Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:03:11]: (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for godt arbeid i saken om å forebygge kroppspress hos barn og unge. Komiteen har hatt høring, og det har vært stort engasjement hos organisasjoner og ungdomspartier, som hver for seg og sammen har tatt kontakt og gitt innspill.

Komiteen mener representantforslaget tar opp viktige temaer. Kroppspress blant barn og unge er en av de faktorene som gjør at unge mennesker føler krav om å lykkes på alle områder. Komiteen mener det er sannsynliggjort at det er sammenheng mellom kroppspress og dårlig psykisk helse. 85 pst. av unge jenter og 30 pst. av unge gutter, ifølge SIFO i 2014, opplever kroppspress. Det er alvorlig, spesielt at jenter opplever dette.

Komiteen har forelagt saken til uttalelse i helse- og omsorgskomiteen, i og med at forslaget ligger i skjæringspunktet mellom disse to komiteene. Det er ikke kommet inn ytterligere merknader til saken fra dem.

Komiteen mener det er behov for mer forskning på hva som påvirker barn og unges helse og selvbilde, og hva som er årsaken til at de opplever kroppspress. Videre trengs mer kunnskap om hva som beskytter barn, og hva som gir dem styrke til å takle press, krav og forventninger.

Komiteen mener at skolen og helsetjenesten må samarbeide godt for å sikre elever, barn og unge trivsel og helse, sett fra flere perspektiver. Skolen er en god arena for å bidra til at barn og unge opparbeider seg styrke og ulike strategier for å stå imot kroppspress.

Komiteen deler seg i forslag til vedtak. Jeg vil redegjøre for flertallets innstilling og regner med at mindretallet redegjør for sin. Flertallet i komiteen støtter at vi som politikere må ha oppmerksomhet omkring de utfordringer kroppspress gir barn og unge. Vi mener videre at alle departementer som har berøringspunkt mot denne gruppen, aktivt må se etter muligheter for å avhjelpe problemene gjennom politiske initiativ. Flertallet i komiteen mener, i likhet med Landsgruppen av helsesøstre, at retusjert reklame vil ha begrenset effekt på opplevd kroppspress og i tillegg være vanskelig å regulere. Det samme flertallet mener at en kan starte så tidlig som i barnehagen med å jobbe for sunne holdninger om selvfølelse, mestring, tilhørighet, inkludering, respekt og anerkjennelse.

For Arbeiderpartiet er det viktig å påpeke at i forbindelse med Meld. St. 44 for 2012–2013, Likestilling kommer ikke av seg selv, pågikk det et utredningsarbeid knyttet til merking av retusjert reklame, dette i regi av Statens institutt for forbruksforskning. I så måte anmodes det om at rapporten og regjeringens vurdering av denne framlegges for Stortinget på egnet måte. Arbeiderpartiet gjør som resten av komiteen: Vi støtter intensjonen i forslaget, og sammen med Kristelig Folkeparti ber vi regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan kroppspress blant barn og unge reelt kan begrenses.

Til slutt en stemmeforklaring angående de forslag Kristelig Folkeparti fremmer i sitt innlegg senere i debatten: Arbeiderpartiet vil stemme for forslagene nr. 3 og 4 fra Kristelig Folkeparti.

Mette Tønder (H) [11:07:28]: Forslagsstillerne tar opp et viktig tema. Det å oppleve at en ikke strekker til, og tro at en ikke når opp til de idealene som settes av andre mennesker rundt en, er en kjent følelse for de fleste av oss. Jeg er dessuten sikker på at den er tidløs. Damene med timeglassfigur synes nok ikke noe særlig om Twiggy som ideal, like lite som det på Rembrandts tid var noe særlig å se ut som Twiggy. Jeg vet at guttene i reklamen til Abercrombie & Fitch kan få unge gutter og menn med pappakropp til å fortvile, og personlig er jeg ikke udelt begeistret for å prøve bikini i prøverom dekorert med bilder av supersexy modeller iført samme type badedrakt som jeg febrilsk prøver å trekke over en blek, men fattet mammakropp.

Jeg vokste opp i en tid da Hennes & Mauritz-reklamen var det mest massive vi ble utsatt for. Det var en annerledes tid enn i dag. I dag kan alle selvrealisere seg på nett i blogg og i realitetsshow. Møtet med det som noen forsøker å definere som det perfekte, blir så massivt og fører til at noen barn og unge får helseplager av det.

Høyre har ikke stilt seg bak forslaget om å merke retusjerte bilder. Vi mener at dette ikke er et målrettet tiltak, det ville rett og slett ikke hjelpe på problemet. Denne regjeringen styrker helsestasjonene. Vi vil skape rom for at dette, sammen med andre emner, kan tas opp i skolen, og vi gjør psykisk helsearbeid om til en likeverdig del av folkehelsearbeidet. I tillegg vil vi støtte Venstres forslag nr. 6, om å ta dette opp målrettet i ungdomshelsestrategien, og forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, om å få mer kunnskap om temaet. I tillegg til alt dette, til forskning, til holdningsarbeid, må vi også – og dette gjelder oss alle – være tydelige voksenpersoner i møte med barn og unge. Dette gjelder i skolen, på helsestasjonen, i psykisk helsevern, men er vel så viktig i møte med våre egne barn.

