Svein Roald Hansen (A) [16:13:02]: Jeg synes denne saken er i samme kategori som den forrige – at den bør få noen gode ord med på veien selv om det er enstemmighet bak innstillingen.

Dette er den avtalen som kom ut av WTO-forhandlingene på Bali i desember 2013 – et lite skritt framover i forhandlinger som har vært fastlåst i flere år, og forhåpentligvis et bidrag til å bringe flere utviklingsland inn i den globale verdikjeden som moderne handel består av.

Hovedmålsettingen med avtalen om handelsfasilitering er å legge til rette for enklere, raskere og billigere handel. Prosedyrer og regler for grensepassering skal standardiseres, forbedres og forenkles. Dette skal gi mer åpenhet og informasjon, færre skjemaer, kortere køer, mindre byråkrati og mindre korrupsjon.

Avtalen har en sterk bistandskomponent som vil sørge for at utviklingsland, og spesielt de minst utviklede landene, får både tid og hjelp til å modernisere sine prosedyrer og regler for å møte forpliktelsene som ligger i avtalen.

Ineffektivitet ved grensepasseringer, byråkrati og korrupsjon har fått stadig større betydning som handelshindringer etter hvert som tolltariffer er bygget ned, og representerer betydelige kostnader for eksportører, importører og forbrukerne. I noen tilfeller brukes det også som proteksjonistiske tiltak.

For Norge vil handelsfasilitering kunne få stor betydning, spesielt for fiskerinæringen, der 95 pst. av produksjonen eksporteres. Raskere behandling og færre krav ved grensepasseringene vil ha stor betydning for eksport til land utenfor EØS-området. Protokollen må godkjennes av to tredjedeler av WTOs medlemmer for at den skal tre i kraft. Dagens vedtak innebærer at Norge vil ha gjort sitt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.