som yrkesutøvar er krevjande. Det kjenner ein frå mange bransjar. Mange nyutdanna lærarar møter praksissjokket. Nyutdanna kunstnarar opplever også ofte eit slikt praksissjokk. Det er klart at det er krevjande å konsentrera seg om kunstnarisk utvikling når rammeverket rundt er skjørt, og ein gjerne må spe på med andre inntekter for å overleva økonomisk. Eg merkar meg dessverre at fråfallsproblematikken ikkje berre gjeld yrkesfagelevane i vidaregåande opplæring, men også biletkunstnarar.

Ved å etablera ei slik assistentordning kan ein bidra positivt til at unge kunstnarar tør å satsa og finna fotfeste i yrket sitt. Det er vanskeleg å livnæra seg som kunstnar. Det er vanskeleg for unge kunstnarar å etablera seg. Senterpartiet er einig med forslagsstillarane i at ei kunstnarassistentordning vil kunna bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdanna kunstnarar som vil vera av stor verdi for båe partar. Senterpartiet er som kjent oppteken av læring i praksis og lærlingordning i fagopplæringa, og på mange måtar har ideen om ei kunstnarassistentordning klare parallellar til lærlingordninga – ei overgangsordning mellom studium og yrkesliv der unge kunstnarar som kjem frå kunsthøgskulane, får moglegheit til å profesjonalisera seg i praksis hjå ein etablert kunstnar og på den måten gå i lære, både kunstnarisk og når det gjeld å sanka kunnskap om det å driva eiga verksemd.

Sjølv om omfanget i dag er avgrensa, truleg på grunn av svak økonomi, er det å ta inn assistentar for kunstnarar ein hundreår lang tradisjon, minst, kanskje spesielt innanfor biletkunst. Dei store meistrane hadde fleire som i sin tur vart ruvande størrelsar – for å dra parallellane til lærlingordninga vidare. Så det er grunn til å tru at ordninga vil føra til ein vinn-vinn-situasjon, der dei etablerte kunstnarane som tek imot ein kunstnarassistent, også vil tena på ordninga ved at det gjer det mogleg å tilsetja ein assistent og på den måten også utvida produksjonen og styrkja økonomien i si eiga verksemd.

Det er gledeleg at forslaget som ligg til votering, vert støtta av eit fleirtal, og at budsjettforliket inneber ein fyrste start på vegen mot ei permanent ordning. Senterpartiet er fornøgd med at eit samla storting i dag ber regjeringa setja i gang arbeidet med å innretta ordninga i tråd med intensjonane i innstillinga.

Sveinung Rotevatn (V) [12:05:24]: Kunstnarøkonomi har Stortinget alltid vore oppteke av. Nokon av dei mest betente konfliktsakene i denne salen på 1800-talet og også ut på 1900-talet handla faktisk om nettopp statsstipend til kunstnarar. No er det heldigvis ikkje så spissa problemstillingar vi diskuterer lenger, i alle fall ikkje kva for enkeltkunstnarar som skal få støtte, men politikken rundt kunstnarøkonomi er framleis viktig. No blir den av og til gjort til ein hoggestabbe av enkelte at desse kunstnarane må klare å leve av det folk vil betale dei for å gjere, og ikkje det Stortinget vil betale dei for å gjere. Eg trur vi skal ha med oss i så måte at både kultur og kunst er viktige fellesgode, og også at det kanskje er få, om noko, område på agendaen til Stortinget der ein får så mykje igjen for så små midlar. Berre for å ta ein illustrasjon frå arbeids- og sosialkomiteen, der eg sit, så aukar i år utgiftene til alderspensjon åleine med meir enn heile størrelsen på kulturbudsjettet – ikkje det at ein ikkje får mykje igjen for alderspensjonen, i alle fall dei som mottek den.

Venstre er for å etablere ei kunstnarassistentordning. Det har vi vore lenge, og difor var vi også veldig glade for at vi i budsjettforhandlingane i haust fekk gjennomslag for at ein skal etablere ei slik ordning. Det var ein viktig siger for oss, og vi er glade for at vi har med oss våre borgarlege samarbeidsparti på laget.