Min pappa pleide å si til meg at jeg skulle gjøre som han sa, og ikke som han gjorde, men på dette området holder ikke det. Skal vi bygge opp trygge barn og unge med selvrespekt og selvtillit nok til å møte de idealene med holdningen «jeg er god nok – og meg selv», må vi faktisk også vise det ved egen praksis.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [11:10:11]: All honnør til forslagsstillarane for å setja eit viktig tema på dagsordenen. Det å tryggja barn og unge i at dei er gode og fantastiske akkurat sånn som dei er, er viktig. Vi som er foreldre, må vera rollemodellar og kommunisera tryggheit, omsorg og eit godt sjølvbilete hos barna våre, anten dei er små eller store.

Så er det no eingong slik at barn veks opp og får nye kontaktflater, og dei knyter nye band. Den rivande teknologiske utviklinga har også ført til at vi har fått ta del i i overkant mykje av det som skjer, og kva kvart barn og kvar ungdom held på med. Ein «snap-ar», legg ut bilete på Instagram, Facebook og andre sosiale arenaer, og nye dukkar opp heile tida. Ja, påverknaden er for mange svært stor – stor nok til ikkje å føla seg god nok eller fin nok på mange område.

Vi har ei stor utfordring, og vi treng mykje meir kunnskap om dette. Vi må sikra oss at barn og unge ikkje blir skadelidande på grunn av press. Vi som foreldre må vera støttande, og vi må tora å bry oss om kva som skjer i kvardagen til barna og ungdomane.

Å sjå til andre land og kva dei gjer på dette området, er også noko vi må ta med oss. Det er fleire land vi kan samanlikna oss med, og ungdomane og barna er opptatt av omtrent det same.

Regjeringa er opptatt av helsa til barn og unge. Eg viser til folkehelsemeldinga, at psykisk helse skal få ein større plass. I primærhelsemeldinga viser ein også til at ein vil betra det førebyggjande og helsefremjande tilbodet til barn og unge. Auken har vore stor i dei frie inntektene til kommunane dei siste åra, nettopp for å styrkja både helsestasjonar og skulehelsetenesta, inkludert jordmortenesta.

Helse- og omsorgsdepartementet har sett i gang ein ungdomshelsestrategi. Målet er at ungdom og unge vaksne skal ha dei beste føresetnadene for å leva eit godt liv og oppleva meistring ut frå akkurat kven dei er. Alle arenaer der barn og unge oppheld seg, kan vera viktige bidragsytarar til eit betre tilvære, der kroppspress og andre negative opplevingar kan bli varetatt på ein god måte. Med informasjon, kommunikasjon og kunnskap vil dette vera med og bidra til ein betre kvardag for ungdomen vår.

Folkehelsearbeidet skal òg vareta utfordringar som psykisk helse. Det er bestilt fleire rapportar frå ulike forskingsmiljø som også omhandlar tema som kroppspress.

I tiltaksplanen for å motverka vald og seksuelle overgrep mot barn og unge skal livsmeistring i skulen skapa eit rom for vanskelege samtalar, som f.eks. om kroppspress.

Eg er glad for at mange organisasjonar er opptatt av dette temaet og har lyst og evne til å gjera noko med det. Det er eit stort arbeid, men vi må gjera alt vi kan for å støtta dei på eit så viktig område.

Eg trur at regjeringa er bevisst utfordringa som gjeld kroppspress, og viser med alle sine handlingar, i meldingar og i bestilte rapportar at ein skal få eit godt grunnlag for å gjera det lettare for barn og unge når det gjeld akkurat dette temaet. Men som eg har nemnt før: Vi som foreldre har også eit ansvar for å bry oss og kanskje tora å blanda oss lite grann inn i barn og unges opplevingar av kroppspress.

Vi støttar dei same forslaga som Høgre refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:13:56]: Aller først vil jeg takke representantene Kjersti Toppe, Line Henriette Hjemdal, Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm for at de har fremmet dette forslaget og dermed bidrar til at vi kanskje kommer noen skritt videre i arbeidet med forebygging av kroppspress blant barn og unge.

Vi påpeker i innstillingen at intensjonene i dette forslaget er så viktige at vi mener regjeringen bør komme med en egen sak til Stortinget om hvordan kroppspress blant barn og unge reelt kan begrenses. Dersom det er slik at noen ikke har tro på akkurat de forslagene som ligger på bordet her, men ønsker å gjøre en jobb for å begrense kroppspress, håper jeg at vi ser deres alternative, konkrete forslag til tiltak raskt.

Kristelig Folkeparti fremmer fire forslag. Det første handler om nei til at annonsører tar i bruk retusjering og virkemidler for å sikre at reklamen ikke viser urealistiske og usunne skjønnhetsidealer. At det er en sammenheng mellom slik reklame og kroppspresset i samfunnet, mener Kristelig Folkeparti er svært sannsynlig.

