Kjell-Idar Juvik (A) [11:59:18]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I Statens vegvesen (SVV) sin handlingsplan for 2014-2017 lå E6 Helgeland inne, et av prosjektene er oppstart av strekningen Brattåsen-Lien i 2016/2017. SVV er godt i gang med planleggingen og skulle etter planen legge prosjektet ut på anbud høsten 2016 med oppstart 2017. Nå er det stor usikkerhet om dette vil skje, da man i etatenes utkast til ny NTP 2018-2029 først har en oppstart i 2018 på høy ramme og først i 2024 på middels ramme.

Kan statsråden berolige alle om at anbudet går som planlagt slik at man får en oppstart 2017?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:00:03]: Det å bygge bedre veier i hele landet er viktig. Nord-Norges andel av veiinvesteringene har blitt doblet under dagens regjering. Landsdelen er viktig, og spesielt veiinfrastruktur er viktig for næringsutvikling og for god bosetting. I Nordland vil det bli investert på en rekke veistrekninger. E6 Helgeland er en av dem. Vi har allerede kommet i gang på E6 Helgeland nord. E6 Helgeland sør er blitt vedtatt i Stortinget, i november 2015, og prosjektet omfatter altså 80 km med vei fordelt på ni delstrekninger mellom Nord-Trøndelag grense og Korgen. På sju av de strekningene skal det benyttes en såkalt veiutviklingskontrakt, der samme entreprenør står for utbygging, vedlikehold og drift. Det er det samme som en har gjort på E6 Helgeland nord. På strekningen Kappskarmo–Brattåsen og Brattåsen–Lien legges det opp til å benytte tradisjonelle konkurranseformer der drift og vedlikehold ikke inngår.

Her er vi altså godt i gang med å bygge på den nordlige delen og få kontraktene ut på den sørlige delen. Det er lagt til grunn at veiutviklingskontraktene skal lyses ut først på Helgeland sør, og arbeidene her er planlagt å starte opp høsten 2016. Tidspunktet for anleggsstart på strekningen deretter, Kappskarmo–Brattåsen–Lien, er forutsatt vurdert nærmere når vi ser på de kontraktstilbudene vi får, og hvilken framdrift som er mulig. Jeg vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2017.

Det at veietaten – Vegvesenet eller Vegdirektoratet – har lagt fram sine forslag til NTP, er ikke førende for hvordan NTP blir. Derfor reiser nå regjeringen rundt i hele landet. I går var jeg på Toten. Vi har vært i Tromsø nylig. Vi har hatt møte med politisk ledelse i de tre nordligste fylkene for bare et par uker siden, nettopp for å få innspill til ønsker og prioriteringer på den nasjonale transportplanen som skal gjelde fra 2018 til 2029. Det er en sak som vil bli framlagt for Stortinget, og der Stortinget vil legge sine føringer til grunn for hvordan en skal jobbe videre.

Men som sagt: På E6 Helgeland sør er kontraktene på vei ut, men en gjør en rekkefølge der en begynner på veiutviklingskontrakter, og så kommer en til det neste. Nøyaktige datoer for de ulike prosessene her er litt for tidlig å gi.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:02:24]: Det er korrekt at Nordland har fått doblet investeringene og satser på veg, og det er jo takket være de rød-grønnes transportplan. Når det gjelder vegpakken sør, som det vises til nå, er det korrekt: Anbudene skal vel åpnes i disse dager med oppstart til høsten, og det er veldig bra. Men utfordringen er jo at Brattåsen–Lien ligger midt imellom her, på en strekning som berører mange. Og bare for å repetere det: Strekningen som statsråden viste til, Nord-Trøndelag grense og Korgen, er omtrent 137 km, og 14–16 pst. er tungtrafikk. I perioden 2005 til 2014 var det i alt 142 ulykker med personskade på denne strekningen. Her ble 9 personer drept, 16 hardt skadet og 180 lettere skadet, så det er ikke noen tvil om at det er et stort behov for å få fortgang i dette. Det er nettopp det som har skjedd nå, med dette forslaget til NTP, at en har skapt usikkerhet. For forutsetningen hele veien var at man skulle bygge dette ut sammenhengende. Nå sier statsråden at man må i hvert fall vente på budsjettet. Betyr det at man må sette på vent, eller kan man fortsette planleggingen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:03:35]: Det er ingen tvil om at behovet for bedre vei i den regionen også er veldig stort. Sommeren 2014 kjørte jeg hele E6 sammen med folk fra Vegvesenet og andre statlige etater nettopp for å se hvordan vi bør prioritere fellesskapets penger for å bygge bedre vei, øke trafikksikkerheten og redusere transportkostnadene.

Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet er så fornøyd med det regjeringen gjør, at de selv ønsker å ta ansvaret og æren for det. Det er veldig hyggelig og et stort kompliment, men jeg minner om at straks etter at regjeringen overtok makten, måtte vi inn og øke budsjettene på vei og jernbane for å kunne øke tempoet. Mens en ved regjeringsskiftet hadde planleggingsmidler på rundt 850 mill. kr til vei og jernbane, er budsjettet i 2016 på nesten 3 mrd. kr, eller 3 000 mill. kr. Det er tre og en halv gang mer. Det viser noe av veksten som har vært.

Vi skal ikke skape usikkerhet, men vi skal sørge for at vi har så god framdrift som mulig med de økte rammene som har kommet under dagens flertall.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:04:39]: Det er ingen tvil om at det var de rød-grønne som løftet bevilgningene, og det følges opp. Det skulle bare mangle at man ikke var fornøyd med det.

Så er det sånn at det skapes usikkerhet ved at man ikke kommer i gang slik det er tenkt her. Poenget er også at det ikke har skjedd noen annen økning enn en kostnadsøkning på Helgelands-prosjektet. Det som i det hele tatt har skjedd, er at det har blitt en forsinkelse, og nå legger man opp til en ytterligere forsinkelse. For det er ikke bare i sør det er en utfordring, det ligger også en utfordring i nord. Da det var anbudsåpning der, manglet det 450 mill. kr for å fullføre nordpakken, og Vegpakke E6 Helgeland gjelder hele pakken selv om det ble delt opp i to behandlinger i Stortinget.

Så det ligger jo fortsatt en stor usikkerhet knyttet til om pakkene blir som man hadde tenkt i nord, med bakgrunn at det mangler 450 mill. kr, eller om man kan forvente at det blir en helt annen pakke som til slutt blir løsningen. Det er i hvert fall ting som skaper stor usikkerhet knyttet til prosjektene som ikke er startet opp ennå i nord, og som står på vent.

Da er spørsmålet: Når vil statsråden avklare de 450 millionene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:05:49]: Jeg konstaterer at en representant fra et parti som satt i regjering og ikke bygde særlig mye vei på denne strekningen i det hele tatt på sine åtte år, plutselig er veldig utålmodig og snakker om at en uke fra eller til kan være en krise for regionen. Da bør en gå inn i sin egen historikk før en begynner å kritisere andre.

Det er altså nå en veistrekning på mange titalls mil totalt som er i gang med å bygges. Kontraktene er i gang. Spaden er i jorden mange steder, og folk vil merke forskjell. I tillegg har vi altså økt vedlikeholdet i denne regionen langt utover det som noen gang tidligere har vært tilfellet. Vi reduserer nå forfallet på veinettet ikke bare i Nordland, men i hele landet etter mange tiår med økende forfall.

Så er det riktig at for Helgeland nord er det ikke sånn at det ikke er blitt bevilget de pengene en har forpliktet seg til, men at kostnadene økte. Det er en viss forskjell på det å gi inntrykk av at en ikke bevilget nok penger i forhold til planene, i stedet for å vise til at det har vært en kostnadsvekst. Der bruker vi mye tid sammen med Vegvesenet, for jeg er opptatt av at vi også skal redusere kostnadene ved veibygging, ikke bare øke kostnadene og få pengene til å strekke kortere til, sånn som en så for mange år, dessverre.