Ruth Grung (A) [12:07:15]: «Konkurranseevnen i næringslivet er avhengig av bedriftenes evne til kontinuerlig innovasjon og fornyelse. Gode klynger som tilrettelegger for samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer, kunder, brukere og internasjonale nettverk påvirker innovasjonsevnen. Oslo Cancer Cluster er en slik klynge innen helseindustri, som nylig er blitt del av et prestisjetungt EU-samarbeid.

Hvordan vil statsråden ta initiativ til å få på plass rammebetingelser tilpasset OCC og vekstpotensial i norsk helseindustri?»

Statsråd Monica Mæland [12:07:51]: Som næringsminister er jeg veldig glad for å konstatere at Norge har sterke fag- og teknologimiljøer som også hevder seg innenfor helseområdet.

Regjeringen er opptatt av næringsrettet forskning og innovasjon for å sikre Norge et bredere grunnlag for verdiskaping. Legemiddelindustrien er en global og kunnskapsbasert næring, og selv om norsk legemiddelindustri er liten i global sammenheng, har vi flere spennende bedrifter, og miljøet rundt Oslo Cancer Cluster er helt sentralt.

Helse og omsorg er et næringspolitisk satsingsområde for regjeringen, slik det går fram av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.

Satsing på kunnskap og forskning er helt avgjørende for utviklingen av helseindustrien. Regjeringen har siden den tiltrådte, økt bevilgningene til næringsrettet forskning kraftig.

En betydelig del av midlene til næringsrettet FoU går til helseområdet. Av SkatteFUNNs samlede portefølje, som var på 5 819 prosjekter, var hele 480 innenfor helseområdet, og disse beløp seg til nesten 2 mrd. kr. Bevilgningene til helseforskning i 2015 innenfor BIA utgjorde 128 mill. kr, dvs. 25 pst. Det var i alt 54 innovasjonsprosjekter. Tilsvarende utgjør helseprosjekter en stor andel, innenfor FORNY2020. Også innenfor Innovasjon Norges ordning for offentlige forsknings- og utviklingskontrakter støttes en rekke helseprosjekter. Dermed styrker vi også grunnlaget for ny kunnskapsbasert næringsvirksomhet, som helseindustri og legemiddelutvikling.

Det er viktig for Norge å skape og beholde FoU-miljøer som gjør at vi tiltrekker oss attraktive samarbeidspartnere fra andre land. Dette gjelder ikke minst innenfor helse- og legemiddelforskning. Den generelle styrkingen av den offentlige forskningsinnsatsen som regjeringen har gjennomført, er med på å styrke miljøet rundt Oslo Cancer Cluster. Dette er med på å legge grunnlaget for videre utvikling av medisinsk behandling og tilhørende næringsvirksomhet innenfor kreftområdet i Norge.

Jeg hadde nylig gleden av å besøke Oslo Cancer Cluster, og bredden av aktiviteter er imponerende, med innovative bedrifter og spennende forskningsmiljøer i flotte og inspirerende omgivelser.

Oslo Cancer Cluster er tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet og har hatt status som et Norwegian Centre of Expertise siden juni 2007. De mottar en årlig støtte på 5 mill. kr gjennom programmet.

I det nye statsstøtteregelverket, som Norge er forpliktet av gjennom EØS-regelverket, er det satt en grense på ti år for fasiliteringsstøtte til næringsklynger. Det betyr at støtten vil falle bort i 2017. Jeg har invitert Oslo Cancer Cluster til en dialog om videre drift, og de har også mulighet til å søke en rekke andre ordninger.

Ruth Grung (A) [12:10:55]: Takk for svaret så langt.

Det er helt rett at det er mange som har besøkt dem, det er mange som har heiet på dem, og det er god tilgang på kortvarig prosjektstøtte. Men da Trond Giske var næringsminister, så han at NCE ikke var tilstrekkelig til å bygge opp nye sterke klynger, så da ble det innført GCE innenfor miljøer som hadde globale perspektiver på verdiskaping. For Norge er det spesielt viktig at vi klarer å styrke oss der vi er konkurranseutsatt, og det gjelder i aller høyeste grad innenfor helseindustrien. Så vidt jeg vet, blir det ikke startet nye GCE-er, de vant ikke fram i første runde, beklageligvis, men det er akkurat den typen støtte de ville ha trengt, med tanke på at det tar såpass lang tid å bygge opp en næring som vi alle er enige om har et stort potensial.

Spørsmålet er: Vil man ta initiativ til noe tilsvarende GCE? Vi har tre slike klynger, men vi trenger flere, spesielt innenfor helseindustrien.

Statsråd Monica Mæland [12:11:53]: Jeg er glad for at vi er enige om dette.

Så må jeg nok korrigere representanten litt. Det var denne regjeringen som etablerte NCE i sin tid, og det var denne regjeringen som etablerte GCE i vår tid, og det er i vår tid GCE-er er blitt tildelt. Så gjøres det på en faglig og objektiv måte, som vi politisk ikke blander oss inn i. Det tror jeg vi alle er enige om er riktig. Jeg vet at Oslo Cancer Cluster har søkt om å bli GCE, og jeg går ut fra at de også søker i år. Fasiten på det kjenner vi ikke før mot slutten av måneden. Men det er slik at også for GCE-ene er det tidsbegrenset fasiliteringsstøtte, men alle bedriftene vil kunne søke utviklingsprosjekter, og ordninger for dette i både Innovasjon Norge og Forskningsrådet er nå fylt kraftig opp, slik at det er mange muligheter for å hente penger til å støtte klyngene, som vi er helt enige om er veldig viktige innenfor mange ulike områder – også helseområdet.

Ruth Grung (A) [12:12:53]: Nå skal ikke jeg ta opp dette, men når det gjelder GCE, var det så vidt jeg vet, Trond Giske som foreslo det, mens det ble etablert etter at vi skiftet regjering.

Det er gledelig hvis man fortsetter å prioritere den type programmer for akkurat den støtten, men det er nå det er kommet innenfor et EU-prosjekt, det er nå det er kjørt, så det er utrolig viktig at vi klarer å gi forutsigbarhet for denne næringen. Å utvikle legemidler tar lang tid, og man trenger tilpasset støtte. Vil næringsministeren også klare å se de særegne behovene som er knyttet til helseindustri, og så løfte dem opp? Og: Hva er de viktigste trekkene ved helseindustrien, slik næringsministeren ser det?

Statsråd Monica Mæland [12:13:38]: Vi trenger ikke å fortsette den debatten. Jeg tror det står i Sundvolden-erklæringen, men det kan vi komme tilbake til. Det viktige er at vi fikk etablert det, og at vi har fått et nytt nivå som er globalt, og som virkelig bærer disse tingene videre. Jeg tror også at det vi ser nå, utviklingen av samarbeid klyngene imellom, er veldig viktig. Det har vi også satt av penger til å fasilitere, og ytterligere penger kom nå i forbindelse med revidert budsjett, fordi vi ser at det er viktig.

Det helsebedrifter melder om, er viktigheten av å ha ordninger i Forskningsrådet som bidrar til utviklingsprosjekter, fordi utvikling tar tid. De viser også til at fordi det tar tid, er det vanskelig å hente kapital, og derfor er både såkornfondet vi har etablert nå – hvorav et i Bergen med stor kompetanse på helse og medisin – og presåkornordninger viktige. Så vi vet at også på dette området er tilgangen på risikokapital krevende, og det er det vi har forsøkt å løfte fram gjennom statsbudsjettet.