I likestillingsmeldingen er et utredningsarbeid knyttet til merking av retusjert reklame i regi av Statens institutt for forbruksforskning omtalt. Ifølge statsråd Horne ble rapporten ferdigstilt våren 2014, og som vi skriver i innstillingen, forventer vi at «rapporten og regjeringens vurdering av denne fremlegges for Stortinget på egnet måte».

Forslag nr. 2 handler om markedsføring rettet mot barn og kroppspress også barn opplever. Vi har alle hørt om SIFO-undersøkelsen, som viser at 85 pst. av unge jenter og 30 pst. av unge gutter opplever kroppspress fra reklame. Dette er vi nødt til å ta alvorlig. Kristelig Folkeparti mener forslagsstillerne med god grunn setter spørsmålstegn ved om dagens regulering av reklame rettet mot barn er god nok, og om den ivaretar målet om å gi barn og unge trygge rammer i oppveksten. Kristelig Folkeparti støtter på denne bakgrunn forslagsstillernes forslag om å be regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven for å gi barn reell beskyttelse mot reklame og for å hindre kroppspress og de negative konsekvensene dette har for barns psykiske helse.

Kristelig Folkeparti mener det er behov for mer kunnskap og kompetanse, og vi fremmer derfor dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig selvbilde.»

Vi er glad for at det ser ut til at dette forslaget får flertallets stemmer i dag.

Kristelig Folkeparti mener det er behov for mer kunnskap om psykisk helse hos barn, kroppspress, dårlig selvbilde og årsakssammenhengene bak alt dette. Det betyr ikke at myndighetene ikke allerede i dag besitter mer enn nok kunnskap om denne samfunnsutviklingen til å ta utfordringene på alvor. Vi mener regjeringen nå bør ha to tanker i hodet samtidig: både sørge for mer kunnskap og sette i gang arbeidet – og gjøre et konkret arbeid – for å motvirke kroppspress mot barn og unge i det offentlige rom. Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillerne i at det er naturlig og nødvendig at denne tematikken inkluderes i arbeidet med ungdomshelsestrategien. Derfor fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vi er glad for at det ser ut til at også dette forslaget kan få flertallets stemmer i dag.

Jeg tar opp de forslagene Kristelig Folkeparti har fremmet i denne saken. Og så vil jeg også varsle at Kristelig Folkeparti kommer til å stemme subsidiært for Venstres forslag nr. 5 og 6.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Kjersti Toppe (Sp) [11:18:36]: Først vil eg takka medforslagsstillarane mine for at vi tverrpolitisk kunne løfta denne saka.

I SIFOs rapport «Retusjert reklame og kroppspress» frå 2014 viser ein til forskingsresultat som viser ein samanheng mellom reklame, kroppspress og psykisk helse. I den same rapporten svarar 85 pst. av unge jenter og 30 pst. av unge gutar at dei opplever kroppspress, og dei svarar sjølve at reklame har anten stor eller størst påverknadskraft på kroppspresset dei opplever.

Barn og unge vert gjennom stadig fleire medium og i gatebiletet utsette for reklame som framhevar utsjånaden til kroppen. Ifølgje Ungdata 2014 slit kvar fjerde jente i 15–16-årsalderen med depressive symptom, og kvar tredje jente seier seg lite nøgd med seg sjølv. Ifølgje undersøkinga er det ein klar auke i angst og depressive lidingar som grunngjeving for uføretrygd blant dei unge.

Kroppspress frå reklame er eit problem som eg difor meiner er godt dokumentert, og som opptar breie lag av samfunnet – som vi òg skriv i forslaget. Hensikta med forslaget er at ein frå Stortinget si side gjer meir for å sjå på samanhengen og setja inn tiltak.

Det er ikkje slik at kroppspress aleine nødvendigvis fører til verken spiseforstyrringar eller andre psykiske lidingar, men det er ein av fleire faktorar, og samanhengen meiner eg er dokumentert.

Det vert fremja seks forslag i saka. Senterpartiet kjem til å støtta alle forslaga som vert fremma, både av Kristeleg Folkeparti og av Venstre, subsidiært.

Eg har eit par kommentarar til svaret frå statsråden med omsyn til forslaga som låg i sjølve representantforslaget, spesielt dei to siste av desse, om korleis ein kan regulera dette i marknadsføringslova.

Når det gjeld å få slike tiltak inn i den varsla ungdomshelsestrategien, meiner eg det burde vera opplagt at Stortinget kunne slutta seg til eit slikt forslag. Når det gjeld punkt 2 i representantforslaget, om at vi må få meir kunnskap, ser eg at statsråden viser til ein del undersøkingar som er sette i verk, men eg tenkjer at dette er eit område som ein bør få meir systematisk kunnskap om – særleg sidan dette er problematisert og ein er usikker på korleis ein skal kunna regulera dette betre.

Så til statsråden sitt svar om at det ikkje er hensiktsmessig å endra marknadsføringslova:

«Å forby reklame med urealistiske eller usunne skjønnhetsideal for å motvirke kroppspress vil skape store utfordringer knyttet til den nærmere grensegangen.»