Så er sjølvsagt 4 mill. kr ein beskjeden sum, iallfall til å begynne med, men vi håpar, som komitéleiaren sa, at vi no skal hauste nyttige erfaringar gjennom eit pilotprogram og sjå korleis vi kan etablere og utvikle denne ordninga på best mogleg måte. Til liks med tidlegare talarar ser vi fram til at regjeringa kjem tilbake til Stortinget så fort som mogleg med detaljane rundt det.

Det å ha ei kunstnarassistentordning for det visuelle kunstfeltet, som vi er i gang med her i første omgang, vil bidra til svært viktig erfaringsoverføring mellom etablerte kunstnarar og framtidige kunstnarar, både fagleg sjølvsagt og også når det gjeld det å lykkast i marknaden, og det må eg seie personleg at eg trur kanskje er noko av det viktigaste ein kan få med seg i denne erfaringsutvekslinga. Kunstnarar er no ein gong slik at dei tenkjer først og fremst kunst og det å utvikle seg og kunsten sin, men eg trur vi alle er einige om – og det er dei vel sjølve også etter kvart einige om – at ein også må klare å lykkast der ute, og tenkje over ting som ein kanskje ikkje har tenkt så mykje over når ein har teke utdanning og utvikla seg, korleis ein utviklar noko som kan nå eit større publikum, korleis ein når ut til det publikummet, og korleis ein kan tene pengar på det i tillegg. Så for dei som er opptekne av at kunstnarar skal klare å stå på eigne bein – og det er også vi – trur eg at nettopp det å få i gang ei slik erfaringsoverføring er viktig for å nå det målet, at kunstnarassistentar som jobbar i tett samarbeid med etablerte kunstnarar, etter kvart kan få nettopp den erfaringa, dei verktøya dei treng for å lykkast med å stå på eigne bein så langt som det er mogleg.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:09:08]: Jeg vet ikke om det er så mye å legge til i denne saken. Her er det full enighet, og det er gledelig.

Regjeringen ønsker å tilrettelegge for en politikk som bidrar til at flere kunstnere og kulturgründere kan leve av egen kunst og egen kulturvirksomhet. Kunstnerassistentordningen styrker entreprenørskap blant visuelle kunstnere, noe som er etterlengtet på et felt som har få andre inntektskilder enn offentlig støtte.

Tiltaket vil kunne løfte samtidskunstscenen i Norge opp på et mer produktivt og profesjonelt nivå. Det vil også være naturlig å se det i sammenheng med regjeringens arbeid for et mer bærekraftig kulturliv. Derfor har jeg svart Stortinget at jeg er veldig positiv til dette forslaget, og at regjeringen er i gang med å se på hvordan vi kan få iverksatt og fulgt opp enigheten i budsjettforliket fra før jul.

Vi har allerede kommet godt i gang med det arbeidet, så når Arbeiderpartiet ønsker at man skal komme tilbake i RNB med en orientering om arbeidet, og komme tilbake til Stortinget, kan jeg allerede nå melde om at vi har i tildelingsbrev til Kulturrådet for 2017 bedt Norsk kulturråd utarbeide forslag om organiseringen av tiltaket, basert på Venstres forslag og det forliket som kom i høst, som var veldig godt, og som man sluttet seg til. Det er Kulturrådet i full gang med å arbeide med. Jeg er spent på forslaget som de vil legge frem for departementet før igangsettelse.

Det er all grunn til å tro – som også Venstres representant sier – at det foreløpig er små summer, og at det vil ha karakter av en pilotprosjektordning. Det er viktig å prøve det ut. Som komitélederen sa fra talerstolen: Det blir en treffsikker ordning. Det er vi alle opptatt av, det må nå frem til de kunstnerne som har behovet, sånn at de får realisert det de jobber med, og at det faktisk treffer kunstnerne på en riktig måte og er et godt tiltak. Derfor jobber vi videre med en mer permanent løsning. Så blir det likevel spennende å se hvilke erfaringer vi kan høste fra det pilotprosjektet, og hva vi kan få ut av de 4 mill. kr som allerede er vedtatt.

Jeg er glad for at Stortinget er enig om dette, og jeg ser frem til at dette er tiltak som vil komme kunstnerne til gode, og som de vil få stor nytte av.