Vidare:

«Dagens markedsføringslov skal først og fremst ivareta forbrukernes økonomiske interesser. Forbrukernes helse er ikke et hensyn som markedsføringsloven skal ivareta.»

Her er eg ueinig. Viss ein ser på desse føresegnene i marknadsføringslova, handlar dei jo om etikk og moral. Korleis kan ein seia at ikkje det er vanskelege grenser i utgangspunktet?

Når vi ser på lova, kapittel 4, om «særlig beskyttelse av barn» og kva som er ein god «markedsføringsskikk», står det under punkt a at ein skal leggja vekt på om marknadsføringa «oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer». Under punkt b, som eg vil framheva, står det at ein skal leggja vekt på om marknadsføringa «spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit». Det står i lova i dag – at vi ikkje da kunne utvida den paragrafen til òg å seia noko meir konkret om kroppspress, eller brukt punkt b i dag, for å regulera reklame.

Når det gjeld marknadsføringslova og helse, er det i dag regelverk som skal hindra reklame direkte mot barn og unge når det gjeld usunn mat, så her er eg heller ikkje einig i svaret frå statsråden.

Terje Breivik (V) [11:23:51]: Takk frå meg og Venstre til representantane bak forslaget – eit forslag som utvilsamt handlar om grunnleggjande livskvalitet for unge menneske i ein sårbar fase i livet.

Eg tek ordet til eit kort innlegg for å gje nokre få merknader til Venstre sine forslag til justeringar i vedtaksordlyden. Eg vil innleiingsvis presisera at Venstre, som ikkje sit i komiteen, stiller seg bak det ein samrøystes komité skriv om at det er sannsynleggjort at det er ein samanheng mellom kroppspress og psykiske helseutfordringar, og at det er behov for meir forsking om kva som påverkar helsa og sjølvbiletet til barn og unge, og om årsakene til at barn og unge opplever kroppspress.

Me er òg samde med Kristeleg Folkeparti, som peikar på alvoret i SIFO-undersøkinga, der så mykje som 85 pst. av unge jenter svarar at dei opplever kroppspress frå reklame. Det er òg bakgrunnen for røystegjevinga til Venstre i denne saka i dag.

Venstre kjem til å støtta Kristeleg Folkeparti sitt forslag nr. 3 og intensjonen i forslag nr. 4. Me har fremja eit alternativ til forslag nr. 4, som me forstår kan famna noko breiare.

Når det gjeld forslaga om konkrete endringar i marknadsføringslova, viser me til svaret frå statsråden om at det er ein del utfordringar knytte til desse forslaga til oppmodingsvedtak, både på grunn av grensegangen for kva som kan reknast for usunne, urealistiske skjønnheitsideal, og når det gjeld Noregs EØS-rettslege forpliktingar.

Me ønskjer derimot å omformulera Kristeleg Folkeparti sitt forslag nr. 1 til eit oversendingsforslag. Det er mindre brukt i Stortinget i dag enn tidlegare, men det er eit mindre forpliktande forslag, som vert oversendt regjeringa utan at det vert votert over realiteten i innhaldet. Det inviterer regjeringa til å sjå nærmare på problemstillinga, og det vonar me regjeringa og regjeringspartia ønskjer – òg med tanke på dei samrøystes merknadene eg nemnde innleiingsvis.

Med dette tek eg opp forslaga frå Venstre.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [11:26:22]: Det er en viktig sak vi diskuterer nå. Det er en viktig sak for likestilling, for folkehelse og for maktutjevning.

I Sosialistisk Ungdom hadde vi for 15–20 år siden et slagord som sa at det blir ikke revolusjon så lenge jenter bare teller kalorier. Det synes jeg fremdeles er et godt slagord. Det er fordi det er vanskelig å prøve å ta kontroll over arbeidshverdagen sin, påvirke skolehverdagen eller ta makt i samfunnet hvis en bruker alle krefter på å kontrollere seg selv og kroppen sin. Nettopp det å kontrollere seg selv – prøve å bli noe som markedskreftene hele livet har fortalt at en burde bli – kan være utmattende, og det kan være destruktivt. For den som aldri føler seg bra nok fordi damen på plakaten er en figur du aldri kan nå, er det vanskelig. Ikke engang hun selv kan nå bildet av damen på plakaten, fordi damen på plakaten er retusjert – ofte til det ugjenkjennelige – og når ikke idealene kan leve opp til seg selv, ja, da kan det bli vanskelig å skulle leve opp til idealene.

Men selvtilliten retusjeres ikke av den grunn. Avstanden mellom speilbildet og selvbildet kan være en uoverkommelig avgrunn. Selv om man slett ikke er overvektig, viser undersøkelser at veldig mange unge føler seg for tykke, de føler seg ikke komfortable og trygge på sin egen kropp.

Mennesker som er misfornøyd med seg selv, er stor butikk. Det finnes en krem for hver kroppsdel – i hvert fall om du er kvinne – og en blir fortalt at om en bare kjøper «riktige» klær og «riktig» sminke, blir en også «riktig». Vi vet at plastisk kirurgi øker i omfang, og unge mennesker blir fortalt at det en ikke er fornøyd med, kan faktisk fikses. Pupper kan pumpes opp, lepper kan pumpes opp, og fett kan suges ut.

SV vil sende et sterkt signal om at selvforakt ikke skal være handelsvare. Derfor vil vi begrense markedsmakten over unge sinn. Vi vil ta et sterkere grep for å hindre reklame og kroppspress, og vi vil absolutt støtte Kristelig Folkepartis forslag i dag, i tillegg til komiteens innstilling.

Samtidig er det viktig at kjønn, kropp og grensesetting som tema berøres i bred og vid forstand i barn og unges liv. Derfor må vi ha nok helsesøstre, vi må ha en god seksualundervisning, vi må ha trygge og tilgjengelige voksne som kan være med og sortere løgn fra sannhet, og som kan være med på å gjøre dem trygge på at de er bra nok sånn som de er. Vi må ha en skole som fremmer kritisk tankegang og refleksjon. Men det vil alltid være forskjell på å være bevisst og å være immun. Den massive påvirkningen virker inn.

Jeg er glad for at vi har samlet oss om det representantforslaget som blir behandlet her i dag. Jeg vil gjerne bruke anledningen til å takke alle de ungdommene og ungdomsorganisasjonene som i dag utgjør en motkultur, og som er en motstrøm. De har klistret opp lapper over retusjert reklame og har brukt tid og krefter, helger og kvelder, på at unge skal bli sinte på skjønnhetstyranniet, og ikke på seg selv. De krever respekt for den de er, og for det de gjør, og ikke bare for hvordan de ser ut, hvordan de kler seg, og hvordan de ter seg.

I dag behandler vi en viktig sak. Det er et spørsmål om de unge skal få troen på seg selv, eller om de skal få brutt ned den troen gjennom systematisk påvirkning av reklame og bli fortalt at de skulle egentlig vært noe annet enn den de er, når de er mer enn bra nok som den de faktisk er.

Rasmus Hansson (MDG) [11:30:57]: Det er vanskelig nok som det er, å være ungdom, og det er mange innviklede årsaker til det. Men det betyr at ungdom ikke trenger økt belastning gjennom kommersiell reklame om urealistiske kroppsidealer, som dyttes på dem gjennom alle livets kriker og kroker. Ungdommen selv oppgir reklame som en viktig årsak til at de føler et urealistisk kroppspress, et press som i det daglige tar form av så vel uuttalte krav som eksplisitte oppfordringer om at de skal se slik eller sånn ut for å være vellykket og kul.

Det er ingen hemmelighet at reklamebyråer som får i oppdrag å selge et produkt, ofte knytter produktet til kroppsidealet, og det er heller ingen hemmelighet at sex selger. Når bilder av allerede syltynne eller muskuløse modeller manipuleres digitalt for å gi inntrykk av enda smalere midje eller enda større muskler, blir figuren et oppkonstruert og virkelighetsfjernt ideal som betyr profitt for noen, men som for vanlige mennesker – og særlig ungdommer – betyr: Du er ikke god nok. Dette rammer noen av de mest sårbare blant oss.

Miljøpartiet De Grønnes mål med politikken er å skape et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Det krysspresset som de unge utsettes for, drives fram av den samme iveren etter forbruksøkning som også er det som fører til at vi driver rovdrift på natur og ressursgrunnlag. For å øke forbruket av alt fra klær og kosmetikk til solarium og støttemedlemskap i treningssentre blir det godtatt at ungdommens psykiske helse blir slengt i kverna.

Ungdom og barn blir utsatt for reklame som fokuserer på kropp og utseende overalt hvor de ferdes. Flere representanter har pekt på forskningen som viser i hvor stor grad særlig unge jenter, men også unge gutter, føler kroppspress. Det er ikke et medmenneskelig samfunn.

Vi kan ikke sitte stille og se på at en stor del av ungdommen vår tror at kroppen deres ikke er bra nok. Dette er en typisk oppgave for oss på Stortinget. Derfor har vi, sammen med Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, lagt fram et representantforslag med fire helt konkrete, fullstendig gjennomførbare og faglig veldokumenterte punkter for å ta tak i dette.

Motforestillingene mot å gripe inn i lovverket og justere det når det gjelder dette problemet, er litt vanskelige å forstå. Vi har ingen problemer med å regulere reklamen når det gjelder røyk, alkohol, legemidler og andre ting som også er helseskadelige. Vi kan åpenbart gjøre det på dette området også.

En innskjerping av markedsføringsloven § 2 vil ikke bare kunne løfte noe av vekten av skuldrene på dem som sliter, det vil også bane vei for et sunnere og mer inkluderende samfunn. Det er ingen som vil forby bilder av vakre mennesker, men det vil alltid være rikelig med påminnelser for de fleste av oss om at noen andre ser finere ut enn det vi gjør selv. Det vi ikke trenger, er at kommersielle interesser bruker sine aller tyngste og aller mest sofistikerte virkemidler for å presse et eksepsjonelt og urealistisk skjønnhetskrav på våre unge.

Jeg takker derfor i første omgang Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og SV for samarbeidet om de fire punktene i representantforslaget som er lagt fram. Vi kommer også subsidiært til å støtte de to forslagene som Venstre har fremmet, og hvis jeg oppfattet det riktig, foreslo representanten Breivik fra Venstre at forslag nr. 1 endres til et oversendelsesforslag. Det synes vi er konstruktivt, og vi vil støtte det.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Solveig Horne [11:35:52]: Det er et viktig tema som tas opp i representantforslaget, og jeg deler komiteens vurdering av at det er alvorlig at unge mennesker opplever kroppspress. Som mor til en 19-åring ser jeg hver eneste dag hvilket kroppspress spesielt jentene opplever.

Det er åpenbart også en sammenheng mellom kroppspress og dårlig psykisk helse, og regjeringen har et stort trykk på arbeidet med psykisk helse. I folkehelsemeldingen slår regjeringen fast at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, og regjeringen vil, som det også framkommer av primærhelsemeldingen, bedre det forebyggende og helsefremmende tilbudet til barn og unge i kommunene. Den historiske satsingen som har vært på helsestasjoner, skolehelsetjeneste og psykologer ute i kommunene, er viktig i den forbindelse.

Komiteen mener det er behov for mer forskning om hva som påvirker barn og unges helse og selvbilde, og om årsaker til at barn og unge opplever kroppspress. Videre pekes det på behovet for mer kunnskap om hva som beskytter barn, og hva som gir dem styrke til å takle press, krav og forventninger.

Folkehelseinstituttet kan vise til en økning i psykiske plager blant barn og unge og mener også at det trengs mer kunnskap om årsaker. Derfor er jeg glad for at Helsedirektoratet har bestilt forskning fra ulike miljøer om stress, press, psykisk helse, ensomhet og mobbing. Det vil også være viktige kilder til den kunnskap komiteen etterlyser.

Jeg ser også på muligheten for å benytte forskningsressurser fra mitt departement på dette feltet.

Skolen er en viktig arena for å bidra til at barn og unge opparbeider seg styrke og strategier for å stå imot presset. Komiteen mener skolen og helsetjenesten må samarbeide for å sikre elevenes trivsel og helse, noe jeg støtter fullt ut. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 vil regjeringen ytterligere styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Kommunene står i en unik posisjon til også å jobbe med forebygging, helsefremmende arbeid og tidlig diagnostikk og intervensjon.

Psykiske helseplager blant barn og unge er en utfordring. Helse- og omsorgsdepartementet vil om kort tid legge fram en ungdomshelsestrategi. Det er et uttalt mål at færre unge skal oppleve kroppspress. Det overordnede målet er at unge skal ha de beste forutsetninger for å leve et godt liv og oppleve mestring fysisk, psykisk og sosialt. Disse forutsetningene påvirkes og skapes primært på andre arenaer enn i helsetjenesten. Det skjer på skolen, på universitetet eller høgskolen, i hjemmet, på fritidsarenaer og på arbeidsplassen. Strategien vil bl.a. belyse hvordan man kan sikre tilgjengelighet, kapasitet og godt koordinerte tjenester til ungdommen. Problemstillinger knyttet til psykisk helse og samfunnets press er to av flere sentrale områder i strategiarbeidet.

Det er kommet forslag fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti om endringer av markedsføringsloven. Regjeringen ser at det er utfordringer knyttet til markedsføring og kroppspress. Jeg er likevel skeptisk til forslaget om å forby reklame som kan skape kroppspress. Hva slags markedsføring er det som skaper kroppspress? Er det retusjerte bilder? Er det bilder av modeller som bruker brunkrem eller fjerner hår?

Det vil være vanskelig å sette de grensene mellom hva som kan, eller ikke kan, skape problemer. Det er dessverre slik at vi ikke alltid kan forby alt vi ikke liker.

Reklame som skaper kroppspress, kan allerede i dag være forbudt etter markedsføringsloven § 2, forutsatt at tiltaket også innebærer en krenkelse av grunnleggende moraloppfatning eller likestilling mellom kjønnene. Jeg stiller spørsmål ved om en ytterligere regulering av denne typen markedsføring vil være formålstjenlig. Jeg merker meg også at Landsgruppen av helsesøstre i høringen uttalte at merking av retusjert reklame vil ha begrenset effekt og vil være vanskelig å regulere.

Jeg har også lyst til å påpeke at et forbud må vurderes nøye opp mot Norges EØS-rettslige forpliktelser. Jeg tenker da særlig på direktivet om urimelig handelspraksis, som setter grenser for hvordan vi regulerer reklame.

Dersom et lovforbud ikke strider mot EØS-forpliktelsene, blir neste spørsmål om det er hensiktsmessig å regulere dette i markedsføringsloven. I den forbindelse vil jeg nevne at dagens markedsføringslov først og fremst skal ivareta forbrukernes økonomiske interesser, ikke folkehelsen.

Derfor mener jeg det viktigste vi nå kan gjøre for barn og unge, er å satse på et godt helsetilbud og å styrke de unges egen evne til å motstå press.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:41:19]: I mitt innlegg viste jeg til likestillingsmeldingen og at det i likestillingsmeldingen er omtalt et utredningsarbeid knyttet til merking av retusjert reklame i regi av Statens institutt for forbruksforskning. Ifølge statsråden ble denne rapporten ferdigstilt våren 2014 – det er to år siden. Så mitt spørsmål er: Kommer regjeringen til å legge fram en sak til Stortinget på bakgrunn av denne rapporten, eller på hvilken egnet måte vil statsråden komme til Stortinget med dette?

Statsråd Solveig Horne [11:42:03]: Den SIFO-rapporten som representanten viser til, var et utredningsarbeid som ble igangsatt av daværende statsråd, Inga Marte Thorkildsen, og jeg har også tidligere sagt at jeg ikke har sett grunnlag for å prioritere å legge fram den som en enkeltstående rapport til Stortinget. Det temaet som vi diskuterer i dag, kroppspress og hva vi kan gjøre for å motvirke det og hjelpe barn og unge som blir utsatt for det presset, er det som har vært regjeringens prioriterte oppgave. Det har vært styrking av helsetjenesten, skolehelsetjenesten og psykologtjenesten, og det er den ungdomshelsestrategien som blir lagt fram om kort tid av helseministeren, der feltet kroppspress vil være en aktiv del av den strategien. Så har jeg lyst til å nevne et oppdrag som vi har gitt til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, som heter Livsmestring i skolen. De fikk et oppdrag om å se på hvordan dette kan komme inn mer i skoleverket. Jeg ser fram til å få en rapport om dette fra dem i løpet av våren.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:43:07]: Jeg håper jo ikke at det er fordi det var den forrige regjeringen som ønsket en slik rapport, at rapporten nå blir liggende i skuffen. Mer alvorlig er det hvis det har kommet klare anbefalinger i denne rapporten som Statens institutt for forbruksforskning har gitt regjeringen, og hvis ikke disse klare anbefalingene blir fulgt, lurer jeg på: Hva akter regjeringen egentlig å gjøre med retusjert reklame, som vi vet kan ha en sammenheng med kroppspress blant barn og unge?

Statsråd Solveig Horne [11:43:44]: Både den forrige regjering og den nåværende regjeringen satte i gang mange forskningsoppdrag, og man får utredninger, men det er ikke alle som egner seg for å bli en egen sak for Stortinget. Det jeg i hvert fall kan forsikre representanten om, er at det kroppspresset og presset på den psykiske helsen som veldig mange barn og unge der ute i dag opplever, er noe som regjeringen tar på alvor. Jeg mener at regjeringen leverer på både forebygging, hjelp og tiltak overfor de barn og unge som trenger noen å snakke med, og som trenger hjelp. Det å få på plass mer kunnskap om dette feltet er noe som vi gjør både gjennom den satsingen vi har gjort på helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og ikke minst også gjennom den ungdomsstrategien som det nå jobbes med, og som blir lagt fram om kort tid. Komiteen og representanten har etterlyst mer forskning og kunnskap om dette feltet, og det er jeg veldig glad for at vi nå er på god vei til å få.

Kjersti Toppe (Sp) [11:45:02]: Statsråden sa i innlegget at dagens marknadsføringslov først og fremst skal vareta dei økonomiske interessene til forbrukarane, og at helseaspektet ikkje skal varetakast gjennom marknadsføringslova. Når ein les § 21 i marknadsføringslova om god marknadsføringsskikk overfor barn, står det i punkt b at ein i vurderinga bl.a. skal leggja vekt på om reklamen «spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit». Eg kan ikkje sjå at den regelen i dag omhandlar økonomiske interesser, som statsråden seier at marknadsføringslova berre regulerer. Meiner statsråden at dagens marknadsføringslov er feil, og at ein da vil fjerna desse reglane, viss eg kan forstå statsråden rett?

Statsråd Solveig Horne [11:45:58]: Som jeg også sa i innlegget mitt, kan reklame som skaper kroppspress, allerede i dag være forbudt etter markedsføringsloven § 2, dersom det også innebærer en krenkelse av grunnleggende moraloppfatning eller likestilling mellom kjønnene. Ytterligere reguleringer vil neppe ha noen hensikt, og som Landsgruppen av helsesøstre sa i sitt høringssvar, tror de merking av retusjert reklame vil ha begrenset effekt, og at det i tillegg vil være svært vanskelig å regulere.

Det vil altså være vanskelig å vite hvordan et slikt forbud skal reguleres eller utformes, og hvilken markedsføring det egentlig er som skaper kroppspress. Så tror jeg også det er viktig å ta med seg at hvis vi skal regulere dette ytterligere, må et slikt forbud også vurderes opp mot Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Kjersti Toppe (Sp) [11:46:52]: Eg må spørja om igjen, for eg fekk ikkje svar på spørsmålet. Eg spør om § 21 i marknadsføringslova der det står:

«Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen»

«spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit»

Dette er jo ein del av dagens lov, det er ikkje snakk om ei ny regulering. Eg synest det er usikkert om statsråden vil retta seg etter dette, eller om statsråden meiner dette er noko som er umogleg å regulera. Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden og regjeringa sørgja for at § 21 i marknadsføringslova vert følgd opp?

Statsråd Solveig Horne [11:47:39]: Som jeg også har sagt før, kan reklame som kan skape kroppspress, allerede i dag være forbudt etter markedsføringsloven, om det er § 2 eller § 21, og vi har et forbrukerombud som skal påse at markedsføringsloven blir fulgt. Så lenge vi har et lovverk for dette, skal det følges.

Kirsti Bergstø (SV) [11:48:11]: Statsråden sa i sitt innlegg at hun er skeptisk til å forby reklame som kan skape kroppspress, og viste til at denne typen reklame kanskje allerede er forbudt. Da er det naturlig å spørre statsråden om hvilke grep hun vil ta for at dagens lovverk skal håndheves, og det er naturlig å spørre hvilke andre grep enn å begrense reklame statsråden vil ta for å bekjempe kroppspress.

Statsråd Solveig Horne [11:48:47]: Etter markedsføringsloven kan reklame som skaper kroppspress, være forbudt allerede i dag, og som jeg sa i mitt tidligere svar, har vi et forbrukerombud som skal passe på at markedsføringsloven blir fulgt. Det er et ansvar de tar på alvor.

Det er, som jeg også har sagt, ikke alltid det er det mest hensiktsmessige å forby alt vi er uenig i, eller som vi ikke liker. Jeg mener det som er viktig nå, er å gi barn og unge kunnskap om kroppspress, om reklamen og hva de blir utsatt for, og det blir også gjort et arbeid inn mot skoleverket for å skape trygge barn og unge med selvtillit. Samtidig er det viktig at vi satser på helsestasjoner, skolehelsetjeneste, psykologer, slik at de barna som sliter, får den hjelp og oppfølging de trenger på dette feltet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [11:50:10]: I løpet av kort tid har fenomenet «kroppspress» glidd inn i dagligspråket og fått status som vår nye, store helseutfordring. Det har f.eks. også vært oppe i Stortingets spørretime ved flere anledninger, der politikerne har vært skjønt enige om at her må noe gjøres. Det er bra, og det er også bra at det er på tvers av partigrensene. Jeg mener vi tar utfordringene seriøst.

Fenomenet «kroppspress» har også vokst enormt i antall medieoppslag. En gjennomgang viser at det har skjedd en stor endring i framstillingen. I 1990 knyttes kroppspress til å være fanatisk opptatt av kroppen. I dag beskrives det som noe utenfor oss selv, som øker fra uke til uke, og som kan forårsake spiseforstyrrelser, depresjon, angst og andre psykiske lidelser.

Videre ser vi at eksperter, journalister, politikerne og andre voksne som kommuniserer kroppspress, snakker som om det ikke gjelder oss selv, og at det er ungdommen som er mest utsatt. Men ungdommen selv er like entydig i det. En jente som har skrevet i Aftenposten, sier:

«Vi har nådd punktet hvor du er forpliktet til å føle kroppspress.»

Vårt utgangspunkt er at kroppspress er noe som skapes mellom mennesker. Det opprettholdes og forsterkes ved at vi snakker og skriver om det, og fysiske lidelser som spiseforstyrrelser trenger ikke ha noen kobling til kroppspress. Kroppspress er noe som oppstår og utspiller seg mellom folk, men slik omtales ikke kroppspress i store oppslag som jeg har lest. Tvert imot: Media, politikerne, disse ekspertene, frivillige organisasjoner og andre gjør kroppspress til noe som fører til store plager, spesielt blant ungdom. Kroppspress har derfor blitt noe som må bekjempes for å få bukt med alt som det er årsaken til, og det er mye som må bekjempes: Avisene skriver om bloggere som oppfattes som oppskriften på kroppspress. Lærerne siteres i media på at felles dusjing kan være kroppspress. Sanitetskvinnene hevder at retusjerte bilder er kroppspress. Når skolesvømmingen må endres fordi det finnes en viss risiko for at elevene kan oppleve kroppspress, kan de også bli oppmerksomme på at det å ha på seg badetøy kan være ekkelt.

Jeg mener man trenger en annen forståelse av kropp – i stedet for panikk og bekymring kan mennesker, særlig ungdom, oppmuntres til å oppleve å være kropp i verden.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:53:23]: Dette er bare en stemmeforklaring og for å rette opp en liten misforståelse. Venstres forslag nr. 5 er et oversendelsesforslag, men vi kommer til å stemme for vårt forslag nr. 1 i innstillingen.

Svein Harberg (H) [11:53:58]: Dette er en stemmeforklaring til det samme. Et oversendelsesforslag, slik det som er fremmet av Venstre, synes jeg høres greit ut.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 6, 7 og 8 blir behandlet under ett.

– Det anses vedtatt.